Innkalling til styremøte 24. september og styreseminar 25. september 2014

Transkript

1 Innkalling Innkalling til styremøte 24. september og styreseminar 25. september 2014 Til: Stine Dahl, Petter Dyndahl, Knut J. Mehlum, Atle Hauge, Sevat Lappegaard, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan Meldt forfall: Tormod Hermansen, Atle Hauge (25. september) Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Staur gård, Stange Tid: fra kl. 13 den 24. september til kl. 12 den 25. september. Dagsorden: Styremøtet starter med behandling av ordinære styresaker, slik det fremgår av den vedlagte sakslisten. Deretter avholder styret et lukket styreseminar. Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

2 Saksnr. Innhold HS 2014/48 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2014/49 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte HS 2014/50 Halvårsrapport for første halvår 2014 HS 2014/51 Virksomhetsrapport per HS 2014/52 Supplerende tildelingsbrev - revidert nasjonalbudsjett kap. 260 post 50 HS 2014/53 Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler HS 2014/54 Delårsregnskap 2. tertial 2014 rapportert til Kunnskapsdepartementet HS 2014/55 Endring i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark HS 2014/56 Oppdatering av høgskolens delegasjonsbestemmelser HS 2014/57 Rapport fra arbeidsgruppe for utredning av ledelsesmodell for neste styreperiode HS 2014/58 Lokale forhandlinger etter HTA pkt pr HS 2014/59 Eventuelt HS 2014/60 Orienteringer RF 2014/4 - Delvis permisjon fra stilling som professor

3 HS2014/48Godkjenningavinnkallingogsaksliste HS2014/49Godkjenningavprotokollfraforrigestyremøte

4 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /1444 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/50 Høgskolestyret Halvårsrapport for første halvår 2014 Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar halvårsrapport for første halvår 2014 til etterretning. Saksframstilling Administrasjonen legger med dette fram halvårsrapport for første halvår Etter en innledning forholder rapporten seg til de fire sektormålene med tilhørende virksomhetsmål. For hvert virksomhetsmål beskrives status for styringsparametere, status for planlagte tiltak for måloppnåelse, og vurdering av risikofaktorer som kan forhindre måloppnåelse. Det er administrasjonens vurdering at høgskolen alt i alt ligger godt an i forhold til mål og planer for Vedlegg: Halvårsrapport for første halvår 2014

5 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /265 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/51 Høgskolestyret Virksomhetsrapport per Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar Virksomhetsrapport per til orientering Saksframstilling Virksomhetsrapport per rapporterer foreløpig status for høgskolen som helhet, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA-F) og de fire avdelingene. Høgskolen i Hedmark har totalt et positivt resultat per på kr Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) har et negativt resultat på kr og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) har et positivt resultat på kr Resultat BFV per fordelt på avdelinger Tall i 1 000,-. Avdeling AØL er inkl. institutt for landbruksfag på studiested Blæstad

6 Virksomhetsrapport per

7 1 Økonomi Virksomhetsrapport per rapporterer foreløpig status for høgskolen som helhet, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA-F) og de fire avdelingene Høgskolen i Hedmark (HH) Tabellen under viser en samlet oppstilling av regnskap og budsjett for Høgskolen i Hedmark som helhet. Tabell 1.1 ØKONOMIRAPPORT Virksomhetsrapport per Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) BIDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA-B) OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA-O) SUM HØGSKOLEN I HEDMARK Akkumulert per August INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Regnskap og budsjett viser inntekter med negativt fortegn og kostnader med positivt fortegn. Negative avvik vises i rødt med negativt fortegn (avvik vises i absolutte tall). Inntekter inneholder investeringer og avskrivninger. BOA betyr bidrags- og oppdragsaktiviteter og BOA-O innbefatter kun oppdragsaktiviteten med krav til leveranse. Overskuddet disponeres påfølgende år etter styrevedtak. Andre drifts kostnader (ADK) inneholder ordinære drifts- og reisekostnader, finansinntekter og -kostnader, avregninger mot balansen for utsatt virksomhet og interne transaksjoner (f.eks. refusjon av lønnskostnader fra BOA). Generelle kommentarer HH har totalt et positivt resultat per på kr Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) har et negativt resultat på kr og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) har et positivt resultat på kr Virksomhetsrapporten er endret fra campus betegnelse til avdeling. Avdeling LUNA er avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Campus Hamar Avdeling ØLR er avdeling for økonomi- og ledelsesfag, Campus Rena Avdeling FH er avdeling for folkehelsefag, Campus Elverum Avdeling AØL er avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Campus Evenstad (inkl. studiested Blæstad) 1

8 Virksomhetsrapport per Diagram 1.1 Resultat BFV pr fordelt på avdelinger Tall i 1 000,-. Avdeling AØL er inkl. institutt for landbruksfag på studiested Blæstad Det er i august måned periodisert inn netto kr i kostnader. Det er i hovedsak påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser, fakturaer og lokalt lønnsoppgjør. I hovedtariffoppgjøret 2014 avtalte staten med LO stat, Unio og Akademikerne at det skal gjennomføres lokale forhandlinger med virkning per 1. august Lokal forhandlingspott for Høgskolen i Hedmark er kr (årseffekt), og vil ikke bli ferdig forhandlet og fordelt ut før i november. Det ble i budsjettet for 2014 budsjettert med lønnsøkning med virkning fra og med Det er periodisert inn kr i perioden mai til august for å korrigere avviket mellom budsjett og regnskap. Sentrale forhandlinger er regnskapsført direkte gjennom lønnskjøring fra og med juni. Prognose 2 BFV Prognosen ved året slutt for HH er positiv på kr i forhold til budsjett 2014 (jfr. styresak HS2013/102). Dette er en forbedring på kr fra forrige virksomhetsrapport (per ). Tabell 1.2. Prognose i forhold til budsjett BFV Prognose Avdeling LUNA 1700 Avdeling ØLR -700 Avdeling FH Avdeling AØL 0 HA-F Prognose HH Tall i 1 000,-. Avdeling AØL er inkl. institutt for landbruksfag på studiested Blæstad Prognose etter gjennomførte tiltak på avdeling LUNA Positiv fortegn er merforbruk i forhold til budsjett Negativ fortegn er mindre forbruk i forhold til budsjett Avdeling LUNA og FH har i 2014 budsjettert med negativt resultat, dvs. kr og kr 650 (jfr. styresak HS 2013/102). Budsjettert underskudd på kr (kr og kr 650 ) vil sammen med en positiv prognose på kr (hele høgskolen) gi et merforbruk i 2014 på totalt kr 1 050, som må dekkes av avsatt kapital. 2 Viser økonomisk utvikling i forhold budsjett 2

9 Virksomhetsrapport per Tabell 1.3 Behov for å bruke av avsatt kapital etter gjennomført tiltak Avdeling LUNA Avdeling ØLR -700 Avdeling FH Avdeling AØL 0 HA-F HH Tall i Positiv fortegn (underskudd) reduserer avsatt kapital Negativ fortegn (overskudd) øker avsatt kapital Positiv prognose på kr for høgskolen krever, som nevnt i forrige virksomhetsrapport, at det gjennomføres ulike tiltak på avdeling LUNA. Tiltakene ved avdeling LUNA er på kr 2 600, og prognosen vil forverres med tilsvarende beløp hvis tiltakene ikke gjennomføres. Administrasjonen følger opp dette månedlig ved regnskapsavslutninger. Stillinger står fortsatt i vakanse og vikarbruk begrenses. Hvordan praksiskostnadene utvikler seg for høsten er fortsatt litt uklart. Det forventes at frikjøp og refusjon av indirekte kostnader, i forbindelse med BOA-aktiviteten i høst blir høyere enn budsjettert, noe som vil bedre periodens resultat ved avdeling LUNA. Avdeling LUNA fikk i styresak HS2013/102 en opsjon på å disponere tidligere opparbeidet BOA-O overskudd (virksomhetskapital), for å dekke negativt avvik i BFV for budsjettår Opsjonen var på kr Vi forventer at avdelingen totalt får et merforbruk i BFV på kr Avdeling FH vil bruke av oppspart avdelingskapital (note 15 3 ) for å dekke inn negativt resultat i Balansen Avdelingskapital per Avdelingskapital (note 15) er avsetning til ordinær drift, dvs. andel av bevilgninger og midler fra Kunnskapsdepartementet (KD) som ikke er benyttet ved årsavslutning. Tabell 1.4 Avdelingskapital (note 15) Avdelingskapital (note 15*) Avdeling 2013 HA-F LUNA 0 ØLR -866 FH AØL HH Tall i 1 000,- *Foruten prosjektavsetninger Positiv fortegn er positiv avdelingskapital Negativ fortegn er negativ avdelingskapital 3 Note 15 er avsetninger for fremtidige forpliktelser, og som rapporteres i KDs standard mal for årsregnskap 3

10 1.3 Avdeling LUNA Tabell 1.5 ØKONOMIRAPPORT Generelle kommentarer BFV Avdeling LUNA har et negativt resultat på BFV per på kr Virksomhetsrapport per Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BFV AVDELING LUNA Avvik i ADK i perioden skyldes i all hovedsak høyere kostnader enn budsjettert til eksterne praksisveiledere (mottatte fakturaer fra praksisfeltet). Det er i august måned periodisert inn netto kr 1303 i kostnader, og er i hovedsak påløpte lønnsforpliktelser, driftskostnader og lokalt lønnsoppgjør. Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er negativ på ca. kr i forhold til budsjett. Dette er en forverring med kr 600 siden forrige rapportering som følge av forventede kostnader i forbindelse med omfordeling av studieplasser. Det presiseres at det er noe usikkerhet rundt beløpsstørrelsen på denne omfordelingen. Planlagt merforbruk iht. budsjett 2014 er på kr 1 400, det vil si at det forventes et totalt merforbruk på kr i Det presiseres at avdelingen har fått opsjon på bruk av inntil kr av tidligere års BOA-O overskudd (virksomhetskapital). Tabell 1.6 Prognose før tiltak Tiltak praksispl. BLU og BLUS 700 Tiltak praksispl. PPU 400 Tiltak stillinger i vakanse Tiltak begrense vikarer 500 Prognose etter tiltak Planlagt underskudd* Underskudd totalt Tall i 1000,- *jfr. styresak HS2013/102 Akkumulert per August LØNN ADK SUM Avdelingen jobber videre med de tiltakene som ble nevnt i forrige virksomhetsrapport, og har fortsatt en negativ prognose på kr Pr var virksomhetskapital (note 8 4 ) for avdelingen kr 7 437, og avdelingen forventer dermed totalt å bruke kr av sin virksomhetskapital i Ytterliggere bruk av virksomhetskapital må styrebehandles. Avdelingen forventer et overskudd i BOA-O for 2014, noe som vil redusere endring i virksomhetskapital. 4 Note 8 er opptjent virksomhetskapital for nettobudsjetterte virksomheter, og rapporteres i KDs standard mal for årsregnskap. 4

11 Virksomhetsrapport per Avdeling LUNA fikk kr i supplerende tildelingsbrev (statsbudsjettet 2014, kap. 281 post 01). Midlene skal brukes til å øke kapasiteten ved institusjonene til å gi etter- og videreutdanning til lærere i tråd med regjeringens satsing. Det legges til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressurser som allerede er allokert til etter- og videreutdanning for lærere. Deler av midlene skal knyttes til satsing på skolebasert kompetanseutvikling i virkeperioden til satsningen ungdomstrinn i utvikling. Tildelingen vil redusere risiko rundt frikjøp, og er tatt hensyn til i prognosen. Avdeling LUNA har knutepunktfunksjon for utdanning av veiledere for nyutdannede, nytilsatte lærere og førskolelærere i region Oslo Nord. De første 10 studieplassene ble tildelt i 2011 og har siden økt med 10 studieplasser hvert år. I 2014 har avdelingen 40 faste studieplasser. Etter brev fra KD og møte med samarbeidsinstitusjoner i region Oslo Nord, skal avdeling LUNA stille studieplasser til rådighet for de andre lærerutdanningsinstitusjonene. I 2014 må avdelingen overføre basisfinansieringen av 18 studieplasser til samarbeidsinstitusjonene. Beløpet er kr 585 (halvårseffekt), og det er hensyntatt i prognosen. Effekten av meldte tiltak vil gjøre seg gjeldende utover høsten. Det er usikkerhet hvor stort avviket på praksiskostnader vil være på høsten, da ikke alle studier har startet opp ennå. Antall studenter har økt og om dette gir økonomiske konsekvenser, ut over budsjett, er tidlig å fastslå. 1.4 Avdeling ØLR Tabell 1.7 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BFV AVDELING ØLR Generelle kommentarer BFV Avdeling ØLR har et positivt resultat på BFV per på kr 922. Akkumulert per August LØNN ADK SUM Positivt avvik på inntekter skyldes, som nevnt i forrige virksomhetsrapport, en utsettelse av planlagte investeringer (investeringer er regnskapsført under inntekter, og lavere investeringskostnader enn budsjett gir dermed positivt avvik på inntekter i økonomirapporten). Det er i august måned periodisert inn netto kr 646 i kostnader. Det er i hovedsak påløpte lønnsforpliktelser, fakturaer og lokalt lønnsoppgjør. Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er positiv med kr 700. Endring i prognosen fra forrige virksomhetsrapport (kr 0 ) skyldes Stortingets vedtak i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Vedtaket, med virkning fra 1. juli 2014, innebærer at avgiftssatsen går ned fra 14,1 % til 10,6 % i bl.a. Åmot kommune. 5

12 Virksomhetsrapport per Avdeling FH Tabell 1.8 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BFV AVDELING FH Generelle kommentarer BFV Avdeling FH har et negativt resultat på BFV per på kr Det negative avviket på avdelingen er et resultat av planlagt høyere lønnskostnader på institutt for sykepleie og noe større kostnader relatert til undervisningsutstyr i forhold til hva som var forventet. Det er i august måned periodisert inn netto kr 302 i kostnader. Periodiseringen består av påløpte lønnsforpliktelser, fakturaer og lokalt lønnsoppgjør. Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er negativ med kr i forhold til budsjett. Dette er en forverring med kr 500 siden forrige rapportering og kommer som følge av avdelingens bevisste satsning på kompetansebygging og tilhørende krav til nytt undervisningsutstyr. Avdelingen øker andel førstekompetanse, kombistillinger med strategiske samarbeidspartnere og ansettelse av to stipendiater utover de to tildelte rekrutteringsstipendiatene. I tillegg til negativ prognose, er det budsjettert med et negativt resultat på kr 650, som er investering for kjøp av nytt undervisningsutstyr. Totalt planlagt underskudd i avdelingen er dermed på kr for inneværende år. Tabell 1.9 Prognose i forhold til budsjett Planlagt underskudd* 650 Underskudd totalt Tall i 1000,- *jfr. styresak HS2013/102 Akkumulert per August LØNN ADK SUM Avdelingens forventede underskudd på kr dekkes av oppspart avdelingskapital (note 15), som pr var på kr

13 1.6 Avdeling AØL Tabell 1.10 ØKONOMIRAPPORT Generelle kommentarer BFV Avdeling AØL har et negativt resultat på BFV per på kr 178. Virksomhetsrapport per Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BFV AVDELING AØL Hvorav institutt Blæstad har et positivt resultat på kr 67 og institutt Evenstad har et negativt resultat på kr 245. Det negative resultatet ved institutt Evenstad skyldes at det er gjennomført, ikke budsjetterte, engangsinvesteringer på pc-lab. Det positive avviket ved institutt Blæstad skyldes i hovedsak at de har solgt gårdsutstyr og fått refundert lønnsmidler fra ekstern aktivitet. Det er i august måned periodisert inn netto kr i kostnader. Periodiseringene består av påløpte driftskostnader og lokalt lønnsoppgjør. Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er kr 0, da det forventes økte lønnsrefusjoner fra eksterne prosjekter. 1.7 Høgskoleadministrasjonen (HA-F) Tabell 1.11 ØKONOMIRAPPORT Generelle kommentarer BFV HA-F har et positivt resultat per på kr Akkumulert per August LØNN ADK SUM Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik HØGSKOLEADMINISTRASJONEN INKL IT OG BIBLIOTEK Akkumulert per August INNTEKTER LØNN ADK SUM Positivt avvik på andre driftskostnader er i hovedsak lavere energi- og husleiekostnader. Negativt avvik på inntekter skyldes en ikke budsjettert engangsinvestering i IT-servere (investeringer er regnskapsført under inntekter, og høyere investeringskostnader enn budsjett gir dermed negativt avvik på inntekter i økonomirapporten). Behov for økt serverkapasitet for hele HH var årsaken til investeringen. Det er i august periodisert inn netto kr i kostnader. Dette er i hovedsak påløpte, kjente kostnader per , og lokalt lønnsoppgjør. 7

14 Prognose BFV Prognosen ved årets slutt for BFV er positiv på kr Dette er en forbedring på kr fra forrige virksomhetsrapport, og skyldes forventning om lavere investeringer og driftskostnader. Virksomhetsrapport per Høgskolen i Hedmark ligger under sektorsnittet når det gjelder avsatt kapital i note 15 (avsetninger i prosent av bevilgning var i % for HH, mens statlige høgskoler 14,4 %). I tillegg bruker flere avdelinger av oppstart kapital, og det er derfor viktig at HA-F går med overskudd i 2014 og bidrar til opprettholdelse av avsetninger i HH. 2 Bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) pr. avdeling 2.1 Resultat på BOA-O og virksomhetskapital Akkumulerte økonomiske resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet (BOA-O) er virksomhetskapital (note 8). Den oppdragsfinansierte aktiviteten skal være fullfinansiert fra oppdragsgiver, og høgskolen skal gå med overskudd for denne delen av virksomheten. Prosjekter kan gå over flere år, og gir økonomisk resultat først det året prosjektet avsluttes. Det gjør at resultat fra oppdragsfinansiert aktivitet kan ha store svingninger fra år til år. Virksomhetskapitalen kan for eksempel benyttes til drift, investeringer eller strategiske tiltak, og er således viktig for høgskolen siden den gir mulighet til å bygge opp og anvende kapital til å nå strategiske mål. Virksomhetskapitalen disponeres av høgskolen ved styrevedtak, og et eventuelt behov for å disponere dette vil bli fremlagt for styret når regnskapet er godkjent av styret og Riksrevisjon. Tabell 2.0 Virksomhetskapital per Virksomhetskapital (note 8)* Avdeling 2013 LUNA ØLR FH AØL 168 HH Tall i 1 000,- * foruten bunden virksomhetskapital (aksjer) 8

15 2.2 Avdeling LUNA Tabell 2.1 ØKONOMIRAPPORT Resultatet for BOA-O per ved avdeling LUNA er positivt med kr 563. Avdelingen har avsluttet 11 oppdragsprosjekter og 9 bidragsprosjekter i perioden. Virksomhetsrapport per Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING LUNA BOA-O AVDELING LUNA Avdelingen starter nå i oktober levering til det nasjonale satsningsområdet, Kompetanse for Mangfold, hvor 24 enheter fra barnehage til voksenopplæring i Hedmark skal kurses. I høst starter også to klasser innen Regning i alle fag, som er et helt nytt studium. Dette er innen det nasjonale satsningsområdet Kompetanse for Kvalitet. For øvrig er avdelingen sterkt inne i etter- og videreutdanning av PP- tjenesten i Norge. Det kan også nevnes at avdelingen har sendt flere søknader til NFR siden forrige rapportering. 2.3 Avdeling ØLR Tabell 2.3 ØKONOMIRAPPORT Resultatet for BOA-O per ved avdeling ØLR er positivt med kr Det er avsluttet 70 oppdragsprosjekter hittil i år. I hovedsak er dette oppdragsprosjekter med salg av enkeltstående moduler innen Lederutdanning helse og omsorg til kommuner over hele landet. Overskuddet består i hovedsak fra disse oppdragene i tillegg til bachelor-emner i risikostyring til Forsvaret. Det er avsluttet 4 bidragsprosjekt hittil i år. Akkumulert per August LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING ØLR BOA-O AVDELING ØLR Akkumulert per August LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM

16 2.4 Avdeling FH Tabell 2.4 ØKONOMIRAPPORT Resultatet for BOA-O per ved avdeling FH er positiv med kr 549. Virksomhetsrapport per Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING FH BOA-O AVDELING FH Det er i perioden avsluttet 8 oppdragsprosjekt og overskuddet består i all hovedsak fra «prosjektet Seprep høst 2013/vår 2014». Prosjektet fikk langt flere studenter enn hva som var forventet. Det er i perioden avsluttet 1 bidragsprosjekt, som er Diskursanalyse Fylkesmannen I Hedmark. 2.5 Avdeling AØL Tabell 2.5 ØKONOMIRAPPORT Resultatet for BOA-O per ved avdeling AØL er kr 0. Det er ikke ferdigstilt noen oppdragsprosjekter hittil i år. Det er avsluttet 5 bidragsprosjekter hittil i år. Akkumulert per August LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BOA-B AVDELING AØL BOA-O AVDELING AØL Akkumulert per August LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM

17 Virksomhetsrapport per Personal 3.1 Årsverk og kompetanse Diagram 3.1 Årsverk Tabell 3.1 Totalt antall årsverk per avdeling Avd/år Høgskoleadministrasjonen 81,60 75,90 81,10 87,90 94,17 100,17 102,40 Avdeling LUNA 175,70 160,40 163,15 164,86 179,12 176,80 179,35 Avdeling ØLR 63,00 59,10 56,45 57,55 59,60 58,40 60,70 Avdeling FH 97,00 98,60 106,13 99,45 115,53 119,72 124,70 Avdeling AØL 39,50 50,90 52,15 48,75 59,00 54,80 54,85 HH totalt 456,80 444,90 458,98 458,51 507,42 509,89 522,00 For august 2014 er det budsjettert med 524 årsverk, så det faktiske nivået er fortsatt innenfor de totale budsjettrammene. Høgskolen er nå i gang med budsjettprosessen for 2015, og det tas en grundig gjennomgang (både ift navn, fagområde og oppgaver) av planlagte årsverk for Denne gjennomgangen foretas i tett samarbeid med ledere med personalansvar, og med avdelingsledelsen. Tabell 3.2 Antall årsverk professorer (ekskl. professor II) Avd/år Avdeling LUNA 5,1 7,5 9,4 11,4 14,0 13,0 Avdeling ØLR 1,4 1,5 1,5 2,0 3,5 5,5 Avdeling FH 2,4 2,8 1,8 3,0 7,2 7,7 Avdeling AØL 4,2 5,2 5,2 5,8 5,0 4,2 HH 14,1 18,0 18,9 23,2 30,7 31,4 11

18 Diagram 3.2 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger Virksomhetsrapport per Andelen ansatte med førstestilling har hatt en god økning på 3,9 prosentpoeng siden det siste offisielle telletidspunktet , og høgskolen har pt oversteget ambisjonsnivået for andelen førstekompetente for 2014 som var satt til 47 %. I tillegg vet vi at det fortsatt er flere i høgskolelektorstillinger som vil disputere og/eller søke kompetanseopprykk i løpet av høsten 2014 eller våren 2015, så dette forholdstallet vil kunne styrke seg ytterligere. 5 Stipendiater er ikke inkludert i denne beregningen. 12

19 Virksomhetsrapport per Sykefravær Diagram 3.3 Sykefravær Høgskolens sykefravær er i første halvår 2014 redusert ytterligere. I første kvartal var sykefraværet 3,0 % og i andre kvartal 2,78 %, noe som gir et samlet sykefravær for første halvår på 2,89 %. Dette er svært lavt sammenlignet med både statlig tariffområde (5,6 % i første kvartal 2014) og landsgjennomsnittet (6,5 % i første kvartal 2014). Statistikkene viser at fraværet varierer mellom avdelingene. Fortsatt er det stillingsgruppen knyttet til drift som har høyest fravær, særlig ved LUNA og FH. Det er neppe realistisk å forvente vesentlig videre nedgang i det samlede sykefraværet, så fokus framover bør være å opprettholde et jevnt lavt sykefravær ved alle campus og for alle stillingsgrupper. 13

20 Virksomhetsrapport per Diagram 3.4 Sykefravær per stillingskategori 4 Innkjøp Innkjøpsforum er den viktigste møteplassen for innkjøpere i universitet- og høgskolesektoren, og innkjøpsforum 2014 ble i juni gjennomført på Elverum. Det var 85 deltakere over 3 dager som hadde et variert program både faglig og sosialt. Tilbakemeldingene på opplegget har vært meget bra. Det er nå ansatt en ny innkjøpsrådgiver i 100 % stilling, etter at forrige ble pensjonist i sommer. Ny innkjøpsrådgiver tiltrer 1. januar Nye avtaler/leverandører: I september ble den nye reisebyråavtalen tatt i bruk. Det er Berg-Hansen som er vår leverandør de neste 4 årene (2+1+1 år). Høgskolen har fått ny blomsterleverandør de neste fire årene, og det er Interflora. Informasjon og oppstart av avtalen vil skje nå i september. Ny leverandør av møbler er Kinnarps. Avtalen tas i bruk i slutten av september. Andel e-fakturaer av totalt innkomne fakturaer var i %. Ambisjonen for 2014 er 40 %, og per august er andelen e-fakturaer 40,3 % av totalt innkomne fakturaer. Antall bestillinger foretatt over høgskolens e-handelsplattform var i bestillinger. Ambisjonen for 2014 er 1000 bestillinger, og per august er det foretatt 578 bestillinger via e-handelsplattformen. 14

21 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /499 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/52 Høgskolestyret Supplerende tildelingsbrev - revidert nasjonalbudsjett kap. 260 post 50 Forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar fordeling av supplerende tildeling på kr 0,474 mill. Saksframstilling I supplerende tildelingsbrev (datert ) fra Kunnskapsdepartementet, tildeles universiteter og statlige høyskoler kr 49 mill., for å styrke studiekvaliteten og gi institusjonene økt handlingsrom med tanke på en forsterket forskningssatsing. Av disse midlene er kr 24,5 mill. fordelt etter oppnådde resultater i EU-indikatoren i den resultatbare omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO). Resterende kr 24,5 mill. er fordelt forholdsmessig til statlige institusjoner basert på langsiktig strategisk ramme og utdanningsinsentivet. Høgskolen i Hedmark har fått tildelt kr 0,474 mill. basert på langsiktig strategisk ramme og utdanningsinsentivet. Supplerende tildeling på kr 0,474 mill. tildeles prosjekt E-læring og høgskolepedagogikk.

22 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /265 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/53 Høgskolestyret Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar ny hovedinstruks om økonomiforvaltningen til orientering Saksframstilling Kunnskapsdepartementet oversendte den 10.juli 2014 ny hovedinstruks om økonomiforvaltningen ved de statlige universitetene og høyskolene. Link til oversendelsesbrev og ny hovedinstruks: Instruksen er fastsatt 10. juli 2014 og gjelder fra samme dato. Denne hovedinstruksen erstatter tidligere instruks av 1. august Hovedinstruksen er tilpasset Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september Instruksen gir bestemmelser på de samme myndighetsområdene som tidligere, men er forenklet på enkelte punkter. Departementet viser til universitets- og høyskolelovens 2-2 og har utformet instruksen med utgangspunkt i at styret er øverste myndighet ved de statlige universitetene og høyskolene. Som følge av endringene i Bestemmelsene når det gjelder felles standarder og systemer for budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling, er bestemmelsene om dette i hovedinstruksens kapittel 5 utvidet og presisert, og tilpasset departementets krav til kontoplan, regnskapsprinsipp, oppstilling og presentasjon av delårsregnskap og årsregnskap. Som følge av at reglene om forvaltning av statlige fond er utdypet og presisert i Bestemmelsene, har departementet i instruksens punkt 7.4 tatt inn en ny bestemmelse om forvaltning av statlige fond ved universiteter og høyskoler.

23 I instruksens kapittel 10 er det tatt inn to nye bestemmelser som gir styret myndighet til å innrømme erstatningsansvar og begjære påtale når det foreligger særskilt fullmakt til dette fra Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet ber de statlige universitetene og høyskolene gjøre de endringer som er nødvendige i sine interne regelverk. Høgskolen i Hedmark har startet arbeidet med revidering av interne regelverk, og vil være ferdige med dette i løpet av 2014.

24 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /265 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/54 Høgskolestyret Delårsregnskap 2. tertial 2014 rapportert til Kunnskapsdepartementet Forslag til vedtak: Styret godkjenner delårsregnskap 2. tertial 2014 Saksframstilling Delårsregnskapet pr. 2. tertial 2014 skal avlegges som et fullt årsregnskap og presenteres i samsvar med oppstillingsplanene i oppgjørspakken for økonomirapportering som er lagt ut på DBHs nettsider. Delårsregnskapet pr. 2.tertial 2014 skal inneholde følgende obligatoriske elementer: ledelseskommentarer egenerklæring om styring og kontroll bevilgningsoppstilling virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet Delårsregnskapet for 2. tertial 2014 avlegges med styrets signatur på ledelseskommentarene til regnskapet og leveres elektronisk til DBH innen 1. oktober Delårsregnskapet 2. tertial med ledelseskommentarer vil ligge tilgjengelig på hjemmeside (fra og med den ): Ledelseskommentarer ettersendes.

25 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /608 Astrid Sandvoll Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2014/55 Høgskolestyret Endring i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark Forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar ny forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark slik det fremgår av teksten i vedlegg 1. Ny forskrift trer i kraft straks. Saksframstilling Bakgrunn Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark ble sist revidert Nye endringsforslag fremmes med bakgrunn i endringer i lov om universiteter og høyskoler (UHloven) av , samt presiseringer fra KD om bruk av ekstern sensor (brev av til Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus). Endringsforslag Fusk og forsøk på fusk UH-lovens 4-8 er endret og det er nå lovfestet adgang til å sanksjonere medvirkning til fusk. Eksamensforskriften 12-6: Formulering om at studenter som forsettlig har medvirket til fusk eller forsøk på fusk underlegges bestemmelsene om annullering og utestengning, tas inn. Sensur I henhold til UH-lovens 3-9 skal det være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Den enkelte institusjon bestemmer selv hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres. KD skriver i brev av at ekstern sensur kan gjennomføres ved at ekstern sensor sensurerer et utvalg oppgaver først, og at denne sensuren legges til grunn for karakterfastsetting ved alle eksamensbesvarelser. Som følge av denne presiseringen fra KD må formuleringer i eksamensforskriften endres.

26 Eksamensforskriften 14-3: Formuleringen om at alle studenter på en eksamen eller et emne måtte bli gjort til gjenstand for ekstern sensur i samme omfang, er tatt ut fra tidligere 14-3 a). Det overordnede prinsippet om at ekstern sensur skal komme alle kandidater til gode tydeliggjøres nå innledningsvis i Eksamensforskriften 14-3 b): Punktet var tidligere formulert slik at alle eksamensbesvarelser i det aktuelle emnet måtte underlegges ekstern sensur. Formuleringen er nå justert etter ovennevnte presisering fra KD. Institusjonene har frem til nå kunne velge hvilken dokumentasjon som sendes ekstern sensor ved klagesensur. Loven er nå endret for å sikre lik praksis i sektoren. UH-lovens 5-3 fjerde ledd fastsetter at det ved ny sensurering ikke skal sendes ut verken opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klage. Eksamensforskriften 14-3 f): Punktet er omformulert i henhold til ovennevnte lovendring. Klage over formelle feil Høgskolens klagenemnd har tidligere vært førsteinstans for behandling av klage over formelle feil ved eksamen. UH-lovens 5-2 er nå endret slik at klage over formelle feil skal behandles av institusjonen selv som førsteinstans. Styret eller institusjonens klagenemnd er klageinstans. Eksamensforskriften 16 punkt 1., 3. og 4. Punktene er endret i henhold til ovennevnte lovendring. Punkt 4. er nytt. 21 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av

27 Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Hedmark 24. september 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-9 nr Virkeområde Forskriften omfatter alle eksamener, prøver, bedømmelser, vurdering av praksis og annen vurdering ved Høgskolen i Hedmark når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift, eller inngår som beregningsgrunnlag for disse. Bestemmelser om eksamen og sensur fastsatt av departementet i nasjonale rammeplaner for et studium, er overordnet denne forskriften. 2. Definisjoner 1. Loven Med loven menes i denne sammenheng lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. 2. Rammeplan Rammeplan er betegnelsen for en nasjonal plan som beskriver mål, innhold og organisering i enkelte yrkesrettede utdanninger. Rammeplanene fastsettes av departementet. 3. Fagplan Fagplan brukes som betegnelse for en plan som gir en nærmere beskrivelse av mål, innhold og organisering av studier som er omfattet av nasjonale rammeplaner. 4. Studieplan Studieplan brukes som betegnelse for en plan som gir en nærmere beskrivelse av mål, innhold og organisering av studier/emner som ikke omfattes av nasjonale rammeplaner. 5. Emnebeskrivelse Beskrivelse av innhold, omfang, mål, vurderingsformer o.l. av et emne, som inngår på vitnemål eller karakterutskrift. 6. Studiepoeng Omfanget av et emne i høgskolens fag- og studieplaner måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett fullt studieår for heltidsstudenter. 7. Eksamen Som eksamen regnes: - skriftlig prøve - muntlig prøve - praktiske prøver og arbeider - vurdering av veiledet praksis - framvisninger og framføringer - mappevurdering (de deler av mappen som inngår i sluttevalueringen for et emne og/eller som gir grunnlag for fastsettelse av endelig karakter på vitnemål eller karakterutskrift) - bedømmelse av utført laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, rapporter eller annen dokumentasjon som inngår i

28 3. Studierett sluttevalueringen for et emne, og/eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemål eller karakterutskrift. 8. Student Som student regnes den som gjennom opptak i henhold til lovens 3-6 og 3-7, er tatt opp til studier ved høgskolen. 9. Privatist Som privatist regnes den som etter reglene i lovens 3-10 fremstiller seg til eksamen ved høgskolen, uten å være tatt opp som student til vedkommende emne eller studium ved høgskolen. 10. Studierett Studierett er rettigheten knyttet til det å være tatt opp som student og inneha studentstatus. Dette innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, eksamen, veiledning (individuell og i mindre grupper), øvelser og oppgaveløsning, laboratoriekurs, praksisstudier, feltarbeid mv. på studier studenten er tatt opp til. 11. Individuell utdanningsplan Med individuell utdanningsplan forstås en avtale mellom den enkelte student og høgskolen, jf. lovens 4-2. Den skal sikre et mer forpliktende forhold mellom studenten og høgskolen. Utdanningsplanen viser til de lover og forskrifter som regulerer forholdet mellom student og høgskole, og gir informasjon om det faglige innholdet og oppbyggingen av studiet. 1. Den som har akseptert tilbud om studieplass beholder studieretten i 50 % tid utover normert studietid, dog minst ett år. Høgskolen kan etter søknad fra studenten gjøre unntak fra bestemmelsen. I slike tilfeller har høgskolen mulighet til å begrense rettighetene som følger med utvidet studierett. I tidsbegrensningen inngår ikke utsatt studiestart og midlertidig utestengelse fra høgskolen. 2. Når en student ikke fullfører studiet eller emnet innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, eller studiet er avviklet, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. 3. Studenten må betale semesteravgift, godkjenne utdanningsplanen (for studier med 60 studiepoengs omfang eller mer) og/eller registrere seg hvert semester innen gjeldende frister. Dersom man ikke oppfyller disse vilkårene, vil studieretten automatisk bli inndratt. 4. Studenten kan miste studieretten på et studium hun/han er tatt opp til i følgende tilfeller: a) Studenten har overskredet den fastsatte grensen for normert tid. b) Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til rammefag- eller studieplan eller etter denne forskrift. c) Studenten er ikke i permisjon, og har ikke avlagt og bestått eksamen i løpet av siste studieår.

29 Høgskolen fatter vedtak om tap av studierett. Vedtaket kan påklages. 5. Studieretten opphører automatisk når: a) Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet b) Studiene er fullført og vitnemål/karakterutskrift er utstedt. 6. Den som har mistet studieretten etter denne paragrafs nr. 4 a) og c), kan søke nytt opptak til studiet, og må da forholde seg til gjeldende fag-/studieplan. 4. Utdanningsplan Mellom høgskolen og student som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskole og student, og den skal godtas av studenten hvert semester etter angitte frister. 5. Permisjoner Normalt innvilges ikke permisjon før studenten har gjennomført 30 studiepoeng eller mer. Normalt gis det permisjon for inntil ett år. Høgskolen avgjør søknad om permisjon. Høgskolen kan innvilge søknad om permisjon ut over ett år ved for eksempel fødsel/adopsjon, militær eller sivil verneplikt, sykdom og andre særskilte grunner. 6. Rett til å gå opp til eksamen 1. Studenter som er tatt opp i henhold til gjeldende opptakskrav til et emne eller studium ved høgskolen og som har betalt semesteravgift samt semesterregistrert seg, har rett til å gå opp til de eksamener og prøver som inngår i studiet eller emnet. 2. Studenter som er tatt opp til et studium av ett års varighet (60 sp.) eller mer, skal godkjenne individuell utdanningsplan for å ha rett til å fremstille seg til eksamen. 3. Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen etter nærmere regler (lovens 3-10). Høgskolen avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er innfridd. 4. Høgskolen kan fastsette særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller prøver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte emner kan avlegges. Opplysninger om dette tas inn i fag-/studieplan og emnebeskrivelser. Studenter som ikke oppfyller de arbeidskrav og krav til eksamener og prøver som er fastsatt, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, har ikke rett til å gå opp til eksamen og vil automatisk bli avmeldt fra aktuelle eksamener.

30 5. En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme emne, eller ekvivalente/tilsvarende emner, tre ganger. En student anses for å ha framstilt seg til eksamen dersom han/hun trekker seg etter avmeldingsfristens utløp, ikke møter på eksamen, ikke leverer besvarelse, eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen. I særlige tilfeller kan høgskolen gi dispensasjon for et fjerde forsøk etter søknad fra studenten. Høgskolen har i slike tilfeller mulighet til å fastsette tidspunktet for når et fjerde og siste eksamensforsøk må gjennomføres. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren. 6. For Ikke bestått praksis gis det adgang til å ta praksisperioden én gang til. Maksimum antall forsøk er to, med mindre annet er bestemt i rammeplan. 7. Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ved eksamen gjelder det pensum som er fastsatt i emnebeskrivelsen. Høgskolen kan vedta at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. Dersom det arrangeres ny eksamen, er det også adgang for studenter som ønsker å forbedre sitt eksamensresultat. Ny eksamen kan ha en annen form enn ordinær eksamen. 7. Oppmelding til eksamen 1. Oppmelding til eksamen skal skje senest innen 1. oktober i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret, hvis ikke høgskolen har fastsatt andre frister. Eksamensoppmelding skjer normalt ved godkjenning av utdanningsplan for studier med 60 studiepoengs omfang eller mer. 2. Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen innen de angitte frister. Høgskolen kan i særlige tilfelle etter søknad fravike oppmeldingsfristene. Dispensasjon kan gis i de tilfelle der en student har vært syk eller det er andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig for studenten å melde seg innen fristen, og dette blir dokumentert. 3. En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Avmelding skal være mottatt av høgskolen senest 2 uker før eksamensdagen. 4. Studenter som trekker seg etter angitt frist og som ikke har gyldig grunn, regnes for å ha fremstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner og skal være dokumentert. Slik dokumentasjon skal leveres til studiestedet eller sendes poststemplet med dato og signatur fra postfunksjonær så raskt som mulig, og senest innen tre virkedager etter eksamen. 5. Dersom en student på grunn av sykdom eller sterke velferdsgrunner må avbryte sin praksisperiode, kreves dokumentasjon av sakkyndig instans (f.eks. lege, psykolog, prest). Slik dokumentasjon skal leveres til studiestedet eller sendes poststemplet med dato og signatur fra postfunksjonær så raskt som mulig, og senest innen tre virkedager etter at praksis er avbrutt. 8. Adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist

31 1. Med privatist menes person som beskrevet i forskriftens 2 pkt Adgang til eksamen kan nektes etter lovens 3-10 nr. 2 dersom privatisten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis. 3. Privatister må melde seg opp til eksamen, og eventuelt søke om godkjenning av krav til forutdanning eller praksis, innen de fastsatte fristene: 1. september i høstsemesteret og 1. februar i vårsemesteret, hvis ikke høgskolen har fastsatt andre frister. Dokumentasjon av studiekompetanse for det studiet som eksamen gjelder, må vedlegges oppmeldingen. Høgskolen avgjør om vilkårene for oppmelding er oppfylt. 4. Privatistenes rettigheter ved høgskolen er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler og høgskolens forskrift om eksamen. 5. Privatister må betale eksamensavgift i samsvar med vedtak i styret. Eksamensavgiften må være betalt innen angitt frist. Privatister som ikke har betalt eksamensavgiften innen fristen, har ikke adgang til eksamen. 6. Privatister må i tillegg til eksamensavgiften betale semesteravgift i samsvar med bestemmelser i lov om studentsamskipnader med forskrifter. Privatister som har betalt semesteravgift, har krav på studiekort, og har adgang til velferdstilbud som gis av Studentsamskipnaden i Hedmark. 9. Vurdering 1. All vurdering skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og skal normalt omfatte individuell prøving av studenten. 2. Hvilke eksamener/vurderinger som skal danne grunnlag for en karakterfastsettelse, fastsettes av departementet i rammeplaner og for øvrig av høgskolen, og tas med i studieplaner, fagplaner og emnebeskrivelser. 3. Ved bruk av deleksamen skal det fremgå av fagplaner, studieplaner og emnebeskrivelser hvordan evalueringen gjennomføres og hvordan endelig karakter beregnes. 4. Ved skriftlig eksamen med tilsyn skal eksamen normalt ha følgende omfang: Til og med 10 studiepoeng inntil 4 timer For 11 til 30 studiepoeng inntil 6 timer Mer enn 30 studiepoeng inntil 8 timer Omfang av hjemmeeksamen og gruppeeksamen vurderes særskilt. 10. Eksamen under særlige vilkår

32 1. Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, må framsette søknad om dette innen oppmeldingsfristen for eksamen (se 7 nr. 1). Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette. 2. Særordninger kan være spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilte hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform. (Særordninger kan f.eks. være eget eksamenslokale, bruk av PC, skrivehjelp, ordbok, muntlig eksamen i stedet for skriftlig, høytlesing av oppgaven, høytlesing av besvarelsen for korrektur, innlesing og opptak av besvarelsen, spesialstol, spesialbord, ekstra pauser med mulighet for å hvile, ammepauser.) 3. Dersom muntlig eksamen benyttes som eneste vurderingsform i et emne som følge av særordning etter og 2. punkt, skal det benyttes to sensorer. 4. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Eksamen uten tilsyn vurderes særskilt, dog maksimalt 48 timer tillegg i tid. 5. Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen vurderes etter vanlige faglige kriterier. 6. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette. Studenter med annet morsmål enn norsk skal normalt ikke få utvidet tid til eksamen, men kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester annet morsmål. 11. Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal foreligge ved semesterstart og framgå av semester-/forelesningsplaner og forsiden av eksamensoppgavene. 12. Fusk og forsøk på fusk 1. Fusk foreligger når en student har annet enn tillatte hjelpemidler tilgjengelig under eksamen, eller på andre måter handler i strid med eksamensregelverket eller reglene om kildebruk. 2. Dersom det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til administrasjonen for videre forføyning. Studenten gis da mulighet til å velge om han/hun ønsker å avbryte eller fortsette eksamen. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk, jf. nr Dersom det under avleggelse av individuell hjemmeeksamen oppstår situasjoner som medfører at det endelige resultat for den enkelte kandidats del ikke kan sies å være et individuelt og selvstendig arbeid, skal administrasjonen varsles. Hvis det i etterkant viser seg at to eller flere besvarelser klart bygger på samme originalarbeid eller har samme opphavsmann eller felles disposisjon, regnes det som fusk hos alle de involverte.

33 4. Referanser på alle anvendte kilder skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som fusk, uavhengig av kilden. Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at hovedregelen kan fravikes. Besvarelsen, eller deler av denne, skal ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen eller til vurdering på egen eller andre institusjoner. 5. Kandidater som forsettlig eller grovt uaktsomt medvirker til fusk hos andre, ansees også for å ha fusket, uavhengig av eksamensform. 6. Studenter som har fusket, forsøkt å fuske eller forsettlig har medvirket til dette, kan få eksamen annullert jf. universitets- og høyskoleloven 4-7 nr. 1 og/eller bli utestengt jf. 4-8 nr Karaktersystem 1. Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for Ikke bestått som følgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. De mer fagspesifikke beskrivelsene skal være utarbeidet i den enkelte fagseksjon/fagmiljø med utgangspunkt i hva som er gitt av nasjonale føringer innen hvert fagområde. 2. Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0. Tallverdiene brukes ved utregning av endelig karakter i emnet når flere deleksamener skal inngå eller når flere emneresultater skal inngå i en samlet endelig karakter for et emne. Det benyttes vanlige avrundingsregler. 3. Bestått/Ikke bestått bør ikke brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan.