Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Energi og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Energi og miljø"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Energi og miljø Audit & Advisory Mars 2012

2 Samandrag Deloitte har på oppdrag frå kontrollutvalet gjennomført ein forvaltningsrevisjon av energi og miljø i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Føremålet med revisjonen har vore å undersøkje korleis fylkeskommunen har organisert arbeidet med energi og miljø, kva planar som er utarbeidd og kva rolle fylkeskommunen har på dette feltet. Vidare har det vore eit føremål å undersøkje kva arbeid som er gjennomført for å nå måla i planane, og om rapporteringa i høve til planverket er tilfredsstillande for å kunne vurdere arbeidet som blir gjort. Fylkeskommunen utøver ei koordinerande rolle i fylket på klima- og miljøområdet. Dei sentrale plandokumenta som gjeld for arbeidet med energi og miljø i fylkeskommunen er fylkesdelplan for klima og miljø, regional plan for vindkraft og regional plan for vasskraft. Revisjonen finn at planverket samla sett er heilskapleg. Dei regionale planane for vind- og vasskraft er i hovudsak faktadokument og inneheld vurderingar av kva område i fylket som er egna for utbygging av kraftverk. Det er sett opp overordna mål for utbygging av vindkraft, men det er ikkje tilsvarande mål for vasskraft. Fylkesdelplan for klima og miljø har to hovudemne; reduksjon av klimagassutslepp og klimatilpassing. Til fylkesdelplanen er det utarbeidd overordna mål, og eit handlingsprogram med ei rekkje klima- og miljøtiltak som skal gjennomførast for å nå måla. Undersøkinga viser at det er gjennomført mange tiltak som bidreg positivt til fylkeskommunen si satsing på energi og miljø. Det er tilsett miljøkoordinator i plan- og samfunnsavdelinga, og det er oppretta styringsgruppe for klimasamarbeid. Vidare blir det arbeidd mellom anna med miljøsertifiseringar, miljøkrav i anbodsutlysingar og energisparing i bygg. Samtidig finn revisjonen at fylkesdelplan for klima og miljø manglar tydelege delmål for ulike sektorar, og koplingar mellom delmål og tiltak. Ein del tiltak er vidare formulert slik at dei opnar for tolking, dei er for lite spesifikke eller dei vil gje indirekte resultat i høve måloppnåing. Undersøkinga viser at fylkeskommunen er i gang med å evaluere tiltaka, og det er sett i gang eit prosjekt for å etablere eit indikatorbasert målesystem. Undersøkinga viser at fylkeskommunen ikkje har sett krav til skriftleg rapportering på energi og miljø for avdelingane, og i årsmeldingar blir det berre rapportert etter eigne vurderingar ved behov. Fylkeskommunen har ikkje før det siste året hatt fullstendig oversikt over kva tiltak som er gjennomført, og handlingsprogrammet i fylkesdelplan for klima og miljø er ikkje rullert i Fylkestinget. Revisjonen meiner at Sogn og Fjordane fylkeskommune har forbetringsmoglegheiter når det gjeld å utvikle rutinar for rapportering på arbeidet med oppfølging av planverket. Betre rapportering vil bidra til at det arbeidet som vert gjennomført også vert kommunisert tydelegare, både til interne og eksterne partar. 2

3 Innhald Samandrag Innleiing Føremål og problemstillingar Datamateriale og metode Dokumentanalyse Intervju Verifiseringsprosessar Revisjonskriterium Nasjonale føringar for arbeid med energi og miljø Mål for utsleppsreduksjon Fylkeskommunen si rolle i arbeidet med energi og miljø Krav til regionale planar Fylkeskommunale styringsdokument Mål i fylkesplanen Fylkesdelplan for klima og miljø Miljøprofil for det fylkeskommunale innkjøpet Føringar frå KS Data Organisering Fylkeskommunen si rolle Planverk Utforming av planverket Oppfølging klima og miljø Tiltak i handlingsprogrammet Indikatorar og måling Miljøsertifisering Energibruk i fylkeskommunale bygg ENØK-fond Miljø- og klimakrav i anbodsutlysingar Andre aktørar Oppfølging vind- og vasskraft Konsesjonssaker Produksjon og utbygging av kraftverk Rapporteringsrutinar Vurdering I kva grad er planverket heilskapleg? Fylkeskommunen si rolle Måloppnåing og gjennomføring av tiltak Rapporteringsrutinar Tilrådingar Vedlegg 1: Fylkesrådmannen sine kommentarar Vedlegg 2: Oversikt over sentrale dokument og litteratur

4 1. Innleiing Deloitte har gjennomført forvaltningsrevisjon av arbeidet med energi og miljø i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Revisjonen er gjennomført i tråd med standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Prosjektet vart bestilt av kontrollutvalet i sak 11/4171-1, 30.august 2011, og er gjennomført i tidsrommet september 2011 til februar Føremål og problemstillingar Føremålet med prosjektet er å undersøkje korleis Sogn og Fjordane fylkeskommune har organisert arbeidet med energi og miljø, kva planar som er utarbeidd og kva rolle fylkeskommunen har på dette feltet. Vidare er det eit føremål å undersøkje kva arbeid som er gjennomført for å nå måla i planane, og om rapporteringa i høve til planverket er tilfredsstillande for å kunne vurdere arbeidet som blir gjort. Med bakgrunn i føremåla er det formulert følgjande problemstillingar: 1. I kva grad er planverket knytt til energi og miljø i Sogn og Fjordane fylkeskommune heilskapleg? Kva planar er utarbeidd for energi og miljø i Sogn og Fjordane? Kva samanheng er det mellom dei ulike planane? 2. Kva rolle har fylkeskommunen i arbeidet med energisatsing og miljøsatsing i fylket, og kva fylkeskommunale vedtak er gjort for å klarlegge denne rolla? 3. I kva grad har fylkeskommunen nådd dei måla som er sett opp i dei forskjellege planane? Kva arbeid er gjennomført, eventuelt sett i gang for å oppnå måla? 4. Kva rapportering er gjennomført i dette arbeidet? I kva grad får politikarane eit godt nok grunnlag til å vurdere måloppnåing i arbeidet? 1.2 Datamateriale og metode Dokumentanalyse Revisjonen har gått gjennom planar og rapportering knytt til fylkeskommunen sitt arbeid med energi og miljø. For å vurdere korleis fylkeskommunen tek miljøomsyn i anbodskonkurransar, har revisjonen gjennomført stikkprøvekontroll av konkurransegrunnlag for anbod. Kontrollen baserer seg på fem utlysingar henta frå Doffin

5 1.2.2 Intervju Revisjonen har gjennomført informantintervju med fylkesdirektør plan og samfunn, bygge- og eigedomssjef, rådgjevar friluftsliv, vilt- og fiskeforvalting, rådgjevar og klimakoordinator, seniorrådgjevar energi- og ressursforvalting og nestleiar samferdsle. Totalt er 6 personar som arbeider med energi og miljø og/eller har ansvar for satsinga på dette området i Sogn og Fjordane fylkeskommune intervjua Verifiseringsprosessar Oppsummering av intervju vart sendt til intervjuobjekta for verifisering, og det er informasjon frå dei verifiserte intervjureferata som er nytta i rapporten. Høyringsutkast til rapport vart sendt til fylkesrådmannen for verifisering og uttale. Fylkesrådmannen verifiserte faktadelen i rapporten, og har gjeve ein uttale til dei vurderingar og forslag til tiltak som følgjer av rapporten (vedlegg 1). 5

