Offentleggjering av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Transkript

1 Offentleggjering av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar

2 Innhald 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLAR RISIKO- OG KAPITALSTYRING FORMÅL RISIKOOMRÅDE PROSESS FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING BEREKNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) ANSVARLEG KAPITAL KREDITTRISIKO MARKNADSRISIKO OPERASJONELL RISIKO VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) OPPSUMMERING KREDITTRISIKO MARKNADSRISIKO OPERASJONELL RISIKO LIKVIDITETSRISIKO EIGARRISIKO SAMANLIKNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV Side: 2 av 14

3 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLAR Nye krav til finansinstitusjonane si berekning av kapitaldekning, Basel II, vart innført i Noreg frå 1. januar Regelverket bygger på ein standard for kapitaldekningsberekningar frå Bank for International Settlements (BIS). Formålet med dette kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Meir risikosensitivt kapitalkrav Betre risikostyring og kontroll Tettare tilsyn Meir informasjon til marknaden Kapitaldekningsregelverket er basert på tre pilarar: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarleg kapital Pilar 2: Vurderinga av samla kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonen si offentliggjering av informasjon Figuren nedanfor illustrerer banken sine metodar for å berekna minimumskrav til ansvarleg kapital etter Pilar 1. Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Pilar 1 Pilar 1 handlar om minstekrav til kapitaldekning og er ei vidareutvikling av det tidlegare kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget inneber inga endring i den grunnleggjande konstruksjonen av kapitalkravet, som framleis vert 8 %, men det vert nokre endringar i regelverket for kva som kan reknast som ansvarleg kapital og samansetninga av denne. Dei store endringane gjeld berekninga av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av eit eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldande krav til kapitaldekning for marknadsrisiko vert i mindre grad påverka av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovudprinsipp. Bankane skal ha ein prosess for å vurdera sin totale kapital i forhold til risikoprofil og ein strategi for å oppretthalda sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndigheitene gjennomgå og evaluere bankane si interne vurdering av kapitalbehov og strategiar, samt overvaka og sikre overhalding av dei kapitalkrav som er pålagde av myndigheitene. Tilsynet har myndigheit til å setja i verk passande tilsynsmessige tiltak om det ikkje er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Det er eit regulatorisk krav at banken rapporterer ICAAP første gong i Pilar 3 Formålet med pilar 3 er å supplera minimumskrava i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til auka marknadsdisiplin gjennom krav til offentleggjering av informasjon som gjer det mogleg for marknaden, inklusive analytikarar og investorar, å vurdera institusjonen sin risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. Krava til offentleggjering vert særskilt viktig når bankane i Side: 3 av 14

4 større grad kan nytta eigne system og metodar for å berekna kapitalkravet. Det er eit regulatorisk krav at banken skal rapportere Pilar 3 informasjon første gong i samband med årsrapporteringa av rekneskapsinformasjon for RISIKO- OG KAPITALSTYRING 2.1 Formål Styring av risiko og kapitalbruk er eit sentralt verkemiddel for å nå banken sine målsetjingar slik dei er nedfelt i banken sin forretningsstrategi. Banken si lønnsemd og moglegheitene for å oppfylle målsetjingane overfor evt grunnfondsbeviseigarar, tilsette og samfunnet er avhengig av evna til å identifisere, måle, styre og prise dei risikoar som oppstår i samband med tilbodet av finansielle produkt og tenester. Risikostyringa skal sikra finansiell stabilitet og forsvarleg formuesforvaltning. Dette skal banken oppnå: Ein sterk organisasjonskultur som er kjenneteikna av høg bevisstheit om risikostyring og kvalitet Ei god forståing av kva risikoar som driv innteninga Å arbeida for ein effektiv kapitalbruk innanfor vedtatt forretningsstrategi Å unngå at uventa hendingar skal kunne skade banken si finansielle stilling i alvorleg grad Utnytting av synergi- og diversifiseringseffektar Banken har ein moderat risikoprofil. 2.2 Risikoområde Banken identifiserer og styrer risiko innanfor følgjande overordna risikoområde: Kredittrisiko: Risiko for tap som følgje av kunden sin manglande evne eller vilje til å oppfylle sine plikter knytt til utlån, kredittar, garantiar og liknande. Marknadsrisiko: Risiko for tap som skuldast endringar i marknadsvariablar og/eller marknadsvilkår som renter, valutakursar og verdipapirmarknader. Marknadsrisiko oppstår som følgje av at banken har opne posisjoner i ulike finansielle instrument. Dette inkluderer aksje-, rente- og valutarisiko, og kan oppstå i instrument som vert ført både i og utanfor banken sin balanse. Operasjonell risiko: Risiko for tap som følgje av utilstrekkelege eller sviktande interne prosessar eller system, menneskelege feil eller eksterne hendingar. Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikkje klarer å finansiere auke i eigedelane og innfri sine plikter etter kvart som finansieringsbehovet aukar. Eigarrisiko: Eigarrisiko er definert som risiko for tap av innskoten kapital, eller nødvendig med påfyll av ny kapital i strategiske eigarselskap som følgje av den risiko det einskilde selskap tar på seg i si drift. Eigarselskap er definert som selskap der banken har ein vesentleg eigardel og innflyting. Det er lagt til grunn statistiske metodar for berekning av forventa tap og for risikojustert kapital (økonomisk kapital). For risikotypar der det ikkje finns anerkjente metodar for å berekna kapitalbehov, legg banken vekt på å definera råmer for styring av risikoen som sikrar at det er lite truleg at ei hending skjer. 2.3 Prosess for risiko- og kapitalstyring For å sikre ein effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgjande element som reflekterer måten styret og leiinga styrer banken på: Side: 4 av 14

5 Strategi Organisering og organisasjonskultur Risiko- og kapitalstyring Rapportering Oppfølging Beredskapsplanar Compliance (etterleving) Strategi: Banken gjennomfører revisjon av banken sin strategi regelmessig. Dette inneber ein gjennomgang av endringar i råmevilkår, inkludert konkurransesituasjonen, krav frå offentlege myndigheiter, endring i kundeåtferd og krav til kompetanse og organisering. Organisasjonskultur: Organisasjonskulturen omfattar leiingsfilosofi, leiarstil og menneska i organisasjonen med deira individuelle eigenskapar som integritet, verdigrunnlag og etiske haldningar. Ein mangelfull organisasjonskultur kan vanskeleg kompenserast med andre kontroll- og styringstiltak. I prosessen for risiko- og kapitalstyring gjeld organisasjonskulturen difor som grunnmuren dei andre elementa bygger på. Risiko- og kapitalstyring: Prosessen for risikoidentifikasjon dekker alle vesentlege risikoområde til banken. Prosessen skal gjennomførast minimum årleg og er ein integrert del av banken sin strategiog budsjettprosess. Det vert gjennomført grundige analysar av risikoane som er identifisert for å forstå risikoen sine eigenskapar med tilhøyrande årsaksmekanismar. Alle vesentlege risikoar er, i den utstrekning det er mogleg, kvantifisert gjennom forventa tap og behovet for økonomisk kapital. Kvantifisering skal vera basert på anerkjente og trygge metodar og framgangsmåtar for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikra at det vert føreteke ei kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av dei etablerte kontroll- og styringstiltaka. Risikostrategien vert godkjent av styret, og revurdert minst årleg. Banken sitt kapitaldekningsmål skal sikre tilstrekkeleg kapital til å oppfylla myndigheitene sine krav i forhold til kapitaldekninga. Rapportering og oppfølging: Eit viktig element i ei effektiv risikostyring er overvaking av den løpande risikoeksponeringa. Alle leiarar er ansvarlege for den daglege risikostyringa innanfor sitt eige ansvarsområde, og dei skal til ei kvar tid sjå til at risikoeksponeringa er innanfor dei råmer som er bestemt av styret eller administrerande banksjef. Banken sine overordna risikoeksponeringar og risikoutvikling vert følgd opp gjennom periodiske risikorapportar til styret. Compliance (etterleving): Banken er opptatt av å ha gode prosessar for å sikra etterleving av gjeldande lover og forskrifter. Effektive verkemiddel for å oppnå dette er: Eit tydeleg verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen Ein prosess for å fanga opp, kommunisere og implementere endringar i lover og forskrifter Ein prosess for å følgja opp og rapportera etterlevinga av lover og forskrifter Det er gitt ei nærare skildring av kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko i neste avsnitt. Side: 5 av 14

6 3. BEREKNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) 3.1 Ansvarleg Kapital Tabellen nedanfor gir opplysningar om ansvarleg kapital, inklusive kjernekapital. Berekning av kapitaldekning Ansvarleg kapital (i heile tusen kroner) Sparebankens fond Gåvefond Sum balanseført eigenkapital Utsatt skattefordel Overfinansiert pensjonsforpliktelse Andre frådrag -748 Sum kjernekapital Sum ansvarleg kapital Berekningsgrunnlag Kjernekapitalprosent 18,66 17,68 Kapitaldekningsprosent 18,66 17, Kredittrisiko Styring og Kontroll Kredittrisikoen vert styrt gjennom banken sin overordna strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutinar. Banken si risikoeksponering vert følgd opp ved hjelp av banken sitt porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklinga i porteføljen vert følgd opp månadleg, med særleg vekt på utviklinga i risikoklassifisering (migrering), forventa tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Sentralt i banken sin kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette systemet er basert på risikomodellar som tar utgangspunkt i statistiske berekningar og er under kontinuerleg vidareutvikling og testing. Modellane baserer seg i hovudsak på tre hovudkomponentar: Kor sannsynleg misleghald er (Probability of Default - PD): Kundane blir klassifisert i risikoklasser ut frå kor sannsynleg det er at kunden mislegheld sine forpliktelsar i løpet av ein periode på 12 månader. Kor sannsynleg misleghald er vert berekna ut frå eit langsiktig snitt, som skal representera dette gjennom ein konjunktursyklus. Berekninga vert m.a. gjort på grunnlag av historiske dataseriar. Forventa eksponering ved misleghald (Exposure at Default - EAD): EAD er ein berekna storleik av forventa eksponering dersom ein kunde går i mislighald. Berekninga tar utgangspunkt i kunden si samla eksponering, inkludert gitt, men ikkje trekte råmer og garantiar. Tapsgrad ved misleghald (Loss given Default - LGD): LGD er ei vurdering av kor mykje konsernet potensielt kan tape dersom kunden mislegheld sine plikter. Porteføljeinformasjon Side: 6 av 14

7 Tab. 1: Samla engasjementsbeløp Engasjement - fordeling på risikogruppe (i heile tusen kroner) Svært lav risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Svært høy risiko Misligholdt og nedskrevne Sum Beløp eksklusiv Boligkreditt Tab. 2: Engasjement fordelt på geografiske område Engasjement - fordelt på geografisk område (i heile tusen kroner) Primærområdet Nærområdet Hordaland ellers Andre Sum Beløp eksklusiv Boligkreditt Primærområdet omfattar kommunane Jondal, Eidfjord, Ulvik, Granvin og Ullensvang. Nærområdet omfattar kommunane Odda, Voss og Kvam. Tab. 3: Engasjement fordelt på bransjar Engasjement - fordelt på bransjar (i heile tusen kroner) Lønstakarar Jord/skog/fiske/fangst Bygg og anlegg Industri Varehandel/hotell/restaurant Transport Eigedomsdrift Annan forretningsmessig tenesteyting Sum Beløp eksklusiv Boligkreditt Tab. 4: Engasjement fordelt på gjenståande løpetid (i heile tusen kroner) Under 1 år 1-5 år Over 5 år Sum Total engasjement Beløp eksklusiv Boligkreditt Tab. 5: Individuelle nedskrivingar Side: 7 av 14

8 (i heile tusen kroner) Individuelle nedskrivingar pr Årets konstaterte tap som det tidlegare er - føreteke nedskriving for Auka individuelle nedskrivingar Nye individuelle nedskrivingar Tilbakeførte individuelle nedskrivingar Amortiseringseffekt Individuelle nedskrivingar pr Tab. 6: Tap på utlån (i heile tusen kroner) Årets endring i individuelle nedskrivingar Endring amortiseringseffekt Årets endring i gruppenedskriving Konstaterte tap som det tidlegare er avsett + for Konstaterte tap som det tidlegare ikkje er + avsett for Inngang på tidlegare konstaterte tap Årets tapskostnad Tab. 7: Tap fordelt på næring (i heile tusen kroner) Lønstakarar Jord/skog/fiske/fangst Bygg og anlegg Industri Varehandel/hotell/restaurant Transport -36 Eigedomsdrift Annan forretningsmessig tenesteyting Gruppenedskriving næring Gruppenedskriving person Sum tap på utlån Tab. 8: Trygder Bustadlån 35 % vekt. 73,1% av portefølje er utlån med pant i bolig. Tab. 9: Samla engasjementsbeløp og andelen som er sikra med pant Beløp eksklusiv Boligkreditt (Heile tusen kroner) Sikkerhetskl 1 Sikkerhetskl 2 Sikkerhetskl 3 Sikkerhetskl 4 Sikkerhetskl 5 Sikkerhetskl 6 Sikkerhetskl 7 Sikkerhetsgrad i % Over Marknadsrisiko Side: 8 av 14

9 Marknadsrisiko oppstår hovudsakleg frå banken sine investeringar i obligasjonar, sertifikat og aksjar, og som følgje av aktivitetar som vert utført for å understøtte bankdrifta, som funding og rente- og valutahandel. Styring og kontroll Marknadsrisiko vert hovudsakleg kontrollert gjennom oppfølging av både risikoeksponeringar mot råmer fastsett av styret og kontinuerlege analysar av uteståande posisjonar. Råmene for eksponeringar vert gjennomgått og fornya minimum årleg. Banken si generelle eksponering mot marknadsrisiko er moderat. Ved fastsetjing av risikojustert kapital for renterisiko er det lagt til grunn ei endring i rentenivået på 2 prosentpoeng. Styret har gitt ei råme for investering i fastrentepapir, og denne råma var ikkje fullt utnytta pr For den unytta delen av råma er det ved berekning av kapitalbehov lagt til grunn ei renteendring på 1%. Ved fastsetjing av risikojustert kapital for kursrisiko er det sett av 40% av bokført verdi av omløpsaksjar og grunnfondsbevis. I tillegg er det sett av 20% av unytta del av styret si råme for investering i handelsportefølje. Berekning av kapitalbehov for dei ulike risikogruppene fordeler seg slik: Risikogruppe Beløp Kursrisiko Renterisiko SUM Porteføljeinformasjon Tab. 10: Spesifikasjon av aksjar, aksjefond, andelar og grunnfondsbevis Omlaupsmidlar Eigarandel i % Antall Pålydande Kostpris Marknadsverdi Bokført verdi Norgesinvestor Opportunities AS Tide Sum Varig eige Eigarandel i % Antall Pålydande Kostpris Bokført verdi Nordito AS 0, Eiendomskreditt AS 1, Samarbeidende Sparebanker AS 6, Samarb. Sparebanker Utvikling DA Kredittforeningen for sparebankar (grunnfondsbevis) Fjord Invest Sørvest AS 2, Sparebank 1 Boligkreditt AS 0, Sparebank 1 Bankinvest AS 3, Sparebank 1 Næringskreditt AS 0, Sum Tab. 11: Sertifikat, obligasjonar og andre renteberande verdipapir Omlaupsmidlar Risikovekt Kostpris Pålydande Marknadsverdi Bokført verdi Side: 9 av 14

10 Utferda av det offentlege Utferda av andre Sum Herav børsnotert Operasjonell risiko Operasjonell risiko handlar om risikoen for tap som følgje av: Menneske: Brot på rutinar/retningsliner, manglande kompetanse, uklar policy, strategi eller rutinar, interne misleghald System: Svikt i IKT og andre system Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofar, andre eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er ein risikokategori som fangar opp alt det vesentlegaste av kostnader forbunde med kvalitetsbrestar i banken si løpande verksemd. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er ein integrert del av leiaransvaret på alle nivå. Leiaren sitt viktigaste hjelpemiddel i arbeidet er fagleg innsikt og leiarkompetanse, samt handlingsplanar, kontrollrutinar og gode oppfølgingssystem. Eit systematisk arbeid med risikovurderingar og styringstiltak bidrar til auka kunnskap og bevisstheit om aktuelle forbetringsbehov i eiga eining. Det vert årleg gjennomført ei stadfesting av risikostyring der leiande personale i banken rapporterer oppover i organisasjonen om risikostyringa er gjennomført i samsvar med vedtatt risikostrategi, policy og etablerte kontroll og styringstiltak. Leiarstadfestinga er vidare eit verktøy for kontinuerleg å kunne identifisera problemområde, og gi leiinga betre forståing for både positive sider og svakheiter i risikostyringa. Dette vil sikra at leiinga er betre i stand til å bruka ressursar på dei rette forbetringstiltaka. Banken nyttar basismetoden ved berekning av kapitalbehov for operasjonell risiko. Tab. 12: Minimumskravet til ansvarleg kapital for operasjonell risiko Som inntekt vert rekna summen av følgjande rekneskapspostar: (Heile tusen kroner) Renteinntekter og liknande inntekter Rentekostnader og liknande kostnader Inntekter av aksjer, andelar og andre verdipapir med variabel avkastning Provisjonsinntekter og liknande inntekter frå banktenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapir som er omløpsmidlar Andre driftsinntekter Sum netto inntekter Side: 10 av 14

11 4. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) 4.1 Oppsummering Økonomisk kapital beskriv kor mykje kapital banken meinar den treng for å dekke den faktiske risikoen den har påtatt seg. Ettersom det er umogleg å gardere seg mot alle tap, har banken fastsett at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av moglege uventa tap i løpet av ein eitt års horisont. Det er lagt til grunn statistiske metodar for berekning av økonomisk kapital, men somme av risikotypane forutset likevel bruk av kvalitative vurderingar. Diagrammet nedanfor syner fordelinga av økonomisk kapital på dei ulike risikogruppene med utgangspunkt i risikoeksponering pr Økonomisk kapital fordelt på risikogrupper 12 % 6 % 5 % 7 % Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Eigarrisiko Likviditetsrisiko 70 % Totalt behov for økonomisk kapital pr er berekna til 262 mill. kroner før diversifiseringseffektar. I Sparebanken Hardanger har me vurdert det slik at kapitalbehovet ikkje vert redusert som følgje av diversifiseringseffektar mellom risikogruppene. Diversifiseringseffekten viser den risikoreduserande effekten ein organisasjon oppnår ved å arbeide innan fleire risikoområde, og det ikkje er sannsynleg at det vil koma tap innan fleire område samstundes. Tilgjengeleg eigenkapital utgjorde 369 mill. kroner ved årsskiftet. I kapitla nedanfor er det gjort nærare greie for rammeverk og styring av dei risikotypane som ikkje vert dekka av Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarleg kapital. Det vert også gitt ei nærare forklåring av berekninga av økonomisk kapital for kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko der den syner avvik frå dei regulatoriske berekningane. Side: 11 av 14

12 4.2 Kredittrisiko Banken nyttar i all hovudsak dei same modellar og tilnærmingar ved berekning av økonomisk kapital som ved berekning av minimumskrav til ansvarleg kapital. Men det er nokre forskjellar. Ved berekning av økonomisk kapital for kredittrisiko for bedriftsmarknaden (stat, institusjonar og føretak) vert risikoparameteren Tapsgrad Gitt Misleghald berekna basert på interne modellar. Interne estimat for Tapsgrad Gitt Misleghald er lågare enn sjablongverdiar fastsett av myndigheitene. Banken fastset realisasjonsverdien på stilte trygder på bakgrunn av eigne erfaringar over tid, og slik at desse ut frå ei konservativ vurdering reflekterer den forventa realisasjonsverdien i ein nedgangskonjunktur. Berekninga av minimumskrav til ansvarleg kapital tar heller ikkje omsyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko er definert som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringa mot ein einskild kunde, bransje, geografisk område, eller mot engasjement der trygdene har like risikoeigenskapar. Det vert tatt omsyn til konsentrasjonsrisiko i berekning av økonomisk kapital. 4.3 Marknadsrisiko Banken rapporterer regulatorisk kapital (pilar 1) i samsvar med standardmetoden for marknadsrisiko. Det vert berekna økonomisk kapital for rente-, valuta- og verdipapirrisiko for banken. Grunnlaget for berekninga er stresstestar som tar utgangspunkt i scenario med stor marknadsuro. Måling av økonomisk kapital er eit viktig verktøy i samband med intern råmestyring og kapitalallokering. Berekningane av økonomisk kapital avvik ikkje berre modellmessig, men også til ein viss grad porteføljemessig frå dei regulatoriske kapitalberekningane. Dette skuldast m.a. at dei interne berekningane av økonomisk kapital inkluderer renterisiko utanfor handelsporteføljen, noko som ikkje er underlagt standardmetoden sine minimumskrav til kapital. Stresstesten er eit verktøy for å analysere kor store tap knytt til marknadsrisiko banken kan bli påført dersom alle råmer er fullt utnytta og marknadsbevegelsane er ekstreme. I ein normal situasjon vil ikkje alle råmer vere fullt utnytta. 4.4 Operasjonell risiko Kapital for operasjonell risiko inngår i banken sin prosess for vurdering av økonomisk kapital etter pilar 2. Kapitalbehovet er berekna med utgangspunkt i basismetoden. I tillegg vurderer banken behovet for buffer knytt til kvaliteten på styring og kontroll. 4.5 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er definert som risikoen for tap på grunn av at banken ikkje kan oppfylla sine løpande betalingsforpliktelsar. Likviditetsrisiko er berekna som auka rentekostnad ved refinansiering av all pengemarknadsfunding med forfall første 18 månader. Banken legg til grunn at det vil vera tilgang på funding, men til ein høg pris. Banken har vedtatt Likviditetsstrategi i Sparebanken Hardanger Beredskapsplan. Likviditetsstrategien gjenspeilar banken sin moderate risikoprofil. 4.6 Eigarrisiko Eigarrisiko er definert som risiko for tap av innskoten kapital, eller nødvendig med påfyll av ny kapital i strategiske eigarselskap som følgje av den risiko det einskilde selskap tar på seg i si drift. Eigarselskap er definert som selskap der banken har ein vesentleg eigardel og innflytelse. Hardingbanken har eigarrisiko i SpareBank 1 Gruppen AS, i SpareBank 1 Boligkreditt AS og i SpareBank 1 Bankinvest AS. Side: 12 av 14

13 Sparebank 1-bankane driv alliansesamarbeidet og utvikling av produktselskaper gjennom det felles eigde holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Sparebanken Hardanger eig 1/16 av Samarbeidende Sparebanker AS, som igjen har ein eigarandel i SpareBank1 Gruppen AS på 19,5%. SpareBank 1 Boligkreditt AS driv som kredittforetak etter konsesjon gitt av Kredittilsynet. Det er eigd av sparebankar som inngår i SpareBank 1 alliansen. Den einskilde sparebank sin eigarandel i SpareBank 1 Boligkreditt AS er basert på andelen av overførte lån frå den respektive eigarbank. Sparebanken Hardanger sin eigarandel utgjorde pr ,27%. 5. SAMANLIKNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV I grafen nedanfor er det gjort ei samanlikning mellom minimumskrav til ansvarleg kapital (pilar 1) og behovet for økonomisk kapital (pilar 2). Det er også gjort greie for hovudårsaka til forskjellane mellom pilar 1 og 2. Mill kr Pilar 1 Pilar 2 Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Eigarrisiko Likviditetsrisiko Hovudforskjellane mellom økonomisk kapital (pilar 2) på Mnok 262 og minimumskrav til ansvarleg kapital (pilar 1) på Mnok 159 skuldast hovudsakleg: Kredittrisiko: Tapsgrad gitt misleghald: Ved berekning av økonomisk kapital for kredittrisiko for statar, institusjonar og føretak vert risikoparameteren Tapsgrad gitt misleghald (LGD) basert på interne modellar, medan den ved berekninga av minimum ansvarleg kapital er sjablonmessig fastsett i samsvar med Forskrift om Kapitalkrav. Konsentrasjonsrisiko: Økonomisk kapital tar omsyn til konsentrasjonsrisiko. Konjunkturnedgang: Økonomisk kapital tar omsyn til ein kraftig konjunkturnedgang. Vekst: Økonomisk kapital tar omsyn til budsjettert vekst. Side: 13 av 14

14 Marknadsrisiko: Ved berekning av økonomisk kapital er det tatt omsyn til marknadsrisiko. Det er berekna renterisiko og kursrisiko, til saman om lag Mnok 19. Eigarrisiko: Ved berekning av økonomisk kapital er det tatt omsyn til eigarrisiko. Eigarrisikoen er vurdert til 40% av Hardingbanken si samla bokførte investering i SpareBank 1 Gruppen AS, SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Bankinvest AS. Samla eigarrisiko er berkena til Mnok 32. Likviditetsrisiko: Ved berekning av økonomisk kapital er det tatt omsyn til likviditetsrisiko. Likviditetsrisiko er berekna som auka rentekostnad ved refinansiering av all pengemarknadsfunding med forfall første 18 månader. Banken legg til grunn at det vil vera tilgang på funding, men til ein høg pris. Samla likviditetsrisiko er berkena til Mnok 15. Side: 14 av 14