Bruker alger mot CO 2. Hitravind blir kraft. Hvor ble det av kraftgevinstene? Bestill bybil med mobilen

Transkript

1 N O R G E S F R E M S T E P Å T E K N O L O G I 1. O K T O B E R Bruker alger mot CO 2 Hitravind blir kraft Bestill bybil med mobilen Hvor ble det av kraftgevinstene?

2 innhold Å jobbe sammen med MIT gir muligheter til å presse grenser ingen andre kan tilby. JULIANNE ZIMMERMAN, DIREKTØR I GRÜNDERSELSKAPET GFT 10 Energiloven Alger reduserer CO2-utslipp Tror på gasskraft 5 Les på tu.no Ingeniørbedrit 2004 foreslå kandidater. Hvor ble det av kraftgevinsten? som kom i 1990 skulle liberalisere og effektivisere kraftmarkedet. Tretten år senere finnes det ingen helhetlig vurdering av hva sluttbrukerne har tjent på det. Sultne alger kan halvere CO2-utslippene fra kraftverk. Det første anlegget er montert på MITs kraftverk i Boston.. Statoil satser på gasskraftverk. De skal bygge et på Mongstad og et på Tjeldbergodden for å sikre konkurransekraften til raffineriet og metanolfabrikken. Nye Tyin i rute Nye Tyin kraftverk settes i drift i oktober som planlagt. Kraftverket skal produsere 1398 GWh årlig Norsk minibuss TH!NK Nordic utvikler nå kjøretøyet Public. Denne minibussen er beregnet på offentlige transportselskaper til bruk i storbyer. FORSIDEFOTO: SAMFOTO 5 Norsk minibuss 5 Feil om utslipp 6 Aktuelt 10 Hvor ble det av kraftgevinstene? 13 Holder oversikten med GSM 14 Alger reduserer CO2-utslipp 16 Fristelser 17 Urbygningen med korrekt ur 18 Aktuelt 20 KRONIKK: GPS et nyttig hjelpemiddel eller mål for terrorister? 21 Din egen robot 22 Lav temperatur mer gass 23 Forskningsparker på kartet 24 Canada på kartet ENERGI 25 Elektrisk plattform 28 Hitra-vind blir kraft 30 Løfter nettspenningen 32 Tror på gasskraft 34 Nye Tyin i rute 37 Produktnytt 41 Forskning på salg 63 Smart og rart 64 Debatt 66 Leder 66 Mattenøtt LES I NESTE TEKNISK UKEBLAD: Teknologi mot byråkrati TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004 tu.no 3

3 aktuelt Norsk minibuss Th!nk Nordic utvikler nå sitt nyeste elektrisk drevne produkt, bytransporteren TH!NK public. Tekst:Stein Bekkevold Aurskog: Kjøretøyet Public eksisterer foreløpig bare som prototyp i fabrikkanlegget til Th!ink Nordic, men ifølge bedriftens talsmann Mikael Eimstad har de store forhåpninger til marked og inntjening. TH!NK Public er snarere en minibuss. Den er utviklet for offentlige transportselskaper for å fylle behovet for transport i gapet mellom offentlig transport og taxi/privatbil. Kjøretøyet skal dermed bidra til å redusere antallet biler i bysentra samt redusere utslipp i bymiljøet. Paris har vist interesse, det samme har visstnok et par sveitsiske storbyer. Nytt drivsystem I samarbeid med Think Nordics søsterselskap Frazer-Nash i England, har Think Nordic videreutviklet et elektrisk drivsystem for Public. På en miljøutstilling i Portugal nylig kunne de besøkende prøvekjøre bilen. Takket være de nye batteriene fra franske Zebra, vil TH!NK Public få en kjørelengde på minst VAREBIL: Akkurat samme konsept kan man også tenke seg for varetransport, men da gjerne slik at du leier bilen for ønsket periode. 100 km pr. lading. Fordi bilen kjøres fra oppstillingsplass til oppstillingsplass der den lades opp, vil enhver kunde få fulladet bil. Ti mil rekkevidde anses å være nok i de fleste byer. Feil om utslipp Norske forskere, ingeniører og naturvitere går i rette med en internasjonal rapport om utslipp fra skip.tallene er misvisende og fremstiller verdensflåten som en større miljøsynder enn den er. Tekst:Stein Bekkevold sb@tekblad.no Tallene i rapporten «Updated Emissions from Ocean Shipping», ført i pennen av ekspertene Corbett and Koehler, er altfor høye. Dels bruker forfatterne altfor høye antatte drifts- og forbrukstall for skipsmotorene, dels tar de ikke hensyn til over- FOR HØYT: En internasjonal rapport har lagt frem driftstall som gjør verdens handelsflåte til en langt større miljøsynder enn den er. FOTO: VERITAS siktene over salg av drivstoff på verdensbasis. Å bruke rapportens tall i klimaforskning, bærer galt av sted. Det mener bl.a. Øyvind Endresen og Joachim Bakke ved Det Norske Veritas, forsker Eirik Sørgård Kunnskaps- Parken Bodø AS, og professor Ivar S. A. Isaksen, avd. for geovitenskap ved Universitetet i Oslo. For mange driftstimer Da de norske forskerne studerte det internasjonale bakgrunnsmaterialet, fant de at å bruke 6500 timer som gjennomsnittlig årlig driftstid for alle skipstyper slik rapporten gjør blir helt feil. Deres korrigerte tall er maks driftstimer/år for store skip (synkende med størrelsen), og nedover fra 4000 timer for mindre skip. Å anta at skipene går med 80 prosent effektuttak 270 dager i året, er også å ta for hardt i. Driftsprofilen og den enkelte motors lastfaktor må tas med i betraktningen, mener nordmennene. Deres argumenter styrkes av verdensstatistikken for salg av drivstoff (bunkers). Nordmennenes tall ligger betydelig nærmere bunkersstatistikkens, enn tallene i den kritiserte rapporten gjør. Disse feilene gir som resultat at verdensflåten hevdes å bruke 100 millioner tonn mer enn den egentlig bruker. Utslippene blir selvsagt tilsvarende mye høyere i den rapporten som nordmennene kritiserer. Et viktig ankepunkt blir derfor at atmosfærefysikere og klimaforskere setter feil tall inn i datamaskinene, om de ukritisk bruker rapporten. TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004 tu.no 5

4 aktuelt FLYR SAMMEN: Går det som Airbus ønsker, trenger du ikke skru av mobilen om bord i flyet om to år. Fly med mobildekning Om noen år kan det bli mulig å bruke mobiltelefonen om bord i fly.airbus har nylig gjennomført de første flytestene med et slikt system om bord i en Airbus A320, ifølge en pressemelding fra den europeiske flyprodusenten. Selskapet har testet samtidig bruk av rekke ulike mobiltelefoner både med tale- og tekstmeldinger og viste at det var mulig å ringe mellom passasjerer om Luftpute mot fukt Hus med kryperom kan ha fuktproblemer. En luftpute som fyller hele rommet kan være en løsning. Det mener oppfinneren, Roger Dahl. Han arbeider ved Sveriges Provnings- och forskningsinstitut. Luftputen lages av betyl- bord og til telefonnettet på bakken. Trafikken fra mobiltelefonene blir fanget opp av en basestasjon om bord i flyet og rutet videre via satellittnettet Globalstar til bakkenettet. Airbus sikter på å kunne tilby tjenesten til flyselskaper fra Samtaleprisene vil ligge på samme nivå som internasjonale samtaler med mobiltelefon gjør i dag. gummi. Det er et meget tett materiale. Dermed skjermes bygningen mot fuktigheten i grunnen.når det er nødvendig å komme til noe i kryperommet, er det bare å tømme puten for luft, skriver svenske Ny Teknik. (lh) Kokebok for tømmer Australske forskere strever med å redusere tørketiden for tømmer. Løsningen ser ut til å bli en mikrobølgeovn. En kort dose med kraftig mikrobølgestråling reduserer tørketiden drastisk.kvaliteten blir ikke endret, skriver forskning.no. Men det er ikke bare å stråle i vei. De enkelte tresortene har ulik struktur og fuktighet. Mikrobølgene spres på forskjellig vis. I tillegg kan problempunkter i treverket konsentrere bølgene slik at treet blir svidd. Nå blir oppgaven å utarbeide en kokebok for alle typer tømmer. Norge er også på banen. I månedsskiftet september-oktober starter Skogforsk på Ås et lite prøveanlegg med hjelp av australske forskere. Særlig for laftetømmer kan denne prosessen bli aktuell. (lh) KOKESKOG: Lynkokes vannet i cellene før tømmeret tørkes, trekkes fuktigheten raskere mot overflaten. FOTO:LEIF HAALAND Pris til Ekornes Ekornes ASA ble kåret til Årets industribedrift på den Tekniske Messen. Prisen deles ut av fagpressen. Den gis til den bedrift som utmerker seg spesielt gjennom entreprenørskap, lederskap, omstillingsevne, produktutvikling, produksjonsoptimalisering,god design,høy kvalitet og merkevarebygging, og som gjennom dette bidrar til å ivareta norske industriarbeidsplasser og kompetanse. Til sammen 15 bedrifter ble opprinnelig vurdert.deretter ble fem bedrifter silt ut og vurdert nærmere. Foruten Ekornes ble disse vurdert: Norsk Hydro Aluminium Sunndal AS,Ragasco AS, ScanWafer AS, Industriverktøy AS. Dette er alle bedrifter som har utmerket seg det siste året. (ajs) Alvorlig forurensning Det er funnet kjemiske stoffer fra PFAS-gruppen (perfluoralkylerte stoffer) i nesten alle prøver som er tatt i de nordiske land. Denne gruppen består av en lang rekke kjemiske forbindelser som har vært benyttet i industriog forbruksprodukter siden 1950-tallet.Undersøkelsen er utført i regi av Nordisk ministerråd. En forbindelse er PFOS (perfluoroktylsulfonat). Den ble lenge betraktet som ufarlig for miljøet, skriver SFT. For noen år siden ble imidlertid stoffet påvist i både mennesker og og dyr over store deler av verden. Nivåene av de stoffene som er funnet, er lave, men funnene er alvorlige likevel. Disse stoffene brytes omtrent ikke ned i naturen. (lh) 6 tu.no TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004

5 Stort øre mot universet Et radioastronomisk observatorium planlegges i USA. Arbeidet utføres av et konsortium som ledes av Cornell University. Anlegget består av 4400 fullt styrbare parabolantenner med en diameter på 12 m antenner skal samles på ett sted, mens hvert av 160 omkringliggende anlegg vil få syv antenner. Observatoriet går under betegnelsen SKA (Square Kilometer Array) og planlegges ferdig i Når SKA er ferdig,kommer det til å få samme følsomhet som én parabolantenne med en diameter på 800 m, dvs. omkring hundre ganger mer enn for den stør- ste bevegelige antennen som finnes i dag. Følsomheten blir dessuten omkring ti ganger større enn for Arecibo-observatoriet. Det endelige konstruksjonsarbeidet skal være avsluttet og lokaliseringen bestemt i Byggingen kan begynne i 2010 hvis finansieringen går i orden. Kostnadene er beregnet til 1,4 milliarder dollar. Erik Tandberg MANGE OPPGAVER: Når det nye radioastronomiske observatoriet SKA står ferdig, kan det brukes til studier av de supermassive sorte hullenes kosmologiske utvikling. FOTO: UNIVERSE TODAY Satellitter finmåler gravitasjon res. Og da er det kanskje ikke så rart at virkningen av en 10 centimeters økning i grunnvannsnivået i Amazonas som følge av nedbør kommer frem. Det er også mulig å «se» endringer i havsirkulasjonen. Les mer på grace/index_grace.html Erik Tandberg NØYAKTIG: Avstanden mellom de to Grace-satellittene i samme bane er rundt 220 km, og blir omhyggelig overvåket for å lage gravitasjonskart der nøyaktigheten er opptil 100 ganger bedre enn tidligere. FOTO:GFZ-POTSDAM Hardt arbeidende bakterier Nå har forskere analysert fordøyelsessystemet til bakterier som lever av metangass.bakterien setter til livs over 40 millioner tonn gass årlig. For å kunne fordøye denne spesielle dietten, benytter bakterien seg av et smart knep.den omvandler metangassen til metylalkohol.det skjer ved hjelp av en kjemisk spesialblanding som heter metanobaktin. Deretter blir denne alkoholen bakteriens hovedføde, skriver svenske Ny Teknik. Men det er ikke helt enkelt å Tar ondet ved roten Hele rasområdet i T-baneringen i Oslo er fylt med 2500 kubikkmeter betong. Et område på 37 meters lengde er lukket igjen. Betongen ble fylt gjennom en rekke hull som ble boret ned til rasområdet. Fyllingen pågikk kontinuerlig i fire døgn. Når betongen har herdet, vil det bli fremstille metylalkohol. Bakterien trenger et reaktivt kopperatom. Og bakterien lar metanobaktinet jakte på dette. Et antibakterielt «skjold» holder andre bakterier på avstand.dermed kan metanobaktinet vende trygt tilbake til den metangasspisende bakterien med sitt kopperatom. Metanobaktinets evne til å suge opp kopperatomer kan benyttes av elektronikkindustrien. Der kan den rense vann for kopper innen halvlederproduksjonen. (lh) Forskere som arbeider på det amerikansk/tyske Grace-prosjektet, har påvist at de kan registrere endringer i Jordens miljø ved målinger av gravitasjonsfeltet.to identiske Gracesatellitter ble i mars 2002 plassert etter hverandre i samme bane. Avstanden overvåkes nøye. Når de passerer over et område med ujevnheter i gravitasjonsfeltet, endrer avstanden seg,noe som kan brukes til å lage gravitasjonskart. Så nøyaktige er avstandsmålingene at endringer ned til en hundredel av tykkelsen på et menneskehår kan registresprengt ny tunnel gjennom betongen og den nedraste steinen. Prosedyrer med forsiktig sprengning fører til redusert fremdrift, melder samferdselsetaten i Oslo kommune. Dessuten blir det sikring for hver 1,5 meter.sikringsboltene er inntil 10 meter lange og de plasseres ekstra tett. (lh) TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004 tu.no 7

6 aktuelt Gasskraft fra Kårstø uten Statoil Et gasskraftverk på Kårstø skal stå ferdig i Statkraft SF og Norsk Hydro ASA, som nå eier halvdelen av Naturkraft AS etter at Statoil har trukket seg ut, er enige om å bygge bare ett gasskraftverk. De sier fra seg konsesjonen på Kollsnes. Bård Mikkelsen i Statkraft mener at gasskraftverket vil være med å avhjelpe underdekningen av elektrisk kraft.verket vil være forberedt for installasjon av CO 2 - rensing.som det første i sitt slag i Europa skal verket få anlegg for katalytisk rensing av NO x. Eivind Reiten i Norsk Hydro mener anlegget tilfredsstiller avkastningskravene Hydro stiller til slike prosjekter. Han mener dette er en god måte å bygge gasskraftverk med den beste tilgjengelige teknologien. At Kårstø ble valgt skyldes blant annet at infrastrukturen allerede er på plass. Gasskraftverket vil koste rundt to milliarder kroner og norsk andel er anslått til ca.30 prosent.gasskraftverket skal få en installert effekt på 400 MW og årlig produksjon blir 3 TWh. (kas) KÅRSTØ: På gassterminalen på Kårstø er det allerede gjort investeringer på tomt og infrastruktur. ILL: NATURKRAFT. Utredning om skogforskning Landbruksdepartementet vil utrede grunnlag for en ny institusjon innen skog, landskap, utmark, jordsmonn og geodata. Løsningen skal basere seg på de arbeidsoppgavene som Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (Nijos) og Skogforsk utfører. I tillegg skal også de statsfinansierte oppgavene Skogbrukets kursinstitutt utfører, tas inn. Nijos anbefaler i sin hørings- uttalelse at Nijos utvikles som et nasjonalt fagorgan for arealinformasjon,og ikke integreres i en ny virksomhet. En fusjon av 2-5 virksomheter med svært ulike roller, vil bli en utydelig partner for brukerne.det er Nijos grunnleggende syn at det må utvikles virksomheter som får en tydelig profil og rolle, sett fra brukernes og markedets synspunkt. (lh) BEDRE TID: Fristen for å fjerne PCB-holdige kondensatorer kan bli forlenget tre år. ARKIVFOTO Nye PCB-regler Alle som lager godkjente planer om forsvarlig håndtering av PCBholdig lysarmatur, kan få tre års utsettelse med utskifting. Opprinnelig frist for utfasing av PCBholdige kondensatorer i lysarmatur er 1. januar Det er SFT som foreslår endringene.forslaget skal ikke redusere Norges internasjonale avtaler om PCB. Høringsfristen er satt til 18. oktober (lh) Megafart med nanoteknologi Norske forskere jakter på nye metoder for å lagre og overføre informasjon på mellom datamaskiner eller mobiltelefoner. I månedsskiftet publiserer tidsskriftet Nature norske nanoteknologifunn gjort ved NTNU. Dette etter bare ett års forskning, opplyser Thomas Evensen i Norges forskningsråd. (lh) 8 tu.no TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004

7 Telenor-heder til svensk forsker Telenors nordiske forskningspris på kroner er tildelt professor Claes Wohlin ved Blekinge Tekniska Högskola i Sverige. Han får prisen for sin forskning innen kvalitet og effektiv utvikling av programvaresystemer,der han er rangert som en av de fremste i internasjonal sammenheng. Hvert år velger Telenor, i samråd med en internasjonalt sammensatt jury, et eget tema for forskningsprisen. Temaet i 2004 er «Avansert programvare for å skape eller forbedre kommunikasjonstjenester». Professor Claes Wohlin tok doktorgraden i 1991 og har siden produsert en mengde vitenskapelige publikasjoner, samtidig som han har hatt nært samarbeid med industrien om anvendelser og problemstillinger. I tillegg har han bygd opp sterke forskningsgrupper både ved Universitetet i Lund og ved den tekniske høgskolen i Blekinge. Elektroniske id-kort til alle i Belgia Alle innbyggerne i Belgia skal få elektroniske identitetskort. Det nye kortet vil bli å finne i lommeboka til 8,5 millioner innbyggere i Belgia i løpet av Regjeringen har valgt Sterias løsning for å levere itløsningen til 589 belgiske kommuner. En mikrobrikke på baksiden av kortet gjør det mulig for kortholderen å oppdatere sin personlige informasjon ved hjelp av svært strenge PKI(Public Key Infrastructure)-standarder. Fjerngjenkjenning blir TELEPRIS: Professor Claes Wohlin FOTO: FINN HALVORSEN Vinneren har vært en pioner i nordisk sammenheng, og har i tillegg blitt rangert som en av de fremste utøverne innen sitt fag i verdensmålestokk. Som spesialitet har han utviklet metoder for å teste kvalitet og sertifisere programvare. I Telenor bruker vi milliardbeløp på store programvaresystemer. Professor Claes Wohlin har gjennom sitt arbeid gitt viktige bidrag til at vi får det vi har betalt for,og at kundene får løsninger som holder god kvalitet, sa Berit Svendsen,juryformann og konserndirektør for teknologi i Telenor, i forbindelse med årets prisutdeling. (fh) mulig ved bruk av et digitalt sertifikat som også ligger i kortets brikke. I første omgang vil brukerne av kortet få tilgang til offentlig informasjon.imidlertid er også private selskaper i ferd med å utvikle tjenester som er tilpasset elektronisk identifikasjon. Dokumenter som er signert elektronisk, for eksempel kontrakter og skatteinnberetninger, vil ha samme juridiske gyldighet som de som i dag signeres med hånd. (kas) KOMPAKTLAGER: Autostore er velegnet for lager med sesongvariasjoner, bildeler eller komponenter. Alle de mest brukte varene ligger på toppen, mens de minst etterspurte varene ligger i bunnen, sier salgskonsulent Håvard Hallås hos Arkiv og Lager AS. FOTO: AJS Hattelands lagerkube Kløktige folk fra Haugalandet har utviklet et lagersystem som virkelig er kompakt. Systemet har fått det passende navnet Autostore, eller automatisk lager. Lageret ser ut som en plastkube. Det er elektronikkgrossisten Jacob Hatteland AS som har utviklet og tatt i bruk et robotisert, automatisk system for lagring av komponenter og utstyr i plastkasser. Hatteland utviklet dette lagersystemet for eget bruk men skal nå produsere for salg verden over.kløftafirmaet Arkiv og Lager AS har retten til å selge og markedsføre Autostore i Europa. Systemet er helnorsk. Plastkassene, aluminiumsprofilene og roboten pluss datasystemet for styring av lageret, er alt produsert her på berget. Opptil 16 kasser kan stables i høyden.hver kasse måler 60 x 40 x 20 cm og kan inneholde inntil 50 kg med varer. Kassene stables i et grid av aluminiumsprofiler slik at hele lageret blir svært kompakt. Flere roboter kan operere i parallell. Vanlig hentetid for en kasse er syv sekunder. For varer som ligger i bunnen kan det ta inntil tre minutter før de hentes fram. (ajs) TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004 tu.no 9

8 energinorge Hvor ble det av kr Norge startet som et av de første land i Europa å liberalisere kraftmarkedet med den nye energiloven av 199o. Liberaliseringen skulle tvinge frem effektivisering og sikre forbrukeren lavere priser. Men de store sammenslåtte selskapene konkurerrer verken på strømpris eller klarer å tilby rimeligere nettleie. Etter 13 år med effektivisering finnes det ingen helhetlig vurdering av hva sluttbrukeren har tjent på den. Nett Antall ansatte i energiselskapene er kraftig redusert. Nettleia har nominelt gått opp 23 prosent på landsbasis. I enkelte fylker har prisveksten vært på opptil 72 prosent. NVEs analyse viser at nettselskapenes avkastning har økt. Fra 17 til ett selskap Tekst: Ragna Kronstad ragna.kronstad@tekblad.no For 10 år siden besto dagens Hafslund Nett av 17 småselskaper. Selskapet har i dag kun 170 ansatte, men monopol til å forsyne mennesker med livsnødvendig strøm i Oslo og Akershus. Har nettleien blitt billigere som følge av stordriftsfordeler? Det umiddelbare svaret på dette er nei, hvis vi studerer statistikken fra NVE. Sammenligner man dagens nettleie i Oslo og Akershus med Inntektsramme NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Tariffene (nettleien) skal beregnes slik at inntekten ikke overstiger selskapets gitte inntektsrammen. NVE fastsetter inntektsrammen slik at inntekten over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Til grunn for inntektsrammen legges inngangsverdier basert på historiske kostnader og verdier. For inneværende periode ( ) er inngangsverdiene fastsatt på bakgrunn av kostnadene selskapene erfarte i årene KILDE: NVE Endring i nettariff for forbruk på kwh Nominell FYLKE endring Østfold 19,5 25,7 32 % Akershus 19,0 20,7 9 % Oslo 18,4 19,6 7 % Hedmark 17,0 29,4 72 % Oppland 18,6 26,9 44 % Buskerud 19,8 22,7 15 % Vestfold 17,2 23,9 39 % Telemark 18,0 23,4 30 % Aust-Agder 17,4 24,6 42 % Vest-Agder 17,7 24,1 37 % Rogaland 18,6 22,9 23 % Hordaland 20,4 25,2 24 % Sogn og Fjordane 22,7 28,7 26 % Møre og Romsdal 21,1 27,7 31 % Sør-Trøndelag 21,9 23,3 6 % Nord-Trøndelag 22,5 29,8 33 % Nordland 23,2 27,6 19 % Troms 21,0 24,1 15 % Finnmark 19,7 27,6 40 % Landsgjennomsnitt 19,8 24,2 23 % REGIONALE FORSKJELLER: Tariffveksten har vært svært ulik i de forskjellige fylkene. Best ut kommer Oslo-folk. Prisveksten i samme periode har vært på 30,3% KILDE: NVE, SSB 10 tu.no TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004

9 aftgevinstene? HAR EVALUERT NOE: Rådgiver Kjetil Ingeberg i NVE har analysert tariffnivået fra 1997 til Han mener at nettleia ville ha gått opp uten effektivisering. nettleien for 10 år siden, ser det ut ved første øyekast at den har økt med henholdsvis 9 og 7 prosent. Trekker man derimot fra den generelle prisveksten, har det vært en reduskjon på 12 og 14 prosent. Dyre oppkjøp Det har ikke vært gratis å kjøpe opp så mange selskaper. Vi har kjøpt selskapene til en høyere pris enn den bokførte, og det fører til økte kapitalkostnader, sier nettdirektør i Hafslund, Kjetil Grasto Røn. Han understreker imidlertid at NVEs regulering sørger for at oppkjøp og fusjoner ikke fører til høyere nettleie. Nettdirektøren kan ikke gi TU konkrete tall på hvor stor gevinsten har vært som følge av sammenslåingene, men en kostnadsstatistikk for selskapet viser at kostnadene pr. kunde og kwh er redusert siden En av grunnene til de reduserte kostnadene er at Hafslund Nett har skilt ut entreprenørvirksomheten sin til Hafslund Entreprenør. Det innebærer at vedlikehold og monteringsarbeid blir lagt ut på anbud. Tidligere hadde entreprenørselskapet 633 ansatte, i dag har det 300 ansatte. Blitt buisness Erik Boysen i Agder Energinett mener at nettleien ikke har gått mer ned på generell basis fordi det er blitt mer trykk på å hente ut avkastning. Man opplever større krav til avkastning i forhold til tidligere. Rådgiver i Energibedriftenes Landsforening, Ole Haugen, er enig med Boysen: Eierne er blitt mer bevisste på at dette er business. Han mener likevel at det er ulike grunner til at nett-tariffen har økt: Til dels skyldes det at det er blitt tatt for lite leie før. En annen årsak er at eierne, som i stor grad er kommuner og fylker, har styrt selskapene for å ta ut mer penger til bruk til offentlige tjenester. Andre selskaper igjen må ta ut mer penger for å investere i nye anlegg. Lavere leie Nettleien er blitt lavere enn den ville vært uten effektivisering, sier seksjonssjef i NVE Kjetil Ingeberg. Han viser til en analyse NVE gjorde for perioden Vi så at selskapene utnyttet sine ressurser bedre i 2001 enn I denne perioden skjedde det en såkalt teknisk produktivitetsfremgang Artikkelen fortsetter neste side... Ingen helhetlig evaluering Det er pussig at det ikke finnes en enhetlig analyse av energiloven 13 år etter den ble innført, sier Lars Thue. Han er historiker ved Handelshøyskolen BI i Oslo og har skrevet flere bøker om Kraft- Norge. Hvem sitter igjen med gevinsten egentlig? Er det forbrukeren? Er det investert mer i anlegg og har reformen ført til bedre avkastning? spør Thue. At det ikke finnes noen helhetlig rapport, bekymrer ikke rådgiver Ole Haugen i Energibedriftenes Landsforening: Det har vært skrevet flere rapporter som i sum har gjort det mulig å følge nøye med på utviklingen. Han viser til st.meld. nr. 18( ) som spesielt undersøkte om sluttbrukermarkedet fungerte og evalueringen av inntektsrammereguleringen som pågår nå. E-verk E-verk E-verk Energikonsern Mrd.kr Omsatte eierandeler i norske kraftselskap Produksjon Nettselskap Omsetning NEDGANG: De to siste årene har det vært en betydelig nedgang i restruktureringstakten i Norge i forhold til årene Det ble omsatt eierandeler i norske kraftselskaper for i overkant av 8 milliarder kroner. Omsetningen i 2000 beløp seg til om lag 20 milliarder. Elmarkedet før og nå Før reformen besto elmarkedet av lokale og regionale offentlige monopoler med oppdekkingsplikt. Med innføring av energiloven i 1991 forsvant oppdekkingsplikten, og det ble innført konkurranse innen produksjon og omsetning av kraft. Nettvirksomheten ble regulert som monopol. Antall oppkjøp og sammenslåinger mellom norske kraftselskaper har vært betydelig, og det vokser frem regionalt dominerende aktører. Gjennom konserndannelser oppstår nye former for vertikal integrering hvor nettselskaper, produksjon og omsetning er separert i egne datterselskaper. KILDE: NVE, SSB TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004 tu.no 11

10 på 12,5 prosent. Det betyr at selskapene greier å transportere mer strøm pr. krone. Hadde de ikke klart det, ville nettleien økt. Større avkastning NVEs rapport viser at en rekke selskaper har realisert en avkastning på prosent i snitt over de fem årene. Det må karakteriseres som meget bra avkastning for denne type virksomhet, sier Ingeberg. Men hvorfor tillater NVE høyere avkasting når nettleia fortsatt går opp, skal ikke effektiviseringen komme sluttbrukeren til gode? Det er jo tross alt monopolvirksomhet? Selv om nettselskapene er organisert som naturlig monopol, vil ikke det si at man ikke skal tjene penger. Vi skal regulere selskapene slik at de ikke tjener for mye penger, men samtidig må vi sørge for at bransjen får en sunn økonomi som titrekker seg kapital over tid. Ellers vil vi risikere at nettene ramler ned etter en tid som følge av manglende investeringer, sier Ingeberg. De små er best Kundene får ikke lavere strømpris selv om mange selskaper har slått seg sammen. Det er de små strømselskapene som vinner på pris. Tekst: Ragna Kronstad ragna.kronstad@tekblad.no Selv om de er størst, ligger Hafslund langt nede på listen over landets billigste selskaper. Samtidig tjener selskapet gode penger på å være store. Informasjonssjef Kjell Stamgård kan ikke gi noen konkrete tall på synergiene som følge av oppkjøp og fusjoner de siste årene. Det er snakk om betydelige reduksjoner, men en direkte sammenligning blir vanskelig. Fra 1. september i år har vi nemlig samordnet strøm- og sikkerhetssiden både på markeds- og kundeservicen. Stamgård understreker at som en stor leverandør med mange kunder må Hafslund ha strømpriser som støtter en normal og sunn forretningsøkonomi. Hafslund priser strømmen til sluttbrukerne slik at marginene gjør det mulig å oppnå et tilfredsstillende driftsresultat. Vi må føre en prispolitikk som gjør oss konkurransedyktige, men som samtidig skaper resultater for våre eiere, sier han. Hafslund Strøm har rundt strømkunder i selskapene Hasflund Strøm (fusjon mellom Oslo Energi, Tindra og Gjermå Kraft i 2003), Norgesenergi, Fredrikstad EnergiSalg og Mjøskraft. 2 øre påslag Kollegaen i Gudbrandsdal Energi, administrerende direktør Erik S. Winther, er ikke så opptatt av at eierne skal fylle lommebøkene og kan derfor tilby lavere priser til sine kunder. Vi greier oss med 2 øre påslag der andre tar 5 øre. Winther har stjålet mange kunder fra Hafslund det siste halvannet året. Vi har lavere kostnader. Vi har blant annet en liten ledelse. Det er bare meg og markedssjefen. Det gjør at vi kan tilby lavere priser. Total Energi har krøpet opp på førsteplassen over de billigste selskapene. Adm. direktør, Jo Børre Eikås, tror også det å være liten er en fordel i denne bransjen: Så lenge råvaren er børsnotert, finnes det ikke stordriftsfordeler i innkjøp. STANDARD VARIABLE KRAFTPRISER Kraftleverandør Pris v/ kwh/år 1. Hurum Kraft AS 33,5 2. Total Energi ASA 33,69 3. Fjordkraft AS 33,8 4. Gudbrandsdal Energi 33,85 4. Shell 33,85 6. Hydro Texaco 33,9 7. Telinet Energi AS 33,95 8. NorgesEnergi AS 33,99 9. Lyse AS 34,2 10. Lier Everk AS 34,3 11. Askøy Energi Kraftsalg AS 34, Ustekveikja Energi AS 34, Eidsiva energi Marked AS 34,6 14. Forbrukerkraft AS 34, Tussa-24 AS 34,7 16. Luster Energiverk AS 34,8 17. Fitjar Kraftlag PL 34,9 18. Nordvest Kraft AS 35, Stranda Energiverk AS 35, LOS AS 35, SKS KraftSalg AS 35, TrønderEnergi Kraft AS 36,3 23. Hafslund Direkte 36,5 24. JotunKraft AS 36, HelgelandsKraft AS 37, SFE Kraft AS 37,95 Når vi i tillegg opererer med lavere administrasjonskostnader enn våre konkurrenter, har vi et varig konkurransefortrinn. Mer effektivt Fjordkraft ble opprettet sommeren 2001 og eies av BKK (48,8 prosent), Skagerak Energi AS (48 prosent) og Statkraft (3,2 prosent). Til sammen har de kunder, ifølge deres egne nettsider. De ligger på 6. plass blant landsdekkende leverandører de siste 12 månder, ifølge Norsk Familieøkonomis strømbarometer. Det har tatt tid, men nå begynner vi for alvor å få ut effektene ved lave enhetskostnader. Det underbygges av gode avtaler med kunden og gode resultater, sier Jeanne K. Tjomsland, informasjonsrådgiver i Fjordkraft. Konsernsjefen i Eidsiva er ikke helt overbevist om at man får ned strømprisen så voldsomt bare man driver mer effektivt: Det er snakk om kanskje 0,5 øre å hente for kundene ved at selskapene driver mer effektivt på strømsalg i Norge. De totale driftskostnadene er jo på ca. 1 øre pr. kwh totalt, sier Rinnan. Han mener Eidsiva kan hente inn 0,2 til 0, 3 øre til i forhold til dagens drift. 12 tu.no TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004

11 data/tele Holder oversikten Flåtestyring med mobiltelefon og GPS er ikke nytt, men nystartede FleetOnline AS tilbyr nå et abonnement uten fastavgift. Kunden betaler kun pr. sporing. Tekst: Finn Halvorsen Systemet som holder oversikt over hvor bedriftens medarbeidere befinner seg, er i første omgang basert på GSM-telefoner. En posisjons nøyaktighet avgjøres av basestasjonenes cellestørrelse i området der du ber om en posisjon. Dermed blir ikke nøyaktigheten svært stor, typisk et sted mellom 100 og 500 meter i byer og helt opp til fem kilometer i grisgrendte strøk. For at brukeren til enhver tid skal være klar over nøyaktigheten, har vi tilknyttet en indikator til hver posisjonsmarkør som forteller om posisjonens maksimale potensielle avvik, sier Inge Andre Sandvik i FleetOnline. Han forteller også at systemet etter hvert kommer som et kombinert GSM/GPS-system. Da snakker vi om posisjonering med meternøyaktighet. Stort potensial Systemet er utviklet av nederlandske Teydo BV, og er så langt solgt til en rekke brukere i flere europeiske land. Bare i England benytter 8000 OVERSIKT: Med FleetOnlines system kan man til enhver tid ha oversikt over brukernes posisjoner. FOTO: FLEETONLINE bedrifter systemet, sier Sandvik. Han mener det også er et stort markedspotensial i Norge: Selv om flere systemer har vært tilgjengelig en tid, har bare tre prosent av norske transportbedrifter tatt i bruk GSM-baserte flåtestyringssystemer, og enda færre bruker GPS-systemer. Vi tror det er på grunn av høye fastavgifter, sier Sandvik. Du bestemmer Informasjon om posisjon er svært nyttig, men den kan også misbrukes, hvis den er ervervet uten din viten eller tillatelse. Systemet er slik lagt opp at brukeren selv bestemmer om han vil tillate posisjonering eller ikke ved å taste inn respektive T2Y eller T2N. Brukeren kan også bestemme hvem som eventuelt skal foreta posisjoneringen. Vi har hatt et nært samarbeid med Datatilsynet i forbindelse med at det kommer nye regler for hva en arbeidsgiver kan tillate seg i forhold til elektronisk sporing av ansatte, sier Sandvik. TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004 tu.no 13

12 miljø Alger reduserer CO 2 - Sultne alger som mesker seg med forurensende avgasser kan halvere CO 2 -utslipp og redusere NO x -utslippene fra kraftverk med 85 prosent. Det første anlegget er allerede montert på MITs Cogeneration Plant i Boston. Tekst og foto: Joachim Seehusen BOSTON: Den revolusjonerende renseteknologien er tilsynelatende enkel. Avgassene som skal renses blir ført inn i et rør av polykarbonat med diameter fra 10 til 20 cm. Røret er formet som en rettvinklet trekant, to til tre meter høy. I dette lukkede systemet ernærer encellede alger seg av avgassene og produserer oksygen fra CO 2 gjennom fotosyntese. Teknologien er utviklet av det lille gründerselskapet GreenFuel Technologies (GFT). Presse grenser Gjennom et halvt århundre har forskere forsøkt å benytte alger til CO 2 - rensing uten at noen har funnet en økonomisk forsvarlig måte å gjøre det på. GFT har utviklet en bioreaktor som er rimelig å produsere, enkel i drift og som kan skaleres opp eller ned etter behov. Bioreaktoren benytter utvalgte alger som trives godt i den aktuelle avgassen. Systemet kan derfor benyttes på utslipp fra nær sagt ethvert drivstoff. Enkle, encellede alger er blant de mest tilpasningsdyktige organismer som finnes, og de trives i ugjestmilde miljøer. For GFT var det en seier at Massachusetts Insitute of Technology, MIT, valgte å montere et testanlegg på sitt 20 MW kraftverk. Å jobbe sammen med MIT gir muligheter til å presse grenser som ingen andre kan tilby. Det lar oss demonstrere i praksis at bioreaktoren vår virker, sier Julianne Zimmerman en av direktørene i GFT. Hun regner med at forsøksdriften på MIT, og andre kraftverk, vil pågå i opp til tre år og at selskapet vil være klar til å tilby fullskala anlegg for salg nærmere OPPSTARTSFASEN: Bildet viser oppstartsfasen av bioreaktoren på MITs kraftverk. Det grønne røret er fylt med en ny og frisk algekultur. I de øvrige er det fortsatt kun vann. FOTO: GREEN FUEL TEHCNOLOGIES Utvalgte alger Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa har utviklet systemet som GFT bruker til å velge ut og ale frem de beste algene. Med utgangspunkt i en prøve av den aktuelle avgassen, bruker vi to til tre uker på å finne de best egnede algene. Deretter bruker vi ytterligere et par måneder på å ale frem de som fungerer optimalt, forteller Zimmerman. Hun understreker at det ikke er snakk om genmodifiserte alger, men en tilpasning gjennom avl. Avansert regulering Hypotenusen i trekanten vender mot sollyset mens de to andre sidene er i mørket. Det er ikke slik at mest er best. Zimmerman forteller at selskapet har fått hjelp av ledende matematikere fra flere land til å utvikle den kompliserte matematikken som ligger bak. Formlene beregner strømningshastigheten i røret basert på hvor mye lys som er tilgjengelig. Ved siden av lysforholdene, er temperaturen en kritisk faktor, men den er forholdsvis enkelt å kontrollere. Selv om algene er tilpasningsdyktige, kan det fort bli for varmt når solen steker i sydlige strøk. Temperaturen avgassene holder når 14 tu.no TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004

13 tslipp ENKELT PRINSIPP: Avgassene ledes gjennom polykarbonatrøret som er fylt av alger. Algene ernærer seg på avgassene og renser dem blant annet gjennom fotosyntese. Ut kommer renere avgasser på den ene siden og biomasse på den andre. Biomassen er råmateriale for flere bruksområder. ILLUSTRASJON: GFT de strømmer inn i bioreaktoren, kan variere med flere hundre grader. I reaktoren må temperaturen holdes stabil innen en svingning på maksimalt 10 grader opp og ned. Praktiske grenser Den rensede avgassen, der opp til 45 prosent av CO 2 -en og 85 prosent av NO x -en er fjernet, slippes ut øverst i triangelet. En del av algene blir tappet ut i bunnen hvert døgn. Denne biomassen har en lang rekke bruksområder. Den kan settes inn i systemet igjen som brennstoff og den kan foredles til biodiesel eller plast. Avhengig av råstoffet, altså avgassene som ernærer algene, kan biomassen også benyttes til å lage næringsstoffer for eksempel dyre- eller fiskefôr. Dette er praktiske og økonomiske grenser. Teoretisk er det mulig å fjerne opp mot 90 prosent av CO 2, men for de fleste kunder vil det ikke være målet, sier Zimmerman. Siden systemet baserer seg på alger som er spesielt utvalgt for den enkelte installasjonen, vil disse renseverdie- PRINSIPPET: Med prestisjefylte MIT i ryggen kan Julianne Zimmerman, en av direktørene i GFT, smile mot fremtiden. ne være oppnåelige for ethvert kraftverk, uavhengig av teknologi og drivstoff. Flere interessenter GFT er nå i forhandlinger om flere testinstallasjoner på kraftverk rundt om i Amerika. Selskapet regner med å starte minst ett anlegg til i løpet av året. Systemet skal være fullt brukbart også langt mot nord, der lysforholdene kan være vanskelige. Et av selskapene vi forhandler med er på høyde med Skandinavia, sier hun, men avviser å gi ytterligere detaljer. Hun forteller at man i mørketiden langt mot nord, for eksempel kan bruke lysdioder. Andre kandidater for ytterligere tester er kraftverk med eldre teknologi og sterkere forurensede avgasser. Vår teknologi er praktisk talt ferdig utviklet. Nå må vi dokumentere virkningsgraden og økonomien. Norsk gasskraft kan renses Zimmerman bekrefter at bioreaktorene til GFT også kan benyttes på gasskraftverk i Norge. Hun vil ikke anslå hvor mye CO 2 som kan bli fjernet. Naturgass er i utgangspunktet forholdsvis ren. Vi måtte i tilfelle arbeide sammen med de som drifter et slikt kraftverk, for å få oversikt over lokale forhold som mørketid og produksjonssvingninger gjennom året. Jo mer vi er satt inn i de operative målene og driftsforhold, jo bedre løsninger kan vi tilby. Kan oppskaleres Bioreaktoren kan monteres på kraftverk av hvilken som helst størrelse. Jo mer avgasser jo flere bioreaktorer. I tettbygde strøk, som på MIT i sentrale Boston, plasseres bioreaktorene på taket. I mer landlige strøk kan de plasseres hvor som helst. Selskapet har, med utgangspunkt i et 3000 MW-kraftverk i USA, beregnet nødvendig antall og hvordan deres reaktorer kan plasseres rundt store kull-lagre. Alger har en lei tendens til å feste seg til forskjellige overflater og danne en film som ikke slipper lys gjennom som forutsatt. Bioreaktorene til GFT skal forbli rene på innsiden. Det er tilstrekkelig abrasiv effekt i gasstrømmen til å holde rørene helt rene. Vi har ikke hatt behov for en eneste rengjøring i de tre årene vi har kjørt laboratorieforsøk. Ved et par anledninger har vi sett tilløp til at algene legger seg som en film på innsiden når gasstrømmen har vært stengt. Da skal det ikke mer enn en times drift til før rørene igjen er helt klare og rene. Les mer: TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004

14 fristelser Fabrikkutsalg projectiondesigns hjemmekinomodeller Action har vi skrevet om før, men av flere årsaker er vi nødt til å minne leserne om disse helnorske perlene. For det første har projectiondesign i Fredrikstad satt ned prisen. Nordmenn, og faktisk nå også svensker, kan få kjøpt Action! model one mk2 for skarve direkte fra fabrikk. For det andre innebærer mk2-betegnelsen et nytt syvsegment fargehjul og bedre optikk.det gir et enda større fargeområde og et kontrastforhold på ufattelige 3000 til 1. Synes du det er for mye,kan du spare kroner om du nøyer deg med model zero five mk2. Den eneste forskjellen er at denne har en oppløsning på 1024 ganger 576 mot storebrors HD- TV-oppløsning på 1280 ganger 720. De eneste taperne i dette markedet er kinoene. Har du er godt lydanlegg og film på DVD, kan disse modellene konkurrere ut de tekniske data en gammeldags kino kan varte opp med. Hjemmekosen får en ny dimensjon, men popcorn må du lage selv. Fyr opp PC-en og sjekk: UNDERHOLDNINGSBOKS: Kanskje det ypperste underholdningsproduktet norsk industri klemmer ut av seg for tiden. FORAN OG BAK: P910i har fått et tastatur på innsiden av tallflippen. Logitechs nye innovasjon på gnagerfronten er illevarslende for alle som syns det er hyggelig med en mus som lyser rødt i buken. Nå kommer de med en nyskapning hvor den røde lysdioden er erstattet med en usynlig laser. Poenget med laseren er oppløsning.mens lysdiodemus famler hjelpeløst i blinde på blanke overflater, kan den laserutstyrte varianten glatt orientere seg på glatta.i følge leverandøren er den 20 ganger mer var for detaljer og det er hemmeligheten bak orienteringsevnen. Vi har selv testet nyskapningen på en v e d O d d R i c h a r d V a l m o t e-post: orv@tekblad.no For et kick! En midlife kicker heter det når et produkt utstyres med noen ekstra egenskaper for å forlenge levetiden. Det har Sony Ericsson skjønt verdien av og kicket sin storsuksess P900 til P910i. P900, og forløperen P800, har så til de grader blitt omfavnet av norske foretningsfolks kjærlighet,og vi tror neppe følelsene blir svekket av nykommeren.faktisk tror vi mang en underordnet medarbeider nå kan glede seg over å få sjefens P900 slik at P910i kan havne på riktig sted i hierarkiet. Nå er det ikke enorme omveltninger i den nye modellen, men akkurat nok til å gå gjennom ild og vann for. Spesielt fordi den fra før ge- Hightech musa glassflate og kan underskrive på at reklamen taler sant. Hvis du skal være villig til å betale 749 kroner for MX 1000 Laser Cordless Mouse,som den heter,har Logitec også sukret tilbudet med andre godsaker. Som det fremgår av navnet er den trådløs, og som alle trådløse dingser går den på batteri. Denne er derimot utstyrt med den ladbare varianten hvor den trådløse mottakeren også fungerer som ladestasjon. Genialt! Musa har også en egen firetrinns batteriindikator, så du kan se når den blir sulten. niale tastaturflippen er enda mer genial. Nå har den fått et bokstavtastatur på innsiden. Endelig kan litt tilårskomne mennesker begynne å sende SMS.Utrolig nok er de knøttsmå tastene lette å bruke.selv våre egne fingre,i wienerpølseklassen, hadde en lett match med de svensk-japanske bokstavene. En annen forbedring er firedobling av internminnet fra 16 til 64 MB.Den eksemplariske skjermen er blitt enda bedre, både i skarphet og antall farger; les bedre billedgjengivelse. I tillegg er programvaren betydelig oppgradert. Og så en liten rose til slutt. Nå kommer Avantgo for P800/ 900/910i.Da kan du synkronisere aviser og tidsskrifter fra en nettkoblet PC og lese TU på trikken. Sjekk: STAR WARS-MUSA: Denne musa bruker en laser i stedet for lysdiode. Hele syv knapper kan tre av fingrene dine kose seg med, i tillegg til skrollehjulet, som nå også gjør at du kan bevege deg sideveis i dokumentene. 16 tu.no TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004

15 Urbygningen med korrekt ur FREM I LYSET: I venstre midtvindu befinner klokken seg som Urbygningen har navn etter. Nå står bygningen atter i fordums prakt. Urbygningen ved Universitetet i Oslo ble restaurert etter gamle metoder. Tekst og foto:leif Haaland lh@tekblad.no I høstsemesteret kunne studentene i Oslo igjen ta Domus Academia eller Urbygningen i bruk. Den er restaurert med nennsom hånd slik at den ser tilnærmet ut som den var for 150 år siden. Statsbygg har restaurert dette gamle kulturminnet. Tapetene er håndtrykt og malingen håndlaget. Alt arbeid er utført slik som byggmestrene gjorde det da bygningen ble oppført, ifølge adm. direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen. Fundamenter og bærende konstruksjoner er utbedret. Da var Statsbyggs erfaring med antikvariske bygninger viktig ballast. Bygningen er ikke bare et monument over universitetets historiske tradisjon, den kan også dekke dagens behov. Det betyr at både ansatte og studenter får moderne lokaler. Eksempelvis er frokostkjelleren omgjort til moderne lesesaler og PC-stuer. Riksantikvaren la klare føringer for hva som kunne gjøres med denne fredede bygningen. Den er et av hovedver- kene til arkitekt Christian Heinrich Grosch. Fantastisk ur Det snart 130 år gamle uret i bygningen er også på plass. Det er restaurert av Norges eneste ekspert på reparasjon og produksjon av storur, Alf Heitmann i Sverre Dahls storurmakeri i Moss. Uret ble demontert og delene renset og polert. Heitmann sier at slike verk må behandles med silkehansker. Kvaliteten er ypperlig og presisjonen fantastisk, ifølge eksperten. Det er laget av urmaker Mikael Paulsen i Christiania. Pendelen var en utfordring. Opprinnelig var den fylt med kvikksølv for at pendellengden skulle være konstant under temperaturvariasjonene. Nå er den fylt med rustfritt stål og litt bly. Finjusteringen foregår med blyhagl. Nå vil det atter vise korrekt tid som det gjorde på Henrik Ibsens tid. Han pleide å justere lommeuret sitt her på sin daglige vandring til Grand café. TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004 tu.no 17

16 aktuelt Gift fra sigevann TILTAK: Alle deponi i drift skal tilfredsstille krav om dobbel bunntetting og oppsamling av sigevann. FOTO: LEIF HAALAND En ny rapport viser at fisk fra vann som får sigevann fra gamle avfallsdeponi, har høyt innhold av miljøgifter. Det finnes generelle kostholdsråd fra Mattilsynet. Disse er ikke endret på grunn av disse resultatene, ifølge Statens forurensningstilsyn. Det er tatt leverprøver fra tre fiskevann. Miletjern i Buskerud, Årungen i Ås i Akershus og Steintjern i Østfold. Det ble målt høye verdier av PCB, DDT og bromerte flammehemmere. Verdiene av DDT og PCB var høyest, og verdiene var høyest i gjedde. Miletjern hadde høyest verdier. Tilsvarende tester fra vann som ikke er utsatt for sigevann, har ikke gitt så høye verdier av miljøgifter. (lh) PLANLØST:Vi frykter brann mer enn mye annet, men planlegger ikke hva vi skal gjøre dersom det begynner å brenne. ARKIVFOTO Livredd og likegyldig Ingen hendelse skremmer nordmenn mer enn brann. Tre av fire frykter brann, men bare fire av 100 har hatt brannøvelse hjemme siste året. Under halvparten har noen rømningsplan i tilfelle brann. Dette kom frem i forbindelse med «Brannvernuka 2004».Vi er mindre redd for innbrudd enn brann, men sikrer oss mest mot innbrudd. Salg av innbruddsalarmer har tatt av, opplyser Norsk Brannvern Forening. Men foreningen beklager at under 10 prosent av disse er kombialarmer som varsler både brann, vannskader og innbrudd. (lh) Etterlyser enkelhet En europeisk undersøkelse fra Capgemini og den internasjonalt ledende handelshøyskolen IN- SEAD viser at det er et stort gap mellom hva kundene ønsker av mobiloperatørene og hva operatørene tilbyr. Bransjen går seg bort i en skog av teknikkprat, komplekse prisplaner og avanserte tjenester. Tjenestene må gjerne være avanserte, men ikke for brukerne, sier Dag Jansson,globalt ansvarlig for rådgivning innen telekom og medier i Capgemini. Undersøkelsen, som omfattet 27 mobiloperatører og 1216 privatkunder i Europa,viser flere betydelige forskjeller mellom etterspørsel og operatørenes fokus.enkelhet i tjenestetilbud og enkel, oversiktlig betaling er viktige spørsmål for kundene. Ifølge undersøkelsen ville 44 prosent av kundene foretrukket lavere priser fremfor avanserte tjenester.lavere pris har også en stor bytteeffekt i forhold til fasttelefon. Lavere priser ville ifølge undersøkelsen ført til at 79 prosent ville økt mobilbruken på bekostning av fasttelefon, og 49 prosent ville gitt fullstendig slipp på fasttelefonen. (fh) 18 tu.no TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004

17 Færre byggskader Byggesaksreformen har ført til færre byggeskader.det viser en en undersøkelse utført av Byggforsk på oppdrag fra Forskningsrådet.Undersøkelsen er en del av en omfattende evaluering av reformen. I tråd med intensjonene ser det ut til at reformen har ført til en positiv endring i byggekvaliteten.i undersøkelsen er byggekvaliteten målt som omfang av prosessforårsakede byggskader men bare de skader det er rimelig å anta at reformen kan ha en effekt på. Det er ikke mulig å tallfeste den relative reduksjonen. Men også bransjen selv mener at antall skader kan ha sunket. Det er et stort potensial i videre kartlegging av byggskader.bygningsmassen og infrastrukturen utgjør 2/3 av Norges realkapital. Byggskader utgjør fem prosent av årlig omsetning. I 2000 ble skadene beregnet til nesten fem milliarder kroner. (lh) Raskere mobildata ØNSKER: Mobilbrukeren vil gjerne ha avanserte tjenester, men de skal være enkle å bruke. FOTO: SONY-ERICSSON Telenor oppgraderer GSM-nettet med Edge-teknologi.Selskapets abonnenter får sitt abonnement oppgradert.for folk flest vil dette innebære at dagens tjenester vil gå raskere, samtidig som det åpner for nye, spennende tjenester. For bedriftsmarkedet betyr det at det vil bli enklere og raskere å arbeide utenfor kontoret.forutsetningen er at de har en mobiltelefon som støtter denne standarden, og at de befinner seg i et område der GSM-nettet er oppgradert. Kundene behøver ikke å foreta seg noe for å få denne tilgangen, og det vil heller ikke koste noe ekstra. I løpet av den nærmeste tiden vil landets 35 største byer og tettsteder ha tilgang på Edge.Et oppdatert dekningskart vil om kort tid være tilgjengelig på Telenor Mobils internettsider, telenormobil.no. (fh) TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004 tu.no 19

18 tukronikk Christian August Gløersen Nyttig hjelpemiddel eller mål for terrorister? GPS Global Positioning System, med apparater i brystlommeformat som kan fortelle deg nøyaktig hvor du er «i geografien», har på noen få år fullstendig tatt luven fra alle tidligere kjente hjelpemidler for posisjonsbestemmelse. CHRISTIAN AUGUST GLØERSEN er sivilingeniør. navigasjon LANGT PÅ VEI har det fått gamle kjente metoder for trygg ferdsel til sjøs, til å gå i glemmeboken. Faren med slike apparater som er så utrolig enkle i bruk og tilsynelatende ufeilbarlige,er at det synes helt unødvendig å ha noen som helst forståelse av hvordan systemet virker, og hvilke feilkilder det har. At systemet for øvrig er under kontroll av det amerikanske forsvarsdepartmentet, er det knapt noen som tenker på. Både i TU og i Aftenposten er det nylig advart mot å stole blindt på GPS. En amerikansk rapport i 2001* gir en meget grundig utredning av systemets sårbarhet. Der omtales forstyrrelse fra mange andre radiotjenester, for eksempel VHF-radio og radar om bord i eget eller andre fartøy. Et annet problem er at fjellvegger eller høye bygninger kan skygge vekk signalene,eller reflektere dem slik at en får feil posisjon. Stadig flere sektorer innenfor samfunnets virksomhet blir gjort avhengig av GPS, og dermed også sårbare for mange slags mer eller mindre uunngåelig svikt som systemet kan bli utsatt for,endog for bevisst fiendtlige handlinger. Det gjelder særlig innen landtransport, inkl. jernbane og bytrafikk, foruten skips- og luftfart, og for tidsstyring av sambands- og datanettverk, samt el-kraftnett. Den nevnte amerikanske rapporten gjør det klart at betydelig skade kan voldes med relativt enkle midler av alminnelige «hackere» eller ondsinnede personer. På Internett kan man finne nøyaktig beskrivelse av hvordan man kan skaffe seg lett bærbart utstyr til å «jamme» GPSmottakere i over hundre kilometers avstand. Med egnet utstyr kan man også sende ut falske signaler som får mottakerne til å vise feil posisjon. Det skal lite til for å forstyrre de svake GPS-signalene som kommer fra satellittene i km høyde over Jorden.Dette kan bare i liten grad avhjelpes med pågående forbedringer kraftigere sendere i de nye satellittene, og bedre mottakerantenner.systemet er fremdeles meget sårbart. Det vil også gjelde det nye satellittsystemet Galileo som nå er under utvikling i Europa, og som kanskje kommer i drift år Finnes det et mer robust alternativ? Loran-C et robust alternativ Vi har på norsk jord fire senderstasjoner for navigasjonssystemet Loran-C. Sammen med stasjoner i flere andre land, inngår de i det nordvest-europeiske Loran-C system NELS. To av stasjonene i Norge ble bygget ut med USAfinansiering i , og driftsutgiftene var dekket av USA inntil Fra 1995 er driftsutgiftene dekket av Norge, over Fiskeridepartementets budsjett. Utbygging og drift har hele tiden vært utøvet av Forsvaret. Loran-C yter de samme tjenester som GPS: Posisjonsbestemmelse, og nøyaktig tid og tidsintervaller. I motsetning til GPS-signalene med bølgelengde ca. 25 cm, opererer Loran-C i langbølgeområdet, bølgelengde 3000 m. Radiobølgene følger jordoverflaten og trenger inn i bygninger. Rekkevidden er ca km over sjø, noe kortere over land. Det er derfor ikke praktisk mulig å oppnå fullstendig global dekning slik som med GPS. Siden 1960-årene er systemet bygget ut til å dekke store hav- og landområder, deriblant Nord-Atlanteren og Norskehavet og arktiske havområder. Med 1960-årenes teknologi var mottakere for Loran-C meget kompliserte og kostbare, men siden brukervennlige apparater til rimelig pris kom på markedet i 1972,ble Loran-C etter hvert verdens mest brukte navigasjonssystem inntil GPS kom inn for fullt i midten av 90-årene, med egenskaper som raskt førte til masseproduksjon av billige og brukervennlige mottakere. Mens GPS-satelittene bare har noen få watt senderenergi, leverer Loran-C senderne fra 250 til over 1000 kilowatt. Senderantennene er 200 m høye. Det trenges både stort og tungt utstyr til å sette Loran-C ut av spill over et større område. Nedlegge Loran-C? Etter den eksplosive økning i bruk av GPS, og dermed synkende brukerinteresse for Loran-C, vurderer norske myndigheter å nedlegge Loran-C stasjonene etter 2005, og dermed trekke seg ut av det nordvest-europeiske Loran-C samarbeidet NELS. På bakgrunn av de åpenbare svakheter med GPS er det kanskje ikke så klokt? Andre nasjoner i NELS er også vaklende med hensyn til å opprettholde Loran-C. Som olje-, fiskeri- og sjøfartsnasjon, med store interesser i nordområdene, burde Norge heller være en pådriver til å opprettholde et robust landbasert alternativ til sårbare satellittsystemer. Stadig flere sektorer innenfor samfunnets virksomhet blir gjort avhengig av GPS. Ja takk, begge deler! GPS og Loran-C yter samme tjenester stedfesting og nøyaktig «timing», men har komplementære egenskaper. Det er nå utviklet, og kommer snart på markedet, kombinerte mottakere for både GPS og Loran-C, brukervennlige og i hendig format. Foruten å medvirke til gjensidig forbedret nøyaktighet, gir de den trygghet at hvis det ene systemet «faller ut» så har man det andre. *) Vulnerability Assessment of the Transportation Infrastructure Relying on the Global Positioning System. Levert 29. august 2001 av John A. Volpe National Transportation Systems Center, for Office of the Assistant Secretary for Transportation Policy, U.S. Dept. of Transportation. 20 tu.no TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004

19 data Din egen robot Robotiseringen flytter seg fra fabrikkene til kontorer og private hjem. Med stor glede kan vi konstatere at en ny type sekretær melder seg til tjeneste om et års tid. Da vil det japanske selskapet Fujitsu Frontech begynne å selge en kontorrobot som kan avlaste sine menneskelige skapere. Siden alle slags hilse- og eskortetjenester står høyt på robotens repertoar, er den nok først og fremst tiltenkt hjemmemarkedet. Her i Europa holder det med det vi får av menneskelige nikk og håndtrykk, men roboten kan også utføre nyttigere funksjoner som å frakte pakker og sikkerhetspatruljering om natten. Roboten har åtte kameraer og kan se stereoskopisk. Synsevnen og et innebygd kart gjør at den lett kan bevege seg rundt og unngå hindringer. Den har innebygd logikk og kan bevege armene naturlig, gjenkjenne mennesker og rekke dem gjenstander. Ved hjelp av mange mikrofoner kan den finne ut hvor lyd kommer fra og snu seg mot deg når du snakker til den. Du kan snakke til roboten som forstår enkle stemmebeskjeder. Talesyntese gjør at roboten har en naturlig og lettforståelig menneskelig stemme. Selvfølgelig er en moderne robot også koblet til internett og har sin egen innebygde server. Den kan kontrolleres over nettet, og du kan be den utføre nettsøk for deg og få vist resultatet på den innebygde skjermen. Den har også næringsvett: Når batteriene trenger påfyll, går den til ladestasjonen for litt elektronfastfood. Fujitsu holder nå på å utvikle ulike programmer for roboten til den skal lanseres. Amy Ishida som er kommunikasjonsansvarlig i Fujitsu Limited, sier til Teknisk Ukeblad at det er svært stor interesse rundt den nye robotplattformen. Utviklere ser for seg en lang rekke anvendelsesområder. (orv) STAR WARS? Nei, denne gangen er det sant. Denne japanske roboten kan du få kjøpt om et års tid. Den kan utføre nyttig arbeid for deg, men forlang ikke at den skal redde deg om du blir kidnappet av en bande rompirater. TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004 tu.no 21

20 energi Lav temperatur mer gass Transportselskapet Gassco foretrekker iskaldt vann. Da kan de frakte de største mengdene med gass i rørene fra Norge til Europa. Tekst og foto: Anders J. Steensen ajs@tekblad.no KALDT BADEVANN: Jo lavere temperatur i sjøen, desto mer gass kan vi eksportere. Hver grad reduksjon utgjør 1,5 millioner Sm 3 daglig for gasseksporten til Europa, forteller Svein Birger Thaule i Gassco. peraturen. Lavere temperatur gir mulighet for økt transport av naturgass fordi antallet molekyler kan økes. Dette betyr økt transport av energi. Rørledningene ligger på havbunnen. Transportmengden er derfor avhengig av sjøtemperaturen. Å kunne forutsi sjøtemperaturen er derfor viktig for å kunne utnytte rørsystemene maksimalt, sier Thaule. Samarbeider med britene Gassco har derfor inngått en avtale med det britiske meteorologiske in- I løpet av de siste 20 årene har Norge bygget en omfattende infrastruktur for transport av gass til kontinentet. Om vinteren stiger etterspørselen etter gass i Europa mer enn det som vi normalt har transportkapasitet til å dekke. Nå søker vi etter å ta ut de siste marginene av ledig kapasitet slik at transportnettet i de kaldeste periodene kan bli utnyttet helt ut, forteller forskningssjef Svein Birger Thaule i Gassco. Selskapet står for driften av gassrørledningene til Europa, pluss anlegget på Kårstø. Enkel fysikk gir svaret tilstandlikningen: PV=NkT; P er trykket, V er volumet, N er antall molekyler, k er Bolzmanns konstant og T er temstitutt om å få tilgang til deres data om sjøtemperaturen i Nordsjø-bassenget. Dersom temperaturen reduseres med en grad, kan man frakte 1,5 millioner Sm 3 mer gass i døgnet gjennom rørsystemet fra Norge til Europa, understreker forskningssjefen. Under de strengeste kuldeperiodene stiger gassetterspørselen og prisen på gass kan øke kraftig. Så det er penger å hente for oljeselskapene som selger gass når temperaturen synker. For Gassco har det også en viss betydning i og med at de får sine inntekter via en tariff som gir et påslag på hver Sm 3 gass som transporteres i rørsystemet. For å forutse svingningene i sjøtemperaturen, innebærer samarbeidet med det britiske meteorologiske instituttet at Gassco også får tilgang til deres klimamodeller. Da får vi gode prognoserer som hjelper oss med å optimalisere driften av rørsystemene og dermed planlegge for full kapasitetsutnyttelse når behovet melder seg om vinteren. 17 grader Sesongvariasjonen kan være store i de grunnere delene av Nordsjøen, fra 3 0 C til 20 0 C. Dette betyr store forskjeller på rørenes transportkapasitet. Mest fokus har vært på Zeepipe og Franpipe, rørledningene som går til henholdsvis Belgia og Frankrike. Her er det stor etterspørsel etter kapasitet på vinterstid. Også i Tyskland begynner etterspørselen etter norsk gass å bli stor slik at det er behov for å kjøre transportsystemene opp mot kapasitetsgrensene. 22 tu.no TEKNISK UKEBLAD 151. ÅRGANG NR OKTOBER 2004