AMBULANTE AKUTTEAM VED DPS ERFARINGER FRA ETABLERINGSFASEN

Transkript

1 AMBULANTE AKUTTEAM VED DPS ERFARINGER FRA ETABLERINGSFASEN

2 2 Forord I tråd med sentrale føringer har Sykehuset Østfold etablert ambulante akutteam i tilknytning til alle DPS områdene, - Halden/Sarpsborg, Moss, Fredrikstad og Indre Østfold. Ambulante akutteam ved DPS er en type tjeneste som er relativt ny innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Da det fortsatt er begrenset kunnskap i forhold til hvordan disse teamene er utformet, hva som kjennetegner dem og hvilke gevinster man kan hente ut, oppfatter vi det som særlig viktig, med jevne mellomrom å gjøre opp status. Denne rapporten gir et tilbakeblikk på etableringsfasen for de fire ambulante akutteamene ved SØ. Den gir en samlet oversikt over ulike funn og interne erfaringer som vi har skaffet oss i løpet av den tiden teamene har vært operative. De ambulante akutteamene forvalter en relativt stor ressurs og besitter en kompetanse og et erfaringsgrunnlag som det er viktig å ta med seg videre i utviklingen av dette tjenestetilbudet. Alle teamene har i 2008 og 2009 vært gjennom en krevende oppstartsfase. Det har vært et krevende nybrottsarbeid å etablere teamene, utvikle nye samarbeidslinjer/former intern og eksternt og innarbeide nye arbeidsformer og metoder. I alle de ambulante akutteamene har det vært stort engasjement og stor vilje til å leve med uavklarte spørsmål, systemer og usikkerheter, samt å finne løsninger underveis. Etter bare ett til to års drift er det fortsatt tidlig å trekke konklusjoner med hensyn til hvilken effekt teamene har og hvorvidt vi oppnår intensjonene. Vi mener imidlertid at vi har tilstrekkelig grunnlag til å kunne si noe om tendensene i utviklingen. Disse erfaringene tilsier at vi blant annet, i tillegg til å videreutvikle de positive sidene ved driften, bør stramme inn mandatet, styrke samhandlingslinjene mot legevakt og psykiatrisk akuttavdeling og nedjustere antallet beredskapssenger. Vi bør videre i større grad tilrettelegge for en arbeidsform som ivaretar det som er den ambulante virksomhetens grunnleggende behandlingsfilosofi: Å møte og tilrettelegge behandling i nær tilknytning til lokalmiljøet/nettverk og i omgivelser der pasienters ressurser og begrensninger lettere lar seg identifisere og benytte. Divisjon for psykisk helsevern Sykehuset Østfold Mars 2010

3 3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE NASJONALE MÅL OG PLANER AMBULANTE AKUTTEAM ETABLERING AV AMBULANTE AKUTTEAM VED SYKEHUSET ØSTFOLD... 5 Tiltak for å sikre etableringen av ambulant akutteam ved de ulike DPS... 6 Dimensjonering og åpningstider pr. nov Bemanning og sammensetning pr. nov OPPLÆRINGSTILTAK OG VEILEDNING INFORMASJON OG MARKEDSFØRING ERFARINGER HENVISENDE INSTANS PASIENTGRUNNLAGET HVOR OG HVORDAN ARBEIDER DE AMBULANTE TEAMENE BRUK AV BEREDSKAPSSENGER SAMMENHENG MELLOM ETABLERINGEN AV AMBULANTE AKUTTEAM OG ANTALLET INNLEGGELSER OG REINNLEGGELSER I PSYKIATRISK AKUTTAVDELING VEIEN VIDERE VEDLEGG: KJERNEOPPGAVER: KRISEINTERVENERING OG KORTTIDSOPPFØLGING RASK VURDERING AV PASIENTENS PSYKISKE TILSTAND MED SPESIELT FOKUS PÅ SELVMORDSFARE RASK VURDERING AV PASIENTENS GENERELLE BEHOV FOR PSYKIATRISK HJELP VEDLEGG 2 - BROSJYRE VEDLEGG 3 - SE KAP VEDLEGG 4 SE KAP VEDLEGG 5 - SE KAP VEDLEGG 5 SE KAP

4 4 1.0 Nasjonale mål og planer Opptrappingsplanen for psykisk helse har lagt føringer for de endringer som har skjedd innenfor divisjon for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold de siste årene. Noen sentrale momenter i opptrappingsplanen var: Tjenestetilbudet skal bygges ut for å gi tilbud til flere, på et tidlig tidspunkt. Tjenestene skal være helhetlig og sammenhengende. Tjenestene skal få et nytt og bedre innhold for å gi mer passende og individuelt tilpassede tilbud. De primære tjenestene i kommunene skal settes i bedre stand til å ivareta sitt primære og generelle ansvar også for mennesker med psykiske problemer. Spesialisthelsetjenesten skal ha en klarere spesialistprofil med mer differensiert og lettere tilgjengelige tjenester. Det var et klart mål i opptrappingsplanen å skape helhetlige tjenester, der tilbudet i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bedre utfyller hverandre. Samtidig ble det understreket at spesialisthelsetjenestens oppgave skal være å yte spesialisert behandling til de som trenger det, og for øvrig gi nødvendig veiledning og støtte til kommunenes helse - og sosialtjenester. 1.1 Ambulante akutteam Med utgangspunkt i en kartlegging av akuttavdelingene, som ble gjennomført av Sosial- og helsedirektoratet i 2005, ble det avdekket en tendens til øket pågang på disse avdelingene, samt store og uforklarlige variasjoner mellom helseforetakene mht beleggsprosent, dekningsgrad og andel utskrivningsklare pasienter. Pasienttellinger viste at ifølge behandlerne selv burde omtrent halvparten av pasientene i akuttavdelingene hatt andre tilbud. I tillegg ble det rapportert om vanskelig tilgjengelighet til DPS i akuttsituasjoner, både fra brukere og kommunehelsetjenesten. Som en videre oppfølging av opptrappingsplanen ble det i St. prp nr. 1 ( ) lagt inn en forutsetning om etablering av ambulante team ved samtlige DPS innen utgangen av I rapporten Du er kommet til rett sted - Ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (Sosial - og helsedirektoratet 2006) og i Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen (Sosial og helsedirektoratet 2006) blir det gitt veiledende anbefalinger for mandat og funksjon. Det blir her understreket at ambulante akutteam ikke skal erstatte døgntilbud på sykehusnivå, men at det skal være et supplement. Øyeblikkelig hjelp plikten er knyttet til de psykiatriske akuttavdelingene. Myndighetene forventer at ambulante akutteam vil bidra til å: øke tilgjengeligheten i krisesituasjoner bedre samhandlingen om akuttoppgaver redusere unødvendig pågang på akuttavdelingene (der det ikke er behov) redusere andel av innleggelser under tvang bedre funksjonskartlegging og samarbeid med pasientens nettverk yte tjenesten på laveste effektive omsorgsnivå (Leon-prinsippet). Utover dette gis det ikke noe klart og entydig mandat fra Direktoratet.

5 2.0 Etablering av ambulante akutteam ved Sykehuset Østfold 5 Etableringen av ambulante team ved Sykehuset Østfold skjedde i forbindelse med en omfattende omlegging av det samlede akuttpsykiatriske tilbudet og skjedde i to trinn. 2007: DPS-Fredrikstad og DPS-Edwin Ruud 2008: DPS-Moss og DPS-Halden/Sarpsborg høsten De ambulante akutteamene ble tverrfaglig sammensatt. Hovedandelen av de ansatte har trefireårig høyskoleutdanning. Lege og psykolog fra DPSet er tilgjengelig i alle teamene, men det ble lagt opp til ulike tilknytningsordninger mht disse. Tilgjengelighet fleksibilitet åpenhet skulle være de bærende elementer for teamene. Det ble særlig understreket at teamene skulle knyttes til og integreres i de fire respektive DPS, og være et supplement til det akuttpsykiatriske tilbudet på sykehusnivå. Videre at de skulle ha særlig fokus på krisehåndtering og korttidsoppfølging. Målsetting: Bedre den akutte situasjonen og bidra til rask og god håndtering av den oppståtte situasjonen. Forebygge og forhindre unødvendig akuttinnleggelser i sykehus. Formidle kontakt til det øvrige hjelpeapparatet der det er nødvendig Gjøre nødvendige innleggelser minst mulig belastende. Det ble åpnet for at pasienter og pårørende skulle kunne ta direkte kontakt og at henvisninger ved behov kunne innhentes i ettertid. Fastlege, legevakt, og andre kommunale instanser skulle kunne henvende seg direkte. Sykehuset valgte bevisst å ikke definere et sett med kriterier mht til hvilke pasientgrupper teamene skulle ha ansvar for, da dette lett ville komme i motsetning til ønsket om tilrettelegge for optimal tilgjengelighet, fleksibilitet og åpenhet. Målgruppe ble avgrenset til å være: Personer fra det aktuelle opptaksområdet som befinner seg i en akutt psykisk krisesituasjon og personer som har behov for rådgivning eller behandling. Alle teamene disponerer beredskapssenger som kunne benyttes inntil 3 døgn. Åpningstid var forventet å være utover kl , samt at teamene skulle være tilgjengelig i helger og høytider. Det var et overordnet mål å sikre at det ble en så enhetlig utforming av de fire ambulante akutteamene som mulig. Dette for dels å sikre likeverdighet i tjenestetilbudet for befolkningen i Østfold og dels å gjøre det enklere å løpende kunne sammenligne, evaluere og måle effektene av tilbudet. Det ble utarbeidet felles funksjonsbeskrivelse for teamene som klargjorde målgruppe, målsetting, kjerneoppgaver og henvisningspraksis (vedlegg 1). Etableringen av de ambulante akutteamene baserte seg på en omfordeling av eksisterende ressurser innenfor de respektive DPS samt tildeling av opptrappingsmidler. I den organisatoriske tilknytningen har vi valgt to forskjellige modeller:

6 I DPS-Fredrikstad opprettet vi en egen seksjon, mens de andre er underlagt seksjon for døgnbaserte tjenester og ble da tettere knyttet opp mot døgndriften. 6 Tiltak for å sikre etableringen av ambulant akutteam ved de ulike DPS DPS områder Tiltak Halden/Sarpsborg Avvikler 5-døgnsposten. Etableringen av ambulant akutteam skjedde i forbindelse med innflytting i Haldenklinikken der enheter som tidligere hadde vært geografisk spredt ble samlokalisert. Intern omfordeling av ressursen til ambulant akutteam. Tildelt 4 nye stillinger Moss Ambulant team avvikles og 3 stillinger overføres fra poliklinikken. Avvikler 5-døgnsposten og omfordelte ressurser til enhet for kognitiv gruppeterapi og ambulant akutteam. Tildelt 4 nye stillinger Fredrikstad Avvikler 5-døgnsposten og omfordelte ressursene til ambulant akutteam. Reduksjon fra 38 til 28 senger. Etableringen skjedde i forbindelse med at DPS flyttet fra Veum til Sykehuset Østfold- Fredrikstad. Edwin Ruud Avvikler 5-døgnsposten. Ambulant akutteam ble lagt til post 1 og betjener også ordinære behandlingsplasser. Tildelt 2 nye stillinger. Dimensjonering og åpningstider pr. nov. 09 DPS Innbyggere Fag- Senger Åpningstider Områder Stillinger Halden/ Sarpsborg ,30 4 Hverdager Helger/høytid Fredrikstad ,32 3 Hverdager Helger/høytid Moss ,95 4 Hverdager Helger/høytid Edwin Ruud ,44 4 Mandag-torsdag Fredag Helger/høytid Sum ,01 15 Hovedtyngden av de ansatte til de ambulante akutteamene ble rekruttert fra døgnavdelingene ved DPS. I tillegg ble det utlyst nye stillinger (opptrappingsstillinger) eksternt. Alle ansatte, bortsett fra lege og psykolog, arbeider i turnus (dag og aftenvakter) med arbeid hver 3 eller 4 helg.

7 7 Bemanning og sammensetning pr. nov. 09 DPS områder Personell i turnus Lege/psykolog tjeneste fra poliklinikk eller døgnavdeling Halden/Sarpsborg Sykepleier 3,25 Psyk.sykepleier 6,75 Spes.vernepleier 0,75 Spes.hjelpepleier 1,00 1 psykolog.spes 20 % 1 psykolog.spes 40 % 1 overlege 50 % (ressursene er hentet fra poliklinikk) Fredrikstad Psyk.sykepleier 7,72 Vernepleier 1 2,00 Vernepleier 2,00 Hjelpepleier 1,00 Moss Sykepleier 3,25 Psyk.sykepleier 2,30 Vernepleier l 0,80 Vernepleier 2,80 Edwin Ruud Psyk.sykepleier 8,35 Sykepleier 1,60 Vernepleier1 3,00 Vernepleier 1,00 Hjelpepleier 1,99 Sosionom 0,50 1 psykolog 50 % Legetjeneste rekvireres ved behov (ca. 2 timer pr. uke) Ressursene hentes fra poliklinikk. 1 psykolog.spes. 50 %. (Hentes fra døgn) Legetjeneste rekvireres ved behov fra poliklinikk. Lege/psykologtjeneste rekvireres ved behov fra poliklinikken. 2.1 Opplæringstiltak og veiledning I tilknytning til etableringen og utviklingen av de ambulante teamene har det blitt tilrettelagt for varierte og omfattende kompetanseutviklingstiltak. Flere av de ansatte i de to teamene som ble etablert i 2007 har gjennomført et deltidsstudium i ambulante akuttjenester i regi av Høgskolen i Buskerud. Teamet ved DPS Edwin Ruud har fått veiledning fra DPS Follo. I forkant av etableringen ble det avsatt tid til opplæring, samkjøring, organisering, utvikling av rutiner og praktisk tilrettelegging. Flere har benyttet seg av muligheten for hospitering hos hverandre. Det har videre blitt tilrettelagt for felles undervisning på tvers av teamene. Sist i regi av TIPS koordinator i divisjonen. Basisopplæring har hatt fokus på: Kriser/kriseintervensjon Terapeutisk konflikthåndtering/farlighetsvurdering Suicidologi og vurdering av selvmordsfare VIVAT - kurset Førstehjelp ved selvmordsfare Psykoser/rus og farlighet Gjennomgang av prosedyrer i forhold til selvmordsvurdering. Journalføring/dokumentasjon/registrering. Opplæring i DIPS Etiske og juridiske kunnskaper som forankrer og sikrer menneskeverdet.

8 Det har vært benyttet både interne og eksterne forelesere. 8 For i størst mulig grad å sikre at de ambulante akutteamene ville utvikle seg i henhold til intensjonene, og bli et effektivt og tiltrengt instrument for bedre pasientbehandling, har divisjonen sikret seg ekstern bistand, supervisjon og veiledning. Mens ambulante akutteam er en nyskapning i norsk psykisk helsevern, har man i Birmingham, England hatt Crisis resolution team i 10 år. Crises Resolution Team er et likeverdig alternativ for akutt innleggelser på sykehusnivå. Dette medfører betydelig reduksjon av tvangsparagrafer, økning av pasienttilfredshet og optimalisering av involvering av det lokale hjelpeapparatet inkl. støtten fra pårørende. Reformen som er gjennomført i England har medført en signifikant reduksjon av behovet for akuttsenger på sykehusnivå. Forholdene i Norge/Østfold er ikke tilrettelagt for å implementere et fullstendig engelsk system på nåværende tidspunkt. Samarbeidet med Birmingham City University og Centre for Community Mental Health i Birmingham har imidlertid gitt viktig erfaringsbasert kunnskap, samt inspirasjon og støtte til å se styrker og svakheter i egen utvikling. NEFKA -et nasjonalt nettverk for forskning og kunnskapsspredning i akuttpsykiatrien, ble etablert 2009 under ledelse av Torleif Ruud. Representanter fra teamene deltar i årlige samlinger. Formålet er å initiere og koordinere prosjekter og virksomheter innen fagutvikling, evaluering, forskning, kunnskapsspredning og kvalitetsforbedring. I løpet av det siste året har det vokst fram et behov for samarbeidsmøter mellom de fire ambulante akutteamene ved Sykehuset. Det er etablert faste møter der representanter for teamene kan diskutere problemstillinger/utfordringer av felles interesse. 2.2 Informasjon og markedsføring I tilknytning til etableringen av de ambulante akutteamene ble det lagt vekt på å sikre informasjon til publikum og til samarbeidspartnere både internt og eksternt. Gjennom annonsering i media samt distribuering av brosjyrer til ulike etater og samarbeidspartnere nådde man mange. (vedlegg 2) Utvalgt personale besøkte samarbeidspartnere i kommunene og informerte om tjenesten. Her kan nevnes legevakt, politi, psykiatritjenesten i kommunene, brukerorganisasjonene øvrige samarbeidspartnere i divisjon for psykisk helsevern m.fl. 3.0 ERFARINGER De fire ambulante akutteamene ved Sykehuset Østfold har nå vært operative i henholdsvis ett og to år. Det er fortsatt tidlig å trekke bastante konklusjoner mht hvilken effekt teamene har på det psykiatriske spesialisthelsetjenestetilbudet til befolkningen, og å fullt ut kunne svare på hvorvidt de innfrir de forventninger som man i utgangspunktet hadde. Vi er klar over at de registreringer som kontinuerlig er gjort i DIPS har noen svakheter og mangler. Feilmarginene er imidlertid ikke større enn at de data vi har, sammen med de praktiske erfaringene vi sitter inne med, forteller oss relativt mye om tendenser mht. utviklingen.

9 Med utgangspunkt i at de fire ambulante akutteam (med rundt 50 ansatte) utgjør en relativt stor ressurs, er det viktig, så tidlig som mulig, å fange opp og agere på bakgrunn av de utviklingstendensene som vi registrerer. I forbindelse med innflytting i nytt sykehus (SØ2015) vil antallet psykiatriske sykehussenger videre nedjusteres. Det er derfor nødvendig at vi allerede nå sikrer en relevant aktivitetsmessig kompensasjon for dette. Vi mener derfor at det er riktig og viktig å ta særlig stilling til hvorvidt teamene utviklet seg i henhold til intensjonene, og å avklare om det er behov for justeringer/endringer av virksomheten. Sentrale spørsmål som det i denne sammenhengen er interessant å få besvart er: Hvem benytter/henvender seg til de ambulante akutteamene? Målgruppe? Hvilke type aktivitet kjennetegner teamene? I hvilken grad benyttes beredskapssenger? I hvilken grad finner vi endringer mht pågangen til psykiatrisk akuttavdeling. De respektive lederne for teamene har gjennom det siste året ytret ønske om å få en tydeligere avklaring mht. mandat og funksjon. Spørsmål disse blant annet har reist er: Hvem er og bør være målgruppe? Tar de ambulante teamene seg av de rette pasientene? Hvordan få til et bedre samarbeide med legevakten? Antall og bruk av beredskapsseng? Er henvisningspraksisen hensiktsmessig? Bruk av spesialister (lege, psykolog) og det interne samarbeidet ved DPS. Er åpningstidene hensiktsmessige? Definisjon av krise Behandlingsnivå: kommunehelsetjeneste eller spesialisthelsetjenesten Forventet effekt i forhold til akuttinnleggelser i PAM. De ambulante teamene har i 2008 og 2009 vært gjennom en krevende oppstartsfase. Parallelt med å etablere selve teamet og virksomheten (struktur og innhold), utvikle nye samarbeidslinjer/former intern og eksternt og innarbeide nye arbeidsformer og metoder har teamene måttet forholde seg til at: føringene fra myndighetene er relativt vage sammenligningsmuligheter med andre utenfor eget fylke er begrenset, da det har utviklet seg svært mange lokale varianter. funksjonsbeskrivelsen fra Sykehuset er åpen det har blitt gjennomført mer eller mindre omfattende omorganiseringer i eget DPS tilbudene i det respektive opptaksområdet er i utvikling og endring I alle teamene har det vært stort engasjement og stor vilje til å leve med uavklarte spørsmål, systemer og usikkerheter, samt å finne løsninger underveis. Det har i løpet av perioden ikke vært gjort noen systematisk innhenting av erfaringer fra kommunene eller fra brukerorganisasjonene. Men, de ambulante akutteamene opplever selv å motta mange positive tilbakemelding fra pasienter, pårørende og fra kommunene. Det registreres imidlertid at faren for å overta oppgaver som kommer inn under det kommunale tjenesteområdet absolutt er til stede. Brukerorganisasjonene har dernest ved en rekke anledninger uttrykt at de oppfatter etableringen av de ambulante teamene som en svært hensiktsmessig og viktig satsning. 9

10 3.1 Henvisende instans Se vedlegg 3 Aktivitetstall antall henviste pasienter pr. henvisende instans fra 1/1-31/12-09 I henhold til SØs funksjonsbeskrivelse for ambulante akutteam skal tilbudet ha lav terskel og være optimalt tilgjengelig for publikum og samarbeidspartnere. Vår erfaring tilsier at det for alle teamene først og fremst er pasientene selv som tar kontakt. Disse henvender seg uten noen form for medisinsk vurdering, og det er dermed uvisst om dette er pasienter som ordinært ville hatt rett til nødvendig helsehjelp innenfor spesialisthelsetjenesten. Når begrepet akutt psykisk krise i tillegg er svært åpent, har teamene vage kriterier for inntak. Vi ser videre at det er forskjell mellom teamene mht i hvilken grad eget DPS benytter tjenesten. Dette skjer i aller størst utstrekning ved DPS Halden/Sarpsborg, mens teamene ved DPS Fredrikstad og DPS Moss i mindre grad benyttes av eget DPS. DPS Halden/Sarpsborg betjener det største opptaksområdet og det er derfor naturlig at det også er ved dette DPSet at antallet henvisninger fra fastlegen er størst. DPS Edwin Ruud som til sammen betjener 8 kommuner har flest henvendelser fra psykiatritjenesten i kommunene. Øvrige DPS mottar få henvendelser fra sine kommuner. Omtrent halvparten av pasienter som blir innlagt i psykiatrisk akuttmottak blir henvist fra legevaktene i fylket mellom kl og Legevaktene benytter på den andre siden nesten aldri de ambulante akutteamene. Dette til tross for at teamene har åpningstid etter klokken og i helgene. Dette gjelder også ved i Halden/Sarpsborg, der legevakt og ambulant team lokaliseringsmessig befinner seg i samme bygning. Det framkommer ikke om psykiatrisk akuttmottak benytter de ambulante teamene med mindre dette kategoriseres under andre. I så fall skjer dette i svært begrenset omfang Pasientgrunnlaget Se vedlegg 3 og 4: Antall pasienter med hoveddiagnose pr. diagnosegruppe og antall pasienter og aktiviteter pr. kommune (4 tabeller) 1/1-31/ En samlet oversikt over pasientens hoveddiagnoser viser at forsvinnende få av de pasienter som konsulterer de ambulante akutteamene har en alvorlig psykiatrisk lidelse, så som psykose og affektive lidelser. Det kan videre se ut som om de ambulante akutteamene i svært liten grad befatter seg med pasienter som har rusproblematikk som primærdiagnose. Et overveldende antall pasienter som er i kontakt med de ambulante akutteamene, får en observasjonsdiagnose. Det vil si at det ikke settes eller er satt noen psykiatrisk diagnose. Vi har ikke gjort noen omfattende kartlegging og vurdering av begrunnelsen for dette, men høyskolepersonell er i utgangspunktet ikke kvalifisert for å diagnostisere på lik linje med leger og psykologer. Vi kan anta at mye av pasientgrunnlaget består av pasienter som ikke tidligere har vært til behandling i spesialisthelsetjenesten (og dermed heller ikke er diagnostisert tidligere). Når akutteamene setter et såpass stort antall observasjonsdiagnoser kan det dessuten være et uttrykk for at de pasientkontakter det her dreier seg om, er av svært kortvarig karakter. Eller det kan være at de pasientene som henvender seg, ikke kvalifiserer for noen psykiatrisk diagnose. I prinsippet er de i så fall heller ikke pasienter som ligger innenfor spesialisthelsetjenestens ansvarsområde.

11 3.3 Hvor og hvordan arbeider de ambulante teamene 11 Det er sammensatte begrunnelser for den arbeidsformen som preger teamene og de tall som framkommer i tabellen.. Se vedlegg 5: Antall aktiviteter registrert pr. sted. En av hovedintensjonene med ambulante tjenester er å møte pasienten i en atmosfære og på en arena der de er mest mulig trygge. Tilbudet skal tilrettelegges brukerens og de pårørendes premisser. Dette anses fortrinnsvis å være i pasientens eget hjem. Med det som utgangspunkt kan de se ut som om de ambulante akutteamene enda ikke fullt ut benytter det potensialet som finnes, eller fullt ut legger denne typen behandlingsfilosofi til grunn for arbeidet. Bortsett fra ved DPS Fredrikstad gjennomføres det omtrent dobbelt så mange konsultasjoner på egen institusjon som det som gjennomføres i pasientens hjem. Ved DPS Halden/Sarpsborg, som også er det DPSet som mottar fleste henvisninger fra eget DPS, gjennomføres det desidert flest samtaler med pasienter som allerede er innlagt. Av det totale antall pasientsamtaler gjennomføres de aller fleste samtalene i alle teamene på telefon Bruk av beredskapssenger Se vedlegg 5: Antall innleggelser i beredskapsseng og liggedøgn. 1/1-31/ Alle teamene disponerer et antall beredskapssenger for kortvarig opphold. Bortsett fra ved DPS Halden/Sarpsborg benyttes disse sengene i svært liten grad. Varigheten på opphold varierer også noe, men er jevnt over i henhold til de retningslinjer som er satt Sammenheng mellom etableringen av ambulante akutteam og antallet innleggelser og reinnleggelser i psykiatrisk akuttavdeling. Se vedlegg 6 og 7: Innleggeler i psykiatrisk akuttavdeling/pr. tertial/fordeling reinnleggelser i prosenter/henvisende instans i prosent/døgnfordeling. En målsetting med opprettelse av ambulante akutteam ved DPS var å redusere antall psykiatriske akuttinnleggelser. Målsettingen hadde todelt bakgrunn. Den ene var å yte bedre og mer differensiert pasientbehandling ved at pasienter som trenger bistand/behandling fra spesialisthelsetjenesten, ikke skal behøve å legges inn i en psykiatrisk akuttavdeling for å få rask tilgang til tilbudet. Den andre var ressursaspektet. Erfaringsmessig er det i Østfold, som i landet for øvrig, et ikke uvesentlig antall pasienter i akuttavdelingen som sannsynligvis kunne fått adekvat tilbud uten døgninnleggelse i akuttavdelingen. Det vil si at LEONprinsippet brytes. Sammenlignet med andre akuttavdelinger i landet har divisjon psykisk helsevern ved SØ mange akuttinnleggelser pr år. I 2008 til 2009 økte antall akuttinnleggelser med 11 %. Inndeles 2009 i tertialer, ser vi ingen tallmessige indikasjoner på at verken innleggelsesantall eller pasientprofil endret seg i løpet av Innleggelsesraten, andel reinnleggelser, henvisende instans og innleggelsesparagraf viste i perioden ingen endringstendens. Det foreligger således ikke tallmessig dekning for at ambulante akutteam har redusert eller på annen måte innvirket på innleggelser i akuttavdelingen. Dette er i tråd med akuttavdelingens opplevde erfaring.

12 4.0 VEIEN VIDERE 12 Den satsningen som Sykehuset Østfold har gjort når det gjelder etablering av ambulante team ved DPS er i tråd med politiske og faglige føringer. Det er en overordnet målsetting at pasienter med behov for psykiatrisk spesialisthelsetjeneste skal få behandling på et så lavt omsorgsnivå som mulig og at tilbudet er faglig hensiktsmessig og godt. Innleggelse i en døgnavdeling, er med mindre det er faglig velbegrunnet, ikke i seg selv et uttrykk for kvalitet. Å tilrettelegge for et tilbud som ivaretar brukerperspektivet og som hensyntar og involverer pasientens nettverk, er en målsetting i seg selv. De ambulante akutteamene er i en særlig god posisjon når det gjelder å kunne sikre dette. Å reise hjem til pasienten gir økt innsikt i nettverk, rammer og hverdagsfungering. De resultater de fire ambulante akutteamene har oppnådd etter henholdsvis ett til to års drift, er naturlig nok preget av interne forhold i teamene. Men, resultatene har også i stor grad sammenheng med de føringer og forutsetninger som er gitt, samt med lokale rammeforhold. Den samlede, interne gjennomgangen som vi har foretatt viser at vi at vi har et godt grunnlag og positivt potensial for videreutvikling. I løpet av første halvår 2010 bør det imidlertid tilrettelegges for og sikres at: Teamene i større grad arbeider ambulant Antallet beredskapssenger blir redusert Samarbeidslinjer mot legevakt og psykiatrisk akuttavdeling blir styrket Teamene blir ytterligere integrert i eget DPS Tilbudet ivaretar pasienter som har behov for tjenester på spesialisthelsetjenestenivå Teamene bidrar til å forebygge og forhindre innleggelser og reinnleggelser i psykiatrisk akuttavdeling når dette ikke er nødvendig.

13 13 Vedlegg: Divisjon for psykisk helsevern Felles, avdeling for distriktspsykiatriske sentra (DPS) [ ] Ambulante akutteam ved DPS Divisjon for psykisk helsevern Gjelder fra: Utgave: 2.00 Dokumentnr: DP40/2-02 Utarbeidet av: Torunn Nesset Godkjent av: Div. dir. Irene Dahl Andersen De ambulante akutt-teamene er bredt sammensatte team ved DPS som samarbeider direkte med spesialistene ved døgnposten og i poliklinikken samt med psykiatrisk akuttmottak på Veum. Teamet skal bidra til å sikre bedre og mer helhetlig spesialisthelsetjeneste til mennesker med psykiske lidelser. Sentrale kjennetegn ved de ambulante akutteamene er: Tilgjengelighet, fleksibilitet og mestring. MÅLGRUPPER: Personer fra det aktuelle opptaksområdet som befinner seg i en akutt psykisk krisesituasjon og som har behov for rådgivning eller behandling. MÅLSETTING: Bedre den akutte situasjonen og bidra til rask og god håndtering av den oppståtte situasjonen. Forebygge og forhindre unødvendige akuttinnleggelser i sykehus. Formidle kontakt til det øvrige hjelpeapparatet der det er nødvendig Gjøre nødvendige innleggelser minst mulig belastende. KJERNEOPPGAVER: Kriseintervenering og korttidsoppfølging. Rask vurdering av pasientens psykiske tilstand med spesielt fokus på selvmordsfare. Rask vurdering av pasientens generelle behov for psykiatrisk hjelp. Koordinering sikre at pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp blir kanalisert til rett sted. Akutteamet kan gi råd og veiledning på telefon, motta pasienter i egne lokaler ved DPS eller rykke ut til hjemmet, til fastlegen, legevakten, mottakelse ved sykehuset eller der det passer. Akutteamet disponerer døgnplasser ved DPSet. Disse er ikke å betrakte som ordinære behandlingsplasser. Normalt skal varigheten på opphold ikke overstige 3 døgn. HENVISNING/INNTAKSRUTINER: Pasienter og pårørende kan ta direkte kontakt. Henvisning blir ved behov innhentet i ettertid. Likeledes kan fastlege, legevakt, og andre kommunale instanser henvende seg direkte når de vurderer at det er behov for spesialisthelsetjeneste.

14 Vedlegg 2 - Brosjyre 14

15 Vedlegg 3 - se kap. 3.1 Aktivitetstall: Antall henviste pasienter pr. henvisende instans Eget DPS Annen henviser i SØ Legekontor Legevakt Kommune Pasienten Pårørende Andre Ukjent henviser Edwin Ruud Fredrikstad Halden/Sarpsborg Moss Vedlegg 3 se kap. 3.2 Aktivitetstall: Antall pasienter med hoveddiagnose pr. diagnosegruppe mangler diagnose F10 F20 F30 F40 F50 F60 F70 F80 F90 Z- diagnose Andre diagnoser Edwin Ruud Fredrikstad Halden/Sarpsborg Moss

16 16 Vedlegg 4 se kap. 3.2 Aktivitetstall: Antall pasienter og aktiviteter pr. kommune (distrikttilhørighet) Kommune Askim Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Utenfor distrikt ant.pas. ant.kons. ant.pas. ant.kons. ant.pas. ant.kons. ant.pas. Ant.kons. ant.pas. ant.kons ant.pas. ant.kons. ans.pas. ant.kons. ant.pas. ant.kons. Edwin Ruud Aktivitetstall: Antall pasienter og aktiviteter pr. kommune (distrikttilhørighet) Kommune Hvaler Fredrikstad Utenfor distrikt ant.pas ant.kons. ant.pas. ant.kons. ant.pas. ant.kons. Fredrikstad Aktivitetstall: Antall pasienter og aktiviteter pr. kommune (distrikttilhørighet) Kommune Aremark Halden Rakkestad Sarpsborg Utenfor distrikt ant.pas ant.kons. ant.pas. ant.kons. ant.pas. ant.kons. ant.pas. Ant.kons. ant.pas. ant.kons. Halden/ Sarpsborg Aktivitetstall: Antall pasienter og aktiviteter pr. kommune (distrikttilhørighet) Kommune Moss Rygge Råde Våler Utenfor distrikt ant.pas ant.kons. ant.pas. ant.kons. ant.pas. ant.kons. ant.pas. Ant.kons. ant.pas. ant.kons. Moss

17 17 Vedlegg 5 - se kap Aktivitetstall: Antall aktiviteter registrert pr. sted Team Hjemme hos pasienten På egen instusjon Annet sted Hos ekstern instans Annen ambulant virksomhet Samtale med innlagt pasient Totalt antall møte med pasient Ikke møtt Telefoner Totalt antall samtaler med pasient Totale aktivitetstall for DPSene Edwin Ruud Fredrikstad Halden/Sarpsborg Moss Vedlegg 5 se kap. 3.4 Aktivitetstall: Antall innleggelser i beredskapsseng og liggedager Team antall innleggelser antall liggedager snitt liggedager Edwin Ruud ,7 Fredrikstad ,5 Halden/Sarpsborg ,8 Moss ,9

18 Vedlegg 6 - se kap

19 Vedlegg 7 - se kap