DØVEORGANISASJONEN Hva er en organisasjon? Lokale foreninger opprettes Oppgave:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DØVEORGANISASJONEN Hva er en organisasjon? Lokale foreninger opprettes Oppgave:"

Transkript

1 DØVEORGANISASJONEN Hva er en organisasjon? "En organisasjon er et kollektiv som arbeider systematisk for å realisere et eller flere eksplisitt formulerte mål". (Fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ordbok) Lokale foreninger opprettes Den første døveforeningen i verden ble stiftet i Paris i 1834, men først i 1873 kom den første organiserte sammenslutning av døve i Norge. Før den tid var døveskolen samlingspunktet også for voksne døve. Det som skjedde i 1873 var at det ble opprettet en "Sygekasse for døvstumme" i Oslo. I 1876 ble sykekassen åpnet for medlemskap for døve i hele landet. Dette var et veldig viktig tiltak fordi det da ikke fantes noen trygdeordninger den gangen. Den første døveforeningen ble startet i Oslo høsten 1878 av de to døve akademikerne Lars Havstad og Halvard Aschehoug. Navnet var "De norske Døvstummes Forening i Kristiania". Døveskolens bestyrer Balchen som var hørende ble foreningens første formann. Formålet med døveforeningen forteller Odd-Inge Shcrøder om i "Tekstsamling 1". I formålsparagrafen sto det at foreningen skulle arbeide for døves åndelige og økonomiske framgang. Døveforeningenen har tradisjonelt hatt flere underavdelinger (se organisasjonskart fra Trondheim døveforening), og allerede i 1885 kom den første kvinneforeningen i Oslo. Der møttes kvinnene for å sy og strikke gevinster til basarer som ble arrangert for å samle inn penger til døveforeningen. Det var også et sosialt forum der de kunne diskutere sine problemer. I 1892 kom "De døves skiklubb" i Oslo, som var starten på døveidretten. Etterhver kom det også til andre underavdelinger som: dødelade (begravelseskasse), spareklubb, avholdslag, sjakk- og brideklubb, ungdomsklubb, kulturavdeling og feriehjem. Oppgave: Undersøk hvilke underavdelinger din nærmeste døveforening har idag. Finn også ut hvor aktive de ulike avdelingene er og hvilke aktiviteter der har. Er det noe som passer for deg?

2 Landsdekkende forbund Se sitat av Martin Henrichsen fra 1908 Johannes Berge en hørende døvelærer fra Trondheim tok i 1918 initiativet til et stiftelsesmøte for døveorganisasjonen. Den 18. mai i 1918 ble "Norske Døves Landsforbund" stiftet i Rødbygget i Trondheim. Formann ble Johannes Berge og styret besto av tre døve og tre hørende. Et av de sterkeste kravene fra den nye organisasjonen var at man skulle få egne døveprester i Trondheim og Bergen. En annen sak som også var prioritert var å lage et eget blad for døve i Norge. Se ellers de fire punktene om forbundets formål I 1920 ble det første landsmøtet holdt og et prøvenummer av bladet kom ut i den sammenheng. I 1933 ble den første døve formannen valgt. Han het Helmer Moe og var fra Trondheim. Han jobbet som steinhogger i Nidarosdomen. - Artikler fra Tegn og Tale og Døves Tidsskrift som gjenspeiler ulike saker og debatter man har hatt oppe i døveorganisasjonen finnes på Hvorfor er døveorganisasjonen viktig? Interessegruppe: "En gruppe, organisasjon som søker å fremme visse (politiske, økonomiske eller sosiale) interesser". (Fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ordbok) Fra Hilde Haualands bok: "I endringens Tegn" Norges Døveforbund er en interessepolitisk organisasjon. Organisasjonen er drevet av døve og deres arbeidsinnsats er rettet mot ulike offentlige myndigheter. Mest er innsatsen rettet mot Sosial og Helsedepartementet, men i tillegg arbeider de mot Undervisnings og Forskingsdepartementet (UFD), Kulturdepartementet, Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet. NDF har også jevnlig kontakt med de ulike komiteene på Stortinget. Organisasjonen tar innimellom også opp saker i media. NDF eier Ål folkehøyskole, Designtrykkeriet AS og Døves Media. Norges Døveforbund er medlem av Døves nordiske råd, EUD (European Union of the Deaf) og WFD (World Federation of the Deaf). Saker døveorganisasjonen har jobbet for opp gjennom tidene:

3 Tegnspråk i undervisningen på døveskolene "På første landsmøte for Norske Døves Landsforbund i 1920 foreslo Henning Dahl en resolusjon som krevde at døveskolene skulle endre sin holdning til tegnspråket, og at alle døvelærere måtte kunne og bruke tegnspråket. Dette var et "revolusjonerende" forslag som dessverre fikk bare èn stemme. (Sander 1993, s. 23) Derimot ble et forslag fra Per Anderson, Oslo vedtatt. Forslaget nevnte ikke døveskolene eller døvelærerne: "Landsmøtet uttaler ønskeligheten av at de døves foreninger optar arbeidet for, at medlemmene bruker et vakkert tegnsprog med felles tegn over hele landet". (Sander 1993, s. 24) Døveorganisasjonen begynte altså tidlig å diskutere tegnspråkets plass i undervisningen av døve barn. I 1922 skrev forbundsformann Johannes Berge et innlegg i Tegn og Tale der han argumenterte for at man måtte få et ensartet tegnspråk for hele landet. Han skrev blant annet dette: "... Vi mener at skolen bør ta hånd om barnets tegnsprog fra og med første klasse. Tegne er det eneste meddelelsemiddel barnet kan bruke og forstå i dets første skoleår. Det er da stikk i strid både med enhver god pedagogsisk regel og med anlmindelig sund menneskeforstand at ikke så langt gjørlig utnytter dette grunnlag for barnets oplæring og utvikling. Og det er likeså meningsløst å overlate oplæringen i de døves fremtidige innbyrdes talesprog - tegnet - til elevene selv, hvorved de utvikler sig et skolesprog, som ikke brukes av dem som voksne. Man pleier da ellers i all almindelighet å følge den regel at barneskolen skal gi nyttig lærdom for livet og at det som der skal læres skal læres rett. Tegnsproget danner ingen undtagelse fra denne regel. Det kan læres i barneskolen, og det bør da også læres rett der." Uttalelsenen og kravet blir sterkere etterhvert som årene går. Døveorganisasjonen har kjempet for at tegnspråk skal brukes i undervisningen av døve barn. Tegnspråkopplæring for foreldre til døve barn og lærere som underviser døve har også vært viktige kampsaker. Dette har ført til at døve barn får opplæring i og på tegnspråk helt fra 1. klasse og ut videregående skole. Foreldrene har også fått rett på 40 ukers tegnspråkopplæring. Lærere som underviser døve barn må ha tegnspråkopplæring. Kilder: "Døveorganisasjonen i kamp gjennom 175 år ", Thorbjørn Johan Sander Døves Forlag AS 1999, "Døveorganisasjonens historie", videomanus skrevet Thorbjørn Johan Sander. "La døveskolen leve" Andreas Christian Møller innførte tegnmetoden ved døveskolen i Trondheim i 1825, men døveskolene som senere kom i Oslo (1848), Bergen og Kristiansand (1850) brukte den orale metoden. De mente det samme som senere ble nevnt i resolusjon på Milano-kongressen i 1880; at tegnspråket hemmet taleutviklingen. (Per Eriksson, 1994) Man har altså diskutert undervisningsmetoder i døveskolen siden midten av 1800-tallet. Fra slutten av 1800-tallet og fram til 1970-tallet har ikke tegnspråk vært brukt i undervisningen av

4 døve barn. Lars A. Havstad, som selv var døv, kjempet for obligatorisk skolegang for døve. (Schröder, 1998) Døveorganisasjonen har helt siden Norges Døveforbund ble opprettet i kjempet for å bedre døves skoletilbud. Forbundet har bl.a. hatt eget skoleutvalg, og i 1986 ble det vedtatt på landsmøtet å sende en resolusjon til Stortinget om et formelt vedtak som lovfestet døves rett til to-språklighet og en tospråklig undervisning. Med Prosjekt S i 1988 ville Stortinget redusere antall døveskoler og integrere alle døve barn. Døvesamfunnet mobiliserte alle krefter og protesterte. Resultatet ble at døveskolen fikk bestå. (Sander, 1994, video: "La døveskolen leve") Kampen for tegnspråk i døveskolen fortsatte, og i 1997 fikk man 2-4 i Forskrift for grunnskolen. Dette var en ny tegnspråkforskrift som sikret elever med tegnspråk som førstespråk rett til opplæring i og på tegnspråk, i et tegnspråkmiljø. Dette året fikk også døve egne læreplaner i de fire fagene; tegnspråk som førstespråk, norsk for døve, engelsk for døve og drama og rytmikk for døve. I disse læreplanen skal fagene tegnspråk som førstespråk, og norsk for døve danne grunnlaget for døves funksjonelle tospråklighet. Lærere som underviser døve barn skal nå ha en viss kompetanse i tegnspråk, derfor må de fullføre et 10-vektallskurs i tegnspråk på høyskolenivå. Yrkesskole for døve Allerede i 1916 ble det vedtatt i Stortinget at det skulle opprettes en fortsettelsesskole for døve. Denne fortsettelsesskolen skulle for guttene inneholde snekkeri, skomakeri og skredderi, mens jentene skulle få opplæring som syersker og i husstell. Saken ble med jevne mellomrom tatt opp på landsmøter i NDF, men det skulle likevel gå lang tid før det ble alvor av disse planene. Først i 1942 ble det opprettet en yrkesskole for døve. Den ble opprettet i Bergen Døveforenings hus og var bare for gutter. Noen år senere ble det opprettet tilsvarende skole for jenter i Stavanger. Dette var en stor triumf. (Sander, 1993) Med opprettelsen av yrkesskolen begynte jobben med å utvide yrkestilbudet for døve ut over de tradisjonelle S-yrker. Guttene fikk først en ny linje for jern og metall. Det ble også blant annet foreslått revisorutdanning, men man fant ut at døve passet best til praktiske yrker. (Sander 1993). Dette er saker NDF har arbeidet med fram til i dag. Først med utbygging av en tolketjeneste for døve, åpnet det seg bedre muligheter til å ta høyere utdanning. Det meste av denne utdanningen blir altså gjennomført ved hjelp av tolk, men man har på Høyskolen i Sør- Trøndelag og ved universitetet i Oslo opprettet egne tilbud for døve studenter. I 1999 mistet to døve fiskere jobbene sine på grunn av døvheten. Dette minner oss på at det stadig dukker opp saker å kjempe for (Døves Tidsskrift 2/99). En av fiskerne fikk senere tillatelse til å vende tilbake til arbeidet med en dispensasjon som må vurderes annethvert år, kampen er altså ikke over (Døves Tidsskrift 8/99). Lovverket hindrer døves adgang til en del yrker. Spesielt er det strenge regler for arbeid til sjøs, og som gjør at døve for eksempel ikke kan få arbeide på boreplattform eller på skip. Tolking I 1964 ble det bestemt at NDF skulle ta seg av administrering av tolkeutdanning.

5 Det var en kamp for å få Rikstrygdeverket til å dekke tolkeutgifter, og da de endelig gikk med på dette, var timelønnen så lav av NDF ikke kunne akseptere det. Tolking ble bare dekket i spesielle situasjoner, ved legebesøk og ved innleggelse på sykehus. Utenom dette kunne man få dekket gruppetolking fra et statstilskudd som forbundet fikk. I andre situasjoner måtte døve betale selv, eller be tolker stille opp. (Sander, 1993) I 1975 opprettet NDF et tolkeutvalg som skulle ta seg av tolkesaker. Da skjedde det noe; Kirke- og utdanningsdepartementet opprettet en arbeidsgruppe som skulle ha ansvar for gjennomføring av det første utdanningskurset for døvetolker. Dette kurset var på tilsammen fem uker inkludert praksis, og i 1978 tok det første kullet eksamen, og fikk dermed departementets "legitimasjon" som godkjente tolker. Like etterpå opprettet tolkene Norsk Døvetolkforening. (Sander, 1993). I 1981 fikk tolkene betalt lønn fra trygdekontorene og dette året ble det satt av 1 million kroner på statsbudsjettet til tolk for døve. Hver døv person fikk utdelt 60 tolkekuponger á en halv time, som skulle dekke deres behov for tolkehjelp til dagliglivets gjøremål per. år. Denne tolkingen ble dekket av staten. Da denne ordningen trådte i kraft var det en stor dag i norsk døvehistorie. Forbundet jobbet videre for at departementet skulle sette av nok midler slik at utdanningen av tolker, og tolkenes arbeidssituasjon kunne bedres. Døve var avhengige av tolkehjelp i forbindelse med videreutdanning, derfor var utbygging av tolkesentraler viktig. Men det var ikke vedtak på hvem som skulle dekke utgiftene og dermed hadde ikke døve lik rett til utdanning. (Sander, 1993) I 1989 ble tolkeproskjektet satt igang, prøveordning med tolkesentraler i blant annet Oslo, Trondheim og Tønsberg. Fra 1.januar 1994 ble tolketjenesten organisert som en del av hjelpemiddelsentralen. Målet var en landsdekkende tolketjeneste og i 1997 hadde alle Hjelpemiddelsentralene i landets 19 fylker etablert tilbud om tolketjeneste For å få rett til døvetolk må det foreligge et vedtak fra Trygdekontoret. Når dette foreligger har døve som ønsker høyere utdanning rett på døvetolk i undervisningen. I jobbsammenheng har man rett på 30 timer tolking i måneden, og til dagliglivets gjøremål har man hatt rett på 60 timer i året (500 for døvblinde). Tolkeformidlingen skulle følge opp hvor mye man har brukt av kvoten. I 1989 ble det satt igang utdanningskurs for tolker. (Sander, 1993). Idag er det Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og Høgskolen i Sør-Trøndelag som utdanner tolker. For de uten tidligere tegnspråkkompetanse er utdanningen 3-årig, for de med denne kompetansen er den 2-årig. De som har tegnspråkkompetanse fra før må likevel ta eksamen i Tegnspråk grunnkurs for å få godkjent tolkeutdanning ble det varslet at ordningen med midlertidig godkjente tolker skulle opphøre. Etter argumenter fra døveorganisasjonen ble det vedtatt at ordningen skulle få fortsette en stund til, og midlertidig godkjente tolker fikk siste sjanse til å ta tilleggs-utdanningen i moduler, slik at de kunne bli offentlig godkjente. (Døves Tidsskrift 2/99) I tillegg til tolkeprosjektet fra satte Tolketjenesten i Sør- og Nord-Trøndelag i gang et "Skoletolkprosjekt" ( ) som gikk ut på at også tolker som tolket i høyere utdanning skulle tilknyttes tolketjenesten da tolking i høyere utdanning også faller under folketrygdens ansvar. Denne form for organisering viste seg å være effektiv i forhold til å best mulig utnytte de knappe tolkeressurser som finnes. Det ble en lang kamp. Først i 2001 ble det

6 bestemt at undervisningstolker i høyere utdanning skulle organiseres gjennom Hjelpemiddelsentralenes tolketjeneste. Fra og med 2002 er taket for tolking til dagliglivets gjøremål opphevet slik at døve kan bruke tolk ut fra den enkeltes behov. Hørselshemmede og døvblinde har nå ingen begrensninger når det gjelder antall timer de har til rådighet. Tolkeformidlingen er lagt under hjelpemiddelsentralene, som dessverre har kort åpningstid, og behovet for tolker er langt fra dekket. Dagens største utfordring i forhold til Tolketjenesten er økonomi. Hørselshemmede og døvblinde har med hjemmel i Folketrygdloven lovfestet rett til tolk. Likevel ser vi at økonomi er et hinder for formidling av tolker, spesielt etter Hjelpemiddelsentralens stengetid. For eksempel i Sør-Trøndelag finnes det få frilanstolker og Hjelpemiddelsentralen har ikke midler til å betale ansatte tolker overtid. Myndighetene har nå opphevet taket på antall tolketimer til dagliglivets gjøremål, et økende antall tolkebrukere tar høgere utdanning etc. For mange er tolk nøkkelen til likeverdig deltagelse i samfunnet og myndighetene står ovenfor en stor utfordring når det gjelder tilbudet om tolketjeneste. Kilde: " Historien om tolkeyrkets fremvekst : hvordan døvetolker og døvblindetolker ble en egen yrkesgruppe i Norge", Heidi Woll, Døves Forlag 1999 NRK for døve? NDF har siden fjernsynet kom til Norge kjempet for et bedre tilbud for døve. Det har vært vanskelig for sentrale myndigheter og NRK-ledelsen å forstå døves ønsker og behov. De mente at det var de døve som måtte bli bedre til å munnavlese og som et ledd i dette sendte de i 1974 munnavlesningsprogrammet "Lytt med øynene". På tross av at NRK i 1978 sendte tegnspråkkurset "Kan du se hva jeg sier?" og Ettermiddagsnytt ble tekstet, var ikke NDF fornøyd. Det ble nå diskutert streik mot NRK på grunn av det dårlige tilbudet til døve bl.a. ved dårlig teksting av programmer og dårlige sendetidspunkt for repriser med tekst. En streik mot NRK ble foreslått første gang i 1976, men ble ikke en realitet før NRK hadde i denne perioden kommet med enkelttilbud til døve men da NRK i 1988 sluttet med teksting av Ettermiddagsnytt, ble dette i Døves Tidsskrift omtalt som "en hån mot døve". Nå hadde de døve fått nok, og det ble på landsmøtet dette året gitt støtte til en lisensstreik. Forbundet ville ikke stå ansvarlig for denne ulovlige aksjonen. Det ble derfor opprettet en streikekomité utenom forbundet. Lisenspengene for de streikende ble satt inn på egen postgirokonto og kravene ved streiken var: Daglige nyheter på tegnspråk. Bruk av døvetolk i TV programmer. BarneTV tilpasset for døve. Teksting ved førstegangs-sending. Døveprogrammer TV og egen konsulent for døve i NRK-fjernsynet. (Sander 1993) Resultatet av denne streiken ble at NRK kom med konkret tilbud om daglig nyhetssending på tegnspråk, månedlige halvtimes døveprogrammer, tilrettelegging av barneprogrammer, og som et mål å tekste 80% av alle programmer når den nye tekstemaskinen kom i drift. Aksjonskomiteen syntes disse løftene var så klare og positive at de avblåste streiken og lisenser som var blitt innbetalt på den sperrede kontoen ble tilbakeført til NRK. I dag har har NRK også tilbud om tolket TV om ettermiddagen. Tjenesten kan brukes dersom man har en digital dekoder samt en TV med bilde i bilde-funksjon eller en annen tv-skjerm i tillegg.

7 Inntil videre er NRK i gang med å forbedre tekstebehandlingsprogrammet slik at det skal gå enda raskere å skrive under sending med det systemet som finnes i dag. Hos TV2 er man også i gang med å forberede økt teksting fra 1.januar Reklamekanalen ble pålagt i de nye konsesjonsvilkårene å legge opp til mer teksting. Rødbygget Etter at Trondheim offentlige skole for døve ble flyttet fra lokalene i Bispegata i Trondheim, startet kampen for å bevare den gamle døveskolen som kultursenter for døve. I 1989 ble det opprettet et utvalg som skulle sikre lokalene og at de ble brukt til beste for døve. (Sander 1993). I 1990 ble dette utvalget avløst av stiftelsen Norsk Døvehistorisk Museum. Målet var å erverve hele "Rødbygget", og finansiere dette kjøpet ved utleie av lokaler. Men det var allerede lagt planer for lokalene. I dag er det Trondheim Ingeniørhøyskole som disponerer bygningsmassen mens NDF leier deler av det gamle Rødbygget. Dette huset rommer det døvehistoriske museet som ble innviet i Trondheim døveforening har åpen kafe der hver lørdag, studentforeningen RAFT har samlingssted der Døves menighet og døveprestene har kontor der. I tillegg har Rådgivningskontoret for døve og døvblinde fått kontor og møterom der. Det har helt siden NDF tok over deler av bygget, vært diskusjoner om hva huset skal brukes til. NDF ville blant annet at døve studenter og tolkeutdanningen ved Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) skulle flytte inn. Men ledelsen ved HiST ville ikke dette da de mente dette segregerte den døve studentgruppen fra resten av studentene. (Aase Lyngvær Hansen - muntlig informant) Døve og forsikring Da yrkesskolen for døve ble opprettet i 1942, oppdaget man at ingen forsikringsselskaper ville påta seg å tegne ulykkesforsikring for elevene. Dette avdekket rystende forhold, og yrkesskolen sammen med NDF gikk inn for å rette på flere ting. Det viste seg at døve var generelt dårlig stilt overfor forsikringsselskapene, som heller ikke ville la døve tegne livsforsikring på vanlige vilkår. 1.januar 1954 var man kommet så langt at døve kunne få ulykkesforsikring ved å betale "bare" 50 prosent i tilleggspremie. Forbundet måtte jobbe videre med saken og i 1964 ble tillegget redusert til 25 prosent. I dag får døve forsikring på lik linje med hørende, og dette er en av de store kampsakene NDF har vunnet fram i. (Sander, 1993) Kan døve kjøre bil? Det har ikke vært lett å få myndighetene til å forstå at døve er like gode/dårlige sjåfører som andre. Døveprest Bonnevie var den første som i 1933 la fram forslag om at døve skulle kunne få førerkort på lik linje med hørende, han henviste til erfaringer man hadde gjort i utlandet; at døve "kan føre motorvogn på en helt betryggende måte" (Sander,1993). Men kampen ble langvarig her i landet. Det var mange restriksjoner, og de ble fjernet en etter en. Ikke før i 1967 kunne døve i Norge få førerkort på lik linje med hørende. Kampen er fremdeles ikke over. Døve har for eksempel problemer med å ta sertifikat for minibuss. Det er Statens Helsetilsyn som setter krav om at man skal kunne oppfatte tale fra 4 meters avstand uten høreapparat for å få utvidet sertifikat. Statens Helsetilsyn konkluderer slik i svar på klagebrev: "Vi kan ikke se at hørselshemmede diskrimineres ved førerkortforskriftenes krav eller helsemyndighetenes dispensasjonspraksis". (Døves Tidsskrift 2/99).

8 Oppgave: Vet du om det er noen av disse sakene man fremdeles jobber med? Undersøk på ta kontakt med døveforbundet om nødvendig. Undersøk også hva HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) jobber med på Litteraturliste Sander, Thorbjørn J. : Døveorganisasjonen i kamp gjennom 75 år (Døves Forlag AS, 1993) Woll, Heidi: " Historien om tolkeyrkets fremvekst : hvordan døvetolker og døvblindetolker ble en egen yrkesgruppe i Norge", Døves Forlag 1999

Vestfold Døveforening

Vestfold Døveforening Vestfold Døveforening Fremtiden til Vestfold Døveforening Vet du hvordan foreningen vil se ut i fremtiden? Hva ønsker du foreningen skal gjøre? Hva vil du gjøre med foreningen? Vil du foreningen skal fortsette?

Detaljer

Arkivnøkkel for Norsk døvemuseums historiske arkiv

Arkivnøkkel for Norsk døvemuseums historiske arkiv Arkivnøkkel for Norsk døvemuseums historiske arkiv A B C D E F Organisasjoner, institusjoner og foreninger Klipparkiv (NB! Underklasse B2: Digitalt arkivmateriale) Personarkiv (organisert alfabetisk etter

Detaljer

Modul 5 Tolkebrukernes rettigheter

Modul 5 Tolkebrukernes rettigheter Modul 5 Tolkebrukernes rettigheter 1 1. Generell info 2. Rollene 3. Kommunikasjon 4. Samarbeid 5. Tolkebrukernes rettigheter 6. Tolkesituasjoner med tolk 7. Bevisstgjøring ved bruk av tolk 2 Innhold 1.

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2010-2013

HANDLINGSPLAN 2010-2013 HANDLINGSPLAN 2010-2013 Vedtatt på landsmøtet i Tromsø 4. - 6. juni 2010 1 Norges Døveforbund (NDF) er stiftet 18. mai 1918, og er en av landets eldste interesseorganisasjoner for funksjonshemmede. NDF

Detaljer

FREMTIDEN. - med tolketjeneste inn i år 2000. av Rune Anda. Norges Døveforbund

FREMTIDEN. - med tolketjeneste inn i år 2000. av Rune Anda. Norges Døveforbund FREMTIDEN - med tolketjeneste inn i år 2000 av Rune Anda Norges Døveforbund Tolkeseminar i Oslo 9.-10. desember 1998 Presentasjon Litt om meg selv: Jeg er født i Bergen i 1953, ble døv 3 år gammel, og

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

Saksframlegg. UTVIKLING OG ETABLERING AV DAG OG AKTIVITETSTILBUD FOR DØVE OG DØVBLINDE I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/19798

Saksframlegg. UTVIKLING OG ETABLERING AV DAG OG AKTIVITETSTILBUD FOR DØVE OG DØVBLINDE I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/19798 Saksframlegg UTVIKLING OG ETABLERING AV DAG OG AKTIVITETSTILBUD FOR DØVE OG DØVBLINDE I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/19798 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter rådmannens forslag om å starte et dag

Detaljer

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Bli kjent/familien/ navnetegn Form/farger Gjenstander Personbeskrivelse Hus og hjem/daglige gjøremål 3 Informasjon om tegnspråk Tegnrommet Velkommen til Se mitt språk! Informasjon om: - Undervisningsplanen

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

- NOU 2005:8 LIKEVERD OG TILGJENGELIGHET

- NOU 2005:8 LIKEVERD OG TILGJENGELIGHET DØVEPROSTEN Den norske kirke Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO JUSTISDEPARTEMENTE SAKSm.: 2 3 DE 2005 AUO,n(3Nai'/3EH: wv / / AB;OU'r',O Dc": Oslo 20.12.2005 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN.

ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN. ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN. Innholdet i skrivet kan brukes helt eller delevis knyttet opp til en individuell søknad til

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004.

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Se mitt språk Tegnspråkopplæring for foreldre

Se mitt språk Tegnspråkopplæring for foreldre Se mitt språk Tegnspråkopplæring for foreldre Et tilbud for foreldre til hørselshemmede barn Fylkesmannen i A u s t - A g d e r Forord Dette informasjonsheftet om Se mitt språk er utarbeidet i forbindelse

Detaljer

Se mitt språk. - tegnspråkopplæring for foreldre. Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene.

Se mitt språk. - tegnspråkopplæring for foreldre. Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene. Se mitt språk - tegnspråkopplæring for foreldre Foto: Morten Bruun Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene. Marjorie Umphrey Side 2 Hva er Se mitt språk? Flickr, clogsilk Å få

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ .VELKOMMEN TIL TROMSØI Delegerte og gjester til Norges Døveforbunds landsmøte 1980 ønskes velkommen til Tromsø. Jeg håper landsmøtet vil bli vellykket

Detaljer

NDFs handlingsplan 2013-2016 FRA KAFFE TIL KAMP

NDFs handlingsplan 2013-2016 FRA KAFFE TIL KAMP NDFs handlingsplan 2013-2016 FRA KAFFE TIL KAMP Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 Handlingsplanen 2013-2016... 3 1.2 «Fra kaffe til kamp»... 3 1.3 Modell... 4 2.0 VISJON... 5 3.0 FORMÅL... 6 3.1 Interessepolitikk...

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Nye kompetansekrav for lærere. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Nye kompetansekrav for lærere. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 430 Arkivsaksnr: 2016/1922-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Nye kompetansekrav for lærere Rådmannens forslag til vedtak/innstilling:

Detaljer

VEDTEKTER FOR RAFT - RØDBYGGETS AKADEMISKE FORUM FOR TEGNSPRÅKLIGE

VEDTEKTER FOR RAFT - RØDBYGGETS AKADEMISKE FORUM FOR TEGNSPRÅKLIGE VEDTEKTER FOR RAFT - RØDBYGGETS AKADEMISKE FORUM FOR TEGNSPRÅKLIGE Innhold 1 FORMÅL... 3 2- NAVN OG LOGO... 3 2.1 NAVN... 3 2.2 LOGO... 3 3 MEDLEMSKAP... 3 3.1 MEDLEMMER... 3 3.2 MEDLEMSKONTINGENT... 4

Detaljer

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning DØVES HISTORIE I VELFERDSSTATENS UTVIKLING

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning DØVES HISTORIE I VELFERDSSTATENS UTVIKLING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: DØVES HISTORIE I VELFERDSSTATENS UTVIKLING Kode: DH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 09.10.07 (sak A 09/07) Studieplanens inndeling:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Drammen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Trondheim Døveforening

Trondheim Døveforening Trondheim Døveforening Klostergata 60 7030 Trondheim E-postadresse: trondheim.df@online.no Hjemmeside: www.trondheimdf.no Telefon: 73 53 19 01 / 97 11 58 38 Organisasjons nr.: 9714 37 782 Bankkonto 4200.32.13360

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid mellom grunnskole og videregående

Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid mellom grunnskole og videregående Kommunene i Telemark /Seksjon for drift Vår dato 05.10.2016 Deres dato Vår referanse 16/12549-1 Deres referanse Vår saksbehandler Jan Gullik Sørbø Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Rektor skal: varsle elevene og foreldrene før arbeidet med å fatte et enkeltvedtak igangsettes sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å

Detaljer

Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid

Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid Fleksibilitet - Tilgjengelighet - Deltagelse NAV, 06.02.2013 Side 2 Hva er Bildetolktjenesten? En nasjonal tjeneste Betjenes av tre regioner (Oslo

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK.

KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK. KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK. Som foreleser/øvingslærer for diverse grunnkurs i matematikk ved realfagstudiet på NTNU har jeg prøvd å skaffe meg en viss oversikt over de nye studentenes

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

samspill (ˈsɑmspil) substantiv nøytrum det å virke i fellesskap, harmoni

samspill (ˈsɑmspil) substantiv nøytrum det å virke i fellesskap, harmoni samspill (ˈsɑmspil) substantiv nøytrum det å virke i fellesskap, harmoni Hva er samspill? Samspill er kommunikasjon og deltagelse i hverandre Henning Rye, professor ved institutt for spesialpedagogikk,

Detaljer

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap Vedtekter for Norske Scenografer (Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013 og 27.05.2014) 1 Formål m.v. 1.1 Formål Norske Scenografer er en

Detaljer

Klassekontakt i steinerskolen

Klassekontakt i steinerskolen Klassekontakt i steinerskolen Håndbok Fra Gratulerer med vervet som klassekontakt ved Steinerskolen. Dette skrivet er ment som tips og inspirasjon til deg. Dersom du har kommentarer eller spørsmål så kontakt

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/9193-2 Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø Fag på videregående nivå Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet ønsker å sette i gang

Detaljer

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS God kommunikasjon via tolk Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS Hva er Tolkesentralen? En avdeling i Oslo universitetssykehus Sikrer kvalitet og kompetanse i tolking

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse

Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse Statpedkonferansen 2016, 16-17 mars Ann-Elise Kristoffersen Lise.kristoffersen@statped.no Litterasitet - Early

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

VEDTEKTER FOR RAFT - RØDBYGGETS AKADEMISKE FORUM FOR TEGNSPRÅKLIGE

VEDTEKTER FOR RAFT - RØDBYGGETS AKADEMISKE FORUM FOR TEGNSPRÅKLIGE VEDTEKTER FOR RAFT - RØDBYGGETS AKADEMISKE FORUM FOR TEGNSPRÅKLIGE Innhold 1 FORMÅL... 3 2- NAVN OG LOGO... 3 2.1 NAVN... 3 2.2 LOGO... 3 3 MEDLEMSKAP... 3 3.1 MEDLEMMER... 3 3.2 MEDLEMSKONTINGENT... 4

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Søknad om TV-aksjonen 2018 E T NYTT LIV

Søknad om TV-aksjonen 2018 E T NYTT LIV Søknad om TV-aksjonen 2018 E T NYTT LIV Søknad om TV-aksjonen 2018 ET NYTT LIV HJELP OSS Å GI FUNKSJONSHEMMEDE I FATTIGE LAND ET NYTT LIV - IGJEN! Norges Blindeforbund Diabetesforbundet Norges Handikapforbund

Detaljer

Om menneskesyn og døveundervisning

Om menneskesyn og døveundervisning Fra Døves Tidsskrift nr. 11, 5. juni og nr. 12, 19. juni 1998: Ved Norges Døveforbunds kongress i Trondheim ble også forbundets 80 års jubileum markert blant annet med foredrag av førsteamanuensis Odd-Inge

Detaljer

Lykke til med I.andsmøtet.

Lykke til med I.andsmøtet. NORD-TRØNDELAG DØVEFORENING VELKOMMEN TIL STJØRDAL Jeg er svært glad for å få ønske Norges Døveforbunds landsmøte 1982 velkommen tii Stjørdal. Stjørdal er et kommunikasjonsmessig knutepunkt både i midt-norsk

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013)

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) 1. Navn Organisasjonen er stiftet 18. mai 1918. Ved stiftelsen fikk den navnet Norske Døves Landsforbund. I 1977 ble navnet endret

Detaljer

KOMPETANSEKRAV Tilsettingskurs januar 2016 Nye tillitsvalgte

KOMPETANSEKRAV Tilsettingskurs januar 2016 Nye tillitsvalgte KOMPETANSEKRAV Tilsettingskurs januar 2016 Nye tillitsvalgte Opplæringsloven med forskrift To typer kompetansekrav: Kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling Krav om relevant kompetanse

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

UNDERSØKELSE AV KNUTEPUNKTSKOLER FOR HØRSELSHEMMEDE

UNDERSØKELSE AV KNUTEPUNKTSKOLER FOR HØRSELSHEMMEDE HiST ALT notat nr. 5 2003 Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Rapport UNDERSØKELSE AV KNUTEPUNKTSKOLER FOR HØRSELSHEMMEDE HiST ALT notat nr. 5 2003 Rapport UNDERSØKELSE AV

Detaljer

2 døves TIDSSKRIFT 0l1edlemsblad for 1{grges 'Døveforbund 4/2009

2 døves TIDSSKRIFT 0l1edlemsblad for 1{grges 'Døveforbund 4/2009 4 Mai 2009 Side 03 Vi har alle et ansvar for Norsk Døvemuseum Side 04 Endelig, vi har fått vårt eget døvemuseum Side 12 70 år siden den første norske kometoppdagelsen Side 14 Uhørt! Side 15 CODA-samling

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 Saksframlegg FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar IKT- reglement for grunnskole

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

PROSJEKT 1: TEGNORDBOK/-DVD

PROSJEKT 1: TEGNORDBOK/-DVD Prosjekt Madagaskar 2004-2010 Norges Døveforbund og Atlas-alliansen PROSJEKT 1: TEGNORDBOK/-DVD FMMs viktigste formål: BEDRE LIVSKVALITET FOR DØVE PÅ MADAGASKAR Bildet er tatt 23. oktober 2010 i Antananarivo.

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

TILSKUDD TIL KULTURTILTAK - NORGES DØVEFORBUND

TILSKUDD TIL KULTURTILTAK - NORGES DØVEFORBUND TILSKUDD TIL KULTURTILTAK - NORGES DØVEFORBUND Mie Berg Simonsen Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74. Januar 2005 1 Innhold Målsettinger 3 Økonomiske rammer 3 Organisering 4 Målgrupper

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til

Detaljer

Tolk, døvetolk eller tegnspråktolk? En diskursanalytisk undersøkelse av identitetskonstruksjon hos tolkestudenter.

Tolk, døvetolk eller tegnspråktolk? En diskursanalytisk undersøkelse av identitetskonstruksjon hos tolkestudenter. Tolk, døvetolk eller tegnspråktolk? En diskursanalytisk undersøkelse av identitetskonstruksjon hos tolkestudenter. Ingeborg Skaten Hovedfagsoppgave i sosiologi Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen

Detaljer

Rettigheter og plikter. Alle elever har rett til. Rett og plikt til grunnskole. Har du spørsmål? Å gå på en skole i nærmiljøet

Rettigheter og plikter. Alle elever har rett til. Rett og plikt til grunnskole. Har du spørsmål? Å gå på en skole i nærmiljøet Rettigheter og plikter Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene og pliktene er hentet fra opplæringsloven. Opplæringsloven

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

NDFs handlingsplan 2013-2016 «FRA KAFFE TIL KAMP»

NDFs handlingsplan 2013-2016 «FRA KAFFE TIL KAMP» NDFs handlingsplan 2013-2016 «FRA KAFFE TIL KAMP» Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 Handlingsplanen 2013-2016... 3 1.2 «Fra kaffe til kamp»... 3 1.3 Modell... 4 2.0 VISJON... 5 3.0 FORMÅL... 6 3.1 Interessepolitikk...

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2014-15. Mandag 11. august 2014 Skien vgs v/ Bjørn Morten Jensen Avdelingsleder voksenopplæring

Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2014-15. Mandag 11. august 2014 Skien vgs v/ Bjørn Morten Jensen Avdelingsleder voksenopplæring Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2014-15 Mandag 11. august 2014 Skien vgs v/ Bjørn Morten Jensen Avdelingsleder voksenopplæring Om voksenretten Over 25 år Ikke fullført videregående opplæring

Detaljer

Bokmålsforbundet Side 1 av 2

Bokmålsforbundet Side 1 av 2 Bokmålsforbundet Side 1 av 2 Det kongelige kulturdepartement postmottak@kud.dep.no NB! Høringsuttalelsen er kun sendt til denne adressen. HØRINGSUTTALELSE NRK-PLAKATEN Bokmålsforbundet har med forbauselse

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Kroppsøving for grunnskolen, 1. - 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går

Detaljer

Tolkeutredningen 2008

Tolkeutredningen 2008 Tolkeutredningen 2008 Framtidens tolke- og kommunikasjonstjenester for døve, døvblinde og hørselshemmede 23.5.2008 Tolkeutredningen 2008 1 Forsidebildet er malt av Michelangelo (1475-1564) og er et utsnitt

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

TSS: Tolking med tegn-som-støtte

TSS: Tolking med tegn-som-støtte Sigrid S. Berge og Eli Raanes (red.): Rapport fra konferansen: TSS: Tolking med tegn-som-støtte 1. april 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 2008 ALT Rapport fra

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

ANSVARSAVKLARINGER KNYTTET TIL

ANSVARSAVKLARINGER KNYTTET TIL Vedlegg 3 til rammeavtalen: pr 5/11 2014 ANSVARSAVKLARINGER KNYTTET TIL TOLKEOMRÅDET NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune 1 1. Bakgrunn Dette er et vedlegg til rammeavtalen mellom

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2009

Videreutdanning RFK Høsten 2009 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2009 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. Modulene har alle

Detaljer