Nynorsk som fagspråk. Kva er god nynorsk og kva er godt fagspråk?

Transkript

1 Nynorsk som fagspråk Kva er god nynorsk og kva er godt fagspråk? 1 1

2 Kompetansemål Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. - skrive tekster med klar hensikt og god struktur og sammenheng - uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav - skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål - gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet - forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap om retorikk alt som ikkje er skjønnlitteratur 2

3 Gode råd for nynorsk sakprosa «Språkbrukarar har trong for råd og rettleiing når det gjeld bruken av nynorsknorma» (Brunstad 2009:105) 3

4 Dialektnær Syntaks Enkelt språk Genitiv Nynorsk fagspråk Avleiing Nominalisering Passiv 4

5 1. Dialektnær «Munnleg» i større grad enn bokmål Dialektord 2. Enkelt språk med gruppas noverande samansetjing slik gruppa no er samansett 5

6 Unngå Trulegdom og spar oss frå Hugleik 6

7 «Nynorsken lever i krysspresset mellom bokmålspåverknad og ein normtradisjon som yter motstand mot denne påverkanden, og i dette spenningsfeltet held han fram med å leve.» (Vikør 2002) Temaordliste Noreg Samfunn Målstrid Styresmakter Målform/Målføre Konsekvensar Bonde - bønder Folketal Landegrenser Mange menneske Kyrkje Politikk Fordommar Haldningar Nasjonalkjensle Statsborgar Gjere greie for På den andre sida Innleiing Kjeldeliste 7

8 3. Avleiing An-, be-, -heit, -else OK! Bokmål Deltakelse Vanskelighet Betydning Befrielse Hensyn Nynorsk Deltaking Vanske Tyding Frigjering Omsyn Forenkling på nynorsk Bokmål Rettferdighet Rettighet Samvittighet Vanskelighet Nynorsk Rettferd Rett Samvit Vanske (Fridtun 2013:38) 8

9 4. Passiv Verte/bli + partisippet: gåva sendest gåva blir send St-form ved modale hjelpeverb skal, vil, må sendast Imperativ: Skjemaet fylles ut Fyll ut skjemaet! Passiv (bokmål) Aktiv (nynorsk) Søkerne anmodes om.. Vi ber søkjarane.. Ekteskap inngås mellom.. Vi giftar oss.. Henvendelse rettes mot Kontakt oss.. 9

10 5. Nominalisering (Substantivsjuke) Heller verb enn substantiv i nynorsk nemnda har føreteke ei fordeling av tilskotet nemnda har fordelt tilskotet 6. Genitiv Mindre bruk av genitiv Ok ved eigedom og samanlikning..ordførarens bil - bilen til ordføraren..studentanes avis - studentavisa 10

11 7. Syntaks God nynorsk har restriksjonar mot underordning og innskotssetningar Venstretung: Hovudverb utfylling Dobbel bestemming: den enkelte elev den enkelte eleven Syntak s Geniti v Dialek tnær Nynorsk fagspråk Enkelt språk Affiks Lesarvennleg Passiv Dialektnær 11

12 Skriveråd frå a til å DET ER INGEN SKAM Å SETTE PUNKTUM En leservennlig periode har sjelden mer enn ord. HAR DU FLERE TING PÅ HJERTET, SÅ SI ÉN TING AV GANGEN. Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene posjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny. VÆR HØFLIG MOT LESEREN Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det. BLI IKKE SMITTET AV SUBSTANTIVSJUKEN Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler. VÆR GJERNE HØYREVRIDD NÅR DU SKRIVER Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre. DU SKAL IKKE PYNTE DEG MED ORD Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende "påfuglord". VÆR IKKE REDD FOR DEN KONKRETE UTTRYKKSMÅTEN Mener du en spade, så skriv spade - ikke arbeidsredskap. SLØS IKKE MED ORD OG BOKSTAVER En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet - når du like gjerne kan skrive: idrettslaget skaper trivsel i bygda. VÆR IKKE REDD FOR DET PERSONLIGE TONEFALLET Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også. BRUK ØREKONTROLLEN Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene. «Du treng ikkje vere redd for om den nynorske skrivemåten smittar over på bokmålsskrivinga di. Det er oftast ein fordel» (Språkrådet 2007) 12

13 Ver klar-plakaten til Språkrådet Fagspråk + Passiv + Nominalisering + Lengre utbygde substantivfrasar mot høgre 13

14 Rydding og utvikling av villmark resulterer ofte i øydelegging av det naturlege habitatet for mange lokale artar. Dette kan auke grada av forureining. Tapet av habitat har allereie ført til utrydding for mange dyreartar. (Maagerø 2008:84) Passiv Rydding og utvikling av villmark resulterer ofte i øydelegging av det naturlege habitatet for mange lokale artar. Dette kan auke grada av forureining. Tapet av habitat har allereie ført til utrydding for mange dyreartar. (Maagerø 2008:84) 14

15 Nominalisering Rydding og utvikling av villmark resulterer ofte i øydelegging av det naturlege habitatet for mange lokale artar. Dette kan auke grada av forureining. Tapet av habitat har allereie ført til utrydding for mange dyreartar. (Maagerø 2008:84) Lengre utbygde substantivfrasar mot høgre Rydding og utvikling av villmark resulterer ofte i øydelegging av det naturlege habitatet for mange lokale artar. Dette kan auke grada av forureining. Tapet av habitat har allereie ført til utrydding for mange dyreartar. (Maagerø 2008:84) 15

16 Nynorsk Fagspråk Kan vi stole på statistikkbruken i utdanningsforskinga? av Arne Kåre Topphol Sammendrag Truverdet til kvantitativ utdanningsforsking står og fell ved om vi kan stole på dei publiserte resultata, og på korrekt bruk av dei statistiske metodane. Det er mange snublesteinar på vegen. I denne artikkelen drøftar eg problemet, og viser gjennom eit døme frå boka Visible Learning: a synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement (Hattie 2009) at vi ikkje alltid kan stole på det som vert publisert. Dette er eit problem som må takast på alvor; u-tdanningsforskinga har ikkje råd til å misse truverde. Innleiing Kvantitative granskingar, med påfølgjande statistikktunge publikasjonar, har vorte vanlege i både norsk og internasjonal utdanningsforsking. Tabellar, diagram, faktoranalysar, signifikansnivå og effektstorleikar fyller sidene. Ingenting gale sagt om dette. Det kan vere med å gje auka leseglede for ein gammal realist som meg, vel å merke så lenge statistikkbruken er korrekt. For det er den vel? Oftast er det umogleg for lesaren å kontrollere den statistiske metodebruken i ein publikasjon. Vi har få andre val enn å stole på det vi les. Vi må setje vår lit til at forfattarar, fagfeller og redaksjonar har kompetanse nok til å kontrollere for oss, og at dei faktisk gjer det. Forskinga sitt truverde står og fell ved dette. Min påstand er at vi dessverre ikkje alltid kan vere trygge på at tinga er slik dei skal. Påstanden vil eg underbygge med eit døme frå ei bok som kom i Boka er gitt ut på eit velrenommert forlag av ein anerkjent forskar, og den har gitt gjenlyd både i norsk og internasjonal utdanningsdebatt og -forsking. Når eg viser til berre eitt døme, står eg så klart i fare for å skjere alle over same kam. Det er ikkje mitt mål å trekkje all bruk av statistikk i tvil, men å mane til varsemd, samt å vise at det kan gå gale. 16

17 «Lær deg å utnytte fordelane!» (Fretland 2006:24) Dialektnær Syntaks Enkelt språk Genitiv Nynorsk fagspråk Avleiing Nominalisering Passiv «Når eg skriv nynorsk må eg tenke igjennom kvart ord om det er forståeleg for den som skal lese» (Tilsett ved Høgskulen i Volda, 2014) 17

18 Litteratur Almenningen, O. (2006). Innføring i nynorsk for høgare utdanning. Oslo: Samlaget Brunstad, E. (2009). Kva er god nynorsk språkføring? I: Omdal, H. & Røsstad, R. (red.). Språknormering i tide og uttide? Oslo: Novus Fretland, J.-O. (2005) På saklista. Nynorsk språk- og dokumentlære for lokalforvaltninga. Bergen: Fagbokforlaget Fretland, J.-O. (2007). Du skriv feil lærar! I: Steinsvik, A.N. Betre nynorskundervisning. Skrifter frå Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Nr. 3. Volda: Høgskulen i Volda Fretland, J.-O. & Søylnad, A. (2013). Rett og godt. Handbok i nynorskundervisning. Oslo: Samlaget Fridtun, K. (2012). Nynorsk for dumskallar. Oslo: Samlaget Maagerø, E. (2008). Om grammatikk og fagspråk. I: Nergård, M. E. & Tonne, I. Språkdidaktikk for norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget Språkrådet (2007). Kvifor i all verda skal eg læra nynorsk? (Ikkje lenger tilgjengeleg) Vikør, L. (2002) Utviklinga i nynorsk I: Språknytt vol:3/4 Lasta ned frå: praaknytt_2002_3_4/utviklinga_i_nynorsk_ / Vinje, F.-E. (1998). Bedre norsk: Språkråd frå a til å. Bergen: Fagbokforlaget 18