ST med flere leger i helgene for å få ned et høgt antall kor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ST med flere leger i helgene for å få ned et høgt antall kor"

Transkript

1 Nr. 5 7.mars 2008 ST med flere leger i helgene for å få ned et høgt antall kor orridor idorpasien pasienter er Mange norske sykehus sliter med at altfor mange pasienter må ligge bak skjermbrett på korridoren. Det er det full enighet er en dårlig løsning for pasientene. Også Sykehuset Telemark har periodevis altfor mange korridorpasienter- først og fremst på de medisinske sengepostene. Nå vil Medisinsk klinikk doble antall overleger på vakt i helgene. Det er et konkret tiltak for å få ned tallet på korridorpasienter som ofte øker i løpet av helga. -Det er slitsomt å ha korridorpasienter. Spesielt når vi må ta fullt stell bak skjermbrettet, synes sykepleier Sandra Møller som jobber på Medisin 2 i Skien. For få år siden utvidet ST med 20 medisinske senger på Moflata. Mange håpet Tunge tak for lokalsyk alsykehuset i Kragerø som kutter 5-6 årsverk Også lokalsykehuset i Kragerø får merke sparekniven. Fra 1. juni blir det slutt med dagkirurgi samtidig som antall medsinske senger reduseres og 5.5 årsverk forsvinner. - Vi skal ta vår del av kuttene. Men det er klart at dette skjer med tungt hjerte, sier Grunde Grimsrud som er seksjonsleder for det lille sykehuset Mer på side 3 Også ST sliter med korridorpasienter- selv om sykehuset utvidet med 20 senger for få år siden at det skulle bety slutt på korriodorpasientproblemene. Johansen som leder Medisin 2 Men slik gikk det i Skien tror det ville vært færre ikke: -I perioder med stor pasientpågang på korridoren hvis sykehjemmene må hele sykehuset bidra til løsninger. Da kunne klare å håndtere må pasienter kunne overføres til avdelinger flere av pasientene med enkle der det er ledige senger, mener Per lidelser selv. Urdahl- leder for Medisinsk klinikk.frode Les mer på side 4 og 5: Kak ake til alle da ST Porsgr orsgrunn feiret robotoperasjon nr mai ifjor ble den første robotoperasjonen utført på ST i Porsgrunn. Det har satt sykehuset på kartet og gitt et faglig løft for både leger og sykepleiere. Nylig markerte de grønnkledte at robotoperasjon nr 100 var unnagjort... -Moro å få være med på, fastslår veterankirurg Harald Omland. Mer på side 2: Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen

2 MENINGER OM MANGT Robotoperasjon nummer 100 feiret med kake Torsdag 28. februar vanket det marsipankake på pauserommet ved ST i Porsgrunn. Da hadde nettopp Harald Omland og Børre Olsen sammen med sitt team gjennomført robotoperasjon nummer mai 2007 ble den første prostatakreftoperasjonen gjennomført med det som da var den mest avanserte operasjonsroboten i sitt slag i Europa. Flere følger nå etter Rikshospitalet og ST- og sist ut på robotoperasjoner er Aker. Takket være en samarbeidsavtale med Rikshospitalet fikk overlege Omland og seksjonsoverlege Olsen opplæring av Norges fremste kirurg på feltet. Allerede ifjor høst opererte Olsen for første gang på egen hånd. Og nå er det like før også veteranen Omland kan gjennomføre hele operasjonen på egen hånd. Så står overlege Petter Hals for tur til å få opplæring bak spakene: -Det er jo litt moro å få være med på dette på tampen av arbeidskarierren, medgir 63- år gamle Harald Omland. Har satt ST på kartet i fagfeltet Overlegen legger ikke skjul på at roboten har satt den lille seksjonen på kartet blant kolleger i fagmiljøet. Og han gir ST-direktørens engasjement mye av. æren for at seksjonen er i full gang med ny operasjonsteknologi. Omland skryter også mer enn gjerne av operasjons-og anestesiteamet som forbereder og går Feiret med kake: F.v: Jan Harald Lærum, Tone Brattekleiv, Harry Achterberg, Odd Kåre Skaug, Gunhild Grønlie, Grethe Andersen, Liv Stokka og Børre Olsen til hånde under de krevende operasjonene: - Det kreves mye av oss - og du er rimelig sliten etterpå. Men det er moro også, innrømmer Marianne Torp. Krevende for teamet rundt... Hun er en av fem operasjonssykepleiere som har fått opplæring i å assistere under robotoperasjonene. Torp legger ikke skjul på at det er krevende med alt det avanserte utstyret som skal testes og sjekkesfør hver operasjon. Her må alt være i orden- helt ned til minste detalj... Når operasjonen gjøres ved hjelp av tynne robotarmer, avansert dataelektronikk og godt kamera, skal det gi flere fordeler for pasienten.selv om metodikken ikke fjerner kreft mer effektivt, regnes inngrepet som mer presist og skånsomt. Mindre risiko for blødning, og kortere liggetid etterpå er blant fordelene.robotoperasjon skal også gi mindre ereksjonssvikt og urinlekkasje etterpå. -Hva slag erfaringer har dere ettter et snaut års robotoperasjoner? -Som kirurger er vi veldig godt fornøyd med roboten. Vi har dessuten fått mange gode tilbakemeldinger fra pasientene våre. Men det er for tidlig å si f. eks noe sikkert om pasientene opplever mindre urinlekkasje og ereksjonssvikt, oppsummerer seksjonsoverlegen. Ventetida for å få foretatt robot-kirurgi ved ST er nå ca seks uker. Det kommer jevnt tilsig av nye pasienter fra hele landet via Rikshospitalet. Noen søker seg på egen hånd til ST etter å ha sett medieoppslag om robot tilbudet, forteller Olsen. Sykehuset og «den sosiale kapital» Kari Hvidsten som jobber på Seksjon for arbeidsmedisin har sendt dette innlegget. Her understreker hun hvor viktig den humane kapitalen- er for sykehuset vårt: «Tanker fra Samfunnsviternes fagkonferanse 2008 med foredragsholdere:gert Tinggaard Svendsen, Per Morten Schiefloe, Bjørg Aase Sørensen og Gudmund Hernes.Det ble der sagt at 25 % av en bedrift er styrt av økonomisk kapital, 50 % består av menneskelig kapital, mens de resterende 25 % er sosial kapital, som er en kapital i form av tillit, rettferdighet og de relasjonene som skapes gjennom individer. Må ta vare på den sosiale kapital Skandinavia er de landene der folk har størst tillitt til hverandre, samtidig ligger vi på topp når det gjelder velstand og produktivitet. Noe hverken vårt kalde klima, høye sosiale standard etc. skulle tilsi. Årsaken forklares med den sosiale kapital. En kapital som ikke er særlig konkret, som gir en produktivitet som er vanskelig å måle, men som det bør fokuseres mer på. Den siste tiden har det vært skrevet mye i Bulletinen om budsjettet som må i balanse, krav fra departementet om stadig nye innsparinger og økt produktivitet. Det meste har dreid seg om økonomi og penger, omorganisering og nedbemanning. Den sosiale kapital blir ikke betraktet som noe som kan øke produktiviteten, bare som et miljømessig gode, som gjør det til en god arbeidsplass. For at vi skal ha en god, og i tillegg en produktiv arbeidsplass, må vi ikke glemme at vår sosiale kapital må tas vare på», skriver Kari Hvidsten. 2

3 Det blir slutt med dagkirurgi på Kragerø sykehus fra og med 1. juni. En reduksjon i antall medisinske senger er også en del av kuttene på lokalsykehuset som samlet må nedbemane med 5.5 årsverk i denne spareunden. - Jeg har nettopp vært i omstillingssamtaler med dem som rammes. Det er trist og lite hyggelig. Flere av dem som blir overtallige har en spesialkompetanse som de ønsker å utnytte. I ukene framover skal vi fokusere på å hjelpe dem over i andre oppgaver, sier seksjonsleder Grunde Grimsrud. NYHETER Tung stemning i Kragerø som mister dagkirurgien og får færre senger på medisinsk sengepost Preger sykehuset negativt Stemningen på sykehuset er selvsagt negativt preget av det som nå skjer: - Dette er trist. Kragerø må selvsagt også bidra i den omstillingen som hele Sykehuset Telemark nå er inne i. Men det er klart det som nå skjer gjør noe med tilbudet vårt og ikke minst med arbeidsmiljøet. Vi skal ta vår del av kuttene, men det er klart det skjer med tungt hjerte, konstaterer Grimsrud. -Hva skjer helt konkret i Kragerø? - Vi reduserer med tre årsverk på medisinsk sengepost når vi går ned fra 30 til 24 senger. Vi beholder kirurgisk poliklinikk, men legger ned dagkirurgien som rammes med 2.5 årsverk. Det betyr at det blir slutt med enklere kirurgi i føtter, hender og f. eks hemorroideog åreknuteoperasjoner. Det tredje elementet i nedskjæringene går på enheten som driver med dagrehabilitering. Her håper vi på ja fra Helse Sør-Øst på ensøknad om støtte til et prosjekt som vil gi oss mulighet til å opprettholde tilbudet i noe redusert form inntil videre, svarer Grimsrud. Pågang fra politikerne Den siste tida har han vært i møter med lokalpolitikere og stortingsrepresentanter som vil vite hva som nå skjer på lokalsykehuset.men et ørlite lyspunkt i bildet ser han likevel:-vi jobber for å få på beina polikliniske tilbud i Kragerø som går på at f. Krafttak for å samarbeide bedre rundt pasientene mellom ST og kommunene i Grenland ST-psykiatrien sammen med nøkkelpersoner fra Skien og Porsgrunn kommuner har tatt et krafttak for å bli bedre til å samarbeide rundt pasient og pårørende - Helse og sosialtjenestene får ofte med rette kritikk for at de er for oppstykket og dårlig koordinert. Nå gjør vi noe med det, sier sosionom Åshild Ranestad fra Psykiatrisk klinikk. Gjennom tre samlinger- den siste i STs konferansesenter den 26. februar har 65 fagfolk fått opplæring i hvordan pasientenes rett til en i individuell plan best kan gjennomføres. Deltakerne har fått en opplæring som gjør at de kan jobbe som koordinatorer rundt pasienter og brukere og veilede kolleger i det arbeidet. Nytt kurs til høsten... - Interessen for kurset har sprengt rammene våre. Derfor arranger vi nye samlinger til høsten igjen, forteller Ranestad. Manglende samarbeid mellom offentlige etater og tidkrevende arbeid for å finne ut av tjenestejungelen, er bakgrunnen for at ny felles forskrift om individuell plan trådte i kraft 1. januar Målet er å bedre samarbeid og samordning av tjenester til enkeltpersoner med behov for langvarig og koordinerte tjenester. Planen skal sørge for at ulike instanser som sykehus, og kommuner samarbeider rundt pasienter og pårørende på en best mulig måte. Ett av innslagene var to filmer som Kragerø mister dagkirurgien f ra 1. juni eks en kreftlege kan behandle pasienter her nede noen dager i måneden. Vi jobber også for å se på om det er mulig å opprette en dialyseenhet. Det er samtaler om det kan være mulig å få til noe på andre områder også- men uten at det er noen avklaring ennå. Får vi til et utvidet tilbud her, kan det bety at pasienter fra Kragerø slipper å reise opp og ned til sykehuset i Skien. Samtidig sparer vi transportutgifter og får et bidrag til å ivareta Kragerø som et bærekraftig lokalsykehus,påpeker Grimsrud. viste både brukers og pårørendes erfaring fra veien fram mot et mer helhetlig og samordnet tilbud.- Det var også stor respons på et foredrag der leder for DPS Skien- Lars Ødegård og Tore Haukvik-Helse-og sosialsjef i Skien fortalte hvordan kommunen og psykiatrisk klinikk står i hver sin virkelighet. Utfordringen er å stå sammen om å jobbe mot felles mål en felles virkelighet, understreker Åshild Ranestad. 3

4 FOKUS PÅ For ortsa tsatt tt alt for mange på kor orridor idoren Trass i 20 nye senger har ikke ST klar lart t å få bor ort t kor orridor idorpasien pasientene ene På de verste dagene i januar i år lå 28 pasienter på ST bak skjermbrett på korridoren. Men da ST for få år siden åpnet to nye medisinske sengeposter håpet mange at pasienter plassert i entravel korridor snart skulle være en saga blott.men slik gikk det definitivt ikke... En av dem som hadde et lønnlig håp om at 20 nye medisinske senger skulle få en slutt på det uverdige tilbudet til pasientene som både myndigheter og alle andre vil ha bort, var Per Urdahl. - Hvorfor har vi så mange korridorpasienter- selv med så mange ekstra medisinske senger? Brattere pasientøkning enn ventet -Fordi økningen i indremedisinske pasienter har vært brattere enn vi hadde grunn til å tro for noen år tilbake. Tilveksten ved alle sykehusene hvert eneste år i regionen har ligget på 5-6 prosent. Uten de ekstra sengene ville vi vært virkelig ille ute. Det fastslår lederen for Medisinsk klinikk som ifjor overtok ansvaret for ledige sengerprosjektet.og som sjef for klinikken med klart flest korridorpasienter har han sterke meninger om Medisin dobler legekompetansen i helgene for å få ned antall korridorpasienter på mandagene Medisinsk klinikk i Skien dobler antall overleger på vakt i helga. Det er et konkret tiltak for å få ned tallet på korridorpasienter... Tanken er at overlegene er i stand til å gjøre faglig trygge vurderinger av hvilke pasienter som er friske nok til å sendes hjem: -Hvis ikke korridoren er full av pasienter hver mandag, så får vi færre pasienter på korridoren utover i uka, fastslår Per Urdahl.Han mener det er viktig for ST å gjøre større anstrengelser for å bli kvitt korridorpasientene. Det mener han det er viktig å forstå at sykehuset må klare innenfor dagens hvorfor heller ikke ST lykkes i å unngå at det hoper seg opp i korridorene: Dag for dag, uke etter uke, år etter år... -Hvorfor har ST så mange korridorpasienter? -Fordi vi får fler og fler eldre med kroniske lidelser. Hvis kommunene hadde etablert akuttplasser på sykehjemmene som kunne håndtere de med de enkleste lidelsene, så kunne vi ihvertfall bremse innleggelsene noe. Vi kan også redusere problemet ved å skrive ut flere pasienter særlig i helgene, svarer Urdahl. Må endre sengefordelingen Han mener ST i dag ikke har fulgt godt nok opp når det gjelder å satse sterkere på mer dagkirurg i tråd med det som er anerkjent som beste praksis- både nasjonalt og internasjonalt:- Da kunne vi frigi flere operative senger og få flere senger til både indremedisinske og ortopediske øyeblikkelig hjelp-pasienter. Urdahl rir gjerne også en annen kjepphest som han har tro på kunne gjøre vei i vellinga:- Ofte når vi forsøker å legge en pasient i en av de ledige sengene på andre avdelinger, så sier både leger og pleiere at de ikke har kompetanse til å ta vare på pasienten. Det er en farlig linje for ST å slå inn på å bli så spesialisert :Fordi prosent av rammer: -Det kommer ingen ekstrapenger fra Helse-Sør-Øst for å løse det problemet, mener Urdahl.Han foreslår å bake inn i lederavtalene et krav om å forplikte seg til å bidra til å få bort korridorpasientene. Hele sykehuset må ta ansvaret -I perioder med stor pasientpågang må hele sykehuset bidra til løsninger. Da må pasienter kunne overføres til avdelinger der det er ledige senger. Vi må utnytte sengekapasiteten både i Kragerø og Porsgrunn fullt ut for å ned tallet på korridorpasienter. Det kan selvsagt være medisinske grunner for å legge en pasient på korridoren i helt spesielle tilfeller. Men Korridorpasientene er et seiglivet fenomen på norske sykehus. ST ha r mange korridorpasienter- selv med 20 nye medisinske senger... pasientene som vi skal sørge for behandling til, er lokalsykehuspasienter. Dette er hovedoppdraget vårt. Når det er for mange korridorpasienter, må lederne se det som et felles ansvar å finne løsninger på tvers av avdelingene, sier Urdahl. Han mener den basale pleiekompetansen må økes ialle klinikker f. eks gjennom økt fokus i klinisk stige. ikke i det omfanget vi sliter med nå, mener Urdahl. - Det er et felles lederansvar å gjøre noe med dette problemet. Eierne våre krever det og de fleste pasientene ønsker ikke å ligge bak et skjermbrett, fastslår Urdahl. Haner klar på at det er respektløst overfor pasienten.likevel er han klar over at noen få velger en korridortilværelse på moderavdelingen:fordi de kjenner pleierne og føler seg tryggere der. -Men det skal ikke være en sovepute for ikke å gjøre noe med det omfanget problemet har i dag, mener Urdahl. 4

5 FOKUS PÅ For ortsa tsatt tt alt for mange på kor orridor idoren Slitsom hverdag med mange korridorpasienter -Det er slitsomt å ha korridorpasienter. Spesielt når vi må ta fullt stell bak skjermbrettet, synes sykepleier Sandra Møller som jobber på Medisin 2 i Skien. Ingen på pauserommet levner tvil om at det er en uakseptabel situasjon som rammer altfor mange pasienter- hver dag på ST såvel som andre norske sykehus.- Vi er nokså marginalt bemanna i helgene og skjer det noe ekstra, er vi fort ute å kjøre, konstaterer en av de andre sykepleierne på pauserommet. Det å slite med overbelegg i helgene er en ekstrabelastning, synes hun. Denne mandagen er unntaketmed få eller ingen pasienter på korridoren. Men normalt står det ganske mange senger bak skjermbrett der ute. Ifjor hadde f. eks lungeposten et belegg på 104 prosent, mens 2a som nå er slått sammen med 2b hadde et belegg på ca 110 prosent. -Vi sliter med korridorpasienter- særlig i helgene, konstaterer enhetsleder Frode Johansen. Han legger ikke skjul på at det er problematisk og at det langtfra bare er lette pasienter som må ligge på gangen. Det er selvsagt ST sliter med høgt antall korridorpasienter lite heldig. 34-åringen har siden 1. februar vært leder for en sammenslått 2 a og 2b. Fler kunne vært hjulpet på sykehjemmet Johansen tror noe av årsaken kan være at eldre pasienter som kunne vært tatt hånd om på sykehjemmet noen ganger sendes unødvendig til sykehus. Pasienter som f. eks er dehydrert kunne vært håndtert på sykehjemmet, mener han. Seksjonsleder Ellen Grindal ser ikke bort fra at økningen i antall eldre koblet sammen med dårlig bemanning på sykehjemmene- fører til mer press på sykehuset. Det kan være noe av forklaringen på de uverdige tilstandene med korridorpasienter, tror hun.i 3.etasje på Moflata ligger en mann bak skjermbrett som er villig til å dele sin erfaring: -Hva er verst ved å ligge på korridoren? -Eg ville jo allerhelst ligge inne på eit rom. Men det har ikkje vore så gale. Det er jo litt uroleg her. Men da eg vakna i natt, var det mest på grunn av smerter i ryggen, forklarer den tålmodige pasienten. -Det er jo pleiepasientene det er verst for på korridoren. Vi har ikke egne rom der vi kan stelle dem og bare en handikapdo på deling. Pasientene klager sjelden, men det er jo betenkelig i forhold til taushetsplikten, konstaterer enhetsleder May Naper. Hun erfarte at allerede da de nye sengepostene ST ligger i det øvre sjiktetnår det gjelder korridorpasienter blant sykehusene i Helse Sør-Øst, oppsummerer spesialrådgiver Arne Larsen. Blant sykehusene i tidligere Helse Sør ligger ST høgt på korridorpasienter -sammen med Ringerike. «ST lå i 2007 på et gjennomsnitt på 4.3 prosent korridorpasienter:her er sammenlignbare tall fra andre sykehus: Aker 3 prosent, Ahus 4 prosent, Innlandets avdelinger på Hamar, Lillehammer,Kongsvinger og Gjøvik har alle 1 prosent, Østfold 4 prosent og Ullevål 3 prosent. Ringerike 4.4, Buskerud 2.5, SiV 1.4 og Sørlandet bare 0.9 prosent.hver morgen klokka sju telles det korridorpasienter- ikke bare på ST- men på alle sykehus i regionen.de månedlige tallenegår først til ST-ledelsen- og så til Helse Sør-Øst. Også Nasjonale myndigheter ønsker at tallet på korridorpasienter på sykehusene allerhelst bør ned mot null.likevel er pasienter bak skjermbrett et vedvarende problem ved de aller fleste sykehus. Men både smittevernog taushetsplikt-hensyn tilsier at det å ligge bak en skjerm med trafikk forbi dag og natt, er en dårlig løsning... Svinger gjennom året Også på ST er det svingninger fra dag til dag, men noen tider på året er verre enn andre:-tallet på korridorpasienter øker utover høsten og den høgsesongen varer det meste av vinteren, før det flater ut litt igjen. Erfaringsmessig har ST flest korridorpas- Bilde øverst: Pasienter får stell på gangen Frode Johansen og kollegene på pauserommet lufter temaet: Korridorpasienter åpnet på Moflata med økt kapasitet, dukket korridorpasientene opp- fra første dag. I årene etterpå har korridorpasientene vært et trofast innslag i hverdagen- også på Moflata. Økt pågang, spiser raskt opp ekstrasengene ST har utvidet med. ienter på mandager. Så synker antallet i løpet av uka, før antallet bygger seg opp igjen i helgene, forklarer Larsen. -Hvor sliter de mest på ST? - De medisinske sengepostene har flest korridorpasienter. Avdelingene på Moflata har jevnt med pasienter på korridoren. Det gjelder også Medisin 2a og b. Men også avdeling 1 i Nordfløyen og 6.etasje har i perioder mange korridorpasienter,svarer Larsen.Kragerø har derimot svært sjelden pasienter som er nødt til å ligge ute på gangen. Arne Larsen 5

6 NYHETER 182 klager fra ST-pasienter til pasientombudet Pasientombudet fikk 182 klager fra ST ifjor- en liten nedgang fra året før da sykehuset fikk 210 klager. -Jeg vet ikke hvorfor klagene gikk ned ifjor. Men kanskje er det flere som har nøyd seg med å sende klagen direkte til sykehusets eget klageutvalg, sier Vigdis Mariedatter Gulbrandsen. Hun har vært på plass i pasientombudsstolen siden 1. januar og kjenner dermed ikke enkeltsakene fra vårt sykehus: - Det klagene fra pasienter og pårørende generelt går på er hvordan de blir møtt av personalet, hvordan behandlingen er - og hvordan de blir informert.men det store antall klager går på pasientskader i forhold til medisinsk behandling og praksis, sier Gulbrandsen. Ifjor fikk ombudet tilsammen 21 klager fra sykehusene på Notodden,Rjukan og fra Betanien hospital. Totalt fikk ombudet inn 430 klager ifjor. - Det er klart flest klager som går mot Sykehuset Telemark. Men ST behandler da også klart flere pasienter enn de andre sykehusene, understreker Gulbrandsen.Hun har bl.a jobbet som operasjonssykepleier på sykehus, vært helse- og sosialsjef i en kommune og nå sist rådmann i Fyresdal. - Hva vil du legge vekt på som ombud? Vil være et bindledd -Jeg ønsker ihvertfall ikke at ansatte skal få bakoversveis når jeg ringer. Slik jeg ser det er pasientombudet et bindeledd mellom pasienten og sykehuset. Vi skal sammen sørge for at tjenesten blir bedre- og min rolle her er å være pasientens talerør. Pasientombudet har ellers noen godord med på kjøpet til Arbeidsutvalget for klage-og skadesaker på ST:-Jeg ser at svarene fra leger og helsepersonell til AKS er gode. Her tar de omsorg for pasienten Vigdis Mariedatter Gulbrandsen og bryr seg. Det skulle jeg ønske de hadde brukt litt mer tid på før episoden skjedde. Da ville de sjeldnere fått klage, tror pasientombudet. Hun er opptatt av at lovverket nå gir pasienten rett til medbestemmelse: - I 99 prosent av tilfellene vil pasienten si ja til det legen foreslår. Men jeg tror det å ha en mulighet for innflytelse, vil gi pasienten større tiillit og trygghet og på sikt bidra til behov for færre konsultasjoner. 40 sykepleiere på samling for å bli inspirert til å vurdere å gå videre med egne forskningsideer -Jeg er overbevist om at det går mange sykepleiere rundt med gode ideer. Men de tør ikke å gi seg i kast med det fordi de ikke vet hvordan de skal gå fram, sier Brith Løfgren. 27.februar var lederen for Forum for fagutviklingssykepleiere fornøyd med at et førtitalls kolleger var møtt fram i ST-aulaen for å få praktiske tips og inspirasjon til å snuse på egne forskningsprosjekter. Mange leger på sykehuset er i gang med forskningsprosjekter. Men nå vil FFF hjelpe fram sykepleiere til å prøve seg i den manesjen- og de vil bidra til å få fram sykepleierprosjekter som er i gang, men som ikke har fått så mye oppmerksomhet. Martin Svendsen fra STs forskningsmiljø forklarte hvordan sykepleierne bør gå fram for å komme så langt at de kan søke om forskningsmidler.blant de tre sykepleierprosjektene som ble dratt fram i lyset,sørget Nina Ødegaarden og Hanne Ø. Lunde for å presentere en arbeidsoppgave der hun sammen med to kolleger har sett hva det setter i gang av tanker når det blir bestemt at en pasient er så dårlig at hun ikke skal gjenopplives. Anne Augestad Larsen og Nina Odberg la fram et samarbeidsprosjekt med Høgskolen basert på veiledende pleieplaner, mens Løfgren selv presenterte et prosjekt som tester om bruk av Larynxmaske istedet for endotracheal tube gir mindre kvalme og smerte hos barns som opereres. Sykepleiere på ST fikk tips om forskning ST har mye å stille opp med... -Vi er opptatt av å få fram at et forskningsprosjekt ikke behøver å være så stort og omfattende. Det kan være godt nok å forske på f. eks det man tror gir bedre pasientbehandling i en eller annen sammenheng. Vi trenger også praksisnære forskningsprosjekter som kan ha stor nytteverdi, mener Løfgren. Hun peker på at både STs statistiker og ikke minst forskningssjef Geir Hoff har mye å bidra med til nybegynnere som trenger råd og dåd. - I tider hvor det ser ut som vi sykepleiere bare løper og løper, er det viktig å vise at også vi kan bidra til nye prosjekter. Min erfaring er at mange ledere er positive til å støtte sykepleiere som vil prøve seg. Dermed får de en utmerket anledning til å profilere avdelingen positivt, mener Løfgren. 6

7 STBulletinpor ortr trett ettet Viljesterke men varmhjerta Klara har jobbet som sykepleier i Porsgrunn og New York Godhjerta men viljesterke Klara Schineller har jobbet på små sykehus i Norge og på Roosevelt hospital på Manhatten i New York. 67-åringen er også en av få spesialsykepleiere som har stått i turnus helt til siste arbeidsdag: -Mange eldre føler at de ikke er verdt noe i samfunnet vårt. Min jobb var å hjelpe dem til å få troen på at de har like stor verdi som de unge. Og et håp om at livet fremdeles kan ha noe å by på, fastslår Klara med fast blikk. Men selv gleder hun seg til egen alderdom... -Klara blir et stort savn. Hun er faglig kjempeflink og en klok dame som har hatt et uvanlig stort hjerte for pasientene, mener - Klaras sjef- Ellen Ditlefsen.Mange er imponert over rehabiliteringssykepleieren som de siste åtte årene har vært med på å bygge opp Geriatrien i Porsgrunn. Savner ikke turnusen... -Jeg vil savne pasientene og felleskapet på en arbeidsplass med så mange flotte folk. Men jeg gleder meg til å bestille billett på en konsert uten å sjekke turnusen først, sier Klara med et lite smil. Nå sluttes ringen for 67-åringen: Hun selger huset i Porsgrunn og flytter tilbake til øya Leka der hun vokste opp-på den værharde, men vakre Namdalskysten. Der gleder hun seg til å lese og gå lange turer med utsikt til åpent hav, slå av en prat med gamle kjente og få åndelig næring ved å bli med i kristent arbeid på den lille øya med fast-boende.- Det er mye himmel og hav der oppe. Det trives jeg med røper Klara med et glimt av forventning i blikket. Nå håper hun på mange gode år etter et rikt, men strevsomt arbeidsliv i pasientenes tjeneste... Med en oppvekst i trange kår på et lite småbruk med tre søsken og en far som var hvalfanger, lærte hun tidlig hva hardt arbeid var: Hun måtte ta sin andel av pliktene på det lille småbruket der alle måtte yte sin skjerv for at hverdagen skulle gå rundt... Etter at hun kom ut fra Ullevål som sykepleier i 1964 jobbet Klara noen år på sykehus i Sandefjord før hun reiste til Innherred der hun videreutdannet seg til operasjonssykepleier. Men i 1969 tok utferdstrangen overhånd: Den unge sykepleieren gikk ombord på Bergensfjord med det forjettede land for mange-usa-som mål. Der begynte hun et helt nytt liv som operasjonssykepleier på Rooseveltsykehuset i millionbyen New York.I løpet av de 14 årene i metropolen rakk hun å gifte seg, og sette fire barn til verden. Men livet i storbyen var ikke bare en dans på roser. Og det var etter en svært vanskelig periode at hun fant fram til troen på Jesus. Troen er fremdeles det viktigste fundamentet i livet hennes. Emigrerte til USA.. I New York jobbet Klara også i hjemmehjelptjenesten i Brooklyn blant fattige mennesker fra alle verdens kanter.der lærte hun etter eget utsagn hva kultur, politikk og religion gjør med mennesker- på godt og vondt: Tidlig på 80-tallet flyttet hun tilbake til Norge og til barndommens rike på Trøndelagskysten der hun var sykepleiesjef noen år. Neste stopp var et sykehjem i Kvinesdal der hun hadde en tøff tid inntil legene fant ut at hun led av stoffskifteproblemer. I godt voksen alder ga firebarnsmoren seg i kast med å videreutdanne seg til rehabiliteringssykepleier i Kristiansand før hun fikk jobb på en rehabiliteringsavdeling i Flekkefjord. Og Ellen Ditlefsen var selvsagt sjeleglad da hun fikk så tung sykeplefaglig ekspertise med på laget da geriatrien skulle bygges ut i Porsgrunn. Der har Klara jobbet turnus helt fram til pensjonsalderen innhentet henne den 3. januar i år:- En kan leve godt og lenge selv om en jobber hardt. Det er jo ingen straff å jobbe,sier den erfarne sykepleieren med et smil. Men la deg ikke lure av den milde Florence- Nightingale- framtoningen. Damen kan også si fra- når hun er uenig- både med overordnede og med kolleger. Og hun Klara Schineller har stått løpet som sykepleier- både i New York og Porsgrunn står ved det hun mener- både kristentroen og sine synspunkter på livet og verdenssituasjonen som hun bekymrer seg atskillig for.det bor mye vilje og temperament i det ellers hjertegode mennesket, hevdes det. Brenner for de eldres verdighet I 2.etasjen i Porsgrunn har Klara fått være med på oppturen med å bygge opp geriatrilbudet ved ST. Hun var også der da nye finansieringsvilkår førte til en brå omlegging ifjor høst. -Jeg kommer til å savne pasientene og felleskapet på jobben, innrømmer den nybakte pensjonisten. Hun brenner for de eldre i Norge, men er lite imponert over hvordan vi verdsetter gamle mennesker i dag: -Mange sitter med en følelse av at de bare er en belastning for samfunnet. Å rehabilitere handler nettopp om å gi dem verdigheten tilbake. De har like stor verdi som unge mennesker. For meg var det verdifullt hver gang jeg så at en av mine eldre pasienter fikk igjen litt av trua på egne ressurser. Men for at vi skal få til det, trenger de å bli sett, hørt og verdsatt. Det er viktig for oss alle... 7

8 LITT T AV HVERT Psykiatrisk sengepost i Skien med stort fravær fikk flybåren vikar ens ærend fra Carlston i USA Psykiatrisk klinikk 1 b sliter med mange sykemeldte for tida. Derfor var enhetsleder Mona Østhus sjeleglad for å få flybåren vikarnødhjelp ens ærend over Atlanteren direkte fra Charlston i USA - Vi er så i beit for vikarer akkurat nå. Da er det flott å få hjelp helt fra USA. Brit er dessuten kjempeflink, fastslår Østhus som synes den langveisfarende vikaren fortjener honnør i sykehusavisa: Høgt sykefravær I februar var det nemlig stort sykefravær på den intermediære sengeposten og i sin nød sendte enhetslederen en e-post til Brit Gjelstad Lyle som da var hjemme i South Carolina der hun og ektemannen bor halve året. Resten av året mellom april og november bor de i Skien der Brit har slekt og venner: Selv om 54-åringen Voksenhabiliteringen en del av rehabiliteringsseksjonen i Psykiatrisk klinikk fra 1. mars 1. mars er de 12 ansatte ved Voksenhabiliteringen i Eidsbygda en del av Rehabiliteringsseksjonen i Psykiatrisk klinikk.- Vi har behov for kontakt med psykiatrien, fastslår avdelingsleder Fred Danielsen. Han ønsker seg på sikt mulighet for å få hjelp til sine klienter fra en tjeneste med kompetanse på å behandle psykiatriske problemer og psykisk utviklingshemmede: -Flere og flere av klientene vi får henvist har psykiatri som et tilleggsproblem som ofte er maskert av at de er psykisk utviklingshemmede. Mange sliter med psykiske problemer eller har andre primærdiagoser som for eksempel autisme / aspergersyndrom normalt ikke reiser til Norge før i april, hev hun seg sporty rundt og kom seg på flyet for å komme kollegene på 1 b i Skien til unnsetning: Flybåren psyiatriassistent -Det er bare Ok å hjelpe til her. Jeg kombinerer det med å besøke min gamle mor og så tjener jeg jo noen kroner når flybilletten er så billig som den er nå, forklarer den flybårne assistenten. Hun har vikariert to sommere tidligere- og sluttet i jobben ved krisesentereti Skien til fordel for psykiatrien på ST: - Hvordan trivs du på 1b da? -Her det fint å jobbe. Jeg jobber litt på kjøkkenet og trår ellers til der det er behov rundt om på posten Kollegene mine har tatt imot meg på en fantastisk måte. Her er det masse humor og folk er flinke til å gi hverandre komplimenter. Og dessuten er det fritt for sladder her. Det setter jeg stor som forblir uoppdaget, konstaterer Danielsen. Voksenhabiliteringen som tidligere var en del av klinikk 5, har de siste to årene vært en egen seksjon innenfor Psykiatrisk klinikk. Men fra 1. mars tilhører de altså Rehabiliteringsseksjonen Ønsker færre seksjoner - Utgangspunktet var et ønske om færre seksjoner i Psykiatrisk klinikk. Det som er felles er at vi alle arbeider langsiktig med habilitering og rehabilitering av mennesker. Rehabilteringsseksjonen kan nå få mer kunnskap om habilitering- og Voksenhabiliteringen får enklere tilgang til den psykiatriske kompetansen vi har. Sånn sett tror jeg denne endringen gir vinn-vinneffekt begge veier, sier seksjonsleder Ansvarlig utgiver: Direktøren Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen Redaktør: Informasjonskonsulent ST-Bulletin trykkes av Thure-Trykk og distribueres fra direktørens kontor i henhold til distribusjons lister 1,2, 3 og 5 Adresse: Ulefossveien, 3710 Skien Telefon: / / Telefaks: / F.v. : Peria Hasanlo, Mona Østhus og Brit Gjelstad Lyle- sistnevnte tok flyet fra USA for å trå til på post 1b... pris på, konstaterer USA-vikaren som gir sjefen selv- Mona- mye av æren for det gode miljøet på posten. - Det er mange unge pasienter her på 1 B- de er også et pluss å jobbe med, synes Brit Gjelstad Lyle. Fred Danielsen og Arne Johannesen Nå er Voksenhabiliteringen en del av Psykiatrisk klinikk på ST Arne Johannesen. Han er klar på at Habiliteringsseksjonen selvsagt fortsatt skal samarbeide med somatikken- som seksjonen også har et klart behov for i sin hverdag. Tips oss! 8

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer