ST med flere leger i helgene for å få ned et høgt antall kor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ST med flere leger i helgene for å få ned et høgt antall kor"

Transkript

1 Nr. 5 7.mars 2008 ST med flere leger i helgene for å få ned et høgt antall kor orridor idorpasien pasienter er Mange norske sykehus sliter med at altfor mange pasienter må ligge bak skjermbrett på korridoren. Det er det full enighet er en dårlig løsning for pasientene. Også Sykehuset Telemark har periodevis altfor mange korridorpasienter- først og fremst på de medisinske sengepostene. Nå vil Medisinsk klinikk doble antall overleger på vakt i helgene. Det er et konkret tiltak for å få ned tallet på korridorpasienter som ofte øker i løpet av helga. -Det er slitsomt å ha korridorpasienter. Spesielt når vi må ta fullt stell bak skjermbrettet, synes sykepleier Sandra Møller som jobber på Medisin 2 i Skien. For få år siden utvidet ST med 20 medisinske senger på Moflata. Mange håpet Tunge tak for lokalsyk alsykehuset i Kragerø som kutter 5-6 årsverk Også lokalsykehuset i Kragerø får merke sparekniven. Fra 1. juni blir det slutt med dagkirurgi samtidig som antall medsinske senger reduseres og 5.5 årsverk forsvinner. - Vi skal ta vår del av kuttene. Men det er klart at dette skjer med tungt hjerte, sier Grunde Grimsrud som er seksjonsleder for det lille sykehuset Mer på side 3 Også ST sliter med korridorpasienter- selv om sykehuset utvidet med 20 senger for få år siden at det skulle bety slutt på korriodorpasientproblemene. Johansen som leder Medisin 2 Men slik gikk det i Skien tror det ville vært færre ikke: -I perioder med stor pasientpågang på korridoren hvis sykehjemmene må hele sykehuset bidra til løsninger. Da kunne klare å håndtere må pasienter kunne overføres til avdelinger flere av pasientene med enkle der det er ledige senger, mener Per lidelser selv. Urdahl- leder for Medisinsk klinikk.frode Les mer på side 4 og 5: Kak ake til alle da ST Porsgr orsgrunn feiret robotoperasjon nr mai ifjor ble den første robotoperasjonen utført på ST i Porsgrunn. Det har satt sykehuset på kartet og gitt et faglig løft for både leger og sykepleiere. Nylig markerte de grønnkledte at robotoperasjon nr 100 var unnagjort... -Moro å få være med på, fastslår veterankirurg Harald Omland. Mer på side 2: Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen

2 MENINGER OM MANGT Robotoperasjon nummer 100 feiret med kake Torsdag 28. februar vanket det marsipankake på pauserommet ved ST i Porsgrunn. Da hadde nettopp Harald Omland og Børre Olsen sammen med sitt team gjennomført robotoperasjon nummer mai 2007 ble den første prostatakreftoperasjonen gjennomført med det som da var den mest avanserte operasjonsroboten i sitt slag i Europa. Flere følger nå etter Rikshospitalet og ST- og sist ut på robotoperasjoner er Aker. Takket være en samarbeidsavtale med Rikshospitalet fikk overlege Omland og seksjonsoverlege Olsen opplæring av Norges fremste kirurg på feltet. Allerede ifjor høst opererte Olsen for første gang på egen hånd. Og nå er det like før også veteranen Omland kan gjennomføre hele operasjonen på egen hånd. Så står overlege Petter Hals for tur til å få opplæring bak spakene: -Det er jo litt moro å få være med på dette på tampen av arbeidskarierren, medgir 63- år gamle Harald Omland. Har satt ST på kartet i fagfeltet Overlegen legger ikke skjul på at roboten har satt den lille seksjonen på kartet blant kolleger i fagmiljøet. Og han gir ST-direktørens engasjement mye av. æren for at seksjonen er i full gang med ny operasjonsteknologi. Omland skryter også mer enn gjerne av operasjons-og anestesiteamet som forbereder og går Feiret med kake: F.v: Jan Harald Lærum, Tone Brattekleiv, Harry Achterberg, Odd Kåre Skaug, Gunhild Grønlie, Grethe Andersen, Liv Stokka og Børre Olsen til hånde under de krevende operasjonene: - Det kreves mye av oss - og du er rimelig sliten etterpå. Men det er moro også, innrømmer Marianne Torp. Krevende for teamet rundt... Hun er en av fem operasjonssykepleiere som har fått opplæring i å assistere under robotoperasjonene. Torp legger ikke skjul på at det er krevende med alt det avanserte utstyret som skal testes og sjekkesfør hver operasjon. Her må alt være i orden- helt ned til minste detalj... Når operasjonen gjøres ved hjelp av tynne robotarmer, avansert dataelektronikk og godt kamera, skal det gi flere fordeler for pasienten.selv om metodikken ikke fjerner kreft mer effektivt, regnes inngrepet som mer presist og skånsomt. Mindre risiko for blødning, og kortere liggetid etterpå er blant fordelene.robotoperasjon skal også gi mindre ereksjonssvikt og urinlekkasje etterpå. -Hva slag erfaringer har dere ettter et snaut års robotoperasjoner? -Som kirurger er vi veldig godt fornøyd med roboten. Vi har dessuten fått mange gode tilbakemeldinger fra pasientene våre. Men det er for tidlig å si f. eks noe sikkert om pasientene opplever mindre urinlekkasje og ereksjonssvikt, oppsummerer seksjonsoverlegen. Ventetida for å få foretatt robot-kirurgi ved ST er nå ca seks uker. Det kommer jevnt tilsig av nye pasienter fra hele landet via Rikshospitalet. Noen søker seg på egen hånd til ST etter å ha sett medieoppslag om robot tilbudet, forteller Olsen. Sykehuset og «den sosiale kapital» Kari Hvidsten som jobber på Seksjon for arbeidsmedisin har sendt dette innlegget. Her understreker hun hvor viktig den humane kapitalen- er for sykehuset vårt: «Tanker fra Samfunnsviternes fagkonferanse 2008 med foredragsholdere:gert Tinggaard Svendsen, Per Morten Schiefloe, Bjørg Aase Sørensen og Gudmund Hernes.Det ble der sagt at 25 % av en bedrift er styrt av økonomisk kapital, 50 % består av menneskelig kapital, mens de resterende 25 % er sosial kapital, som er en kapital i form av tillit, rettferdighet og de relasjonene som skapes gjennom individer. Må ta vare på den sosiale kapital Skandinavia er de landene der folk har størst tillitt til hverandre, samtidig ligger vi på topp når det gjelder velstand og produktivitet. Noe hverken vårt kalde klima, høye sosiale standard etc. skulle tilsi. Årsaken forklares med den sosiale kapital. En kapital som ikke er særlig konkret, som gir en produktivitet som er vanskelig å måle, men som det bør fokuseres mer på. Den siste tiden har det vært skrevet mye i Bulletinen om budsjettet som må i balanse, krav fra departementet om stadig nye innsparinger og økt produktivitet. Det meste har dreid seg om økonomi og penger, omorganisering og nedbemanning. Den sosiale kapital blir ikke betraktet som noe som kan øke produktiviteten, bare som et miljømessig gode, som gjør det til en god arbeidsplass. For at vi skal ha en god, og i tillegg en produktiv arbeidsplass, må vi ikke glemme at vår sosiale kapital må tas vare på», skriver Kari Hvidsten. 2

