Temaplan for formidling og samfunnskontakt

Transkript

1 Temaplan-2008 Temaplan for formidling og samfunnskontakt 1. FORANKRING Denne temaplanen er forankret i høgskolens strategiske plan som trekker opp følgende formål:! Høgskolen i Østfold skal gjennom undervisning, FoU 1 og formidling med høy kvalitet 2 og en tydelig internasjonal innretning, bidra til å utvikle og profilere regionen.! Høgskolen skal fremstå som en attraktiv kompetanseorganisasjon for studenter, ansatte og samarbeidspartnere der det stimuleres til likestilling på alle områder. I HiØs FoU-strategi trekkes frem at høgskolens hovedoppgaver innenfor FoU er å:! utvikle ny kunnskap, og formidle denne kunnskapen både til andre forskere, til brukere og til samfunnet,! utvikle studentenes kunnskaper gjennom å tilby studentaktiv forskning og forskningsbasert undervisning av høy kvalitet og relevans for den enkelte og for fellesskapet,! formidle forskningsmetodikk, analytiske og kritiske holdninger. 2. STATLIGE FØRINGER Kunnskapsdepartementet har formulert følgende sektormål og virksomhetsmål for formidling 3 : Sektormål: Høgskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene. Høgskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Virksomhetsmål! Høgskolene skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoUvirksomheten.! Høgskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskaping. Ny lov om universiteter og høgskoler er sanksjonert ved kronprinsregentens resolusjon 1. april 2005 med ikrafttredelsesdato 1. august Lovens formuleringer i 1-1, 1-3 og 1-4 setter som nevnt i kapittel 1, rammer for institusjonenes formidlingsoppgaver. Loven gir institusjonene et generelt pålegg om å drive formidling av forsknings- og utviklingsbasert kunnskap. I tillegg omtales målsettinger og målgrupper for formidlingsarbeidet. Universiteter og høgskoler skal:! formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for, og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv ( 1-1, punkt c)! bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid ( 1-3, punkt d)! bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid ( 1-3, punkt e)! legge til rette for at institusjonenes ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten ( 1-3, punkt f)! samarbeide med andre universiteter og høgskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner ( 1-3, punkt h) 1 Fra NIFU STEP: Forskning og utviklingsarbeid er definert som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser (OECD). FoUvirksomheten deles ofte inn i tre FoU-typer: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. 2 God forskning har tre nødvendige overordnede elementer: soliditet, originalitet og faglig relevans eller en eller annen form for samfunnsmessig eller praktisk nytteverdi. Et internasjonalt anerkjent mål på kvaliteten i forskningen er at resultatene er publisert i godkjente/anerkjente publikasjonskanaler. 3 Tildelingsbrev 2008 av

2 Det er høgskolens øverste ledelse som har det overordnede ansvaret for at høgskolen er i stand til og aktivt arbeider for å formidle og samhandle. I dette ansvaret ligger:! å legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter aktivt kan ta del i kunnskapsformidling og samhandling! å sikre at institusjonen er lett å nå for de som søker kunnskap og samarbeid! å legge til rette for at signaler utenfra kan fanges opp og håndteres på riktig måte i utvikling og kvalitetsforbedring av så vel undervisning som FoU Temaplan-2008 Dekanene skal sørge for å legge til rette for systematisk formidling og samhandling innenfor avdelingens fagområder. Undervisnings- og forskningspersonalet er sitt fagområdes talspersoner i samfunnet, og de har derfor et ansvar for å samhandle med relevante deler av samfunnet rundt innenfor sitt eget fagområde. Disse har også et ansvar for å trekke med studentene i dette arbeidet. 3. HVA MENES MED FORMIDLING? Primæroppgaven FoU fanger i tillegg til utføringen av arbeidet også opp publiseringen av resultater, noe som også er en viktig form for formidling. Det kan derfor innledningsvis være greit å angi skillelinjene mellom vitenskapelig publisering og formidling. Formidlingsutvalget 4 bruker følgende definisjon av vitenskapelig publikasjon: En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må: 1. presentere ny innsikt 2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning 3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som har interesse av den 4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering Den vitenskapelige publikasjonen ses altså som en del av forsknings- og utviklingsarbeidet. Forsknings- og utviklingsarbeidet er først fullført når resultatene blir kommunisert ut i forskningssamfunnet gjennom en vitenskapelig publikasjon. Formidlingsutvalget bruker følgende definisjon av formidling: Med formidling menes at vitenskapelig personale! kommuniserer vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger til allmennheten! kommuniserer vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger til brukere. Med brukere menes i denne sammenhengen avgrensede grupper som har bruk for FoU-basert kunnskap og teknologi i utøvelsen av sitt yrke eller profesjon, samt institusjoner, organisasjoner og andre som kan likestilles med disse.! deltar i samfunnsdebatten med FoU-basert argumentasjon. 4 Udannings- og forskningsdepartementet annonserte i St.prp.nr.1 ( ) et ønske om å få en egen komponent for belønning av formidling i finansieringen av universiteter og høgskoler. I den forbindelse fikk Universitets- og høgskolerådet (UHR) på oppdrag fra departementet oppnevnt et formidlingsutvalg 2

3 Temaplan-2008 Norges forskningsråd beskriver forskningsformidling slik i Nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling, 1997: Forskningsformidling er primært knyttet til formidling av forskningsresultater og forskningsprosesser med overføring av ny kunnskap og innsikt som intensjon. En kan la begrepet også omfatte formidling av forskningens potensial og mulige konsekvenser. Norges forskningsråd opererer her med tre typer formidling kategorisert etter målgruppe: * Allmennrettet Rettet mot det brede publikum, allmennheten. * Brukerrettet Rettet mot avgrensete grupper som har bruk for kunnskapen og teknologien i utøvelsen av sitt yrke eller profesjon, samt institusjoner, organisasjoner og andre som kan likestilles med disse. Brukerrettet formidling krever større dybde og mer dokumentasjon for å bli godt anvendbar for mottakeren. * Forskerrettet Rettet mot andre forskere. En stor del av den primære forskningsformidlingen fra forskerne er rettet mot andre forskere i form av vitenskapelig publisering. Forskerrettet forskningsformidling er en meget viktig type brukerrettet formidling. Den sikrer forskningens kvalitet og er en forutsetning for selve forskningen. Formidlingsutvalget støtter seg for så vidt til Norges forskningsråds kategorisering av ulike typer formidling, men understreker samtidig at en oppfatter formidling i større grad som en dialogisk virksomhet enn Norges forskningsråds beskrivelse gir inntrykk av. Dette poengteres ved at Formidlingsutvalget påpeker at den brukerrettede formidlingen i utvidet grad krever en dialog, en toveiskommunikasjon mellom forsker og bruker. Formidlingsutvalget mener også at formidling knyttet opp mot innovasjon og utviklingsarbeid i nærings- og samfunnsliv må kunne klassifiseres som brukerrettet formidling. Vi har i det videre definert dette som samhandling, se kap SAMHANDLING Som utdanningsinstitusjon er det avgjørende for vår rolle at vi har et utstrakt samarbeid med det arbeidsliv som skal ta i mot våre studenter. Ikke minst gjelder det våre profesjonsstudier. I denne sammenheng er vi ikke bare avhengig av å formidle kunnskap ut, men også å hente inn signaler og anvende disse i utviklingen av studiene. Dette innebærer at vi aktivt oppsøker eller etablerer arenaer som gjør dette mulig. En viktig del av samhandlingen er deltakelse i samfunnsdebatten, der høgskolens ansatte og studenter bl.a. kan bidra med kunnskaper og synspunkter som er basert på en akademisk tilnærming. Når det gjelder informasjon om forskningsresultater, må en ikke glemme at samfunnet også skal ha anledning til å påvirke forskersamfunnet, ved blant annet å stille kritiske spørsmål til forskningen og hva det forskes på. Gjennom systematisk samhandling kan det åpnes muligheter for dialog som kan resultere i innspill til aktiviteter og forskningsoppgaver. Forskningsmeldingen (St.meld. nr 20 ( )) sier: Høgskolene utdanner personell for mange profesjoner. Fagmiljøene har derfor et særlig ansvar for å drive forskning og utvikling som kan styrke og videreutvikle arbeidet i disse profesjonene. Slik forskning og utvikling vil ofte være praksisorientert og ha et lokalt eller regionalt perspektiv. ( ) Det er viktig at høgskolene i sitt arbeid mot profesjonene utnytter kontakter og samarbeider med andre aktører, som helseforetak, organisasjoner, skoler og utdanningsmyndigheter. Samhandling er således en viktig forutsetning for at vi skal kunne ha et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for profesjonspraksis. Gjennom aktiv og systematisk samhandling kan høgskolen skaffe seg ytterligere kanaler for kunnskapsformidling enn de som tradisjonelt oppstår som del av undervisning og FoU. Samtidig gjøres høgskolen i stand til å ta til seg erfaring og kunnskap fra samfunns- og arbeidsliv som igjen kan bidra til å utvikle og forbedre alle deler av høgskolens virksomhet. Det gir mulighet til å sikre at utdanningenes innretning og innhold bygger på god kunnskap om de krav, ønsker og kompetansebehov som finnes i samfunns- og næringslivet. 3

4 For å kunne oppnå dette må høgskolen: Temaplan-2008! legge til rette for at de ansatte sikres kunnskap om problemer og utfordringer i samfunns- og arbeidsliv og om forventningene til utdanningenes innretning og innhold! ha evne til å fange opp de signaler som kommer slik at de kan få reell innvirkning på høgskolens virksomhet! kommunisere problemstillinger og resultater fra FoU inkludert kunstnerisk arbeid! spre kunnskap om den ressurs høgskolen utgjør i samfunnet I de sentrale føringene er kunstnerisk utvikling og formidling nevnt på linje med annen formidling, men man har støtt på problemer når det gjelder å definere og måle slik aktivitet. For oss er dette et viktig område, og vi har derfor som målsetting å inkludere denne type virksomhet på lik linje med formidling av annen FoU, se også høgskolens FoUstrategi. 5. FORMIDLINGS- OG SAMHANDLINGSARENAER Det finnes en rekke arenaer som allerede brukes aktivt både for formidling og samhandling, men særlig innen samhandling er det behov for en mer systematisk tilnærming. Følgende aktiviteter kan ses på som hovedaktiviteter:! deltakelse i samfunnsdebatten! forskningskommunikasjon (etter vitenskaplig publisering)! samhandling rundt utdanning og forskning! praksisrelatert samhandling! prosjektutvikling! innovasjon og næringsutvikling! oppdragsutdanning! oppdragsforskning! utviklingsoppdrag SKUT - Senter for kompetanseutvikling, er en viktig arena for samhandling med regionens skoler, barnehager, offentlige etater og privat næringsliv er. SKUT er en brukerorientert og fleksibel enhet som har til oppgave å drive kompetanseutvikling av de nevnte målgruppene. Virksomheten finansieres ved studieavgifter eller oppdragsinntekter. All eksternt rettet aktivitet er arenaer for formidling og samhandling og bør brukes ikke bare for å formidle, men også til å la samfunnet påvirke oss. Det finnes et stort spenn av ulike formidlingskanaler og formidlingsuttrykk. Se nedenfor. Eksempler på formidlingskanaler:! TV! Radio! Film! Internett! Forlag! Aviser! Biblioteker! Museer! Kulørt presse! Populærvitenskaplige tidsskrift! Praksisarenaer (barnehage, skole sykehus, etc)! Forestillinger! Utstillinger! CD/DVD og lignende! Publikumsarrangementer som åpne dager og Forskningsdagene! Alumninettverk! Seminarer! Konferanser Eksempler på formidlingsuttrykk:! Populærvitenskaplige bøker, artikler og artikkelsamlinger! Intervju! Kronikker! Leserinnlegg! Bokanmeldelser! Praksisarbeid! TV-/film-/video-/multimediaproduksjoner! Programdeltakelse! Plateproduksjoner! Populærvitenskaplige foredrag! Oppslagsverk! Utstillinger! Årbøker! Debattdeltakelse! Nyhetsbrev! Nettpresentasjoner! Sceniske presentasjoner og verk 4

5 Temaplan-2008 Gjennom FORSKDOK registreres en betydelig del av høgskolens utadrettede formidlingsaktivitet. Å registrere og måle samhandling er derimot betydelig vanskeligere. Flere av arenaene i listene ovenfor kan imidlertid også være egnet for dialog. Det er derfor behov for å arbeide videre med hvordan man skal framstille og dokumentere både formidling og samhandling. Se også kap HØGSKOLEN OG FORMIDLING For å illustrere konkret hvordan formidling håndteres i planer/rapporter i dag og hvilket omfang vi har registrert de siste årene har vi sett på to forhold: 1. høgskolens budsjettfordelingsmodell 2. rapportering av formidling og samfunnskontakt Departementet honorerer ikke formidling i sin finansieringsmodell. For å understreke at denne type aktivitet er av vesentlig betydning for høgskolen, har vi imidlertid valgt å ta dette inn i vår egen interne budsjettfordelingsmodell. I modul FoU er det laget en komponent som omfordeler et gitt beløp dels ut fra kompetanse og dels ut fra formidling inkludert vitenskaplig publisering. Det siste kriteriet er gradvis gitt økt vekt. Det er FoU-utvalget som har utformet kriteriet som deler aktiviteten inn i 5 kategorier/nivåer. Tabellen nedenfor viser betegnelsen på nivåene og vektingen av nivåene. Kategori/Nivå Vekting Monografier 18 Nivå 2 12 Nivå 1 8 Formidling 4 Samfunnskontakt 1 En beskrivelse av høgskolens lokale modell og kategorisering er vedlagt denne temaplanen. I tabellen vises omfanget av høgskolens aktivitet på dette området fordelt på avdelinger Mono- Nivå Nivå Samf. / Mono- Nivå Nivå Samf../ Mono- Nivå Nivå Samf../ Avd. graf. 2 1 form. Tot. graf. 2 1 form. Tot. graf. 2 1 form. Tot. HS IT IR LU ØSS SUM Registreringen fanger foreløpig bare i liten grad opp kunstnerisk aktivitet. Dette må følges opp videre i utviklingen av modellen og i utviklingen av styringsparametere for området. Se kap. 7. 5

6 Temaplan MÅL OG TILTAK FOR FORMIDLING OG SAMHANDLING VED HØGSKOLEN I ØSTFOLD Temaplanen er utarbeidet på oppdrag for høgskolestyret som har etterspurt en synliggjøring av høgskolens ansvar for formidling og samfunnskontakt. Dette inkluderer å finne fram til tydelige mål og tiltak for området. Høgskolens planverk omfatter mål og tiltak på tre nivåer 1. langsiktige mål og strategier (tidshorisont 8 år, inngår i Strategisk plan) 2. handlingsmål (tidshorisont 4 år, inngår i Handlingsplan) 3. tiltak (tidshorisont 1 år, inngår i Aktivitetsplan) Temaplanens mål og tiltak er formulert slik at de kan integreres i høgskolens overordnede planer. Langsiktige mål og strategier 1. For å oppfylle vårt samfunnsoppdrag, skal - høgskolen ta ansvar for å øke kunnskap om og interessen for alle fagområdene ved høgskolen - høgskolen være det naturlige stedet for regionens samfunns- og arbeidsliv å henvende seg for å få tilgang på kunnskap og opplæring/kurs - ansatte og studenter stimuleres til å være aktive kunnskapsleverandører i den regionale og nasjonale samfunnsdebatten 2. For å påvirke og videreutvikle høgskolens totale virksomhet, skal det legges til rette for samhandling med nasjonale og utenlandske undersvisnings- og forskningsinstitusjoner samt regionalt samfunns- og arbeidsliv. 3. For å øke kunnskapen om og interessen for høgskolens fagområder skal relasjonene til media/presse forbedres. Handlingsmål 1. Høgskolen skal delta i og bidra på ulike møteplasser for representanter fra samfunns- og arbeidsliv 2. Høgskolen skal utvide og utvikle nettverket av relevante samarbeidspartnere 3. Høgskolen skal involvere eksterne samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle relevante studietilbud, spesielt med tanke på å imøtekomme behovet for kompetanseheving innen offentlige og private virksomheter i fylket. 4. Høgskolen skal systematisk fange opp signaler fra strategiske samarbeidspartnere. Tiltak 1. Strategiske samarbeidspartnere og konkrete områder for samhandling defineres/identifiseres. 2. Det etableres intensjonsavtaler med strategiske samarbeidspartnere Det etableres opplegg for strukturert samhandling. 4. Mulighetene for og kostnadene ved å etablere en alumniordning utredes. 5. Omfanget av og innholdet i eksisterende samarbeidsavtaler systematiseres og gjøres lett tilgjengelig som informasjon for ansatte. 6. Næringslivskontoret på Remmen/Halden skal videreutvikles, slik at større deler av regionen favnes. 7. Under forutsetning av at det tildeles Interreg-midler, skal det etableres en skriftserie sammen med UNISKA 6 -institusjonene. 8. Det skal foretas justeringer av høgskolens web-sider slik at formilding og samhandling blir mer synlig. 9. Det utvikles styringsparametre 7 for formidling og samhandling som også fanger opp kunstnerisk utviklingsarbeid 8. 5 Høgskolen har inngått en samarbeidsavtale innenfor Oslofjordalliansen (HiØ, UMB, HiVe, HiBu). En ser for seg store samarbeidsmuligheter innenfor både studieporteføljen og forsknings- og utviklingsarbeid. 6 UNISKA = UNiversitetsalliansen Indre SKAndinavia 7 I forbindelse med rulleringen av Strategisk plan/handlingsplan og arbeidet med Aktivitetsplan for 2009 vil det legges fram forslag til konkrete mål/styringsparametre. 8 Det er et par forskjeller mellom offentliggjøring av Kunstnerisk Utviklingsarbeid og formidling av forskning:! Noen personer og deres kvalifikasjoner vurderes før offentliggjøring, og man er ikke garantert at verket eller framføringen tilfredsstiller kunstneriske krav.! En del av kvalitetsvurderingen kommer etter offentliggjøring, vanligvis som den kritikk produktet får i media eller i fagtidsskrifter. 6

7 Notat Høgskolen i Østfold Til: Den det gjelder Fra: Kjell Ove Kjølaas Kopi: Dato: Emne: Kategorioversikt for publisering iht. HiØs RBO (Resultatbasert omfordeling) Kategorioversikt For HiØ har vi definert følgende kategorier: - Samfunnskontakt - Publisering på nivå 0 - Publisering på nivå 1 - Publisering på nivå 2 - Monografier (M) Kategoriene gir følgende uttelling i poeng: Poeng/publikasjon Samfunnskontakt 1 Publisering på nivå 0 4 Publisering på nivå 1 8 Publisering på nivå 2 12 Monografier 18 Hvor mye penger som ligger hvert poeng vil variere fra år til år og er avhengig av hvor mye HiØ får tildelt fra Kunnskapsdepartementet for vår publisering på nivå 1 og 2. I det følgende gis en oversikt over hvordan kategoriene i BIBSYS er plassert i disse kategoriene.

8 Publikasjonskategorier i BIBSYS Nivå 0, 1, eller 2. A2? Del av bok/rapport A? Publikasjon i tidsskrift/bok/rapport A1? Artikkel i tidsskrift A21 Kapittel i lærebok Del av bok/rapport - Kapittel + Lærebok. A11 Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift Fagfellevurdert artikkel i vitenskapelig tidsskrift + Internasjonal. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR. Inngår i data som avleveres til DBH (artikler i tidsskrift/serie). A22 Artikkel i vitenskapelig antologi Del av bok/rapport - Artikkel i vitenskapelig antologi. Publiseringskanal (vitenskapelig utgiver) må hentes fra ITAR. Benyttes for publikasjoner i vitenskapelig antologi (ISBN-tittel). Inngår i data som avleveres til DBH (artikler i antologi). A12 A15 A16 A17 A18 A19 Artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift Artikkel i vitenskapelig tidsskrift + internasjonal. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR. Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift Fagfellevurdert artikkel i vitenskapelig tidsskrift + Nasjonalt. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR. Inngår i data som avleveres til DBH (artikler i tidsskrift/serie). Artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift Artikkel i vitenskapelig tidsskrift + Nasjonalt. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR. Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift Artikkel i fag-/bransjetidsskrift Artikkel i fag-/bransjetidsskrift. Bokanmeldelse i vitenskapelig tidsskrift Ny Bokanmeldelse i vitenskapelig tidsskrift. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR. Inngår i data som avleveres til DBH (artikler i tidsskrift/serie) for 2005 dersom minimum 3 sider og publisert i utvalgte tidsskrifter. A23 Innførsel i leksikon/oppslagsverk Del av bok/rapport - Innførsel i leksikon/oppslagsverk. A24 Kapittel i fagbok Ny Del av bok/rapport - Kapittel + Fagbok. A25 Artikkel i vitenskapelig serie Ny Del av bok/rapport - Artikkel i vitenskapelig serie. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig serie) må hentes fra ITAR. Benyttes for publikasjoner i vitenskapelig serie (ISSN-tittel). Inngår i data som avleveres til DBH (artikler i tidsskrift/serier). A3? Kapittel/abstract i publikasjon utgitt av institusjon, forening o.a. A31 A32 Kapittel i institusjonsrapport Del av bok/rapport - Kapittel + institusjonsrapport. Kapittel i kompendium Del av bok/rapport - Kapittel + Kompendium. A33 Konferanseabstract i rapport Ny enten: Del av bok/rapport - Konferanseabstract i rapport, eller: Konferansebidrag/faglig presentasjon - Konferanseabstract i rapport

9 Publikasjonskategorier i BIBSYS A4? Kronikk/anmeldelse/intervju D21 Invitert foredrag ved nasjonal vit. med artikkel (t.o.m. 2005) A41 Kronikk/anmeldelse i fagtidsskrift Kronikk/anmeldelse i fagtidsskrift. A5? Annen publisering i tidsskrift A53 Konferanseabstract i tidsskrift enten: Tidsskriftpublikasjon - Konferanseabstract i tidsskrift, eller: Konferansebidrag/faglig presentasjon - Konferanseabstract i tidsskrift. D? Konferansebidrag/faglig presentasjon D1? Bidrag ved internasjonal vitenskapelig D22 D24 D25 D27 Invitert foredrag ved nasjonal vit. med abstract (t.o.m. 2005) Foredrag ved nasjonal vit. med artikkel (t.o.m. 2005) Foredrag ved nasjonal vit. med abstract (t.o.m. 2005) Poster ved nasjonal vit. med artikkel (t.o.m. 2005) D11 Invitert foredrag ved int. vit. med artikkel (t.o.m. 2005) D28 Poster ved nasjonal vit. med abstract (t.o.m. 2005) D12 D14 D15 D16 Invitert foredrag ved int. vit. med abstract (t.o.m. 2005) Foredrag ved int. vit. med artikkel (t.o.m. 2005) Foredrag ved int. vit. med abstract (t.o.m. 2005) Foredrag ved internasjonal vitenskapelig Konferansebidrag/ faglig presentasjon - Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder nei + Internasjonal. D3? Bidrag ved fagmøte/fagmesse D31 D32 Faglig foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse med artikkel (t.o.m. 2005) Faglig foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse med abstract (t.o.m. 2005) Kan evt. kategoriseres som nivå 0, 1, 2 eller M B? Bok D17 Poster ved int. vit. med artikkel (t.o.m. 2005) B11 Vitenskapelig monografi D18 Poster ved int. vit. med abstract (t.o.m. 2005) Bok - Vitenskapelig monografi. Publiseringskanal (vitenskapelig utgiver) må hentes fra ITAR. Inngår i data som avleveres til DBH (monografier). D2? Bidrag ved nasjonal vitenskapelig - 3 -

10 Publikasjonskategorier i BIBSYS Kategoriseres som Samfunnskontakt A4? Kronikk/anmeldelse/intervju X13 Programvare Produkt Programvare. A42 Kronikk i dags- /ukepresse Mediebidrag - Kronikk i dags- /ukepresse. X15 Deltagelse i radio/tv-program av faglig/populærvitenskapelig karakter A43 Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter Mediebidrag - Deltagelse i radio/tv-program. Mediebidrag - Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter. A5? Annen publisering i tidsskrift A51 A52 Brev til redaktør i tidsskrift Brev til redaktør. Debattinnlegg i tidsskrift Tidsskriftpublikasjon Debattinnlegg. D4? Populærvitenskapelig foredrag/gjesteforelesning D41 Populærvitenskapelig foredrag Konferansebidrag/faglig presentasjon - Populærvitenskapelig foredrag. E? Kunst/musikk E1? Musikk E2? Kunst E11 Musikk komposisjon Kunst/musikk Komposisjon. Kategoriseres som nivå 0 B12 B13 B14 Lærebok Bok Lærebok. Fagbok Bok Fagbok. Leksikon/oppslagsverk Bok - Leksikon/oppslagsverk. C? Avhandling/institusjonsrapport/kompendium C12 C13 C14 Kompendium Kompendium. Doktoravhandling Doktoravhandling. Magisteravhandling E12 Musikk - innspilling enten: Kunst/musikk Musikkinnspilling, eller: Produkt Musikkinnspilling. C15 Magisteravhandling. Hovedfagsoppgave E13 Musikk konsert Kunst/musikk konsert. Hovedfagsoppgave. C16 Masteroppgave X? Annet FoU-arbeid X12 Billedmateriale (foto, diasserie, film, video, multimediaprodukt) Masteroppgave. Produkt Billedmateriale

11 Publikasjonskategorier i BIBSYS C17 Rapport i institusjonsserie D42 Gjesteforelesning C18 Avhandling/rapport/kompendium - Rapport i institusjonsserie. Institusjonsrapport Konferansebidrag/faglig presentasjon Gjesteforelesning. X? Annet FoU-arbeid Institusjonsrapport. D? Konferansebidrag/faglig presentasjon D1? Bidrag ved internasjonal vitenskapelig X99 Uspesifisert formidling av FoU-resultater Annet - Uspesifisert formidling av FoU-resultater. D13 Invitert foredrag ved internasjonal vitenskapelig Konferansebidrag/ faglig presentasjon - Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder ja + Internasjonal. D19 Poster ved internasjonal vitenskapelig Konferansebidrag/faglig presentasjon - Konferanseposter + Internasjonal. D23 Invitert foredrag ved nasjonal vitenskapelig Konferansebidrag/ faglig presentasjon - Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder ja + nasjonal. D26 Foredrag ved nasjonal vitenskapelig Konferansebidrag/ faglig presentasjon - Konferanseforedrag + Invitert foredragsholder nei + nasjonal. D29 Poster ved nasjonal vitenskapelig Konferansebidrag/faglig presentasjon - Konferanseposter + nasjonal. D33 Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse Konferansebidrag/faglig presentasjon - Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse. D4? Populærvitenskapelig foredrag/gjesteforelesning D4? Populærvitenskapelig foredrag/gjesteforelesning - 5 -