Lardal kommune. Samfunnsplanens handlingsdel Økonomiplan Budsjett Vedtatt av Lardal kommunestyre 18/ Ksak 081/14

Transkript

1 Lardal kommune Samfunnsplanens handlingsdel Økonomiplan Budsjett 2015 Vedtatt av Lardal kommunestyre 18/ Ksak 081/14 Romslig, trygg og trivelig 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Kommunestyrets vedtak Handlingsdel Forutsetninger og status Bakgrunn Status Lardalsamfunnet Status kommunale tjenester Utvikling av tjenestebehov i planperioden Områder innenfor kommunale tjenester med behov for styrket innsats i planperioden Organisasjon, kompetanse og rekruttering Kommunal økonomi Kommunens plansystem Planstrategi Kommuneplan, samfunnsdel og arealdel Kommunedelplaner og temaplaner Kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for handlingsdelen Kommuneplanens samfunnsdel : Økonomiplan Forslag til Statsbudsjett 2015: Budsjett 2015 og økonomiplan Budsjett og økonomiplanens inntektsside Budsjett og økonomiplanens utgiftsside Rammer drift og investering Drift Investering Sektorenes budsjettrammer for 2015 og i planperioden Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse, omsorg og velferd Miljø, teknikk og næring Reserverte bevilgninger

3 Vedlegg Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Vedlegg Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Vedlegg 3. Hovedoversikt Drift Vedlegg 4. Hovedoversikt Investering Vedlegg 5. Detaljert oversikt over nye og endrede tiltak Vedlegg 6. Pris- og gebyrregulativ Helse, omsorg og velferd Oppvekst og Kultur Miljø, teknikk og næring Plan og bygningsloven - PBL Oppmålingssaker Brannforebyggende Konsesjon Deling Fellingsavgift Kommunaltekniske tjenester Kirke Vedlegg 7. Selvkostberegning

4 1. Sammendrag Dette dokumentet skal bidra til et godt utgangspunkt for en helhetlig styring av Lardal kommune, både i forhold til utvikling av samfunnet, kommunal organisasjon og tjenesteproduksjon. Dokumentet omfatter kommuneplanens handlingsdel, som i henhold til plan- og bygningsloven skal gi angi hvordan kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp de fire påfølgende år, og skal gi grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver, og konkretisere tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. I tillegg omfatter dokumentet økonomiplanen som viser hvordan tiltak i handlingsdelen knyttes til økonomi de fire påfølgende år, og budsjett for neste år som viser tjenesteproduksjon og tiltak som er finansiert kommende år. Kommuneplanens samfunnsdel er utarbeidet etter en prosess med god politisk forankring, og ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og høring av kommunestyret , og behandles endelig av kommunestyret Mål og hovedstrategier er grundig bearbeidet gjennom to strategisamlinger med kommunestyret, tillitsvalgte, verneombud og administrasjon. Føringene fra disse strategisamlingene er forsøkt synliggjort og innarbeidet i rådmannens forslag til handlingsdel , økonomiplan og budsjett Lardalsamfunnet har mange kvaliteter, som fantastisk natur, Kjærra Fossepark, kulturarrangement, dugnadsånd, engasjerte, ressurssterke mennesker med vilje til innsats for lokalsamfunnet. Men Lardal har ikke fått til ønsket vekst i forhold til befolkning, boliger eller arbeidsplasser. Dette er hovedutfordringer som pekes ut i samfunnsplanen som har målsettingene om 1 % gjennomsnittlig befolkningsvekst pr. år, styrke Svarstad som tettsted og kommunens sentrum og 70 % av boligbyggingen skal skje her, bevare arbeidsplasser i Lardal, blant annet gjennom å videreutvikle industriområdet på Berganmoen. I handlingsdelen og økonomiplan følges samfunnsplanens ambisjoner opp med flere tiltak innenfor de ulike satsningsområdene. Tjenestetilbudet, med en videreføring av nåværende prioritering, vil ikke være økonomisk bærekraftig, ikke robust nok innenfor enkelte områder, og ikke modernisert i tråd med befolkningens behov og statlige og faglige føringer. Dette gjelder spesielt i forhold til samhandlingsreformen og forebyggende og helsefremmende innsats. Det foreslås derfor en omprioritering av ressurser fra oppvekst og kultursektoren til helse, omsorg- og velferdssektoren. Demografiutviklingen i Lardal i et lengre perspektiv, med en økning i antall eldre, gjør at det allerede nå er viktig med forebyggende og helsefremmende innsats. I tillegg er det viktig å bygge opp et godt samarbeid med frivillige, både lag, foreninger og andre. Det foreslås derfor å bevilge midler til ergoterapistilling og sette av kommunale midler slik at det kan søkes statlige midler til etablering av frivillighetssentral. Erfaringer gjennom 2014 har vist et behov for intermediære plasser da sykehuset skriver ut pasienter med behov for medisinsk faglig oppfølging tidligere enn før. Det foreslås derfor å sette av midler til kjøp av denne tjenesten. Kommunestyret har vedtatt felles ledelse av barnehage og skole, og prosjekt «Vurdering for læring» skal igangsettes. Dette er tiltak som iverksettes for å sikre en bærekraftig utvikling av skole og barnehage i et lengre perspektiv, og med fokus på læringsmiljø, organisering av spesialpedagogiske tiltak og tilpasset opplæring. Disse områdene vil få hovedfokus i Rådmannens forslag til Handlingsdel Økonomiplan gir et netto driftsresultat på -1,9 % i 2015, men med positive resultater i resten av perioden. Årsaken til svekket resultat i 2015 skyldes i hovedsak 3 forhold hvor tiltak på utgiftssiden er finansiert med bruk av fond. Denne finansieringen kommer til uttrykk etter at netto driftsresultat er utledet. Dersom man korrigerer for disse forholdene (som gjelder spesielt for 2015) ville netto driftsresultat vært på 1,3 %. Den positive utviklingen fra 2017 til 2018 er knyttet til beregning av premieavvik som ikke er innarbeidet. 4

5 Rådmannen foreslår at det gjennomføres investeringstiltak på samlet 25,3 mill. kr. i planperioden, hvorav nær 19,6 mill. kr. allerede i Av større tiltak kan nevnes nærings- og boligutvikling 8,8 mill. kr., Nye Startlån 4,5 mill. kr. og oppgjør Larvik kommune i forbindelse med Naugfoss vannverk 6 mill. kr. Det foreslås videre midler til miljøtiltak 0,6 mill. kr. (utfasing oljefyr) og behovs og mulighetsanalyser innen barnehage og Boligsosial handlingsplan. De foreslåtte tiltakene skal bidra til måloppnåelse av kommuneplanens samfunnsdel. 1.1 Kommunestyrets vedtak Kommunestyret Møtebehandling: Mai B. Grimholt (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: Det settes av kr til oppgradering av datautstyr (IKT) på ungdomsskolen for Forslaget dekkes på følgende måte: Disposisjonsfond. Magdalena F. Lindtvedt (V) fremmet følgende endringsforslag: Endre siste setningen i punkt 5 Frivillighetssentralen starter opp , forutsatt statlige midler til Frivillighetssentralen starter opp forutsatt statlige midler. Liv Grinde (Ap) fremmet forslag på vegne av alle partiene: Iverksettelse av reduksjon stilling kultur- og mulighetskonsulent utsettes til Før gjennomføring skal rådmann legge frem en plan for fordeling av oppgaver evt. Kutt i forhold til dagens funksjoner. Økonomisk effekt kr dekkes ved disposisjonsfond. Rådmann gjorde kommunestyret oppmerksom på en skrivefeil i vedlegget Gebyrregulativ side 69 under Skolelokaler: Leie av svømmehallen med garderober og dusjer. Oppgitt sats med kr. 233,- er feil og skal rettes til kr. 533,-. Votering: Magdalena Lindtvedts (V) forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Felles forslag, fremmet av Liv Grinde (Ap), ble enstemmig vedtatt. Mai B. Grimholts (AP) forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling med de foreslåtte endringene ble enstemmig vedtatt. KS-081/14 Vedtak: Rådmannens forslag til Handlingsprogram , Økonomiplan og Budsjett 2015 for Lardal kommune vedtas. Driftsbudsjettet vedtas på netto ramme pr RE-enhet budsjettskjema 1B jfr. 1A Investeringsbudsjettet vedtas som framlagt i budsjettskjema 2A og 2B. Lånerammen for 2015 settes til kr ,-. Lån, stort kr. 14,964 mill kr, tas opp som serielån med en avdragstid på 40 år. Lånet tas opp i tråd med framdriften i investeringsprosjektene. Startlån, 2,5 mill kr, tas opp som serielån med en avdragstid på 20 år. Forslag til nye pris- og gebyrreguleringer omtalt i budsjettdokumentet med rettelser vedtas, jfr. vedlegg 6. Rådmann legger frem en samlet utredning og vurdering for kulturskolen og frivillighetssentral til OKU i 2. møteserie Inntil videre løper kulturskolen ordinært og finansieres med avsatte midler til 5

6 frivillighetssentral frem til vedtak i 2. møteserie Frivillighetssentralen starter opp forutsatt statlige midler. Rådmann pålegges å rapportere til formannskapet i hver møteserie om situasjonen i HOV. Rådmann bes om å gjennomgå forutsetninger og rammer som ligger til grunn i budsjett 2015 i HOV, og rapportere tilbake til formannskapet og kommunestyret i første møteserie Rådmann skal legge frem forslag til eventuelle tiltak. Det settes av kr til oppgradering av datautstyr (IKT) på ungdomsskolen for Forslaget dekkes på følgende måte: Disposisjonsfond. Iverksettelse av reduksjon stilling kultur- og mulighetskonsulent utsettes til Før gjennomføring skal rådmann legge frem en plan for fordeling av oppgaver evt. Kutt i forhold til dagens funksjoner. Økonomisk effekt kr dekkes ved disposisjonsfond. 2. Handlingsdel 2.1 Forutsetninger og status Dette er et helhetlig styringsdokument ved at det integrerer samfunnsdelens handlingsdel med økonomiplan og budsjettet for Lardals største utfordring er å få til ønsket vekst og utvikling. Vekst i folketallet krever systematisk arbeid med å øke kommunens attraktivitet som bosted, styrke Svarstad som tettsted og kommunens sentrum, og tilrettelegge for nye boligområder sentrumsnært. Økt fortetting og nye boligområder i Svarstad vil bidra positivt til utvikling av Svarstad sentrum. Lardal kommune er best i Vestfold i kommunebarometeret i Kommunens ressursbruk er likevel ikke godt nok tilpasset befolkningssammensetningen. Det bør skje en omfordeling av ressurser fra oppvekst og kultur til helse, omsorg og velferd. Lardal kommune har en stram driftsøkonomi. Driftsnivået må reduseres for å gi rom for nye investeringer og økt handlingsrom/buffer i driften. 2.2 Bakgrunn Dette dokumentet gir et godt beslutningsgrunnlag for framtidig styring og utvikling av Lardal kommune ved at det i ett og samme dokument forsøkes integrert følgende tema og beslutninger: Samfunnsdelens handlingsdel for årene Økonomiplan Budsjett Forslaget bygger på kommunestyrets vedtak i juni om å legge forslag til kommuneplanens samfunnsdel ut på høring og offentlig ettersyn. Planen skal vedtas av kommunestyret i november. Kommuneplanens samfunnsdel bygger på vedtatt planstrategi hvor et omfattende kunnskapsgrunnlag lå til grunn. Kunnskapsgrunnlaget er også til stor nytte i arbeidet med handlingsdel, økonomiplan og budsjett. På flere områder gir kommuneplanens samfunnsdel avgjørende føringer, rammer og mål for de operative planene. 2.3 Status Lardalsamfunnet Det har skjedd mye positivt i Lardalsamfunnet de 10 siste årene. Utbygging og renovering av ungdomsskolen, bygging av Huldrehallen, utbygging av Styrvoll og Svarstad barnehager, utbygging av barneskolen, utvikling av boligområdet Brenthaug, og planlegging og igangsetting av arbeidet med 6

7 gang-/sykkelvei til Solbergåsen. I tillegg er det vedtatt å erverve mer areal til industriformål på Berganmoen. Det er i kommuneplanens samfunnsdel fokus på befolkningsvekst og utvikling av Svarstad som tettsted. I forhold til samfunnsutvikling synes det naturlig at disse områdene får fokus i kommende 4- års periode. Tabellene under viser befolkningsutvikling i perioden 1972 til 2013, samt forventet utvikling fram til 2040 med aldersfordeling. Kilde: Status for Lardalsamfunnet er grundig dokumentert og beskrevet i kunnskapsgrunnlaget som lå til grunn for planstrategien og kommuneplanens samfunnsdel. Kunnskapsgrunnlaget og folkehelseprofil for Lardal 2014 kan oppsummeres slik: Befolkningsutvikling Lardal kommune er den minste kommunen befolkningsmessig i Vestfold og har lavest befolkningstetthet av kommunene i Vestfold. Fra 1990 til 2014 har befolkningen variert fra lavest i 2000 med til høyest i 2014 med Statistikk viser at en stor andel av befolkningen i Lardal bor i «spredtbygd strøk». Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet. 7

8 Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen elever som får tilpasset spesialundervisning er økende, og andelen sterkt ressurskrevende brukere er økende. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er over gjennomsnittet i Vestfold og høyere enn landet for øvrig. Lardal har flere som mottar sosialhjelp enn gjennomsnittet i Vestfold. Lardal kommune har ingen kommunal ungdomsklubb eller aktivitetstilbud til ulike grupper med behov for aktivisering. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Lardal har to næringsområder i kommunen, Berganmoen og Sogn. Berganmoen industriområde er nå fullt i forhold til areal eid av kommunen. Det mottas fortsatt henvendelser fra innbyggere som har dårlig/ikke tilgang til bredbånd. Kommunen står overfor oppgaver som er mer sektorovergripende enn tidligere. Samhandlingsreformen, folkehelselov og handlingsprogrammet God oppvekst er eksempler på oppgaver som ikke kan løses uten sektorovergripende og tverrfaglig samarbeid. Organisasjonsutvikling, rekruttering og kompetanse er områder som bør ha fokus og utvikles i framtida. Innenfor flere områder oppleves det å være en kamp om arbeidskraften, det vil være færre som utdanner seg innenfor omsorgsyrkene, og behov for kompetanse øker. (Folkehelseprofil 2014: Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober 2013.) Ungdata- undersøkelsen i Lardal 2013 har følgende nøkkeltall: Andel ungdomsskoleelever som opplever det som trygt å ferdes på gater og veier i nærmeste tettsted er høyere enn fylkesgjennomsnittet. Andel ungdomsskoleelever som bruker mer enn 30 minutter per dag på lekser er lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Andel ungdomsskoleelever som er med i organisasjoner, lag eller foreninger er høyere enn fylkesgjennomsnittet. Andel ungdomsskoleelever som har vært plaget av depressivt stemningsleie er lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Andel ungdomsskoleelever som blir utsatt for mobbing minst hver 14. dag er høyere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. I rapporten synliggjøres det gjennom analyser at både matvaner og alkoholvaner har signifikant betydning for ungdommens helse. Betydningen av selvbilde og læringsmiljø er også svært markante i analysene. Hvordan ungdommene trives på skolen, hvorvidt de opplever uro i klasserommet og får skryt og oppmuntring fra lærere har også sterk sammenheng med både fysisk og psykisk helse. Et godt læringsmiljø samvarierer også med gode matvaner og sjeldnere alkoholforbruk. I rapporten anbefales det å sette inn helsefremmende og forebyggende innsats for unge på ulike arenaer, for eksempel innen: Nærmiljø og fritid for å fremme sosial deltakelse, trygghet, tilhørighet og inkludering. Sosiale nettverk, familie og venner for å bidra til å styrke sosial kapital og legge til rette for deltagelse i samfunn og nærmiljø. Barnehage og skole for å fremme gode læringsmiljø. Helsesøstertjenesten og andre støttetjenester. 8

9 2.4 Status kommunale tjenester Lardal er rangert som nr. 1 i Vestfold og nr. 15 i landet i kommunebarometeret Kommunebarometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport, og sammenligner alle kommunene i hele Norge. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Metoden for å sette sammen denne «kommunegruppen» er enkel. Det benyttes 13 forskjellige indikatorer alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Korrigert inntektsnivå og folketall er viktigst, mens areal er minst viktig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin produksjonsindeks 2012 for Lardal viser følgende: Produksjonsindeks 2012 viser at Lardal bruker mindre på barnehage og kulturtjenester enn landsgjennomsnittet, og mer særlig på barnevern og sosialkontortjenester. Kilde: Lardal kommune har et utstrakt samarbeid med andre for å løse de oppgaver kommunen er pålagt innenfor ulike tjenesteområder. Behovene for samarbeid og kjøp av tjenester utløses av ulike årsaker, som for eksempel behov for kompetanse, fagmiljøer, effektivitet og kostnader. Lardal har i dag et utstrakt samarbeid med andre kommuner og kjøp av tjenester fra private på flere områder for å løse både lovpålagte oppgaver og mer administrative oppgaver: - Pedagogisk psykologiske tjenester (Larvik kommune). - Voksenopplæring (Larvik kommune). - Tolketjenester (Larvik kommune). - Barnevernstjenester (Larvik kommune). - Jordmortjeneste (Larvik kommune). 9

10 - Omsorgstjeneste psykiatri (Larvik kommune). - Legevakt (Larvik kommune). - Frøy, spesialpedagogisk tilrettelagt skole (Larvik kommune). - Kjøp av private habilitering-/rehabiliteringstjenester barn og unge. - Krisesenter (Tønsberg kommune). - Mottak ved seksuelt overgrep (Tønsberg kommune). - Brannvern, forebyggende og beredskap (Kongsberg kommune). - Miljøretta helsevern (Re kommune). - Avfallshåndtering (VESAR). - Lønn, regnskap, økonomi (Andebu kommune). - Revisjon (Telemark kommunerevisjon). - Drift av sak/arkiv, e-postløsning (Nøtterøy kommune). - Drift av Webportal, intranett (Andebu kommune). - Drift av Agresso (Itum). - Interkommunalt arkiv (IKA Kongsberg). 2.5 Utvikling av tjenestebehov i planperioden Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet oversikt over forventet utvikling av tjenestebehov i 2012, 2020 og 2040 med utgangspunkt i tjenestedata I beregningene av tallet på tjenestemottakere og arbeidskraftbehov framover er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrader og standard på tjenestene som i

11 Kilde: Oversikten over forventet utvikling av tjenestebehov i perioden 2012 til 2020 viser en nedgang i antall barn med barnehageplass, en nedgang i antall elever i grunnskolen 1-7 trinn, en økning i mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester i aldersgruppen år, og en nedgang i mottaker av institusjonstjenester og hjemmetjenester 80 år eller eldre. Det er viktig å merke seg endringen i antall mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester år og 80 år eller eldre fra 2020 til Endringene i tjenestebehovene til disse aldersgruppene må planlegges for i god tid. Forebyggende og helsefremmende tiltak bør allerede nå settes inn for å unngå store behov for kommunale tjenester i framtida. 2.6 Områder innenfor kommunale tjenester med behov for styrket innsats i planperioden Samhandlingsreformen I statens forventningsbrev forventes det at behandlingskapasiteten øker i takt med større behandlingsansvar i kommunene og at de utskrivningsklare får et forsvarlig tilbud i hjemkommunen. 11

12 Det er også en forventing knyttet til at fastlegene i større grad involveres i gjennomføringen av samhandlingsreformen. Omsorgsplanen 2015 har en rekke langsiktige strategier med mange tiltak og delplaner. Det forventes at kommunene har høy oppmerksomhet på fremtidens omsorgsutfordringer, med særlig vekt på utvikling av dagaktivitetstilbud til demente, legger konkrete planer for kapasitetsvekst og kompetanseheving i budsjett og økonomiplanarbeidet, fatter politiske vedtak om legedekning i sykehjem, og tilrettelegger for mer omfattende behandling i sykehjem. Omsorgsplan 2015 overlappes med omsorgsplanen 2020 «Morgendagens omsorg». Retningen skal videreføres, men med en større oppmerksomhet på innovasjon og frivillighet. Det forventes at kommunene har oppmerksomhet på disse langsiktige målene: Omsorgstjenestene er framtidsrettede og omstillingsdyktige og møter morgendagens utfordringer på nye og bedre måter. Omsorgstjenestene samarbeider godt med brukere, pårørende, frivillige og med andre tjenesteytere, og tar vare på, støtter og avlaster pårørende. Framtidens omsorgsutfordringer er satt på dagsorden i kommunenes helhetlige økonomi- og kommuneplanlegging. I forhold til forebyggende helse- og omsorgstjenester er det fokus på at færre skal utvikle krevende behandlingsbehov, og med det forutsettes det en styrking av de forebyggende helsetjenestene. I 2013 ble Frisklivssentraler lovhjemlet, men ikke lovpålagt. Ekstra tilskudd i 2014 har vært en målretting av Frisklivstilbudet for personer med kroniske lidelser. I forslag til statsbudsjett 2015 er kommunenes ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, dvs. ansvar for medfinansiering av sykehusinnleggelser foreslått opphørt fra Midlene er derfor fjernet som en del av rammetilskuddet til kommunene. Folkehelsearbeidet I statens forventningsbrev forventes det at kommunene følger opp i videre planarbeid de prioriterte områdene fra planstrategien. I tråd med samhandlingsreformen og ny stortingsmelding er det forventet økt satsing på folkehelsearbeidet, at det blir gitt en tydelig plass og ramme. Med formål å forebygge sosial ulikhet, skal barn og unges oppvekstvilkår gis prioritet og deres stemme skal høres. Fylkesmann gjennomførte i 2014 tilsyn med folkehelsearbeidet i 3 Vestfoldkommuner, og erfaringer fra disse tilsynene vil følges opp i Fylkesmannen vil ha en særlig oppmerksomhet på hvordan kommunene finner organisatoriske løsninger på overgangen mellom folkehelsearbeidet og de forebyggende helsetjenestene. Satsning på folkehelse skal bidra til at ressurser og tiltak skal dreies fra å reparere sykdom til forebyggende og helsefremmende tiltak. For å bruke ressursene best mulig er det viktig å kartlegge status i egen kommune, foreta en vurdering av hvilke områder det er mulig å gjøre noe med, prioritere, og iverksette tiltak som bidrar til å fremme helse og forebygge sykdom. Lardal kommune har inngått samarbeidsavtale med Vestfold fylkeskommune om Trygge lokalsamfunn. Trygge lokalsamfunn er den skade- og ulykkesforebyggende delen av folkehelsearbeidet. I 2015 vil arbeidet med Trygge lokalsamfunn i Lardal dreie seg i hovedsak om kartlegging av status og utfordringer. Samfunnsutvikling Området «Økt folketall og økt boligbygging» er ett av to prioriterte områder i kommuneplanens samfunnsdel. For å nå målene om økt folketall, boligbygging og sentrumsutvikling igangsettes 12

13 prosjekt «Krafttak for Svarstad». Målsettinger og tiltak i prosjektet skal utarbeides gjennom et forprosjekt. Det er inngått opsjonsavtale om kjøp av Hole dersom området er egnet til boligformål. Opsjonsavtalen gjelder ut 2015, og de nødvendige avklaringer må foretas i løpet av Det er vedtatt kjøp av areal på Berganmoen slik at næringsområdet kan utvides. Vedtaket må følges opp med fradeling, oppmåling, oppstart av reguleringsplanarbeid og planlegging av infrastruktur slik at næringstomter kan legges ut for salg. Gang- og sykkelvei til Solbergåsen vil ferdigstilles i Organisasjon, kompetanse og rekruttering Organisasjonsutvikling, rekruttering og kompetanse er viktige områder for å sikre at kommunen skal levere tjenester av god kvalitet til innbyggerne. Innenfor flere områder oppleves det å være en kamp om arbeidskraften, og det vil være færre som utdanner seg innen omsorgsyrkene samtidig som behovet for kompetanse og arbeidskraft øker. Lardal har i dag en særlig utfordring i forhold til rekruttering av fagkompetanse i helse- og omsorgssektoren. Medarbeidernes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til innbyggerne. Kompetanse og fagutvikling mot en kunnskapsbasert praksis er viktige strategiske virkemidler. Organisasjonen må ha fokus på innovasjon og teknologi i utviklingen av tjenester i framtida. Årsverk og aldersgrupper Kilde: PAI/KS, 2014 Oversikten og aldersfordelingen pr. 1. desember 2013 viser fordelingen av andel av alle årsverk fordelt på aldersgrupper i Kostragruppe 01 og for Lardal. Lardal har en lavere prosentvis andel årsverk i aldersgruppen år og over 59 år enn sammenlignbare kommuner. Det er allikevel behov for årlige samtaler med 58+ for om mulig få disse til å stå lenger i jobb, samt sikre oversikt over rekrutteringsbehov i framtida. 13

14 Nærvær og sykefravær Tabellen viser totalt sykefravær fra 4. kvartal i første år til 3. kvartal i påfølgende år. Lardal kommune har i perioden fra 2001/2002 til 2012/2103 hatt det laveste totale sykefraværet sammenlignet med alle kommuner, kommuner i egen KOSTRA-gruppe og kommuner i Vestfold. Det er veldig bra, men utviklingen de siste årene må ha fokus i planperioden. Kilde: PAI/KS, 2014 Det må arbeides med å få oversikt over hva fraværet handler om slik at tiltak i enda større grad blir målrettet mot økt nærvær. 2.7 Kommunal økonomi Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1, 2013 Lardal Larvik Hof Andebu Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2,4-0,1-0,8 3,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,5 1,5 0,4 4,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 182,3 169,5 157,9 172,1 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 57,4 23,8 9,8 36,8 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Kilde: SSB, Kostra, Tabell: 09397: Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 (K) Indeks for beregnet utgiftsbehov i «Grønn Bok» viset at behovet for tjenester og kostnadene til tjenestene i Lardal er større (110,98 %) enn gjennomsnittet (100 %) på grunn av mange eldre, mange enslige og geografi og distriktsbeliggenhet. 14

15 Nøkkeltall fra for kommuneøkonomien i Lardal viser: Lardal bruker pengene til siste krone i sine budsjetter. Svake brutto driftsresultater, men med positive og bedrede netto driftsresultater enn forutsatt i budsjettet. Driftsresultat er sterkt avhengig av finansforvaltning og endring frie inntekter. Økende lånegjeld hvor utgiftene til renter og avdrag er økende. Det samme gjelder for pensjonsforpliktelsen andel av lånegjelden. Netto lånegjeld pr. innbygger har økt med i 2009 til i De siste årene har Lardal holdt et høyt investeringsnivå. Kommunens reserver er relativt gode. Disposisjonsfondet i Lardal på 32 mill. kr. ved utgangen av Størrelsen på fondet er redusert fra 2009 og er i budsjett for 2014 forutsatt redusert ytterligere med 3,9 mill. kr. Videre utvikling ifht budsjett 2014 tilsier en økning. Ubundne investeringsfond i Lardal utgjør 50,3 mill. kr en økning på 9,1 mill. kr. fra Den viktigste konklusjonen i økonomiske analyser er at Lardal har en svært omfattende drift i forhold til tilgjengelige ressurser. Kommunen kan dokumentere lave kostnader i KOSTRA analyser og svært gode plasseringer i «Kommunebarometeret». Dette har sammenheng med at stort fokus på målrettet innsats og effektive tjenester tilpasset de økonomiske rammene. Det vil derfor fortsatt være derfor behov for trimme driften sin for holde budsjettrammer og å få plass endrede behov innen drift og investering. Det er videre en utfordring å sikre og etablere større buffere i driften. 2.8 Kommunens plansystem Planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, 15

16 langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Kommunestyret vedtok i sak 099/12 Planstrategi og planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplan, samfunnsdel og arealdel Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig Kommunedelplaner og temaplaner Lardal kommune har vedtatt følgende kommunedelplaner og temaplaner: Kommunedelplan for Svarstad , vedtatt av kommunestyret i sak 016/11. Kommunedelplan Energi- og Klimaplan , vedtatt av kommunestyret i sak 048/10. Handlingsplan med tiltak skal rulleres årlig. I planstrategien er det under prioriterte planspørsmål for perioden lagt inn at det bør vurderes om planen skal revideres i løpet av valgperioden. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg , vedtatt av kommunestyret i sak 09/156. Planen omfatter handlingsprogrammer som skal revideres årlig. Omsorgsplan Helse- og omsorg Fra vugge til grav, vedtatt av kommunestyret i sak 027/11. Figuren under viser Lardal kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. Sammenheng mellom planer Planstrategi Samfunnsdel Kommunepla n Arealdel Handlingsdel - Økonomiplan Reguleringsplan Årsbudsjett Bebyggelsesplan Årsmelding 16

17 2.9 Kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for handlingsdelen Plan- og bygningslovens kapittel 11 Kommuneplan har bestemmelser som sier hvordan kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp. Utdrag fra bestemmelser i plan- og bygningsloven: 11-1 «Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen» «Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer» Kommuneplanens samfunnsdel : Visjon: Vi ønsker at enda flere mennesker skal leve godt, virke og trives i bygda vår For å oppfylle visjonen om at «enda flere mennesker skal leve godt, virke og trives i bygda vår» vil en prioritere tre områder spesielt: Økt folketall og økt boligbygging Folketallet i Lardal har vært relativt stabilt over flere tiår. Økt folketall har vært fokusområde i kommuneplanens samfunnsdel i flere år, og videreføres som et prioritert område. Befolkning-, bolig- og sentrumsutvikling henger tett sammen. Mål, strategier og tiltak direkte innrettet mot for eksempel boligbygging vi også virke på befolkningsvekst og sentrumsutvikling, og omvendt. For å nå målene om økt folketall, boligbygging og sentrumsutvikling igangsettes prosjekt «Krafttak for Svarstad». Målsettinger og tiltak i prosjektet utarbeides gjennom et forprosjekt. Gode oppvekstsvilkår Det skal legges til rette for at de som vokser opp i Lardal skal bli helhetlige mennesker som kan møte et samfunn i endring. Lardal kommune skal legge til rette for et bredt idretts- og kulturtilbud til barn og unge. Det skal legges til rette for at flere barn og unge kan delta i de ulike aktiviteter. Barnehage og skoler skal ha fokus på barns læring og dannelsesprosess, og ansattes endrings- og utviklingskompetanse. Forebyggende og helsefremmende tiltak Samhandlingsreformen er en retningsreform igangsatt på bakgrunn av en rekke trekk ved samfunnsutviklingen. Demografiske forhold under endring, blant annet økningen i antall eldre i befolkningen, samtidig som antall barn og unge som vokser opp med sammensatte og ressurskrevende behov øker. Dette må tas hensyn til i den videre planlegging, og forebyggende og helsefremmende tiltak må ha større fokus og være et prioritert område i planperioden. 17

18 Handlingsdelen, som angir hvordan kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp de fire påfølgende år, vedtas parallelt med økonomiplanen for Handlingsdelen integreres med økonomiplanen og bevilgningene gis i årsbudsjettet for Handlingsdelen har 8 hovedmål for årene : 1. Lardal kommune i et langsiktig perspektiv. 2. Befolkningsvekst. 3. Utvikling av området ved fylkesvei Bolig- og sentrumsutvikling. 5. Folkehelse, levekår og gode oppvekstvilkår. 6. Helse, omsorgs- og velferdstjenester. 7. Klima, miljø og samfunnssikkerhet. 8. Kommuneorganisasjonen. Mål og hovedstrategier i samfunnsplanen De 8 hovedmålene er: 1. Trivsel og trygghet for innbyggerne i et langsiktig perspektiv. 2. Befolkningsveksten i Lardal skal fra og med 2016 i snitt være 1 % pr år, folketallet skal ved utgangen av 2022 være 2600 personer. 3. Området ved fylkesvei 40 skal være forbeholdt en fremtidig utvikling av handelsområde. 4. Svarstad skal styrkes som tettsted og kommunens sentrum, og det skal legges til rette for at 70 % av boligbyggingen i kommunen skjer her. 5. En god oppvekst varer livet ut. Familien er grunnpilaren. 6. Innbyggerne i Lardal skal i størst mulig grad oppleve god livskvalitet gjennom hele livet. 7. Det skal være trygt å bo og virke i Lardal. 8. Lardal kommune skal være rustet til å møte morgendagens utfordringer. (Punktene er ikke rangert i en prioritert rekkefølge). Nedenfor operasjonaliseres satsingene inn mot kommunens økonomiplan for samme periode med fordeling på drift og investeringstiltak: 18

19 Trivsel og trygghet for innbyggerne i et langsiktig perspektiv: Tiltak Opprettholde og sikre fortsatt nærhet til tjenester som er viktig for innbyggerne. Utrede kommunesammenslåing med Larvik kommune. Moderniseringsmidler kr ,- Larvik og Lardal kommuner. Videreutvikle industriområde på Berganmoen. Tilrettelegge for drift og utvikling av lag og foreninger. Avklare hvilke tjenester som er spesielt viktig å opprettholde i Lardal i framtida. Planlegge utvikling av området, utarbeide reguleringsplan. Kr ,- Sette av kommunale midler, søke statlige midler til etablering Frivillighetssentral. Kr ,- Avklare egnet sted. Markedsføre næringstomter. Videreutvikle Frivillighetssentra l i samarbeid m/lag, foreninger, frivillige. Kr ,- Markedsføre næringstomter. Videreutvikle Frivillighetssent ral i samarbeid m/lag, foreninger, frivillige. Kr ,- Markedsføre næringstomter. Videreutvikle Frivillighetssent ral i samarbeid m/lag, foreninger, frivillige. Kr ,- Merknader: K-sak 009/14 det søkes om moderniseringsmidler til en utredning om kommunesammenslåing mellom Lardal og Larvik. K-sak 062/14 Erverv av næringsarealer på Berganmoen. Det er i budsjett og økonomiplan foreslått å sette av kommunale midler til Frivillighetssentral tilsvarende 40 % stillingsressurs. Befolkningsveksten i Lardal skal fra og med 2016 i snitt være 1 % pr år, folketallet skal ved utgangen av 2022 være 2600 personer: Tiltak Avklare om Hole er egnet til boligformål. Kommunen skal være en aktiv samfunnsutvikler. Politisk avklaring om opsjons-avtale skal iverksettes. Satt av kr ,- til kjøp av området. Utvikling av næringsarealer på Berganmoen. Prosjekt «Krafttak for Svarstad». Nedsette prosjektgruppe. Prosjektgruppen utarbeider plan med forslag til tiltak som grunnlag for budsjettinnspill Kr ,- Gjennomføre evt. tiltak. Gjennomføre evt. tiltak. Gjennomføre evt. tiltak. 19

20 Merknader: K-sak 003/13 Opsjonsavtale kjøp av område ved Hole til boligformål. K-sak 062/14 Erverv av næringsarealer på Berganmoen. Prosjekt «Krafttak for Svarstad» er ikke definert. Forslås å nedsette en prosjektgruppe i 2015 som utarbeider en plan med forslag til tiltak som grunnlag for budsjettinnspill Det foreslås å sette av kr ,- til utarbeidelse av plan. Området ved fylkesvei 40 skal være forbeholdt en fremtidig utvikling av handelsområde: Tiltak Merknader: Det er ikke avsatt midler til området i planperioden. Svarstad skal styrkes som tettsted og kommunens sentrum, og det skal legges til rette for at 70 % av boligbyggingen i kommunen skjer her: Tiltak Avklare om Hole er egnet til boligformål. Krafttak for Svarstad. Merknader: Politisk avklaring om opsjons-avtale skal Iverksettes. Satt av kr ,- til kjøp av området. Nedsette prosjektgruppe. Prosjektgruppen utarbeider en plan med forslag til tiltak som grunnlag for budsjettinnspill Kr ,- Gjennomføre evt. tiltak. Gjennomføre evt. tiltak. Gjennomføre evt. tiltak. K-sak 003/13 Opsjonsavtale kjøp av område ved Hole til boligformål. Kostnad kjøp av areal ,- Prosjekt «Krafttak for Svarstad» er ikke definert. Forslås å nedsette en prosjektgruppe i 2015 som utarbeider en plan med forslag til tiltak som grunnlag for budsjettinnspill Det foreslås å sette av kr ,- til utarbeidelse av plan. En god oppvekst varer livet ut. Familien er grunnpilaren: Tiltak Legge til rette for fysisk aktivitet og trygge skoleveier Gang-/sykkelvei Solbergåsen Kr ,- Skade- og ulykkesforebyggende arbeid Trygge lokalsamfunn og Trafikksikker kommune - kartlegge status i egen kommune. Søke prosjektmidler. Kr ,- Tiltak Tiltak Tiltak. Sertifisering som Trygt lokalsamfunn. God oppvekst Merknader: K-sak 009/13 Gang og sykkelvei langs fylkesvei med kostnadsoverslag og fremdriftsplan 20

21 K-sak 035/14 Trygge lokalsamfunn Invitasjon fra Vestfold fylkeskommune til deltagelse i prosjektet «Trafikksikker kommune» Innbyggerne i Lardal skal i størst mulig grad oppleve god livskvalitet gjennom hele livet: Tiltak Boligsosial handlingsplan. Vurdere tiltak. Tiltak innarbeides. Tiltak innarbeides. Tiltak innarbeides. Øke stilling som ergoterapeut. 80 % stilling Kr ,- 80 % stilling Kr ,- 100 % stilling Kr ,- 100 % stilling Kr ,- Dagsenter demens. 40 % stilling inkl. drift Kr ,- Tilskudd kr ,- 40 % stilling Kr ,- Tilskudd kr ,- 40 % stilling Kr ,- Tilskudd kr ,- 40 % stilling Kr ,- Tilskudd kr ,- Etablere Frivillighetssentral. Merknader: Kommunale midler Kr ,- Søke statlig tilskudd. Kommunale midler Kr ,- Søke statlig tilskudd. Kommunale midler Kr ,- Søke statlig tilskudd. Kommunale midler Kr ,- Søke statlig tilskudd. Boligsosial handlingsplan ferdigstilles og fremmes til politisk behandling i siste møteserie Tiltak er ikke innarbeidet i planperioden , må søkes innarbeidet i planperioden Som et ledd i samhandlingsreformen legges stilling som ergoterapeut inn i planperioden. Stillingen ligger inne med 80 % i , og foreslås økt til 100 % i I henhold til Omsorgsplanen 2015, som overlappes av Omsorgsplanen 2020 «Morgendagens omsorg», med særlig vekt på utvikling av dagaktivitetstilbud til demente, foreslås det å opprette 40 % stilling til formålet. Kommunen har fått innvilget kr ,- i tilskudd til tiltaket. Det skal være trygt å bo og virke i Lardal: Tiltak Fokus på samfunnssikkerhet og beredskap i alle sektorer. Årlig revidering av beredskapsplaner. Årlig revidering av beredskapsplaner. Årlig revidering av beredskapsplaner. Sikre liv og helse. Gjennomgang med Skagerak nett om prioritering av strøm i en krisesituasjon. Informere/øke kunnskap om kvikkleire, flom, skred og ras. Informere/øke kunnskap om kvikkleire, flom, skred og ras. Informere/øke kunnskap om kvikkleire, flom, skred og ras. Årlig revidering av beredskapsplaner. Informere/øke kunnskap om kvikkleire, flom, skred og ras. Miljøtiltak. Merknader: Samfunnssikkerhet og beredskap er viktige områder for kommunen. Det er ikke satt av midler i planperioden til tiltak, men det er viktig med årlige gjennomganger og revideringer av beredskapsplaner. Planene må gjøres kjent i hele organisasjonen. Etter siste beredskapsøvelse i regi av fylkesmannen var et av evalueringspunktene en gjennomgang med Skagerak energi om prioritering av strøm i en krisesituasjon. Informasjon og kunnskap om kvikkleire, flom, skred og ras er nasjonalt viktige fokusområder. I Lardal er det store arealer som er merket som risikoområder i forhold til kvikkleire. 21

22 Lardal kommune skal være rustet til å møte morgendagens utfordringer: Tiltak Utarbeide kompetanse- og rekrutteringsplan. Kartlegge status og utarbeide plan i samarbeid med tillitsvalgte. Planen skal være styrende for Tiltak utledet av kompetanse- og rekrutteringsplan. Evt. kostnader søkes innarbeidet. Tiltak utledet av kompetanse- og rekrutteringsplan. Evt. kostnader søkes innarbeidet. Tiltak utledet av kompetanse- og rekrutteringsplan. Evt. kostnader søkes innarbeidet. Rekruttere og beholde fagpersonell. kompetansetiltak. Rekrutteringstilta k sykepl./vernepl. Kr ,- Rekrutteringstilta k sykepl./vernepl. Kr ,- Rekrutteringstilta k sykepl./vernepl. Kr ,- Merknader: K-sak 056/14 Rekruttere og beholde fagpersoner i helse, omsorg og velferd. Rekrutteringstilta k sykepl./vernepl. Kr ,- Plan for målprosessen i Lardal kommune I denne planperioden skal Lardal kommune arbeide med å Planlegge utvikle administrative mål for å nå de politiske målsettingene. I denne prosessen arbeider vi etter modellen i fig. 1. Dette innebærer at vi som ansatte i Lardal kommune sammen skal reflektere over de praksiser vi deltar i, i dag, for så å undersøke om de er den beste måten å utføre dem på. Dette gjennomføres ved at vi synliggjør hvordan vi planlegger tjenesteutøvelsen (pleie, undervisning, ledelse), hvordan vi utfører tjenestene i praksis, vi observerer hva som skjer i tjenesteutøvelsen for deretter å reflektere over de erfaringene Reflektere Handle som gjøres underveis. Disse refleksjonene gjøres både individuelt og i fellesskap med kollegaer og ledere. Ut fra denne Observere kunnskapen utvikles mål for hva Lardal kommune skal prioritere i tjenestene for å oppnå de politiske målene. Fig. 1: Refleksjonsmodell for utvikling av praksis Det foreslås at målstyring videreføres i Lardal kommune, dvs at kommunestyret fastsetter noen få, men viktige mål på sektornivå og at disse operasjonaliseres videre av rådmannen ned mot den enkelte enhet. De foreslåtte målområdene for med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel foreslås å være: Overordnede mål fra kommuneplanens samfunnsdel: Mål samfunnsdelen Trivsel og trygghet Næringsvekst og befolkningsvekst Sentrumsutvikling Tverrsektorielt Rom for utvikling Lærende Tverrsektorielt og muligheter. organisasjon. samarbeid. Mål MNT Næringsvekst og Lærende møter. Samarbeid. boligvekst. Mål HOV Forebyggende Habilitering- og Velferdsteknologi. helsearbeid. rehabilitering. Mål OK Læringsledelse. Samtalen. Kollegabasert veiledning. God oppvekst Tidlig innsats. 22

23 Operative mål samfunn Mål Indikator Status Ambisjon 2015 Ambisjon 2018 Trivsel og trygghet for innbyggerne Frivillighetssentral. Satt av kommunal finansiering, søke statlig finansiering. Etablere Frivillighetssentral i løpet av 2. halvår. Befolkningsvekst Antall innbyggere Etablert og utviklet Frivillighetssentral i samarbeid med lag, foreninger, frivillige. Næringsvekst Sentrumsutvikling Utvikling av Berganmoen industriområde. Styrking av Svarstad sentrum. Vedtak om erverv av ytterligere areal. Prosjekt «Krafttak for Svarstad». Avklare innholdet i prosjektet. Utvikling av Svarstad sentrum. God oppvekst God livskvalitet hele livet Rustet til morgendagens utfordringer Sentrumsnære boliger. Tidlig innsats ift barn og unge som trenger ekstra ressurser. Folkehelseprofil. Rekruttering av fagpersonell. Inngått opsjonsavtale om kjøp av Hole. Utfordring å oppdage barn og unge med behov for oppfølging. Ønske om flere sosiale møteplasser. Utfordring å rekruttere sykepl./vernepl. Avklare om Hole er egnet for utbygging av boliger. Oppdage flere barn og unge med behov for oppfølging. 1 ny sosial møteplass. Rekruttere til vakante stillinger. 70 % av boligbyggingen i kommunen skjer i Svarstad. Ha etablerte rutiner for tidlig innsats. 1 ny sosial møteplass. Øke antall søkere til utlyste stillinger. Felles overordnede administrative mål: Lardal kommune gir mennesker rom for utvikling og muligheter. I Lardal kommune samarbeider alle sektorene på tvers. Lardal kommune er en lærende organisasjon. De overordnede målene er operasjonalisert tverrsektorielt som følger: Operative mål tverrsektorielt Mål Indikator Status Ambisjon 2015 Ambisjon 2018 Rom for utvikling og muligheter Møteplasser for både ansatte og brukere som gir menneskelig vekst. Prosjektstillingbarn og unge ift psykisk helse og rus. Etablere flere møteplasser. Frivillighetssentral. Mestringsfokus. Rekruttering. Lærende organisasjon Samarbeid HOV og OK ift barn, unge og familier med utfordringer. Lærende møter. Familier opplever redusert hjelpebehov. Felles målstyringsprosess. Felles temadager. Videreutvikle tverrsektorielt samarbeid til flere områder. Faglige og etiske refleksjoner i alle enheter/sektorene/ Opprettholde høyt faglig og etisk nivå. 23

24 Mål Indikator Status Ambisjon 2015 Ambisjon 2018 God Oppvekst. på tvers av sektorene. Samarbeid Helhetlige tjenester. Tverrfaglig samarbeid. Helhetlig tenkning som kommune. Samarbeid mellom HOV og OK ift barn, unge og familier. God Oppvekst. Prosjektstillingbarn og unge ift psykisk helse og rus. Familier opplever redusert hjelpebehov. Helhetlige tjenestetilbud med brukerens behov i sentrum. 3. Økonomiplan Forslag til Statsbudsjett 2015: Lardals økonomiske rammer 2015 er i forslag til statsbudsjett som ble offentliggjort økte med 7 mill.kr i forhold til 2014 når det tas hensyn oppgavekorrigeringer innen de frie inntekter. Ut over veksten i frie inntekter, foreslår Regjeringen økt bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. Lardals frie inntekter i 2015 er beregnet til 135,26 mill. kr. Skatt- og rammetilskudd er beregnet ut fra KS modell, hvor snitt for kommunens skatteinntekter for perioden , samt Statistisk Sentralbyrås anslag for folketall (middels vekst, som gir en noe lavere vekst enn regjeringen anslag) er lagt til grunn. I regjeringens beregning for skatteinntekter legges anslag 2014 og 2015 isolert til grunn. Det er lagt inn forutsetning om 1 % realvekst hvert av årene I forhold til frie inntekter i revidert budsjett 2014 utgjør veksten for Lardal kommune 3,3 % for I forslag til statsbudsjett er det videreført oppgaveendringer fra 2014 og ny fra Det er til sammen 23 endringer som kommunene sees opp mot, med samlet effekt 3,3 mill.kr for Lardal. Bortfall av kommunenes medfinansieringsansvar i.f.m sykehusinnleggelser (Samhandlingsreformen) utgjør -2,9 mill.kr. for Lardal. Veksten for Lardal etter disse korrigeringene er på 5,4 % (5,7 % i forslag til statsbudsjett). Veksten i de frie inntektene skal dekke pris og lønnsvekst 2015,lønnsovergheng fra 2014, økte pensjonskostnader, demografikostnader og oppgaveendringer. Spesielle forhold i fra forslag til statsbudsjett: Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten 0,176 mill. kr for Lardal Styrke tilbudet til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser. Midlene foreslås særskilt fordelt til kommunene og fordeles likt ved en fordelingsnøkkel for rus og en for psykisk helse. Anslag 0,031 rus og 0,06 mill. kr. psykiske lidelser for Lardal Midlene til utskrivningsklare pasienter (ca. 614 mill. kr. for landet) foreslås f.o.m fordelt etter pleie- og omsorgsnøkkelen. Kommunene fikk overført 560 mill. kr. til å ta imot utskrivningsklare pasienter i I 2014 er betalingssatsen (for overliggere) kroner. Satsen for 2015 prisjusteres til kr. Lardal kommune er tilført 0,327 mill. kr. i Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. 0,153 mill. kr. for Lardal Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser styrkes ved å øke maksimal anleggskostnad 24

25 Større fleksibilitet i barnehageopptaket. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med dette. Satsingen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. Øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager med 100 kroner reelt per måned, til kroner fra 1. januar 2015 (kr i 2014). Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene som utgjør 016 mill. kr for Lardal. Det foreslås å innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og foreslår å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. august Tiltaket er ikke innarbeidet i Lardals budsjett for 2015, konsekvenser vurderes ifm hovedopptak Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Avviklingen innebærer at kommunene ikke lenger skal betale en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere. Lardals trekk i rammetilskuddet for 2015 utgjør 2,9 mill. kr. Styrke satsingen på videreutdanning for lærere og styrke satsingen på kompetanseheving i barnehagene. Lardal er tilført 0,076 mill.kr til videreutdanning lærere og 0,027 mill. kr til kompetanseheving i barnehagene for For å styrke vekstkommunene vil Regjeringen utvide veksttilskuddet. Det foreslås derfor å senke vekstgrensen til 1,6 pst. slik at flere kommuner kommer med i ordningen. Lardal er ikke berørt av dette tiltaket. Regjeringen foreslår å bevilge 16 mill. kroner for å ansette prosessveiledere som skal bistå kommunene i deres arbeid med kommunereformen. Tilskudd ressurskrevende tjenester - forslag en mindre innstramming i ordningen. Innslagspunktet økes med til kr. Økningen er kr utover hva en ordinær regulering med lønnsveksten ville utgjort. Isolert sett innebærer dette grepet at statens utgifter reduseres med 220 mill. kr. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Ved budsjettering av tilskuddet i kommunebudsjettet for 2015 er det anbefalt å ta høyde for et innslagspunkt på minimum kr (inkl. justering for deflator 2015). 3.2 Budsjett 2015 og økonomiplan Utarbeidelse av økonomiplanen for baseres på vedtatt budsjett for 2014, med justeringer gjennom året, gjeldende økonomiplan samt de nye føringer som er kommet i forslag til statsbudsjett for Lardals økonomiske rammer 2015 er noe endret i forslag til statsbudsjett som følge av oppgaveendringer. Veksten i inntekten har som tidligere vært knyttet til tilsvarende endringer i utgiftsnivået. I forhold til rammen for 2015 i gjeldende økonomiplan er netto driftsresultat endret negativt med 3,5 mill. kr. Endringen skyldes overføring av tilskudd g/s Solbergåsen til fylkeskommunen på 4,493 mill. budsjettert i 2014 flyttet til 2015, økte utgifter innen rus på 0,959 mill.kr. (dekkes ved bruk av fond) og netto resultatforbedring 1,9 mill. kr. Innsparingsprogram 2015 på 3,6 mil.kr finansiert innenfor de samlede rammene for Endring er hhv. - 0,8 og 2,6 mill. kr. Endringer i 2016 og 2018 må sees i sammenheng med budsjettanslaget for premieavvik. Veksten i frie inntekter for 2015 fra 2014 er på 5,4 % (oppgavekorrigert). Deflatoren er satt til 3,0 %. Hvor lønnsvekst er på 3,3 % (utgjør2/3 av deflatoren) og prisvekst 2,7 % (1/3 av deflatoren ). Resten spises opp av endringer i demografi, oppgavejusteringer, vekst i pensjonskostnadene og ikke minst overheng fra lønnsoppgjøret Sum brutto driftsinntekter for 2015 er 173,03 mill. kr. Netto driftsresultat er negativt i 2015 og positivt resten av perioden. Resultater for 2015 må sees i sammenheng med utgifter i 2015 som finansieres med bruk av fond. 25