VEILEDNING BRUK AV NS-EN 206:2013+NA:2014

Transkript

1 VEILEDNING BRUK AV NS-EN 206:2013+NA:2014

2 BAKGRUNN/INNLEDNING Hensikten med dette dokumentet er å gjøre brukeren av ny standard NS-EN 206:2013+NA:2014 (heretter kalt NS-EN 206+NA) bedre i stand til å forstå terminologien og uttrykkene som brukes i standarden. Heftet er på ingen måte tenkt som erstatning for NS-EN 206+NA, men bare som et supplement for å lette forståelsen av standarden. FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening står bak oppsettet og utgivelsen, og de har hatt assistanse av Magne Maage ved utarbeidelsen. Følgende komite har bistått i arbeidet: Jan Karlsen, Kontrollrådet Steinar Ask, Kontrollrådet Stefan Skjæret, Betong Øst AS Øyvind Sæter, Unicon AS Tom Fredvik, NorBetong AS Hallvard Magerøy, FABEKO Tommy Cielicki, FABEKO Heftet gir bare forklaring til de punkter i standarden som arbeids komiteen mener kan være vanskelig å forstå eller som kan misforstås. Resultatet av dette er forelagt en rekke personer for uttalelse og de har hatt muligheter til å uttale seg i korrigerende retning. Det har ført til at FABEKO føler at de forklaringer som folderen gir har bred støtte i fagmiljøet. Hensikten med heftet er å bidra til en enklere hverdag for betongprodusentene, og at den, sammen med NS-EN 206:2013 med Nasjonalt tillegg, kan lede til enhetlig forståelse av hvordan dokumentasjon av produksjon og kvalitet skal foregå. Hvis man mener at det er dissens mellom standardens tekst og heftets forklaring, går standardens tekst foran. Dette dokumentet har tilslutning fra Kontrollrådet. Utarbeidelsen av veiledningen er gjort med støtte fra: Betongelementforeningen ble etablert i 1928 og organiserer betongelementprodusenter og montasjeentreprenører. Mer informasjon om Betongelementforeningens kurs og utdanningstilbud på Norsk Betongforening er betongbransjens forum for utvikling av faglig kompetanse og teknologi. Foreningen er et samlingssted for alle som jobber med eller er interessert i betong som byggemateriale. Norsk Betongforening er tilknyttet Tekna. Se for informasjon om kurs og publikasjoner. 2

3 INNHOLD VEILEDNING FOR BRUK AV NS-EN 206:2013+NA:2014 FORORD NORMATIVE REFERANSER TERMER, DEFINISJONER OG SYMBOLER KLASSIFISERING KRAV TIL BETONG OG PÅVISNINGSMETODER SPESIFIKASJON AV BETONG LEVERING AV FERSK BETONG SAMSVARSKONTROLL OG SAMSVARSKRITERIER PRODUKSJONSKONTROLL EVALUERING AV SAMSVAR BETEGNELSE FOR EGENSKAPSDEFINERT BETONG TILLEGG BRUK AV BETONGFAMILIER ENKEL VEILEDNING INNLEDNING BETONGFAMILIER HVA ER DET? HVORFOR BRUKE FAMILIER? KONTROLL MED DEN ENKELTE BETONGSAMMENSETNING VALG AV BETONGFAMILIER ANTALL BETONGPRØVER HOVEDPRINSIPPET VED BRUK AV BETONGFAMILIER VALG AV REFERANSEBETONG FRAMGANGSMÅTE VED DOKUMENTASJON AV TRYKKFASTHET I FAMILIE REFERANSER EKSEMPEL Veiledningen følger heretter standardens kapittelinndeling. 3

4 4

5 FORORD Ordene normative referanser skal forstås: Referanser som skal følges ved bruk av standard, dvs. at de er en del av bestemmelsene som skal følges når standarden følges. Ordene informative referanser skal forstås: Referanser som bare informerer, enten som ren informasjon eller som veiledning med bør som sterkeste uttrykk. Den europeiske standarden gir på en del områder ikke egnede bestemmelser. På disse områdene er det utarbeidet et norsk nasjonalt tillegg som skal brukes. Det er ikke markert i den europeiske delen av standarden hvor det er formulert nasjonale bestemmelser. Det anbefales derfor at brukeren markerer på de aktuelle punktene i den europeiske delen av standarden der det finnes nasjonale bestemmelser. Det nasjonale tillegget er i utgangspunktet informativt, men NS-EN NA og NS-EN NA har gjort det normativt. Enkelte byggherrer har egne krav til betong og delmaterialer, for eksempel Statens Vegvesens Håndbok R762 (Prosesskode 2), som har krav som til dels avviker fra NS-EN 206+NA. Dette dokumentet behandler ikke krav i R762 som avviker fra NS-EN 206+NA. ORIENTERING Orienteringen i standarden gir en generell informasjon om standarden. Det påpekes i nest siste avsnitt i orienteringen at fotnoter i tabeller er normative og skal følges, og at merknader i teksten er informative. 5

6 6

7 2 NORMATIVE REFERANSER I tillegg til nedenfor viste standarder og publikasjoner, må betongprodusenten ha tilgjengelig de standarder og dokumenter som er nødvendige for produksjonen. Eksempelvis hvis produsenten bruker eget tilslag, skal alle aktuelle prøvingsstandarder for tilslag foreligge. Følgende gjeldende standarder bør minimum være tilgjengelige for produsenten: NS-EN 206+NA Betong: Spesifikasjon, egenskaper, framstilling og samsvar. Standarden inkluderer nasjonalt tillegg. NS-EN Prøving av fersk betong Del 1: Prøvetaking NS-EN Prøving av fersk betong Del 2: Synkmål NS-EN Prøving av fersk betong Del 6: Densitet NS-EN Prøving av fersk betong Del 7: Luftinnhold Trykkmetoder NS-EN Prøving av fersk betong Del 8: Selvkomprimerende betong - Synkutbredelsesmetode NS-EN Prøving av herdnet betong Del 1: Form, mål og andre krav til prøvelegemer og former NS-EN Prøving av herdnet betong Del 2: Støping og herdning av prøvelegemer for fasthetsprøving NS-EN Prøving av herdnet betong Del 3: Prøvelegemers trykkfasthet NS-EN Tilslag for betong NS-EN NA Sprøytebetong Del 1: Definisjoner, spesifikasjoner og samsvar Tilslagsprøving Relevante prøvingsmetoder for tilslag se tabell NA.4 i NS-EN 206+NA Etatskrav Det kan finnes byggherrekrav som går ut over kravene i standardene, f. eks. Statens Vegvesens Håndbok R762 (Prosesskode 2) Følgende publikasjoner fra Norsk betongforening (gjeldende versjon) bør også være tilgjengelige: Publikasjon nr. 5 Prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner i vann Publikasjon nr. 7 Sprøytebetong til bergsikring Publikasjon nr. 15 Betonggulv Gulv på grunn og påstøp Publikasjon nr. 21 Bestandig betong med alkalireaktivt tilslag Tillegg C Publikasjon nr. 22 Lettbetong spesifikasjoner og produksjonsveiledning Publikasjon nr. 29 Veiledning for produksjon og bruk av selvkomprimerende betong Publikasjon nr. 37 Lavkarbonbetong 7

8 3 TERMER, DEFINISJONER OG SYMBOLER En del termer, definisjoner og symboler er nye eller trenger en forklaring. Her omtales bare noen få av disse TILSETNINGSMATERIALE AV TYPE I Ordene tilnærmet inert (type I) brukes om materialer som ikke deltar i noen form for kjemiske reaksjoner ved bruk i betong. Eksempel: kalksteinfiller TILSETNINGSMATERIALE AV TYPE II Dette omfatter pozzolane og latent hydrauliske tilsetningsmaterialer. Ordet pozzolane brukes om materialer som ikke er hydrauliske (sement er hydraulisk), men reagerer med kalsiumhydroksid, som dannes når sement og vann reagerer. EKSEMPEL: flygeaske og silikastøv. Ordene latent hydrauliske brukes om materialer som reagerer kjemisk med vann, men må ha en katalysator (for eksempel sement) for å starte/holde i gang reaksjonen. Eksempel: slagg OG SEMENT, BINDEMIDDEL OG EFFEKTIV BINDEMIDDELMENGDE NA I det nasjonale tillegget brukes følgende begrep: - «sement» om det produktet som tilfredsstiller sementstandarden, NS-EN «bindemiddel» om sement eller summen av sement og tilsetningsmaterialer av type II - «effektiv bindemiddelmengde» om mengden av (sement + Σ k x tilsetningsmateriale av type II) der k er en virkningsfaktor for det aktuelle tilsetningsmaterialet, for eksempel silikastøv VANN/SEMENT-FORHOLD Dette begrepet (v/c-forholdet) brukes når sement og vann blandes. I Norge er det vanlig å bruke begrepet masseforhold både om dette og når vann blandes med en effektiv bindemiddelmengde (se og NA over) som består av (sement + Σ k x tilsetningsmaterialer). Masseforholdet betegnes m og skrives som (vann/(sement + Σ k x tilsetningsmaterialer))- forholdet. Alle materialer måles i masse, dvs. vekt (se punkt NA punkt NA ). Se også punkt KARAKTERISTISK FASTHET Forskjellen på karakteristisk fasthet, betegnet med bokstaven B og et to eller tresifret tall bak, og midlere fasthet er avhengig av spredningen i fasthetsresultatene. Denne avstanden er oftest i området 4-7 MPa. EKSEMPEL: For en B35 er avstand mellom karakteristisk og midlere fasthet lik 5 MPa. Dette betyr at midlere fasthet, ved bruk av terninger som prøvelegeme, må minst være 45+5=50 MPa for å tilfredsstille kravet til en B35. Se også punkt TRYKKFASTHETSKLASSE Tabell NA.2 og NA.3 i nasjonalt tillegg definerer trykkfasthetsklassene relatert til prefiks B. Tallet bak B angir karakteristisk fasthet målt ved bruk av sylinder. Det er tillatt å bruke mellom klasser som for eksempel B40 (terningfasthet 50 MPa), B50 (terningfasthet på 60 MPa) osv., men Standard Norge oppfordrer til å bruke bare de standardiserte klassene. 8

9 3.2 SYMBOLER OG FORKORTELSER d Dette betegner nedre siktestørrelsen for et tilslag. Noen korn kan passere den nedre sikten (underkorn). D Dette betegner øvre siktestørrelsen for et tilslag. Noen korn kan bli liggende igjen på den øvre sikten (overkorn). En tilslagsfraksjon uttrykkes som d/d, for eksempel d/d = 8/22. D lower Dette er den minste verdien av D (øvre siktestørrelse for et tilslag) for den groveste fraksjonen av tilslag i betong i henhold til betongspesifikasjonen. En begrenset mengde korn kan ifølge NS-EN ha større diameter enn D lower. Dersom D lower ikke er spesifisert, er størrelsen 16 mm. Den kan i spesielle tilfeller spesifiseres lavere, for eksempel 12 mm, men entreprenøren kan ikke spesifisere en lavere verdi enn 16 mm uten at dette er godkjent av rådgivende ingeniør. D upper Dette er den største verdien av D (øvre siktestørrelse for et tilslag) for den groveste fraksjonen av tilslag i betong i henhold til betongspesifikasjonen. En begrenset mengde korn kan ifølge NS-EN ha større diameter enn D upper. Når D upper spesifiseres, kan den høyst være lik d g i henhold til NS-EN , punkt 8.2. Størrelsen av d g fastsettes slik at den er maksimalt 5 mm mindre enn minste avstand mellom armeringsstenger eller mellom armeringsstenger og forskaling av hensyn til utstøpingen. Den betegnes som en «nominell» størrelse, som betyr at en del korn kan ha større diameter enn d g. D max Dette er den største diameteren for det grove tilslaget som virkelig er levert i betongen. Det skal være opplyst om denne på følgeseddelen fra betongprodusenten. En begrenset mengde korn kan ifølge NS-EN ha større diameter enn D max. D max kan høyst være lik D upper. D max er normalt lik D for den groveste fraksjonen i betongen. EKSEMPEL Rådgivende ingeniør spesifiserer D lower lik 8 mm av hensyn til betongens mekaniske egenskaper, og d g lik 45 mm avhengig av avstand mellom armeringsstenger eller mellom armeringsstenger og forskaling. Entreprenør bringer sine krav for D lower og D upper videre til betongleverandør. Av hensyn til støpeteknikk og utstyr, vil entreprenør ikke ha større stein enn 30 mm og spesifiserer D upper lik 30 mm til betongleverandør. Betongleverandør har fraksjon d/d lik 16/22 mm som sitt grove tilslag og leverer betong med denne fraksjonen som det groveste tilslaget. Det skal da stå på følgeseddelen at D max er 22 mm. Populasjon Begrepet populasjon er brukt i forbindelse med identitetsvurdering og ved utregning av standardavvik σ. I denne sammenheng betyr populasjon en samling av tall (trykkfastheter) fra betongblandinger der spesifisert fasthet skal være den samme. Det er betongblandingene som er populasjonen, ikke trykkfasthetene. 9

10 4 KLASSIFISERING 4.2 KLASSER FOR EGENSKAPER TIL FERSK BETONG Klasser for konsistens (synk, komprimering, utbreding og synkutbredelse) er gitt. I stedet for klasser er det mest vanlig i Norge å spesifisere tilsiktet verdi med toleranser som gitt i tabell 23. Se også punkt om toleransekrav for synk. For SKB brukes bare synkutbredelse gitt i tabell 6, eller tilsiktede verdier med tillatte avvik. Tilhørende prøvemetode er gitt og betongleverandør må være oppdatert på bruk av metoden. Klassene i tabell 6 (SF1, SF2 og SF3) stemmer ikke helt med inndelingen i Norsk Betongforenings Publikasjon 29 (K1, K2 og K3). Klassene i NBP 29 kan brukes som før ved å angi en tilsiktet verdi midt i klassene K1, K2 og K3 og toleranser som gitt i tabell KLASSER FOR TILLEGGSEGENSKAPER TIL SKB Det er innført klasser for viskositet, passeringsevne og segregeringsmotstand for SKB. Tilhørende prøvemetoder er gitt. Betongleverandør må være oppdatert på bruk av metodene når det er aktuelt TRYKKFASTHETSKLASSER Trykkfasthetsklassene i tabell 12 er angitt med prefiks «C» og dobbeltnotasjon bak, for eksempel C35/45. Tallet foran skråstreken er krav til karakteristisk fasthet ved bruk av sylinder som prøvelegeme. Tallet bak skråstreken er krav til karakteristisk fasthet ved bruk av terning som prøvelegeme. I nasjonalt tillegg, punkt NA.4.3.1, er trykkfasthetsklassene i tabell NA.2 angitt med prefiks «B» og enkeltnotasjon bak, for eksempel B35. Tallet bak B angir krav til karakteristisk fasthet ved bruk av sylinder som prøvelegeme. Terninger kan brukes ved trykkprøving av betong. I Norge likestilles terningen med 100 mm sidekanter med terninger med 150 mm sidekanter. EKSEMPEL: Betegnelsen C35/45 i punkt er det samme som B35 i punkt NA Karakteristisk fasthet, f ck, er definert som den fasthet der maksimalt 5 % av alle resultater er lavere. Midlere fasthet, f cm, må derfor være høyere, avhengig av spredningen i fasthets resultatene. Liten spredning gir liten forskjell mellom f ck og f cm1. Stor spredning gir stor forskjell mellom f ck og f cm2. Dette er i prinsippet vist på figuren til venstre. Se også punkt

11 5 KRAV TIL BETONG OG PÅVISNINGSMETODER 5.1 GRUNNLEGGENDE KRAV TIL DELMATERIALER GENERELT Begrepene «påvist egnethet» og «generell egnethet» brukes her. Påvist egnethet for betongens delmaterialer betyr at egnethet for bruksområder og -egenskaper (bestandighet, mekaniske egenskaper o.l.) er påvist ved prøving av aktuelle materialer og tiltenkt bruksområde for betongen. Ytelseserklæring i henhold til en harmonisert standard (en standard som gir grunnlag for CE-merking i henhold til Tillegg ZA) er en dokumentasjon på påvist egnethet. Det trenger imidlertid ikke bety at materialet er egnet til alle typer betong, for eksempel hvor man kan kreve: - ekstra styrke - tetthet - støpelighet - andre egenskaper For slik egnethet må materialet undersøkes spesielt med tanke på aktuell egenskap TILSLAG Standarden setter krav til både naturlig tilslag (tilslag av mineralsk opprinnelse som bare har vært bearbeidet mekanisk, omfatter for eksempel både naturtilslag og knust tilslag), gjenvunnet tilslag og resirkulert tilslag. I det nasjonale tillegget til NS-EN 206 er det i tabellene NA.4, NA.5, NA.6 og NA.7 stilt strengere krav og tilleggskrav utover kravene i NS-EN I hovedsak er kravene til gjenvunnet og resirkulert tilslag hentet fra Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 26 og erstatter denne. Samtidig benyttes en del av klassifiseringstermene for resirkulert tilslag som er hentet fra NS-EN Som tidligere kreves det i Norge at leverandører av tilslag til betong, skal være sertifisert av et teknisk kontrollorgan iht. NS-EN 12620, inklusive det nasjonale tillegget til denne. Tilslag fra leverandør sertifisert i henhold til NS-EN 12620, inklusive det nasjonale tillegget til denne, har deklarerte egnethetsverdier. Leverandøren forplikter seg til å holde disse verdiene under leveransen innenfor tillatte avvik. Det er imidlertid ingen garanti for at tilslag deklarert i henhold til NS-EN er egnet som tilslag for alle typer betong. Dette må undersøkes opp i mot de krav som stilles til den betongen som er bestilt. Standardens krav er minimumskrav som ikke nødvendigvis gir en god betong i alle tilfeller. Det er tillatt for betongprodusenten å stille strengere krav til f. eks siktekurve enn det tilslagsstandarden legger opp til. EKSEMPEL: Høyfast betong kan kreve mekanisk sterkt og kubisk tilslag, som har god gradering og er lite vannkrevende. Det vises for øvrig også til punkt 9.9 (2) i NS-EN 206+NA når det gjelder krav til prosedyre for mottakskontroll av delmaterialer BLANDEVANN Vanlig drikkevann tilfredsstiller kravene til blandevann i NS-EN Andre typer blandevann er omtalt i punkt

12 5.2.3 VALG AV TILSLAG I det nasjonale tillegget til NS-EN 206 er det nå satt inn noen krav til kategorier for enkelte tilslagsegenskaper. Dette gjelder maksimalt innhold av kalkstein, flisighetsindeks, knusemotstand og bestanddeler som endrer størkningstid og 28 døgns fasthet for mørtel. Kravene er angitt i tabell NA.4 og det er viktig at betongprodusenten får oversendt deklarerte verdier fra sine tilslagsleverandører for å sikre at tilslaget er egnet til de aktuelle betongsammensetningene tilslaget ønskes benyttet i. Det er også viktig å merke seg at det ikke er tillatt å benytte tilslag med D max mindre enn 16 mm med mindre annet er angitt i betongspesifikasjonen. NA setter i en merknad også noen tilleggskrav med hensyn på betongens skjærfasthet når D max for tilslaget er mindre enn 16 mm, andel grovt tilslag er mindre enn om lag halvparten av samlet tilslagsmengde, mengde kalkstein er over 15 % i tilslaget og en største LA-verdi. LA- verdi (Los Angeles-verdi) er en verdi som beskriver det grove tilslagets motstand mot knusing. Prøving foretas i en roterende trommel med stålkuler. Lave LA-verdier angir god motstand mot knusing. Høye LA-verdier kan gi lave fastheter og gir lav E-modul. Normalt vil den spesifiserende måtte ta hensyn til disse kravene hvis betongprodusenten ønsker å benytte tilslag som går ut over betingelsene satt i merknaden. Tabellene NA.5, NA.6, NA.7 og NA.8 setter krav til bruk og klassifisering av resirkulert tilslag. Den spesifiserende kan for øvrig stille spesielle krav som går ut over standardens krav dersom han anser dette nødvendig for den betongen han skal benytte i sin konstruksjon. Betong spesifisert etter Statens Vegvesens Håndbok R762 (Prosesskode 2) har både noen tilleggskrav og noen skjerpede krav til tilslag. Disse avviker noe fra kravene i det nasjonale tillegget til NS-EN 206+NA og er, for enkelte egenskaper, strengere enn angitt i NS-EN 206+NA BRUK AV BLANDEVANN Ved bruk av gjenvunnet vann fra betongindustrien, bør man være oppmerksom på at innholdet av fine partikler kan/vil variere. Dette må man ha kontroll med hvis slikt vann brukes. Finstoffet vil influere på betongens støpelighet (konsistens). Gjenvunnet vann skal dokumenteres og følges opp i henhold til NS-EN GENERELT OM BRUK AV TILSETNINGSMATERIALER Når tilsetningsmaterialer av type I og II skal brukes, skal det gjennomføres innledende prøving for å påvise egnethet. For ekvivalente betongegenskaper, se punkt GENERELT OM k-verdimetoden FOR FLYGEASKE, SILIKASTØV OG SLAGG Generell egnethet for sementtyper er satt opp i tabell NA.12. I tabellene NA.9, NA.10, og NA.11 er det angitt egnethet for sementtyper (når disse brukes) i kombinasjon med flygeaske, silikastøv og slagg ved bruk av k-verdimetoden, der virkningsfaktoren k for et tilsetningsmateriale uttrykker hvor effektivt tilsetningsmaterialet er i forhold til ren Portlandsement for den aktuelle egenskapen, vanligvis bestandighet. Gjeldende k-verdier for de forskjellige tilsetningsmaterialene er gitt i tabellene NA.9, NA.10 og NA.11 avhengig av sementtype og bestandighetsklasse. Dette er den vanligst brukte metoden i Norge. Formler for beregning av masseforhold og effektiv bindemiddelmengde ved bruk av k er gitt i dette punktet. Det er her viktig å være klar over definisjonene av sement, bindemiddel og effektiv bindemiddelmengde i henhold til punkt og NA Standarden har ikke satt begrensninger mot bruk av tilsetningsmaterialene i betong, men det er satt begrensning på hvor mye av tilsetningsmaterialene som kan regnes med i masseforholdet og effektiv bindemiddelmengde. 12

13 k-verdi FOR FLYGEASKE Største mengde tilsatt flygeaske som det kan tas hensyn til ved beregning av masseforhold og effektive bindemiddelmengde er gitt av kravet: (tilsatt flygeaske + flygeaske i sementen) / bindemiddel = 0,35 regnet ut fra masse Ved beregning av masseforhold og effektiv bindemiddelmengde ved bruk av flygeaskesement, har flygeasken i sementen en k-verdi lik 1,0 (denne flygeasken er allerede en del av sementen). Men om en benytter flygeaske sammen med sement, får den tilsatte flygeasken en annen k-verdi, avhengig av sementtype og bestandighetsklasse som vist i tabell NA.9. EKSEMPEL I: CEM I 42,5. Standardsement (for eksempel Aalborg Rapid) Betongsammensetning: 300 kg sement (CEM I 42,5) 50 kg flygeaske (16,7 % av C) Masseforhold 0,60 (M60) (k = 0,4 i dette tilfellet) Flygeaske (kg) / bindemiddel (kg) = 50/( ) = 50 / 350 = 0,14 0,35 OK. Masseforhold = v / [c + (k x flygeaske)] = v / [300 + (0,4 x 50)] = v / 320. Masseforhold 0,60 gir da mengde vann lik v = 0,60 x 320 = 192 liter. Effektiv bindemiddelmengde (sement+k x flygeaske), (300 +0,4 x 50 = 320) skal ikke være mindre enn kravet til minste effektive bindemiddelmengde for den aktuelle bestandighetsklassen (250 kg for M60 i henhold til tabell NA.12). EKSEMPEL II: CEM II/A-V 42,5. (for eksempel Anlegg FA-sement med 17 % flygeaske) Betongsammensetning: 350 kg sement (CEM II/A-V- 42,5)* 50 kg flygeaske tilsatt (14,3 % av C) Masseforhold 0,45 (M45) (k = 0,7 i dette tilfellet) (tilsatt flygeaske + flygeaske i sementen) / bindemiddel = (50+59,5) / ( ) = 109,5 / 400 = 0,27 0,35 OK Masseforhold = v / [c + (k x flygeaske)] = v / [350 + (0,7 x 50)] = v / 385 Masseforhold 0,45 gir da mengde vann lik v = 0,45 x 385 = 173,3 liter * inneholder 350 x 0,17 = 59,5 kg flygeaske Effektiv bindemiddelmengde (sement+k x flygeaske), ( ,7 x 50 = 385) skal ikke være mindre enn kravet til minste effektive bindemiddelmengde for den aktuelle bestandighetsklassen (300 kg for M45 i henhold til tabell NA.12). Innblanding av flygeaske ut over den delen som det er tillatt å ta hensyn til i masseforholdet kan benyttes, men da bare som filler. EKSEMPEL III: CEM II/B-M 42,5. (for eksempel Standard FA-sement med 18% flygeaske og 4% kalksteinsmel) Betongsammensetning: 350 kg sement (CEM II/B-M 42,5)* 70 kg flygeaske tilsatt (20 % av C) Masseforhold 0,45 (M45) (k = 0,7 i dette tilfellet) (tilsatt flygeaske + flygeaske i sementen) / bindemiddel = (70+63) / ( ) = 133 / 420 = 0,32 0,35 OK Masseforhold = v / [c + (k x flygeaske)] = v / [350 + (0,7 x 70)] = v / 399 Masseforhold 0,45 gir da mengde vann lik v = 0,45 x 399 = 180 liter * inneholder 350 x 0,18 = 63 kg flygeaske Effektiv bindemiddelmengde (sement+k x flygeaske), ( ,7 x 70 = 399) skal ikke være mindre enn kravet til minste effektive bindemiddelmengde for den aktuelle bestandighetsklassen (300 kg for M45 i henhold til tabell NA.12). Fotnote d) i tabell NA.9 sier at k-verdien kan brukes for en mengde tilsatt flygeaske inntil andel Portlandsementklinker (K) er redusert til 65 % av total bindemiddelmengde. 13

14 Klinkermengde er: K = 350 kg x 0,78 = 273 kg. Total bindemiddelmengde er: = 420 kg Klinkermengde i % av bindemiddelmengde: 100 % x 273 / 420 = 65 % OK Dette betyr at dersom det tilsettes mer enn 20 % flygeaske, kan ikke flygeaske utover 20 % tas med når masseforholdet beregnes k-verdi FOR SILIKASTØV Største mengde tilsatt silikastøv som det kan tas hensyn til ved beregning av masseforhold og effektive bindemiddelmengde er gitt av kravet: (tilsatt silikastøv + silikastøv i sementen)/bindemiddel = 0,11 regnet ut fra masse Ved beregning av masseforhold og effektiv bindemiddelmengde ved bruk av sement med silikastøv, har silikastøvet i sementen en k-verdi lik 1,0 (dette silikastøvet er allerede en del av sementen). Men om en benytter silikastøv sammen med en sement, får det tilsatte silikastøvet en annen k-verdi, avhengig av sementtype og bestandighetsklasse som vist i tabell NA.10. EKSEMPEL IV: CEM I 42,5. Standardsement (For eksempel Aalborg Rapid) Betongsammensetning: 300 kg sement (CEM I 42,5) 15 kg silikastøv (5 % av C) Masseforhold 0,60 (M60) (k = 1,0 i dette tilfellet) Silikastøv (kg) / bindemiddel (kg) = 15 / ( ) = 15 / 315 = 0,048 0,11 OK. Masseforhold = v / [c + (k x silikastøv)] = v / [300 + (1,0 x 15)] = v / 315. Masseforhold 0,60 gir da mengde vann lik v = 0,60 x 315 = 189 liter. Effektiv bindemiddelmengde (sement+k x silikastøv), (300 +1,0 x 15 = 315) skal ikke være mindre enn kravet til minste effektive bindemiddelmengde for den aktuelle bestandighetsklassen (250 kg for M60 i henhold til tabell NA.12). EKSEMPEL V: CEM II/B-S 42,5. (For eksempel CEMEX sement med 32% slagg) Betongsammensetning: 350 kg sement (CEM II/B-S- 42,5) 20 kg silikastøv (5,7 % av C) Masseforhold 0,45 (M45) (k = 2,0 i dette tilfellet) (tilsatt silikastøv + silikastøv i sementen) / bindemiddel = (20+0) / ( ) = 20 / 370 = 0,054 0,11 OK Masseforhold = v / [c + (k x silikastøv)] = v / [350 + (2,0 x 20)] = v / 390 Masseforhold 0,45 gir da mengde vann lik v = 0,45 x 390 = 175,7 liter Effektiv bindemiddelmengde (sement+k x silikastøv), (350 +2,0 x 20 = 390) skal ikke være mindre enn kravet til minste effektive bindemiddelmengde for den aktuelle bestandighetsklassen (300 kg for M45 i henhold til tabell NA.12). Innblanding av silikastøv ut over den delen som det er tillatt å ta hensyn til i masseforholdet kan benyttes, men da bare som filler k-verdi FOR SLAGG Største mengde tilsatt slagg som det kan tas hensyn til ved beregning av masseforhold og effektive bindemiddelmengde er gitt av kravet: (tilsatt slagg + flygeaske og slagg i sementen) / bindemiddel = 0,60 regnet ut fra masse Når sementen inneholde bare klinker og slagg, gjelder kravet: (tilsatt slagg + slagg i sementen) / bindemiddel = 0,80 regnet ut fra masse Ved beregning av masseforhold og effektiv bindemiddelmengde ved bruk av slaggsement, har slagget i sementen en k-verdi lik 1,0 (dette slagget er allerede en del av sementen). Men om en benytter slagg sammen med en sement, får det tilsatte slagget en annen k-verdi, avhengig av sementtype og bestandighetsklasse som vist i tabell NA

15 Tilsetting av slagg ved blanding av betong er ikke aktuelt i Norge i dag. Det er derfor ikke tatt med noen eksempler på bruk av slagg tilsatt på blandeverk. Eksempel på blandinger med maksimal utnyttelse av standardens regler for bruk av flygeaske, silikastøv og slagg. Reglene for bruk av tilsetningsmaterialer av type II (flygeaske, silikastøv og slagg) kan utnyttes slik at «ekstreme» betongsammensetninger kan produseres. Tre eksempler vises her. Det anbefales imidlertid ikke å produsere slike ekstreme betongsammensetninger fordi dette kan resultere i egenskaper som gjør det vanskelig å bruke betongen. «Eksempel nr. 1» Betong med 200 kg CEM I sement, sementfasthetsklasse minimum 42,5, bestandighetsklasse M45, tilsatt 35 % flygeaske og 11 % silikastøv. Kravene i punkt NA (flygeaske Fa) og NA (silikastøv Si) gir følgende relasjoner: Fa/(C+Fa+Si) = 0,35 (krav om maksimal mengde Fa) Si/(C+Fa+Si) = 0,11 (krav om maksimal mengde Si) Løsningen av de to ligningene gir følgende svar: - Fa = 0,647 C. Med C = 200 kg/m 3 blir Fa = 129,4 kg/m 3 - Si = 0,204 C. Med C = 200 kg/m 3 blir Si = 40,8 kg/m 3 Total bindemiddelmengde er ,4 + 40,8 = 370,2 kg/m 3 Beregning av maksimalt vanninnhold V (liter/m 3 ) i betongen gjøres av formelen: m = 0,45 = V/(C + k Fa x Fa + k Si x Si) = V/(200+0,7x129,4+2x20,4) Utregnet gir dette V = 166,6 liter/m 3 betong. Forholdet vann/pulver kan beregnes av følgende formel: v/p = V/(C + Fa + Si) Utregnet gir dette v/p = 0,45. RESULTATENE FOR EKSEMPEL NR. 1 er oppsummert i tabellen under M45, CEM I 42,5, 35 % Fa, 11 % Si Bindemiddel k-verdi kg/m 3 betong % av bindemiddel Sement CEM I 1, Flygeaske 0,7 129,4 35 Silikastøv 2,0 40,8 11 Bindemiddelmengde 370,2 100 Vann 166,6 Masseforhold 0,45 Vann/pulver-forhold 0,45 «Eksempel nr. 2» Betong med 292 kg CEM II/B-M sement med 18 % flygeaske og 4 % kalksteinsmel, klinkerinnhold 78 %, sementfasthetsklasse minimum 42,5, bestandighetsklasse M45, total mengde flygeaske maksimalt 35 % og 11 % silikastøv. Kravene i punkt NA (tilsatt flygeaske (Fa) + flygeaske i sementen) og NA (silikastøv (Si)) gir følgende relasjoner: (Fa + flygeaske i sement)/(c+fa+si) = 0,35 (krav om maksimal mengde Fa) Si/(C+Fa+Si) = 0,11 (krav om maksimal mengde Si) 15

16 I tillegg sier fotnote d) i tabell NA.9 at klinkermengde, K, ikke skal være mindre enn 65 % av total bindemiddelmengde: K/(C+Fa+Si) = 0,65 dvs 0,78 x C/(C+Fa+Si) = 0,65 De to første ligningene resulterer i følgende svar: - Fa = 0,352 C. Med C = 292 kg/m 3 blir Fa = 102,7 kg/m 3 - Si = 0,167 C. Med C = 292 kg/m 3 blir Si = 48,7 kg/m 3 Klinkermengden i % av bindemiddelmengde blir i dette tilfellet: - K = (100 % x 292 x 0,78)/( ,7+48,7) = 100 % x 227,8/443,4 = 51,4 % Dette betyr at mengde tilsatt flygeaske må reduseres og ligning 2 og 3 over løses. Det gir følgende resultat: - Fa = 0,0676 C. Med C = 292 kg/m 3 blir Fa = 19,7 kg/m 3 - Si = 0,1324 C. Med C = 292 kg/m 3 blir Si = 38,8 kg/m 3 Total bindemiddelmengde er ,7 + 38,8 = 350,5 kg/m 3 Beregning av maksimalt vanninnhold V (liter/m 3 ) i betongen gjøres av formelen: m = 0,45 = V/(C + k Fa x Fa + k Si x Si) = V/(292+0,7x19,7+2x38,8) Utregnet gir dette V = 172,5 liter/m 3 betong. Forholdet vann/pulver kan beregnes av følgende formel: v/p = V/(C + Fa + Si) Utregnet gir dette v/p = 0,492. RESULTATENE FOR EKSEMPEL NR. 2 er oppsummert i tabellen under M45, CEM II/B-M 42,5, maks 35 % Fa, maks 11 % Si, klinker>65 % Bindemiddel k-verdi kg/m 3 betong % av bindemiddel Sement CEM II/B-M 1, Flygeaske 0,7 19,7 6 Silikastøv 2,0 38,8 11 Bindemiddelmengde 350,5 100 Klinker 0,78 av C 227,8 65 OK Vann 172,5 Masseforhold 0,45 Vann/pulver-forhold 0,492 «Eksempel 3» Betong med 240 kg CEM II/A-V sement med 17 % flygeaske, sementfasthetsklasse minimum 42,5, bestandighetsklasse M45, total mengde flygeaske maksimalt 35 % og 11 % silikastøv. Kravene i punkt NA (tilsatt flygeaske (Fa) + flygeaske i sementen) og NA (silikastøv (Si)) gir følgende relasjoner: (Fa + flygeaske i sement)/(c+fa+si) = 0,35 (krav om maksimal mengde Fa) Si/(C+Fa+Si) = 0,11 (krav om maksimal mengde Si) Løsning av de to ligningene over resulterer i følgende svar: - Fa = 0,367 C. Med C = 240 kg/m 3 blir Fa = 88,1 kg/m 3 - Si = 0,170 C. Med C = 240 kg/m 3 blir Si = 40,7 kg/m 3 Total bindemiddelmengde er ,1 + 40,7 = 368,8 kg/m

17 Beregning av maksimalt vanninnhold V (liter/m 3 ) i betongen gjøres av formelen: m = 0,45 = V/(C + k Fa x Fa + k Si x Si) = V/(240+0,7x88,1+2x40,7) Utregnet gir dette V = 172,4 liter/m 3 betong. Forholdet vann/pulver kan beregnes av følgende formel: v/p = V/(C + Fa + Si) Utregnet gir dette v/p = 0,467. RESULTATENE FOR EKSEMPEL NR. 3 er oppsummert i tabellen under M45, CEM II/A-V 42,5, maks 35% Fa, maks 11% Si Bindemiddel k-verdi kg/m 3 betong % av bindemiddel Sement CEM II/A-V 1, Flygeaske 0,7 88,1 24 Silikastøv 2,0 40,7 11 Bindemiddelmengde 368,8 100 Vann 172,4 Masseforhold 0,45 Vann/pulver-forhold 0, BRUK AV FIBERE Dette punktet er nytt. Stålfiber og polymerfiber skal ha ytelseserklæring i henhold til de harmoniserte standardene NS-EN for stålfiber og NS-EN for polymerfiber. For andre typer fibere, som ikke er dekket av de to nevnte standardene, må egnethet påvises, se Merknad 2 påpeker at system for samsvarsattestering av fibrene er forskjellig dersom fibrene brukes til konstruksjonsformål eller ikke. Det er rådgivende ingeniør som avgjør på hvilken måte fibrene brukes. Fibrene skal tilsettes blandingen etter en prosedyre som sikrer homogen innblanding. Stålfibere med sinkbelegg skal ikke brukes i betong med mindre det er dokumentert at hydrogendannelse i betongen er forhindret. Når det gjelder sprøytebetong etter NB-publikasjon nr.7, gjelder spesielle regler for kontroll og dokumentasjon. Dersom fibrene tilsettes direkte i transportblanderen under betongprodusentens ansvar, skal egnet måle- og doseringsutstyr være tilgjengelig der fibrene tilsettes (punkt ). Det skal føres manuell produksjonskontroll (punkt 5.4.4), det skal finnes instruks for tilsetting av fibrene og kravene i tabell 21 for prøvingsmetode, prøvehyppighet og tillatte avvik gjelder. Det henvises i tabell 21 til tillegg B.5, som også har et nasjonalt tillegg. Frekvens for prøving skal være som gitt i tabell 17 for innledende produksjon, også etter at det er tatt 35 prøver (punkt med NA). Dersom fibrene tilsettes i blandemaskinen, og fiberinnholdet skal bestemmes i fersk betong, skal det fastlegges fra utskriften på blandeverket. Der fibrene tilsettes manuelt og automatisk registrering ikke benyttes, skal det føres manuell produksjonskontroll (punkt 5.4.4) og instruks for tilsetting av fibrene skal finnes. Tabell 22 gjelder for krav til hyppighet, godkjenningstall og toleranser. Dersom fibrene tilsettes jevnt i betongstrømmen ut fra blandemaskin ned i transportblander, og produsenten har dokumentert jevn fiberfordeling, se Tillegg A.4 (6), anses det som at reglene for tilsetting i blandemaskin gjelder. Det forutsettes da at instruks for tilsetting av fibrene finnes. Der det ikke er automatisk oppveiing av fibertilsettingen, skal man ha manuell doseringskontroll. For utmåling, se punkt

18 5.2.8 KLORIDINNHOLD Ved utregning av kloridinnhold, må det tas hensyn til alle kloridkilder, f. eks. i tilslag, tilsetningsstoff, sement, tilsetningsmateriale og eventuelt i vann (se ytelseserklæring for de enkelte delmaterialer). Grensene for maksimalt kloridinnhold i fersk betong er endret og kravene er gitt i NA EKSEMPEL på beregning av kloridinnhold i betong Delmaterialer 1 ) Mengde kg/m 3 Cl-innhold (%) Cl-innhold i kg per m 3 Norcem St. FA 350 0, x 0,05% = 0,175 Silikastøv (5 %) 17,5 0,05 17,5 x 0,05% = 0,009 Sand , x 0,0008% = 0,008 Singel x 0 = 0,0 P-stoff 3 0,1 3 x 0,1% = 0,003 SP-stoff x 0 = 0,0 Total sum Cl-innhold i kg per m 3 0,195 Cl-innhold i % av bindemiddelmengde 2 0,195 x 100 / 367,5 = 0,053 % 1) Innhold av klorider i delmaterialene kontrolleres mot leverandørs ytelseserklæring 2) Kloridinnholdet er i forhold til bindemiddelmengden (se fotnote b i tabell 15) GRENSEVERDIER FOR BETONGSAMMENSETNING I Norge gjelder grenseverdier for betongsammensetning som gitt i tabell NA.12, avhengig av bestandighetsklasse og sementtype. Fotnotene inneholder viktig informasjon. Se spesielt fotnote f. Bestandighetsklasse er definert i NA Sammenhengen mellom eksponeringsklasse og bestandighetsklasse er gitt i tabell NA.15. NA.5.3.2(901) KRAV TIL BINDEMIDDEL I SULFATHOLDIG MILJØ Nye krav til sammensetning av bindemiddel i sulfatholdige miljø er gitt i tabell NA.13. To sulfatmotstandsklasser, SuR1 og SuR2, er gitt avhengig av eksponeringsklasse. SuR2 er den mest motstandsdyktige og brukes der det forekommer alunskifer. Kravene omfatter sementtype i kombinasjon med tilsetningsmateriale av type II. Fotnote sier at største innhold av C 3 A i klinkeren skal være 9 % i forhold til klinkermengden. Sementleverandøren kan opplyse om C 3 A-innholdet i sementen. I eksponeringsklasse XA1 skal det brukes bestandighetsklasse M45 eller bedre, men det er ingen spesielle krav til type bindemiddel. I eksponeringsklasse XA2 skal det brukes bestandighetsklasse M45 eller bedre og det stilles krav til sementtype og kombinasjon med tilsetningsmateriale av type II. I eksponeringsklasse XA3 skal det brukes bestandighetsklasse M40 eller bedre og det stilles krav til sementtype og kombinasjon med tilsetningsmateriale av type II KONSISTENS, VISKOSITET, PASSERINGSEVNE OG SEGREGERINGSMOTSTAND I dette punktet angis det at målinger av konsistens foretas på betongens bruks- eller leveringstidspunkt. I praksis kan det bety at prøvingen foretas på byggeplass. Prøvemetoder er kommentert i punkt og I punkt 8.1(3), (4) og (5) og i punkt (2) gis det likevel åpning for at måling av konsistens kan foretas på produksjonsstedet. Ved måling av konsistens på produksjonsstedet, må endring i konsistens i forbindelse med transport tas hensyn til. Det må avtales på forhånd med mottaker om konsistensen skal uttrykkes ved konsistensklasse eller ved tilsiktet verdi og toleranser gitt i tabell

19 For konsistensklasser i punkt er toleransene gitt ved ytterverdiene for hver klasse. I Norge brukes normalt ikke konsistensklasser, men tilsiktet verdi og toleranser gitt i tabell 23. I punkt NA reduseres toleransene for synk med måleverdi større enn 100 mm til ± 20 mm. EKSEMPEL: For betong med tilsiktet synkverdi 200 mm er toleransene ± 20 mm. For SKB med konsistensklasse K2 ifølge Norsk Betongforenings Publikasjon 29 og tilsiktet SU-verdi lik 650 mm er toleransene ifølge tabell 23 ± 50 mm SEMENTMENGDE OG VANN/SEMENT-FORHOLD Masseforhold beregnes som forholdet mellom effektiv vannmengde i betongen og effektiv bindemiddelmengde (punkt NA ). Effektivt vanninnhold i betongen er differansen mellom det totale vanninnholdet i den ferske betongen og vann som er absorbert i tilslaget (punkt ). Totalt vanninnhold i tilslaget skal måles fysisk (punkt NA.5.4.2) og absorbert vann i tilslaget bestemmes i samsvar med NS-EN FIBERINNHOLD Der fiber tilsettes manuelt, skal instruks for tilsetning av fiber og manuell produksjonskontroll finnes der fiberen tilsettes. Når fibrene er tilsatt i transportblanderen, skal homogeniteten i fersk betong dokumenteres i samsvar med reglene i tillegg B.5 og NA.B.5. For øvrig vises til punkt FASTHET GENERELT I punkt NA står det at ved prøving av trykkfasthet utført på 100 mm terninger, kan forholdet mellom trykkfasthet på 100 mm terninger og 150 mm terninger settes lik 1,0. Tilsvarende for sylindre med diameter 100 mm og høyde 200 mm sammenlignet med sylindre med diameter 150 mm og høyde 300 mm. 19

20 6 SPESIFIKASJON AV BETONG 6.1 GENERELT Betongspesifikasjonen inneholder de krav betongleverandør mottar fra bestiller. Dette omfatter krav fra rådgivende ingeniør og den utførende GRUNNLEGGENDE KRAV At betongspesifikasjonen skal inneholde krav om samsvar med NS-EN 206+NA, betyr at produsenten produserer og dokumenterer at betongproduktet samsvarer med egenskaper i henhold til standarden. Begrepene d, D, D max, d g, D upper og D lower er forklart i punkt 3.2. Det skal spesifiseres bestandighetsklasse i henhold til tabell NA.12 og eventuelt SuR-klasse i henhold til tabell NA TILLEGGSKRAV Tilleggskrav for egenskaper i fersk eller herdnet tilstand spesifiseres bare når det er aktuelt. Betongprodusent må være forberedt på å kunne dokumentere aktuelle egenskaper med de prøvemetoder som spesifiseres. Hvis tilleggskrav til betongens egenskaper er definert, f. eks. at den skal herdne sakte, størkne senere osv., kan leverandør spesifisere hvilke tiltak som er satt i verk for å oppnå dette og hvilke metoder som er brukt. I punkt er noen nye tilleggskrav nevnt: fiberarmert betong, der minste innhold av fibere eller ytelsesklasser kan være spesifisert sammen med prøvingsmetoder og samsvarskriterier uttørkingssvinn, kryp og elastisitetsmodul med henvisning til tillegg A.4(9) om eventuell prøving når resirkulert tilslag brukes. tilleggskrav for betong for spesielle geotekniske arbeider med henvisning til tillegg D tilleggskrav for selvkomprimerende betong med henvisning til tillegg G I punkt NA er det i tillegg nevnt følgende tilleggskrav: betong som skal støpes ut i vann trenger spesielle egenskaper, blant annet med hensyn til støpelighet og motstand mot utvasking. Det er vist til Norsk Betongforenings Publikasjon nr 5 betong for bruk etter våtsprøytemetoden trenger spesielle egenskaper, blant annet med hensyn til materialer og sprøytbarhet. Det er vist til NS-EN NA betong der tilslaget har D max mindre enn 16 mm, der det grove tilslaget (tilslag > 4 mm) utgjør mindre enn halvparten av samlet tilslagsmengde eller det benyttes kalkstein eller andre grove tilslag med lav fasthet utover visse mengder, kan benyttes når det er tatt hensyn til det i prosjekteringen og det er angitt i betongspesifikasjonen betong med større mengder resirkulert tilslag enn angitt i tabellene NA.6 og NA.7 kan benyttes når det er tatt hensyn til det i prosjekteringen og det er angitt i betongspesifikasjonen 20

21 7 LEVERING AV FERSK BETONG 7.2 OPPLYSNINGER FRA BETONGPRODUSENTEN TIL BRUKEREN Betongens fasthetsutvikling uttrykkes ved forholdet r mellom midlere fasthet ved 2 og 28 døgn. Dette har betydning for valg av herdetiltak og hvor lenge slike tiltak trenger å pågå. Det presiseres samtidig at det kreves stor nøyaktighet i behandlingen av 2 døgns prøven. Dette gjelder spesielt lagringsforhold, lagringstemperatur og prøving etter 48 timers herdning. Betongsammensetninger i Norge vil erfaringsmessig havne i kategoriene «hurtig» med r 0,5 eller «middels» med r mellom 0,3 og 0,5 avhengig av sementtype og betongsammensetning ellers. Bruker har ikke krav, med hjemmel i standarden, om å få levert fullstendig betongsammensetning. Det er frivillig for produsenten å oppgi slike data. I NA.7.2 heter det at betongprodusent skal informere brukeren om risiko for helse og eventuelt stille sikkerhetsdatablad til rådighet. 7.3 FØLGESEDDEL FOR FERDIGBETONG Samsvarserklæringen er bare en henvisning til at betongen er i samsvar med de kriterier som er lagt opp og utprøvd iht. NS-EN 206+NA. Samsvarserklæringen kan for eksempel formuleres slik: «Denne betongen er levert i samsvar med NS-EN 206:2013+NA:2014.» Det er sertifiseringsorganet (Kontrollrådet) som kontrollerer at betongleverandøren tilfredsstiller krav i NS-EN 206+NA til produksjon og dokumentasjon, og som gir betongleverandøren rett til å si at betongen er i samsvar med NS-EN 206+NA. Formatet for betegnelse av betong er gitt i kapittel 11 og NA.11. Følgeseddelen skal gi opplysning om alle de egenskapene som er spesifisert. 7.5 BLANDINGSJUSTERING ETTER DEN EGENTLIGE BLANDEPROSESSEN OG FØR LOSSING Hovedregelen er at justering av blandingsforholdene ikke er tillatt etter at blandeprosessen er ferdig. I spesielle tilfeller kan justeringer utføres i transportblander på byggeplass som beskrevet i punkt 7.5, og det må skje under betongprodusentens ansvar. Dersom vann tilsettes, skal det, etter at betongen er blandet på nytt, tas en prøve av ferdig betong for å dokumentere at masseforholdet og fastheten er i samsvar med betongspesifikasjonen. Mengden av eventuelt tilsatt vann, tilsetningsstoff, pigment eller fibere i transportblanderen, skal angis på følgeseddelen. Hvis eventuelle tillatt mengde vann eller tilsetningsstoff overskrider grenseverdiene for betongsammensetningen, skal det anmerkes med ikke samsvar på følgeseddelen. 21

22 8 SAMSVARSKONTROLL OG SAMSVARSKRITERIER 8.1 GENERELT Samsvarskontroll gjennomføres for å dokumentere at betongen tilfredsstiller spesifiserte krav med tanke på sikkerhet, bestandighet og egenskaper i fersk og herdnet tilstand. I tillegg brukes samsvarskontrollen i styring av produksjonen og justering av betongsammensetninger. Produsenten kan bruke alle sine produksjonsprøver i samsvarskontrollen. I tillegg, hvis det er formålstjenlig, kan de prøver som brukeren tar i samsvar med gjeldende standarder, innlemmes i samsvarskontrollen. Flytskjemaet under viser i prinsippet hvordan valg gjøres, beslutninger tas og de forskjellige former for prøving og dokumentasjon henger sammen. Når en ny betongsammensetning skal lages, og det ikke finnes erfaringsdata å bygge på, må innholdet i de fire første boksene gjennomføres. Dersom en velger å bruke reglene for kontinuerlig produksjon, må også den siste boksen aktiveres. Det må gjennomføres innledende prøving av egenskapene før produksjon og leveranse av den aktuelle betongsammensetningen. Dette kan også kalles forhåndsdokumentasjon. Legg merke til forskjellen på innledende prøving, som skal foretas før produksjonen starter, og prøvingen som foretas ved innledende produksjon. Dette er omtalt grundigere i kommentarer til Tillegg A. Dersom det foreligger lang erfaring med en liknende betongsammensetning eller betongfamilie som den nye betongsammensetningen, er innledende prøving (boks tre ovenfra) ikke nødvendig. En kan gå direkte på innledende produksjon med de regler for prøving som gjelder for dette. For SKB skal det imidlertid alltid gjennomføres innledende prøving når en ny SKB-sammensetning lages. Forhåndsdokumentasjon før produksjon og leveranse Samsvarsdokumentasjon under produksjon NY BETONGSAMMENSENING Valg og dokumentasjon av delmaterialer Punkt 5.1 Oppsett av og dokumentasjon av betongsammensetning Punktt 5.2 og 5.3 Innledende prøving av egenskaper. Tillegg A Punkt 5.4, 5.5, 9,5 m.fl. Innledende produksjon Punkt 8.2 Kontinuelig produksjon Punk 8.2 Lang erfaring (ikke SKB) Punkt SAMSVARSKONTROLL AV TRYKKFASTHET GENERELT Det er valgfritt å definere betongsammensetningene i familier eller i individuelle sammensetninger. Tillegg K gir veiledning om valg av betongfamilier og punkt NA forutsetter at tillegg K legges til grunn ved valg av betongfamilier. Bruk av betongfamilier gjør det mulig å oppnå tilstrekkelig antall prøveresultater slik at det statistiske grunnlaget for samsvars kontrollen blir stort nok til å gi god kontroll og styring på betongproduksjonen. Se vedlegg til denne veiledningen om betongfamilier. Innledende produksjon omfatter betongproduksjon til minst 35 prøveresultater er oppnådd over et tidsrom på høyst 12 måneder PLAN FOR PRØVETAKING OG PRØVING Prøver som tas på produksjonsstedet anses å bli tatt under samme forhold. Prøvene skal tas tilfeldig på tvers av produksjonen. Med tilfeldige prøver menes i denne sammenheng at prøver tas ut på vilkårlige tidspunkt og på vilkårlige betongsammensetninger. Dette gjøres for å unngå systematiske feil. 22

23 Det er produsentens ansvar å sørge for at det blir tatt prøver av alle de betongsammensetningene som produseres innenfor en familie for den aktuelle vurderingsperioden. Èn prøve kan bestå av et enkelt prøvelegeme eller middel av flere prøvelegemer. Resultater fra to eller flere prøvelegemer i samme prøve, kan ikke ha større forskjell mellom høyeste og laveste enkeltresultat enn 15 % av gjennomsnittet. EKSEMPEL I: 31 N/mm 2 37 N/mm 2 gjennomsnitt 34 N/mm 2 34 N/mm 2 Forskjellen mellom høyeste og laveste = 6 N/mm 2 (6/34) x 100% = 17%, som er for høyt og prøven må forkastes. EKSEMPEL II: 32 N/mm 2 37 N/mm 2 gjennomsnitt 34,5 N/mm 2 Forskjellen mellom høyeste og laveste = 5 N/mm 2 (5/34,5) x 100% = 14,5%, som er innenfor tillatt grense. I tabell 17 brukes begrepet «produksjonsdøgn», som er definert i punkt NA Denne definisjonen betyr at et «produksjonsdøgn» kan strekke seg over flere døgn når produksjonen er liten SAMSVARSKRITERIER FOR TRYKKFASTHET For å tilfredsstille krav til sikkerhet, slik det er formulert i prosjekteringsstandarden NS-EN , skal minst 95 % av prøveresultatene, ut fra en statistisk vurdering, ha fastheter større enn den karakteristiske verdien f ck (tallet bak B-en i fasthetsklassene). Se figur under punkt som illustrerer dette. I tillegg er det krav om at ingen individuelle prøvingsresultater skal være for langt under karakteristisk verdi, se punkt under. Krav både til individuelle prøvingsresultater og midlere resultater skal vær tilfredsstilt for å oppnå samsvar. Innledende prøving utføres som en forhåndsdokumentasjon før produksjon og leveranse starter, se flytskjemaet under punkt 8.1. Innledende prøving har ikke noe med samsvarsdokumentasjonen å gjøre. Samsvarsdokumentasjonen deles i «Innledende produksjon» og «Kontinuerlig produksjon», se punkt under. Reglene for prøving ved innledende produksjon må benyttes inntil minst 35 prøveresultater er oppnådd over et tidsrom på høyst 12 måneder. Etter dette kan en velge om en vil fortsette å bruke reglene for prøving ved innledende produksjon eller om en vil gå over til reglene for prøving ved kontinuerlig produksjon KRITERIER FOR INDIVIDUELLE RESULTATER Når trykkfasthet dokumenteres på 100 mm terninger, gjelder følgende formel for samsvar for individuelle prøvingsresultater f ci : f ci (f ck 5) N/mm KRITERIER FOR MIDLERE RESULTATER Her skal samsvarsvurdering gjøres enten ved innledende produksjon (Metode A) eller kontinuerlig produksjon (Metode B). Vilkårene for at kontinuerlig produksjon er tilfredsstilt er gitt i dette punktet under Metode B. Lengde på vurderingsperioden er nå skjerpet til 3 eller 6 måneder avhengig av prøvingshyppighet, se under metode B. 23

24 METODE A: Innledende produksjon Her brukes begrepene «ikke-overlappende» og «overlappende» grupper på tre resultater, men kravet til samsvar er det samme for begge. Standarden sier at vurderingen skal gjøres på 3 fortløpende prøver. Dette betyr at når prøveresultat nr. 3 foreligger, skal samsvarsvurderingen gjøres. Dersom en ønsker å utføre denne vurderingen med et annet intervall, f.eks. en gang i måneden, må dette avklares med sertifiseringsorganet (Kontrollrådet). Når man har flere enn 3 prøver (for eksempel 1 9), buntes disse i bunter på 3 prøver og sammenlignes mot kriteriet gitt under. Buntes prøvene 1 3, 4 6, 7 9, kalles prøvene (buntene) «ikke overlappende prøver». Bunter man derimot 1 3, 2 4, 3 5, osv., kalles dette «overlappende prøver». Når trykk fasthet dokumenteres på 100 mm terninger, er kravet at midlere fasthet, f cm, for hver gruppe på tre resultater skal tilfredsstille kravet: f cm (f ck + 5) N/mm 2 (Her er det feiltrykk i NS-EN 206+NA. Formelen i denne veiledningen er riktig og gjelder ved bruk av 100 mm terninger) Metode A kan brukes også når vilkårene for kontinuerlig produksjon er tilfredsstilt. METODE B: Kontinuerlig produksjon Metode B er et alternativ til metode A og kan brukes når vilkårene for kontinuerlig produksjon er tilfredsstilt. Midlere fasthet f cm for ikke-overlappende eller overlappende for minst 15 resultater for en enkelt betongsammensetning eller for en betongfamilie i en vurderingsperiode skal oppfylle: f cm (f ck + 1,48σ) N/mm 2 Vurderingsperioden er avhengig av produksjonsvolumet. For anlegg der antall prøvingsresultater er mindre enn 35 per tre måneder, skal vurderingsperioden omfatte minst 15 resultater og ikke over 35 resultater i løpet av en periode som ikke overstiger 6 måneder. Dette kan bety at prøvingshyppigheten må økes for å oppnå minst 15 resultater innen 6 måneder. I NA påpekes at det skal tas minst 1 prøve per kalendermåned. For anlegg der antall prøveresultater er minst 35 per tre måneder, skal vurderingsperioden omfatte minst 15 resultater i løpet av en periode som ikke overstiger 3 måneder. Med «anlegg» menes en eller flere produksjonslinjer som bruker de samme delmaterialene i betongen. Produksjonsenheter (anlegg) med flere produksjonslinjer kan omfattes av samme samsvarskontroll. Når denne metoden brukes på betongfamilier, skal det vurderes om de betongsammensetninger som ikke hører til referansebetongen, hører til familien. Kriteriet for bekreftelse av tilhørighet til en betongfamilie er gitt i tabell 18 avhengig av antall prøveresultater. Verdiene i tabell 18 gjelder for sylindre men kan også brukes for 100 mm terninger. Betongsammensetninger som ikke oppfyller dette kravet, skal fjernes fra familien og vurderes enkeltvis for samsvar etter metode A Innledende produksjon. Ved overgang fra innledende til kontinuerlig produksjon, skal standardavviket σ for populasjonen beregnes fra minst 35 prøveresultater i løpet av minst tre måneder, som beskrevet i punkt (8). Denne verdien for σ brukes i kommende produksjonsperiode og et nytt standardavvik s n beregnes når denne perioden er forbi. Legg merke til at s n ikke er det samme som σ. Dersom beregningene i siste periode omfatter for eksempel n = 25 prøveresultater, skal beregnet standardavvik s 25 ligge innenfor 0,72 σ s 25 1,28 σ, se tabell 19. Hvis beregnet s n ligger utenfor grenseverdiene, må nytt standardavvik σ beregnes på grunnlag av de siste 35 prøveresultatene. Dersom standardavviket s for de siste 15 eller flere prøvingsresultater overskrider øvre grenseverdi for s n i henhold til tabell 19, skal prøvingshyppigheten økes til den hyppigheten som kreves for den innledende produksjonen for de neste 35 prøvingsresultatene, se fotnote b i tabell 17. Tabell 19 slutter på 35 prøvingsresultater. Den kan forlenges som vist i tabell 19-utvidelse under. 24

25 Det kan interpoleres mellom de tabulerte verdiene. TABELL 19-UTVIDELSE Verdier for påvisning av standardavvik Antall prøvingsresultater Grenseverdier for sn 40 0,79 σ s n 1,23 σ 50 0,81 σ s n 1,21 σ 60 0,81 σ s n 1,21 σ 70 0,84 σ s n 1,17 σ 80 0,85 σ s n 1,16 σ 90 0,86 σ s n 1,15 σ 100 0,87 σ s n 1,14 σ METODE C: Bruk av kontrolldiagrammer Metode C er et alternativ til metode B. Denne metoden omtales ikke videre her. Se også punkt NA (11) SAMSVARSKRITERIER FOR SPALTESTREKK Spaltestrekk skal samsvarsvurderes bare der spaltestrekk er spesifisert. Betongfamilier kan ikke benyttes. Hver betongsammensetning skal vurderes individuelt SAMSVARSKONTROLL FOR ANDRE EGENSKAPER ENN FASTHET GENERELT Der andre egenskaper enn fasthet er spesifisert, skal samsvarsvurdering foretas på grunnlag av verdier for individuelle lass for en del egenskaper i fersk tilstand som omtalt i dette punktet og vist i tabell 21. Krav til konsistens for SKB og dokumentasjon av homogen fiberfordeling når fibrene tilsettes i transportblanderen er nytt. For andre egenskaper som er spesifisert, skal samsvarsvurdering foretas på individuelle prøveresultater over en produksjonsperiode som ikke strekker seg ut over 6 måneder i henhold til tabell SAMSVARSKRITERIER FOR ANDRE EGENSKAPEN ENN FASTHET Tabellene 21 og 22 har regler for samsvarsvurdering når det brukes klasser for de forskjellige egenskapene. Tabell 23 har regler for samsvarsvurdering når det brukes tilsiktede verdier. TABELL 21: For egenskaper definert i tabell 21, skal det erklæres samsvar for individuelle prøvingsresultater når alle målerverdier ligger innenfor de gitte grenseverdiene vist i tabellen. I NA angis hvor ofte luftinnholdet (når luftinnhold er spesifisert) skal måles og hvor ofte det skal tas prøver når fiber er spesifisert og fibrene tilsettes i transportbil. Se også punkt For eksempel er grenseverdier for luftinnhold i fersk betong, når luftinnhold er spesifisert, gitt av kravet i tabell NA.12 (minste luftinnhold i fersk betong lik 4 %) og tillatte avvik i tabell 21 lik -0,5 og +5,0 volumprosent. Dette betyr at luftinnhold innenfor 3,5 og 9,0 % er i samsvar med kravene. Reglene gjelder for betongsammensetninger eller for betongfamilier. Dersom øvre grense utnyttes, vil fasthetstapet bli stort og det er vanlig å avtale en lavere øvre grense i hvert enkelt tilfelle. TABELL 22: For egenskaper definert i tabell 22, skal det erklæres samsvar for individuelle prøvingsresultater. Samsvar er oppnådd når individuelle prøvingsresultater ligger innenfor spesifiserte grense verdier og antall resultater som er utenfor spesifiserte grenseverdier, men innenfor tillatte avvik ikke overskrider et visst antall, avhengig av antall prøvingsresultater, som vist i tabell

26 For eksempel er grenseverdier for største masseforhold gitt ved ingen nedre grense (med mindre andre grenseverdier er spesifisert) iht. tabell NA.12 og tillatt avvik + 0,02 iht. tabell 22. Dette er illustrert i figuren under. Dersom krav til største masseforhold er 0,45 og det foreligger 42 prøvingsresultater, kan inntil 4 resultater ha verdi opp til 0,47, som vist i tabell 24. Masseforhold over 0,47 vil i dette tilfellet bety ikke samsvar. Alle resultater i dette området er innenfor krav Tillatte avvik for antall resultater iht. tabell 24 Resultater over m+0,02 betyr ikke samsvar m m+0,02 Masseforhold m Krav til masseforhold iht. tabell NA.12 Grense for tillatte avvik Når grenseverdier er gitt som øvre og nedre grense med tillatte avvik både over og under, skal summen av antall resultater i områder for tillatte avvik over og under være mindre enn angitt i tabell 24, avhengig av antall prøveresultater. Dette gjelder for densitet for lettbetong. Figuren under illustrerer denne situasjonen. Resultater i disse områdene betyr ikke samsvar Tillatte avvik for antall resultater iht. tabell 24 Innenfor krav ρ nedre -30 ρ nedre iht. tabell 14 ρ øvre iht. tabell 14 ρ øvre +30 Densitet ρ Nedre grense for krav til sementinnhold/bindemiddelmengde/effektive bindemiddelmengde er 10 kg/m 3 under tilsiktet verdi, se tabell 22. Dette kravet kan overstyre kravet til doseringsnøyaktighet i punkt 9.7, tabell 27 når tilsiktet mengde er over 333 kg/m 3. TABELL 23: Når egenskaper er definerte som tilsiktede verdier, er toleransene for individuelle prøvingsverdier for de aktuelle egenskapene gitt i tabell 23. For å oppnå samsvar, kan ingen prøvingsverdier falle utenfor toleransegrensene. I Norge er det mest vanlig å bruke tilsiktede verdier for konsistens, og kravene i denne tabellen gjelder med ett unnatak. I punkt NA er toleransekravene skjerpet fra ± 30 mm (tabell 23) til ± 20 mm når synkmålet er større enn 100 mm. For eksempel er kravet til samsvar for en betong med tilsiktet synkmål 200 mm at alle målte verdier skal ligge mellom 180 og 220 mm. Krav til fiberfordeling All betong tilsatt fiber kan samsvarsvurderes som egen familie. Kontroll av fiberfordeling kan uføres på fabrikk når det er påvist at fiberfordelingen ikke er vesentlig endret mellom fabrikk og leveringssted, se punkt 8.1 (3). Når fibrene tilsettes direkte i transportblanderen, gjelder kravene i tabell 21, der det vises til tillegg B.5. Se også NA.B.5. Når fibrene tilsettes i blandemaskin, gjelder reglene i tabell 22, der det vises til punkt Når fiber fordeles jevnt i betongstrømmen ut fra blandemaskinen og videre ned i transportblanderen, og produsenten har dokumentert homogen fiberfordeling, kan reglene i tabell 22 brukes. Se også punkt

27 9 PRODUKSJONSKONTROLL 9.2 PRODUKSJONSKONTROLLSYSTEMER På Kontrollrådets hjemmesider under «Dokumenter» finnes god hjelp til hva et produksjonskontrollsystem skal inneholde i dokumentet «Produsentens system for produksjonskontroll (PKS)». 9.3 REGISTRERTE DATA OG ANDRE DOKUMENTER I NA.9.3 er det formulert strengere krav enn før. Følgende skal oppbevares i minst 10 år: følgesedler resultater fra innledende prøving levert betongsammensetning med produktnavn og leverandør vurdering av samsvarskontrollen Øvrige registreringer fra produksjonskontrollen skal oppbevares i minst 5 år. 9.5 BETONGSAMMENSETNING OG INNLEDENDE PRØVING Ved innledende prøving skal det påvises at de spesifiserte egenskapene er tilfredsstilt. Det betyr blant annet kravene til masseforhold, bindemiddelmengde, kloridinnhold, alkalieinnhold, osv. Slik prøving er ikke påkrevd, bortsett fra for SKB, når det foreligger lang erfaring med en liknende betong eller betongfamilie. For ytterligere spesifisering, se forklaring under punkt 8.1 og A.4. Det er betongprodusenten sitt ansvar å vurdere og trekke konklusjoner om endringer i betongsammensetning, delmaterialer eller bytte av produksjonsutstyr er vesentlige. Vurderingen og konklusjonen skal være dokumentert. Mindre vesentlige endringer er for eksempel justering av siktekurve for tilslag. Interpolasjon betyr å søke verdier som ligger på linjen mellom kjente punkter. Ekstrapolasjon betyr å søke verdier på linjen i forlengelse av kjent område. N/mm 2 STIGENDE X Ekstrapolert X Kjent verdi X Interpolert X Kjent verdi X Ekstrapolert STIGENDE v/c PERSONELL Det stilles krav om kompetanse for personer som arbeider med produksjon og produksjonskontroll. I punkt NA er kravene detaljerte for produksjonsleder, kontrolleder, blandemaskinoperatør, laborant, betongtransportør og pumpeoperatør. Kompetanse kan dokumenteres med kompetansebevis fra Betongopplæringsrådet (BOR), som også fører kartotek over kompetanse for hver enkelt person. Kompetansebevis fra BOR tilfredsstiller kravene i punkt NA

28 LAGRING AV DELMATERIALER (4) Det skal være mulig å ta ut representative prøver fra alle lagersteder, f. eks. fra siloer, vekter, transportbånd o.l DOSERINGSUTSTYR Standarden stiller nye krav gitt i tabell 26. Nasjonale krav i forrige versjon gjelder ikke lenger BLANDEMASKINER Det er kommet krav til måle- og doseringsutstyr for fibertilsetting. Måle- og doseringsutstyret kan være manuelt, og tilsatte mengder skal registreres. Telling og registrering av sekker med gitt mengde vil være tilstrekkelig. Se også punkt og i standarden. Dagens moderne betongbiler (automiksere) oppfyller kravene til transportblander og transporttrommel. 9.7 UTMÅLING AV DELMATERIALER Tillatte avvik for utmåling av delmaterialer er gitt i tabell 27. Dette gjelder både for enkeltsatser eller for lass. Se også punkt med kommentarer til tabell BLANDING AV BETONG (3) Se punkt 7.5 for tilsetting av delmaterialer etter at den egentlige blandeprosessen er avsluttet. (4) Her er det gitt regler for blanding av lettbetong med lette tilslag som ikke er vannmettet før blanding. 9.9 PRODUKSJONSKONTROLLRUTINER Det er betongprodusentens ansvar å sikre at dokumentasjon på delmaterialenes egnethet er tilgjengelige i form av ytelseserklæring eller dokumentasjon av påvist egnethet, se punkt Standardens tabell 28 og 29 gir krav til minste hyppighet av kontroller, men ingen direkte krav til tillatte avvik. Der periodisk hyppighet kreves, skal denne hyppigheten være fastlagt av bedriften og nedfelt i bedriftens produksjonskontrollsystem. Standarden krever rutiner for gjennomføring av mottakskontroll og lagring av delmaterialer, se punkt 9.9 (1) og (2). Dette var i forrige versjon av standarden dekket av en egen tabell (tabell 22 i NS-EN 206-1:2000). Det er produsenter av delmaterialer som har ansvaret for å sikre at delmaterialet oppfyller kravene i den norske utgaven av produktstandarden. Det betyr at sertifisert tilslag med ytelseserklæring tilfredsstiller kravene. Ved egenproduksjon av tilslag gjelder NS-EN og tilleggskrav i NA til NS-EN 206, og vil bli fulgt opp av sertifiseringsorganet i forbindelse med sertifisering av betongproduksjonen. Minste hyppighet for kontroll av utstyr er gitt i tabell 28. I punkt NA.9.9 er det presisert at periodisk kontroll av veieutstyr skal utføres minst en gang per år. Ved tvil eller store variasjoner i nøyaktigheten fra en kontroll til en annen, bør hyppigheten økes inntil man igjen kan dokumentere stabile verdier. Tabell 29 gir god oversikt over de forskjellige kontrollene av betongen. Densiteten av den ferske betongen skal tas en gang per døgn. Det anbefales at den også tas ved hver fasthetsprøving, da dette gir en god indikasjon på om betongen er i rett leie eller ikke. Kontroll av luftinnhold i fersk betong gjelder bare når luft i betongen er spesifisert. Se punkt med NA. Se også NS-EN

29 10 EVALUERING AV SAMSVAR 10.2 VURDERING, OVERVÅKING OG SERTIFISERING AV PRODUKSJONSKONTROLL Betongprodusenten (fabrikken) skal overvåkes av et akkreditert teknisk kontroll- og sertifiseringsorgan i henhold til tillegg C, for eksempel Kontrollrådet. Sertifiseringsorganets sertifikat fungerer som dokumentasjon på samsvar. 11 BETEGNELSE FOR EGENSKAPSDEFINERT BETONG Dette punktet gir krav til format og betegnelse for egenskapsdefinert betong. Kravet til hva betongprodusenten skal oppgi ved levering er gitt i punkt 7.3. Egenskapsdefinert betong i Norge oppgis i henhold til NS-EN 206+NA med: - trykkfasthet - bestandighetsklasse - kloridklasse - største nominelle steinstørrelse - densitet (gjelder bare lett- eller tungbetong) - konsistens Hvis ikke densitetsklasse er oppgitt, anses betongen som normalbetong. Følgende format brukes: EKSEMPEL I: B35, M60, Cl 0,20, D max 22, 200 mm (eller konsistensklasse) EKSEMPEL II: LB35, M60, Cl 0,10, D max 16, D1,8, 200 mm (eller konsistensklasse) 29

30 TILLEGG TILLEGG A INNLEDENDE PRØVING En må være klar over forskjellen på innledende prøving og prøving ved innledende produksjon. Innledende prøving er definert i punkt : «Én eller flere prøvinger som utføres før produksjonen starter, for å finne ut hvordan en ny betong eller betongfamilie skal settes sammen for å oppfylle alle spesifiserte krav i fersk og herdnet tilstand» Prøving ved innledende produksjon omfatter produksjonen til minst 35 prøvingsresultater er oppnådd over et tidsrom på høyst 12 måneder. A4 Ved innledende prøving av betong som inngår i en betongfamilie, er det ikke nødvendig å prøve alle betongsammensetningene i familien, men det må prøves så mange betongsammensetninger at de egenskaper en undersøker er tilstrekkelig dokumentert for hele familien. (6), (7), (8) og (9) Dette er nye punkter som påpeker nødvendigheten av prøving og dokumentasjon ved bruk av fiber, SKB og resirkulert tilslag. Tema for innledende prøving for egenskapsdefinert betong (produsentens ansvar) som det må gjøres en vurdering på. Forhold som kan medføre krav til ny innledende prøving Egenskaper og krav som skal vurderes dokumentert ved ny innledende prøving TEMA Vesentlige endringer av delmaterialenes egenskaper, bytte av delmaterialer HENVISNING Punkt 9.5 (1), Tillegg A.3(2) Bruk av tilsetningsmaterialer Punkt (1) Kombinasjon av tilsetningsstoff Punkt (4) P- eller SP-stoffs innvirkning på fasthet Punkt (2) Samsvar med spesifiserte krav Punkt 10.1(1), Tillegg A.3(2) Ny sammensetning av betongen SKB Punkt 9.5 (1), Tillegg A.3(1) Punkt 9.5 (1) Gjenvunnet vann i SKB Tillegg A.4(8) Betong med resirkulert tilslag Tillegg A.4(9) Egenskaper for egenskapsdefinert betong Tabell 29 (1) Fasthetsutvikling Punkt 7.2(3) Temperatur ved prøving Tillegg A.4(1) Antall prøver for én enkelt betong Tillegg A.4(2) Antall betonger som skal prøves i én familie Tillegg A.4(2) Homogenitet av betong med fiber Tillegg A.4(6), punkt NA Robusthet av SKB Tillegg A.4(7) Effekt av ulike typer blandemaskiner og Tillegg A.5(1) blandemetoder på fersk betong Krav til overhøyde for trykkfasthet Betongens konsistens SKBs egenskaper i fersk tilstand Tillegg A.5(2) Tillegg A.5(4) Tillegg A.5(5) Kloridinnhold i betong Tabell 29(5) Betongens viskositet (når krevd) Tillegg A.4 (6) Betongsammensetning som oppfyller gitte krav Punkt 6.1(3), Tillegg A.1(1) 30

31 TILLEGG B IDENTITETSPRØVING Det kan forekomme at prosjektet krever at det skal tas ut prøver av betongen på forskjellige strategiske steder i byggverket (byggplasskontroll, identitetskontroll). Dette kan for eksempel være for å identifisere betongen og/eller sjekke samsvar. I slike tilfeller skal trykkfastheten vurderes i henhold til tabell B.1. I Utførelsesklasse 3 er entreprenøren pålagt å utføre identitetsprøving i henhold til NS-EN NA. Dette omfatter trykkfasthet (B.3), konsistens og luftinnhold (når det er spesifisert luft) (B.4) samt fiberinnhold og fiberhomogenitet i fersk betong (B.5). Punkt B.4 og B.5 er nye. For B.5 er prosedyren beskrevet i NA.B.5. TILLEGG C TILLEGG D TILLEGG E TILLEGG F TILLEGG G TILLEGG H TILLEGG K BESTEMMELSER OM VURDERING, OVERVÅKING OG SERTIFISERING AV PRODUKSJONSKONTROLL Kontrollrådet er et akkreditert kontroll- og sertifiseringsorgan for vurdering, overvåking og sertifisering av produksjonskontrollen. TILLEGGSKRAV FOR SPESIFIKASJON OG SAMSVAR FOR BETONG FOR SPESIELLE GEOTEKNISKE ARBEIDER Dette tillegget er nytt. ANBEFALINGER FOR BRUK AV TILSLAG Anbefalingene er dekket opp i punktene (med underpunkt) og NA NA ANBEFALTE GRENSEVERDIER FOR BETONGSAMMENSETNING Tabell F.1 i tillegg F gjelder ikke i Norge. Den er erstattet av tabellene NA.12 og NA.13. Tabell NA.15 viser valg av bestandighetsklasse avhengig av eksponeringsklasse. RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL SELVKOMPRIMERENDE BETONG I FERSK TILSTAND Dette tillegget er nytt. I Norge brukes Norsk Betongforenings publikasjon 29 for spesifikasjon av krav til selvkomprimerende betong. REGLER FOR ANVENDELSE AV , METODE C Dette tillegget er nytt. Metoden omtales ikke nærmere i denne veiledningen, Se også punkt BETONGFAMILIER Dette tillegget er gjort normativt i NA

32 32

33 BRUK AV BETONGFAMILIER ENKEL VEILEDNING INNLEDNING I NS-EN 206-1:2001 ble begrepet Betongfamilier introdusert for første gang i en norsk standard. Bruk av betongfamilier ved produksjonskontroll hadde da vært kjent i mange europeiske land i en rekke år i noen land i over ti år. Dette dokumentet gir en kort veiledning i hvordan familiebegrepet kan brukes i arbeidet med dokumentasjon av samsvar. Dokumentet bygger på CEN-rapport: CEN/CR 13901:2000 The use of the concept of concrete families for the production of conformity control of concrete. Dokumentet er ikke ment å erstatte deler av NS-EN 206, det skal bare være en hjelp til praktisk anvendelse av betongfamiliebegrepet ved samsvarskontroll. Bare samsvar for trykkfasthet er behandlet i denne veiledningen, men prinsippene kan benyttes også for andre egenskaper. 33

34 34

35 BETONGFAMILIER HVA ER DET? I NS-EN 206+NA, punkt , er betongfamilier definert som gruppe av betongsammensetninger der det er påvist og dokumentert et sikkert forhold mellom aktuelle egenskaper. Regler for bruk av betongfamilier til produksjons- og samsvarskontroll er gitt i punkt , tillegg K og NA I NA forutsettes det at Tillegg K legges til grunn ved valg av betongfamilier, uavhengig av erfaring med betongfamilier. Dette medfører at Tillegg K er normativt i Norge. Ved bruk av familie forutsettes det at det finnes dokumenterte forhold mellom den enkelte betongsammensetning vedrørende trykkfasthet. HVORFOR BRUKE FAMILIER? Ved å bruke familier, kan en oppnå et prøvingsomfang som gir et sikrere grunnlag for å bedømme den totale produksjonens gjennomsnittsverdi og spredning (beregnet som standardavvik). Dette gir større sikkerhet for at trykkfastheten vil være oppfylt i samsvar med NS-EN-206+NA. Endringer i kvaliteten hos et delmateriale vil påvirke trykkfastheten på alle betongsammensetningene som inneholder dette materialet. Ved et godt familieoppsett, vil endringer i delmaterialet eller produksjonsprosessen oppdages raskere. Tilfeldige endringer over kort tid vil man imidlertid ikke klare å påvise. Når en signifikant endring i trykkfasthet er blitt registrert, kan alle betongfamiliens betongsammensetninger justeres ved hjelp av kjente eller allment aksepterte forhold mellom den enkelte betongsammensetning og referansebetongen i familien. EKSEMPEL: Endring i sementens fasthetsegenskaper kan kompenseres ved endring i masseforholdet til alle betongsammensetningene i betongfamilien som benytter den aktuelle sementen. KONTROLL MED DEN ENKELTE BETONGSAMMENSETNING Ukritisk bruk av betongfamilier kan føre til at betongprodusenten kan miste fokus på den enkelte betongsammensetning og hva som skjer med denne. For å ha god kontroll med den enkelte betongsammensetning, slik at denne kan være optimal til enhver tid, er det viktig at betongprodusenten løpende vurderer resultatene fra den enkelte betongsammensetningen i tillegg til de totale resultatene fra betongfamilien. Ukritisk bruk av betongfamilier kan medføre at vesentlige endringer i et delmateriale ikke blir oppdaget. Ved riktig bruk av betongfamilier kan en oppnå redusert behov for overfasthet, og dermed redusere kostnader. Jevnlig revisjon av betongsammensetningene er et krav i standardens punkt 9.5 (3). VALG AV BETONGFAMILIER I NS-EN 206+NA punkt og Tillegg K, er det gitt regler for valg av familier. I punkt NA forutsettes det at tillegg K legges til grunn ved valg av betongfamilier. NA sier videre at betong med ulike sementer ikke inngår i samme familie og heller ikke betong med ulike tilsetningsmaterialer av type II (flygeaske, silikastøv og slagg) eller betong med og uten tilført luft. Eksempelvis kan ikke M40 og MF40 inngå i samme familie, mens MF40 og MF45 kan. 35

36 Begrepet familie skal ikke anvendes på betong med høyere fasthetsklasser enn B55 for normalbetong og LB55 for lettbetong. Lettbetong skal ikke inngå i familier som inneholder normalbetong (punkt (1)). Lettbetong med påvist tilsvarende tilslag kan grupperes i en egen familie. Samsvarskontroll henger sammen med produksjonskontroll. For å ha kontroll på produksjonen, bør en ikke gruppere betongfamilier slik at en ikke oppdager endringer i fasthet for en gruppe, da endringen gjemmes i støy/spredning fra en annen gruppe. F.eks. bør ikke betong som benytter forskjellig tilslag legges i samme familie. Dette fordi det vanskeliggjør å avdekke hvilket tilslag som evt. har en endring som påvirker fasthet. Ved vesentlige endringer i dosering eller type tilsetningsstoff, bør familietilhørighet vurderes og eventuelt dokumenteres på nytt. Disse begrensningene gjelder likevel ikke absolutt dersom sikre relasjoner påvises. Det er opp til betongprodusenten å avgjøre hvordan betongfamilier bygges opp, men en skal være forsiktig med å inkludere for mye i en familie fordi det gjør det vanskeligere å oppdage endringer i enkelte betongsammensetninger. Dette gjelder spesielt når antall prøvingsresultater for en betong sammensetning er lite. Det er viktig at alle betongsammensetninger som produseres i en vurderingsperiode blir undersøkt i tilstrekkelig omfang slik at vurderingsgrunnlaget for hver enkelt betongsammensetning blir godt nok. Når produksjonen flyttes fra ett anlegg til et annet, men der råvarene er de samme, kan en benytte de samme betongfamiliene på det nye produksjonsstedet. Børverdier fra det gamle anlegget benyttes ved oppstart av det nye anlegget. Type blandemaskin er underordnet når betongen har tilstrekkelig homogenitet. Betong som inneholder tilsetningsstoff som kan virke inn på trykkfastheten, f.eks. sterkt vannreduserende/superplastiserende, akselererende, retarderende eller luftinnførende tilsetningsstoff, bør behandles som enkeltstående betongsammensetninger eller i separate familier. Ved valg av familie til produksjons- og samsvarskontroll, må produsenten ha kontroll over alle betongsammensetningene i familien. Før familiebegrepet som beskrevet over brukes, eller familiene utvides, bør forholdene prøves på tidligere produksjonsdata for å påvise at de gir en egnet og effektiv produksjons- og samsvarskontroll. ANTALL BETONGPRØVER Antall betongprøver (innledende eller kontinuerlig produksjon) for den enkelte betongfamilie styres av tid (produksjonsdøgn eller kalendermåned) og produsert betongvolum som vist i tabell 17. Et produksjonsdøgn er definert i NA som et døgn hvor det produseres 20 m 3 eller mer av den aktuelle betongfamilien. Ved lavere produksjon enn 20 m 3 per døgn, kan volumene summeres inntil volumet har nådd 20 m 3. Det døgnet det summerte volumet når 20 m 3, regnes som et produksjonsdøgn, og summering av volum til nytt produksjonsdøgn starter påfølgende døgn. 36

37 HOVEDPRINSIPPET VED BRUK AV BETONGFAMILIER Betongsammensetninger som kan relateres til hverandre grupperes sammen i familier i henhold til prinsippene i NS-EN 206+NA (omtalt over). I hver betongfamilie velges det en referanse betong (se neste avsnitt). Når en betongsammensetning i familien prøves, overføres resultatene fra denne prøvingen over til referansebetongen. Alle overførte verdier benyttes for dokumentasjon og vurdering av samsvar. Dette er illustrert på figuren under for to betonger, en med midlere fasthet lavere enn referansebetongen og en med høyere midlere fasthet enn referansebetongen. For trykkfasthet kan for eksempel tilsiktet fasthet (børverdi) for hver fasthetsklasse angis ut fra tidligere erfaring før ny produksjon starter. Avviket mellom oppnådd fasthet for hver enkelt prøve og børverdi for den aktuelle betongsammensetningen behandles videre i den aktuelle familien. Referansebetongens tilsiktede fasthet (børverdi) tas som utgangs punkt og hvert enkelt resultatet overføres til referansebetongen som vist på figuren over. Når alle prøvingsresultater innen familien behandles på denne måten, blir middelfastheten i nærheten av referansebetongens børverdi, og standardavviket kan beregnes på normal måte. Dette danner grunnlag for å vurdere samsvar for familien. Deretter må en kontrollere om hver enkelt betongsammensetning tilhører familien, se senere. VALG AV REFERANSEBETONG For hver betongfamilie velges en referansebetong som alle betongfamiliens betongsammensetninger refereres til. Som referansebetong kan velges den mest anvendte betongen i familien eller en betong som ligger i midtspennet i familien. Se eksempel senere. 37

38 FRAMGANGSMÅTE VED DOKUMENTASJON AV TRYKKFASTHET I FAMILIE 1. En referansebetong for den aktuelle betongfamilien velges. 2. Basert på eksisterende prøvingsdata fastsettes referansebetongens børverdi (tilsiktet trykkfasthet). 3. Børverdi for den enkelte av betongfamiliens betongsammensetninger fastsettes basert på eksisterende prøvingsdata. Dette kan være resultater fra tidligere betongproduksjon eller innledende prøving i henhold til Tillegg A. 4. Uttak og prøving av betongsammensetninger foretas i henhold til NS-EN 206+NA og aktuelle prøvingsstandarder. Prøvene skal dekke hele spennet innen betongfamilien, men de velges i praksis fra betongsammensetninger som produseres innenfor vurderingsperioden. I praksis kan dette gjøres ved å sette opp en oversikt over produsert volum per betong sammensetning og antall prøver for den enkelte betongsammensetning. Prøvetakings hyppigheten for trykk fasthet fordeles mellom alle betongsammensetningene i betong familien. Prøvingshyppighet for betongfamilien bestemmes ut fra kriteriene i NS-EN 206+NA, tabell Hvert enkelt prøvingsresultat kontrolleres etter ligning (1) i punkt i NS-EN 206, der fasthetsdifferensen i henhold til NA er 5 N/mm 2 når det brukes terning som prøvelegeme, [f ci > (f ck 5)] N/mm Videre kontrolleres om den enkelte betongsammensetningen tilhører betongfamilien. Dette bekreftes ved at middelverdien av de enkelte trykkfasthetsverdiene fra en betongsammensetning oppfyller kriterium for bekreftelse av tilhørighet til betongfamilie i henhold til tabell 18 i NS-EN Differansen mellom børverdi for fastheten for en bestemt betongsammensetning og hvert enkeltresultat for fasthet for denne betongsammensetningen beregnes, se figur over. 8. Fra/til referansebetongens børverdi adderes eller subtraheres forskjellen mellom det enkelte resultat for den prøvde betongsammensetningen og denne betongens børverdi (middelverdi) som vist i figuren over. Dette kan beskrives ved følgende formel: f Rekv = f Rb + (f ci - f b ) hvor: f Rekv = Trykkfasthetsverdi overført til referansebetongen f Rb = Referansebetongens børverdi f ci = Trykkfastheten for hver enkelte prøve for den aktuelle betongsammensetningen = Den aktuelle prøvde betongsammensetningens børverdi f b Se figuren over. 9. For kontroll av samsvar kontrolleres at middelverdien av de overførte resultatene til referansebetongen oppfyller kravene i ligning i punkt (2) i NS-EN 206: [f cm > (f ck +5)] N/mm 2 for innledende produksjon og ligning i punkt (5) i NS-EN 206: [f cm > (f ck +1,48σ)] N/mm 2 for kontinuerlig produksjon. Det er her forutsatt at det brukes 100 mm terninger som prøvelegeme. 10. Når kontinuerlig produksjon begynner, skal verdien av standardavviket fra de 35 prøvene i den innledende produksjon brukes (Se punkt (6)) til å kontrollere samsvar for første vurderingsperiode. Ved slutten av første og etterfølgende vurderingsperioder, skal det vurderes om standardavviket er vesentlig endret ved hjelp av grenseverdiene gitt i tabell

39 Nytt i NS-EN 206:2013+NA:2014 er at det er adgang til å påvise grenseverdier for standard avvik på større antall prøvingsresultater enn 15, se tabell 19. Tabell 19 er ytterligere utvidet til 100 prøvingsresultater i veiledningen. REFERANSER: CEN/TC 104/SC1: CR 13901:2000 The use of the concept of concrete families for the production of conformity control of concrete. SINTEF Bygg og miljø: Rapport STF22 F03601 NS-EN Betongfamilier brukt for kontroll og samsvarskriterier. April 2003 EKSEMPEL I eksempelet forutsettes at det er tatt ut minst 35 prøver fra en periode større enn 3 måneder den siste tolvmånedersperioden fra betongfamilien i henhold til tabell 17 i NS-EN 206+NA. Vilkårene for kontinuerlig produksjon gjelder derfor og metode B i punkt kan brukes. Familien inneholder 13 betongsammensetninger som vist i tabell 1. Betongsammensetningene i eksemplet inneholder alle silikastøv, SP-stoff og samme sementtype (CEM I 42,5R). Betongsammensetningene har tilslag fra samme forekomst. Betongene med samme fasthetsklasse har litt forskjellige sammensetninger. Alle fasthetsverdier og krav i dette eksemplet er relaterte til bruk av 100 mm terninger som prøvelegeme. Tidligere beregnet standardavvik er 2,3 N/mm 2 basert på overførte verdier til referansebetongen. TABELL 1. Aktuelle verdier for 13 betongsammensetninger i en familie BETONGSAMMENSETNING NR. TRYKKFASTHETSKLASSE BØR-VERDI N/mm 2 1 B20 28,5 2 B20 28,5 3 B20 28,5 4 B20 28,5 5 B30 41,0 6 B30 41,0 7 B30 41,0 8 B30 41,0 9 B30 41,0 10 B30 41,0 11 B35 55,7 12 B35 55,7 13 B45 62,0 39

40 1. Som referansebetong velges enten den betongen som er mest brukt av betongfabrikken, eller en betong som ligger i midtspennet i familien. I dette eksempelet velges betongsammensetning nr. 7 som referansebetong. Dette er en betong i fasthetsklasse B30 med krav til karakteristisk fasthet lik 37 N/mm 2 i henhold til tabell NA Ut fra erfaring fra innledende produksjon eller forrige vurderingsperiode, settes børverdien for denne betongen til 41,0 N/mm 2. Se kolonne 3 i tabell Børverdien for de andre betongsammensetningene bestemmes også på grunnlag av erfaringer fra innledende produksjon eller forrige vurderingsperiode. Se kolonne 3 i tabell Alle prøvingsresultater (totalt 31) fra vurderingsperioden samles som vist i tabell 2 (kolonne 4). I tillegg til alle prøvingsresultater, viser tabell 2 hvor mange prøver som er tatt for hver betongsammensetning. Avvik mellom prøvingsresultat og børverdi for hver enkelt sammensetning er vist (kolonne 5) samt overførte verdier til referansebetongen (kolonne 7). 5. Hvert enkelt prøvingsresultat kontrolleres mot ligning (1) i punkt , der fasthetsdifferensen i henhold til NA er 5 N/mm 2 [f ci > f ck 5)]. Kolonne 8 i tabell 2 viser minste tillatte verdi for enkeltresultater før overføring til referansebetongen. Ingen av prøvings resultatene i kolonne 4 i tabell 2 er lavere enn kravet i kolonne Videre kontrolleres om den enkelte betongsammensetningen tilhører betongfamilien. Dette bekreftes ved at middelverdien av trykkfasthetsverdiene for hver enkelte betongsammensetning oppfyller kriterium for bekreftelse av tilhørighet til betongfamilie i tabell 18 i NS-EN 206+NA. Kolonne 3 i tabell 3 viser middelverdien for fasthet for hver enkelt betongsammensetning og kolonne 2 viser antall prøver. Kolonne 4 viser krav i henhold til tabell 18 i NS-EN 206+NA. Kolonne 5 viser beregnede krav. Alle prøvingsresultat i kolonne 4 tilfredsstiller kravene i kolonne 5, som betyr at alle betongsammensetningene tilhører familien. 7. Differansen mellom børverdi og resultat for hver enkelt prøve, beregnes som vist i kolonne 5 i tabell Forskjellen mellom det enkelte resultat for den prøvde betongsammensetningen og denne betongens børverdi (kolonne 5 i tabell 2) adderes/subtraheres til referansebetongens børverdi som vist i kolonne 7 i tabell 2. Dette kan beskrives ved følgende formel: f Rekv = f Rb + (f ci - f b ) hvor: f Rekv = Ekvivalent trykkfasthetsverdi for referansebetongen f Rb = Referansebetongens børverdi f ci = Trykkfastheten for den aktuelle prøvde betongsammensetningen = Den aktuelle prøvde betongsammensetningens børverdi f b 40

41 TABELL 2. Prøvingsresultater med overførte verdier til referansebetongen f b f ci Dato Betongsammensetning Bør-verdi Prøveresultat Referansebetongs børverdi Prøveresultat minus børverdi (f ci - f b ) f Rb Overført verdi til referansebetongen f Rekv Ligning (1) i punkt [f ck 5] N/mm ,5 28,1-0,4 41,0 40, ,5 28,6 0,1 41,0 41, ,5 29,1 0,6 41,0 41, ,0 43,2 2,2 41,0 43, ,0 41,6 0,6 41,0 41, ,0 39,3-1,7 41,0 39, ,5 31,5 3,0 41,0 44, ,5 25,9-2,6 41,0 38, ,0 41,8 0,8 41,0 41, ,0 41,2 0,2 41,0 41, ,5 28,7 0,2 41,0 41, ,0 41,1 0,1 41,0 41, ,5 28,4-0,1 41,0 40, ,5 30,7 2,2 41,0 43, ,0 42,1 1,1 41,0 42, ,0 39,2-0,8 41,0 40, ,0 41,5 0,5 41,0 41, ,0 39,8-1,2 41,0 39, ,7 57,0 1,3 41,0 42, ,7 57,4 1,7 41,0 42, ,5 27,8-0,7 41,0 40, ,5 29,2 0,7 41,0 41, ,7 57,4 1,7 41,0 42, ,7 57,9 2,2 41,0 43, ,7 53,1-2,6 41,0 38, ,0 62,5 0,5 41,0 41, ,0 41,0 0 41,0 41, ,0 41,6 0,6 41,0 41, ,7 56,2 0,5 41,0 41, ,0 65,4 3,4 41,0 44, ,7 53,4-2,3 41,0 38,7 40 Middelverdi siste 31 prøver, f cm 41,4 Standardavvik siste 31 prøver, s 31 1,

42 9. Samsvar vurderes på basis av middelverdi f cm av alle overførte verdier som vist i kolonne 7 i tabell 2. Som nevnt gjelder vilkårene for kontinuerlig produksjon. I eksemplet er f cm lik 41,4 N/mm 2. Vurderingen gjøres etter ligning 3 i punkt i NS-EN 206+NA Kravet er at [f cm (f ck + 1,48 σ)] = [(37 + 1,48 2,3)] = 40,4 N/mm 2. Dette betyr at betongsammensetningene i familien tilfredsstiller fasthetskravet. 10. Standardavviket for de siste 31 prøvene beregnes og vurderes i henhold til tabellene 17 og 19 i NS-EN 206+NA. I dette eksemplet forutsettes et standardavvik på 2,3 N/mm 2 basert på tidligere resultater. Kontroll av standardavviket gjøres i henhold til punkt (8) og tabell 19 i NS-EN 206+NA: 0,74 σ s 31 1,26 σ s 31 = 1,47 N/mm 2 σ = 2,3 N/mm 2 0,74 σ = 1,70 N/mm 2 1,26 σ = 2,90 N/mm 2 Dette betyr at standardavviket ligger utenfor de beregnede grenseverdiene og er dermed vesentlig endret. Et nytt standardavvik må beregnes fra de siste 35 fortløpende resultatene og anvendes på den etterfølgende vurderingsperioden. I fotnote b) i tabell 17 påpekes at prøvingshyppigheten må økes dersom grenseverdien for s n i henhold til tabell 19 overskrides. I fotnote d) omtales «produksjonsdøgn», som er definert slik i NA : Et produksjonsdøgn er definert som et døgn hvor det produseres 20 m 3 eller mer av den aktuelle betongfamilien. Ved lavere produksjon enn 20 m 3 per døgn, kan volumene summeres inntil volumet har nådd 20 m 3. Det døgnet det summerte volumet når 20 m 3, regnes som et produksjonsdøgn, og summering av volum til nytt produksjonsdøgn starter påfølgende døgn. TABELL 3. Middelverdi, antall prøvingsresultater, og krav i henhold til tabell 18 i NS-EN 206+NA for de 13 betongsammensetningene for dokumentasjon av tilhørighet til familien Betongsammensetning Antall prøver Middelverdi trykkfasthet Tabell 18 formel Tabell 18 beregnet ,4 > f ck + 2,0 27 OK ,0 > f ck - 1,0 24 OK ,7 > f ck - 1,0 24 OK ,6 > f ck - 1,0 24 OK ,2 > f ck - 1,0 36 OK ,4 > f ck - 1,0 36 OK ,4 > f ck - 1,0 36 OK ,8 > f ck - 1,0 36 OK ,6 > f ck - 1,0 36 OK ,4 > f ck - 1,0 36 OK ,1 > f ck + 1,0 46 OK ,0 > f ck + 2,0 47 OK ,0 > f ck - 1,0 54 OK Alle betongsammensetningene tilfredsstiller kravene i tabell 18, og kan derfor tilhøre familien. 42

43 43

44 FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening er en bransjeforening for for produksjon og levering av ferdigbetong inklusive betongpumping. FABEKO NORSK FABRIKKBETONGFORENING Besøksadresse: Dronning Mauds gate 15 Postadresse: Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Tlf: / 49