6 2. Revisjonskriterium Revisjonskriterium er dei krav og forventningar som forvaltningsrevisjonsobjektet skal vurderast i høve til. I dette prosjektet er revisjonskriteria i hovudsak henta frå lover, lovførearbeid, forskrifter, rettleiarar som gjeld innan områda som er undersøkte og relevante fylkeskommunale vedtak og retningslinjer. Planverket til fylkeskommunen fungerer både som revisjonskriterium og datagrunnlag. Kriteria er utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon Nasjonale føringar for arbeid med energi og miljø Mål for utsleppsreduksjon I St.meld. nr. 34 ( ) om norsk klimapolitikk 2 set regjeringa opp mål om at Noreg skal bli karbonnøytralt innan 2050, at Noreg skal redusere globale utslepp av klimagassar tilsvarande 30 prosent av 1990-nivå og at Noreg skal skjerpe sine Kyoto-plikter med ti prosentpoeng. Gjennom klimaforliket på Stortinget i 2008 vart delar av planane i klimameldinga framskunda og gjort enda meir ambisiøse. Regjeringa legg i meldinga om norsk klimapolitikk opp til sektorvise klimahandlingsplanar og sektorvise mål for dei sentrale utsleppssektorane i Noreg. Det blir ikkje presentert eit eige reduksjonsmål for kommunesektoren. Regjeringa peikar likevel på plan- og bygningslova som eit sentralt verktøy for arbeidet med å redusere nasjonale utslepp av klimagassar. Relevante verkemidlar er omtalt i dei sektorvise delane Fylkeskommunen si rolle i arbeidet med energi og miljø I St.meld. nr. 12 ( ) går det fram at fylkeskommunen er tillagt ei rolle som regional utviklingsaktør. 3 I dette ligg det at fylkeskommunen skal sjå samanhengar mellom sektorar, skape samarbeid og utvikle strategiar for å fremje ønska samfunnsutvikling i eigen region. Vidare går det fram at: Innenfor areal- og samfunnsplanlegging har fylkeskommunen et betydelig regionalpolitisk handlingsrom gjennom fylkesplanleggingen. Dette gjelder både på områder fylkeskommunen har ansvar for i dag, og i forhold til andre sektorer. Den fysiske planleggingen i landet er grunnleggende for alle samfunnsinteresser, deriblant en offensiv miljøvernpolitikk. I Ot.prp. nr. 10 ( ) 4 legg regjeringa opp til at fylkeskommunale verkemidlar i auka grad skal bidra til å kutte utslepp av klimagassar, mellom anna gjennom ny plan- og bygningslov. Det blir peika på at plan- og bygningslova er eit av dei mest langsiktige verkemidla vi har innanfor klimapolitikken i dag. Regjeringa presiserer vidare at regionale planar kan bli brukt som grunnlag for å utvikle klimavenleg energiproduksjon og energibruk i eit fylke. 1 RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon 2 Miljøverndepartementet: St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk 3 Kommunal- og regionaldepartementet: St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid 4 Kommunal- og regionaldepartementet: Ot.prp. nr. 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) 6

7 Olje- og energidepartementet har i brev til fylkeskommunane delegert konsesjonsmynde for vasskraftssaker under 1 MW (mikro- og minikraftverk) til fylkeskommunen etter vassressurslova 8. Mynde til å gi konsesjon for kraftutbyggingar inntil 10 MW er delegert til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Søknader om konsesjon skal handsamast etter energilova og/eller vassdragslovgivinga. Når det gjeld sakshandsaminga i saker om konsesjon, har Olje- og energidepartementet presisert at førebuande behandling skal gjennomførast av NVE sine regionkontor som gir innstilling til fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal bidra med fagleg informasjon, men er ikkje høyringspart. Olje- og energidepartementet legg ikkje vidare føringar for organiseringa av den interne sakshandsaminga i fylkeskommunen. Departementet er klageinstans for fylkeskommunen sine vedtak Krav til regionale planar Etter plan- og bygningslova 3-2, 1. ledd har den regionale planmyndigheita ansvar for planlegging etter loven. Det er Fylkestinget som er regional planmyndigheit (jf. 3-4, 4. ledd). Plan- og bygningslova opnar for at fylkeskommunen skal setje mål for miljøarbeidet og ta miljøomsyn i arbeidet med regional planlegging. Av 3-1 om oppgåver og omsyn i planlegginga går det i punkt a) fram at planane skal sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. Av 3-1 g) går det vidare fram at planane skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport. I tillegg til at planane skal ta miljøomsyn i samsvar med føresegnene over, skal planlegginga fremje heilskap etter 3-1, 2. ledd: Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Etter 3-1, 3. ledd skal planlegginga likevel ikkje vere meir omfattande enn det som er naudsynt. 2.2 Fylkeskommunale styringsdokument Mål i fylkesplanen Fylkesplanen «Vegen vidare for Sogn og Fjordane» 6 legg fram overordna mål og strategiar for fylket. Meir konkrete mål for satsinga innanfor energi og miljø er handsama under ulike område i fylkesplanen. Ulike mål som går fram er til dømes: Vidare utbygging av vasskraft Bruk av bioenergi og andre miljøvenlege energiformer Motarbeiding av forureining av havmiljøet Industriell bruk av naturgass på område der det ligg til rette for det Nytte unike naturverdiar til å skape aktivitet og arbeidsplassar 5 Brev til fylkeskommunane og NVE frå Olje- og energidepartementet 7. des Fylkesplan for Vegen vidare for Sogn og Fjordane, mål og strategiar 7

8 2.2.2 Fylkesdelplan for klima og miljø Sogn og Fjordane fylkeskommune har i fylkesdelplan for klima og miljø sett opp eit overordna mål for reduksjon av klimagassutslepp, som stør opp om nasjonale klimapolitiske mål: Sogn og Fjordane fylke skal ta sin del for å nå dei nasjonale måla om å bli klimagassnøytral i 2030 (s.18). Det går fram av fylkesdelplan for klima og miljø 7 at ulike sektorar skal utarbeide konkrete mål for korleis dei kan bidra til å oppfylle den overordna målsetjinga for fylket. Kvar sektor har frist til å utarbeide mål innan utgangen av Vidare går det fram at målarbeidet skal koplast opp mot eit toårig prosjekt, som også skal bidra til utvikling av eit system for retningsanalyse med eigne klimaindikatorar for utslepp. I fylkesdelplanen går det i tillegg fram at sektormåla skal bli kopla til fornuftige referansebaner, det vil seie ei framskriving av utslepp slik ein trur dei vil bli dersom det ikkje blir sett inn tiltak for utsleppsreduksjon. Når det gjeld den fylkeskommunale verksemda går det fram av fylkesdelplan for klima og miljø (s.35) at: Det må setjast i gang eit arbeid for å utarbeide konkrete mål for korleis fylkeskommunen kan bidra til å oppfylle den overordna målsetjinga for fylket. Fylkeskommunen treng vidare å målrette og ytterlegare konkretisere eige arbeid med reduksjon av klimagassutslepp. Klimamål/strategiar og klimatiltak skal innarbeidast i: fylkeskommunen sitt målekart og budsjett dei sektorvise planane mål, strategiar og handlingsprogram og institusjonane sine planar mål, strategiar og handlingsprogram. Fylkeskommunen skal rapportere på dette i den felles årsrapporten og i dei sektorvise årsmeldingane. I fylkesdelplan for klima og miljø går det vidare fram at fylkeskommunen skal utvikle nye metodar og kunnskap i høve klimaendringar og klimatilpassing. Det skal også bli gitt relevant rettleiing og samhandling med kommunane og andre aktørar i oppfølging av fylkesdelplan for klima og miljø Miljøprofil for det fylkeskommunale innkjøpet Fylkestinget vedtok i sak 31/06 ein miljøprofil for det fylkeskommunale innkjøpet. Miljøprofilen inneber mellom anna at: Det skal stillast miljøkrav ved anbod, og det skal skje ei gradvis opptrapping av kor tungt miljøkrav skal vektast som tildelingskriterium. Bygge- og eigedomstenesta skal gjennomføra energiøkonomisering. Energi skal skaffast til lågast moglege kostnader, inkludert miljøkostnader. Sogn og Fjordane skal bidra til å dempe veksten av energibruk og leggje om bruk og produksjon av energi til fornybare energikjelder, samt bli mindre avhengig av elektrisitet til oppvarming. Fylkeshuset skal bli Miljøfyrtårnsertifisert. 2.3 Føringar frå KS Landstinget til KS vedtok i 2008 ein resolusjon om at kommunesektoren skal ta ansvar i klimapolitikken. 8 I vedtaket blir det presisert at landstinget meiner at kommunar og fylkeskommunar skal: 7 Fylkesdelplan for klima og miljø, Mål strategiar og tiltak. Fylkestinget mars

9 «Sette seg konkrete klima- og energimål. Disse skal også danne grunnlag for en samlet forpliktelse for kommunesektorens reduksjon av egne utslipp fram til 2020, som skal utarbeides i løpet av landstingsperioden. Utarbeide og iverksette klima- og energiplaner som en del av kommune-/fylkesplanen,med spesiell oppmerksomhet mot areal og transport, energi og avfall og for kommunens egen virksomhet. Inngå forpliktende partnerskap med innbyggere, næringsliv og statlige etater for å gjennomføre tiltak som skal redusere utslipp av klimagasser. Utarbeide planer for forebyggende tiltak, klimatilpasning og beredskap for å motvirke konsekvensene av endret klima. I enda større grad bruke plan- og bygningsloven til å stille strenge krav til energibruk i bygninger.» 9

10 3. Data 3.1 Organisering Områda energi, klima og miljø er tverrgåande tema som vil vere relevante å ta omsyn til for alle avdelingar i fylkeskommunen. Ein del av ansvaret for å koordinere dette arbeidet er lagt til planog samfunnsavdelinga, som vart oppretta i Plan- og samfunnsavdelinga har eit særleg ansvar for oppfølging av tiltak i fylkesdelplan for klima og miljø, både internt i fylkeskommunen og eksternt mot andre samarbeidspartar. Avdelinga skal vere ein pådrivar for at andre avdelingar i fylkeskommunen gjennomfører dei tiltaka som er sett opp i planen. Det er tilsett ein eigen klimakoordinator i plan- og samfunnsavdelinga, som arbeider med tiltaka i fylkesdelplan for klima og miljø og med koordinering av oppfølgingsarbeidet. Plan- og samfunnsavdelinga har som del av tenestene innanfor miljø-, natur- og ressursforvaltning også ansvar for sakshandsaming knytt til vindkraft- og vasskraftprosjekt. Hovudvekta av fylkeskommunen si generelle kompetanse på energi, klima og miljø finst i plan- og samfunnsavdelinga, medan andre avdelingar har kompetanse knytt til desse tema på relevante område innafor eigen sektor. Plan- og samfunnsavdelinga er opptatt av å utvikle kompetansen om energi og miljø i fylkeskommunen. Administrasjonen har fått tildelt midlar og ansvar for å følgje opp politiske vedtak i fylkesdelplan for klima og miljø. Utover dette er det opp til den einskilde avdeling i fylkeskommunen å setje av midlar til arbeid med klima og miljø. Det går fram av eit notat sendt til revisjonen at det ligg det inne eit punkt i saks-malen om at klima / miljø skal vurderast i alle saker som blir handsama i fylkeskommunen. I notatet blir det peika på at det er ei utfording å kontrollere til kva grad dette blir gjort Fylkeskommunen si rolle I intervju går det fram at Sogn og Fjordane fylkeskommune sin strategi for arbeidet med klima og miljø er å ta meir ansvar innanfor dette området enn det som er pålagt frå nasjonalt nivå. Det går fram av intervju at fylkeskommunen er tiltenkt ei koordinatorrolle i høve klimaarbeidet i fylket, m.a. gjennom arbeidet med å forankre klimaplanen i kommunane og ved å nytte plan og bygningslova som grunnlag for å stille krav til kommunane. Samstundes blir det påpeika at fylkesmannen har ei klårare rolle enn fylkeskommunen, til dømes når det gjeld klimatilpassing. Ei utfordring med å forankre klimaplanen i kommunane er at fylkeskommunen har lite mynde overfor kommunane. Innanfor energiområdet har fylkeskommunen ei rolle som uttalepart i konsesjonssaker som NVE handsamer, og fylkeskommunen er sjølv konsesjonsmyndighet i saker som gjeld mini- og mikrokraftverk med installert effekt under 1MW utanfor verna vassdrag. 10

11 3.2 Planverk Følgjande tre plandokument er sentrale for Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt arbeid med energi og miljø: Fylkesdelplan for klima og miljø mål, strategiar og tiltak (2009), og tilhøyrande analyseog utfordringsdokument. Regional plan for vindkraft (2011). Regional plan for vasskraft (ikkje formelt vedteken enno). Dokumenta erstattar energi- og klimaplanen frå 2003, og utgjer samla sett kjernen i det gjeldande planverket innanfor energi og miljø. Fylkesdelplan for klima og miljø omhandlar to hovudtema; (i) reduksjon av utslepp av klimagassar og (ii) klimatilpassing. I tråd med dette, er det i planen sett opp to overordna mål: «Sogn og Fjordane fylke skal ta sin del for å nå dei nasjonale måla om å bli klimagassnøytral i 2030.» 11 «Sogn og Fjordane skal vere best mogleg budd på klimaendringane og ikkje byggje ny sårbarheit inn i samfunnet.» 12 Det kjem fram i intervju at det i vurderinga av kva som skulle vere med i planen, mellom anna vart teke utgangspunkt i nasjonale rammer og føringar. Føringane var i liten grad konkrete og klare og det var derfor i stor grad opp til fylkeskommunen sjølv å utforme ein politikk på området. Det er ikkje sett opp sektorvise mål for utsleppsreduksjon, men fylkesdelplanen for klima og miljø legg fram tiltak for å redusere utslepp av klimagassar og førebygging gjennom endring av produksjon, forbruk og samfunnsinstitusjonar som bidreg til utslepp. Vidare er planen delt inn i omtale av ulike område, mellom anna transportsektoren, landbruk, fiskeri og fiskeoppdrett, bygningar og vasskraftproduksjon. I det tilhøyrande analyse- og utfordringsdokumentet finn ein gjennomgang av ulike fylkeskommunale engasjement i klimaspørsmål, norsk klimapolitikk, venta klimaendringar i fylket, drøfting av samanhengen mellom samfunnsendringar og klimatilpassing og organisatoriske utfordringar for offentleg sektor i høve klimaarbeidet. Vindkraftplanen har tre hovudkapittel: ein faktadel om fagtema (landskap, biologisk mangfald osb.), ein faktadel om geografiske delområde og konfliktpotensial, samt ein politisk del med retningslinjer for vindkraftutbygging. I den politiske delen av planen er det sett opp eit langsiktig mål om at Sogn og Fjordane skal leggje til rette for vindkraftanlegg med ein samla kapasitet på ca MW (ca. 3 TWh i årsproduksjon) innan år Planen inneheld vurderingar av kva område som eignar seg for vindkraftutbygging, og vurderingar av konfliktpotensialet mellom utbygging og andre arealinteresser. Vasskraftplanen består i likskap med vindkraftplanen av tre hovudkapittel; ein faktadel om fagtema (landskap, biologisk mangfald osb.), ein faktadel om geografiske delområde i fylket og ein politisk del med retningslinjer for vasskraftutbygging. Planen samlar på denne måten kunnskap om dei ulike utbyggingsområda, og er meint å vere eit faktadokument ein skal ta utgangspunkt i ved handsaming av utbyggingssøknader etter vassdragslovgivinga og plan- og bygningslova. Av vasskraftplanen går det fram at fylkeskommunen er positiv til utbygging av vasskraft, men det er ikkje sett opp mål for samla kapasitet eller årsproduksjon for vasskraft. Av vasskraftplanen går det vidare fram at planen skal medverke til å minimalisere uheldige 9 Fylkesdelplan for klima og miljø mål, strategiar og tiltak. Vedteken 24.mars Regional plan for vindkraft. Vedteken av fylkestinget 8.juni 2011, sak 33/ s s

12 konsekvensar av vasskraftutbygging, slik som tap av naturmangfald, friluftsområde, kulturminne og landskapsverdiar Utforming av planverket Med den første energi- og klimaplanen frå 2003 tok Sogn og Fjordane fylkeskommune sikte på å utforme ein samla og forpliktande energi- og klimapolitikk for fylket. Først vart det utarbeidd eit analyse og utfordringsdokument og seinare eit mål og strategidokument som vart vedteke av fylkestinget. I den vedtekne energi- og klimaplanen frå 2003 er det understreka at utfordringane innanfor klima- og energipolitikken ikkje kan løysast av fylkeskommunen åleine og at kommunar, kraftselskap, industri- og næringsverksemder m.fl. må bidra. Mot slutten av 2007 vart det sett i gang arbeid med fylkesdelplanar for vasskraft og vindkraft, og mål og strategiar for vass- og vindkraftsområda vart definert i eigne planprosessar. 13 Bakgrunnen for utarbeiding av regionale planar for vasskraft og vindkraft var pålegg i Soria Moria-erklæringa om at fylkeskommunane skulle lage fylkesvise planar på desse områda. Det var også eit ønske å vere i forkant av utviklinga mot stadig meir utbygging av vass- og vindkraftverk. Arbeidet med den nye klimaplanen vart sett i verk med bakgrunn i at klima vart tema på den politiske dagsorden, og at fylkesordføraren i juni 2007 tok eit konkret initiativ til dette planarbeidet. Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt arbeid med fylkesdelplanar for vasskraft og vindkraft vart derfor sett i gang samtidig som det vart arbeidd med ny fylkesdelplan for klima og miljø. I intervju blir det fortalt at dei første åra etter at energi- og klimaplanen frå 2003 vart vedteken, vart det gjennom årlege rapportar lista opp nådde mål og gjennomførde tiltak i tråd med planen. Strategiane knytt til produksjon og bruk av elektrisk energi er i hovudsak følgde og dei fleste av delmåla oppnådde. Når det gjeld mål og tiltak for å redusere klimagassutslepp, er det m.a. arbeidd med dette for fylkeskommunen sin bygningsmasse og innanfor samferdsleområdet. Samstundes blir det fortalt i intervju at fylkeskommunen ikkje har eit samla oversyn over eigen gjennomføring av mål og strategiar og heller ikkje eit samla oversyn over graden av gjennomføring hos andre. Ved starten av arbeidet med gjeldande fylkesdelplan for klima og miljø, vart det bestemt at mål og strategiar frå energi og klimaplanen frå 2003 som ikkje var godt nok følgt opp i perioden , skulle integrerast i den nye planen. Analysedokumentet for klima- og miljøplanen (2009) peika på at fylkeskommunen på det tidspunktet var i gang med å utarbeide fleire fylkesdelplanar parallelt, og at det i arbeidet med vass- og vindkraftplanane ville bli avgjerande å ta høgde for kunnskapen som går fram av analysedokumentet, samt den politikken som vart lagt i fylkesdelplan for klima og miljø. 14 I arbeidet med vindkraftplanen vart det først teke utgangspunkt i område med meir enn 7 m/s vind, slik at ein var sikra lønsame rammeføresetnader. Deretter vart det sett på kva for andre interesser som var knytt til områda og konfliktpotensiale. Det vart teke utgangspunkt i ein vindkraftkartlegging som er gjort i Sogn og Fjordane av Vestavind Kraft. Det går fram av intervju at i arbeidet med både vind- og vasskraftplanane vart det oppfatta at ein frå sentralt nivå ønskte at planane skulle vere verktøy for å unngå uønskte «sum-effektar» 15 for ulike arealinteresser. Vindkraftplanen har også eit tydeleg politisk innslag ved at det er sett mål for kor stor kraftproduksjon frå vindkraft politikarane ynskjer innan ein bestemt tidshorisont. Fylkesutvalet gjorde betydelege endringar i planen, ved at talet på område som var definert med «stort konfliktpotensial» vart monaleg redusert frå utkastet som var utarbeidd av faggruppa til høyringsutkastet. I høyringsrunden reagerte fylkesmannen på endringane, og meinte at 13 Fylkesdelplan for klima og miljø (2009) 14 s Omgrepet syner til den samla miljøeffekten av fleire ulike enkelttiltak. 12

13 fylkesutvalet i praksis sette til side det faglege grunnlaget i planen. 16 Etter planen vart vedteke av fylkestinget i juni 2011, la fylkesmannen planen fram for Miljøverndepartementet med oppmoding om å gjere endringar i planen. 17 Når det gjeld koplinga mellom planane viser gjeldande fylkesdelplan for klima og miljø (2009) mellom anna til samanhengen mellom klimaplanen og vasskraftplanen i følgjande delmål for vasskraftproduksjon om at ein skal; «tilpasse forvaltninga av vasskraftressursane i fylket konsekvensane av klimaendringane». 18 Delmålet skal støtte opp under fylket si overordna målsetjing om å redusere klimagassutslepp. Planarbeidsgruppa for vasskraftplanen fekk ifølgje ein av dei som er intervjua innspel på at ein burde ta inn drøftingar av fleire tema enn det som var planlagt, mellom anna kva klimaendring vil føre til, endring av produksjon ved aukande nedbør og risikovurderingar ved kraftutbygging, og tilpassingar ved ekstremver. Det vart opplevd at dette fell utanfor føremålet med vasskraftplanen. Samstundes kom det kritikk for at desse koplingane ikkje var gjort i planen. Det vart vurdert at det ikkje var naturleg å ta det med, fordi føremålet med planen var at den skulle bli eit verktøy for å kunne vurdere uttalesakene frå NVE. 3.3 Oppfølging klima og miljø Tiltak i handlingsprogrammet Fylkesdelplan for klima og miljø inneheld ei rekkje tiltak som skal gjennomførast for å nå dei overordna måla som er sett opp. Tiltaka er samla til eit handlingsprogram, som er trykt opp som eit eige dokument. Handlingsprogrammet gir dermed ein samla oversikt over kven som er ansvarlege, organiseringa av arbeidet og når ulike tiltak skal settast i verk. Tiltaka er først sortert i dei to hovudkategoriane for planen; reduksjon av klimagassutslepp og tilpassing til klimaendringar. Vidare er tiltaka sett saman i sektorvise lister (industri, transport osb.). Ei rekkje aktørar er peika ut som ansvarlege partar for tiltaka i handlingsprogrammet (tiltaksdelen). I tillegg til fylkeskommunen sjølv er følgjande aktørar sett opp som ansvarleg part for ulike tiltak i handlingsprogrammet: Fylkesmannen Innovasjon Norge NHO Bedriftsforbundet Statens vegvesen Kommunane Offentlege etatar Fylkeskommunen i samarbeid med KS, NVE, Vestlandsforsking Fiskeridirektoratet Region Vest For nokre tiltak er det ikkje sett opp konkrete ansvarlege aktørar. Til dømes er «landbruksorganisasjonane», og «kompetansemiljøa i fylket» sett opp som ansvarlege partar saman med fylkeskommunen for tiltak som handlar om kompetanseutvikling innanfor landbrukssektoren, og «lokalt næringsapparat og næringa» er sett opp som ansvarleg for å styrke utval av økologisk mat og mat frå nærmiljøet/fylket i butikkane. Kva type tidsfrist som er sett for tiltaka i handlingsprogrammet varierer. For nokre tiltak er det sett konkret dato for gjennomføring, medan andre tiltak skal gjennomførast «kontinuerleg». 16 «Uttale til regional plan for vindkraft - offentleg høyring». Fylkesmannen i Sogn og Fjordane «Oppmoding om endring av Regional plan for vindkraft i Sogn og Fjordane». Brev frå FM Sogn og Fjordane til Miljøverndepartementet dagsett s

14 Sogn og Fjordane fylkeskommune har fram til no ikkje etablert eit formalisert system for oppfølging av tiltaka i fylkesdelplan for klima og miljø, men det blir per i dag arbeidd med å få på plass eit slikt system. Med basis i handlingsprogrammet er det utarbeidd eit evalueringsskjema som samlar vurderingar av dei ulike tiltaka. I evalueringsskjemaet er det sett opp kategoriar for vurdering av om det einskilde tiltaket er følgt opp (og korleis), og vurderingar av eventuelle endringar av tiltak, ansvarlege partar og liknande. Ut frå vurderingane er det vidare starta arbeid med å revidere tiltaka og foreslå nye og meir konkrete tiltak i handlingsprogrammet. Fylkeskommunen opplyser at evalueringsskjemaet kan nyttast i prosessen med rullering av klimaplanen. Fylkeskommunen opplyser at ei utfordring med oppfølging av tiltaka er at det er mange tiltak å ha oversikt over, og at ansvaret for tiltaka er fordelt på mange aktørar, både internt og eksternt. Ei anna utfordring er at mange av tiltaka er lite målbare, og det er vanskeleg å jobbe mot dei. Enkelte mål er lett målbare (t.d. oppretting av tilskotsordning), men samstundes er det vanskelegare å kvantifisere effekten av tiltaka (t.d. utsleppsreduksjon). Det kjem fram av intervju at det ved utarbeidinga av fylkesdelplanen spesielt var ei utfordring å finne gode mål/indikatorar for dei måla som vedkjem eksterne aktørar, medan det var enklare å finne mål for fylkeskommunen sin eigen bygningsmasse og å formulere krav til leverandørar/operatørar av kollektivtenester. Tiltaka i fylkesdelplan for klima og miljø er ikkje fordelt avdelingsvis. I ettertid er det derfor starta eit arbeid for å sjå kva delar av fylkesdelplanen som er mest relevant for ulike avdelingar. Det er ein intensjon at avdelingane i fylkeskommunen skal ta ut aktuelle delar av fylkesdelplanen, og leggje dei inn i sine planar. I dette arbeidet er det også meininga at avdelingane skal operasjonalisere måla. Plan- og samfunnsavdelinga sendte skriv til avdelingane om ansvar og oppfølging i høve fylkesdelplanen i 2010, der avdelingane vart bedne om å ta ein gjennomgang av tiltak dei har ansvar for og starte ein prosess for oppfølging av tiltaka. Av skrivet går det fram at eventuelle budsjettutgifter knytt til tiltak skulle inn i det fylkeskommunale budsjett- og strategidokumentet for Responsen på skrivet har ifølgje fylkeskommunen vore dårleg. Plan- og samfunnsavdelinga har ikkje fått noko systematisk tilbakemelding på korleis avdelingane har tatt klimaarbeidet inn i budsjettprosessen. I tillegg til å sende skrivet til avdelingane, har plan- og samfunnsavdelinga følgt opp med mindre formell kontakt gjennom mellom anna e-post og deltaking på møte med andre avdelingar. Fram til no har ein likevel ikkje fått den responsen på oppfølginga som ein hadde ønskt seg. Det går fram av intervju at utfordringa med å forankre miljøarbeidet internt er knytt til utydeleg ansvar internt til ulike avdelingar, og uklare mål/tiltak. For å betre forankringa internt har det vore gjeve presentasjonar, og det er etablert ei tverrsektoriell klimagruppe, der fleire avdelingar har konkretisert sine tiltak slik at dei kan jobbe med desse framover. Plan- og samfunnsavdelinga opplever den tverrsektorielle klimagruppa som ein effektiv måten å forplikte dei andre avdelingane på. Ein av dei som er intervjua meiner at ansvar kan bli endå meir tydeleg fordelt ved å gjere avdelingsdirektørane ansvarlege for oppfølging av fylkesdelplanen Indikatorar og måling Fylkeskommunen arbeider per i dag med eit prosjekt saman med Vestlandsforsking for å få på plass eit indikatorbasert målesystem for oppfølging av klimaplanen. Det er ønskjeleg at målesystemet skal gi eit betre grunnlag for å driva konkret og målretta oppfylging av tiltaka. Prosjektet undersøkjer derfor korleis fylkeskommunen kan arbeide med måloppnåing. Målet er at klima- og miljøplanen ved planrullering i 2012, skal vere meir konkret og ha meir målbare 19 Skriv til avdelingane frå plan- og samfunnsavdelinga. Datert

15 indikatorar. Fylkeskommunen planlegg å ha systemet klart til å bli tatt opp i sak til hovudutvala i mai Av intervju går det fram at det finst indikatorar for arbeidet med klima og miljø som er det mogleg å måle, men som det likevel ikkje er talfesta mål for i fylkesdelplanen. Til dømes er det ikkje sett mål for energibruk i fylkeskommunale bygg, og det er heller ikkje krav om å rapportere på slike tal (utover rapportering knytt til energikostnader i samband med budsjettoppfølginga). I intervju blir det peikt på at det ville vore føremålstenleg for fylkeskommunen å setje opp mål for energibruk i fylkeskommunale bygg, og at teknologiske nyvinningar og stadig meir teknisk avansert bygningsmasse gjer det mogleg å styre energibruk i fylkeskommunale bygg meir og meir effektivt. Bygge- og eigedomsavdelinga vurderer derfor å kjøpe inn eit energioppfølgingssystem, noko som vil kunne lette arbeidet med å føre oversikt over energibruk og å rapportere dette vidare Miljøsertifisering I fylkesdelplan for klima og miljø er det vedteke at ein av hovudstrategiane til fylkeskommunen er å stimulere til miljøsertifisering av offentlege og private verksemder. 20 Per i dag er fylkeshuset på Hermansverk og Eid vidaregåande skule sertifisert. Hafstad vidaregåande skule blir sertifisert snart, og Sogn Jord og Hagebruksskule er i gong med prosessen for å bli sertifisert. Det er sett som eit mål at alle vidaregåande skular skal vere sertifiserte innan 2014, og i løpet av 2012 blir det starta opp eit prosjekt for å sertifisere fleire vidaregåande skular. Fylkeskommunen tilbyr vidare ei tilskotsordning for miljøsertifisering til små og mellomstore bedrifter. Bedriftene kan søkje om refusjon av inntil 50 % av sertifiseringskostnadene (opp til kr). Gjennom å miljøsertifisere seg, garanterer bedriftene at dei tek miljøansvar og vil arbeide for å betre seg på dette området. 21 Tilskotsordninga starta tidleg i 2010, og har i følgje informasjon frå fylkeskommunen vore veldig populær. Som ein del av arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering av den fylkeskommunale verksemda ser ein mellom anna på korleis ein kan bruke reiserekningssystemet for å dokumentere omfanget av reiser. Det blir også arbeidd med eit kxg-prosjekt 22 knytt til kor mykje ein sparar på å bruke videokonferanseutstyr. Kxg-prosjektet blir gjennomført av Vestlandsforsking saman med fylkeskommunen, Innovasjon Norge i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Lotteri- og stiftelsestilsynet og Teknologirådet. Vestlandsforsking har fått støtte frå Transnova til prosjektet, som dreier seg om reduksjon av tenestereiser. Ifølgje Vestlandsforsking sine nettsider skal bruk av teknologi som video-møte, nettoverførte arrangement og liknande medverke til å redusere reiser i jobbsamanheng og på den måten redusera totalt CO2-utslepp Energibruk i fylkeskommunale bygg Bygge- og eigedomsavdelinga har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av den fylkeskommunale eigedomsmassen, og har mellom anna fokus på energibruk som følgjer av dagleg drift av fylkeskommunen sine bygg. Tidlegare har avdelinga til dømes fått støtte frå ENOVA til energitiltak i skulane og det har vore utlyst arkitektkonkurranse med vekt på miljøkrav og passivhus. For å redusere energibruk blir det vidare arbeida med å skifte ut gamle vindauge, installere varmepumper, samarbeid om fjernvarmeløysingar, omlegging av bygg osb. Det går fram av intervju at bygge- og eigedomstenesta på denne måten har følgt opp mange av tiltaka i fylkesdelplan for klima og miljø. 20 s kxg står for kunnskap kryssar grenser

16 Når det kjem til miljøkrav- og standardar i bygg, har fylkeskommunen nytta den nye byggeforskrifta (TEK 10) allereie frå den var på utkast-stadiet. I planlegging av nybygg gjennomfører bygge- og eigedomsavdelinga ROS-analysar for å avdekke eventuell rasfare, flaumutsette område og liknande. Det går fram av intervju at det på denne måten blir teke omsyn til klimatilpassing i planlegginga, sjølv om klimatilpassing ikkje er eit direkte fokusområde for bygge- og eigedomstenesta. Vidare har bygge- og eigedomstenesta i samband med prosjektet «målretta energistyring» tatt til med å energimerke alle fylkeskommunale bygg, og arbeider med å setje opp ei liste med energireduserande tiltak for bygga. Bygge- og eigedomsavdelinga fører oversikt over kor mykje energi som gjennomsnittleg blir brukt i ulike typar bygg. Analysen av energibruk gjer det mogleg å følgje utviklinga i energibruk frå år til år, og ein kan undersøkja nærmare kvifor energibruk eventuelt er endra. Analysen går ikkje ned på detaljnivå for bygg, og fungerer difor berre som ein indikasjon. Til dømes viste energioversikta at ein idrettshall hadde høgt forbruk av energi, og det ble deretter avdekka at dette hadde si årsak i eit gamalt ventilasjonsanlegg. Det er tilsett ein medarbeidar som har særskilt ansvar for arbeidet med energianalysar, energimerking og utarbeiding av tiltaksplan for bygga. Medarbeidaren samarbeider med plan- og samfunnsavdelinga om spørsmål knytt til indikatorar/mål på energiområdet i samband med revidering av gjeldande fylkesdelplan for klima og miljø ENØK-fond Fylkeskommunen oppretta eit enøk-fond i Gjennom tildeling av støtte til enøktiltak skal fylkeskommunen stimulere til redusert eller meir effektiv energibruk. Enøktiltak kan vere både analysar, investeringar, opplæring og haldningsskapande arbeid/informasjonsarbeid. Kommunar kan søkje om tilskot til alle typar enøktiltak, medan organisasjonar kan søkje om støtte til haldningsskapande arbeid/informasjonsarbeid. Tildeling skjer ein gong for året, og vedtak om tilskot blir fatta av fylkesutvalet. 24 Fylkeskommunen opplyser at enøk-fondet vart vedteke oppretta i samband med disponering av inntekter frå aksjesal i Grunnkapitalen var 10 millionar kroner. Fylkestinget fastsette i 2003 vedtekter for fondet, der det mellom anna vart bestemt at det årleg kan tildelast maksimalt 2 millionar kroner pluss renter/avkasting. Enøk-fondet vart først omtalt under strategiar for stasjonær energibruk i fylkesdelplan for energi og miljø frå 2003, og seinare vart strategiane vidareført og formulert som tiltak i fylkesdelplanen for klima og miljø i I samband med tildeling frå enøk-fondet i 2011, oppmoda fylkesutvalet om at ordninga skulle evaluerast i løpet av Fylkeskommunen opplyser at dette ikkje vart gjort i 2011, men at arbeid med evaluering er i gang pr. februar Det går fram av intervju at ordninga med støtte til enøk-tiltak kan bli utfasa ettersom fondet på 10 millionar kroner er i ferd med å tømmast Miljø- og klimakrav i anbodsutlysingar Revisjonen har gjennomført stikkprøvetesting av i konkurransegrunnlag for anbod for å vurdere korleis det blir teke miljøomsyn i anbodsarbeidet. Testinga er gjort for fem anbodsutlysingar henta frå Doffin

17 Tabell 1: Miljøomsyn i konkurransegrunnlag Anbod Tittel Type Miljøkrav Vekt som tildelingskriterium Nr. 1 Minibuss til Flora vidaregåande skule. Open anbodskonkurranse. Skjema for miljøvennlegskap skal fyllast ut. Leverandør bes gjere greie for miljøprofil, dokumentert miljøpolitikk, miljøomsyn i produksjon og eventuelle miljømerke. Miljø oppført som «krav», men ikkje tydeleg korleis kravet blir gjort gjeldande i evaluering av tilbod. Ikkje tildelingskriterium. Nr. 2 Leasing av hybridbil. Frivillig utlysing. Krav til fullhybridbil - kraftkjelde skal vere både forbrenningsmotor og elektrisk motor. Miljø inngår i samla vurdering. Nr. 3 Vaskeritenester. Open anbodskonkurranse. Miljøerklæring skal fyllast ut av tilbydar. For å sikre låg miljøbelastning av tenesta, blir det kravd at leverandøren har styringssystem for kjemikalieforbruk, avfallshandtering, energiforbruk osb. Miljø vekta 10 % som tildelingskriterium. Tilbydar bes legge ved dokumentasjon på miljømerke. Nr. 4 Kjøp av transportordning for biblioteka i Sogn og Fjordane. Open anbodskonkurranse. Ingen miljøkrav. Miljø er ikkje tildelingskriterium. Nr. 5 Kjøp av konsulenttenester samferdsle Frivillig utlysing. Ingen miljøkrav. Miljø er ikkje tildelingskriterium. Fylkeskommunen har sendt revisjonen døme på konkurransegrunnlag som viser at det i nokre tilfelle blir sett meir omfattande og spesifiserte miljøkrav ved anbod enn det som går fram av stikkprøveutvalet over. Det går vidare fram av intervju at Sogn og Fjordane fylkeskommune generelt har fokus på å stille miljøkrav ved anbod. Bygge- og eigedomstenesta stiller til dømes krav i anbod for nybygg om at entreprenørane skal utarbeide miljøplanar, og ved riving av bygg blir det sett krav om sortering av avfall. Gjennom oppfølging sikrar bygge- og eigedomstenesta at entreprenørane også følgjer krava. Samferdsleavdelinga stiller klimakrav ved anbodsutsetting av kollektivtransport. Fylkeskommunen opplyser at det mellom anna er sett klimakrav ved anbodsutsetting av hurtigbåtdrift, og at klimakrava kan vere knytt til nivå av nitrogenoksider (NOx) eller andre klimagassar. Krav om klimavenlege løysingar og tiltak som kan redusere klimagassutslepp blir vidare lagt til grunn når samferdsle vurderer innkomne tilbod. Frå 2009 og fram til januar 2012 har prosjektet «Knutepunkt Sogn og Fjordane» arbeidd for å auke bruken av miljø som faktor i offentlege innkjøp. 25 Prosjektet har vore støtta av Miljøverndepartementet, og har vore gjennomført i samarbeid mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, KS og NHO. Knutepunktfunksjonen har vore plassert hjå innkjøpstenesta i fylkeskommunen, og har retta seg mot alle offentlege innkjøperar i fylket. Knutepunkt Sogn og Fjordane har mellom anna arbeidd med rettleiing av korleis ein kan innarbeide miljø- og samfunnsansvarskrav i anbodsprosessar. Det har vore helde kurs, seminar og generell rettleiing i bruk av verktøy og i miljøspørsmål. For å lette arbeidet med å gjere innkjøp meir miljøvenleg, er det til dømes lagt ut malar for miljøvenlege konkurransegrunnlag på Knutepunktet sine

18 nettsider. 26 No når prosjektperioden for Knutepunktet er over, tek innkjøpsavdelinga over ansvaret for å gje råd og rettleiing om korleis ein kan gjere innkjøpa miljøvenlege Andre aktørar Fylkesdelplanen for klima og miljø legg opp til eit samarbeid med fleire eksterne partar (jf. avsnitt 3.3.1). Tiltaksdelen til fylkesdelplan for klima og miljø inneheld ei rekkje tiltak som retter seg mot kommunane. Med grunnlag i plan- og bygningslova skal også fylkesdelplanen leggjast til grunn for kommunal planlegging og verksemd. I brev til kommunane frå fylkeskommunen blir det presisert at målet er at kommunane skal innarbeide tiltaka frå fylkesdelplanen i sine eigne klimaplanar. 27 Oppfølginga av kommunane på dette arbeidet skjer i regi av ei styringsgruppe nedsett av fylkeskommunen, KS og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Styringsgruppa har møte omtrent fire gonger i året, der ein mellom anna går gjennom korleis fylkeskommunale føringar på klimafronten kan bli formidla til kommunane, og korleis dei regionale styresmaktene best kan samarbeida om oppfølging av utsleppsreduksjon og klimatilpassing. Det har også vorte gjennomført klimaseminar i regi av fylkeskommunen der alle kommunane i fylket vart inviterte. Det går fram av fylkeskommunen sine nettsider for klimaarbeid at styringsgruppa for klimasamarbeid har kartlagt klimastatus i kommunane gjennom ei sjekkliste som vart sendt til kommunane i slutten av kommunar svarte på sjekklista. Rapporteringa viste at kommunane var komne godt i gang med klimaarbeidet innanfor mange område. Samstundes blir det påpeika av fylkeskommunen at kommunane kan bli betre på å stille miljøkrav i sin bruk av kommunale næringsfond og ved godkjenning av nye bustader/bustadområde, og at kommunane med fordel kan velja transportløysingar som reduserer klimagassutslepp. Vidare blir det på fylkeskommunen sin nettstad for klimaarbeid peika på at ei utfordring for kommunane er å sikre betre klimatilpassa bygging og fornya stad- og klimatilpassa arkitektur. Endeleg er det ifølgje fylkeskommunen viktig at kommunane etablerer rutinar for registrering av hendingar som er relevante i høve klimaendring og klimatilpassing. 28 I 2011 sendte styringsgruppa ei ny sjekkliste til kommunane med spørsmål knytt til tiltaka i fylkesdelplan for klima og miljø som er aktuelle for kommunane. Fylkeskommunen opplyser at det var liten respons på denne sjekklista. Styringsgruppa reiser no rundt til kommunane for å få tilbakemelding på arbeidet med oppfølging av tiltaka i klima- og miljøplanen. Stryringsgruppa har også fokus på korleis ein kan utvikle klimakompetansen i kommunane. Plan- og samfunnsavdelinga ønskjer at kommunane skal innarbeide klimamål i eigne planar, og ikkje at fylkeskommunen skal presse gjennom sine mål. Det går fram av intervju at fylkeskommunen har få middel for å forplikte kommunane, og det er naudsynt å tilnærme seg dette området gjennom samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunane og private aktørar. Når det gjeld klimatilpassing, har fylkeskommunen starta opp ein analysedugnad saman med Vestlandsforsking. Alle kommunane i fylket vart invitert til å delta. Fem kommunar melde seg på i første fase av prosjektet, som pilotkommunar. Gjennom prosjektet skal fylkeskommunen gjere informasjonen om klimatilpassing enklare og meir tilgjengeleg for kommunane. Det skal vidare bli utarbeidd ei arbeidsbok som kommunane skal bruke til å gjere ein førebels sårbarheitsanalyse av kommunen. Basert på dette skal kommunane lage ein klimatilpassingsstrategi. Dei vil då kome med innspel tilbake til regionale styresmakter når det gjeld kva ein ønskjer at regionale styresmakter skal bidra med og leggje til rette for. Bakgrunnen for analysedugnaden er at dette var eit tiltak i den vedtekne klima- og miljøplanen Følgjebrev til sjekkliste i høve fylkesdelplan for klima og miljø. Datert

19 Når det gjeld private verksemder er det i liten grad spesifisert kva slags verksemder ein vil samarbeide med. Prosessindustrien i Årdal, Høyanger og Bremanger er den største kjelda til utslepp av klimagassar i Sogn og Fjordane (Miljøstatus,Sogn og Fjordane). 29 I energi- og klimaplanen frå 2003 var det formulert strategiar knytt til prosessindustrien om at det skulle førast ein løpande dialog med industrien, vertskommunane og styresmaktene m.a. for å stimulere til teknologiutvikling med siktemål om å redusere bruken av fossile brensel. Av intervju går det fram at det har kome lite konkret ut av desse intensjonane, og det blir opplyst om at årsaken er at rammevilkåra for prosessindustrien blir bestemt av nasjonale styresmakter. For lokale og regionale styresmakter vil det difor etter det fylkeskommunen opplyser vere meir naturleg å samarbeide med mindre bedrifter og næringslivet generelt. 3.4 Oppfølging vind- og vasskraft I regional plan for vindkraft er det sett opp følgjande mål for kapasitet/årsproduksjon: «Sogn og Fjordane skal leggje til rette for vindkraftanlegg med ein samla kapasitet på ca MW (svarar til ca. 3 TWh i årsproduksjon), innan år 2025.» 30 Det er ikkje sett opp tilsvarande mål for vasskraft i regional plan for vasskraft. Vind- og vasskraftplanane inneheld ikkje mål eller tiltak for utbygging av kraftverk som fylkeskommunen skal gjennomføre. Det kjem fram av planane at fylkeskommunen sitt fokus er å leggje til rette for vind- og vasskraftutbygging. Når det gjeld produksjonsmåla i vindkraftplanen, peikar ein av dei som er intervjua på at desse er enkle å kontrollere, og at det hadde vore mogleg å utarbeide fleire mål og indikatorar i vindkraftplanen, til dømes knytt til arealomsyn Konsesjonssaker Av intervju går det fram at vind- og vasskraftplanane i praksis fungerer som rettleiarar og faktagrunnlag i handsaminga av utbyggingssaker. Konklusjon/tilråding i konkrete saker blir gjort på grunnlag av ei vurdering av balansen mellom fordelar og ulemper ved utbyggingssakene. Sjølv om vasskraftplanen ikkje er endeleg vedteken, blir det rutinemessig vist til utkastet til politiske retningslinjer. Ein av dei som er intervjua trekk fram at planane som er vedtekne blir aktivt nytta, og at det forenklar sakshandsaminga. Ved å nytte planane som sjekklister, kan ein sjå på korleis prosjekta det blir søkt om vil kunne slå ut i forhold til ulike interesser. Planane kan såleis bidra til å skape meir samanheng mellom dei enkelte prosjekta som blir realisert i fylket. Når det gjeld søknader om utbygging av vind- og vasskraftverk med installert effekt over 1 MW, blir desse sendt til fylkeskommunen frå NVE for uttale, og sakshandsamarane i administrasjonen kjem med sine vurderingar i dei ulike sakene. Dei som søkjer om utbygging er typisk større selskap som er eigde av ulike kraftselskap i landet. Det kjem fram av intervju at fylkeskommunen har god kommunikasjon med NVE om handsaming av konsesjonssaker, og at vindkraftsaker som ligg i kø per i dag vil bli handsama i ei samla sak i løpet av Det går vidare fram av intervju at fylkeskommunen meiner at NVE utfører eit solid arbeid med konsesjonssakene og at fornuftige avgjerder blir gjort. Dersom NVE gjer konsesjon til alle prosjekt som er meldt inn, blir målet i vindkraftplanen oppfylt (det skal vere tilrettelagt for 3 TWh årsproduksjon fram mot 2025). 29 Miljøstatus i Sogn og Fjordane <http://sognogfjordane.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1798> 30 s.76 19

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet. Prosjektplan/engagement letter

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet. Prosjektplan/engagement letter Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhald 1. Føremål og problemstillingar... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/10 Komite for finans og forvaltning 20.04.2010 Høyring - ny

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2009-2012 Øygarden kommune Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter

Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter Januar 2013 Innhald 1. Innleiing... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Føremål og problemstillingar... 4 2. Revisjonskriterium...

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Innkalling til møte i arbeidsutvalet for Vassregion Sogn og Fjordane 25. august 2011

Innkalling til møte i arbeidsutvalet for Vassregion Sogn og Fjordane 25. august 2011 Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Etter adresseliste Sakshandsamar: Merete Farstad E-post: Merete.Farstad@sfj.no Tlf: 57 65 62 67 Vår ref. Sak nr.: 10/5069-67 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknad vert å senda til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan- og Samfunnsavdelinga Askedalen 2, 6863 LEIKANGER Søknadsfrist: 15. januar 2011 1. Søkar: Namn på

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE 21 Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE KOPI AV VEDTAK: Komite for miljø og samferdsel 21.02.00 Ottar Tangen og Cathrin Rustøen (FRP) sette fram slikt alternativt forslag til

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for funksjonshemma. www.sfj.no

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for funksjonshemma. www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for funksjonshemma www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for funksjonshemma. Fylkesrådet for funksjonshemma i Sogn og Fjordane er eit rådgjevande organ for fylkeskommunale,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om .. Det andre jeg skal si noe om Miljømerking og miljøsertifisering Kvifor? Tiltaket treff vanlege folk, på ein positiv måte. Når mange gjer litt, monnar det til saman. Strakstiltak - Ikkje lang planlegging

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Mål for arbeidet denne kvelden

Mål for arbeidet denne kvelden Mål for arbeidet denne kvelden Synleggjera dei folkevalde si rolle som forvaltningsorgan med offentleg mynde, og ansvarleg styringsorgan for kommunen som organisasjon. Orientera om spelereglar og gje eit

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 Sakshandsamar: Margit Drivenes Kløvfjell Arkiv: K2-C00, K2-A10 Objekt: Arkivsaknr 12/848 KULTURPROGRAM

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 30.09.2014 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 13.40 Tilstades: Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten gikk frå møte etter sak 28/14,

Detaljer

Oppgåvedeling i Sogn og Fjordane

Oppgåvedeling i Sogn og Fjordane Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: 25.11.2015 Sak nr.: 15/11996-2 Internt l.nr. 51548/15 Sak: 135/15 Tittel: Oppgåvedeling i Sogn og Fjordane Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Indikatorevaluering. Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010

Indikatorevaluering. Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010 Indikatorevaluering Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010 Carlo Aall og Geir Liavåg Strand Disponering 1. Vår forståing og gjennomføring

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune

System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune Miljøledelse 2014 og Faglig nettverkssamling, Oslo 25-26.11.2014 Kjersti Døssland, rådgjevar innkjøp Per Hj. Svae, seniorrådgjevar, miljø

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Forsand Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Vedteke av kommunestyret 28. november 2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innhaldsliste 1 Innleiing... 3 1.1 Avgrensing organisasjonsformer som

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan Oppdragsgivar: Oppdrag: Hordaland fylkeskommune 518660 Arbeid med klimaplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Oddny Grete Råd, Ole Gaute Hovstad Astrid Rongen KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK INNHALD

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

8. september 2010. ProsjektplanK= Engagement letter. Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = =

8. september 2010. ProsjektplanK= Engagement letter. Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = = 8. september 2010 ProsjektplanK= = Engagement letter = Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = = Innhald NK fååäéááåö=kkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkk=p

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

ROS-analyse til reguleringsplan

ROS-analyse til reguleringsplan ROS-analyse til reguleringsplan Av Fylkesmannen i Rogaland, Beredskapslaget A. Innleiing Dette skrivet er til hjelp for kommunar og andre som skal lage og kontrollere ROS-analyse til reguleringsplanar,

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200802621-136 Arkivnr. 650 Saksh. Ekerhovd Per Morten, Sandved David Aasen Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 31.03.2009 TILSKOT TIL

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Seljord kommune. kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015. Seljord kommune - kontrollutvalget

Seljord kommune. kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015. Seljord kommune - kontrollutvalget Vår ref. 15/555-2 033 /BOSL Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015 Seljord kommune - kontrollutvalget Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 01.06.2015 Tid: 09:00-12:00 Stad: Kommunehuset, møterommet

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer