EUROPA I KRiSE.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUROPA I KRiSE. www.umeu.no"

Transkript

1 EUROPA I KRiSE

2 INNLEDNING Europa er inne i en økonomisk, politisk og sosial krise. Problemet er størst i eurolandene, spesielt de søreuropeiske. I skrivende stund har fem land mottatt kriselån fra EU (Hellas, Irland, Portugal, Kypros og Spania), men mange flere land sliter med stor statsgjeld og usikre framtidsutsikter. På både eget initiativ og etter instruks fra EU sier europeiske stater opp ansatte, kutter i velferdsordninger og selger unna offentlig eiendom for å redde økonomien, dvs bankene. Konsekvensene av dette er det vanlige folk som merker. Er det riktig at folk skal betale for ei krise de ikke har skapt? Ungdom mot EU mener at det er en urettferdig stor byrde som blir lagt på vanlige folk, og spesielt på ungdom. Dessuten ser vi at de tiltakene som iverksettes på ingen måte er fruktbare, tvert i mot forverrer og forlenger de krisa. Med dette heftet ønsker vi å sette fokus på de sosiale konsekvensene av krisa og på hvordan Norge kan bidra på en solidarisk måte til å finne løsninger på krisa. Norge er ikke medlem av EU, og er foreløpig en rolig øy i et ellers stormfullt hav. Siden vi ikke har euro som myntenhet kan vi føre en selvstendig økonomisk politikk, ved blant annet å ta i bruk ekspansive budsjetter i krisetid og ved å bruke rentenivået til å stimulere økonomien. Norge bør vise solidaritet med de kriserammede landene, men foreløpig har vi mest lagt stein til byrden ved å gi lån via Det internasjonale pengefondet (IMF). På den måten legitimerer vi EUs og IMFs krav og hever renter. I tillegg har Oljefondet investert i gresk gjeld og var en av aktørene som var mest motvillig til å slette deler av gjelda i forhandlingene om den andre greske krisepakken. OPPHAVET Den økonomiske krisa i Europa ble utløst av ei finanskrise i boligmarkedene i USA i Mye av grunnlaget for gjeldsproblematikken i USA kommer av at reallønningene knapt har økt siden midten av 1970-tallet, mens det har vært vekst i boligpriser. Dette har medført at vanlige folk i USA har måttet ta opp større og større boliglån, noe som for mange var mer enn de kunne betjene. Den samme trenden med at økte lånopptak har kompensert for manglende lønnsvekst har vi og sett flere steder i EU. Som kompensasjon for at industriproduksjon i stor skala har blitt nedlagt eller flagget ut i Vesten, begynte store deler av finansnæringa å omsette verdipapirer med pant i usikre lån. Da flere av disse lånene ikke ble tilbakebetalt, ble det stilt spørsmål ved hvilken verdi som faktisk lå i verdipapirene som var basert på denne gjelda. Den stigende mistilliten som kom av dette førte til økt rente som gjorde lånene vanskeligere å betjene. Til slutt sprakk bobla som hadde blitt blåst opp i finansmarkedene, og en rekke av konkurser ble utløst. Finansmarkedene er svært tett integrert og banker over hele verden har lånt penger til hverandre. Det er sårbart, og da den amerikanske storbanken Lehman Brothers gikk over ende fikk det en dominoeffekt i resten av verden, noe som også truet europeiske banker og filialer. I stedet for å la bankene gå konkurs gikk europeiske regjeringer inn med penger og utstedte garantier mot konkurs. På denne måten dro en rekke land på seg stor statsgjeld. Det er stor grunn til å kritisere hvordan EU har taklet krisa, og bidratt til å befeste ei sosial krise. EU har gjort det vanskeligere for enkeltland å komme seg ut av den, i tillegg til at den har blitt brukt av ikke demokratisk valgte organer for å presse gjennom upopulær og usosial politikk, og for å gi mer makt til overnasjonale organer i Brüssel. Mange europeiske land sitter nå med massiv statsgjeld og sviktende tillit i markedene. Investeringer svikter og internasjonale kredittratingbyråer har gitt beskjed om at man ikke kan stole på at gjeldsrammede euroland kan betale for seg. Bedrifter går konkurs, arbeidsledigheten har skutt i været og lønningene synker. I tillegg svikter det offentlige sikkerhetsnettet.

3 EUROEN Eurosamarbeidet har gitt 17 av de 27 EU-landene felles valuta. Renta for eurosonen settes av Den europeiske sentralbanken (ESB) i Frankfurt. Renta brukes til å øke og dempe etterspørsel i henhold til den økonomiske situasjonen et land er i. Felles rente fratar medlemslandene et viktig styringsverktøy i den økonomiske politikken. Hovedproblemet er at rentenivået i eurosonen settes ut fra et gjennomsnitt som skal fungere for 17 forskjellige land med ulike økonomier. Det som fungerer bra for gjennomsnittet kan få negative konsekvenser for enkeltland. Dersom det er høykonjunktur i flere store euroland vil ESB sette en høy rente, men for land i lavkonjunktur er dette feil medisin. Da Irland og Spania fikk euro i 1999, fikk de også eurorenta, som gjorde det mye billigere å ta opp lån. Det muliggjorde store investeringer, særlig i boligprosjekter, noe det viste seg å ikke være tilstrekkelig etterspørsel etter. En uholdbart stor del av økonomien er nå basert på gjeld. Da Hellas ble med i Eurosonen i 2001, var det basert på feilaktige opplysninger om den greske økonomien. Finansdepartementet i Hellas fikk god hjelp av Goldman Sachs, en av verdens største investeringsbanker, til å skjule blant annet en statsgjeld som var langt høyere enn kravene som stilles til land som kan bruke euroen. Lånene ble tatt opp for å finansiere både privat og offentlig forbruk, som kompensasjon for fallende produktivitet og et ineffektivt skattesystem. Euroen ble en garantist for ytterligere lånopptak, og dannet ei omfattende gjeldsboble. På grunn av den felles valutaen er det ikke mulig å foreta en tradisjonell devaluering, det vil si svekke valutaen for å trekke til seg kapital fra utlandet og styrke hjemmemarkedet. I stedet gjennomfører de kriserammede landene en «intern devaluering» med kutt som gjør varer og tjenester billigere, noe som skal styrke konkurranseevnen. Dette er tiltak som får store sosiale konsekvenser.

4 ? OFFENTLIG HVA SKJER MED EU? Siden starten av krisa har EU brukt en håpløs situasjon for å overføre makt fra medlemslandene til EU. Det har blitt tydelig at det ikke fungerer å ha en felles valuta uten å ha noen form for felles finanspolitikk med skatteinnkreving og omfordeling. EUs ledere har investert mye prestisje i europrosjektet og nekter å gi det opp. Skylden for eurokrisa har blitt plassert nasjonalt, og derfor hevdes løsningen å være overnasjonal. EU har gjennom flere avtaler de siste årene sikret seg kontroll over nasjonale budsjetter, innført forbud mot tradisjonell motkonjunktur politikk og stilt krav om grunnlovfesting av nedbetaling av gjeld. De stiller krav til kutt i offentlige budsjetter i medlemslandene, og særlig til dem som ikke ser noen annen løsning enn å ta i mot kriselån. Tiltakene som blir gjennomført flytter beslutninger og makt fra nasjonalt nivå til EU-nivå, og det skjer uten forankring i demokratiske prosesser i medlemslandene. I skrivende stund jobber EU med å utarbeide et veikart som etter sigende har som mål å skape en fullverdig finansunion med felles budsjettpolitikk. Da er veien kort til Europas Forente Stater. GJELD FØR OG ETTER FINANSKRISA: STATSGJELD I % AV BNP Portugal Irland Italia Hellas Spania ,3 24,8 103,1 107,4 36, ,8 108,2 120,1 165,3 68,5 Kilde: Eurostat

5 sosiale konsekvenser AV KRISA I Hellas har kuttpolitikken hatt katastrofale sosiale følger. Arbeidsledigheten har mer enn doblet seg % av befolkningen lever i følge myndighetene selv i fattigdom. Det faktiske nivået er sannsynligvis betydelig høyere. Både lønninger og sosiale støtteordninger (som uføretrygd) har sunket med 40 % og folks levestandard har sunket drastisk som følge av dette. I tillegg går omtrent 5000 småbedrifter konkurs hver måned, og det er i slike bedrifter mesteparten av den greske arbeidsstokken er ansatt. I Spania ser det like ille ut. Spanske myndigheter har vedtatt å kutte omtrent 10 milliarder euro av budsjettet til offentlige helsetjenester og den offentlige skolen. Egenandeler på behandling og medisiner har økt så mye at pensjonister og folk med vanlig økonomi ikke lenger har råd til å være syke. Skolepenger økes, spesielle støtteordninger for unge i etableringsfasen har blitt avviklet, det er akutt mangel på arbeidsplasser og unge spanjoler tør ikke å stifte familie. Som om ikke det var nok, kastes flere familier ut på gata hver dag. Hele velferdsstaten er i ferd med å bryte sammen.t En rapport fra Eurostat sluppet 1. juni 2012 slår fast at ungdomsledigheten i hele EU i april 2012 var på 22.4 %, og den var høyest i Hellas (52.8 %) og Spania (52.7 %). I nyere år har det vært økt fokus på effektene av langtidsledighet, og det har kommet mange dystre rapporter på temaet. Disse har vist at folk som mister jobben sin i økonomiske nedgangstider har større problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet senere i livet, og har en betydelig dårligere lønn enn de som klarte seg gjennom nedgangstiden. I tillegg har ofre av langtidsledighet dårligere helse, de lever gjennomsnittlig flere år kortere enn resten av befolkningen og det er økt sjanse for at deres barn gjør det dårligere på skolen og ARBEIDSLØSHET I % Portugal Irland Italia Hellas Spania Hele EU Januar ,2* 4,4 6,4 8,7 8,2 4,4 Juni ,4 14,8 10,8 22,5** 24,8 10,4 * Estimat ** Tall fra april 2012 Kilde: Eurostat

6 i sitt fremtidige arbeidsliv. Jo lengre ledigheten varer jo sterkere blir effekten av å gå arbeidsløs. I krisetider går det hardest utover dem som har lite erfaring og som har blitt sist ansatt, altså unge arbeidstagere. Det er en utstrakt, og økende, bruk av midlertidige ansettelser, vikarer og ulønnede praktikantstillinger i europeisk arbeidsliv, og lønns- og arbeidsvilkår er under konstant press. Folk tar til takke med det de kan få, og det er bedre med en dårlig jobb enn ingen jobb. Mangelen på arbeidsplasser og langsiktige kontrakter gjør at unge heller ikke kommer inn på boligmarkedet og venter med å få barn. Kilde: Eurostat, juni 2012 ILO, FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, slapp 26. april en rapport som slakter kuttpolitikken, og slår fast at den ikke har ført til flere jobber eller økt produktivitet, men tvert imot hatt motsatt effekt av det den skulle. Rapporten anslår at arbeidsledigheten kommer til å øke med flere prosent i 2012, og at fokuset på kuttpolitikk kan ende opp med å sende Europa inn i en ny resesjon. En annen rapport fra ILO slår fast at ungdomsledigheten i land som har gjennomført en slik kuttpolitikk er høyere og øker raskere enn i land som ikke har innført slike tiltak. De landene som har fulgt kutt- og dereguleringspolitikken i størst grad, hovedsakelig de i Sør-Europa, har vekst i økonomi og sysselsetting fortsatt å svekkes. World of Work Report 2012, International Institute for Labour Studies Det ensidige fokuset mange land i Eurosonen har på budsjettkutt gjør krisa i arbeidslivet verre, og kan føre til en ny økonomisk resesjon i Europa. Raymond Torres, Redaktør av World of Work Report ,4% av EU-borgere under 25 år er uten arbeid 52,8% av grekere under 25 år er uten arbeid Kilde: Eurostat, april ,7% av spanjoler under 25 år er uten arbeid Kilde: Eurostat, juni 2012 Kilder: ILO, Eurostat og How to Underdevelop a Nation: IMF-EU Prescription for Greece av Jon Kofas EKSTREMISME PÅ FRAMMARSJ Det er ikke bare økonomiske forhold som påvirkes drastisk av krisa. Overalt i Europa ser man en frammarsj av høyreekstreme og ofte nynazistiske grupperinger. Ekstremisme på begge sider av det politiske spekteret vokser. Når folk opplever at det politiske systemet og økonomiske livsgrunnlaget svikter får mange en følelse av avmakt og likegyldighet. Da kan de ekstreme politiske grupperingene vinne frem, og hat og mistillit spre seg. I kriserammede Hellas fikk det nynazistiske og rasistiske partiet Gyllen Daggry nesten 7 % av stemmene, og har i dag 18 seter i det greske parlamentet. Fra Hellas har det kommet rapporter om at dette partiet patruljerer gatene på jakt etter innvandrere og muslimer, og det er ikke trygt på gatene utenfor bykjernene for mennesker som ikke er eller ser gresk ut. I Tyskland har en nynazistisk gruppe som har drept 10 utenlandskfødte borgere blitt avslørt, i første runde i det franske presidentvalget fikk det høyreekstreme partiet 18 % av stemmene og under fotball-em i Ukraina fikk man se voldelige nynazistiske miljøer. Oppblomstringen av English Defence League i England, en gruppe som legitimerer bruk av vold mot muslimer for å redde engelsk kultur, har fått en massiv oppslutning i de lavere klassene i England og liknende organisasjoner har blitt stiftet rundt om i Europa. Det alle de høyreekstreme og nynazistiske oppblomstringene i Europa har til felles, er at de skylder de økonomiske problemene på økt innvandring, og bruker muslimhets og rasetenkning for å skape hat og fremmedfrykt i befolkningene for å så profilere seg selv som redningen. Dette er kanskje det skumleste symptomet på den økonomiske og sosiale krisa.

7 NORGES ROLLE i KRISA Norge er ikke medlem av EU og eurosamarbeidet, og derfor har vi hatt mulighet til å føre en økonomisk politikk som er uavhengig av EUs traktater og rentepolitikk. Det har vist seg å være veldig verdifullt. Men selv om vi står utenfor EU, betyr ikke det at vi kan la være å bry oss om det som skjer i resten av Europa. Det har også norske politikere gitt uttrykk for. Det er bra, men likevel må det stilles spørsmål ved måten vi bidrar på. Norge har valgt å støtte kriserammede land ved å gi lån gjennom Det internasjonale pengefondet. Ved å gjøre dette legitimerer vi et system som lar den økonomiske krisa gå utover vanlige folk, samtidig som vi hever renter fra de kriserammede landene. Som en respons på forverringen av krisa i Sør-Europa har Stortinget har vedtatt å doble lånesummen til Det internasjonale pengefondet. Men siden våre krisepakker gis gjennom IMF kommer de med krav om ytterligere kutt og privatisering av strategiske ressurser. Detter rammer arbeidsplasser, lønninger, pensjoner og et offentlig velferdstilbud som skal sikre et minimum av levestandard. Utenfor EU har vi muligheten til å bidra til de kriserammede landene uten å stille usosiale krav. At Norge i praksis fungerer som en rik kreditor i Nord og tjener gode penger på den sosiale krisa i Europa, maskert som et redningsforsøk er usolidarisk. NORGE OG IMF: Fram til 15. juni 2012 har Norge lånt ut 6 mrd. Spesielle trekkrettigheter, som tilsvarer cirka 54 mrd. norske kroner. 15. juni vedtok Norge å doble denne summen til 12 mrd. trekkrettigheter, eller 108 mrd. kroner. Den økonomiske politikken IMF driver frem har høstet stor kritikk hos organisasjoner som Slett U-landsgjelda, Friends of the Earth International og Third World Network.

8 DET FINNES ALTERNATIVER Da eurosamarbeidet ble inngått var det først og fremst et politisk og identitetsbyggende prosjekt, men advarslene fra økonomer var mange. Et valutasamarbeid uten felles finanspolitikk fungerer ikke, og nå bruker EU dette som argument for å legitimere mer overnasjonalitet og for å bygge ned velferdsordninger i medlemslandene. For å sitere utenriksminister Jonas Gahr Støre: «Euroen ble skapt av politikere som ikke kunne økonomi, nå skal den reddes av økonomer som ikke kan politikk.» Det finnes selvfølgelig ingen enkel vei ut av krisa, men Ungdom mot EU mener at linja EU og IMF har lagt seg på forsterker og forlenger en allerede vanskelig situasjon. Kutt i offentlige budsjetter og økte skatter rammer først og fremst arbeider- og middelklassen, og de ekstremt stramme budsjettene gjør det vanskelig å skape ny vekst og arbeidsplasser. Vi mener at det er helt nødvendig å satse på utdanning og arbeidsmarkedstiltak spesielt rettet mot ungdom. Det er avgjørende for at de skal bli økonomisk uavhengige, komme inn på boligmarkedet og tørre å satse på framtida. For at det skal bli mulig å bruke penger på dette på kort sikt, må kredi- torene gå med på å slette gjeld, og man må tørre å la råtne banker gå konkurs. I tillegg bør det gjennomføres omfattende skattereformer. Politiske prosesser og reformer i hvert enkelt land, og i EU, må forankres demokratisk. Det er avgjørende både for langsiktig planlegging og for å gjenopprette tilliten til politikere og hele det politiske systemet. Norge må bli en solidarisk aktør i Europa. I stedet for å gi lån gjennom IMF, og investere i gjeld gjennom Oljefondet, som vi skal tjene penger på, kan vi gjøre andre ting. Vi mener at vi kan gi mer støtte til kriserammede land. Det kan skje gjennom økte EØS-midler eller på andre måter, som for eksempel målrettede arbeidsmarkedstiltak i Norge eller EU. Vi kan gi lån med lang nedbetalingstid og lav eller ingen rente. Vi kan bistå med kompetanse på skattelovgivning. Internasjonalt kan vi være pådriver for en bedre regulering av finansindustrien. Vi kan velge å ikke spekulere i andres ulykke, vi kan velge å være solidariske. Når verdensøkonomien havarerer er det naturlig at det påvirker samfunnet. Men den krisa som Europa nå gjennomlever er et resultat av et deregulert og uoversiktlig finanssystem, grådige spekulanter og dårlige politiske beslutninger. Denne politikken har ført, og fører fremdeles, til massive demonstrasjoner over hele Europa. I London, Barcelona, Frankfurt, Athen, Polen, Roma, Madrid, Paris og alle andre steder der folk kjenner EUs kriseløsning på kroppen, og ikke aksepterer den, har folk tatt til gater og torg i protest. Det er det folkelige engasjement og massemobilisering av grasrota som vil legge press på politikere nasjonalt og i EU som gir håp om en politisk endring som prioriterer folk høyere enn finans.

9 Skal vi lykkes i å hindre norsk EU-medlemskap trenger vi mange medlemmer. Bli medlem du også! - MOT EU! BLI MED I KAMPEN FOR FOLKESTYRE Du kan også melde deg inn via SMS. Send UMEU MEDLEM til (50,-) eller klikk deg inn på Utgitt av Ungdom mot EU i august 2012 Ja, jeg vil ha mer informasjon om Ungdom mot EU Ja, jeg vil melde meg inn i Ungdom mot EU (50,-) NAVN: ADRESSE: POSTNR / STED: FØDSELSÅR: TELEFON: Ungdom mot EU Svarsending 1037 E-POST: 0090 OSLO

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter.

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter. Eurokrisen: Utfordringer i 2013 Selv om det er jul vil det være en overdrivelse å si at alt er over. Wolfgang Schäuble, tysk finansminister, Brüssel, desember 2012 Tiltross for motstand, indre stridigheter

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Sentrale økonomiske og finansielle saker i EU. Lars-Erik Østby, Finansråd

Sentrale økonomiske og finansielle saker i EU. Lars-Erik Østby, Finansråd Sentrale økonomiske og finansielle saker i EU Lars-Erik Østby, Finansråd Land innenfor valutaunion Ikke mulig å etablere gjeld i valuta som landet selv har full kontroll over Medfører kritisk sårbarhet

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE?

VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE? VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE? 1. LÅNEKARUSELLEN 2. HÅNDTERING AV FINANSKRISEN I AMERIKA 3. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 4. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 5. BANKUNION OG FELLES FINANSPOLITIKK

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA

UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA 1. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. HVA BLIR UTGANGEN PÅ DET HELE? 4. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen,

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Økonomisk krise i Europa, har den noen innvirkning på kommunenes finansieringsvilkår?

Økonomisk krise i Europa, har den noen innvirkning på kommunenes finansieringsvilkår? Økonomisk krise i Europa, har den noen innvirkning på kommunenes finansieringsvilkår? KOMØK 24. mai 2012, Thon hotell Oslo Airport Viseadm. dir. Siv Galligani. Seksjon 1 Fra finanskrise til gjeldskrise

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. April 2010

NORCAP Markedsrapport. April 2010 NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien. Grow, Bergen 15.03.2012. Øystein Thøgersen, Professor, NHH

Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien. Grow, Bergen 15.03.2012. Øystein Thøgersen, Professor, NHH Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien Grow, Bergen 15.03.2012 Øystein Thøgersen, Professor, NHH 1 Krisen og økonomiske modeller for fall Lærdom fra finanskrisens

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier»

«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» «Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» Effektene av stimulitiltak kommer til syne i Italia, Spania og Portugal. Fall i markedene gir attraktiv inngang. The difference Kvantitative lettelser vil gi Eurosonen

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

HVA SKJER I ØKONOMIEN?

HVA SKJER I ØKONOMIEN? HVA SKJER I ØKONOMIEN? 1. BAKGRUNN 2. NORGE SLUTT PÅ FLAKSEN? 2.1 Arbeidsmarkedet 2.2 Kapitalmarkedet 2.3 Pengepolitikken 2.4 Handlingsregelen 3. VERDIFULLE VERDIER 4. HVA NÅ ERNA OG SIV? 5. BOLIGMARKEDET

Detaljer

Boligpriser. Hvor høyt kan de gå? Av Finansfeber (www.finansfeber.com) Oktober 2011

Boligpriser. Hvor høyt kan de gå? Av Finansfeber (www.finansfeber.com) Oktober 2011 Boligpriser Hvor høyt kan de gå? Av Finansfeber (www.finansfeber.com) Oktober 2011 Boligprisutvikling NB! Grafen går Kun til 2008. (Etter 08 stiger prisene videre til nye topper) Boutgifter: Leiligheter;

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

VIL EUROEN OVERLEVE? KONSEKVENSER FOR NORGE

VIL EUROEN OVERLEVE? KONSEKVENSER FOR NORGE VIL EUROEN OVERLEVE? KONSEKVENSER FOR NORGE 1. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. HVA BLIR UTGANGEN PÅ DET HELE? 4. KONSEKVENSER FOR NORGE Fagseminaret 2013 1. EUROPA

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Krisen i Euro-landene med hovedvekt på Irland

Krisen i Euro-landene med hovedvekt på Irland Krisen i Euro-landene med hovedvekt på Irland 2012 Lill Fanny Sæther Fylkessekretær NtEU Vestfold og Akershus Krisens årsaker Finanskrisen startet i USA: Liberalisering av finanspolitikken, ny boligpolitikk,

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010 NORCAP Markedsrapport Mai 2010 Utvikling i April Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. April 1,7% 0,7% -1,1% -0,4% 3,3% -1,44% Hittil i år 3,1% 6,4% 2,6% 4,7%

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer