Vinnere i Vinnes barnehage s. 2-4 Vi må satse på helsesøstrene s og rett til tannhelse s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vinnere i Vinnes barnehage s. 2-4 Vi må satse på helsesøstrene s. 6-7 67+ og rett til tannhelse s. 10-12"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2003 Årgang 86 Vinnere i Vinnes barnehage s. 2-4 Vi må satse på helsesøstrene s og rett til tannhelse s

2 Vinnere i Vinnes barnehage Tannpuss etter frokost hver dag går så greit, hvorfor har vi ikke tenkt på dette før, undrer pedagogisk leder Linda Gulbrandsen i avdeling Kardemomme, Vinnes barnehage i Nedre Eiker. Etter initiativ fra ledende tannpleier Liv Brattås i Den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud, er tannpuss satt på planen i alle tre avdelingene. Det betyr at de seksti barna er sikret tannpuss med fluortannkrem etter frokostmatpakken hver dag. Samtidig jobbes det langsiktig med hva som er smart å ha med i matpakken. Både helsesøster og foreldrene er med i samarbeidet. Barna i avdeling Kardemomme omringer oss når vi ankommer sammen med ledende tannpleier Liv Brattås. Vi registrerer at de små pusser tenner med stor energi og konsentrasjon. Tannkrem er godt, sier en pode. Ja, men en liten ert er nok, sier tannpleier Liv og peker på en flunkende ny Brontoplakat som viser akkurat det. To små karer kommer straks slepende med Fluorisaurusen Bronto og insisterer på å pusse tennene hans også, med barnehagens største tannbørste. En liten frøken peker på hvor tannpusse-sakene har sin plass. Det er høyt, høyt oppi skapet, meddeler hun. Dessuten har vi to doer, forteller en pjokk, med klar forståelse for hele kroppens behov. Styrer Liv Skjerve har styringen i Vinnes barnehage og setter barnehageloven ut i praksis. Ledende tannpleier Liv Brattås har tannhelseloven i lomma og er strålende fornøyd over å få være med. De anbefaler alle barnehager i Norge å innføre tannpuss etter frokosten. Tannpuss i alle barnehager Pedagogisk leder Linda Gulbrandsen har en klar anbefaling til alle sine kolleger rundt om i landet: Dette bør dere prøve, ikke vær redd for tidsbruken, læringsaspektet er flott og morsomt, og foreldrene er takknemlige. I god journalistånd stopper vi henne midt i begeistring og velvilje, og spør hvilke problemer de har møtt på. Men nei, ikke et eneste lite problem klarer vi å få frem. Tvert imot får vi beskjed om at det er flott å kunne gjøre noe meningsfylt. Ungene syns det er kjempekos å høre på CDen om Fluorisaurusen Bronto. De sitter med Bronto mellom seg og har det helt topp, alt er bare spennende, slår hun fast. Det pedagogiske aspektet er at barna lærer å ta vare på tennene sine. De ser at tannpuss er noe alle gjør etter frokosten. Også i avdeling Kardemomme er det noen barn som bare skal 2 MUNNPLEIEN NR 1/2003

3 ha syltetøy på brødskivene i frokost-matpakken, noen har til og med sjokoladepålegg. Dette vil avdelingen jobbe med sammen med barna og foreldrene. Slik kan det gjøres Vår måte å gjøre det på er enkel og fungerer for oss, forteller pedagogisk leder Linda. Vi får vite at etterhvert som barna er ferdige å spise matpakken sin, går de til vasken. En voksen er alltid med og finner frem barnets tannglass, tannbørste og tannkrem. Barna kommer selv og etterlyser tannpussen hvis de ikke har fått pusset. Utstyret er merket med barnets navn ved hjelp av sprittusj og merketang. Det er valgt tunge og litt høye glass, slik at ikke vekten av tannbørste og tannkremtube får dem til å velte. Glassene er med hensikt plassert i et lukket overskap slik at barna ikke får tak i dem selv. Når glassene blir stygge, får de en runde i oppvaskmaskinen. Tannbørster og tannkrem har vi fått fra tannhelsetjenesten i første omgang. Glassene har barnehagen kjøpt inn, absolutt ingen stor sum, sier den fornøyde førskolelæreren. Prisverdig fra tannhelsetjenesten Pedagosisk leder Linda Gulbrandsen berømmer initiativet fra tannhelsetjenesten om å starte med daglig tannnpuss i barnehagen. Vi tenkte ikke tanken selv, som hun uttrykker det. Hun forteller at det hele startet i januar. Tannpleier Liv Brattås var tilstede på et planleggingsmøte og la frem tall for tannstatus på barna i Nedre Eiker. Det viser seg at 5-åringene i kommunen har flest hull i tennene sammenlignet med andre kommuner i Buskerud. Tannhelsetjenesten ønsket å starte et barnehageprosjekt i Nedre Eiker for samarbeid om bedre tannhelse for barna. Tiltaket skulle prøves ut i én barnehage først, og valget falt på Vinnes. Det var en av mødrene i barnehagen, som selv er tannlege, som foreslo tannpleier Liv å kontakte Vinnes. Siden har tannpleier deltatt på foreldremøte og orientert dem om saken. Hun har også vært på besøk hos barna. Klart vi slutter opp om dette, mener pedagogisk leder Linda, blid og bestemt. Barnehageloven i praksis Etter besøket i avdeling Kardemomme ivrer vi etter å få en prat med barnehagens styrer. Bortsett fra tannhelsetjenestens profesjonelle innfallsvinkel, må det være flere elementer som bidrar til «den positive ånd» her i huset. Og ganske riktig, vi får bekreftet våre antagelser i møte med styrer Liv Skjerve. Vi spør hvorfor hun har tatt så vel imot invitasjonen til samarbeid med tannhelsetjenesten. Svaret kommer rolig og uten betenkningstid, hun siterer fra barnehageloven: «Barnehagen skal være et supplement til hjemmet og skal hjelpe og støtte familien.» Foreldreansvaret er der, men barnehagen har et klart ansvar for tannpuss når barna spiser frokost her, slår hun fast. Hun peker på at barnehagen vil ta et samfunnsansvar, og de spør seg hva de kan gjøre for å bedre barnas tannhelse. Hun mener dette temaet må være et samarbeid barnehage, hjem og tannhelsetjeneste. Pedagogisk leder Linda Gulbrandsen i avdeling Kardemomme viser frem tannpusseskapet. Både tannbørste og tannkremtube er merket med barnets navn, det er også glassene hvor utstyret oppbevares. Tekst og foto: Gerd Marit Brandt MUNNPLEIEN NR 1/2003 3

4 Styrer Liv viser til foreldrenes tidsklemme i en travel hverdag. Deres reaksjoner er entydig positive, de syns det er flott at barna nå får pusset tennene i etterkant av frokosten. Hun benytter anledningen til å fremheve den meget positive foreldregruppen. Vinnes er en privat barnehage, det vil si at det er foreldrene som eier den. Styreren roser også gangen i det hele, med en meget flott implementering fra tannhelsetjenestens side. Hun slår fast at nye tiltak alltid vil trenge en modningsprosess, og det tar tid. Hun oppfordrer alle barnehager til å prøve dette. Jeg reklamerer overfor andre styrere alt jeg kan, slutter hun. Flere barnehager med Ledende tannpleier Liv stråler over den gode responsen og erfaringen hun har fått fra prøveprosjektet i Vinnes barnehage. Hun håper den gode starten hjelper henne til å få med seg flere barnehager. Hun har ansvar for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i tre tannhelsedistrikter som dekker de tre kommunene Lier/Røyken/Hurum, Drammen og Nedre Eiker. Få med at vi har et godt samarbeid med helsesøster også, hun er informert om prosjektet i startfasen, og støtter tiltaket for bedret tannhelse og kosthold, understreker tannpleier Liv. Mats og Sanna har energien på topp når tennene pusses etter frokost i barnehagen. Så er det Fluorisaurusen Bronto sin tur til å pusse tenner. I Vinnes barnehage er tannpussen obligatorisk for alle, og Bronto får god hjelp. 4 MUNNPLEIEN NR 1/2003

5 MUNNpleien nr 1/2003 Årgang 86 ISSN Vind i seilene Utgiver: Norsk Tannvern Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34 Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Telefaks Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, tannlege Agnes Haugan, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag: Abonnementspris: Enkeltperson 275 kr/år Institusjoner 550 kr/år Abonnement løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS Trykk: Merkur Trykk A/S Dette var tittelen på Gerd Marit Brandts innlegg på Samfunnsodontologisk Forum på Røros i begynnelsen av juni. Hun var bedt om å presentere Norsk Tannverns syn på det helsefremmende og forebyggende arbeidet i tannhelsetjenesten i Norge anno Men hun startet med å si at hennes tanker om tittel da hun sa ja til oppdraget i fjor var et helt annet, nemlig: «Det er von i hangande snøre». Hva har skjedd i løpet av det siste halvåret? Jo, vi kan registrere både politiske signaler og beslutninger og en oppblomstring av spennende tiltak ute i distriktene. I januar la helseminister Dagfinn Høybråten fram den såkalte folkehelsemeldingen, som også vi i tannhelsetjenesten hadde ventet på. Vi husket en NOU med tittel Det er bruk for alle, der tannhelse og tannhelsetjenesten var totalt fraværende og var spente på om det nå var bruk for oss i statsrådens strategi for et sunnere Norge. La det være sagt med en gang; det står ikke mange spaltemillimetrene i meldingen om vårt område, men det står så mye at det er grunn til optimisme. Ikke minst er de fire pilarene meldingen er basert på, noe vi gjerne slutter oss til: Det må skapes gode forutsetninger for å ta ansvar for egen helse, det må bygges allianser og infrastruktur for folkehelse, helsetjenesten skal forebygge mer for å reparere mindre, og tiltakene skal være basert på erfaring og kunnskap Rent konkret peker folkehelsemeldingen på en uheldig utvikling når det gjelder småbarnas tannhelse og sier at det må settes inn tiltak for å implementere veilederen Tenner for livet som ble utgitt av Statens helsetilsyn i Etter omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen er det nå Sosial- og helsedirektoratet som får ansvaret for oppfølgingen. Og dette ser ut til å bli mer enn fine ord i et offentlig dokument. Direktoratet er allerede i gang, og har blant annet kontaktet Norsk Tannvern for samarbeid. Målet er å støtte og motivere tannhelsetjenesten. «Bruksanvisningen» ligger der allerede i form av veilederen Tenner for livet, og det ser ut til at statlige penger kan oppmuntre til innsats. I dette nummeret av Munnpleien kan vi lese om at fylkestannlegene i Helseregion Sør har satt i gang et samarbeid for å sette det forebyggende og helsefremmende arbeidet i system. Da er det betryggende at nettopp fylkestannlegen i Buskerud har påtatt seg oppdraget fra direktoratet og at Eva Rydgren Krona skal være prosjektleder for den prosessen som skal foregå utover høsten. Et ledd i prosjektet er å involvere helsesøstrene. Takket være en bevilgning fra Sosial- og helsedirektoratet, blir dette og neste nummer av Munnpleien sendt til alle landets helsesøstre. Flere artikler i bladet forteller om samarbeid mellom tannhelsetjenesten og andre personellgrupper. Helsesøstrene er én gruppe, men som vi ser er også førskolelærere, lærere i grunnskolen og pleie- og omsorgspersonell aktuelle samarbeidspartnere. Vi håper at bladet kan inspirere og gi gode ideer til nye tiltak. Heis seilene på tannhelseskuta vinden ser ut til å blåse i riktig retning! Forsidefoto: Anne-Line Biberg MUNNPLEIEN NR 1/2003 5

6 Småbarnas tannhelse: Vi må satse på helsesøstrene Fylkestannlege Kari Brandal Backe i Østfold vil sikre kvaliteten på samarbeidet mellom tannhelsetjenesten og helsestasjonene i fylket. Det er en samfunnsoppgave å støtte de familiene som kommer dårlig ut, sier hun. Et besøk hos helsesøster Marianne de Flon på Skjeberg helsestasjon, forteller oss om positivt samarbeid med tannhelsetjenesten gjennom mange år. Utfordringen vår er å nå frem til alle, mener hun. I Halden møter vi tannpleier Kari Røine. Hun etterlyser en felles veileder fra statlige myndigheter som helsesøster og tannhelsepersonell er sammen om, for å sikre en felles forståelse av budskapet. Men nå har fylkestannlegen vår tatt initiativ til en veileder for samarbeidet mellom helsestasjonene og tannhelsetjenesten her i Østfold, sier hun fornøyd. Tannpuss er en «må-ting» i likhet med å skifte bleie, hevder helsesøster Marianne de Flon. Jeg er stolt over å jobbe i Den offentlige tannhelsetjenesten, sier fylkestannlege Backe. Hun forsetter med stort engasjement: Vi har muligheten til å gi ungdommer et «overklasse-tannsett» ved inngangen til sitt voksne liv, uavhengig av sosial status. Hun understreker viktigheten av å starte dette arbeidet allerede på helsestasjonen. Helsetilbudet må ha et sikkerhetsnett for alle, ivrer hun. I Østfold har vi nå en oppslutning i Den offentlige tannhelsetjenesten i gruppen 0 til 18 år på ca 90 %. Det betyr at vi ikke når frem til alle. Noen få prosent velger nok å gå til privat tannlege og betale, det er greit nok. Det vi må sikre, er at tilbudet ikke blir redusert til de som ikke har noe valg, sier hun med en klar og tydelig sosial profil. Medarbeidere i særklasse Fylkestannlegen tar frem de store ordene når hun beskriver sin erfaring fra samarbeidet med helsesøstre og tannpleiere. Hun hevder at de to yrkesgruppene har mye til felles, og beskriver dem som utrolig dyktig, effektive, resultatorienterte og endringsvillige. Slett ingen dårlig attest å få! Kari Brandal Backe tiltrådte som fylkestannlege i Østfold for et drøyt år siden. Hun oppnevnte raskt en ressursgruppe med overtannlege, klinikksjef og tannpleier for å orientere seg om eksisterende tiltak og eventuelle problemområder. Resultatet ble at fylkestannlegen og tannpleierne jobber sammen, med oppmerksomheten rettet mot femåringene i første omgang. Målet er å redusere karies i småbarnsgruppen. Derfor konsentrerer de seg nå om samarbeidet med helsesøstrene. Erfaring, tro og tiltak En viktig erfaring er å holde fast ved hva som er problemet og så sette inn tiltak, mener fylkestannlege Kari Brandal Backe. At det virkelig gjøres noe som en tror på, er viktig når en skal velge tiltak, hevder hun. I utviklingen av forebyggende tannhelsetjenester i fylket, har Østfold i første omgang valgt å satse på helsestasjonen. Som hjelp til å kvalitetssikre samarbeidet og bygge sikkerhetsnett for de små, er det laget et enkelt kvalitetshefte, «Tannhelse på helsestasjonen». Heftet er ment som veileder og hjelp i kommunikasjonen mellom personalet ved helsestasjonene og tannhelsetjenesten. I tillegg til faglige råd, inneholder heftet henvisningsskjema og Vi må sikre kvaliteten på det budskap vi gir foreldrene, sier Kari Røine. Vi lar skulpturbarnet til Arne Durban i Busterudparken, symbolisere alle barna som trenger omsorg for sin tannhelse. 6 MUNNPLEIEN NR 1/2003

7 Tekst og foto: Gerd Marit Brandt Tannpuss og vann Vi tar fra første stund opp det store problemet med saft på flasken, og anbefaler vann i stedet, forteller helsesøster de Flon. Spesielt understrekes faren ved at barnet får saft i en periode med sykdom, og så er vanen etablert. Hun råder foreldrene til å gi saften til måltidene, hvis de absolutt må gi det. Når det gjelder tannpuss, så er det en «må-ting» på lik linje med å skifte bleie, hevder helsesøster Marianne de Flon. Det eneste problemet når det gjelder tannhelse på helsestasjonen, er bekymringen for barna til de få foreldrene som velger bort helsestasjonen. Noen barn, kanskje de som trenger det mest, faller utenfor systemet. Det blomstrer i Østfold, og fylkestannlege Kari Brandal Backe sier hun er stolt over å jobbe i Den offentlige tannhelsetjenesten. oversikt over hvem som er kontaktpersoner for hverandre. En klar plassering av ansvar. Fylkestannlegen sørger også for hjelpemidler til helsesøstrene i deres kommunikasjon med foreldrene om barnas tannhelse. I tillegg er det faste møter mellom helsesøstre og tannpleiere. Gode rutiner På Skjeberg helsestasjon møter vi helsesøster Marianne de Flon. Vi oppdager raskt at den erfarne helsesøsteren har full oversikt og kunnskap om tema forebyggende tannhelsearbeid for helsestasjonsbarn. Vi har et meget godt samarbeid med tannpleier Kari Røine, understreker de Flon. Ved halvtårskontrollen deler helsesøster ut tannbørste, bekostet av tannhelsetjenesten, med beskjed om å starte puss med fluortannkrem morgen og kveld. Rutinemessig henvises alle barn med spesielle diagnoser ved 1 år og barn fra fremmede kulturer til tannklinikken ved 15 måneder. Legen ser barna på toårskontrollen, og henviser etter vurdering. I tillegg henger det oppslag på venterommet om hvilken tannklinikk og kontaktperson foreldrene kan henvende seg til hvis de har noen spørsmål. Entydig tannhelsebudskap På Halden tannklinikk treffer vi tannpleier Kari Røine. Hun berømmer fylkestannlegens initiativ for å kvalitetssikre tannhelse på helsestasjonen, og er glad for den felles veilederen «Tannhelse på helsestasjonen» som er utviklet. Røine er meget opptatt av å sikre en gjensidig forståelse av hvilket tannhelsebudskap som gis til foreldrene. Alle som jobber i tannhelsetjenesten, helsesøstrene og andre som gir veiledning, må gi det samme budskapet til foreldrene, ellers vet de ikke hvem de skal «tro på». Tannpleier Røine har møte med «sine» helsesøstre en gang i året, men ser ikke bort fra at det kan være behov for mer kontakt i fremtiden for å styrke det gode samarbeidet ytterligere. Hun viser til at gode rutiner og godt samarbeid med helsesøstrene gjennom mange år, bærer frukter. På spørsmål om bekymringer og ønsker for fremtiden, kommer et klart ønske om mer materiell til bruk på helsestasjonen. Bekymringen kommer med et hjertesukk, - hvordan nå frem til alle barn? Etter denne lille rundreisen i blomsterduftende Østfold, i møte med en fylkestannlege, en helsesøster og en tannpleier, registrerer Munnpleien at sosial profil og omsorg for barna er gjennomgående for deres holdninger til tannhelsearbeidet på helsestasjonen. Fylkestannlegen har medarbeidere som holder fast ved hva som er problemet, og har valgt tiltak som de tror på. MUNNPLEIEN NR 1/2003 7

8 Håvåsen skole i Haugesund «Helse i hver tann» Se for deg tre uker med etthundreogti åttendeklassinger og deres ti lærere. Tenk deg at tradisjonelle timeplaner er puttet i skuffen, vanlige skoletimer og friminutt er lagt til side, klasser er oppløst og temaet er tannhelse. Hva kan man risikere da? Jo, en enorm arbeidsinnsats, stå-på-vilje, hundre prosent oppslutning, ansvar for egen læring, og nye kunnskaper demonstrert for familie og naboer på åpen dag. Og initiativet, det kom fra Den offentlige tannhelsetjenesten. HEMIL-senteret i Bergen skal evaluere det hele. På Håvåsen skole syder og koker det av aktivitet denne dagen. Åpen skole forplikter, nå gjelder det. Resultatene av tre ukers intens jobbing skal demonstreres for familie venner og naboer. Ikke nok med det, både fylkestannlegen og fylkeslegen kommer fra Stavanger. Sosial- og helsedirektoratet i Oslo er også representert. Flere journalister er på plass. All denne interessen fordi tannhelsetjenesten i Haugesund er seg sitt ansvar bevisst. Kurven for god tannhelse peker nedover, målet er bedre tannhelse og tiltaket er å involvere elevene og mobilisere lokalmiljøet. Tre uker i prosjekthimmelen De ti lærerne som har ansvaret for åttende klassene, er lett gjenkjennelige i T- skjorter. Selvsagt med tannhelsebudskap, det har tannhelsetjenesten sørget for. Underlige skapninger i utkledning vrimler rundt og gjør seg klar for opptreden, vi kjenner igjen Karius og Baktus. Vestibylen er gjort om til teatersal. Noen varmer opp instrumenter, noen varmer opp stemmen. Flere egenproduserte videoer blir gjort klar til fremvisning. Siste finpuss på parallelle forelesninger, demonstrasjoner og konkurranser i alle klasserom. Der fór noen med kokkelue forbi med velfylte brett i hendene. På veggene er det kunstutstilling over temaet tannhelse. Avisselgere byr på Håvåsen budstikke, med temanummer om tannhelse. Førstesideoppslag: Hva får en skokk treige lærere til å kaste seg rundt og gi oss tre uker i prosjekthimmelen. Avisen er solgt til oss! Tanntastisk Vi opplever urfremføring av fortsettelsen på historien om Karius og Baktus. Et band spiller egenkomponert tannsang i tøffe takter, så til og med besteforeldrene klapper og synger med. Jubelen står i taket. En gruppe har testet tannkremer, andre har målt ph i brus, noen har Karius og Baktus-bok og sang er videre-diktet og dramatisert. modellert kjeve og tenner, noen har laget undervisningsopplegg om tannhelse for førsteklassinger, flere har engasjert seg i sunt kosthold. Vi får smaksprøver på selvlaget, sunt knask og oppskrifter med på veien. Et videoteam har vært ute i gatene og spurt eldre Haugesundere om tannhelse i gamle dager, vi får vite hvor smeden som trakk ut tenner bodde. Vinner i konkurransen om beste slagord ble: Gjør det du kan, få en bedre tann! Noen elever syntes at prosjektnavnet «Helse i hver tann» var for «treigt», de utlyste navnekonkurranse. Og vinnernavnet er: Tanntastisk. Prosjektet ble omdøpt på stedet. Selv falt vi for følgende slagord som var dekorasjon på en stand: Vann er tingen rett fra springen. Representanter for en sammensveiset gjeng av ti lærere og fire tannpleiere, fra venstre lærer Leif Handå, prosjekteder Arild Bjordal, tannpleier Anne Erlien Stakkestad og lærer Lars Paulsen. 100 % oppslutning Lærer Arild Bjordal ved Håvåsen skole i Haugesund er overbevist om at gruppene har prestert over evne. Som skolens prosjektansvarlige for «Helse i hver tann» er han overbevist om at prosjektet har truffet elevene. De har vist en enorm ståpå-vilje og en arbeidsinnsats over lang tid som han ikke har opplevd før, til tross for at temaet i utgangspunktet kan virke litt kjedelig og traust. Alle elevene har funnet seg til rette i en av gruppene. I prosjektets første fase var det forelesninger med seksten forskjellige temaer å velge mellom. Dette var organisert slik at alle skulle delta på minst åtte av dem etter fritt valg. Gruppeoppgavene ble laget i samarbeid med elevene, både lærere og elever valgte de gruppene de hadde lyst til. Elevene har tilegnet seg utrolig mye kunnskap på kort tid, er Bjordal sin konklusjon. 8 MUNNPLEIEN NR 1/2003

9 På åpen dag vanket det delikate smaksprøver på sunn snacks med gode råd og selvlagde oppskrifter. Korrekte kokkeluer er en selvfølge. Mer bevisste lærere På vårt spørsmål om hva som har motivert lærerne til å involvere seg i dette prosjektet, nevner Bjordal flere faktorer som har virket sammen. Det var vesentlig at tannhelsetjenesten tok kontakt før sommeren 2002 da oppstart for åttende klasse var under planlegging. Ideen fikk skikkelig god tid til modning, og etter hvert så tente alle ti lærerne i åttende klasse på saken. I løpet av oktober og november hadde de fire samlinger hvor de fikk undervisning av tannpleierne. På vegne av kollegene sier Bjordal at det var utrolig interessant å få litt mer dyptgående kunnskap om tannhelse, komme litt bak klisjeene. Lærerne føler de har fått noe personlig igjen for innsatsen og er blitt mer bevisste. Da er det større sjanse for at tannhelse nevnes i sammenhenger der det er naturlig i løpet av skoleåret, mener Bjordal. I første omgang var det nok motiverende at de fikk midler til lønn for ekstratimer som er gått med og til innkjøp av materiell. I ettertid har de fått et personlig forhold til temaet, det dreier seg ikke bare om fag og skole. Tekst og foto: Gerd Marit Brandt Tenner for livet Prosjektet i åttende klasse på Håvåsen skole er ett av tiltakene i Pift (Prosjekt i forebyggende tannhelse, omtalt i Munnpleien nr 2, 2002), som tannhelsetjenesten i Haugesund og Karmøy distrikt har tatt initiativet til. Målet er å snu en negativ utvikling for tannhelsen. Planen er å følge opp åttendeklassingene med tiltak når de går i niende og tiende klasse. Hvis evalueringen tilsier det, er det meningen å sette tiltaket inn som en permanent ordning i ungdomsskolene. Therese Vestvik (f.v.), Cathrine Jacobsen og Lisbeth Voll har skapt tannhelten Hermann fra Tanntrådland. Undervisningsopplegg for førsteklassinger er demonstrert og de har allerede mange oppdrag. De har laget både Hermann og klærne hans av funn på Fretex. Foeldrerepresentantene i ressursgruppa, Torill W Steffens (t.v.) og Svanhild Nøss Haugland, er fornøyd med at tannhelsetjenesten «solgte» prosjektet til rektor og lærerne. De mener elevene har lært utrolig mye. De peker på at det er mange viktige temaer for skolen å ta opp, men at tannhelse er konkret og greit å jobbe med på tvers av klassene, noe som kan styrke miljøet. Elevrepresentantene i ressursgruppa for prosjektet: Kaja Omenås Lothe og Haakon Nordvik. De hevder at de beste forslagene i gruppa kom fra dem. Kaja synes best om frokosten med felles tannpuss, mens Haakon likte forelesningene og musikkgruppa. MUNNPLEIEN NR 1/2003 9

10 Extra-midler til nytt prosjekt: 67+ og rett til tannhelse Da Extra-midlene for 2003 ble utdelt, fikk Norsk Tannvern kroner til det Bergensbaserte prosjektet «67+ og rett til tannhelse». Første del av prosjektet skal undersøke om nye rutiner og opplæring av personalet kan bedre tann- og munnhelsen for beboere i sykehjem. Annet delprosjekt skal evaluere behandling med implantatforankret dekkprotese og finne ut om slik behandling kan bidra til økt livskvalitet for eldre tannløse i sykehjem og den hjemmebaserte omsorgstjenesten. Munnpleien har vært i Bergen og snakket med dem som er involvert i prosjektet, på «Odontologen» og på Fyllingsdalen Undervisningssykehjem. Første stopp er på Det odontologiske fakultet i Årstadveien 17, populært kalt Odontologen, i Bergen. Her blir vi mottatt av en ivrig, nyansatt stipendiat, Heidi Wolden, og en enda ivrigere hovedveileder, Gunhild Vesterhus Strand, som begge forteller entusiastisk om prosjektet som «tjuvstartet» allerede før tildelingen av Extramidler. Planlegging på deltid Heidi Wolden som ble ferdig tannlege i 2001, studerte først realfag i tre år før hun begynte på odontologi fordi hun ønsket å arbeide med mennesker. Etter eksamen har hun jobbet i Den offentlige tannhelsetjenesten på Stord, men har det siste året vært én dag i uken på Odontologen for å forberede prosjektet. Hun har vært med på første delprosjekt på Fyllingsdalen Sykehjem og synes dette har vært interessant, men ser nå fram til å komme i gang med andre delprosjekt som omfatter behandling med implantatforankrede proteser. Undervisningssykehjem Vi har allerede inngått et formalisert samarbeid med Fyllingsdalen som er et såkalt «undervisningssykehjem», det vil si et kompetansesenter for regionen, forteller Gunhild Vesterhus Strand. I dette samarbeidet inngår også Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland. Etter en plan fra 1999 skal Norge ha minst fire undervisningssykehjem, ett i hver Stipendiat Heidi Wolden (t.v.) og hovedveileder, førsteamanuensis Gunhild Vesterhus Strand ved Det odontologiske fakultet i Bergen, gleder seg til å gå videre med prosjektet. Fakta om Helse & Rehabilitering Midlene til fordeling kommer fra Extra-spillet til Norsk Tipping Helse &Rehabilitering har tre virksomhetsområder: forebygging, rehabilitering og forskning Alle norske frivillige organisasjoner kan søke Også midler til forskning må søkes gjennom en frivillig organisasjon Søknadsfristen er 15. juni hvert år Tildelingen skjer i november for kommende år Søknadene behandles av tre fagutvalg, ett for hvert virksomhetsområde Hovedutvalget for fordeling foretar innstilling, og styret for Helse &Rehabilitering gjør endelig vedtak Norsk Tannvern fikk tildelt kroner i 2002 til prosjektene 67+ og rett til tannhelse (1. år) og Småtann (2. år) 10 MUNNPLEIEN NR 1/2003

11 universitetsby, og disse skal ha som mål å styrke kvaliteten på sykehjemstjenesten. Undervisningssykehjemmene skal blant annet utrede behovet for kvalifikasjoner hos personalet, sørge for opplæring, utprøve ulike modeller for organisering og samarbeid med øvrig helse- og sosialtjeneste og fungere som ressurssenter. Delprosjekt munn- og tannstell Det som har vært særlig positivt i dette prosjektet, er at initiativet kom fra sykehjemmet. For én gangs skyld var det ikke vi som gikk ut og maste om munn- og tannstell, sier Strand og forklarer at arbeidet har vært konsentrert om følgende elementer: opplæring av personalet på bakgrunn av spørreundersøkelse, fremstilling av munnstellkort, anskaffelse av hjelpemidler som elektriske tannbørster og etablering av «tannkontakter» på hver post. Hun er særlig opptatt av at alle med egne tenner som deltar i prosjektet, har fått elektriske tannbørster. Dette øker kvaliteten på munnhygienen og letter arbeidssituasjonen for pleierne. Er det ikke utrolig, sier Gunhild, at beboere selv må kjøpe sitt eget tannpleieutstyr mens såpe, medisiner og bleier etc. dekkes av sykehjemmet? Det indikerer jo at tannpleieartikler regnes som luksus og ikke som en forutsetning for å opprettholde god helse. Og hun peker på at elektriske tannbørster er en engangsinvestering fordi den elektriske stammen kan brukes videre med nytt børstehode når en beboer ikke trenger den lenger. Ny tyggefunksjon Vi må satse på forebygging for å beholde tenner, men fortsatt er det et stort antall tannløse i befolkningen. Mange av disse har problemer både med både å spise og snakke fordi de ikke har velfungerende proteser, og her kommer det andre delprosjektet inn, fortsetter Gunhild Vesterhus Strand. Hun forteller at implantater byr på nye muligheter, spesielt for personer med tannløs underkjeve hvor det kan være vanskelig å få en konvensjonell protese til å sitte. I studien skal det inngå 50 pasienter som har problemer med tyggefunksjonen på grunn av ustabil underkjeveprotese. Ved tilfeldig utvalg skal de deles i én gruppe som får implantatforankret dekkprotese og én gruppe som får ny konvensjonell protese. Her skal benyttes «one stage treatment» som betyr at pasienten får satt inn protesen i samme seanse som kirurgien utføres. Den svenske professoren i Bergen, Kristina Arvidson Fyrberg, blir en krumtapp i arbeidet, men også stipendiat Heidi skal delta, og professorene Einar Berg og Sølve Hellem er også deltakere i prosjektet. Bedret livskvalitet? Når vi vet at sykehjemsbeboere ofte er så svake før de får plass, at tiden på institusjon ikke blir særlig lang, undrer Munnpleiens utsendte på om det vil bli vanskelig å evaluere dette delprosjektet. Vi må finne pasienter som er friske nok til å delta i prosjektet, sier Einar Berg og lover at de ikke vil behandle pasienter i terminalstadiet. Vi må for all del ikke påføre pasienter behandling de ikke ønsker, fortsetter han og fremhever slagpasienter og personer med parkinsonisme som aktuelle kandidater. De har store problemer med tyggefunksjonen og har mye å vinne på å få en velfungerende protese. Vi skal ikke undervurdere de psykologiske konsekvensene, for mange blir isolert sosialt på grunn av den orale tilstanden og fratas gleden ved å spise, fortsetter han og forteller at de som deltar i studien, skal intervjues før behandlingen og allerede én uke etter. Det er Anne Nordrehaug Åstrøm som skal kartlegge de atferdsmessige aspektene og foreta intervjuer før og etter. Da får vi svaret på om livskvaliteten blir bedret. Munnstelllkortene er et supplement til den opplæringen pleiepersonellet får på Fyllingsdalen Sykehjem og fungerer som huskeliste i en travel hverdag. Tekst og foto: Reidun Stenvik MUNNPLEIEN NR 1/

12 Fyllingsdalen Sykehjem: Munn- og tannstell ett av flere prosjekter Delprosjektet om munnstell på sykehjem er allerede godt i gang. Opplæring av personalet, munnstellkort, informasjonsbrosjyre, «tannkontakter» på avdelingene og en fyldig manual om munnstell dette er tiltak som er gjennomført på Fyllingsdalen Undervisningssykehjem. At initiativet kom fra sykehjemmet, og ikke fra tannhelsetjenesten, ser ut til å ha vært en av suksessfaktorene. Tannlege Bjørn Gundersen som arbeider to dager i uken på sykehjemmet, har deltatt i opplæringen av pleiepersonellet. På sykehjemmet blir vi møtt av Linda Rykkje som er ansatt i 20 % stilling for å administrere munnog tannstellprosjektet og Åshild Gjellestad som er prosjektleder for undervisningssykehjemmet. Norges største kommunale sykehjem I tillegg til at Fyllingsdalen er undervisningssykehjem, er det landets største kommunale sykehjem med 188 plasser fordelt på sju avdelinger for henholdsvis korttids- og langtidsopphold, demens og rehabilitering. Åshild Gjellestad forteller Munnpleiens utsendte som tidligere ikke har hørt om undervisningssykehjem, at de drives på prosjektbasis til og med 2003 og at ordningen kanskje skal bli permanent. De får midler fra Sosial- og helsedirektoratet og har blant annet 56 sykepleier- og vernepleierstudenter tilknyttet, men ikke legestudenter. Sykehjemmet skal danne et akademisk miljø for forskning og fagutvikling og prøve ut nye metoder for å gjøre ting bedre. Flere prosjekter Åshild Gjellestad forteller videre om de pågående prosjektene som dreier seg om «pårørendearbeid» knyttet til korttidsavdelingen, rehabilitering og ettervern, demens samt munnog tannstell. Sykehjemmet har også ansvar for en hjelpepleierklasse i samarbeid med AOF. Disse studentene har erfaring fra arbeid på sykehjem og får opplæring to kvelder per uke. Dessuten har de noe som kalles kompetansetrappen, der opplæringen er satt i system slik at alle deler av personalet får mulighet for kompetanseheving. Blant annet er seks hjelpepleiere i ferd med å ta sykepleierutdanning som deltidsstudium. Ildsjel bak munn- og tannstell Det var en ildsjel blant pleierne som sammen med Den offentlige tannhelsetjenesten i Bergen Vest var med på å starte munn- og tannstellprosjektet på en av avdelingene. Målet var å bedre beboernes munnhelse. Arbeidet ble videreført til de andre avdelingene ved sykehjemmet og organisert som et undervisningssykehjemprosjekt i samarbeid med tannhelsetjenesten og Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Fyllingsdalen sykehjem har tannklinikk som er bemannet med tannlege Bjørn Gundersen to dager per uke og tannpleier Irene Salbu én dag annenhver uke. Forholdene burde dermed ligge godt til rette for et fruktbart samarbeid. Irene tannpleier har forsøkt å få til et systematisk samarbeid tidligere, men det var først da initiativet kom fra institusjonen selv, at det ble fart på sakene. Kartlegging De startet med en kartlegging, både av personalets kunnskap og holdninger til munnstell og av beboernes munnhygienestatus, og så ble det avholdt éndagskurs for personalet, oppdelt i grupper med ca. 30 på hver gang, der de fikk opplæring ved blant annet tannlege og tannpleier. Før kursene, som hadde til sammen 106 deltakere, hadde 91 av personalet besvart et spørreskjema. Mer enn halvparten var hjelpepleiere eller omsorgsarbeidere, men også noen sykepleiere og mange ufaglærte deltok i kartleggingen. Etter kurset ble et nytt spørreskjema besvart av 74 av personalet. Det var mye positivt å lese i resultatene fra undersøkelsen, ikke minst at 95 % mente de hadde tilstrekkelig kunnskap etter opplæringen, mens det bare var 30 % som mente dette før. Og 60 % svarte at de var i stand til å utføre munnhygieneprosedyrer meget bra etter kurset, mens bare 26 % svarte det før de hadde fått opplæring. Munnstellkort og «tannkontakt» Som et supplement til opplæringen av personalet, er det utarbeidet munnstellkort i følgende seks varianter for: 12 MUNNPLEIEN NR 1/2003

13 1. beboere med egne tenner, 2. beboere med egne tenner og delprotese, 3. beboere med helprotese, 4. bevisstløse, svært syke pasienter, 5. beboere med egne tenner og helprotese og 6. beboere med egne tenner og delprotese i én kjeve og helprotese i den andre. Munnstellkortene kan selvsagt ikke erstatte opplæring av personalet, sier prosjektleder Linda Rykkje, men de er til stor hjelp for nyansatte og ikke minst vikarer, og gir trygghet for at prosedyrene blir fulgt. Hun forteller også at de vurderer om de skal legge inn munnstell i en fagspesifikk dag i introduksjonskurset for nyansatte. For å ivareta personvernet plasseres munnstellkortene på ulike steder, avhengig av forholdene, enten ved vasken, i beboerens skap eller i nattbordskuffen. Alle avdelinger har en «tannkontakt» som samarbeider med tannpleieren og har ansvaret for at alle beboere får sitt munnstellkort. Det har vist seg å være kamp om «tannpleierressursene», siden hun er på sykehjemmet bare én dag annenhver uke. Avdelingslederen har ansvaret for at en annen overtar oppgavene til «tannkontakten» ved sykdom og ferie. Og det finnes en omfattende og instruktiv manual om munn- og tannstell, utarbeidet på sykehjemmet. Informasjonsbrosjyre I tillegg til munnstellkortene har samarbeidspartnerne utarbeidet en brosjyre med informasjon om munn- og tannstell, først og fremst for pleiepersonell, men også for pårørende og beboere som tar seg av munnhygienen selv. Hensikten med brosjyren er å gi lettfattelig informasjon om betydningen av munnstell. Teksten fastslår at dette er et forsømt område og at det blir stadig viktigere fordi flere eldre har egne tenner. Den sier noe om at munnstell er lite prioritert innen pleien og at det kan være vanskelig å snakke om, fordi munnen regnes som veldig «privat». Videre sier den noe om stell av både proteser og egne tenner, om munntørrhet og om at munnstell er viktig for å forebygge sykdommer i munnen, for velvære, for appetitt og smak og for sosialt samvær. Og den informerer om at beboere i sykehjem og brukere av hjemmesykepleien har rett til gratis tannhelsetjenester etter tre måneder. Ingen sensasjoner bortsett fra at her kommer Tett og nært samarbeid mellom Odontologen og Fyllingsdalen Sykehjem er det beste grunnlag for et vellykket prosjekt. Her representert ved hovedveileder Gunhild Vesterhus Strand (f.v.), Linda Rykkje som administrerer munnstellprosjektet, prosjektleder for undervisningssykehjemmet Åshild Gjellestad og stipendiat Heidi Wolden. Tekst og foto: Reidun Stenvik MUNNPLEIEN NR 1/

14 FUTT grunnlag altså initiativet til informasjonen fra sykehjemmet. Bravo! Utforming av informasjonen Prosjektleder Linda har noen tanker om utformingen av informasjonsbrosjyren: Det var et poeng at teksten ikke ble skrevet av tannhelsepersonell. Ofte har det lett for å snike seg inn fagord og uttrykk som fagpersonene oppfatter som «elementære», men som ufaglærte ikke har samme forståelse for. Hun sier at språk og innhold er ment å være så lettfattelig som mulig, samtidig som det er lagt vekt på konkret, men viktig informasjon. Mitt lille sukk er at tannlegene ikke forstår dette, mener Linda Rykkje. Poenget er ikke bare informasjonen som gis, men selve tekstens utforming. Den skal være kortfattet, lett å forstå, «overtalende» og ikke minst lett å huske. Derfor er det lurt å ha med noen «slagord», avslutter hun. Resultater så langt Ifølge prosjektbeskrivelsen skal det foretas undersøkelse av beboernes hygienestatus etter tre og ni måneder og sammenligne dette med baseline -undersøkelsen. Denne viste for øvrig dårlige forhold på somatisk avdeling og bedre på de to demens-postene som er med i studien. Dette skyldes trolig at beboere på somatisk avdeling forutsettes å være selvhjulpne mens de demente allerede har fått mer hjelp av pleiepersonalet. Vi vet ikke hva som gjør at de somatiske postene er dårligere enn demenspostene. Det kan ha sammenheng med funksjonsnivå, komplekse sykdomsbilder, medikamentbruk, alder, røyking, ernæringsstatus osv. En bør jo kanskje huske på at det er gode grunner til at de som bor på sykehjem gjør det, sier Linda Rykkje som en forklaring. for endringer i tannhelseloven Den tre-årige forsøksordningen med et utvidet tannhelsetilbud (FUTT) startet i regi av Statens helsetilsyn i Munnpleien har tidligere presenterte prosjektet som nå kan legge frem sin «midtveis-rapport». Det knytter seg stor spenning til erfaringene som høstes. Spørsmålet er om de vil gi grunnlag for endringer i tannhelseloven. I alt 10 kommuner fordelt på Hedmark, Nord-Trøndelag og Vest-Agder deltar. Ulike modeller er under utprøving. Det er bevilget syv millioner kroner årlig i prosjektperioden. Etter omorganiseringen i helseforvaltningen, ivaretar nå Sosial- og helsedirektoratet prosjektet. Når evalueringen foreligger, skal saken behandles politisk. Det er med spenning vi går i møte med FUTT-folket i Hamar sentrum, akkurat halvveis i prosjektet. De tre prosjektlederne kommer direkte fra en av temadagene som de arrangerer for de involverte i prosjektet. Nå er Arnhild Sunde Seim, Arne Helland og Gunnar Knobel klar for dagens andre oppgave, oppsummering før neste etappe i prosjektet. Men vi får audiens. Vi vil vite hva de egentlig driver med og hvordan de egentlig har det. Overraskelser underveis Vi spør hva som har vært mest overraskende hittil. Det viser seg at antall pasienter som deltar, i alt 1620 personer nokså jevnt fordelt på de tre fylkene, bare er halvparten av det som var forventet. Dette skyldes at mange svake grupper har flere diagnoser og problemer, og derfor er registret flere ganger i hjelpeapparatet i kommunene. Det dreier seg om hjemmeboende eldre, personer pleiet av pårørende og personer som er under rusmiddelomsorgen eller psykisk helsevern. Prosjektlederne har brukt mye energi på å «sortere mennesker» i forhold til rettigheter i tannhelseloven. Mange har behov for tjenester i hjelpeapparatet, men får ikke hjelp til tennene. Prosjektlederne ser klart at strukturen i kommunale helsetjenester endrer seg, slik at lovene ikke spiller sammen lenger. Edderkoppnett til beste for svake grupper Hedmark har en koordinerende rolle i prosjektet. Felles for alle modellene er involvering med helse- og sosialtjenesten i kommunene og privat tannhelsetjeneste. Andre samarbeidspartnere og ressurspersoner er de lokale eldreråd, frivillige organisasjoner og pårørende-grupper. Det har vært et detektivarbeid å finne frem til personer som har rett til å delta som pasienter i prosjektet. Mange kurs og temadager er arrangert for de involverte i prosjektene med blant annet eldre og kommunikasjon, rus, psykiatri, geriatri og tannhelse som tema. Det holdes også samarbeidsmøter i hvert fylke med alle involverte. Prosjektlederne er skjønt enige om at nå må tennene tilbake til kroppen. Nye samarbeidsformer må utvikles for å bygge en gjensidig forståelse mellom aktørene i lokalmiljøet til beste for enkeltmennesker som trenger omsorg. Veien videre Utfordringen er å nå frem til de eldre med tilbudet. Det pekes på et sentralt punkt for løsning, og det er et tett samarbeid mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste. Gjennom prosjektet kan et frø være sådd. Som behandlere peker de på det etiske dilemmaet som kan dukke opp når prosjektperioden er over og pasientene de har knyttet til seg i prosjektet, plutselig står uten tilbud. 14 MUNNPLEIEN NR 1/2003

15 Utrolig inspirerende å bidra til at det kanskje blir en ny og mer rettferdig tannhelselov, sier prosjektlederne i FUTT, Arnhild Sunde Seim fra Hedmark, Arne Helland fra Nord-Trøndelag og Gunnar Knobel fra Vest-Agder. Prosjektlederne sier at det er utrolig meningsfylt å være til nytte for dem som har falt mellom to stoler når det gjelder rettigheter til tannbehandling. Prosjektet ivaretar dem som trenger hjelp med sin tannhelse. Det er inspirerende å jobbe med det forebyggende aspektet og gi hjelp til egenomsorg. Samtidig er det utrolig lærerikt å jobbe tverrfaglig med alle aktørene som er trukket inn i nettverksgruppene. Selvsagt er det spennende å jobbe i et prosjekt som kanskje kan føre til at vi får en ny, mer tidsriktig og rettferdig tannnhelselov, slutter de tre. Matpakkeuken uke 39 Matpakkeuken er en landsomfattende aksjonsukei regi av Sosial- og helsedirektoratet. Den arrangeres for 12. gang i år i uke 39, september. Matpakkeuken setter fokus på skolemåltidet og aktivitet i skolen i samarbeid med hjem og nærmiljø. Det oppfordres til lokale aksjoner og konkurranser, og til en registrering av aktiviteter og skolemåltidsstilbud som vil danne grunnlag for fylkesvis trekning av skoler til vinnere av pengepremier. I år har Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet nye retningslinjer for skolemåltidet som de ønsker å bekjentgjøre så vidt som mulig, se Materiell til Matpakkeuken Sosial- og helsedirektoratet har ikke eget undervisningsopplegg til Matpakkeuken, men et veiledningshefte til lærere med idéer og forslag, og et hefte til lærere i ungdomsskolen med anbefalinger og oppskrifter. I tillegg vil det bli laget en aktivitetsplakat og klistremerker. Sosial- og helsedirektoratet vil etter hvert også legge ut ideark og faktaark på Norsk Tannvern har mye materiell som kan brukes i forbindelse med uken. Vi henviser til vår Materielloversikt , men kan f.eks. nevne plakaten «Sukkerklokka». Tekst og foto: Gerd Marit Brandt MUNNPLEIEN NR 1/

16 Behandling av karies ikke bare boring De fleste forbinder KARIES med hull i tennene og at tannlegen behandler det ved å bore og fylle hullet. Men karies er en infeksjonssykdom, forårsaket av spesielle bakterier som danner bakteriebelegg (plakk) på tannoverflaten, og symptomene kan oppdages lenge før det blir hull. Man har i dag metoder som både kan oppdage sykdommen tidlig nok og stanse den før det oppstår hull. Langsom prosess som kan snus Karies oppstår ved at bakteriebelegget på tannoverflaten produserer syre som oppløser emaljen. Prosessen veksler mellom faser der mineraler oppløses (demineralisering) og faser der mineraler fra spyttet felles ut i defektene (remineralisering). Det tar derfor vanligvis lang tid fra en kariesskade i emaljen kan sees med det blotte øye, eller oppdages på et røntgenbilde, til det har utviklet seg til å bli et hull i tannen. Dersom man bruker nyere teknikker, basert på spesielle typer fiberlys i kombinasjon med datateknologi, kan det oppdages enda tidligere. Sykdomsprosessen kan stanses eller snus i de tidlige stadier dersom årsaken (bakteriebelegget) blir fjernet, og i så fall etterlater sykdommen bare et ubetydelig «arr» (misfarging) i emaljen (Fig. 1). Dersom den ikke blir stanset på dette stadiet, vil emaljeoverflaten begynne å gå i oppløsning, og det utvikler seg til et hull (Fig. 2). Da kan prosessen vanligvis ikke stanses uten at tannlegen borer og legger en fylling. Dersom sykdommen heller ikke blir stanset på dette stadiet, vil bakteriene trenge inn i pulpa («nerven»), og tannen må rotfylles for å stanse bakteriene fra å spre seg til kjevebeinet. I verste fall vil hele tannen bli ødelagt, og den må trekkes. På Fig. 3 er denne sykdomsutviklingen illustrert, samt de ulike prinsippene for behandling av de forskjellige sykdomsstadier. Interseptiv behandling Dette uttrykket benyttes for en type behandling som tar sikte på å stanse kariesprosessen før den har utviklet seg til et hull. Alle som har erfaring med fyllinger i tennene, vet at det er mange ulemper med det. Ikke bare kan selve behandlingen være smertefull eller ubehagelig, men fyllingene krever som oftest vedlikehold og omgjøringer resten av livet. Dessuten medfører boringen at tannen blir svekket, noe som i verste fall fører til at den knekker og krever enda mer omfattende restaurering. Det er derfor logisk at man setter mye inn på å utvikle både diagnostiske metoder for å oppdage sykdommen i tidlige stadier og teknikker til å stanse eller snu den. Man regner med at det blir disse prinsippene som representerer fremtidens kariesbehandling, slik at det blir behov for færre fyllinger, rotfyllinger og proteser. Fissurer og groper Fissursystemet (furene og gropene) på tennenes tyggeflater er de stedene i tannsettet som er mest disponert for karies, og ofte utvikler det seg kariesangrep her allerede i frembruddsperioden. Fissurforsegling med plast- og sementlakker er en svært effektiv Artikkelforfatter er professor Magne Raadal, Universitetet i Bergen. interseptiv metode som stanser videreutvikling av slike angrep, fordi inngangsporten til fissuren da blir blokkert slik at bakteriene ikke får tilført næring (sukker) fra munnhulen (Fig. 4). Glattflatene På tennenes glattflater kan ikke forseglingsprinsippet brukes fordi beliggenheten ikke egner seg for det, så her man må basere behandlingen på andre prinsipper. Det mest utprøvde er å legge forholdene til rette for en tilheling av lesjonen ved remineralisering, dvs. at mineraler fra spyttet utfelles i porøsitetene i emaljen. Forutsetningene for at det skal skje, er at bakteriebelegget fjernes og at tannoverflaten holdes ren daglig. Ved å tilføre fluor, både straks og i dagene fremover, stimuleres prosessen. Det er derfor viktig å gjøre pasienten oppmerksom på steder der kariesangrep er under utvikling, og hvordan de best kan holde området rent. Ved å pensle lesjonen med et profesjonelt fluorpreparat etter fjerningen av plakket, kan tannhelsepersonellet bidra til fluortilførselen. Når pasienten bruker fluor daglig, i kombinasjon med god tannrengjøring på stedet, vil lesjonen stanse eller tilhele. Vanligvis er det tilstrekkelig å pusse med fluortannkrem to ganger daglig. Ettersom bakterieplakket på tannoverflaten er helt nødvendig for at en karieslesjon skal utvikle seg, er det også aktuelt å kombinere den mekaniske fjerningen med bakteriehemmende medikamenter. Det mest anvendte er klorhexidin, og dette fins i forskjellige former både for profesjonell bruk på tannklinikk (lakk, gel, væske) og hjemmebruk (munnskyllevæske, gel). Disse preparatene bidrar sammen med vanlig tannbørsting til å holde tannoverflaten fri for plakk, hvilket er en absolutt forutsetning for tilhelingen. Dessuten er det nødvendig med daglig eksponering av tannoverflaten med fluor. Mellomrommene Tannoverflatene i kontaktpunktet mellom tennene utgjør en spesiell utfordring, både diagnostisk og behandlingsmessig. Her kan ikke de begynnende kariesangrepene sees med det blotte øyet, og det er derfor nødvendig med gode røntgenbilder. Men når det gjelder å skille mellom angrep med og uten hulldannelse, er dessverre ikke røntgenbilder alltid å stole på. Dessuten er den daglige fjerningen av bakteriebelegget spesielt krevende, ettersom det må brukes tanntråd eller tannstikkere på en effektiv måte. Tilgjengeligheten for fluor og klorhexidin er også dårligere. Disse forholdene gjør at prognosen for interseptiv kariesterapi er dårligere på kontaktflatene enn på de andre tannflatene, men 16 MUNNPLEIEN NR 1/2003

17 Fig 1: Tidlige stadier av kariessykdommen, som sees som kritthvite flekker i emaljen, kan stanses eller reverseres. Fig 2: Når sykdommen har fått utvikle seg over lang tid, slik at det har blitt et synlig hull i tannoverflaten, kan den vanligvis ikke stanses uten at det blir boret og lagt en fylling. Fig 4: Fissurforsegling er en effektiv interseptiv metode for små og moderate kariesangrep i fissurer og groper. Fig 3: Behandlingsalternativene for karies avhenger av symptomene og sykdomsgraden. Vanligvis tar det lang tid før det blir hull i tannen. absolutt ikke håpløs dersom det satses både fra pasientens og tannhelsepersonellets side. Forebyggende tiltak Noen vil kanskje spørre om hva som er forskjellen på såkalt interseptiv behandling og forebyggende tiltak. I prinsippet er all behandling en form for forebygging der målsetningen er å forebygge alvorligere følger av en sykdom. Mange av prinsippene er de samme, men det viktigste ved interseptiv behandling i motsetning til forebygging, er at den baserer seg på en eksakt diagnose av sykdommens lokalisasjon og alvorlighetsgrad. Fremtiden Det er betydelig interesse blant kariesforskere for å utvikle nye og mer effektive metoder som kan stanse kariesangrepene før de utvikler seg til hull, og det gjøres endatil forsøk med stoffer som kan stanse prosessen på senere stadier også. En av disse metodene går ut på å presse osongass (O 3 ) inn i lesjonen, noe som hemmer videre bakterievekst og stanser angrepet. Foreløpig er metoden for lite utprøvd til å få allmenn anvendelse. Det er imidlertid hevet over tvil at man etter hvert vil få teknikker som både vil bidra til å diagnostisere sykdommen på tidligere stadier og å kunne stanse den før det blir behov for tradisjonell fyllingsbehandling. MUNNPLEIEN NR 1/

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Appendix I. Appendix

Appendix I. Appendix Appendix I Appendix I Kort nr. 1 Egne tenner MUNNSTELL - daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Fjern større matrester. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs tannkjøttet på utside

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis

Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis Samarbeidsprosjekt fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Østfold og Peer Gynt Helsehus. Foregått i tidsrommet 01.01.- 01.10.2013 Munnstellprosjekt Moss

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

V.3.0. Moduloversikt. Norsk

V.3.0. Moduloversikt. Norsk V.3.0 Moduloversikt Norsk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse: 2 Faglige moduler: After: 3 Bleking: 3 Broer: 4 Børsteskader: 4 Dårlig ånde: 5 Gingivitt: 5 Graviditet og munnhygiene: 6 Graviditet og

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

Tannhelseundervisning. Tannhelsetjenesten i Vestfold

Tannhelseundervisning. Tannhelsetjenesten i Vestfold Tannhelseundervisning Tannhelsetjenesten i Vestfold Prioriterte grupper A. Barn og ungdom fra 0-18 år B. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon C. Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

VEILEDNINGSHEFTE MUNN- OG TANNSTELL FOR. For helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien

VEILEDNINGSHEFTE MUNN- OG TANNSTELL FOR. For helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien VEILEDNINGSHEFTE FOR MUNN- OG TANNSTELL For helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien Løvåsen Sykehjem, Undervisningssykehjem Undervisningssykehjemmet i Bergen Innhold: Forord Prosedyrer for munn

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem Informasjon til pasient og pårørende ved Mandal Sykehjem Velkommen Vi ønsker deg velkommen til Mandal sykehjem, og håper du vil trives her. Sykehjemmets hovedmålsetting er å gi tilpasset tilbud, når det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Verdt å vite om tannslitasje

Verdt å vite om tannslitasje Verdt å vite om tannslitasje www.colgate.no Hva er tannslitasje? Tannslitasje er en samlebetegnelse på tap av de harde tannvev; emalje og dentin. Emaljen er det harde, ytre skallet som dekker hele tannkronen.

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

«God tannhelse er god omsorg»

«God tannhelse er god omsorg» «God tannhelse er god omsorg» Et Frie Midler-prosjekt i Kvæfjord kommune, Husby sykehjem 2015 Vårkonferansen 10.mars 2016 Bakgrunn for prosjektet Flere eldre med noen eller alle egne tenner økte utfordringer

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK

HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE Tema : Hva med tiden? Barneoppdragelsens hovedutfordring? Barns levekår har i løpet av 80 og 90-tallet endret seg mye på noen områder. Noen av disse får større

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Tannhelse, - en naturlig del av helse og omsorgstjenesten Innlegg Norsk Tannvern 12 03 2013

Tannhelse, - en naturlig del av helse og omsorgstjenesten Innlegg Norsk Tannvern 12 03 2013 FEM KOMMUNER I FORPLIKTENDE SAMHANDLING Engerdal Trysil Stor-Elvdal Åmot Elverum Tannhelse, - en naturlig del av helse og omsorgstjenesten Innlegg Norsk Tannvern 12 03 2013 Roy Heine Olsen Prosjektleder

Detaljer

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved Svolvær skole Nov./des. 2001 i regi av Vågan biblioteks prosjekt: Biblioteket som kunstformidler, Nordnorsk Kunstnersentrum og Svolvær barne-

Detaljer

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene

Detaljer

Mye helse i god tannhelse

Mye helse i god tannhelse Mye helse i god tannhelse Et undervisningsopplegg for videregående skole Innledning Programoversikt Mye helse i god tannhelse Undervisningsopplegget bygger på et tverrfaglig prosjekt initiert av Tannhelsetjenesten

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Type møte: Møte for alle i SKFU Følgende har fått innkalling til orientering: Representanter i SKFU, Etatsjef Etat oppvekst og kultur, FAU-ledere som ikke er representanter

Detaljer

Telefonnummer: 53 03 49 10

Telefonnummer: 53 03 49 10 Telefonnummer: 53 03 49 10 Varme og vennlighet skaper trygghet og selvstendighet! Om Aldershjemmet Soltun Aldershjem har plass til 25 beboere. Alle beboerne har enerom, fordelt på to etasjer. Vi har 8

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus Bakgrunn Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere unge bruker snus nå enn tidligere. I 2013 er det 21 prosent som sier de bruker

Detaljer