Tombbandet. Gi en gave se vedlagte giro! Ti tombsinger drifter fjøset. biogassdag side 8. gårdsdrifta på tomb side 4.

Transkript

1 nr 2, juni årgang Tombbandet Ti tombsinger drifter fjøset på UMB/Ås 1 gårdsdrifta på tomb side 4 biogassdag side 8 Gi en gave se vedlagte giro!

2 Tombbandet nr 2, juni 2013 Utgiver: Ansvarlig redaktør: Redaktør: Medarbeidere: Tlf: Fax: E-post: Internett: Gavekontonr.: Grafisk design og trykk: Forsidefoto: TOMB, 1640 RÅDE Astrid Langmoen Olsen Kari Mette Sundby Tor Arne Hustvedt Einar Østmo Hanne Tangen Steinar Bernes Heidi Østby Kate Hofsøy Østfold Trykkeri AS Tidligere tombsinger i kalvebingen på Tomb Foto: Sigrid Sandnes Stoff til Tomb-bandet sendes post@tomb.no Tomb-bandet utgis fire ganger i året. Forenklet utgave kommer vår og høst. Neste nr. kommer i september. Kjære Tomb-venner Verdien av faglig kompetanse Faglig kompetanse har blitt et honnørord og brukes gjerne i festtaler, men har ordet egentlig et innhold? I arbeidet med en doktoravhandling fant Bjørn Gunnar Hansen, fagsjef i TINE, stor effekt av utdannelse med tanke på produksjonsresultatet hos mjølkebønder. Agronomutdannelse ga svært stor effekt, mens høyere utdannelse ga en tilleggseffekt, men langt fra så stor som effekten av agronomkompetanse. Vi har som mål å øke selvforsyningsgraden til en voksende befolkning. Dyrkingsforhold blir stadig mer krevende. Den agronomiske kompetansen er det stadig færre av bøndene som innehar. Dette tegner ikke bra for framtidig matproduksjon. På Tomb ønsker vi å ha et høyt faglig nivå, gi elever og studenter faglige utfordringer, både menneskelig og åndelig. Og ikke minst ønsker vi å skape et godt skolemiljø! Fagskolen vår, Tomb Fagskole, er et nivå høyere enn agronomutdannelse. Vi synes det er en fjør i hatten at et stort svensk mjølkeproduksjonsbruk ønsker å headhunte våre studenter som mellomledere. De kontaktet oss etter at noen av studentene i fjor hadde en av praksisukene sine der. De fikk blant annet være med driftslederen gjennom hans arbeidsuke. En praksis som studentene opplevde som svært interessant. I vår kom en henvendelse tilbake; att du kanske kan hjälpa mig med att hitta en ladugårdsförman hos er. Jag vet att de elever/praktikanter vi haft från er har varit väldigt duktiga och intresserade av vår produktion Hilsen Ja, vi vil fortsatt være med å bygge en framtid for Norge og verden! Vi vil være med å gi elever og studenter i alle våre utdanningprogram en verdifull faglig kompetanse, holdninger, forståelse for andre kulturer, demokratiforståelse og kristne verdier. Astrid Langmoen Olsen rektor 2 Tombbandet nr 2, juni 2013

3 Andakt fellesskapets verdi Tre fantastiske og innholdsrike år på Tomb ligger snart bak meg! Jeg har lært mye nyttig, om å være bonde, om meg selv, om andre folk og ikke minst om trua mi. Viktigst av alt har jeg lært om verdien av fellesskapet. At fellesskapet er viktig har jeg hørt hele livet, og jeg trodde at jeg hadde det. Utallige leirer og fredagskvelder tilbrakt i et godt kristent fellesskap. På Tomb har jeg oppdaget et annerledes fellesskap. Et fellesskap som er tilstede hver dag, hver uke. Vi er ikke skapt til å være disipler alene, vi er skapt til å leve i et fellesskap med andre mennesker. Et fellesskap som jobber mot et felles mål, Guds mål. Dette er vi bedre rustet til når vi er flere. «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem» (Matt 18:20). Ingenting er bedre enn å ha Gud midt iblant oss. Dette gjelder ikke bare på møter og festivaler, men også når man spiser middag, ser på film og steller fjøs. I dette nummeret: Gårdsdrifta på Tomb s. 4 Interreg-prosjekt om biogass s. 6 Biogassdag på Tomb s. 8 Biogass på skolelabben s. 9 Morgendagens bønder forsker på framtidens svineproduksjon s. 10 Beste elevar på sau s. 12 Historietime s. 13 Samarbeid Tomb - Bastøy s. 14 Dialekter på Tomb s. 16 Tombsinger drifter forsøksfjøset på Ås s. 18 Landbruksfag 7 dager i Slovenia s. 20 Barnehagebesøk s. 22 Populært tilbud på Tomb s. 24 Torsdagsåpent i sofakroken s. 25 Miljøarbeidere på Tomb s. 26 Herbarium fra 1943 s. 26 Fellesskap gjør sorger lettere å bære og ikke minst gledene større. Et godt felleskap som du trives i og som har fokus på Guds store plan, er gull verdt! Det er verdt å lete etter, verdt å kjempe for! «For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.» (1 Kor 12:26). Ønsker deg en velsignet sommer fylt av fellesskap! Opprustning av parken på Tomb s. 27 Bli en parkvenn på Tomb s. 27 Sølvi... Slutter etter 18 år s. 28 FARMI, MOHEDA OG KÄLLAFALL kraner og hengere m/u drift Camilla Røed leder i Tomb KU (kristelig ungdomslag) elev i Vg3 landbruk Tlf

4 Markvanding som endte med et lite «badestunt» i den nye og idylliske Møllebekken Arbeid ved bekken Gårdsdrifta I vinter, etter lengre tids planlegging, kostnadsberegning og befaringer, ble «Møllebekkprosjektet» igangsatt, etter godkjenning fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold. på tomb 4 Møllebekken Bakgrunnen for prosjektet er å sikre bredden mot utrasing og forurensing, samt å skape skjul, skygge og næring for fisk og andre vannlevende organismer. Under fine forhold startet vi med graving tidlig i januar. Det har vært lite snø i vinter og dermed gode arbeidsforhold. Mye av massen ble lagt litt inn på jordet for så å planeres ut, men også en del skikkelig stiv leire ble kjørt bort. Gamle dreneringsutløp ble skiftet og erstattet med nye. Det betyr mye for funksjon og oversikt. En fangdam er etablert rett på nedsiden av Østebakkebrua, og det blir spennende å se hvordan den fungerer fremover. Etter hvert som kulda satte inn, ble det stopp i arbeidet, men så langt er vi kommet til brua opp til Østebakke. Resultatet ser veldig bra ut. Vi har også fått en ryddig kantsone, som er lettere å vedlikeholde. Tombbandet nr 2, juni 2013

5 Våronn og i påvente av våronn Det har vært sen vår også her på Tomb, og i skrivende stund midt i mai er fortsatt ingenting sådd. Grasenga er i god vekst etter å ha fått det som trengs av både handelsgjødsel og biogassgjødsel. 75 daa høstrug ser veldig bra ut, mens enga som blir brukt til parkeringsplass på Åpen julegård, har en del kjøreskader. 115 daa høsthvete ser ikke så lovende ut og blir nok sådd om. Noe areal nær «bekkeprosjektet» ligger «på vent», men planen er å få sådd til med eng etter hvert. I påvente av våronn fikk vi ryddet opp i en del dreneringsproblemer på enkelte jorder, og det er moro når vannet retter rette veien i røret! I verkstedet er det stadig noe å finne på, enten av vedlikehold eller reparasjoner og mye blir ordna her. Har jo en del konkrete oppgaver som blir løst ved hjelp av praksislærer og elever, og entusiasmen er stor når det kommer en «nyttig» jobb. Lammevakter Påsketider i sauehuset betyr stor trafikk av voksne og barn. Mange har fått sitt første møte med levende dyr her på Tomb. Om lag 200 lam er født, og noen få dødfødsler ble det. Elevene har også i år vært lammevakter, og har hatt det travelt i en periode. Det ble laget turnusliste for ettermiddag, kveld og natt, også i helgene. Drøyet fødselen eller ble det komplikasjoner, var fjøsmester Asbjørn har aldri langt unna. Med rasen Norsk Kvit Sau trengs det fødselshjelp i en del tilfeller, men det blir flotte lam. Sauer og lam skal også i år til sletterøyene i Oslofjorden og blir frakta ut i månedsskiftet mai-juni. Et av årets høydepunkt på Tomb! Pia Charlotte Schøyen fra Vestby, elev i Vg2 naturbruk, en av mange lammevakter denne våren. Foto: Knut Huseby og Synnøve Birkeland Tekst: Olav Røyneberg 5

6 Frå Bergs Suggpol AB. Her produser ein gass av drivstoffkvalitet. Tomb-elevar saman med svenske elevar. Frå venstre: Marius Kristian Hotvedt, Sem i Vestfold, Tore Gudmestad, Nærbø, Petter Fredriksen, Gausdal, Marie Isetorp Trandem, Vestby og Daniel Fonn Aluwini, Sandefjord. Interreg-prosjekt Tomb Biogassanlegget på Tomb produserer metangass av storfegjødsel og hygienisert matavfall i ein mesofil prosess (biogass-reaktorane held 37 C). Gassen blir brent, vatn varma opp, og deretter blir det varme vatnet sendt gjennom røyr opp til internatet. Nuntorp Nuntorp naturbruksgymnasium har ikkje eige anlegg, men har kontakt med Bergs Suggpool AB som produserer biogass av grisegjødsel i ein termofil prosess (biogass-reaktorane held 55 C). Gassen blir deretter oppgradert til drivstoffkvalitet. Svenskane er opptatt av å bruke biogass til å erstatte bensin og diesel i kjøretøy. om biogass Samarbeid mellom Tomb og Nuntorp NATURBRUK Oppgraderingsanlegg. 6 Tombbandet nr 2, juni 2013

7 Tomb starta i fjor sumar, saman med Nuntorp naturbruksgymnasium i Västra Götaland i Sverige og GrensekomitéeN, eit svensk/norsk grensesamarbeid eit interregprosjekt om biogassproduksjon. Målet er blant anna at skulene i fellesskap skal laga eit undervisningsopplegg om biogass, både til elevar og vaksenopplæringa generelt. Utveksling av driftserfaringer mellom norske og svenske biogassanlegg og lære meir om drift er óg eit av måla. SGYMNASIUM i Sverige Elev- og lærarutveksling Lærar- og elevutveksling har vore ein del av dette prosjektet. Elevar og underteikna har óg vore på overnattingstur til Nuntorp, der norske og svenske elevar vart kjent med kvarandre. Formålet var å lage eit felles norsk/svensk elevarbeid til bruk på ein biogassdag på Tomb. Som ein del av kunnskapsinnhentinga besøkte elevane biogassanlegget til Bergs Suggpool AB. Her ligg det eit oppgraderingsanlegg for å produsere drivstoff av biogassen. Biogass av drivstoffkvalitet blir så sendt til ein bensinstasjon i Brålanda. Her kan ein fylle tanken full med biogass produsert av husdyrgjødsel. Tekst og foto: Per Håvar Moe Nevland Drivstoff produsert frå møkk i Brålanda. Biogassen erstattar fossil brensel. Er dette framtida, undrar Petter Fredriksen frå Tomb. 7

8 Fagdag for elever ved Tomb og Nuntorp, samt innbudte gjester, var en viktig merkedag for samarbeidsprosjektet denne våren. Om lag 70 personer var til stede på fagdagen, som startet med foredrag av Ivar Sørby, biogassentusiast. Temaet omhandlet biogass i et globalt perspektiv og hvordan biogass kan anvendes på gårdsnivå. Tekst: Knut Huseby Knut Huseby orienterer en av deltakerne på fagdagen, ordfører René Rafshoel i Råde, om gassanlegget på Tomb. Biogassdag på Tomb En rundvandring på Tomb i etterkant viste hvordan biogass fungerer og kan utnyttes. Kristian Fjørtoft fra UMB viste frem forsøksreaktorer for å illustrere hva forskning på UMB for tiden er opptatt av. Prosjektleder for Interreg-prosjektet, Anders Broberg, hadde med seg sin egen Volvo V70, som selvsagt går på biogass. Elevene på bilfag fikk også lov å plukke Volvoen «litt» fra hverandre for å kunne studere teknikken noe nærmere. 8 Per Even Vidnes fra Østfold Biogass 2015 orienterer om hvordan en bil kan bruke biogass som drivstoff. Tombbandet nr 2, juni 2013 Anders Broberg holdt til slutt avslutningsforedrag om hva biogass kan benyttes til. I Sverige er de allerede langt fremme med å utvikle og anvende biogass til kjøretøy.

9 Biogass på skolelabben Andreas Husebråten (til venstre) og Filip Labråten, begge fra Ørje, i naturbruksklassen 1A i gang med å blande husdyrgjødsel, matavfall og reaktorslam. Biogass er en naturlig del av flere fag på Tomb, også naturfaget. I vår «utvant» vi biogass på naturfaglabben. Husdyrgjødsel, matavfall og reaktorslam fra biogassanlegget ble hentet i hver sin bøtte. Elevene blandet så dette i små glasskolber. På toppen av glasskolbene festet de en plastpose som kunne samle opp gassen. Dette lot de stå i varmeskap til neste dag og testet da om det var dannet biogass ved å presse gassen gjennom et tynt glassrør og tenne på. Gassen brant med en svak, blå flamme. I de fleste tilfellene brant ikke gassen. Så kommer spørsmålet: Hvorfor ble det ikke dannet biogass i alle glasskolbene? Tålte ikke biogassbakteriene turen opp til undervisningsbygget? Ble de oksygenforgiftet, eller fikk de «kuldesjokk»? Biogassbakteriene på Tomb vil ha det varmt og oksygenfritt, og får de det ikke slik de vil ha det, blir det ikke biogass. Her er det mange forklaringer som elevene drøftet i sine labrapporter. Tekst og foto: Mari Engeland - naturfaglærer 9

10 Morgendagens bønder forsker på framtidens I grisehuset på Tomb er vi opptatt av gode mødre og mange friske grisunger med skikkelig tilvekst. Derfor var vi ikke sene om å takke ja til spørsmålet om å delta i et prosjekt om spedgrisdødelighet og morsegenskaper. Styrke norsk svineproduksjon «Årsaker til spedgrisdødelighet - moregenskaper med vekt på morsatferd og avlsmessige sammenhenger, samt faktorer relatert til fødselsprosessen» er tittelen på samarbeidsprosjektet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Nord- Trøndelag, Nortura, Norsvin og Animalia. Målet er at forskningen skal gi kunnskap som senere vil styrke norsk svineproduksjon. Det er vi selvfølgelig glade for å kunne bidra til gjennom feltundersøkelser her på Tomb, som er ett av de 60 utvalgte grisehusene. svineproduks er veldig forsiktige og kan bruke mange minutter på for eksempel å legge seg ned fordi de er redde for å legge seg på ungene. Andre igjen nærmest slenger seg ned der de står. Spennende å forske Å delta i slike prosjekter er veldig morsomt og lærerikt. At bidraget kan bety noe for andre bønder en gang i framtiden, er i tillegg en kjempebonus! Enkelte elever har kanskje også fått en liten forsmak på hva videre studier kan innebære. Nå venter vi spent på resultatene fra hele forskningsprosjektet, som også vil bli publisert i fagbladet Svin. Tekst og foto: Else Marie Villadsen 10 Tolke atferd Ikke mindre enn 11 registreringer per purke er gjort, så det har vært en skikkelig øvelse i å tolke purkenes atferd. Registreringene har vært å observere alt fra frykt for røkteren til hvor godt mødrene kommuniserer med grisungene sine. Purkene skulle vurderes fra de kom inn i fødeavdelingen og helt fram til grisungene ble avvent. For å få dette til, har elevene også bidratt. Det har ikke bare vært enkelt å vurdere alt, men elevene har gjort en skikkelig innsats både under grisingsvakter på kveldstid og i praksisøkter. Det er for eksempel ikke alle purker som skjønner så mye av at en sitter og vurderer deres reaksjoner 20 cm foran trynene deres. Derimot var det enklere å følge med på purkas oppførsel blant grisungene. Noen Tombbandet nr 2, juni 2013 Madeleine Ulmi Lunde fra Rakkestad (foran) og Victoria Maria Løkling fra Moss, i full konsentrasjon.

11 Camilla Røed fra Holmestrand prøver å få kontakt med purka. jon Generasjonsskifte Veivalgsprosesser Økonomirådgivning Telefon: Epost: 11

12 12 beste elevar på sau Igjen har Tomb Noregs beste elevar på sau! Åse Reistad frå Tukudalen/Prestfoss i Sigdal kommune i Buskerud, Pernille Gulbrandsen frå Oslo/Rauland i Vinje kommune i Telemark, Kristoffer Skjerve frå Voss i Hordaland og Sondre Egeland frå Spydeberg i Østfold vil i all framtid stå som vinnarar i kategorien sau for skuleåret 2012/2013 i den landsomfattande konkurransen «Husdyrtreff». Konkurransen, som Nortura, Geno, Tine og Norsvin står bak, er for alle agronomelevane i Noreg, og har vore arrangert sidan 1970-talet. Tilsette ved Tomb og vinnarane i husdyrkonkurransen. Frå venstre: Husdyrlærarane Svein Olstad, Asbjørn Røyneberg og Per Håvar Moe Nevland. Vidare; Pernille Gulbrandsen, Oslo/Rauland, Sondre Egeland, Spydeberg, Kristoffer Skjerve, Voss og Åse Reistad, Sigdal. Foto: Stein Grimsrud For sjuande året på rad har Tomb Noregs beste elevar i minst ein kategori i dette «noregsmeisterskapet» i husdyrkunnskap. Igjen ein flott prestasjon av våre dyktige elevar som me har vore så heldige å ha dette skuleåret. Vinnarelevane vil få overrekt flotte premier på avslutningsfesten 15. juni. Meir å lese mellom anna i fagbladet «Sau og geit». GRATULERER! Tombbandet nr 2, juni 2013

13 Historietime Fem ukentlige skoletimer i historie på timeplanen for den som ønsker seg studiekompetanse For noen vekker ordet historie en følelse av støv og gulnet papir. Elevene i Vg3-klassene har forhåpentligvis et mer nyansert bilde av dette fagfeltet. Inneværende skoleår har det vært lite snakk om kongerekker og pugging av en mengde årstall. Det er de store utviklingslinjene det handler om nå, å se seg selv og sin kultur i en sammenheng og å forstå andre kulturer. Utvikling av ideologier og ulike måter å analysere samfunnet på er også blitt viktig. På historisk grunn Med fem timer historie i uka og med fagstoff som omhandler viktige hendelser og prosesser både i Norge og resten av verden fra de tidligste tider og opp til vår tid, sier det seg selv at ikke alt blir like grundig behandlet. Og de fleste timene foregår i et helt vanlig klasserom. Men Emil Skogli, fra Mysen og Christian Brenden fra Hedalen forsøker å tolke helleristninger ved Viltlycke museum sør for Strømstad. Det er så mange helleristninger i dette området at det har havnet på Unescos verdensarvliste. Tomb ligger midt i historien på tuftene av en gammel herregård hvor fortiden kan knyttes opp mot både Karl den 12. og 2. verdenskrig. Emnet «husmannsvesenet» blir selvfølgelig gjennomgått på vår egen husmannsplass. Holder historiske foredrag for hverandre Tomb ligger også sentralt i forhold til andre steder med historisk sus. I skrivende stund er elevene ute og fotograferer steder som de skal holde foredrag til medelever om. Noen har valgt Konvensjonsgården i Moss, noen Krigskirkegården i Fredrikstad, der ilanddrevne soldater fra Jyllandslaget under 1. verdenskrig ligger begravet, og andre fotograferer Folkvang på Kråkerøy, der Gerhardsen holdt sin berømte Kråkerøytale. Berømte helleristninger Bildet ovenfor er tatt under en høstlig tur for å studere helleristninger på Vitlycke Museum sør for Strømstad. Vitlycke er det stedet nærmest Tomb som står på Unescos verdensarvliste. Mot slutten av året gjenstår bare muntlig eksamen. Da får elevene oppgitt ett stort og vidt tema samt noen av kompetansemålene for faget, og så skal de vise at de kan både fakta og utviklingslinjer. Og det tror jeg mange av dem kommer til å klare godt! Tekst og foto: Torunn Båtvik (historielærer) 13

14 Samarbeid TOMB - BA - Håper det vil smake med kaffe og vafler! Elevene på besøk hos en av de innsatte. Bastøy er mest kjent som «fengselsøya» - et lukket samfunn ikke mange får besøke. Men hesteklassen på Tomb har vært der de var gjester hos ansatte og innsatte én hel dag. 14 Om Bastøy Bastøy fengsel er det største lavsikkerhetsfengselet i Norge. fengselet fungerer som et eget lite lokalsamfunn med ca. 80 bygninger, veier, strandsoner, kulturlandskap, fotballbane, dyrket mark og skog. Både bygninger og natur er vernet. fengselet og hele øysamfunnet drives ut fra et humanøkologisk verdisyn og forståelse. Det medfører bl.a. at landbruket er økologisk. Omlag 115 soner sin straff på Bastøy. Bastøy er et fengsel for langtidsdømte. Gjennomsnittsdommen er på ca. 5 år. Soningstid på Bastøy er i gjennomsnitt ca. 1 år og 6 måneder. De aller fleste kommer fra andre fengsler. På vei til Bastøy Fra Bastøyferga skuer jentene i hesteklassen fra Tomb over til naturperlen Bastøy, som ligger midt i fjorden sør for Moss og Horten nærmest Horten. Fra dekk ser de morgensola allerede skinne på Bastøy med sitt flotte landskap denne tidlige aprilmorgenen. Om en liten stund skal de bli fraktet over til «fengselsøya». Et lite fergemannskap av insatte venter dem ved brygga. Hestelærer Jørgen har i forveien orientert om sikkerhetsrutiner, om menneskeverd, om kleskoder for jenter som skal over på en øy kun med mannlige innsatte osv. Turen har vært snakket om og forberedt i lang tid, men hvordan vil det oppleves å møte og snakke med innsatte? Og hvem sitter inne for hva? Det får de ikke vite. Ingen skal ha kjennskap til hvem som er drapsmann, ransmann, overgriper eller må sone for økonomisk kriminalitet. Tombbandet nr 2, juni 2013

15 STØY Formålet med turen denne dagen er å vise at det er bruk for hestefaglærte i omsorgsyrker, blant annet i fengselsvesenet. Før lunsj er programmet daglige gjøremål i stallen sammen med innsatte. Noen deltar i å transportere fôr, mens andre står for søppelhåndtering og annet rutinearbeid. Vel framme på Bastøy står en liten minibuss klar for å gi skyss opp til vakthuset. Her må hver enkelt legitimere seg og i tillegg legge igjen mobiltelefonen for dagen. Utveksling mellom Bastøy og Tomb Elevene fra Tomb er invitert som en del av en «fagutveksling» mellom stallmiljøet på Tomb og Bastøy. Flere ganger har Jørgen Kvarme fra Tomb vært kursholder for innsatte i stallen på Bastøy. Tema har bl.a. vært adferd og psykologi. Likeledes har innsatte og ansatte vært med på skoleundervisning i stallanlegget på Tomb. I høst fikk de sammen med hesteklassen oppleve kastrering av hest. Kriminalitet er ofte levekårsproblematikk Etter lunsj er tiden kommet for omvisning i de forskjellige bygningene. Og til slutt inviteres alle inn i kirkerommet. De originale lave benkene fra guttehjemstiden er fremdeles i bruk, og står der som et kaldt gufs fra fortiden. På disse benkene får elevene et foredrag som antakelig aldri vil bli glemt. Arne Brekke har i mange år arbeidet i fengselsvesenet og kan ut i fra sine erfaringer og møte med innsatte, fortelle mye om hvem som havner i fengsel og hvorfor. Han forteller at kriminalitet gjerne starter tidlig og at fordelingsprosenten er omlag 90 prosent gutter og 10 prosent jenter. Videre forteller han elevene at kriminalitet ofte er knyttet opp til levekår og at dårlige levekår igjen er knyttet opp til rus, vold og sex. Kriminalitet forplanter seg dessverre også ofte fra slekt til slekt. Og dagens tilhørere lytter og lytter og spør og får svar på det aller meste de lurer på. Her gis innspill til refleksjoner som kan tas med både til samfunns- og etikk-timer; hvordan bygge et samfunn, hvordan ta vare på mennesker som faller utenfor, hvordan formidle at alle mennesker er like mye verd? På Bastøy gis det også tilbud om undervisning. En egen liten skoleavdeling er etablert for å hjelpe innsatte å komme seg videre i livet. Tilbakefallprosenten for innsatte som har sonet i ordinære norske fengseler, er halvert fra tidligere da den lå på prosent. På Bastøy kan en vise til ytterligere lavere tall. Fortsatt er Norge, sammen med de nordiske landene, et av landene i verden med minst kriminalitet. På kaffebesøk hos en innsatt Dagen avsluttes med et hyggelig kaffebesøk i hagen hos en av de yngre innsatte. Utenfor boligen hvor han bor sammen med to andre, har han dekket opp, og vafler står på bordet når jentegjengen ankommer. Av egne sparepenger har han kjøpt ingredienser til vaffelrøre i den lille nærbutikken på øya. Han forteller om sine dårlige valg så langt i livet, og at hans frihet nå er borte; familie, venner, telefonkontakt, internett og sosiale medier - alt er borte. Hvor lenge sier han ingenting om. Fortsettelsen av den unge guttens liv får antakelig heller ingen i kl 2B på Tomb aldri vite noe om Andrea Vg2 - hesteklassen: Det var veldig spesielt, men interessant å høre innsatte fortelle om å sone. Selv om dette er et fengsel med mye frihet, er det jo helt atskilt fra vårt samfunn. Mange gruer seg til å komme tilbake til den vanlige verden igjen. Tekst: KMS Foto: Melanie Kitt Geitz, Vg2 15

16 DIALEKTER PÅ T Å lære om dialekter i norsktimene på Tomb må være et pluss, for her florerer de palatalisering, apokope, kløyvd infinitiv, bløte konsonanter, tjukk l, skarre-r m.fl. e nemlig ifølge ett av kompetansemålene for Vg3-elever som har norsk, kunne gjø Artige ord og uttrykk florerer 16 Noen av elevene i 3C og 3D ble utfordret til å si noe om spesielle kjennetegn ved sin dialekt og om de synes det er lett å ta vare på dialekten i Tombmiljøet. Christian fra Hedalen i Valdres Christian Brenden er fra Hedalen i Valdres. Han sier at hans dialekt preges av mange æ-lyder i ord. Christian bruker itte for ikke, tjukk l i både ord som sol og bol (bord) og i tillegg noen spesielle dialektord som vann=kresen, nykjler=nøkler og mø/mæ=vi. Han husker det var lettere å bruke dialekten første halvåret på Tomb. Etter hvert ble det mye påvirkning fra andre elever, og dialekten ble normalisert. Når han reiser hjem, er dialekten tilbake. Han skal prøve å ta vare på dialekten og bruke den mer! Linnea Wiersholm Henriksen fra Gressvik, Christian Brenden fra Hedalen, John Ryen fra Os i Østerdalen og Benjamin Iversen fra Ørje har alle forskjellige dialekter og må av og til føye på en forklaring for å bli forstått. Linnea fra Gressvik Linnea Wiersholm Henriksen er fra Gressvik, Fredrikstad. Typiske tegn er mange æ-er, som pælær og hællæ! Andre spesielle ord er bælgøtt=veldig godt, prekæs=snakkes og hælle måne=herlighet. Disse ordene brukes blant annet i en VG-reklame med Vivi Haug. Linnea synes det er helt greit at dialekten hennes blir profilert og tulla med. Hun sier hun bare til en viss grad er flink til å bruke dialekt, men noen ord føles ikke alltid rett å si. Fredriksstad Blad ga i vår ut en avis skrevet på dialekt, og denne avisen har vi lest. Vi har moret oss over mange morsomme og særegne uttrykk! Benjamin fra Ørje Benjamin Iversen er også fra Østfold, fra Ørje. Han mener han snakker bredere enn Linnea, og mange ord dras sammen i hans dialekt, som hævværnte=husker ikke. Andre spesielle ord er je veit itte, Ø`mærk=Øymark, læver=lager, Æ vet da føvlærne= vet ikke og føvvel=fugl. Tombbandet nr 2, juni 2013

17 t av dialekter, fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør. Målmerker som r nå kjent for elevene, og også hvor i landet de finnes. Elevene skal re rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter. OMB Svanhild sier at første året på Tomb var det vanskeligere å bruke dialekt, men nå er det lettere. Folk forstår hvis de vil! De mest vanskelige ord kan unngås! John fra Narjordet John Ryen DY er fra Narjordet i nordre Hedmark. Hans dialekt har innflytelse fra Hedmark og Trøndelag, og han har både tjukk l og palatalisering, som kannj (kan) (her kommer en ekstra j-lyd inn). Andre spesielle ord er gjyne=se, husulester=ullsokker og kute=springe. John bruker dialekten sin, men sier han må legge om og «oversette» de vanskeligste ordene. Han skal ta vare på dialekten, og vil bruke besteforeldrene som kilder for å ta fram glemte dialektord, - og også begynne å bruke disse! John skal ta over hjemgården, og han er nr. 12 i rekken på gården. Bestefar er John SR, far er John JR og John blir DY. Gården heter Jopålsagarden, etter første John som kom dit. Helene Marie fra Øye i Vang Helene Marie Hermundstad er også fra Valdres, fra Øye i Vang, som er lenger vest, og hennes dialekt er annerledes enn Christians. Hun har blant annet i-endinger, som bokji. Hun har også segmentering (dn-ending) som gutadn og jentudn. Andre spesielle ord er brok (bukse), føssla (sokker) og ikødn (ekorn). Når Helene Marie er hjemme, er det lett å bruke dialekten, men litt vanskeligere her på Tomb. Hører hun andre dialekter, er det lettere å holde på sin egen! Svanhild fra Hovden Svanhild Bjåen er fra Hovden, og hun har vest- Telemarkdialekt. Hun sier at dialekten ligner mye på nynorsk, men med mange spesielle ord og vendinger, for eksempel on-endinger, som dikkon (dere). Andre spesielle ord er høtt (hva), skø (skal), dynn (dør), fivrell (sommerfugl), græmleg (veldig), tili (golv), leistar (ullsokker) og rugga (teppe). Forstår du denne setningen: «Kan du ta dei leistane som ligg burti kroe og legge di på den rugga som ligg på tili?» (Fasit: se ordene over) Helene Marie Hermundstad fra Øye i Vang, Jens Gyldenhav fra Gildeskål og Svanhild Lothe Bjåen fra Hovden i Setesdal morer seg med utgaven av Fredriksstad Blad som omtrent i sin helhet ble skrevet på dialekt. Jens fra Gildeskål Jens Gyldenhav er fra Inndyr i Gildeskål, Nordland. Hans dialekt er påvirka av Bodødialekten, og både e og æ brukes for jeg. Han sier dåkk (dere), glunt (gutt) og jævt betyr bra, mens jåss betyr tull. Han har apokope, som betyr at endingsvokalen faller bort, for eksempel å svømm og å rydd. Tjukk l fins også i hans dialekt. Jens har bodd flere steder og hans dialekt har også innslag av andre dialekter. Han føler at Gildeskål er «heime», og sier at det er bra med dialekter og å lære spesielle kjennetegn i ulike dialekter! Også personalet på Tomb har innslag av mange dialekter; her er folk fra Sunnmøre, Romsdal, Hallingdal, Valdres, Rogaland, Hedmark og Nordland, for å nevne noen. På Tomb sier vi: JA TIL ET FARGERIKT DIALEKTFELLESSKAP! Tekst: Inger-Helen Kiil Jenssen, norsklærer med Sandnessjødialekt 17

18 Tombsinger drifter forsøksfjøset på Ås 18 Mange av Tombs tidligere elever og fagskolestudenter havner på UMB (Universitetet for miljø og bioteknologi) på Ås. Økonomi, skogfag, plantefag og husdyrfag er noen av de studiene tombsingene har satset på etter videregående i naturbruk. Nå har også flere av Tombs fagskolestudenter havnet på UMB, i forsøksfjøset for storfe - enten som fulltidsansatt eller i deltid ved siden av studier. Ti tidligere Tomb-elever jobber nå i fjøset på UMB. Ås ligger kun 30 minutter unna Tomb og passer derfor perfekt for gamle tombsinger som ikke helt er ferdig med Østlandets flate marker og tidlige våronner. Mange finner derfor veien til Ås og blir gjerne der en stund. Tombbandet nr 2, juni 2013 Tomb Fagskole midt i blinken Flere av fagskolestudentene har som mål å ta over gårder og/eller satser på jobbmuligheter innen landbruket. Et fagskoleår med fokus på storfe og driftsledelse har derfor vært midt i blinken. Det viser alle eksemplene på jobber som studentene har fått i etterkant av fagskoleåret. Og så er fagskoleåret på Tomb også mye mer; det er et år med nye venner, et landbruksmiljø med mange faglige diskusjoner, fagturer og mye sosialt samvær. Etter at en epoke på Tomb er over, lurer mange på hva en i all verden skal gjøre etterpå. Mimretur på Tomb I april var en gjeng tidligere fagskolestudenter og «komprimertelever», som alle jobber i forsøksfjøset på Ås, tilbake på Tomb. Igjen vandret vi den kjente veien opp til internatet. Etter å ha tatt av sko, kunne vi igjen få spise middag på skolen vår denne gang ved nye og fine spisebord! Panert fisk var dagens rett, og dette brakte minner om fordums middager fram hos alle. Bolle etter maten hører fortsatt med etter et måltid med fisk - selvfølgelig med en kopp internat-kaffe.

19 Tilbake på Tomb. Fra venstre: Ragnhild Sandnes, Ingunn Helene Skauen Ruud, Benjamin Eliassen, Øystein Hafnor Kolstad, Kristian Skjerve, Ole Espen Honnmyr. På førersetet i traktoren: Ole Andreas Kinnsbekken. Tre av de ti tombsingene i fjøset på UMB var ikke tilstede: Karoline Andrea Bakke, Øystein Haga Kaldal og Solvei Cottis Hoff. Tidligere fagskolestudenter i kaldfjøset på Tomb. Fra venstre: Ingebret Risa, Kristen Berg Øverli, Tor Erlend Eiane, Iver Kleiva, Ole Andreas Kinsbekken, Steinar Fløttum, Oddvar Vigdal. Stående bak, fra venstre: Erlend Solberg, Vegard Sende. Deretter ventet omvisning med vår vert og tidligere lærer Einar Østmo, først i sauefjøset, deretter i storfefjøset. Her ble den nye roboten forklart og diskutert. Kalveavdelingen var neste post og og her ble vi møtt av mange trivelige og nysgjerrige kalver på halmtalle. Einar forklarte om det nye fleksible bingesystemet som snart skal komme på plass og som vi gleder vi oss til å se i funksjon neste gang vi kommer på besøk. Vi var også innom fullfôrblanderen i fôrsentralen, som er ny siden sist. I kaldfjøset, som ikke lenger er så kaldt, fikk vi innføring i hvilke planer en har med oppstallingen av kalver. Sist, men ikke minst, ble den nye traktoren (innkjøpt av øremerkede midler fra fylkeskommunen) prøvekjørt og testet. Mange fornøyde ansikter var resultatet av det. En kaffetår og kake ventet oss før returen til Ås. Takk for oss og på gjensyn! Tomb Fagskole i storfehold og driftledelse eneste fagskole i storfehold i landet gir dybdekunnskap for å arbeide innen landbruk og i landbrukets organisasjoner eller for å studere videre kort vei mellom teori og praksis storfefjøset er et sentralt undervisningsverktøy gjennomfører et praktisk forsøk i løpet av studieåret utferder og utplassering i løpet av skoleåret oppstart medio august søknadsfrist 15. april Studiet gir rett til stipend og lån i Lånekassen Hilsen gjengen fra Ås, ved Ingunn Helene Skauen Ruud (3-årig naturbruk videre gående med studiekompetanse + 1-årig agronomkurs + Tomb Fagskole - alle fem årene på Tomb) 19

20 99 trappetrinn ledet opp til den katolske kirken som klassen besøkte. Landbruksfag 7 dager i Slovenia Eksotisk reisemål for agronomer Framtidas bønder står foran store utfordringer. Det må tenkes nytt for å sikre en levedyktig hverdag på gården. Tomb satte derfor muligheter for å videreutvikle en gårds ressurser på dagsorden da årets skoletur for agronomklassen skulle planlegges. 10 prosent sysselsatt i landbruk Valget ble Slovenia, et lite land på størrelse med Hedmark fylke og med to millioner innbyggere. Turen startet med en tur hvor elevene ble rodd over til en katolsk kirke. Ellers var det i hovedsak landbruksfag som stod på dagsorden de sju dagene turen varte. lige EU-midler og har dermed utviklet og effektivisert infrastrukturen med bl.a. flotte veier. Mange gårder mottar også betydelig EU-støtte til nybygg og andre investeringer. Gårdsforedling Landbruket står sterkt i Slovenia, og mange gårder foredler egne produkter. De leverer ikke nødvendigvis varene de produserer til oppkjøpere, men satser sterkt på egen foredling. Det gjorde inntrykk å se at ved siden av melkerommet i et lite fjøs med 8-10 melkedyr, var det meieri, røkeri og egen ostebutikk. Hygieneforskrifter til EU må selvsagt være tilfredsstilt, men i Norge antar jeg et slikt prosjekt neppe ville vært godkjent. Erlend Bjørnhjell hilser på slovenske geiter som produserer melk til osteproduksjon. 20 Landet er medlem i Nato, EU og tilhører Schengenområdet. Slovenia har vakker natur med flotte fjell og mye skog, og har også ei lita kyststripe mot Adriaterhavet. Ti prosent av befolkningen er sysselsatt i landbruket. Slovenia har mottatt betyde- Et bruk vi besøkte satset på geitemelk og osteproduksjon. Gårdbrukeren hadde lyktes godt og trengte mer melk enn hva gården kunne gi. Dette løste han enkelt med å kjøre rundt til naboer med en personbilhenger med tank. Tombbandet nr 2, juni 2013

21 På en annen gård laget de yoghurt, og i fjøsveggen stod det en automat hvor de solgte upasteurisert melk til lokalbefolkningen. Dette ga god økonomi, sa bonden. Humle var også en ny kultur vi ble kjent med. Humleplanta blir fire meter høy, og «telefonstolper» over hele jordet sørget for å holde plantene oppe. Store grunninnvesteringer ble gjort og fordeles over år. Én gård hadde også eget slakteri og videreforedlet kjøtt og flesk til ferdige produkter. Her fikk vi servert en smågris med slaktevekt på 12 kg. Enkelt, men godt nok Vi besøkte flere fjøs. Standarden varierte og likeså bruk av moderne teknologi. I nye bygg velger mange kaldfjøs til tross for at Slovenia kan ha betydelig med kulde (20 blå) og mye snø. På et av stedene var det bygd et maskinlager ved å sette vanlige tømmerstokker i bakken. Materialene var skåret på lokale sagbruk. Enkelt, men godt nok. Jeg vil tro at man kan lære noe av dette for å løse bygningsmessige utfordringer også i Norge på en økonomisk optimal måte. Økologisk frukt, spelt og sagbruk Et annet bruk var økologisk og produserte frukt. Av frukt som ikke holdt kravene til 1. klasse, lagde gårdbrukeren juice og tørkede epler. Det smakte utrolig godt. Gården hadde også en egen mølle for produksjon av mel av hvete og spelt. Én familie hadde satset på eget sagbruk hvor de også snekret paller av de dårligste delene av virket. Å utnytte ressursene var viktig. LIPIZZAN, festlokaler, vin og catering På mange gårder satset en på festlokaler med eget kjøkken til feiring av bursdager, skolebesøk og bryllup. Som mange land i Europa står dyrking av druer med tilhørende vinproduksjon sentralt på mange gårdsbruk. Tombelever fikk anledning til å smake på produktene. Sånn er kulturen i Slovenia. Vi var også innom et stutteri med 350 lipizzaner-hester. En kuriositet er at de skifter farge fra svart til hvit. Lipizzan brukes blant annet på den spanske rideskolen i Wien og som paradehester hos den engelske dronningen. Utnytte gårdens inntektsmuligheter På de fleste steder måtte vi betale stykkpris for å bli orientert om drifta og få smaksprøver. Besøk var dermed en del av inntektsgrunnlaget. Det er snakk om å utnytte markedet og øke gårdens inntjening. Erling Reinfjord studerte foredlede kjøttprodukter. Tospann med Lipisan-hester ganske uvanlig i Norge. Einar Myhre i et løsdrift og robotfjøs på en landbruksskole. Typisk var at alle vi møtte var svært hyggelige, imøtekommende og opptatt av å hjelpe oss. Slovensk er en barriere, men guidene sørget for all informasjon på engelsk. Underveis hadde vi med oss to dyktige slovenske landbruksstudenter som guider og en sjåfør som turnerte bussen på en måte jeg aldri har opplevd. Per Håvard, Einar og undertegnede er enige om at vi hadde med oss 19 flotte elever som bidro til en meget vellykket tur, både faglig og sosialt, - til dette eksotiske reisemålet! Tekst og foto: Dag E. Sandli 21

22 Barnehagebesøk Anders takket for praksis med å 22 Det er stadig besøk av barnehager på Tomb, ikke minst i tida for lamming. Disse besøkene er det gjerne guiden vår, Tove Solberg, som tar hånd om. Men denne gangen var det tre gutter i 3A som sammen med sine lærere, hadde ansvar for besøket. Tekst: Torunn Båtvik Foto: Berit Jakobsen Som et ledd i undervisningstilbudet på Tomb har en av elevene, Anders, helt siden høstferien hatt praksis i Små Spirer Gårdsbarnehage. Barnehagen ligger langs Tesalaveien i Råde, bare noen minutters kjøring fra Tomb, og den har både gris og høner. Likevel kunne det vært artig for noen av de «små spirene» i barnehagen å besøke en skikkelig bondegård, og ikke minst få en trivelig dag sammen med Anders og kameratene hans. 26 barn og 5 voksne fra avdeling Rød, Grønn og Blå ble hentet i to vendinger med skolens minibuss. På parkeringsplassen ble de møtt av Anders, Stein Martin og Christer, den røde parktraktoren og en henger full av halmballer til å sitte på. De klatret opp, og snart humpet den lystige Tombbandet nr 2, juni 2013

23 invitere til Tomb Barnehagen «Små Spirer» på vei til husmannsplassen, sammen med sine tre kamerater i 3A. flokken til Husmannsplassen der bålpanna var tent og grillpølsene nesten klare. Deretter ble det omvisning blant gjenstander fra «gamledager» i gårdsmuseet hvor lærer Monica fortalte. Etterpå dro alle på en liten oppdagelsestur i skogen rundt museet. Etter saft og kanelboller på Husmannsplassen, var det ut å kjøre traktor og henger igjen. Nå var det sauefjøs og kalvebinger som skulle oppleves. Og en opplevelse ble det. Noen sauer var store og litt skumle. Noen hadde akkurat fått lam, og blod og morkake skapte mange spørsmål. Mange modige «småspirer» turte å bli løfta opp i kalvebingen av Anders. Noen turte til og med å la kalven suge på en finger eller flere. Andre opplevde at kalver tok tak i jakker og bukseben - enten de fikk lov eller ikke. En tur bortom innhegningen for hestene ble det også tid til, før en godt fornøyd gjeng ble kjørt tilbake til barnehagen. For Anders og vennene hans var det tid for opprydding. Det hadde vært hyggelig med besøk, og det var fint å tenke på at både store og små fra barnehagen så ut til å kose seg på Tomb. I tillegg var det hyggelig å kunne gi litt tilbake for en gratis praksisplass og mye viktig kunnskap og lærdom for en Tomb-elev som trengte akkurat dette. 23

24 Populært tilbud på Tomb Truck-kurs Jan Konrad Wallin, Ås og Else Marie Koldal, Egersund ser nytten av å skaffe seg trucksertifikat. John Ryen fra Narjordet i Østerdalen og Karim Alexander Bougacha fra Oslo tror «trucklappen» vil gi et fortrinn når de søker sommerjobb. Våren 2013 er det arrangert nok et kurs for løfte- og stablevogn for gods, eller truckkurs som det kalles på folkemunne. Kurset gis som en del av skoletilbudet til Vg2-elever, men vi har også et kurstilbud gjennom Tomb Kompetansesenter som gjelder skolens øvrige elever. Eksterne har også muligheten til å melde seg på. Våre egne elever får gode rabatter. Kurset består av teori og praksis, og når vi kommer til praksisen, leier vi inn 2 trucker noen uker på våren, i tillegg til å bruke vår egen dieseltruck. Dette pleier å være populære arbeidsøkter. To og to elever går sammen om å gjennomføre praksis på én truck, og i dette ligger det mye god læring. Å koordinere praksisen er ofte utfordrende. Praksisen gjennomføres på våren når det er best å være utendørs, mellom våronn, elevenes utplasseringer, turvirksomhet, eksamener og annen undervisning. Derfor foregår også det meste av undervisningen på kveldstid. Å ta «trucklappen» åpner for gode muligheter på jobbmarkedet. Det viser seg at man ofte har et fortrinn med et ferdig gjennomført sertifikat. Dette er et populært kurs å gjennomføre på Tomb. Truckhilsen fra Arne Juvkam og Morten Thomassen 24 Tombbandet nr 2, juni 2013

25 Tordagsåpent i sofakroken - en enkel og avslappet stil. Denne gang var det Jan Dørum fra Maritastiftelsen som fortalte om livet som rusmisbruker. Torsdagsåpent i sofakroken Enkelt og populært Tekst: Helge Heen Foto: Runo Haug - Rus er deilig, første gang jeg røyka hasj tenkte jeg; Dette skal jeg prøve igjen! Første gang jeg prøvde amfetamin sa jeg til meg selv: Dette skal jeg aldri slutte med! Rus er rus! En enkel reise vekk fra virkeligheten for en stund. Hvem kunne ikke tenke seg det? Det er det som danner bakteppet for debuten for de aller fleste jeg jobber med til daglig. Hvis du besøker kaféen vår (Marita-kaféen i Oslo) og får se de som nå må ruse seg, ville det være lett å ta avstand og si; nei, dette vil jeg ikke. Men alle som benytter seg av tilbudene på kaféen vår kan fortelle samme historie: En venn eller venninne snakket bare om de positive sidene av rusen. Tar du stoff, tar stoffet deg, før eller siden. Jan Dørum fra Maritastiftelsen vet hva han prater om; han har selv vært avhengig. Han har, sier han selv, kastet bort altfor mange år av livet sitt. Han har mistet venner og familie, satt seg i nesten bunnløs narkogjeld og vært døden nær. Han legger ikke skjul på hva som reiste ham opp, ryddet opp i gjelden og gav han en ny start: Jesus! Han er ikke alene om å fortelle fra livet sitt denne torsdagskvelden. Anja og Christian Oppebøen fra Skiptvet, som har bakgrunn fra Evangeliesenteret, er også på besøk. Deres sang og musikk og Anjas sterke vitnesbyrd gjør dette til en helt spesiell kveld. Torsdagsåpent TORSDAGSÅPENT har i løpet av skoleåret blant annet hatt temakvelder som «Åndenes makt», om å være annerledes, om å ha kjæreste gode relasjoner. Det er miljøgruppa, en gruppe ansatte på Tomb, som har hatt et spesielt ansvar for disse kveldene. Kjøkkenet har bydd på calzone, og peisestua har vært fylt opp hver gang. Når tema treffer, er det ikke vanskelig å engasjere, og mange vil gjerne fortsette praten i etterkant. Kveldene har et fast konsept, og programleder Helge Heen har intervjuet og samtalt med innbudte gjester - i sofakroken. 25

26 Miljøarbeidere på tomb Internatlivet byr på gleder og utfordringer. Vi er opptatt av at de 140 som bor på Tomb, skal ha det best mulig. Derfor forsterker vi miljøarbeidet med to staute karer fra august Både Erland K Bøhler (22 år fra Sørum) og Øyvind Sollien (21 år fra Fåberg) kjenner skolen og miljøet godt gjennom flere år som elever. Begge satser på studier ved siden av kveldsog helgeengasjement som miljøarbeidere. De ønsker å legge til rette for enda bedre trivselstiltak for elevene. De går inn i en del av de aktivitetene som finnes allerede Tomb KU, KRIK-gruppe, internatråd, turer osv. I tillegg har de ideer om nye muligheter for fellesskap og «happenings» i internatet. Ikke minst blir de tilgjengelige for den uformelle praten om livet og skolen, noe det stadig er behov for. Vi ønsker dem hjertelig velkommen! Øyvind Sollien fra Fåberg (til venstre) og Erland K Bøhler fra Sørum skal begge være miljøarbeider på Tomb neste skoleår ved siden av studier. herbarium fra 1943 Kristian Lieungh fra Sørum, som for øvrig også er 70-års jubilant i år, har overrakt Tomb herbariet han laget da han gikk på Tomb i Lieungh må ha lagt mange timer og mye flid i arbeidet, for det er et veldig flott eksemplar vi har fått og som vi vil ta godt vare på i Tombs arkiv. Det lønner seg å ta vare på miljøet. Det er sunt bondevett Det er sunt bondevett Gardbruker, Per Fotland. Gardbruker, Per Fotland. Reime GjødselvoGneR Reime Agri Reime gjødselvogner GjødselvoGneR er utviklet i tett samarbeid Reime med Agri noen gjødselvogner av Norges dyktigste er utviklet bønder. tett samarbeid Derfor har med vi lagt noen vekt av på Norges kvalitet dyktigste som holder bønder. og er Derfor lett å har vedlikeholde. vi lagt vekt Vi på leverer kvalitet gjødselvogner som holder og og er lett vakuumvogner vedlikeholde. i størrelsen Vi leverer 4000 gjødselvogner liter. og vakuumvogner størrelsen liter. A-K maskiner er forhandler for Reime gjødselvogner. A-K maskiner er forhandler for Reime gjødselvogner. Lokomotiv Media Media - Foto: - Foto: Mimik Mimik 26 Tusen takk! Tombbandet nr 2, juni 2013 Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, , Jernbanevegen Nærbø, ,

27 opprustning av parken Tomb 75 år i 2014 I forkant av Tombs 75-års jubileum i 2014 ønsker vi å ruste opp parken. Arbeidet er startet, og elever i skogbruk har blant annet bidratt både med felling og pleie av trær i løpet av våren. Naturparken blir både lysere og luftigere. Martin Jensen Alverstad, Kløfta, Vg1 naturbruk, - praksisøkt i trepleie. Foto: Lars Olav Freim Majordammen, som er en del av parkanlegget, skal også få en ansiktsløftning, i tillegg til flere partier som sårt trenger pleie. Lars Skauen, snart 83 år, er fortsatt aktiv på Tomb, og leder arbeidet med opprustningen av parken. bli en parkvenn Da Tomb annonserte etter Tombvenner tidlig i vår, var det straks noen som meldte seg. Marianne Gjønnes og Ragnhild Paus har allerede nedlagt mange arbeidstimer i parken. på tomb Tomb trenger venner som kan hjelpe til med å holde den gamle historiske parken fin og presentabel - et trivelig sted å være for alle besøkende. Har du anledning og lyst til å bli en parkvenn? Her har vi både små og store oppgaver innen vedlikehold og renovering. Leif Paus har blant annet fornyet alle parkkrakkene med hvitmaling. Nå er de på plass i grønne omgivelser i parken. Foto: Tormod Gaustad Hyggelig fellesskap og matservering er det også. Spørsmål? Kontakt Tormod på telefon: telefon

28 SØLVI slutter etter I hele oppveksten har Sølvi hatt et forhold til leir og frivillig arbeid. Mange gode opplevelser fra Gulsrud i Buskerud var starten på et liv i Indremisjonens tjeneste. Hun kan ikke huske det var så mye ferie det var leir Etter realskolen gikk Sølvi Handelsskolen og jobbet 10 år i butikkbransjen før arbeidslivet tok retning til det vi kjenner henne som. Innimellom ble det tid for å prioritere et lederkurs på Bibelskolen. Liker å ta utfordringer Det skulle en stuert til for å lære Sølvi kokkekunsten og tro på hva hun var god til. To år i tett samarbeid på Strand leirsted i Vestfold var med å legge kursen for et arbeidsliv med fokus på mat. Sølvi ler godt og forteller at den formelle utdanningsbiten først kom etter 30 år. Strand leirsted har hatt stor plass i Sølvi sitt liv. Dit kom hun som husmor, bestyrer (og vaktmester) i 1974 og ble der i 20 år. Arbeidsdagene var ofte lange og uforutsigbare, men opplevelsen av å være noe for andre og treffe folk i alle aldre, var gode opplevelser som veide opp for mye slit. Og hun tilføyer: «Jeg ville være i Guds plan med livet mitt.» Grete, husmor, startet på Tomb samtidig, og de har jobbet tett og godt alle disse årene. Sølvi presiserer at Tomb har vært en trivelig arbeidsplass. Med et smil forteller hun at hun tidligere lurte på om det fantes et sted å jobbe hvor det var normal arbeidstid. Opplevelsen var stor da det én dag gikk opp for henne at det hadde hun nå fått! Sans for ungdom Vi rusler en liten runde blant skolens elever for å spørre hva de forbinder med Sølvi. Svarene kommer raskt og med et smil: «Alltid blid» «God mat» «Rettferdig sinna» «En god latter» «Min redning på snøhuletur» Etter 20 år på Strand synes Sølvi det var på tide å få seg en leilighet som var hennes egen. Leirlivet kan som vi vet by på diverse nattlige hendelser, og bestyreren likte etter hvert at det var godt å få sove uten alt for mye underholdning. Tomb søker nye folk på kjøkkenet Et liv utenfor «barn og unge» holdt et helt år. Tomb søkte etter kokke og dette ble plassen Sølvi skulle fylle de neste 18 årene. Hva så med bolig? Jo, det var leilighet på internatet som sto klar. Ingen tvil om at Sølvi er glad i ungdom! 28 Tombbandet nr 2, juni 2013

29 18 år -Etter noen år på Strand leirsted havner du nok på en av våre skoler, sa Indremisjonsmannen og far til Sølvi. Han spådde godt, og 1. september 1995 var kokka klar for innsats på Tomb. Også dette skoleåret har Sølvi vært med på snøhuletur til Ål. Det ble ingen overnatting ute, men det ble laget store mengder god mat til slitne og trøtte elever og ansatte. Og mange satte pris på et godt Sølvi-smil da kulda utfordret «uteliggerne». Ringen sluttes Sølvi er vokst opp på Hokksund, og ringen sluttes ved å flytte tilbake. En nyoppusset leilighet står klar, og dagene skal fylles med nye aktiviteter en spennende utfordring. Og hva skjer utenom kjøkkenjobben da? En gang i måneden treffer Sølvi tre andre damer for å spille Scrabble. - Her holder vi hjernen vedlike, sier Sølvi. I 15 år har Sølvi også vært søndagsskolelærer. I tillegg har hun vært styremedlem i kretsstyret for Østfold Søndagsskolekrets, styremedlem i Radio Øst, de ansattes representant i Tomb-styret, aktiv i Tombringen og hatt verv som medlem av Overformynderiet. - Veien til Tomb er heller ikke lang fra Hokksund, bare en trivelig biltur, sier hun. - Det legger seg nok til rette - som det alltid har gjort. Takk, Sølvi for alt du har vært og er for Tomb! Tekst: Berit Jakobsen 29

30 Noen av årets 30-års jubilanter Vi kommer kommer du? Vi er noen tombsinger som skal jubilere denne sommeren. Vi forlot Tomb sommeren 83, og siden den gang har vi holdt kontakt, blant annet ved et årlig romjulstreff i Vestfold. Vedlagt bilde er fra sist vi møttes. Håper å treffe mange på Tomb St. hans-helgen! Hilsen (fra venstre): Arne, Karl-Otto, Grim, Knut Olav, Lars Johan, Tone, Dan Johan, Heidi og Marit VIDEREGÅENDE på TOMB ElEvEr fra Internat hele landet 3-årig naturbruk med el uten studiekomp. Vg2: Heste- og HoVslagerfag Vg2: landbruk - agronomi Vg3: landbruk el naturbruk * * * * * * * Velkommen til * * * * * * * p å to m b l ø r 7. s e p bygg og anleggstekn./byggteknikk Dyresafari, klatrevegg, fotohjørne, Tombbandet nr 2, juni 2013 Arrangører: SMM (Samarbeid Menighet og Misjon i Borg bispedømme; Det Norske Misjonsselskap, Normisjon, Misjonsalliansen, Den Norske Israelsmisjon, Himalpartner, Areopagos, Råde menighet og Borg bispedømme), TOMB og Søndagsskolen Østfold krets. kaninhopping, tegneaktiviteter lørdagsgrøt, pølser, kumlokkvafler, svele, kaffe m.m ruben Gazki illusjonist som skaper magiske øyeblikk for store og små Forts. aktiviteter salg av mat Globusgudstjeneste - for alle aldersgrupper teknikk og industr. prod./kjøretøy påbygging til generell studiekompetanse