3 Det blir slutt med dagkirurgi på Kragerø sykehus fra og med 1. juni. En reduksjon i antall medisinske senger er også en del av kuttene på lokalsykehuset som samlet må nedbemane med 5.5 årsverk i denne spareunden. - Jeg har nettopp vært i omstillingssamtaler med dem som rammes. Det er trist og lite hyggelig. Flere av dem som blir overtallige har en spesialkompetanse som de ønsker å utnytte. I ukene framover skal vi fokusere på å hjelpe dem over i andre oppgaver, sier seksjonsleder Grunde Grimsrud. NYHETER Tung stemning i Kragerø som mister dagkirurgien og får færre senger på medisinsk sengepost Preger sykehuset negativt Stemningen på sykehuset er selvsagt negativt preget av det som nå skjer: - Dette er trist. Kragerø må selvsagt også bidra i den omstillingen som hele Sykehuset Telemark nå er inne i. Men det er klart det som nå skjer gjør noe med tilbudet vårt og ikke minst med arbeidsmiljøet. Vi skal ta vår del av kuttene, men det er klart det skjer med tungt hjerte, konstaterer Grimsrud. -Hva skjer helt konkret i Kragerø? - Vi reduserer med tre årsverk på medisinsk sengepost når vi går ned fra 30 til 24 senger. Vi beholder kirurgisk poliklinikk, men legger ned dagkirurgien som rammes med 2.5 årsverk. Det betyr at det blir slutt med enklere kirurgi i føtter, hender og f. eks hemorroideog åreknuteoperasjoner. Det tredje elementet i nedskjæringene går på enheten som driver med dagrehabilitering. Her håper vi på ja fra Helse Sør-Øst på ensøknad om støtte til et prosjekt som vil gi oss mulighet til å opprettholde tilbudet i noe redusert form inntil videre, svarer Grimsrud. Pågang fra politikerne Den siste tida har han vært i møter med lokalpolitikere og stortingsrepresentanter som vil vite hva som nå skjer på lokalsykehuset.men et ørlite lyspunkt i bildet ser han likevel:-vi jobber for å få på beina polikliniske tilbud i Kragerø som går på at f. Krafttak for å samarbeide bedre rundt pasientene mellom ST og kommunene i Grenland ST-psykiatrien sammen med nøkkelpersoner fra Skien og Porsgrunn kommuner har tatt et krafttak for å bli bedre til å samarbeide rundt pasient og pårørende - Helse og sosialtjenestene får ofte med rette kritikk for at de er for oppstykket og dårlig koordinert. Nå gjør vi noe med det, sier sosionom Åshild Ranestad fra Psykiatrisk klinikk. Gjennom tre samlinger- den siste i STs konferansesenter den 26. februar har 65 fagfolk fått opplæring i hvordan pasientenes rett til en i individuell plan best kan gjennomføres. Deltakerne har fått en opplæring som gjør at de kan jobbe som koordinatorer rundt pasienter og brukere og veilede kolleger i det arbeidet. Nytt kurs til høsten... - Interessen for kurset har sprengt rammene våre. Derfor arranger vi nye samlinger til høsten igjen, forteller Ranestad. Manglende samarbeid mellom offentlige etater og tidkrevende arbeid for å finne ut av tjenestejungelen, er bakgrunnen for at ny felles forskrift om individuell plan trådte i kraft 1. januar Målet er å bedre samarbeid og samordning av tjenester til enkeltpersoner med behov for langvarig og koordinerte tjenester. Planen skal sørge for at ulike instanser som sykehus, og kommuner samarbeider rundt pasienter og pårørende på en best mulig måte. Ett av innslagene var to filmer som Kragerø mister dagkirurgien f ra 1. juni eks en kreftlege kan behandle pasienter her nede noen dager i måneden. Vi jobber også for å se på om det er mulig å opprette en dialyseenhet. Det er samtaler om det kan være mulig å få til noe på andre områder også- men uten at det er noen avklaring ennå. Får vi til et utvidet tilbud her, kan det bety at pasienter fra Kragerø slipper å reise opp og ned til sykehuset i Skien. Samtidig sparer vi transportutgifter og får et bidrag til å ivareta Kragerø som et bærekraftig lokalsykehus,påpeker Grimsrud. viste både brukers og pårørendes erfaring fra veien fram mot et mer helhetlig og samordnet tilbud.- Det var også stor respons på et foredrag der leder for DPS Skien- Lars Ødegård og Tore Haukvik-Helse-og sosialsjef i Skien fortalte hvordan kommunen og psykiatrisk klinikk står i hver sin virkelighet. Utfordringen er å stå sammen om å jobbe mot felles mål en felles virkelighet, understreker Åshild Ranestad. 3

4 FOKUS PÅ For ortsa tsatt tt alt for mange på kor orridor idoren Trass i 20 nye senger har ikke ST klar lart t å få bor ort t kor orridor idorpasien pasientene ene På de verste dagene i januar i år lå 28 pasienter på ST bak skjermbrett på korridoren. Men da ST for få år siden åpnet to nye medisinske sengeposter håpet mange at pasienter plassert i entravel korridor snart skulle være en saga blott.men slik gikk det definitivt ikke... En av dem som hadde et lønnlig håp om at 20 nye medisinske senger skulle få en slutt på det uverdige tilbudet til pasientene som både myndigheter og alle andre vil ha bort, var Per Urdahl. - Hvorfor har vi så mange korridorpasienter- selv med så mange ekstra medisinske senger? Brattere pasientøkning enn ventet -Fordi økningen i indremedisinske pasienter har vært brattere enn vi hadde grunn til å tro for noen år tilbake. Tilveksten ved alle sykehusene hvert eneste år i regionen har ligget på 5-6 prosent. Uten de ekstra sengene ville vi vært virkelig ille ute. Det fastslår lederen for Medisinsk klinikk som ifjor overtok ansvaret for ledige sengerprosjektet.og som sjef for klinikken med klart flest korridorpasienter har han sterke meninger om Medisin dobler legekompetansen i helgene for å få ned antall korridorpasienter på mandagene Medisinsk klinikk i Skien dobler antall overleger på vakt i helga. Det er et konkret tiltak for å få ned tallet på korridorpasienter... Tanken er at overlegene er i stand til å gjøre faglig trygge vurderinger av hvilke pasienter som er friske nok til å sendes hjem: -Hvis ikke korridoren er full av pasienter hver mandag, så får vi færre pasienter på korridoren utover i uka, fastslår Per Urdahl.Han mener det er viktig for ST å gjøre større anstrengelser for å bli kvitt korridorpasientene. Det mener han det er viktig å forstå at sykehuset må klare innenfor dagens hvorfor heller ikke ST lykkes i å unngå at det hoper seg opp i korridorene: Dag for dag, uke etter uke, år etter år... -Hvorfor har ST så mange korridorpasienter? -Fordi vi får fler og fler eldre med kroniske lidelser. Hvis kommunene hadde etablert akuttplasser på sykehjemmene som kunne håndtere de med de enkleste lidelsene, så kunne vi ihvertfall bremse innleggelsene noe. Vi kan også redusere problemet ved å skrive ut flere pasienter særlig i helgene, svarer Urdahl. Må endre sengefordelingen Han mener ST i dag ikke har fulgt godt nok opp når det gjelder å satse sterkere på mer dagkirurg i tråd med det som er anerkjent som beste praksis- både nasjonalt og internasjonalt:- Da kunne vi frigi flere operative senger og få flere senger til både indremedisinske og ortopediske øyeblikkelig hjelp-pasienter. Urdahl rir gjerne også en annen kjepphest som han har tro på kunne gjøre vei i vellinga:- Ofte når vi forsøker å legge en pasient i en av de ledige sengene på andre avdelinger, så sier både leger og pleiere at de ikke har kompetanse til å ta vare på pasienten. Det er en farlig linje for ST å slå inn på å bli så spesialisert :Fordi prosent av rammer: -Det kommer ingen ekstrapenger fra Helse-Sør-Øst for å løse det problemet, mener Urdahl.Han foreslår å bake inn i lederavtalene et krav om å forplikte seg til å bidra til å få bort korridorpasientene. Hele sykehuset må ta ansvaret -I perioder med stor pasientpågang må hele sykehuset bidra til løsninger. Da må pasienter kunne overføres til avdelinger der det er ledige senger. Vi må utnytte sengekapasiteten både i Kragerø og Porsgrunn fullt ut for å ned tallet på korridorpasienter. Det kan selvsagt være medisinske grunner for å legge en pasient på korridoren i helt spesielle tilfeller. Men Korridorpasientene er et seiglivet fenomen på norske sykehus. ST ha r mange korridorpasienter- selv med 20 nye medisinske senger... pasientene som vi skal sørge for behandling til, er lokalsykehuspasienter. Dette er hovedoppdraget vårt. Når det er for mange korridorpasienter, må lederne se det som et felles ansvar å finne løsninger på tvers av avdelingene, sier Urdahl. Han mener den basale pleiekompetansen må økes ialle klinikker f. eks gjennom økt fokus i klinisk stige. ikke i det omfanget vi sliter med nå, mener Urdahl. - Det er et felles lederansvar å gjøre noe med dette problemet. Eierne våre krever det og de fleste pasientene ønsker ikke å ligge bak et skjermbrett, fastslår Urdahl. Haner klar på at det er respektløst overfor pasienten.likevel er han klar over at noen få velger en korridortilværelse på moderavdelingen:fordi de kjenner pleierne og føler seg tryggere der. -Men det skal ikke være en sovepute for ikke å gjøre noe med det omfanget problemet har i dag, mener Urdahl. 4

5 FOKUS PÅ For ortsa tsatt tt alt for mange på kor orridor idoren Slitsom hverdag med mange korridorpasienter -Det er slitsomt å ha korridorpasienter. Spesielt når vi må ta fullt stell bak skjermbrettet, synes sykepleier Sandra Møller som jobber på Medisin 2 i Skien. Ingen på pauserommet levner tvil om at det er en uakseptabel situasjon som rammer altfor mange pasienter- hver dag på ST såvel som andre norske sykehus.- Vi er nokså marginalt bemanna i helgene og skjer det noe ekstra, er vi fort ute å kjøre, konstaterer en av de andre sykepleierne på pauserommet. Det å slite med overbelegg i helgene er en ekstrabelastning, synes hun. Denne mandagen er unntaketmed få eller ingen pasienter på korridoren. Men normalt står det ganske mange senger bak skjermbrett der ute. Ifjor hadde f. eks lungeposten et belegg på 104 prosent, mens 2a som nå er slått sammen med 2b hadde et belegg på ca 110 prosent. -Vi sliter med korridorpasienter- særlig i helgene, konstaterer enhetsleder Frode Johansen. Han legger ikke skjul på at det er problematisk og at det langtfra bare er lette pasienter som må ligge på gangen. Det er selvsagt ST sliter med høgt antall korridorpasienter lite heldig. 34-åringen har siden 1. februar vært leder for en sammenslått 2 a og 2b. Fler kunne vært hjulpet på sykehjemmet Johansen tror noe av årsaken kan være at eldre pasienter som kunne vært tatt hånd om på sykehjemmet noen ganger sendes unødvendig til sykehus. Pasienter som f. eks er dehydrert kunne vært håndtert på sykehjemmet, mener han. Seksjonsleder Ellen Grindal ser ikke bort fra at økningen i antall eldre koblet sammen med dårlig bemanning på sykehjemmene- fører til mer press på sykehuset. Det kan være noe av forklaringen på de uverdige tilstandene med korridorpasienter, tror hun.i 3.etasje på Moflata ligger en mann bak skjermbrett som er villig til å dele sin erfaring: -Hva er verst ved å ligge på korridoren? -Eg ville jo allerhelst ligge inne på eit rom. Men det har ikkje vore så gale. Det er jo litt uroleg her. Men da eg vakna i natt, var det mest på grunn av smerter i ryggen, forklarer den tålmodige pasienten. -Det er jo pleiepasientene det er verst for på korridoren. Vi har ikke egne rom der vi kan stelle dem og bare en handikapdo på deling. Pasientene klager sjelden, men det er jo betenkelig i forhold til taushetsplikten, konstaterer enhetsleder May Naper. Hun erfarte at allerede da de nye sengepostene ST ligger i det øvre sjiktetnår det gjelder korridorpasienter blant sykehusene i Helse Sør-Øst, oppsummerer spesialrådgiver Arne Larsen. Blant sykehusene i tidligere Helse Sør ligger ST høgt på korridorpasienter -sammen med Ringerike. «ST lå i 2007 på et gjennomsnitt på 4.3 prosent korridorpasienter:her er sammenlignbare tall fra andre sykehus: Aker 3 prosent, Ahus 4 prosent, Innlandets avdelinger på Hamar, Lillehammer,Kongsvinger og Gjøvik har alle 1 prosent, Østfold 4 prosent og Ullevål 3 prosent. Ringerike 4.4, Buskerud 2.5, SiV 1.4 og Sørlandet bare 0.9 prosent.hver morgen klokka sju telles det korridorpasienter- ikke bare på ST- men på alle sykehus i regionen.de månedlige tallenegår først til ST-ledelsen- og så til Helse Sør-Øst. Også Nasjonale myndigheter ønsker at tallet på korridorpasienter på sykehusene allerhelst bør ned mot null.likevel er pasienter bak skjermbrett et vedvarende problem ved de aller fleste sykehus. Men både smittevernog taushetsplikt-hensyn tilsier at det å ligge bak en skjerm med trafikk forbi dag og natt, er en dårlig løsning... Svinger gjennom året Også på ST er det svingninger fra dag til dag, men noen tider på året er verre enn andre:-tallet på korridorpasienter øker utover høsten og den høgsesongen varer det meste av vinteren, før det flater ut litt igjen. Erfaringsmessig har ST flest korridorpas- Bilde øverst: Pasienter får stell på gangen Frode Johansen og kollegene på pauserommet lufter temaet: Korridorpasienter åpnet på Moflata med økt kapasitet, dukket korridorpasientene opp- fra første dag. I årene etterpå har korridorpasientene vært et trofast innslag i hverdagen- også på Moflata. Økt pågang, spiser raskt opp ekstrasengene ST har utvidet med. ienter på mandager. Så synker antallet i løpet av uka, før antallet bygger seg opp igjen i helgene, forklarer Larsen. -Hvor sliter de mest på ST? - De medisinske sengepostene har flest korridorpasienter. Avdelingene på Moflata har jevnt med pasienter på korridoren. Det gjelder også Medisin 2a og b. Men også avdeling 1 i Nordfløyen og 6.etasje har i perioder mange korridorpasienter,svarer Larsen.Kragerø har derimot svært sjelden pasienter som er nødt til å ligge ute på gangen. Arne Larsen 5

6 NYHETER 182 klager fra ST-pasienter til pasientombudet Pasientombudet fikk 182 klager fra ST ifjor- en liten nedgang fra året før da sykehuset fikk 210 klager. -Jeg vet ikke hvorfor klagene gikk ned ifjor. Men kanskje er det flere som har nøyd seg med å sende klagen direkte til sykehusets eget klageutvalg, sier Vigdis Mariedatter Gulbrandsen. Hun har vært på plass i pasientombudsstolen siden 1. januar og kjenner dermed ikke enkeltsakene fra vårt sykehus: - Det klagene fra pasienter og pårørende generelt går på er hvordan de blir møtt av personalet, hvordan behandlingen er - og hvordan de blir informert.men det store antall klager går på pasientskader i forhold til medisinsk behandling og praksis, sier Gulbrandsen. Ifjor fikk ombudet tilsammen 21 klager fra sykehusene på Notodden,Rjukan og fra Betanien hospital. Totalt fikk ombudet inn 430 klager ifjor. - Det er klart flest klager som går mot Sykehuset Telemark. Men ST behandler da også klart flere pasienter enn de andre sykehusene, understreker Gulbrandsen.Hun har bl.a jobbet som operasjonssykepleier på sykehus, vært helse- og sosialsjef i en kommune og nå sist rådmann i Fyresdal. - Hva vil du legge vekt på som ombud? Vil være et bindledd -Jeg ønsker ihvertfall ikke at ansatte skal få bakoversveis når jeg ringer. Slik jeg ser det er pasientombudet et bindeledd mellom pasienten og sykehuset. Vi skal sammen sørge for at tjenesten blir bedre- og min rolle her er å være pasientens talerør. Pasientombudet har ellers noen godord med på kjøpet til Arbeidsutvalget for klage-og skadesaker på ST:-Jeg ser at svarene fra leger og helsepersonell til AKS er gode. Her tar de omsorg for pasienten Vigdis Mariedatter Gulbrandsen og bryr seg. Det skulle jeg ønske de hadde brukt litt mer tid på før episoden skjedde. Da ville de sjeldnere fått klage, tror pasientombudet. Hun er opptatt av at lovverket nå gir pasienten rett til medbestemmelse: - I 99 prosent av tilfellene vil pasienten si ja til det legen foreslår. Men jeg tror det å ha en mulighet for innflytelse, vil gi pasienten større tiillit og trygghet og på sikt bidra til behov for færre konsultasjoner. 40 sykepleiere på samling for å bli inspirert til å vurdere å gå videre med egne forskningsideer -Jeg er overbevist om at det går mange sykepleiere rundt med gode ideer. Men de tør ikke å gi seg i kast med det fordi de ikke vet hvordan de skal gå fram, sier Brith Løfgren. 27.februar var lederen for Forum for fagutviklingssykepleiere fornøyd med at et førtitalls kolleger var møtt fram i ST-aulaen for å få praktiske tips og inspirasjon til å snuse på egne forskningsprosjekter. Mange leger på sykehuset er i gang med forskningsprosjekter. Men nå vil FFF hjelpe fram sykepleiere til å prøve seg i den manesjen- og de vil bidra til å få fram sykepleierprosjekter som er i gang, men som ikke har fått så mye oppmerksomhet. Martin Svendsen fra STs forskningsmiljø forklarte hvordan sykepleierne bør gå fram for å komme så langt at de kan søke om forskningsmidler.blant de tre sykepleierprosjektene som ble dratt fram i lyset,sørget Nina Ødegaarden og Hanne Ø. Lunde for å presentere en arbeidsoppgave der hun sammen med to kolleger har sett hva det setter i gang av tanker når det blir bestemt at en pasient er så dårlig at hun ikke skal gjenopplives. Anne Augestad Larsen og Nina Odberg la fram et samarbeidsprosjekt med Høgskolen basert på veiledende pleieplaner, mens Løfgren selv presenterte et prosjekt som tester om bruk av Larynxmaske istedet for endotracheal tube gir mindre kvalme og smerte hos barns som opereres. Sykepleiere på ST fikk tips om forskning ST har mye å stille opp med... -Vi er opptatt av å få fram at et forskningsprosjekt ikke behøver å være så stort og omfattende. Det kan være godt nok å forske på f. eks det man tror gir bedre pasientbehandling i en eller annen sammenheng. Vi trenger også praksisnære forskningsprosjekter som kan ha stor nytteverdi, mener Løfgren. Hun peker på at både STs statistiker og ikke minst forskningssjef Geir Hoff har mye å bidra med til nybegynnere som trenger råd og dåd. - I tider hvor det ser ut som vi sykepleiere bare løper og løper, er det viktig å vise at også vi kan bidra til nye prosjekter. Min erfaring er at mange ledere er positive til å støtte sykepleiere som vil prøve seg. Dermed får de en utmerket anledning til å profilere avdelingen positivt, mener Løfgren. 6

7 STBulletinpor ortr trett ettet Viljesterke men varmhjerta Klara har jobbet som sykepleier i Porsgrunn og New York Godhjerta men viljesterke Klara Schineller har jobbet på små sykehus i Norge og på Roosevelt hospital på Manhatten i New York. 67-åringen er også en av få spesialsykepleiere som har stått i turnus helt til siste arbeidsdag: -Mange eldre føler at de ikke er verdt noe i samfunnet vårt. Min jobb var å hjelpe dem til å få troen på at de har like stor verdi som de unge. Og et håp om at livet fremdeles kan ha noe å by på, fastslår Klara med fast blikk. Men selv gleder hun seg til egen alderdom... -Klara blir et stort savn. Hun er faglig kjempeflink og en klok dame som har hatt et uvanlig stort hjerte for pasientene, mener - Klaras sjef- Ellen Ditlefsen.Mange er imponert over rehabiliteringssykepleieren som de siste åtte årene har vært med på å bygge opp Geriatrien i Porsgrunn. Savner ikke turnusen... -Jeg vil savne pasientene og felleskapet på en arbeidsplass med så mange flotte folk. Men jeg gleder meg til å bestille billett på en konsert uten å sjekke turnusen først, sier Klara med et lite smil. Nå sluttes ringen for 67-åringen: Hun selger huset i Porsgrunn og flytter tilbake til øya Leka der hun vokste opp-på den værharde, men vakre Namdalskysten. Der gleder hun seg til å lese og gå lange turer med utsikt til åpent hav, slå av en prat med gamle kjente og få åndelig næring ved å bli med i kristent arbeid på den lille øya med fast-boende.- Det er mye himmel og hav der oppe. Det trives jeg med røper Klara med et glimt av forventning i blikket. Nå håper hun på mange gode år etter et rikt, men strevsomt arbeidsliv i pasientenes tjeneste... Med en oppvekst i trange kår på et lite småbruk med tre søsken og en far som var hvalfanger, lærte hun tidlig hva hardt arbeid var: Hun måtte ta sin andel av pliktene på det lille småbruket der alle måtte yte sin skjerv for at hverdagen skulle gå rundt... Etter at hun kom ut fra Ullevål som sykepleier i 1964 jobbet Klara noen år på sykehus i Sandefjord før hun reiste til Innherred der hun videreutdannet seg til operasjonssykepleier. Men i 1969 tok utferdstrangen overhånd: Den unge sykepleieren gikk ombord på Bergensfjord med det forjettede land for mange-usa-som mål. Der begynte hun et helt nytt liv som operasjonssykepleier på Rooseveltsykehuset i millionbyen New York.I løpet av de 14 årene i metropolen rakk hun å gifte seg, og sette fire barn til verden. Men livet i storbyen var ikke bare en dans på roser. Og det var etter en svært vanskelig periode at hun fant fram til troen på Jesus. Troen er fremdeles det viktigste fundamentet i livet hennes. Emigrerte til USA.. I New York jobbet Klara også i hjemmehjelptjenesten i Brooklyn blant fattige mennesker fra alle verdens kanter.der lærte hun etter eget utsagn hva kultur, politikk og religion gjør med mennesker- på godt og vondt: Tidlig på 80-tallet flyttet hun tilbake til Norge og til barndommens rike på Trøndelagskysten der hun var sykepleiesjef noen år. Neste stopp var et sykehjem i Kvinesdal der hun hadde en tøff tid inntil legene fant ut at hun led av stoffskifteproblemer. I godt voksen alder ga firebarnsmoren seg i kast med å videreutdanne seg til rehabiliteringssykepleier i Kristiansand før hun fikk jobb på en rehabiliteringsavdeling i Flekkefjord. Og Ellen Ditlefsen var selvsagt sjeleglad da hun fikk så tung sykeplefaglig ekspertise med på laget da geriatrien skulle bygges ut i Porsgrunn. Der har Klara jobbet turnus helt fram til pensjonsalderen innhentet henne den 3. januar i år:- En kan leve godt og lenge selv om en jobber hardt. Det er jo ingen straff å jobbe,sier den erfarne sykepleieren med et smil. Men la deg ikke lure av den milde Florence- Nightingale- framtoningen. Damen kan også si fra- når hun er uenig- både med overordnede og med kolleger. Og hun Klara Schineller har stått løpet som sykepleier- både i New York og Porsgrunn står ved det hun mener- både kristentroen og sine synspunkter på livet og verdenssituasjonen som hun bekymrer seg atskillig for.det bor mye vilje og temperament i det ellers hjertegode mennesket, hevdes det. Brenner for de eldres verdighet I 2.etasjen i Porsgrunn har Klara fått være med på oppturen med å bygge opp geriatrilbudet ved ST. Hun var også der da nye finansieringsvilkår førte til en brå omlegging ifjor høst. -Jeg kommer til å savne pasientene og felleskapet på jobben, innrømmer den nybakte pensjonisten. Hun brenner for de eldre i Norge, men er lite imponert over hvordan vi verdsetter gamle mennesker i dag: -Mange sitter med en følelse av at de bare er en belastning for samfunnet. Å rehabilitere handler nettopp om å gi dem verdigheten tilbake. De har like stor verdi som unge mennesker. For meg var det verdifullt hver gang jeg så at en av mine eldre pasienter fikk igjen litt av trua på egne ressurser. Men for at vi skal få til det, trenger de å bli sett, hørt og verdsatt. Det er viktig for oss alle... 7

8 LITT T AV HVERT Psykiatrisk sengepost i Skien med stort fravær fikk flybåren vikar ens ærend fra Carlston i USA Psykiatrisk klinikk 1 b sliter med mange sykemeldte for tida. Derfor var enhetsleder Mona Østhus sjeleglad for å få flybåren vikarnødhjelp ens ærend over Atlanteren direkte fra Charlston i USA - Vi er så i beit for vikarer akkurat nå. Da er det flott å få hjelp helt fra USA. Brit er dessuten kjempeflink, fastslår Østhus som synes den langveisfarende vikaren fortjener honnør i sykehusavisa: Høgt sykefravær I februar var det nemlig stort sykefravær på den intermediære sengeposten og i sin nød sendte enhetslederen en e-post til Brit Gjelstad Lyle som da var hjemme i South Carolina der hun og ektemannen bor halve året. Resten av året mellom april og november bor de i Skien der Brit har slekt og venner: Selv om 54-åringen Voksenhabiliteringen en del av rehabiliteringsseksjonen i Psykiatrisk klinikk fra 1. mars 1. mars er de 12 ansatte ved Voksenhabiliteringen i Eidsbygda en del av Rehabiliteringsseksjonen i Psykiatrisk klinikk.- Vi har behov for kontakt med psykiatrien, fastslår avdelingsleder Fred Danielsen. Han ønsker seg på sikt mulighet for å få hjelp til sine klienter fra en tjeneste med kompetanse på å behandle psykiatriske problemer og psykisk utviklingshemmede: -Flere og flere av klientene vi får henvist har psykiatri som et tilleggsproblem som ofte er maskert av at de er psykisk utviklingshemmede. Mange sliter med psykiske problemer eller har andre primærdiagoser som for eksempel autisme / aspergersyndrom normalt ikke reiser til Norge før i april, hev hun seg sporty rundt og kom seg på flyet for å komme kollegene på 1 b i Skien til unnsetning: Flybåren psyiatriassistent -Det er bare Ok å hjelpe til her. Jeg kombinerer det med å besøke min gamle mor og så tjener jeg jo noen kroner når flybilletten er så billig som den er nå, forklarer den flybårne assistenten. Hun har vikariert to sommere tidligere- og sluttet i jobben ved krisesentereti Skien til fordel for psykiatrien på ST: - Hvordan trivs du på 1b da? -Her det fint å jobbe. Jeg jobber litt på kjøkkenet og trår ellers til der det er behov rundt om på posten Kollegene mine har tatt imot meg på en fantastisk måte. Her er det masse humor og folk er flinke til å gi hverandre komplimenter. Og dessuten er det fritt for sladder her. Det setter jeg stor som forblir uoppdaget, konstaterer Danielsen. Voksenhabiliteringen som tidligere var en del av klinikk 5, har de siste to årene vært en egen seksjon innenfor Psykiatrisk klinikk. Men fra 1. mars tilhører de altså Rehabiliteringsseksjonen Ønsker færre seksjoner - Utgangspunktet var et ønske om færre seksjoner i Psykiatrisk klinikk. Det som er felles er at vi alle arbeider langsiktig med habilitering og rehabilitering av mennesker. Rehabilteringsseksjonen kan nå få mer kunnskap om habilitering- og Voksenhabiliteringen får enklere tilgang til den psykiatriske kompetansen vi har. Sånn sett tror jeg denne endringen gir vinn-vinneffekt begge veier, sier seksjonsleder Ansvarlig utgiver: Direktøren Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen Redaktør: Informasjonskonsulent ST-Bulletin trykkes av Thure-Trykk og distribueres fra direktørens kontor i henhold til distribusjons lister 1,2, 3 og 5 Adresse: Ulefossveien, 3710 Skien Telefon: / / Telefaks: / F.v. : Peria Hasanlo, Mona Østhus og Brit Gjelstad Lyle- sistnevnte tok flyet fra USA for å trå til på post 1b... pris på, konstaterer USA-vikaren som gir sjefen selv- Mona- mye av æren for det gode miljøet på posten. - Det er mange unge pasienter her på 1 B- de er også et pluss å jobbe med, synes Brit Gjelstad Lyle. Fred Danielsen og Arne Johannesen Nå er Voksenhabiliteringen en del av Psykiatrisk klinikk på ST Arne Johannesen. Han er klar på at Habiliteringsseksjonen selvsagt fortsatt skal samarbeide med somatikken- som seksjonen også har et klart behov for i sin hverdag. Tips oss! 8

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 5.4.13 Sak nr: 2/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Sakstittel: Rapportering pr. februar Bakgrunn for saken Eiers bestilling til SiV innholder

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD -

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - KJERSTI.E.HOLTE@HIOF.NO BEGRUNNELSER FOR ÅPENHET Demokrati offentlig og intern debatt Autonomi

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF Møtedato: X STYRET 02.02.11 Under arbeid Godkjent av direktør X Styresak nr.: 07/11 Saksbeh.: Ståle Langvik Christiansen Arkiv: G:\overordna styrer+r\0-sthf-styret\01saker\(møtedato)\(filnavn)

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oppdatert av Kommunikasjonsstaben 20. desember 2012 Kontaktperson: Jo Heldaas, tlf 905 71 700, e post: jhel@ous hf.no Om tallene i presentasjonen

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

A) EFFEKT AV OMSTILLINGENE (Med omstillingene sikter vi her til fusjonen av sykehusene og de senere tilpasningene)

A) EFFEKT AV OMSTILLINGENE (Med omstillingene sikter vi her til fusjonen av sykehusene og de senere tilpasningene) Medarbeiderundersøkelse blant overleger ved OUS gjennomført fra mars til mai 2013 Alle overleger uten lederansvar invitert til å delta via e-post. 766 svar fra 1180 inviterte (64,9 %) Undersøkelsen er

Detaljer

Utviklingshemming og seksuelle overgrep

Utviklingshemming og seksuelle overgrep Utviklingshemming og seksuelle overgrep forebygging og oppfølging Forfattere: Fagkonsulent/fysioterapeut Kirsten Eggen Sykehuset Østfold HF, Seksjon voksenhabilitering Konsulent Wenche Fjeld Sykehuset

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Pasienttilfredshetsundersøkelsen November

Pasienttilfredshetsundersøkelsen November Pasienttilfredshetsundersøkelsen November 14 Rapport for Sykehuset Telemark Sengeposter Side 1 113 svar Pesonalets oppførsel tilgjengelig 4,72 4,45 4,66 4, 4,79 4,61 Rommet du Info Info 4,42 4,41 4,39

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Ringevenn 31.03.2016

Ringevenn 31.03.2016 Ringevenn 31.03.2016 Prosjektgruppen i ringevennprosjektet består av Lyngdal Røde Kors, Livsglede for Eldre Lyngdal, Lyngdal Frivilligsentral, Helsenettverk Lister Prosjekt Lister videregående skole og

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF Arkivsak Dato 23.04.2012 Saksbehandler Per B. Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.04.2012 Sak nr 045-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Ventende pasienter og ventetider

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 013/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering februar Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver?

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver? timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver? Aage Bjertnæs spesialist i allmennmedisin og arbeidsmedisin Risvollan legesenter, Trondheim abjertna@online.no Bedre tilgjengelighet hos fastlegen

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser?

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? DRGforum 6. Mars 2012 Økonomidirektør Gaute Jørgensen, Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Disposisjon Kort om Lovisenberg

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 ORGANISASJONSKART DISTRIKT SØR Enhetsleder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Skogn helsetun Hj.tjensten Skogn Åsveien 7

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer