Referat fra komité for miljø og byutvikling sin studietur til Barcelona september.

Transkript

1 Referat fra komité for miljø og byutvikling sin studietur til Barcelona september. Tema: Offentlig transport - tilrettelegging for sykkel - havn - transformasjonsområder - tilgjengelighet for alle - bossug Sammendrag: - OL i 92 la grunnlaget for dagens byutvikling: Havnen, universell utforming, transformasjonsområder, transportsystemer og all annen infrastruktur. - Offentlig transport fungerte. Den var særdeles brukervennlig og det var etablert et felles offentlig system for alle transportmidlene (buss, metro, bybane, lokaltog), men med priavte driftere. Anbud var et ikke-tema. - Bysykler tilgjengelig med 300 meters mellomrom. Radikal økning men liten overgang fra bil til sykkel. Godt markerte sykkelfelt i hele byen. Det offentlige har kontroll med bysykkelsystemet. - Biltrafikken i sentrum er redusert med 10%. Restriktiv parkeringspolitikk og mange gater var blitt bilfrie og antall felt var redusert i andre gater. 2/3 av parkeringsplassene er under jorden. - Høyhastighetsbane. Målet er at 90% av befolkningen innen 2020 skal bo mindre enn 5 km fra en høyhastighetsstasjon. - Universell utforming er gjennomført innen transport (minus tog), off. rom, off.bygg og er et gjennomført bærende prinsipp i all byutvikling. Alle nybygg er universelt tilgjengelig og ved skifte av næringsdrivende på gateplan må hovedinngangen gjøres tilgjengelig for alle. Pragmatisk holdning også til historiske bygg. - Havnen er gjort tilgjengelig for hele byen. Eget selskap med ansvar for den offentlige havnen (viktig med havnekompetanse). Barcelona er crisehavn nr 1 og har Valencia som regional havn. - Bossug i de sentrale deler av byen. Resultat av en bevisst politikk for å redusere lukt, støy og transport fra gatene. Mange kreative løsninger for å etablere stasjoner. - Målrettet byutvikling i de mest utsatte sosiale områdene i sentrum. Aktiv politikk også for å tiltrekke seg interessante næringsaktører og de inviteres til å bygge spenstige bygg i transformasjonsområder. Offentlig transportpolitikk 1.6 millioner innbyggere i byen, og i omlandet bor det 4.4 millioner innbyggere pr km2 gjør at Barcelona er en av de byene i Europa der man bor tettest. I sentrum fordeles transporten seg på følgende måte: 30 % - offentlig transport 46 % - går/sykler 24 % - privat bil

2 Kommunen har satt seg 4 mål/dimensjoner for en bærekraftig transportpolitikk: Helsefremmende (ulykker, forurensing) Respekt (miljø) Sosial (tilgjengelig, inkluderende) Økonomi Metode/verktøy: innovasjon, kreativitet, konsensus og optimale løsninger 1. Innovasjon Grønn politikk parkeringsrestriksjoner: 2/3 av parkeringsplassene er under jorden. 10 % reduksjon av trafikken i sentrum. Knapphet på areal flerbruk med tidsbestemt bruk: parkering, varelevering, busstransport. Bruker natten til varelevering og ofte en storbil som erstatter mange små og der omlasting skjer utenfor sentrum. 2. Konsensus. I 1998 bred forpliktende enighet mellom politikere, fagforening, næringsliv og innbyggere. 3. Optimale løsninger Maks effekt legge til rette for holdningsendring. Bysykler o I desember 2007 var det 3000 bysykler og 200 stasjoner for bysykler. Året etter det doble. o Ca 300 meter mellom hver stasjon. o 8 brukere pr sykkel per dag, brukere pr dag. o 57 % bruker sykkel til arbeid. o Dekker 49 km2. o Byen heller med 4 % og det er en utfordring at langt flere bruker sykkel ned til sentrum enn opp igjen. De har derfor et omfattende system for å transportere syklene tilbake til stasjonene. o Det offentlige har kontroll og eier bysyklene. Samme som i Brussel og Sydney, mens Oslo, Lyon, Paris har private eiere/drivere. Barcelona mener det er avgjørende for suksessen at kommunen eier bysyklene. De har kunnskap om styrker og svakheter med systemet og kan utvikle det videre. o Det koster 30 Euro pr år for et personlig sykkelkort. o abonnenter. o Systemet finansieres/subsidieres av parkeringsselskapet. Parkeringsselskapet har reklameinntekter. Det er inngått serviceavtale med private. Syklene er enkle, billige men robuste og har i snitt har varighet på 2 år (5000 km pr år). o De mener at London har den beste modellen med sykkel og buss integrert i det offentlige transportsystemet Tilgjengelighet design for alle Målet er mest mulig autonomi for alle innbyggerne. Mangfold er en forutsetning for kreativitet. Alle har rett til et verdig liv og alle vil i løpet av livet måtte forholde seg til nedsatt funksjonsevne. Barcelona var den første byen som hadde OL og Paraolympisk på samme sted. Det var starten på den universelle byutviklingen.

3 I mars 1992 ble det skrevet et interdepartementalt dekret under mottoet: design for alle. Prioriterer de gående og redusere hindringene med å satse på kvalitetsdesign. Det er utarbeidet egne maler for sikt og bevegelse (0,90 x 2.10). Informasjon til trafikantene har vært et prioritert område. Om 3 år vil alle overganger bli med lydsignal. (80 % av all transport er universell). Alle busser og metro er universelle. Togene henger etter. Kriterier for tilgjengelighet: Respekt, Sikkerhet, Helsefremmende, Funksjonell, Brukervennlig (lett å orientere seg, bruke skilting og symboler som er allment kjent) og Estetikk. Dette for at flest mulig vil akseptere det og at løsningene fremstår som attraktive. Hvem trenger universell utforming: 10 % av befolkningen har nedsatt funksjonsevne 40 % av befolkningen vil ha behov for universell utforming (spesielt eldre og barn) Universell utforming er den beste løsningen for alle. Utfordringer/løsninger: Blinde trenger kant mens andre vil ha minst mulig hindringer/overganger. Fast design ved alle forgjengeroverganger med boss på ene siden, lys på andre samt ledestripene 1,20 inn på fortauet (der de ikke er lagt ned i nye fortau har de lagt gummistriper som ledetråder i alle fortau og busstopp). Støyen fra lydsignal på overganger og tale på billettautomater/heiser har de redusert ved at blinde/svaksynte er utstyrt med en egen brikke slik at de kan utløse nødvendig lydsignal/stemmeveiledning ved heis og billett automater. De er bevisst på lyssetting av offentlige rom (også i forhold til motlys) samt automater slik at det blir enklere for svaksynte. Det samme med plassering av lyktestolper og andre hindringer langs fortau og plasser. NB! De har utviklet en egen ruklete struktur på stolpene slik at de ikke egner seg til plakatoppklistring. De har vært langt mer pragmatisk enn oss når det gjelder tilpassning av historiske bygninger og dermed gjort dem tilgjengelig for alle. (Heis i glasstilbygg. Grave seg ned og lage ny inngang i første etasje.) Ved hvert eierskifte for næringsdrivende er de pålagt å tilrettelegge for universell tilkomst før de får åpne ny virksomhet. Stranden har de gjort tilgjengelig for alle med bred trerampe, tilpassing av dusj for sittende, eget skifterom for rullestolbrukere og egne lette rullestoler som kan rulles ut i vann. Vaktene på stranden er opplært og er tilgjengelig til å bistå. Offentlig støtte for å gjøre bygninger tilgjengelig for alle. Alle nybygg har livsløpsstandard. Nødtelefon som kan motta sms. Det forskes på universelle løsninger. Offentlig transport Radikal økning av befolkningen på tallet. Den største veksten skjedde km utenfor byen. I sentrum står offentlig transport for 62 % av transporten, mens den i omlandet bare utgjør 40 %. Det er fire ulike transportsystemer:

4 103 km med metro. Bygging startet i 1926 TMB Barcelona som eier 145 km med undergrunn/lokaltog FGC regionen 453 km med lokaltog Renfe tidligere statseid, nå overført lokalt 23 km med Bybane Tramvia Metropolitan etablert i 2004 privat 920 km med buss - 30 private bussoperatører De to bybanetraseene er på 15, 6 km og 14, 1 km og var det eneste transportsystemet som hadde økning i trafikken i De har hatt folkeavstemning om å forene de to bybanene. Det var bare 10 % som deltok og resultatet var negativt. Valencia og Bilbao har også bybane. Trikken ble fjernet i Metro er mest effektiv for lange avstander, mens bybanen for avstander under 4 km. Konkurransefortrinnet for bybanen er enklere av- og påstigning. Bybane er bedre fremkomstmiddel enn buss der det er trafikkgrunnlag på over 5000 passasjerer pr time. De viste til skinneeffekten og at de har hatt en rekke uhell med andre kjøretøy. Fra 2010 overtok regionen ansvaret for all skinnegående trafikk. Gradvis økning i bruk av offentlig transport, men finanskrisen medførte en nedgang i Det offentlige har ansvar for planlegging, kontrakt med operatørene og fastsette takssystemet. Anbud har ikke vært på den politiske dagsorden. Innen to år så har de teoretisk mulighet til å vurdere anbud på lokaltogene som i dag driftes av Renfe. Finansiering drift: 60% offentlig subsidiering av den offentlige transporten. Resten er billettinntekter. Ulik sporbredde på spansk jernbane (1,668) og europeisk (1,43), mens Høyhastighetsbanen har europeisk standard. Billettsystem o Før 2001 hadde alle operatørene hvert sitt billettsystem. I dag er det samordnet og gir mulighet til å skifte transportmiddel inntil 4 ganger per time (med unntak av metro som er et lukket system). o Sonesystem med 6 soner i hele regionen. Sone 1 og 2 omfatter 6 mill og 18 kommuner. 75 % av reisene er i sone 1. o Det er etablert et sentralt system, der alle reiser blir registrert og inntektene blir fordelt til de ulike operatørene. o 50 % rabatt på 10 billetter (mest brukt), så har de også 50 billetter på 30 dager og månedskort. 5 % av de kjøpte billettene blir ikke brukt! o Jobber med å videreutvikle systemet, slik at man kan bruke bankkort og få de rabattene som gjenspeiler reisemønsteret. Høyhastighetsbanenett o Store investeringer i høyhastighetsbaner, veier og havner. I 2008 ble Madrid - Barcelona åpnet. Det er planer om å binde sammen Barcelona og franske TG. Spania er nr 3. i verden etter Frankrike og Jemen (1570 km). o April 1992 (Expo i Sevilla) ble den første høyhastighetsbane mellom Sevilla Madrid (550 km lang, opptil 300 km/t) etablert. Filip Gonzales styrte i 13 år og hadde en visjon

5 om å binde Andalucía til de nordlige deler av landet. Før banen kom var 80 % av trafikken mellom byene flyreiser, men etter ett år ble detet snudd i favør av tog. o Minimums hastighet er 250 km/t. Godtransporten går om natten. o Madrid Barcelona (630 km 2, 5 timer med ett stopp i Zaragossa). Tok 12 år og kostet 7 mill. Euro. o Målet er at 90 % av befolkningen i 2020 skal bo mindre enn 5 mil fra en stasjon. I 2005 ble det vedtatt en strategiplan for høyhastighetsbanenett til 82 mill Euro. Innen 2025 vil hele Spania bli bundet sammen. AV 2 er god forretning. Utfordringen er det høye strømforbruk. EU har finansiert 50 % av investeringene. Spania har vært usedvanlig flink til å utnytte medlemskapet! Energi o Solpanel på alle nybygg er vedtatt politikk. o Vindmøller står for 10 % av energiproduksjonen, hydrokraft for 8 %, atomkraft for 10 % og kullkraft for 15 %. o Gass står for en stor del av energien. I Andalucía er det etablert mange solcelleparker. o 25 % av Spania er ørken. Bossnett o Utfordrende å finne egnede plasser for bossnett stasjonene. Gjort en kreativ jobb med å integrere bossterminalene i eksisterende bygg: - under parker, rundkjøring, bolig, næringsbygg, markedsplasser. Tenker bossnett i all byplanlegging. o Etablert en graveklubb. Kommunen står for investeringene og fastsetter brukerbetalingen. o 7 stasjoner og 400 mottak. Rekkevidden er inntil 1800 m. og de lange avstandene er energikrevende. Bosset sorteres som organisk/ikke organisk. Systemer er ikke egnet for gjenvinning av glass. Bosset komprimeres og hentes om natten til videre bearbeiding utenfor byen. o Anleggende er dyre å drifte, men er et resultat av en bevisst politikk med ønske om å fjerne bosslukt og støyen fra bosshenting fra gatene. Byfornyelse og estetikk o Gater er blitt tilbakeført til gående, syklende, næringsdrivende, grøntområder og parker. Sanert områder i sentrum og etablert nybygg og nye plasser (Nueva Rambla). De som mistet boligene fikk liten kompensasjon og hadde ikke råd til å flytte tilbake. o Estetikk: bare apotek og parkeringsanlegg får lov til å sette skilt ut fra bygningskroppen, ellers få restriksjoner på skilting. Aircondition anlegg må være over 3.etasje. Det var avsatt lite resurser til å håndheve disse reglene. o Store områder avsatt til transformasjon. Sanert et gammelt småindustriområder i nord. Politikerne har vedtatt en målrettet strategi for å få kunnskapsbedrifter til å etablere seg i området. Reiste rundt i hele verden og plukket ut bedrifter de ønsket skulle etablere seg i byen. Ønsket gjerne at det ble bygget spektakulære og synlige bygg. Den nye stranden og området rundt OL landsbyen og verdensutstillingen ble fremhevet som spesielt vellykkede prosjekt byfornyelsesområder.

6 Havnen o I 1977 ble det vedtatt et urbaniseringsprosjekt for havneområdet. På den tiden bestod byens sjølinje av en firefeltsvei og havn, slik at befolkningen hadde svært begrenset adgang til sjøen. Havnen forandrer seg ikke av seg selv, det var nødvendig med en sterk politisk ledelse for å balansere de endringene som genereres av havnens egne behov og byens behov. o containere endret strukturen på havner og krevde mer areal. o ideen om å søke olympiske leker som et ledd i byfornyelse av havnen. o bypolitikerne ønsket åpenhet mot sjø. o enighet mellom havn og by om å lage en felles strategi for den kommersielle havnen og nye urbane havneområder. o ble selskapet Port Vell etablert - Den offentlige havnen. o ble planen vedtatt. Strategi for å fjerne veien som sperre mellom by og havn/sjø. Etablering av containerhavn, cruisehavn, den urbane havnen med akvariet, handlesenter, promenadeområder, to store båthavner, etablering av ny strand (påfyll av sand hvert 2.år). o Nylig er det reist et signalbygg helt ute på pynten. Det er et landemerke som minner om et seil og har vakt mye debatt. Barcelona var første havn i Spania som gjennomførte denne endringen. Det var mye protester fra områdene som ble tatt for å etablere ny havn (containerhavnen sør for byen). o Havnen i Barcelona ønsker å være best på cruise og overlater til Valencia å være den store regionale havnen. o Den urbane havnen i Barcelona har blitt en kjempesuksess. Det er et populært område. De jobbet bevisst for at området skulle oppleves som trygt. De har eget havnepoliti som samarbeider med andre politimyndigheter. Det er i dag et godt samspill mellom den offentlige havnen og resten av bysamfunnet. o Avgjørende for å lykkes er å opprettholde havnekompetanse i det nye selskapet Port Vell som har ansvar for den offentlige havnen. Spania Catalonia o Regionen Catalonia har hatt selvstyre i 30 år, og moderate nasjonalister har hatt flertall i mange år. Catalalonia oppfattes som Spanias motor. FC-Barcelona har vært styrt av nasjonalistene. MontSerrat (Skytshelgen) er det fremste symbolstedet for "catalonisme". o De olympiske lekene i 1992 har hatt stor betydning for utviklingen. o Det er i dag 16, 5 katalanere, men det er ingen ensartet befolkningsgruppe, 0,5 mill er f. eks. av andalusisk opprinnelse. 90 % forstår catalonsk. o Spania har hatt en vekstrate på over 4 % frem til 2007, men har i dag en arbeidsledighet på 20 %. Arbeidsledigheten er størst blant kvinner, immigranter og unge (40 % av de under 26 er arbeidssøkende). o Satses nå mye på utdanning for å motvirke den høye ledigheten blant ungdom. o Regionen har hatt tre næringspilarer: Byggeindustrien

7 Service turisme Bilindustri (nå fått kunstig åndedrett) Svart økonomi Spania er det landet med flest 500 euro sedler. Mye korrupsjon. Momsen er på mellom 16-18%. Arbeidsledige får maks 2 år med stønad. Kvinner og kjønnsroller liberalisering kirken o Den tydeligste samfunnsendring i Spania de senere år er endring av kvinnerollen. Spania har den laveste fødselsraten i EU og 50 % av regjeringen består av kvinner. Flertallet på universitetene er kvinner. o Kvinner tjener mellom 15-20% mindre enn menn for samme arbeid. o Eldreomsorg og hjemmehjelp er en stor utfordring. o Homofile kan inngå samboerskap og adoptere. o Abort inntil 14 uke uten foreldrenes samtykke. o Kirken har fortsatt stor innflytelse og tar et stort ansvar for sosialtilbudet og mye av eldreomsorgen er overlatt til kirken. Utdanning og ungdom Det er ingen statlig lånekasse, bare noen legatordninger. Det er mange med universitetsutdanning. De må ofte ta til takke med strøjobber Euro generasjonen. Mange ungdommer bor av økonomiske grunner hjemme til de er over 30 år. Programmet Kl. ca : Ankomst Barcelona El Prat lufthavn. Med lufthavnsbus til Praca Catalunya. Kl : Foredrag om Barcelona ved guide Jens Ulrich Pedersen : :20 Orientering om Barcelonas public space policy, transport, sykkel, mv. Plaza Pi i Sunyer, :30-11:45 Besøg bossterminalen ved Santa Catarina markedet, Carrer Francesc Cambó, :45-13:30 Med minibus skal vi se eksempler på Barcelonas urbanistiske forvandling, bl.a. det nye kvarter 22@. V/Eva Serra. Barcelonas regionale arkitekt

8 15.15: Metro til ATM, Autoritat del Transport Metropolità, : Møde med Xavier Roselló, talsmand for ATM: Orientering om ATM og offentlig transport i Barcelona Program: 1. The Metropolitan region of Barcelona. Basic information. 2. Public transport system 3. ATM, the Metropolitan Transport Authority 4. Funding 5. Accessibility 6. Ticket integration 7. The new tramway, in operation since : Byvandring i Barcelona : 09.00: Metro til Design for all, Avinguda Francesc Ferrer i Guàrdia, 13, Recinte del Poble Espanyol, Bustía 97, Metro Plaza España, Tel: : Orientering om fondens aktiviteter v/formanden og stifteren Francesc Aragall med fokus på Barcelonas byarkitektur : Med bus skal vi sammen med Francesc Ferrer og Imma Bonet fra Design for all besøge plasser og offentlige byrom, der er eksempler på god byarkitektur. Vi slutter i den olympiske havn og ved stranden i Barceloneta, der er gjort tilgengelig for bevægelseshæmmede : Spadserer vi gennem havnen til møde med Port de Barcelona 16.00: Møde med Adolf Romagosa, Direktør for Port-2000, selskabet under Port de Barcelona, der står for udviklingen af havnen i samspil/koordinering med byen Barcelona : Bus henter os i havnen og kører os til Montjuic, hvorfra vi tager teleferic/cablecar til San Sebastian-tårnet og tilbage for at se havnen i fugleperspektiv. NB! Der skal købes billetter på stedet. Efter luftturen picker bussen os op og kører os på rundtur i byen (forbi OL-anleggene på Montjuic, Casa Battló, La Sagrada Familia og ender i Parc Güell, hvor vi spadserer til toppen. Herfra er der fint vue over byen : 11.00: Lufthavnsbus fra Praca Catalunya til El Prat lufthavn. Det har vært en svært innholdsrik studietur både faglig og sosialt og til stor inspirasjon for videre politisk arbeid. En spesiell takk til vår danske guide og tilrettelegger Jens Ulrich Pedersen som vi kan anbefale på det v armeste. Bergen, den 12.oktober 2010 Ruth Grung