[4-07] SI magasinet. Uutnyttet strålekapasitet. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[4-07] SI magasinet. Uutnyttet strålekapasitet. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2007"

Transkript

1 [4-07] Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2007 SI magasinet Uutnyttet strålekapasitet 11 «Raskere tilbake»-poliklinikk 3 Kamp mot overvekt 8-9 Gå hjem og blogg! 12-13

2 Vi beklager oss alle over pengemangel, budsjettkutt og overordnedes forventninger til effektiviseringer av helsevesenet. Noen ganger har jeg følelsen av at dette temaet er i ferd med å ta motet fra oss. Vi opplever at kravene blir større og større og at myndighetene, sammen med øverste ledelse i RHF ene, ikke har forståelse av hvor kritisk situasjonen er for sykehusene våre. Utfordringer og kreativitet Kronikk: Denne gang... Wenche Aamodt Furuseth Divisjonsdirektør Medisinsk service Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Ingerlise Ski Telefon / Redaktør/kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef Britt Haugen Telefon / Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Forsidefoto: Trond Tendø Jacobsen Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave) Når jeg ser tilbake har de fleste høstsemestre vært preget av debatt om budsjettkutt og dystre spådommer om konsekvenser for pasienter og ansatte. Men vi har jo sett at alle disse spådommene ikke har slått til. I ettertid har jeg måttet innrømme at noen av de endringene vi valgte å gjennomføre har vært til fordel for pasientene, og heller ikke til ulempe for an - satte. Da er det betimelig å spørre seg om jeg som leder faktisk trengte denne økonomiske utfordringen for å få fortgang i utviklingsarbeidet på mitt ansvarsområde? Eksempel fra divisjonen Jeg kan trekke fram et eksempel fra egen divisjon. Under budsjettdebatten i fjor var kravene som vanlig tøffe. Jeg utfordret avdelingssjefene og det resulterte i forslag om anskaffelse av nye hovedinstrument innen medisinsk biokjemi. Nå er instrumentene på plass. Likt utstyr på alle sykehusene gir lavere kostnader. Årlige besparelser er beregnet til ca. seks millioner kroner. I tillegg er prøvesvarene standardiserte, og det er unødvendig å ta nye prøver ved overflytting av pasientene mellom sykehusene. Forslaget hadde nok kommet på bordet uavhengig av effektiviseringskrav, men helt sikkert ikke så tidlig. I forbindelse med budsjettarbeid 2008 foregår en utstrakt debatt om omlegging av deler av pasienttilbudet fra inneliggende behandling til dagkirurgi og poliklinisk behandling. Grunnen til at vi endelig har fått fortgang i denne debatten er presset økonomi! Om leg gingen av driften er medisinsk faglig mulig, og for de fleste pasientene er det kun fordeler ved dette. Kan skje vi kan være enige om at det er en viss konservatisme i systemet? Mye godt utviklingsarbeid Dette har nok bevilgende myndighet registrert. Det er en klar politisk vilje til å bruke virkemidler for å få fart på endringsarbeidet i norske sykehus, og det er et absolutt krav om effektivisering av helsevesen - et. Det virkemidlet som har størst effekt er økonomi. Erfaringen er at økonomisk pressmiddel også virker her i SI; mye godt utviklingsarbeid er satt i gang. Jeg må for orden skyld legge til at også jeg er av den oppfatning at den økonomiske utfordringen for SI nå er i overkant av hva vi kan leve med. Vi har en sykehusstruktur og rammebetingelser det ikke er tilstrekkelig kompensert for. Tenk om vi uavhengig av budsjettprosesser kunne ha brukt mer krefter på end - rings- og omstillingsarbeid og aktiv satt dagsorden for arbeidet. Det er mye mer tilfredsstillende! Tenk hvor godt det skal bli for HF et vårt å ha økonomisk kontroll og slippe det årlige skippertaket med nye kostnadskutt. Store utfordringer Vi bør kanskje heller bruke mer energi på å finne ut hvordan vi best kommer ut av konkurransen med hovedstadsområdet. Hovedstadsprosessen går sin gang og ufallet er usikkert. Det gjenstår en del arbeid for å finne gode samlende løsninger i SI. Vi må få fag rådene i arbeid. Dette kan være arenaer for god faglig debatt, tverrfaglig samarbeid og utviklingsarbeid. Det blir konkurranse om pasientene og vi må kjempe for sykehuset vårt, hver dag. Det gjør vi best med et godt faglig tilbud, godt omdømme og samarbeid som styrker organisasjonen. To sterke anmodninger Min divisjon, Medisinsk service, består av flere fagom - råder. Her er fem lab-spesialiteter samlet, radiologi, ergoterapi, fysioterapi, smittevern/hygiene og medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler. Alle pasienter i sykehuset er innom våre tjenestetilbud minst en gang i løpet av oppholdet. I disse omstillingstider vil vi gjerne henlede oppmerksomheten mot to om - råder: Jeg anmoder sterkt om at de kliniske divisjonene har oppmerksomheten rettet mot forebygging av syke husinfeksjoner og god hygienisk standard når de planlegger sammenslåing av poster og andre drifts - endringer. Våre hygienesykepleiere har topp kom petanse på dette området, så det er bare å ta kontakt. Det andre området vi ber om fokus på, er kritisk bruk av våre servicetilbud. Etterspørselen øker for hvert år. I år har presset innen radiologi vært størst. Dette har vi rett og slett ikke mulighet til å leve med. Vi har begrensninger både når det gjelder bemanning og kapasiteten på utstyret. Vi inviterer klinikere til å diskutere henvisnings- og rekvisisjonspraksis for alle støttefagene i fagrådene. Vi i Medisinsk service er glade for å si at vi opplev er å ha et godt forhold til alle våre samarbeidspartnere. Vi ser fram mot et ennå tettere samarbeid, mer tverrfaglighet og spennende utviklingsarbeid i et syke hus vi har stor tro på vil lykkes både faglig og økonomisk! Ha en fin førjulstid!

3 Startet i oktober: Selv om «Raskere tilbake»-poliklinikken åpnes offisielt først utpå nyåret, har den vært i drift siden oktober. Her flankerer poliklinikkordinator Marina Ilseth og prosjektleder Eli Molde Hagen (t.h.) resten av teamet. Ganske stille og ubemerket er det åpnet en ny tverrfaglig «Raskere tilbake»-poliklinikk på Åkershagan i Ottestad. Det er overlege dr.med. Eli Molde Hagen som er initiativtaker, ildsjel og begeistret leder av dette nye tilbudet. Storsatsing på «Raskere tilbake» Poliklinikken skal ha hovedfokus på sykmeldte med muskel- og skjelettlidelser som det er gode utsikter til å få raskere tilbake i arbeid. Den er organisert som en del av avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering. Molde Hagen har klokketro på at dette blir en suksesshistorie. Poliklinikken er et prosjekt, som i første om gang skal gå ut Vi skal gjøre en svært dårlig jobb om vi ikke får fortsette, for muskel- og skjelettsykdommer utgjør nesten halvparten av våre trygdeutgifter, sier hun. I en av de gamle paviljongene på Åkershagan er hun og resten av teamet nå i ferd med å bygge opp en omfattende tverrfaglig poliklinikk. Den er i all hovedsak finansiert gjennom Helse- og omsorgsdepartementets «Raskere tilbake»-satsing. Den modellen vi ønsker å arbeide etter ligner den som Hernes Institutt praktiserer, med den forskjellen at vi arbeider poliklinisk, i Hernes er det ikke poliklinikk, sier hun. Vurderes på et sted En av de bærende ideene bak den nye tverrfaglige poliklinikken er at pasientene som tas imot her skal slippe å bli sendt rundt til ulike faaggrupper. De skal få hele vurderingen på ett sted, dermed spares mye tid, og sykmeldingsperioden kan ofte bli betydelig kortere enn den ellers kunne blitt. Det skal ikke være unødvendig venting før det settes i gang tiltak rundt den enkelte pasient. For å sikre et mest mulig smidig forløp skal det blant annet være jevnlige møter med NAV. Det er en målsetting å slippe å stå i kø etter kø kø hit, kø til NAV og kø til andre spesialister. Et bredt samarbeid skal gjøre at pasientene skal slippe med én kø, og få rask behandling. Lykkes vi med dette, er det ikke tvil om at det blir en suksess, sier hun. Men dette tilbudet gjelder bare de som er sykmeldte og som kan komme tilbake i arbeid? Tilbudet gjelder personer som kan unngå å bli sykmeldt og sykmeldte som kan bringes raskere tilbake i arbeid. Personer på varige trygdeordninger om fattes ikke av dette tilbudet. Det er et viktig poeng at dette kommer i tillegg til og ikke istedenfor eksisterende tilbud, sier hun. Det innebærer at avdelingens samlede poliklinikktilbud blir utvidet, og at ventetiden på den ordinære poliklinikken derved blir kortere. Startet i oktober De første pasientene ble mottatt i begynnelsen av ok - tober, men full drift blir det først i slutten av januar når to nytilsatte leger er på plass. I tillegg til legene består poliklinikkens fagteam av fysioterapeuter, sosi - o nom, attføringskonsulent og psykolog. Vi ønsker også å knytte til oss en rekke andre fag spesialiteter ved behov, blant annet ortopedkir urg, revmatolog, nevrolog og gjerne også anestesiolog, men dette er foreløpig kun på planleggingsstadiet. Noe av poenget er at spesialistene kommer hit, slik at pasientene kan få alle vurderingene på ett sted, og på så kort tid som mulig. Ved ryggpoliklinikken som vi driver ved avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering har vi svært god nytte av samarbeidet med ortopedkirurg. For å få en bedre utnyttelse av ressursene er det nå aktuelt å flytte ryggpoliklinikken hit, sier hun. Poliklinikken vil også ha et gruppetilbud, der deltakerne møtes til trening og undervisning to ganger i uken i fem uker. I dette opplegget vil det bli trukket inn en rekke ulike fagfelt. Hovedhensikten med gruppene er å bedre fysisk aktivitet og å hjelpe pasientene til bedre mestring av smerte. Midt i smørøyet For Eli Molde Hagen må den poliklinik ken hun nå får mulighet til å utvikle føles som å havne midt i smørøyet. Tankegangen rundt dette tilbudet er sterkt beslektet med teorier og tanker hun formulerte i sitt doktorgradsarbeid (hun disputerte ved Universitetet i Ber - gen i februar 2006). Her påviste hun blant annet at pasienter som var be - handlet på ryggpoliklinikken kom rask - ere tilbake til jobb enn de som fikk vanlig tilbud i primærhelsetjenesten, og hun påviste at det lå store samfunnsmes sige gevinster i å få ryggpasienter tilbake i jobb raskere. På landsbasis ville de samfunnsmessige besparelsene i løpet av ett år beløpe seg til over 640 millioner kroner om alle pasienter fikk samme behandling som den som ble gitt ved ryggpoliklinikken. Det tilbudet hun nå utvikler med «Raskere tilbake»-poliklinikken er bred - ere og mer rettet mot arbeidslivet, for enda bedre å kunne hjelpe personer med muskel skjelett-lidelser til å unngå å falle ut av arbeidslivet. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 3 SI magasinet 4/2007

4 Interessen for kognitiv terapi har økt sterk de seneste årene, sier Thorbjørn Olsen. Sammen med spesialsykepleier Eli Tønseth fra DPS Hamar er han kursholder for et innføringskurs som nå gjennomføres på SI Reinsvoll. Mer verktøy i verktøykassen Tankene i sentrum På hjemmesiden til Norsk Kognitiv Forening innledes presentasjonen av kognitiv terapi slik: Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Ordet kog nitiv er latinsk og har med aktiv er - kjennelse, forståelse og undersøkelse å gjøre. Kognisjon er betegnelsen på den kontinuerlige bearbeidelsen av informasjon. Erkjennelse og forståelse får vi ved å bruke våre tanker. Kognitiv terapi er derfor en behandling hvor våre tanker blir gitt spesiell oppmerksomhet. Er far - ing viser at våre tanker spiller en betydelig rolle i utviklingen og oppretthold - elsen av psykiske lidelser. Behand lingen dreier seg derfor om problemløsning og endring i tanker og handlemåter. Det har skjedd mye siden noen få av oss begynte med kognitiv terapi i 1988 til vi nylig hadde kongress med 230 deltakere på Gardermoen, sier han. De holdt det første innføringsseminaret i 1999, siden er det blitt mange. Nå er de «reisende i kognitiv terapi» fra Kristiansand i sør til Ålesund/Molde i nord. Vi har vært på SI Sanderud flere ganger, vi har også vært på Hernes Institutt, men dette er første gang vi holder innføringsseminar på Reinsvoll, forteller de. To fra hver post Fagutviklingssykepleier Ann-Mari Kvalvik ved avdeling for akutt- og korttidspsykiatri på Reinsvoll opplyser at det er to fra hver post i hele avdelingen, både fra Sanderud og Reinsvoll, som deltar i innfør - ingskurset. Det er bra at vi nå også på Reinsvoll får en bedre innføring i kognitiv terapi. Vi får mer verktøy i verktøykassen. Det er et godt verktøy å ha sammen med annet verktøy, og ett vi har savnet på Reins voll, sier hun. Settes i system Benthe Myhre fra 1B på Reinsvoll er svært fornøyd. SI-Magasinet stakk innom under den tredje samlingen, i november. Vi har lært mye allerede, dette har vært matnyttig, forventningene mine er innfridd, og vel så det, sier hun. Hildur Engen fra A6 på Sanderud er enig. Vi kjenner jo mye av det vi lærer, vi har prøvd noen av teknikkene, men nå får vi satt det i system, sier hun. Må følges opp En av grunnene til at kognitiv terapi nå har fått sterkere gjennomslag er at det foreligger mye be hand - lingsforskning som dokumenterer effekten. Men skal man få full nytte av dette er det viktig at divisjonen Av: Trond Tendø Jacobsen Nyttig: Eli Tønseth (t.v.) og Torbjørn Olsen har innføringskurs i kognitiv terapi på Reinsvoll for første gang. Hildur Engen (1B på Reinsvoll) og Benthe Myhre (A6 på Sanderud) sier at forventningene er innfridd, og vel så det. Side 4 SI magasinet 4/2007

5 Over 20 fagråd på beddingen Det vil i månedene som kommer bli etablert et stort antall fagråd i SI. Det skal holdes tre felles oppstartmøter for å få i gang arbeidet i de enkelte fagrådene. I disse oppstartmøtene blir det fokusert på kunnskapsbasert praksis. Det blir den røde tråden som Per Olav Vandvik og Øystein Eiring spinner i miniseminarer. Innføringsseminar: De fem todagers samlingene i kognitiv terapi holdes i undervisningsrommet på Reinsvoll. også bruker ressurser på veiledning og fagutvikling i etterkant. Deltakerne på kurset bør få veiledere som kan hjelpe dem videre, sier Eli Tønseth. Selv kommer Olsen og Tønseth tilbake med et kort oppfriskningskurs ett år etter avsluttet innføring. Det er artig å være kursholder for disse kursene. Også denne gang opplever jeg et stort engasjement og entusiasme. Her er det voksne mennesker med lang yrkeserfaring, det er folk som ønsker å være med, og å få et utbytte, sier hun. Fem samlinger 80 timer Innføringsseminaret hadde den første samlingen i slutten av september, og avsluttes med den femte i mai neste år. Hver samling er på to dager. Det gis i alt 50 timer undervisning og 30 timer veiledning. I mai gjennomfører deltakerne en liten eksamen. De som vil ha studiepoeng (30) må melde seg opp som privatister og ta en mer omfattende hjemmeeksam - en. Alle samlingene foregår på Reinsvoll. Det er i alt 32 deltakere, 21 fra avdeling for akutt og korttidspsykiatri, seks fra avdeling for alderspsykiatri, en fra Hamar DPS, en fra avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet og tre fra en kommune. Det er nå utviklet et videregående kurs, som i likhet med innføringskurset skal gi 30 studiepoeng, slik at fullt løp kan gi 60 studiepoeng. Målsetting Hovedmålet i kognitiv behandling er å få til forandringer i vårt tankemønster for å skape endringer i vanskelige følelser og atferd. I behandlingen prøver en å hjelpe pasienten til å kjenne igjen, problematisere og motvirke tanker som skaper problemer. I løpet av behandlingstiden prøver en å bearbeide eventuelle grunnleggende problematiske tanker og erstatte dem med nye som fungerer bedre. Det er holdt oppstartmøte innen medisinsk service, mens det blir slike møter innen psykisk helsevern og somatikk etter nyttår, trolig i januar/februar. Behovet for å opprette fagråd er et resultat av den nye geografiske divisjonsstrukturen. Da fagdivisjonene forsvant oppsto det behov for å etablere faglige møteplasser på tvers av geografien. Det var et ønske om å skape en arena der en kunne knytte fagutvikling og fagproblematikk inn i et faglig nettverk. Tan - ken er altså at man skal kunne ta opp og å ivareta fagspørsmål og skape en arena for faglige diskusjoner og utviklingsarbeid. Oppgaver Fagrådenes arbeid skal fokusere på kunnskapsbasert praksis og andre faglige problemstillinger. Dette er temaer som kan være aktuelle for fagrådene: Prosedyrer/rutiner Koordinering/tilpassing av drift Funksjonsfordeling Plan/budsjett Utvikling av fag- og tjenestetilbud Opplæring Fagetiske dilemmaer Fagrådene står fritt til å ta opp andre typer saker, og kan også brukes av overordnet linjeledelse til å be - svare oppgaver og utredninger. Mandatet I mandatet for fagrådene heter det at de skal arbeide for å styrke den faglige utviklingen og det faglige samarbeidet i SI. Fagrådene skal være rådgivende organer for linjeledelsen på avdelings-, divisjons- og foretaksnivå. Fagrådene skal bestå av seksjonsoverlegene eller leger med tilsvarende funksjon innen fagområdet. Rådene bør ha minst én representant fra andre fagområder. Alle de geografiske divisjonene bør være representert i rådene. Rådene står fritt til å trekke inn andre ved behov. Det åpnes også for fellesmøter mellom forskjellige fagråd. Miniseminarer: Øystein Eiring (t.h.) og Per Olav Vandvik holder minikurs om kunnskapsbasert praksis i de tre oppstartmøtene som går forut for etablering av fagrådene. fakta: Fagråd Slik det ligger an, blir det opprettet fagråd på følgende områder i SI: Radiologi Laboratoriemedisin (medisinsk biokjemi og blodbank) Ortopedi Karkirurgi Fysioterapi og ergoterapi Urologi Gastrokirurgi Mamma/endokrinkirurgi Hygiene og smittevern Infeksjonsmedisin Akuttmedisin Pediatri Perinatal medisin Gynekologi/føde Endokrinologi Kardiologi Gastroenterologi Lunge Nefrologi Onkologi/hetatologi Geriatri Øre-nese-hals Øye Det ser ikke ut til at det blir fagråd innen nevrologi. Innen psykisk helsevern blir det et felles oppstartmøte for fagråd i etter nytt år. Det blir senere tatt stilling til divisjonens fagrådsstruktur. Det skal ikke være aktuelt å etab - lere fagråd innen habilitering/rehabilitering eller prehospitale tjenester. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 5 SI magasinet 4/2007

6 Glad gjeng: Det var en glad gjeng av førsteforfattere som presenterte arbeidene, men medforfattere og samarbeids partnere må heller ikke glemmes. Her er førsteforfattere foran en poster fra SI. Fra venstre Gunvor Steine Fosnes, Solveig Ligaarden, Per Arthur Johansson og Helene Helge land. Erik Skogestad var ikke tilstede da bildet ble tatt. Markerer seg internasjonalt Av: Per Farup Den store årlige, europeiske forskningskon - feransen for fordøyelsessykdommer, UEGW (United European Gastroenterology Week) som i år samlet deltakere i Paris, er nylig avsluttet med bravur for SIs forskere. Av innsendte abstrakt ble 65,9 % akseptert, 376 fikk æren av å presentere sine arbeider muntlig og ble presentert som postere. Hele 5 arbeider ut - gikk med førsteforfattere fra SI, ingen andre norske institusjoner hadde et like stort bidrag. Solveig Li gaar den hadde en interessant muntlig pre sentasjon av et samarbeidsprosjekt med Matforsk AS på Ås. Et nytt probiotikum som man hadde store forventninger til at skulle ha helsefremmende effekter, viste seg å medføre forbigående økt mageubehag og diaretendens. En tilsvarende uheldig effekt av pro biotika er ikke tidligere vist. To av våre postere ble viet spesiell oppmerksomhet ved at forskerne fikk gi en kort, muntlig presentasjon under poster-runden. Gunvor Fosnes viste at irritabel tarm-syndrom ofte er en bivirkning av medikamenter man ikke trodde at hadde slike bivirknin - ger. Per Arthur Johansson viste at de store helseutgiftene man vet er knyttet til pasienter med irritabel tarm-syndrom, bare i ubetydelig grad skyldes irritab - el tarm-syndrom men isteden alt annet de også feiler. I motsetning til hva man trodde, vil derfor effektiv behandling av irritabel tarm bare ha en be grenset helseøkonomisk betydning. Helene Helge land viste som den første i verden at de nye Roma III-kriteriene for barn er svært anvende lige. Disse fire arbeidene utgikk fra forskningsgruppen på Gjøvik som arbeider med funksjonelle mage tarm-plager under ledelse av Per Farup. I tillegg viste Erik Skoge stad at riktig bruk av kapselendoskopi for undersøk else av tynntarmen var en meget nyttig undersøkelse spesielt hos pasienter med uklare mage tarm-blødninger. 200 supre brukere I slutten av oktober var 200 DIPS superbrukere samlet på Rica Olrud Hotell. Ved forrige samling, i sommer, var fokuset på fase 1, innføring av DIPS. Denne gangen var det fase 2, etablering av EPJ og mer bruk av arbeidsflyt, som sto på programmet Superbrukere: Det er langt mellom mennene blant superbrukerne på DIPS. Med fire parallelle sesjoner hele dagen var det mye å få med seg for superbrukerne. Tema var ventelist - er, henvisninger og ventebrev, poliklinikk, psykiatri, operasjonsplan, dokumentasjon av syke pleie, arbeidsflyt og EPJ, dokument skanning og sikkerhet. Viseadministrerende direktør Torgeir Strøm avsluttet superbrukersamlingen med å poengtere at superbrukere er viktige brikker i innføringen av EPJ i SI. Ledelsen i foretaket er klar over rollens betydning for egen avdeling, og denne rollen må være tilstede i hver avdeling når nye rutiner med EPJ etableres. Kontakt din superbruker hvis du ønsker å se presentasjonene fra samlingen. Side 6 SI magasinet 4/2007

7 Oppdragsforskning: Kan lykkes enda bedre Det er for tiden omkring 70 ulike oppdragsforskningsprosjekter som er i gang eller i oppstartfasen i SI. Ytterligere prosjekter er til vurdering, opplyser Jon Aarskog, forskningsansvarlig for oppdragsforskningen. Vi prøver bare å ta de studiene som enten er faglig veldig interessante, eller gunstige økonomisk, aller helst begge deler. Dette innebærer at vi sier nei til mange henvendelser. Vi avslår anslagsvis mellom 40 og 50 prosent av de henvendelsene vi får, sier han. Det er en tredje årsak til at prosjekter avvises det er kapasitet. Vi må avvise en del interessante pro sjekter fordi det ikke er mulig å avse tid til å gjen - nomføre dem. Pasienttilgang er også en begrensning. Oppdragsforskningen konkurrerer om tiden med daglige gjøremål, og de må selvsagt prioriteres. SI består av mange små enheter der avdelingspersonalet er fullt opptatt med den daglige produksjonen, sier han. Kamp om tiden Vi kan lykkes enda bedre med oppdragsforskningen, men det krever at avdelingene har kapasitet til det. Jeg tror helt sikkert at vi klarer å skape interessen, det som er minimumsfaktoren er tid. Dette innebærer at vi må prøve å etablere samarbeid mellom avdelinger og divisjoner i mye større grad enn tilfellet er i dag. Sykehuset må føle at de er ett, sier han. SI har en svært stor pasientmasse, som er interessant i forskningssammenheng, men på grunn av strukturen vår, med mange små og halvstore enheter, er det sjelden vi klarer å utnytte det fortrinnet den store mengden representerer. Fra et forskningssynspunkt betraktes ikke SI som ett, men som mange små sykehus. Det må vi prøve å gjøre noe med, sier Aarskog. Vellykket samarbeid Innen gastroenterologi har vi gode eksempler på fordelen ved et slikt bredt samarbeid. Det er gjennomført flere interessante prosjekter der gastroenterolog - ene i Hamar, Elverum, Gjøvik og Lillehammer samarbeider. Det gjennomføres nå et prosjekt ved Mb. Crohn (kronisk betennelsessykdom i for døyelses - systemet) der aktuelle pasienter sendes til SI Hamar, og et lignende prosjekt har senter på SI Lille hammer. Og det planlegges en tredje studie på SI Gjøvik, der forsk ningssjef Per Farup blir nasjonal hovedutprøver for studien. Det viser seg oftest at de pasientene som er aktuelle for disse studiene ikke har noe i mot å reise noe lenger hvis det er aktuelt, for de føler at merverdien i form av god oppfølging og sjekking er større. Og transportutgiftene dekkes av oppdragsgiverne, sier Aarskog. Mange prosjekter: Denne bunken inneholder en rekke av de forskningsstudier Jon Aarskog har hatt befatning med i SI. Legge sten på sten Vi må legge sten på sten, sier han. Det er viktig at enda flere av våre spesialister blir hovedutprøvere for studiene. Dette er viktige funksjoner som bi drar til å sette SI i fokus nå og da. Men dette nytter bare hvis de små avdelingene samarbeider. Jeg tror det er mulig å doble omfanget av oppdragsforskning, men det er også viktig å bli flinkere til å si nei takk. Vi må bli enda mer kritisk til hva vi vil være med på. Det ideelle er, slik jeg ser det, at overleger står formelt ansvarlig for studier, mens ass. leger gjør den utøvende jobben. Da vil ass. legene også lære mye mer om faget sitt, og det vil gi sykehuset økt kompetanse. Jeg ønsker veldig sterkt å sam arbeide med avdelingsledere, og se på mulig heten for ansettelse av ass. leger i studier i kortere eller lengre perioder Oppdragsforskning er også en viktig rekrutteringsbase for egenforskning. Vi ser i dag at de aller fleste som søker om forskningsmidler har lært forskning via oppdragsforskningen, sier han. Forsk nings - enheten blir ikke rik på oppdragsforskningene, men denne forskningen vil i år tilføre avdel ingene to tre millioner kroner, midler som kan benyttes til kompetanseheving på ganske fritt grunnlag. Studiesykepleiere I Sykehuset Innlandet er det nå 8,5 stillinger som studiesykepleiere, 2,5 i Lillehammer og en ved hver av de andre somatiske sykehusene. Det blir trolig behov for en økning å på Hamar ganske snart, mener Aarskog. Studiesykepleierne administrerer veldig mye av oppdragsforskningen, de holder kontakten med oppdragsgiverne, med pasientene og gjør en viktig koordiner - ingsjobb. Deres innsats er uvurderlig, de avlaster legene svært mye. Jeg tror de gjør 90 prosent av det praktiske arbeid - et. Jeg kjenner ikke til noe annet helseforetak som har kommet så langt med dette, og hvor de fungerer så godt, sier han. Tre typer studier Storparten av oppdragsforskningen dreier seg om utprøving av legemidler, men det er også enkelte studier på metoder, der en for eksempel sam - menligner ulike operasjonsmetoder. Enkelte studier dreier seg også om tren ing av pasienter med kroniske sykdom - mer, der en ser i hvilken grad trening hjelper. Legemiddelstudiene er av svært ulik leng de. I tidligfasen av legemiddelutviklingen er de ofte av kort varighet, for å studere effekten. I slutten av utviklingsløpet, der studiene ofte dreier seg om å kartlegge mulige bivirkninger, kan de ta lang tid, opp til fem år. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 7 SI magasinet 4/2007

8 LMS-kurs på Gjøvik: De kjemper mot kiloene vil kreve betydelig innsats. Det er snakk om en varig og stor omlegging av livsstil og vaner. Mange temaer Startkursene ledes av fagkonsulent Randi Asbjørnsen og spesialsykepleier Ada V. Huuse. Her er noen av de temaene som tas opp: «Informasjon om fedmekir - urgi», «kroppsbilde og følelser», «Mat og spisevaner Hvor for er det så vanskelig», «Medisinsk behandling av overvekt», informasjon om tilbudene ved Tons - åsen og NIMI, og ikke minst erfaringsutveksling. Etter avsluttet kurs tar deltakerne sitt valg, om de vil ha slankeoperasjon eller velge andre alternativer. Selvhjelpsgrupper De vi snakket med var svært fornøyd med kurset. Etter avsluttet kurs startes det selvhjelpsgrupper. Kurset og selvhjelpsgrupper er veldig bra, men vi skulle hatt et kurs etter operasjonen også, sier Svan - hild Bekken. Vi har et klart ønske om å få til en systematisert oppfølging, og håper etter hvert å få det til, sier ledere av LMS-senteret Liv Thorsen. Selv om kurset også forbereder til operasjon har det et sterkt forebyggende aspekt. Vi er ikke så fokusert på vekten i seg selv, men på å forebygge de sykdommer og ulempet overvekt kan utløse. Vi teller ikke kalorier, men snakker mye om omleggig av vaner og livsstil, sier hun. Rause med ros: Det var utrolig interessant å høre på deg, sier Berit Østby (t.v.) til Grethe Støa Birke tvedt. Svanhild Bekken og Geir Kulusveen er enige. Bred erfaring Kursdeltakerne på Gjøvik var be geis tret for det administrativ leder av Nasjonalt kompetansesenter for lær ing og mestring ved kroniske sykdommer, professor dr.med Grethe Støa Birketvedt, fortalte. Sentret holder til på Aker universitets - sykehus, der det også er et eget overvekt senter. Birketvedt er en av landets fremste eksperter på overvekt. Hun har doktorgrad innen behandling og forebyg ging av fedme (Tromsø 1995) og job bet før hun kom til Aker i 11 år med overvektsproblematikk i USA, blant annet med fedmeforsking ved Mount Sinai School of Medicine i New York og ved Univercity of Pennsylvania. Av Trond Tendø Jacobsen Det eneste som på sikt hjelper mot overvekt er en bevisst omlegging av livsstil. Det er ingen snarveier, ingen «sesam sesam»-trylleformel. Det er ett av budskapene til de som følger startkursene for sterkt overvek tige på Lærings- og mestringssentret (LMS) på Gjøvik. Det er ingen tvil om behovet for slike kurs, ventelist ene er lange. Kursene strekker seg over 10 uker. Nå er kurs 3 nettopp avsluttet, kurs 4 er godt i gang. SI- Magasinet møtte en del av deltakerne på kurs 3. Alle er henvist av sine fastleger til over vektsentret på Aker universitetssykehus. Alle fra Inn landet får deretter tilbud om å følge startkursene som arrangeres på Gjøvik. Kurset forbereder deltakerne på veien videre, som ofte vil være slankeoperasjon, men aldri bare det. De får informasjon om de ulike alternativene som er aktuelle: Operasjon, opphold ved NIMI (Norsk Idretts medisinsk Institutt), eller på Tonsåsen. Uansett hva de velger har deltakerne ett felles mål: Mange kilo må bort. Alle får klar beskjed om at det Lang prosess Det å få slankeoperasjon er en lang prosess, sier Svanhild Bakken, det kan ta to år fra du henvises til du får operasjon. Berit Østby skal ikke slankeopereres, men har et brennende ønske om at den livsstilomleggingen hun nå har startet på skal gi gode resultater. Hun er forberedt på at det vil bli en lang og krevende kamp. De fleste av oss som går her er eksperter på slank ing, vi har prøvd mange ulike slankemetoder, og vi har alltid gått opp det vi har slanket oss og vel så det, sier Geir Kulusveen. Så fort folk får problemer med vekten burde de ha fått overvære det spennende foredraget Grethe Støa Birketvedt har gitt oss i dag. Det har vært utrolig interessant. Helst burde hele kursserien ha startet med denne innføringen. Det var til å bli klok av, og til å få håp av. Hun har vist oss at årsaken til at vi har lagt på oss ikke egentlig er maten, det er en år - sak bak, hormoner i ubalanse utløst av ulike former for stress eller traumer. Det er ikke bare latskap og udugelighet som er årsak til at vi har gått slik opp i vekt. Det er en årsak bak, sier han. Det er en myte, repliserer Berit Østby, at vi overvektige bare ligger på sofaen og «måker i oss» alt mulig usunt. Side 8 SI magasinet 4/2007

9 Mange av oss har erfart hvor vanskelig det er å holde kiloene i sjakk, hvor strenge vi må være mot oss selv for ikke å legge på oss for mye. Det er ikke tilfeldig at slanking er big business. Det er ikke det som er drivkraften når habiliteringstjenesten i Hedmark nå i halvannet år har holdt kurs for psykisk utviklingshemmede med overvekt. Overvekt et problem også hos utviklingshemmede Det er helt avgjørende at personalet som er rundt de utviklingshemmede er med på kursene. Uten deres helhjertede delaktighet har vi små muligheter til å lykkes, sier kursholderne, spesialvernepleier Grete Vikin og fysioterapeut Bjørg Stenersen. Ekstra sårbar gruppe Vi utviklet et kurstilbud fordi vi så at overvekt var et betydelig problem også blant de psykisk utviklings hemmede. Dette er en gruppe som er i en ekstra sårbar situasjon fordi de oftest trenger tett oppfølging av personalet for å komme i fysisk aktivitet og for å etablere et fornuftig kosthold. Kurs del tak - erne er moderat eller lett utviklingshemmet. Det har vært deltakere på kursene med kroppsmasseindeks på over 40, og +30 er det flere som har. Mange psykisk utviklingshemmede har lagt seg til usunne kostvaner, med mye søtsaker, ferdigpizza og potetgull. Det sammen med mye stillesitting er en far lig kombinasjon. Kursene holdes rundt i kommunene, og deltakerne er henvist fra fastlege eller pleieog omsorgspersonell. Det jobbes hovedsakelig i grup per med fra fem til åtte deltakere, men med individuelle målsettinger for hver enkelt. Enkelt budskap Når vi får henvisninger forteller vi hva vi kan bidra med. Vi møter deltakerne åtte ganger, og tar opp kosthold og trening og hva hver enkelt kan gjøre. Vårt budskap er ganske enkelt, og det gjentas og gjen tas. Repetisjoner er viktig. Det er fokus på kosthold og trening. Vi går igjennom innholdet i kjøleskapet, og peker på hva som er lurt å ha der, og hva som ikke er lurt. Hva bør de handle neste gang? Vi snakker om hva man bør gjøre når man står foran sjokoladedisken, hva en gjør når en er kjempesulten og kommer fra jobb. Det er veldig opp til personalet hvordan det går. De psykisk utviklingshemmede klarere ikke dette uten deres hjelp. Etablere nye rutiner Vi har formøte med personalet, det er helt avgjør - ende at de er med, og sørger for at dette ikke bare blir et skippertak under selve kurset, men at det som læres der glir inn som daglige rutiner, og at det utenom kursdagene trenes minst to ganger i uka. Uten slik aktive hjelp har dette ingen hensikt. Vi bruker blant annet enkle eller mer omfattende avtaleplaner både i forhold til fysisk aktivitet og kosthold. Vi øns - ker å regelstyre atferden, og bruker også rollespill på møtene for å anskueliggjøre hva som kan være lurt og ikke lurt å gjøre. Det er veldig positivt det de har gjort i Ringsaker, der arrangerer kommunen kurs i etterkant for de med utviklingshemninger, der de lærer mer om hvordan de skal holde det ved like. På Tynset har de valgt å legge treningsøkter inn i selve arbeidet, noe vi har stor tro på, sier de. Personalet som har deltatt på kursene er med i nettverksgrupper, det er også nett verk for de som jobber på kultur- og fritidssektor en. Kursdeltakerne trenger også hjelp på fritiden. Mange har aldri vært svette! Mange av de psykisk utviklingshemmede har en rekke aktiviteter, men tar seg sjelden ut rent fysisk, sier Bjørg Stenersen. Vi har møtt flere som aldri har vært svette eller andpustne! Vi forklarer at det ikke er farlig når de hører hjerte banke, at det er bra å bli svett og andpusten. Jeg tror de fleste synes at den fysiske treningen er artig, sier hun. Vi har sett oppløftende resultater. Det vi tilbyr er ikke et vanlig slankekurs. Det det dreier seg om for denne gruppen, som for andre, er at varige resultater krever omlegging av vaner og livsstil. Vi prøver å vinne tilbake lørdagen som godteridag, i dag er alle dager godteridager for mange, og vi må opp av sofaen og ut og trene flere ganger i uka. Det er klart at dette ikke er enkelt, sier de. Deltakerne følges opp i to år etter avsluttet kurs, hver annen måned det første året, noe sjeldnere det andre året. Ble lurt Vi er også blitt skikkelig lurt. Vi ble for eksempel enige med en deltaker om at han bare skulle spise potetgull til fotballkampen på TV. Ikke tenkte vi at det gikk fotballkamper på TVen i timevis hver eneste dag! Sjekker kjøleskapet: Ja, her var det litt av hvert! På kurskveldene snakker Grete Vikin (t.h.) og Bjørg Stenersen også om innholdet i kjøleskapet, og forteller hva som er bra å ha der, og hva som ikke er så bra. Jakten på det gode liv Habiliteringstjenesten i Hedmark har utarbeidet en delikat brosjyre beregnet på psykisk utviklingshemmede som har helseproblemer på grunn av stor overvekt. «Jakten på det gode liv» heter den. Her er budskapet enkelt: Under overskriften «Praktisk hjelp» leser vi blant annet: «Det er viktig og helt nødvendig at du får hjelp til å gå ned i vekt. Dette er vanskelig å klare alene. Derfor har vi som regel at personalet skal være med på kurset.» Av Trond Tendø Jacobsen Side 9 SI magasinet 4/2007

10 10-årsjubileum for alderspsykiatrisk avdeling: Behovene vil «eksplodere» fakta: Demens og depresjon Det antas at 5 % av alle over 65 år har demens i en eller annen form, stigende til 15 % ved 75 år og 30 % ved 85 år % av alle over 65 år har depresjon, hvorav 4 % har alvorlig depresjon, 5 10 % av alle over 65 år har angst. Når stadig flere blir gamle, vil antallet med disse lidelsene øke sterkt. Om man antar at over 65 år har demens i dag, kan det bli med denne diagnosen i Og en tilsvarende utvikling for depresjon: over 65 år lider av det i dag, det kan stige til i Antallet med angst kan øke fra til Av: Trond Tendø Jacobsen Feiret med kake: Her er fire sentrale aktører i ferd med å ta hull på jubileums - kaken. Fra venstre divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard, seksjonsoverlege Eivind Aakhus, leder av alderspsykiatrisk kompe - tansesenter, Birger Lillesveen, og professor Knut Engdal. Etter hvert som de store krigs- og etterkrigs - kullene når høy alder, vil behovene for de tilbudene alderspsykiatrisk avdeling yter nærmest «eksplodere». Flere eldre syke vil overleve med sin sykdom. I denne gruppen vil det være mye geriatri og alderspsykiatri. 30. november feiret avdelingen seg selv, og markerte 10-års jubileet med et nøkternt og sterkt faglig dominert arrangement, der «utskeielsen» bestod av en jubile umsbløtkake. Divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard gratulerte jubilanten med blomster og en gavesjekk på kroner, øremerket fagutviklingstiltak i Sats på ambulant poliklinikk Professor Knut Engedal, som er tilknyttet alderspsykiatrisk kompetansesenter i 20 prosent stilling, så på det unge fagets utvikling og utfordringer, og sa at den store økningen av eldre med depresjoner, angst og demens framover mot 2020 vil gi utfordringer det blir krevende å møte. En av de største utfordringene blir å sikre en faglig god og tilstrekkelig bemanning av ulike tilbud. Et av svarene på denne utviklingen bør være å bygge ut ambulante polikliniske tjenester. Av - delingen bør også vurdere å svare på det sterkt øk - ende bruker- og pårørendefokuset med å opprette en egen stilling som pårørendemedarbeider, mente han. Ungt fagområde Fagområdet har opplevd en sterk utvikling de siste drøye 15 årene. Alderspsykiatri fram til 1990 var i stor grad begrenset til å være et bosted for eldre psykiatriske pasienter, det var ingen utskrivning. Plasser ble bare frigjort ved død. Det er fagmiljøet selv som har drevet fram denne utviklingen. Det er det verken fylkeskommunene eller staten som har, sa Engedal, som hadde merket seg at det i Opptrappingsplanen for psykiatrien ikke står et eneste ord om alderspsykiatri. Det har skjedd en gledelig fagutvikling de seneste årene, mente han. I tillegg til det nasjonale kompetansesentret er det i dag tre regionale kompe - tansesentra innen alderspsykiatri. Det på Sanderud er det eneste som har fokus på FoU. Det er en kjempe lur prioritering. Jeg tror Sanderud-modellen vil bli et mønster for andre, sa han. Seksjonsoverlege Ole Bækkedal tok for seg avdel - ingens historie, og trakk linjene fra den gang det var egne manns- og kvinnesider, via geografisk deling, som man forlot i 1986 videre via avdeling for langtidsbehandling og psykogeriatri til den avdelingen som nå jubilerte. Han minnet om at det i flere år var en egen fylkeskommunal demensavdeling tilnyttet sykehjemmet i Brumunddal, avdeling 5. Avdelingen som nå jubilerte ble reetablert i november Ønsker eget fagråd Avdelingsoverlege Eivind Aakhus ser for seg en framtid med økt spesialisering, med langt større behov og relativt mindre økonomiske ressurser. Vi må fortsatt strebe etter å være en pioner på vårt område, slik blant annet kompetansesentret for alderspsykiatri er et eksempel på. Han ønsket et eget fagråd for alderspsykiatrien, med sterkt fokus på kunnskapsbasert prak sis. Aakhus mente også det var ønskelig med en grenseoppgang mellom sentralsykehusoppgavene og distriktspsykiatrien. Paneldebatt 10-årsmarkeringen ble avrundet med en paneldebatt, hvor DPSenes rolle ble et sentralt tema. DPSene i Inn - landet er svært ulike. Det skaper spesielle utfordringer. Knut Engdal mente at den faglige tilhørigheten er viktig, ikke om de ansatte jobber i kommune, DPS eller sykehus. Derfor er det nødvendig å finne gode samhandlingsmodeller mellom sykehus, DPS og det kommunale nivå, mente han. Det må tenkes mer på tvers, sa divisjonsdirektør Brekke Skard. Utford rin - gen er å skape gode behandlingstilbud fortrinnsvis nær der pasienten bor. Side 10 SI magasinet 4/2007

11 Underforbruk: Vår kapasitet på strålebehandling er langt høyere enn den som nå utnyttes, sier overlege Kjetil Weyde og koordinator/stråle - terapeut Andrea Lilleengen. For lite bruk av stråleterapi: Mange syke lider unødvendig Det er et bekymringsfullt underforbruk av stråleterapi i Innlandet, spesielt i Hedmark, sier overlege Kjetil Weyde ved stråleterapienheten på Gjøvik. Etter alt å dømme ligger det en rekke kreftpasienter rundt i Hedmark som lider unødvendig fordi de ikke får palliativ lindrende behandling. Det er leit å tenke på, ikke minst fordi vi her på Gjøvik har uutnyttet kapasitet. Vi må jo tro at pasientene er der, for vi vet jo hvor mange som har kreft i Innlandet. Det er en sterk indikasjon på at det er en rekke kreftpasienter i Hedmark som ikke får den behandlingen de burde ha. Størst underforbruk er det på palliativ behandling, men det kan også se ut som det er pasienter som trenger kurativ behandling som ikke får det, sier han. Hvorfor er det slik? Jeg tror det hovedsakelig er noe som henger igjen fra tiden før stråleterapienheten på Gjøvik ble etablert i Da var det alt for liten kapasitet her i landet, og det førte til at mange som trengte palliativ behandling ble avvist. Når man gang på gang har henvist pasienter til palliativ behandling og blitt av - vist, så slutter man etter hvert med det. Det kan se ut som om mange leger ikke har oppfattet at situasjonen nå er ganske annerledes. Det tar tydeligvis tid å snu denne praksisen. Jeg håper at det fokuset som nå er rundt slike spørsmål vil bidra til å økt bruk av tilbudet vårt det gjelder også for pasienter fra Opp - land, sier han. «Normal» lekkasje til Oslo Det er beregnet at kreftpasienter i Innlandet trenger strålebehandling tilsvarende 3,5 maskiner. På Gjøvik er det to strålemaskiner, resten av behovet er beregnet dekket ved oslosykehusene. Dette har med sykdomsgrupper å gjøre. Det er en del kreftformer som krever spesiell spisskompetanse, som derfor strålebehandles ved Radiumhospitalet, eventuelt Ullevål. Det ser ikke ut til å være større «lekkasje» til oslo - sykehusene enn det det bør være, sier Weyde. Bedret bemanningssituasjon Årlig behandles omkring 600 pasienter ved stråleterapienheten på Gjøvik. Pasientene er avhengig av å bli henvist, her er det ikke snakk om «drop in». Be man - ningssituasjonen på Gjøvik var inntil ganske ny lig an - strengt, for ikke å si bekymringsfull. Men nå har dette endret seg, alle legehjemlene som onkolog er nå be - satt, og det er god dekning av andre fagstillinger. Hedmark i bunnsjiktet Statistikken over forbrukt stråleterapi taler sitt tydelige språk: Hedmark ligger helt i bunnsjiktet i Helse Sør-Øst. De fylkene som har lokalisert stråle mas - kin er ligger i topp, Oslo, Opp land og Vest-Agder. Mens Hed mark, sammen med Østfold og Telemark danner baktroppen. En fylkesvis oversikt over udekket stråleterapibehov i Helse Sør-Øst forteller at det i Hed mark i fjor var beregnet et udekket be hov for 232 behandlingsserier, 101 kurative og 138 pallia - tive. Bare Akershus og Øst fold, fylker som har langt flere innbyggere, hadde større udekket behov. Det udekkede be - hovet i Oppland var nøyaktig halvparten av Hedmarks, 116, 48 kurative og 67 palliative. Bare de to små Agder - fylkene hadde lavere tall enn Opp land. Av Trond Tendø Jacobsen Side 11 SI magasinet 4/2007

12 Helse på nett (5): Gå hjem og blogg! Blogger: Kommunelege Einar Braaten er lege og blogger. Foto: Fler og fler deler sine meninger med andre gjennom blogger. Bli med i en verden der du kan både lytte og rope. Blogg kommer av «web» og «log» direkte oversatt blir det «nett-journal». I en blogg deler bloggeren refleksjoner, meninger og lenker med andre gjerne med personlig utforming. Noen bruker dagbokformen, andre lager mer nyhetspregede artikler, men alle setter inn lenker, som kan gå til andre blogger eller til lyd, bilde eller video. Men en blogg er ingen monolog som leser kan du gjerne legge inn kommentarer. I tillegg kan bloggeren selv følge med på når han eller hun blir sitert en tjeneste kalt «trackbacks» tilbaketråkk. Slik kan du følge med på hvordan dine meninger blir spredt for verden. Mange blogger har én forfatter, men noen har flere. Som regel er bloggeren en privatperson, men også profesjonelle kan blogge. Typisk for blogger er at det nyeste innlegget ligger øverst omvendt krono logi. Stilen er personlig og uformell. Med blogger har alle med nettilgang fått nye muligheter til å dele kunnskap, reflektere og diskutere. Subjektive perspektiver står i fokus, og ikke sjeld - en med kaotisk resultat. Men den medisinske verden kan ikke bare være kunnskapsbasert personlige er - faringer vil alltid ha en viktig plass. Blogger for begynnere Så langt vet ikke den medisinske verden helt hvordan den skal forholde seg til blogger de er verken fagfellevurdert eller filtrerte. Vi gir deg noen kjente eksempler. Ves Dimov er indremedisiner ved Cleveland Clinic og skriver en blogg med meninger om og kommentarer til medisin generelt. I bloggen finner du også kasuistikker fra clinicalcases.org. Tjenesten er velord net og har gode bilder, og referanser til under - søk elsesmetoder og behandling. Morsomt og informativt. Engelsk blog med fokus på oppdatert informasjon om alkohol- og stoffmisbruk. Her finner du kommentarer og synspunkt på forskning fra folk som jobber med rus- og avhengighetsproblemer. Bla i kate goriene nederst for å finne eldre poster. På sidene til British Medical Journal finner du Rich - ard Lehmans blogg, hvor han ukentlig kommenterer ferske nøkkelartikler fra NEJM, the Lancet, Annals of Internal Medicine, Jama og BMJ. Lehman kommenterer ny forskning, gjerne satt inn i en praktisk sam - menheng. Bloggen gir god bakgrunnsinformasjon. Lehmans funderinger gir både ettertanke og et trekk på smilebåndet. Archives of Disease in Childhood bringer Archi med - es blogg, og er verdt en titt for alle som er opptatt av pediatri og kunnskapsbasert praksis. Her kommen terer fagfolk ulike kasuistikker, og diskuterer dia g noser og behandlinger. Einar Braaten er en av få norske leger som har kastet seg på bloggbølgen. Som kommunelege i Øvre Eiker gir han deg innblikk i en hektisk hverdag som samfunnsmedisiner, på godt og vondt. Med sitt engasjement og sine mange meninger, kan denne morsomme og ærlige bloggen leses med fornøyelse av de fleste. Oppdateres når Einar har tid på toget blant annet, ganske jevnlig. Side 12 SI magasinet 4/2007

13 Rope og lytte: I en blogg deler bloggeren refleksjoner, meninger og lenker med andre gjerne med personlig utforming. Foto: hagit, sxc.hu fakta: Blogg Blogg kommer av ordene «web» og «log» Består oftest av tekst og bilder En blogg er personlig og har gjerne et bestemt tema Blogger er interaktive: andre kan kommentere og diskutere innlegg Innleggene i bloggen kalles ofte «poster» En «blogroll» er en lenkeliste til andre blogger Gjennom RSS kan du følge med på flere blogger samtidig Blogger med video kalles vlogg Denne bloggen handler om medisinsk verktøy, ut - styr og duppeditter. Nyheter om tekniske forbed rin - ger og oppfinnelser kommer flere ganger om dagen. Bloggen setter seg som mål å være et «uavhengig on - line tidsskrift», og utgis av leger og bioingeniører. Den svenske legen Peter Rost er en av legemiddel - industriens krasseste kritikere. Rosts avsløringer er kommentert både i 60 minutes og CNN, og bloggstil en er informativ og sarkastisk. Dette er en morsom, tanke- og urovekkende blogg, som mange følger med på. Om du jobber i legemiddelindustrien eller helsevesenet, er pasient eller pårørende, er denne blog gen verdt å få med seg. Rost skriver også innlegg på om legemidler og helserelaterte saker. Bloggen handler om psykiatri og bringer nyheter fra media og helsevesen, med egne kategorier for de vanligste lidelsene. Bloggen er en del av en omfatten de ressursside for psykiatri, og blir hyppig oppdatert. En godt kjent enmannsblogg skrevet av Kevin Pho, indremedisiner fra New Hampshire. Lest og likt av mange for sin «si det som det er»-stil, om frustrasjoner og problemstillinger i helsevesenet, bak medias fremstillinger. Pho tar utgangspunkt i amerikanske for hold, men noe er relevant også her på berget. Tjenesten oppdateres flere ganger om dagen, og gir lenker og henvisninger til nyttig informasjon. David Rothman fokuserer på informasjon innen medisin og helse. Her finner du tips som hjelper deg til å finne raskere frem og verktøy som forenkler og utvider litteratursøk i PubMed. Rothman gir også tips om hvordan søke etter og sette opp egendefinerte RSS nyhetsstrømmer i MedWorm, en RSS-søkemotor for medisin og helse. Bloggen handler om IT i helsetjenesten og kommen - terer systemer, problemstillinger og løsninger. Her ligger lenker til informasjon for alle som drifter ITtjenester i helsevesenet, og som skal ta stilling til problemer og ressurser, og ta avgjørelser for fremtidig utvikling. Skrevet av en pasient med diabetes, med fokus på tips for en enklere og bedre hverdag. Bloggen oppdateres ofte med nyheter og kommentarer, og har eksistert siden Gir et innblikk i hvordan det er å leve med diabetes. Søk etter blogger: Tekst: Endre Aas og Øystein Eiring Side 13 SI magasinet 4/2007

14 Poetenes evangelium Julebetraktning Guttorm Eidslott Sykehusprest SI Elverum Juleevangeliet, slik vi leser det hos evangelisten Lukas er ikke et stykke poesi, men hard jordisk virkelighet: Et ungt forlovet par kaver for å finne seg et husrom i Nasaret i Galilea, men det er fullt overalt ikke en plass å oppdrive. Den kommende brud er høygravid; hun hadde dessuten blitt gjestet av engelen Gabriel som meddelte henne at det ikke var hvilket som helst barn hun skulle sette til verden: Hun skulle kalle ham Jesus, Den Høyestes Sønn. Det be - gynte å haste med å finne ly for seg selv og det lille barnet som var i anmarsj. Lukas forteller oss at denne harde virkelighet plutselig lyses opp av et guddommelig nærvær. Et himmelsk lys, en åpenbaring, en be skjed fra en annen virkelighet, en sang av engler og i nærvær av fattige gjetere: «Ære være Gud i det høyeste Og fred på jorden Blant mennesker som har Guds velbehag» Gud blir menneske. Fullt og helt menneske, fullt og helt Gud. Gud blir et lite barn, Gud blir en av oss. Overveldende for Maria og Josef. Ufattelig for oss også; det sprenger våre erfaringsgrenser, det er en sak for troen mer enn forstanden.juleevangeliet er både barsk virkelighet og et guddommelig myster - ium. Et mysterium kan ikke forklares; det skaper undring og tilbedelse. Ikke rart at juleevangeliet har inspirert mange poeter. Den dikteriske respons er deres svar eller gjensvar på dette underet som gir oss håp og trøst til alle tider. I 1991 utga Håvard Rem antologien «Poetenes evan gelium». Antologien følger bibeltekster fra Jesu liv, fra fødsel fram til død og oppstandelse. Til hver bibeltekst er det ett eller flere dikt, som står der som sterke prekener om møtet mellom himmel og jord, det som er Jesu liv. Noen av de diktene jeg siterer er hentet fra denne antologien. Så har jeg også tillat meg å hente fram et dikt av min far (Arnold Eidslott) om julens mysterium. Slik skriver for eksempel Johan Falkberget i diktet «Julenatt» (utdrag): Da skjedde verdens største under. Himlen sto i flammer over Betels grønne lunder - de så gyvelbuskens blomster i skyggene fra muren rundt «Davids stad». En engleskare steg ned fra røde skyer. Kom de fra Lysets Bolig, den, intet øye hadde skuet og ingen jordisk tanke kunne nå? Ville jord og himmel nu forgå? Nei! Nei! De sang en lovsang, for Betlehems hyrder den ene gang! I diktet «Natten» flytter Jens Bjørneboe scenen fra Midt - østen og til våre nordiske breddegrader (utdrag): Natten i natt er hellig Noe skal skje. Det som skal komme fra himmelen er ikke bare sne. Natten i natt er hellig. Noen skal fødes i natt. Vår mørke, kjølige klode er ikke helt forlatt. Fra hennes lysende søsken kommer der noen i natt. Flere diktere mediterer over Josef og hans rolle, blant annet Inger Hagerup i diktet «Hymne til Josef». Den siste strofen i diktet er noe av det vakreste jeg har lest i denne sammenhengen (utdrag): Gjennomstrtålet av himmelsk glans Lyste de hellige to. Hva tenkte den mørke Josef som bare var trofast og god? Kanhende han svøpte sin kappe litt bedre om barnet og moren. Slik vernet han ordløs menneskets drøm den hellige Josef av Jorden. Hver julekveld siden 1982 har jeg vært på sykehuset i Elverum noen timer om ettermiddagen. På sengepostene leser vi juleevangeliet, og vi synger noen av de mest kjente julesangene. Flere ganger har jeg lest Einar Skjær aasens dikt «Julestjerne». Jeg liker diktet, fordi det tar på alvor både sorgen og gleden, og for den sterke bønn som preger hele diktet: Vi roper i denne natten: Gi oss en vei å gå. Gi oss ennå en stjerne å feste øynene på. Gi oss ennå et hjerte, ikke av vest eller øst, gi oss et hjerte som favner all verden - og grenseløst. Gi oss ennå å gråte over vårt mørke sted. Gi oss igjen å høre: Fred over jorden. Fred. Gi oss ennå å bryte opp som de vise menn. Gi oss i natt en stjerne, og gi oss å følge den. Av og til får jeg spørsmål fra ulike mennesker om dikt om julens mysterium av min far. Det diktet jeg selv liker best heter «Cristus praesens». Med noen få korte strofer formidler det mye av julens mysterium og vår respons på det: Ikke en lære men en fødsel Ikke etterfølgelse Men innlemmelse Min del er alt Hvor er så delene Her er Alfa Her er Omega Side 14 SI magasinet 4/2007

15 Nyfødtintensiv feiret 20 år Åtte ni prosent av alle barn som fødes i Oppland får et kortere eller lengre opphold på nyfødtintensivenheten ved barneavdelingen i Lillehammer. På 20 år har omkring barn vært innom der. Det er en stolt og høyst oppegående enhet som nylig jubilerte, og slik markerte at det i år er 20 år siden en lang fødselsprosess førte til forløsning det var på ingen måte noen for-tidlig-fødsel. Oppland var det nest siste fylket i landet som fikk egen nyfødtenhet. Der med hadde endelig Olav Renolens mange årige anstrengelser ført fram. Enheten ble etablert med 11 sykepleiere, mens tre barneleger dekket hele barneavdelingen. I dag disponerer enheten 20 sykepleier - årsverk, hvorav 10 spesialsykepleiere, mens antall lege stillinger ved barneavdelingen er firedoblet. Stolt av miljø og resultater Det er også viktig å huske at enheten er avhengig av en lang rekke andre faggrupper, sier avdelingssjef Pål Christensen. Både han, seksjonsoverlege Helge Frøisland og avdelingssykepleier Tom Rune Bratlien er tydelig stolte av enheten, av miljøet der og av resul tatene som oppnås. Vår beste tilbakemelding er de fornøyde foreld - rene, sier Bratlien. SI-Magasinet møtte Kari Gord ing. Både Hermann (9 år) og Elise (3) var innom en heten, i henholdsvis to og en halv og seks uker. Det er betryggende og ha et slikt tilbud ved sykehuset, godt å slippe å måtte reise langt av sted, sier hun. Som et synlig takk for hjelpen troppet hun nylig opp på avdelingen med et bæresjal for nyfødte, såkalt kengurusjal, og en morsmelkpumpe. Dels var det finan siert gjennom den morsmelken hun selv solgte etter at Elise ble født, dels forhandlet hun seg til svært gode avtaler. Vi er veldig glad for å ha fått dette, begge kommer godt med, sier Bratlien. 1. september 2003 Lang tids systematisk kompetanseheving, utstyrsmessig opprusting og enkle bygningsmessige tiltak førte fram til en viktig endring: 1. september i 2003 ble ny - fødtenheten omgjort til nyfødtintensivenhet. Tidlig - ere ble barn som måtte i respirator sendt til Oslo så snart de var stabilisert. Fra denne datoen tok enhet - Foto: Pål Christensen en selv over behandlingen av respiratorbarna, og man senket grensen for behandling i enheten fra 31 til 28 ukers svangerskap. Det betyr, sier en stolt avdel - ingssjef, at fra da har alle født planlagt hos oss nesten ned til tre måneders for tidlig fødsel. Da er vekten gjerne omkring en kilo, kanskje helt ned i gram. Nå håper vi også at planen som skal gi etterlengtet mer plass til nyfødtintensivenheten og senge - posten for større barn blir realisert i løpet av kommende år, sier Christensen. Positiv utvikling Vi har veldig god erfaring med dette, sier han. For 40 år siden var den perinatale dødeligheten (dødfødsel etter 22. uke eller død i første leveuke) ca. 23 per fødte her i landet, og da nyfødtenheten ble startet for 20 år siden fortsatt mer enn 10 per Oppland lå noe over dette gjennomsnittet. Siden er gjennomsnittstallet for landet som helhet sunket til seks per De siste årene har dødelighetstallene i Oppland ligget klart under dette landsgjennomsnittet. Det skyl des godt arbeid i alle ledd, både i kommunene og ved sykehusene, sier han, men advarer samtidig mot å legge for mye i dette. Det kan skyldes tilfel - dige variasjoner men for hvert år som går med så gode tall, blir vi bare gladere, sier han. Takknemlig: Kari Gording har gitt morsmelkpumpe og «kengurusjal» til nyfødtintensivenheten som takk for god behandling. Både Hermann (9) og Elise (3) har vært «kunder» der. Jubilerte med fagdag 20. november markerte nyfødtintensiv på Lillehammer sitt jubileum med en større fagdag for jordmødre, helsesøstre, kommuneleger, nyfødtsykepleiere, barnepleiere og andre interesserte. I tillegg til en presentasjon av avdelingen og utviklingen den har vært igjennom var det en rekke faglige emner, i det alt vesentlige med egne krefter. Fødestua på Tynset 10 år: Barn nummer midt i jubileumsfeiringa Snakk om regi: I jubileumsuka, da føde - stua på Tynset markerte sitt 10-årsjubileum, tok de i mot barn nummer Det var neppe et skår i gleden at det var en alvdøl. Hovedfeiringen foregikk den 15. og 16. november, først med et kurs i samarbeid mellom Nasjonalt råd for fødselsomsorg og fødestua, så med jubileumskveld. Dagen etter, lørdag 17. nov ember, ble så verdensborger nummer tatt imot! I tilknytning til jubileet ble fødestua for øvrig tildelt Nasjo - nalt råd for fødselsomsorgs ærespris. Vi gratulerer! Av: Trond Tendø Jacobsen Side 15 SI magasinet 4/2007

16 Barnesmerteteamet i Elverum: Hele sykehuset samarbeider Det er ikke så mange år siden det var en ganske allmenn forståelse for at barn, spesielt små barn, ikke følte smerte på samme måte som voksne, fordi nervetrådene ikke var fullt utviklet. Det er ikke tvil om at det ble gjort mange smertefulle inngrep uten smertebehandling på nyfødte, sier seksjonsoverlege Lars Tveiten. tin er og prosedyrer. I år har målet vårt vært i etablere smertescoring som rutine ved alle avdelingene, og vi er godt i gang med å innføre dette rundt «på huset», sier hun. Nå legges det planer for smertebehandlingen allerede før operasjon. Det var ikke vanlig tidligere. Da så man at «barnet kanskje hadde smerter». Og man ga «et eller annet» etter en diskusjon. Nå klargjøres dette på forhånd. Det har vært mye usikkerhet. Derfor er det ikke tvil om at smerteteamet dekker et stort be - hov, sier fagutviklingssykepleier ved barneavdelingen Bente Hoelsæter. Smerteteam: Her er en del sentrale støttespillere i smerteteamet samlet; F.v. fagutviklingssykepleier i barneavdelingen Bente Hoelsæter, seksjonsoverlege Lars Tveiten, fagutviklingssykepleier Randi Bing, avdelingssykepleier ØNH Ingjerd Øien Gjermundsen og bioingeniør Wenche Rønning. Disse er med Nesten alle enheter og avdelinger ved SI Elverum er representert i Barnesmerteteamet: Laboratoriet, fødeavdelingen, kirurgisk dag post, ortopedisk avdeling, ØNH, øye, anestesi, intensiv, akuttmottak, fysio terapi, barnepoliklinikken, barneav del in g - en, intensiv for nyfødte, barnelege, barne habilitering, barnepsykiater, kirurgisk avdeling Hamar, kirurgisk poliklinikk. Av: Trond Tendø Jacobsen Det er heldigvis nå historie. Det har vært en gradvis økende bevissthet omkring dette. Behandling av smerter hos barn har vært et fokusområde hos oss i flere år, sier fagutviklingssykepleier ved intensivavdelingen for nyfødte, Randi Bing. Ved SI Elverum er det etablert et eget bredt sammensatt barnesmerteteam. Teamet, som har eksistert i drøye to år, har hatt stor betydning for smertebehandlingen av barn, sier hun. Astrid Lindgrens Barnesykehus Initiativet til teamet kom etter at hun i 2005 hospiterte ved Astrid Lindgrens Barnesykehus i Sverige. Det var en overveldende interesse for å øke kunnskapen omkring smerte hos barn og for etablering av et barnesmerteteam. Dette ble be kreftet da det i mai i fjor var temadag om smertebehandling av barn, med forelesere fra Astrid Lind grens Barnesykehus. Nesten 100 frammøtte vitnet om det behovet som ble følt ved sykehuset. Vi har opplevd at samarbeidet mellom avdelingene er blitt mye bedre siden teamet ble opprettet, sier Randi Bing. Er dere blitt flinkere til å behandle smerter hos barn? Det er det ikke tvil om. Smerteteamet har regelmessige møter, der en diskuterer aktuelle temaer og problemstillinger, planlegger tiltak og samordner ru - Holdningsendring Avdelingssykepleier ved ØNH, Ingrid Øien Gjer - mund sen, er ikke i tvil om at det har skjedd en holdningsendring, særlig blant legene. Lars Tveiten sier det slik: Vi er blitt mer bevisst at også barnesmerte trenger behandling. Det er gjerne slik at en kirurg ikke er like oppdatert på dette som en anestesilege. Det er jo ikke legene som har den løpende og nære kontakten med barna. Derfor ser legene ikke alltid at barna har smerter. Tett samarbeid, god kommunikasjon og dokumentasjon syke pleierne imellom er derfor avgjørende for å videre formidle barnets smerteopplevelse slik at be - handlingen kan bli optimal. Derfor, sier han, er jeg opptatt av at vi har de samme retningslinjene på alle avdelinger i sykehuset smerten er den samme uavhengig av hvilken avdeling pasienten ligger på, derfor bør behandlingen også være den samme. Det hender at pasienter faller mellom flere stoler ved overføring mellom avdelinger, eller når de overføres fra et sykehus til et annet. Det må vi også være oppmerksom på, sier han. Færre stikk En av dem som har merket holdningsendringen sterk est, og som har vært en aktiv medspiller, er bioingeniør Wenche Rønning. Nå rekvireres det langt færre prøver, og vi kan foreta langt færre stikk. Hele organisasjonen er blitt langt flinkere til å tilpasse seg barnas behov. Vi prøver å ta prøvene når det passer best, når barnet er rolig, tørt, mett, varmt. Fagutviklingssykepleier Bente Hoelsæter og Randi Bing er raus med rosen til Wenche Rønning og hennes kolleger. De er helt fantastiske, de strekker seg svært langt for at barna skal få minst mulig plager. Side 16 SI magasinet 4/2007

17 Ledelsesutviklingsprogram for «nivå 4»: Utfordret og bevisstgjort Her blir vi utfordret og bevisstgjort på vår rolle som leder. Det sier sjefbioingeniør Gro Kari Martinsen og overradiograf Gunn Hege Dalsberget fra divisjon Kongsvinger. De var to av deltakerne på det fjerde kullet som nå er inne i siste del av ledelsesutviklingsprogrammet for «Nivå 4»-ledere. Tre nye kull starter på nyåret, hvert kull med tjue deltakere. Vi er vant med å delta på ledermøter og samlinger, men dette er noe annet, sier Martinsen og Dals - ber get entusiastisk. Vi er så fornøyd med dette opplegget! Lederrollen kan til tider være diffus, og vi snakker mye om de praktiske og økonomiske oppgavene. Her blir vi mer bevisst rollen som leder og vi blir virkelig utfordret og en må delta aktivt. Litt skremmende var det til å begynne med, men det er nyttig å lytte til andre ledere og hva de er opptatt av. Ledelse en forutsetning Ledelse og måten ledelse blir utøvd på er den faktor som i størst grad påvirker en organisasjons resultater og medarbeidernes opplevelse av arbeidssituasjonen. Derfor er ledelse en avgjørende forutsetning for å kunne gjøre organisasjoner og virksomheter styrbare, hevder Einar Li. Han er direktør for leder - utvikling i Helse Sør-Øst og engasjert som kursleder for de første to samlingene på hvert kull. I kursmateriellet heter det blant annet at «ledelse aldri utøves i et vakuum, men innenfor en helhetlig, faglig, økonomisk, politisk og etisk ramme». Å ha god faglig innsikt og forankring er en viktig forutsetning for å vinne aksept og respekt når man blir leder i en kunnskapsbedrift og er en av grunnene til at ledere ofte rekrutteres internt og fra fagmiljøene, sier Li. I kunnskapsbedrifter dukker ofte begrepet «faglig ledelse» opp, og det skilles mellom faglig ledelse og administrasjon. Administrasjon blir derved ofte, helt feilaktig, forvekslet med ledelse, understreker han. Helhetlig ledelse Når det gjelder helhetlig ledelse innenfor vår sektor, innebærer det også å ta selvstendige medisinskfaglige beslutninger som får konsekvenser for pasien - ter og pårørende, medarbeidere og kollegaer, øko nomi, og virksomhetens omdømme. Det kan lett oppstå uklare ansvarsforhold, usikkerhet og styringsproblemer dersom utøvelsen av det faglige ansvar og myn dighet til å fatte beslutninger, ikke er koblet opp mot ansvar for alle resultatelementene, sier Li. Hel het - lig ledelse i kunnskapsbedrifter kan av mange ledere oppleves som å befinne seg i et spenningsfelt, hvor hensynet til pasienter og faget prøves opp mot hensynet til vedtatte mål, økonomiske rammer og andre overordnete føringer. Hva kjennetegner en leder? Ledere er personer som har påtatt seg et spesielt ansvar for at ledelsesfunksjonen blir ivaretatt på en god måte innenfor et definert ansvarsområde, hevder Einar Li. Utfordringene som linjeledere står overfor er forskjellig. Førstelinjeledere (Nivå 4) har en svært krevende oppgave. De har ofte begrenset ledererfaring og ansvar for mange, og de sitter langt borte fra de fora hvor beslutninger som har vesentlig innflyt - else på deres hverdag treffes. Derfor er det viktig å ha et våkent øye for denne gruppens arbeidssituasjon når vi arbeider med utviklingen av lederkulturen i et foretak, sier han. Lederens lederegenskaper kommer til uttrykk gjennom lederens væremåte, som ferdigheter, holdninger og personlige egenskaper. I tillegg til faglig kompetanse må ledere i moderne kunnskapsbedrifter ha en velutviklet sosial intelligens og empati. Arenaer for utvikling av ledelse Det meste og den beste læring skjer i den daglige arbeidssituasjonen, hevder han. Derfor er det viktig at vi sørger for at de utfordringer vi står overfor som ledere utføres på en lederutviklende måte. Den viktigste arenaen for utvikling av ledelse er derfor de eksisterende ledergruppene. Det å skape åpenhet og trygghet slik at læring av suksesser og egne feil sammen med de andre lederkollegaene blir lystbetont er avgjørende. «Hel het lig ledelse i kunnskapsbedrifter kan av mange ledere opp - leves som å befinne seg i et spenningsfelt.» Verbal øvelse: Ledelse er ingen teoretisk øvelse, det er en verbal øvelse. I utøvelse av ledelse må sunn fornuft og vanlig folkeskikk ligge i bunn. I tillegg er det behov for kunnskap og ferdigheter innenfor en rekke områder, fra økonomi og jus til på - virkning i organisasjonsmessig sammenheng og håndtering av enkeltmennesker. Nye kunnskaper og sunn fornuft kan man tilegne seg og ferdigheter kan oppøves. Derfor kan ledelse forbedres gjennom læring og trening. Det hevder avdelings - direktør i Helse Sør-Øst, Einar Li. Av: Britt Haugen Side 17 SI magasinet 4/2007

18 Nærblikk på den varierte bygningsmassen: Eier stabbur, låver og hytter Sykehuset Innlandet er ikke bare et stort helseforetak målt i pasienter, ansatte og budsjett, det er landets største i utstrekning og stort i de fleste andre sammenhenger. SI eier og driver en svær eiendomsmasse; det dreier seg om nærmer 260 bygningsenheter i alle størrelser og til et bredt spekter av formål. Bygningsmassen omfatter svært mye mer enn tradisjonelle sykehusbygninger. På den lange listen Av - del ing for eiendom og forvaltning har utarbeidet fin - ner vi fire stabbur (Reinsvoll, Hov, Hagen behandlingsenhet og Granheim), fire hytter, en gedigen låve (Sanderud) og en liten (Hagen), ei lekestue (Hagen), ishus (Reinsvoll), kapell (Sanderud), sju barnehagebygg (som nå dels brukes til andre formål), vognskjul (Reinsvoll), gartneri (Reinsvoll), potetbu (Sande - rud), skole (Hagen), osv osv. I alt omfatter SIs bygningsmasse over m 2, hvorav knappe er i leide lokaler. Gedigen låve: Det er lenge siden den svære låven på Sanderud har vært i bruk. Eget kapell: Sanderud har også eget kapell. Av: Trond Tendø Jacobsen 940 leiligheter og hybler I tillegg kommer 940 boligenheter, hvorav omkring 350 er hybler eller hybelleiligheter Hvis vi anslår gjennomsnittstørrelsen på disse enhetene til 60 m 2 utgjør leilighetene mellom og m 2, slik at den samlede bygningsmassen SI disponerer trolig er på mellom og m 2. En vesentlig del av leilighet ene og hyblene er organisert i stiftel - ser. Under 200 av boligenhetene er rent SI-eide. Vi har sett på hvor boenhetene befinner seg: SI Lillehammer: 375 enheter (20 x 4 rom, 45 x 3 rom og 172 x 2 rom) SI Gjøvik: 125 enheter (en enebolig, 1 x 5 rom, 11 x 4 rom, 16 x 3 rom og 67 x 2 rom). SI Kongsvinger: 121 enheter (30 x 4 rom, 5 x 3 rom og 39 x 2 rom) SI Elverum: 131 enheter (24 x 4 rom, 5 x 3 rom og 73 x 2 rom) SI Hamar: 60 enheter (13 x 4 rom, 3 x 3 rom og 4 x 2 rom) SI Tynset: 42 enheter (1 x 5 rom, 4 x 4 rom, 4 x 3 rom og 22 x 2 rom). SI Reinsvoll: 37 enheter (10 x 4 rom, 8 x 2 rom) SI Sanderud: 31 enheter: (7 x 4 rom, 8 x 3 rom og 5 x 2 rom) SI Hov i Land: 15 enheter: (1 x 5 rom, 4 x 4 rom, 1 x 3 rom og 7 x 2 rom) Side 18 SI magasinet 4/2007

19 Psykiatrien Det er de psykiatriske institusjonene som har flest bygninger, og flest som ikke har direkte sykehuspreg. Det skyldes ikke minst at spesielt Sanderud og Reinsvoll også har hatt gårdsdrift, og at disse bygningene for en stor del fortsatt eksisterer. På Reins - voll tilhører de fleste landbruksbygningene Oppland fylkeskommune, og disponeres i all hovedsak av Valle videregående skole. Men et staselig stabbur, et ishus, vognskjul og gartneri er en del av SI Reinsvolls bygningsmasse. På Sanderud står fortsatt den gedigne låven, som er på m 2. Ei potetbu er også en del av den registrerte bygningsmassen her. SI Sanderud er den eneste enheten i SI som har et eget frittstående kirkebygg, et kapell. Både Reinsvoll og Sanderud disponerer hytter, beregnet på pasientformål. På sanderudeiendommen er det registrert ikke mind re enn 40 bygninger, mens det på Reinsvoll er 28, på Hov i Land er det 19. De største enhetene Vi har sett på hvor stor bygningsmassen er på de største geografiske enhetene: SI Lillehammer m 2 SI Gjøvik m 2 SI Elverum m 2 SI Sanderud m 2 SI Reinsvoll m 2 SI Hamar m 2 SI Tynset m 2 SI Hov i Land m 2 SI Granheim m 2 Stabbur 1: Stabburet på Reinsvoll er Sykehuset Innlandets flotteste. Lekestue: På Hagen behandlingsenhet i Veldre har de ei egen lekestue. Stabbur 2: Og Hagen har også et fint stabbur. Ishus: Denne bygningen på Reinsvoll har vært brukt som ishus, før frysernes tid. Side 19 SI magasinet 4/2007

20 Banebrytende: Det er et banebrytende tilbud for spillavhengige som nylig ble åpnet. Dette bildet er tatt under åpningen, og viser fra venstre leder av hjelpelinjen for spillavhengige Thore Paulsen, gruppebehandler Magnus Eidem og prosjektleder Øystein Bjørke Olsen. (Foto: Osvald Magnussen, Østlendingen). Avstand ingen hindring Lanseringen av tilbudet om nettbasert behandling for spilleavhengige i november ble behørig dekket i fagblad og av lokal- og rikspresse. Etter en drøy måneds drift kan prosjektleder Øystein Bjørke Olsen konstantere at interessen er der, men at nye tilbud trenger en viss modningstid. Interessant er det da at vi i denne korte perioden også har hatt kontakt med nordmenn som er bosatt utenfor Norge som ønsker hjelp. Poker: Hjelpelinjen har merket en klar økning i henvendelser om nettpoker. Av Britt Haugen Gjennom vår erfaring fra den nasjonale Hjelpe - linjen som vi ved Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet i SI har drevet siden 2003 vet vi at det er behov for ulike behandlingstilbud til de som er spilleavhengige. I høst har vi registrert færre henven - delser ved Hjelpelinjen og vi tror dette henger sammen med at automatene forsvant 1.juli. Samtidig regi - strerer vi en økning av henvendelser om nettpoker. Håper å nå flere Utfordringen er å få det nye tilbudet kjent både hos de som henviser og de som trenger hjelp. Det er del - te oppfatninger om en kan drive terapi på telefon og nett, og skeptikerne er redd vi ikke fanger opp den nonverbale kommunikasjonen, sier Bjørke Olsen. Men vi må ta inn over oss endringer i samfunnet og at det kan være en viss risiko å låse seg fast i «tradisjonelle» behandlingsmønstre og tro at dette passer for alle. Nye kommunikasjonsformer adopteres ikke bare av den yngre generasjonen, men også av folk over 18 år, hevder Bjørke Olsen. Fjern basert behandling vil være et helhetlig behandlingstilbud samtidig som det kan være en del av et større behandlingsopplegg i samarbeid med eksisterende behandlingsinstitusjon og selvhjelpsgrupper. Dette gir en bedre valgmulighet både i forhold til behandlingsform, geografi, økonomi og byråkratiske be grens ninger. Vi håper at tilbudet om nettbasert behandling er med på å senke terskelen for å søke hjelp og at økt tilgjengelighet bidrar til at folk kommer tidligere i terapi, sier Bjørke Olsen. Todelt portal Nettportalen inneholder to deler, en åpen del som er tilgjengelig for alle, og en lukket del som kun er tilgjengelig for de som til enhver tid mottar behandling, sier Olsen. I den åpne delen er det en selvtest som angir grad av problem. Når den er utfylt vil du få en foreløpig vurdering av problemomfang. Den åpne delen inneholder også et responsskjema hvor du anonymt kan stille spørsmål om spill og spilleavhengighet til våre terapeuter. Svarene vil bli presentert under «ofte stilte spørsmål» på hjemmesiden. Selve behandlingen er lagt til den lukkede delen av nettportalen. Her kreves det brukernavn, passord og en engangskode. Den lukkede delen tilfredsstiller sikkerhetsmessige krav for sending av personsensi - tive opplysninger mellom spilleren og terapeut og sik rer brukerens personvern. Her vil den spilleavhengige kunne delta i nettgruppe og dele sine erfar inger med andre spillere, få terapeutiske arbeidsopp gaver for å strukturere en ukentlig telefonsam - tale med en fast terapeut, motta informasjon om for eksempel juri diske vilkår som at spilleren har pasientstatus med tilhørende rettigheter eller få oversikt over når terapeutene har telefontid. Side 20 SI magasinet 4/2007

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner:

Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner: Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner: Staber Foto Navn Nåværende stilling Viseadministrerende direktør: Tove

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER Oppstartsseminar om kommunereformen Tema: Å jobbe med endringer MYE Å LÆRE AV HELSEFORETAKENE.. Endringsprosesser går ofte galt. Hvorfor? Må det være slik? VISJON OG MÅLSETTING

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014

Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014 Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014 Bodø 28.-30. april Radisson Blu Hotel foto: Terje Rakke/Nordic Life/www.nordnorge.com/Bodø Praktisk informasjon: Sted: Radisson Blu Hotel, Bodø Storgata

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Mer og bedre helse for hver krone!

Mer og bedre helse for hver krone! Mer og bedre helse for hver krone! Ett år etter forrige lederkonferanse - hva har vi oppnådd og hvilke veivalg har vi foretatt? Administrerende direktør Torbjørn Almlid Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Anders Ørnø Rødberg-Larsen. Anders Ørnø Rødberg-Larsen (DNA) Jorun Rymarczyk (DNA) Judith Kvernes (SV) Maren Rismyhr (R)

Anders Ørnø Rødberg-Larsen. Anders Ørnø Rødberg-Larsen (DNA) Jorun Rymarczyk (DNA) Judith Kvernes (SV) Maren Rismyhr (R) Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Protokoll 7/08 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: mandag 25. august 2008 kl. 17.00 Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Forfall: Som vara møtte:

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF De viktige trendene Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge UNN Verdens nordligste universitetssykehus 450 senger - somatikk 125 senger - psykiatri 72 tekniske senger 80 senger i eget

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 030 2015 STATUSRAPPORT FOR HANDLINGSPLAN FOR Å STYRKE DET PASIENTADMINISTRATIVE ARBEIDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og

Detaljer

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Bakgrunn for prosjektet Mars 2011 et samarbeid mellom NLSH/LMS, fylkeskommunen Samarbeid innen folkehelsearbeid er vesentlig

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 Avd.sjef/avd.overlege Jan Fredrik Andresen, DPS Vinderen Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 DPS-enes utfordring sett ut fra et lederperspektiv 1 DPS er svaret hva var spørsmålet? Petter Ekern, DPS Vinderen

Detaljer