MODELLAR FOR HELSE FØRDE I 2020

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MODELLAR FOR HELSE FØRDE I 2020"

Transkript

1 Høyringsgrunnlag MODELLAR FOR HELSE FØRDE I 2020 STRATEGIARBEIDET I HELSE FØRDE HF

2 1 INNLEIING MÅLBILETE, RULLERANDE HANDLINGSPLANAR OG IVERKSETJING MODELLEIGENSKAPAR OG KONSEKVENSVURDERINGAR Modelleigenskapar Konsekvensar Metodeval og modellføresetnader BESKRIVING AV MODELLVAL OG SAMANLIKNING AV MODELLANE MODELL 1: EITT SENTRALSJUKEHUS, TO LOKALMEDISINSKE SENTER: MODELL 2: EITT SENTRALSJUKEHUS MODELL 3: TRE LIKEVERDIGE LOKALSJUKEHUS OMSTILLINGSBEHOV RISIKO % produktivitetsforbetring % overkapasitet i forhold til objektiv behovsindeks Transportkostnader Investeringskostnader Omstillingskostnader og rekkjefølgjeproblematikk Kostnadsuttrekk i samband med Samhandlingsreforma Kommunane si deltaking Ekstern kapasitet SAMANLIKNING AV MODELLANE NÆRARE OM SITUASJONEN I HELSE FØRDE I DAG Kapasitet Ventetider Kompetanse Forsking og utdanning Spesialisthelsetenesta og kommunane MODELL 1: EIT SENTRALSJUKEHUS I FØRDE OG LOKALMEDISINSKE SENTRA I INDRE SOGN OG NORDFJORD BESKRIVING AV MODELLEN Akuttmedisinsk beredskap og -teneste Dei lokalmedisinske sentera gir trygge og nære tenester Fødetenestene er trygge Rus og psykiatri KONSEKVENSAR VED VAL AV MODELL Kapasitet Ventetid Transport og reisebelastning Økonomi Bemanning Kompetanse Forsking og utdanning Arbeidsmiljø Spesialisthelsetenesta og kommunane Trygge og nære helsetenester MODELL 2: EITT SENTRALSJUKEHUS SOM LEVERER ALLE SPESIALISTHELSETENESTENE I SOGN OG FJORDANE

3 7.1 BESKRIVING AV MODELLEN Akuttmedisinsk beredskap og -teneste Fødetenestene er trygge Rus og psykiatri KONSEKVENSAR VED VAL AV MODELL Kapasitet Ventetid Transport og reisebelastning Økonomi Bemanning Kompetanse Utdanning Arbeidsmiljø Spesialisthelsetenesta og kommunane Trygge og nære helsetenester MODELL 3: TRE LIKEVERDIGE LOKALSJUKEHUS OG SAMARBEID MED HUS OM SENTRALSJUKEHUSFUNKSJONAR BESKRIVING AV MODELLEN Akuttmedisinsk beredskap og -teneste Fødetilbod Rus og psykiatri Oppgåvefordeling KONSEKVENSAR VED VAL AV MODELL Kapasitet Ventetid Transport og reisebelastning Økonomi Bemanning Kompetanse Utdanning Arbeidsmiljø Spesialisthelsetenesta og kommunane Usikkert om vi kan oppretthalde trygge helsetenester VEGEN MOT STEGVIS INNFØRING ETTER MÅLRETTA REKKJEFØLGJE OVERORDNA GJENNOMFØRINGSPLAN ORGANISERE GJENNOMFØRINGA SOM EIT PROGRAM

4 1 Innleiing Det er ei rekkje forhold som ligg til grunn når styret ynskjer å gjennomføre ein heilskapleg strategiprosess for Helse Førde. Føretaket har over lang tid hatt store økonomiske utfordringar, og det er tydeleg at det ikkje vil vere mogleg å kome i driftsøkonomisk balanse utan å gå inn i dei strukturelle forholda ved verksemda. Intensjonane bak Samhandlingsreforma, og den generelle medisinske utviklinga tilseier også at styret treng ei grundig utgreiing av korleis vi best legg til rette for eit berekraftig fagtilbod med trygge og tilgjengelege tenester for brukarane. Inntektsmodellutvalet (leia av Jon Magnussen, NTNU) viste at på grunn av demografiske forhold, ligg det objektive behovet for spesialisthelsetenester for befolkninga i Sogn og Fjordane på om lag 8% over gjennomsnittet i regionen. Samtidig påviste utvalet at både forbruk av tenester og kostnadane ved å yte desse tenestene låg vesentleg over gjennomsnittet i regionen. Desse momenta og ei erkjenning av at fagmiljøa i dag er fragmenterte og sårbare på ei rekkje område, har danna grunnlag for arbeidet med strategien for Helse Førde. I denne utgreiinga beskriv vi tre alternative overordna organisatoriske modellar for å utgreie målbilete og framtidig struktur og organisering av Helse Førde. Modellane er: 1. Eit sentralsjukehus. To lokalmedisinske senter (Nordfjord og Indre Sogn) med tilpassa tenestetilbod basert på dagbasert og poliklinisk verksemd. Personell ambulerer frå sentralsjukehuset til satellittane. 2. Eit sentralsjukehus som leverer alle spesialisthelsetenestene i Sogn og Fjordane, unntatt dei mest høgspesialiserte, eller tenester med svært låge volum, som vert leverte av Haukeland universitetssjukehus (HUS). 3. Tre lokalsjukehus, samarbeid med HUS om sentralsjukehusfunksjonar Det er også vurdert andre modellalternativ som er omtala i kapittel fire. I modellane vil vi ikkje diskutere endringar innan Psykisk helsevern og Rus då dette området har vore gjennom ei opptrapping og er i ein utviklingsfase og fordi strukturen innan psykisk helsevern vert evaluert som god. I alle modellane ligg det ein føresetnad om at rusposten på Nordfjordeid vert opna. 2 Målbilete, rullerande handlingsplanar og iverksetjing Denne utgreiinga skal munne ut i ein strategiplan med eit målbilete som syner korleis styret ynskjer at føretaket skal vere i Rullerande handlingsplanar vil beskrive i detalj korleis Helse Førde skal nå dette målbiletet. Denne tilnærminga er også i samsvar med Helse Vest RHF sin Helse plan. Straks målbilete, modell og strategiplan er vedtekne i styret for Helse Førde, må det etablerast ein overordna gjennomføringsplan. Denne må spesifisere hovudtiltaka for gjennomføring, samt avklare gjensidige bindingar og i kva rekkjefølgje dei må gjennomførast. Basert på strategidokumentet og denne overordna gjennomføringsplanen spesifiserer vi i detalj både driftsomleggingar og investeringstiltak. Dette skal skje i form av årlege handlingsplanar som inngår i den ordinære budsjett- og langtidsbudsjettprosessen. 4

5 For å sikre ei målretta gjennomføring av dette komplekse arbeidet med omstilling og restrukturering må det organiserast eit omstillingsprogram, med spesifiserte delprosjekt. Desse må vere konkrete og målbare, med tydelege ansvar og mynde, og med krav til kontinuerleg resultatrapportering til føretaksleiinga og styret, etter ein fastsett mal. Gjennomføringsplanen må også identifisere risiko, og rapportere det aktuelle risikobiletet. 3 Modelleigenskapar og konsekvensvurderingar Modelleigenskapar For å utvikle Helse Førde mot 2020 må vi bygge på løysingar som legg til rette for trygge helsetenester basert på robuste fagmiljø. Tenestetilboda må opplevast som trygge, tilgjengelege og med kontinuitet. Driftsøkonomien må vere berekraftig og ha evne til fornying og investeringar. Dei ulike modellane skal sikre at eigenskapar og konsekvensar er i tråd med dei overordna måla. Modelleigenskapane skal: integrere føringane frå Nasjonal helseplan, Helse 2020 og regionale fagplanar byggje på intensjonane i Samhandlingsreforma sikre eit framtidig helsetenestetilbod som er tufta på god helsefagleg kunnskap og stabile, berekraftige kompetansemiljø understøtte kommunehelsetenesta sitt akuttmedisinske tilbod sikre ein berekraftig driftsøkonomi som legg til rette for utvikling og reinvestering. For å kunne vurdere korleis desse eigenskapane vert ivaretekne i dei ulike modellane, har vi vurdert dei opp mot desse grunnleggande føresetnadane: 1. Kompetent personale. Medarbeidarane sitt kompetansenivå er avgjerande for kvaliteten på tenestetilbodet i føretaket. Over tid må denne kompetansen vere tufta på ei mest mogleg stabil arbeidskraft, utan kostnadsdrivande innleigeordningar. 2. Effektive strukturar og god ressursutnytting. Både av omsyn til å oppretthalde eit volum som gir grunnlag for berekraftig utvikling av fagmiljøa og betre driftsøkonomi må vi sikre ein organisatorisk struktur og ei dimensjonering som set føretaket i stand til å drive i økonomisk balanse. For å kunne finansiere utvikling og nyinvesteringar, for å kunne reinvestere i tråd med kapitalslitet på eksisterande realkapital vil det over tid vere heilt nødvendig å sikre betydelege overskot på drifta. 3. Ekstern samhandling rundt heilskaplege behandlingskjeder. Av omsyn til behovet for kontinuitet i behandlingskjeda, og for å sikre koordinerte gode pasientforløp er det viktig å leggje best mogleg til rette for samarbeid både med brukarane, ut mot kommunehelsetenestene, og mot HUS. 4. Organisasjon i stadig utvikling, bygd på kunnskapsbasert og god medisinsk praksis. Eit berekraftig, fagleg godt miljø er ein føresetnad for å sikre eit robust tenestetilbod over tid. Løysingane må i størst mogleg grad leggje til rette for ein organisasjon, som evnar å ta opp i seg utviklingstrekka og moglegheitene moderne medisin representerer. For at vi skal kunne vurdere modellane som robuste må dei tilfredstille alle desse føresetnadane 5

6 3.1.2 Konsekvensar Når modellane er beskrivne i forhold til dei eigenskapane dei må tilfredsstille, vurderer vi kvar av modellane i høve til situasjonen i dag og ser på kva konsekvens dei vil ha for følgjande område: Pasienttryggleik Kapasitet Ventetider Transportbelastning Økonomisk resultat drift og investeringsbehov Arbeidsmiljø Kompetanse Metodeval og modellføresetnader I samband med utforminga av dette dokumentet er det innhenta opplysningar frå relevante fagmiljø i og utanfor føretaket. Det er gjennomført ti arbeidsmøte med deltakarar frå tilsette og folk flest. Knapt 500 deltakarar har kome med meir enn 2000 innspel. Figuren under syner dei områda som fekk flest innspel. Av desse er kompetanseutvikling det området som vart spelt inn oftast. Tal innspel på arbeidsmøte fordelt på mest bruke underområde Fokus på trivsel, oppfølging og arbeidsmiljø 9 % Moderne medisinsk utstyr 9 % Godt og anerkjent fagmiljø 9 % God ressursutnytting 16 % Kompetanseutvikling 37 % Ekstern/ intern samhandling 20 % Modellane som er beskrivne nedanfor tek utgangspunkt i dagens situasjon og nyttar data frå Nordfjord sjukehus (NSH), Lærdal sjukehus (LSH) og Førde sentralsjukehus (FSS) som basislinje. Prosjekt som påverkar strategiprosessen Arbeidet kan ikkje sjåast uavhengig av andre omstillings- og forbetringsprosjekt som er sett i gang. Av særleg relevans bør nemnast: Frå døgn til dag : Grunnleggjande driftsomlegging med mål om å maksimere det faglege og økonomiske potensialet som ligg i omlegging frå døgn- til dagbaserte tenestetilbod for ei brei gruppe pasientar. Blant fleire delprosjekt nemner vi: Dagkirurgiprosjektet : skal bidra til omlegging til meir dagbaserte tenestetilbod Pasienthotellprosjektet : skal mogeleggjere omlegginga til meir dagbasert behandling, og frigjere sengepostkapasitet. 6

7 Sengepostprosjektet : prosjektet heng saman med prosjektet ovanfor. På grunn av omlegging til meir dagbasert behandling og bruk av pasienthotell er målet m.a. å sjå på samla organisering og dimensjonering av sengepostkapasiteten. Inntektsmodellarbeidet: Helse Vest gjennomførte i 2009 ein brei gjennomgang av inntektsmodellen sin. Arbeidet vart leia av professor Jon Magnussen, NTNU, og byggjer i hovudsak på prinsippa frå NOU 2008:2 ( Magnussenutvalget ). Arbeidet underbyggjer at Helse Førde si befolkning har eit objektivt tenestebehov som ligg 8% over det regionale gjennomsnittet. Samtidig viser arbeidet at Helse Førde har ein faktisk tenesteproduksjon som er over behovsindeksen, og at kostnadsnivået er % høgare enn Helse Stavanger HF, som har det lågaste kostnadsnivået i Helse Vest. Tidshorisontar For å kunne konsekvensvurdere modellane, må vi også ta høgde for både implementeringstida og utviklingstrekka i helsesektoren dei neste 10 åra. Både praktiske og økonomiske grunnar medfører at implementering av den modellen som vert valt vil ta noko tid. Samstundes tilseier mykje erfaring at ei relativt rask innføring er å føretrekkje. Iverksetjing av Samhandlingsreforma må sjølvsagt sjåast i samanheng med dette. I modellutviklinga skil vi difor mellom tre ulike tidshorisontar: 1. Kort sikt: På kort sikt tek vi ut maksimale effektar innanfor ramma av den valte modellen. Det vil likevel verken av praktiske, tekniske, økonomiske eller andre grunnar vere mogleg å realisere alle sider ved modellen innan Mellomlang sikt: Innan På mellomlang sikt bør det vere mogleg å realisere vesentlege delar av valt modell, gitt at det vert gjort klare, operasjonelle vedtak, særleg knytt til behovet for investeringar i ekstra fysisk kapasitet ved FSS. Innan 2013 vil også innhaldet i Samhandlingsreforma vere kjent, og vi kan tilpasse løysingane suksessivt til den. 3. Lang sikt: innan Innan 2020 skal valt modell vere realisert fullt ut, og faglege og økonomiske gevinstar vere hausta. Den praktiske tilnærminga til tidshorisontane bør vere at så snart endeleg modell er valt, vert det fastsett ein overordna og grovskissert handlingsplan for iverksetjing. Denne må synleggjere samanhengar, og definere rekkefølgja på tiltaka. Handlingsplanen må spissast ytterlegare gjennom årlege handlingsplanar og synleggjere nødvendige investeringsrammer. Planen bør identifisere behovet for investeringar og omstillingsmidlar for å kunne realisere gevinstar. Handlingsplanen er avhengig av styret sitt modellval, og er difor ikkje utarbeida på dette tidspunktet. 4 Beskriving av modellval og samanlikning av modellane I denne saka greier vi ut tre alternative modellar. Modellane er vurderte opp mot dei eigenskapane som vi meiner er nødvendige føresetnader for å sikre berekraftige løysingar. For alle modellane er målet å sikre berekraftige fagmiljø med forsvarleg volum, og samtidig sikre 7

8 ein kostnadsreduserande struktur. I teksten under kjem det fram dette ikkje er mogeleg for alle modellane. Formelt sett er også dagens organisering og løysing eit alternativ. Når prosjektgruppa har valt å ikkje greie ut dette nærare, skuldast det først og fremst at styret i oppstart av strategiprosessen har lagt til grunn at løysing i dag ikkje er berekraftig, verken fagleg eller økonomisk. Dette vert også underbygd både av dei løpande rekneskapsresultata som over tid har vist store underskot, og av eigen rapport utarbeidd av PwC i juni Prosjektgruppa har også sett bort frå hybridar, der ein kombinerer element frå dei ulike reindyrka modellane. Dette er gjort ut frå to årsaker; for det første veg argumentet om samling av tilstrekkeleg robuste fagmiljø sterkt, og ein kombinasjon av modell 1 eller 2 og 3 vil svekke dette. Dernest vil løysingar som medfører at sjukehusdrift vert vidareført på fleire lokasjonar slik som i dag gje betydelege negative utslag, fordi vi då må oppretthalde drifta for små pasientvolum, og vi tapar den økonomiske effekten som ein meir samla organisasjon kan gje. Økonomiske simuleringar av eit alternativ med eitt lokalsjukehus slik som i dag og eitt sjukehus som er omgjort til lokalmedisinsk senter syner at dette vil medføre eit negativt driftsresultat. 4.1 Modell 1: Eitt sentralsjukehus, to lokalmedisinske senter: Økonomi: Under dei gitte føresetnadane vil modellen kunne gje eit årleg positivt driftsresultat på om lag 47 mill kroner i Investeringsbehov: Modellen føreset at det vert stilt til rådvelde investeringsmidlar til utvida operasjonsstovekapasitet samt til auka dagkirurgi. Det ligg føre berekningar på utviding av operasjonsstovekapasitet, medan investeringskostnadar knytt til utviding av dagkirurgiareal må utgreiast nærare. Kapasitet: Modellen legg til grunn ein generell aktivitetsreduksjon på 7%. Aktivitet for ortopediske gjestepasientar ved LSH er trekt ut. Ut over det legg vi til grunn at dagens kapasitet (målt i tal behandla pasientar) vert oppretthalde. Fleire av desse får tilbodet sitt ved FSS eller som ambulant dag-/polikinisk tilbod. Nokre vil også få tilbod ved det kommunale tenestetilbodet i dei lokalmedisinske sentera. Kompetanse og berekraftige fagmiljø: Av dei utgreidde alternativa er dette den modellen som best legg til rette for å sikre og vidareutvikle berekraftige fagmiljø. Miljøa vert samla i større einingar med tilsvarande større pasientvolum. Samhandling med kommunehelsetenesta: Modellen føreset eit nært samarbeid med kommunane om ei rekkje pasientgrupper. Samarbeidet er foreslått organisert i samlokaliserte, lokalmedisinske senter, med tett integrasjon mellom ambulerande spesialistar og interkommunale tenester. 4.2 Modell 2: Eitt sentralsjukehus Økonomi: Under dei gitte føresetnadane vil modellen kunne gje eit årleg positivt driftsresultat på om lag 50 mill kroner. Tilbodet på FSS vert behalde på dagens nivå, men betydelege pasientgrupper må få sitt tilbod i andre helseføretak. Dette omfanget er så stort at det kan utløyse krav om reallokering av basisfinansieringa mellom føretaka i regionen. Dette 8

9 har vi ikkje teke høgde for i økonomiberekninga og det vil i så fall svekke resultatet tilsvarande. Investeringsbehov: Modellen føreset ikkje nyinvesteringar, all den tid dagens pasientar ved NSH og LSH i stor grad må få sitt tilbod dekka andre stader enn ved FSS. Kapasitet: Modellen legg til grunn ein aktivitetsreduksjon på 7%, samt at dagens aktivitet for ortopediske gjestepasientar ved LSH ikkje lenger får eit tilbod i Helse Førde. Ut over det representerer modellen ein betydeleg kapasitetsreduksjon sidan NSH og LSH i dag til saman utgjer 29% av DRG-produksjonen. Denne produksjonen fell bort, og må heilt eller delvis dekkast gjennom eksternt gjestepasientkjøp. Kompetanse og berekraftige fagmiljø: Fagmiljøet i Helse Førde vil i denne modellen berre vere ved FSS. Dette er meir robust enn ved dagens modell, men vil likevel vere mindre og meir sårbart enn i modell 1. Modellen legg ikkje på same måte til rette for å utvikle samhandlingskompetanse med kommunehelsetenesta, slik modellen med lokalmedisinske senter og ambulant verksemd er foreslått. Samhandling med kommunehelsetenesta: Modellen representerer ei svært sentralisert tenesteform, og vil i mindre grad enn modell 1 utvikle integrerte løysingar i forpliktande samarbeid med kommunane. 4.3 Modell 3: Tre likeverdige lokalsjukehus Økonomi: Under dei gitte føresetnadane vil denne modellen gje eit negativt resultat på omlag 10 mill. Modellen tilfredsstiller ikkje kravet om å sikre utviklings- og reinvesterings-kraft. Det langt dårlegare resultatet for denne modellen enn i modell 1 og 2 skuldast at vi held oppe den kostnadskrevjande strukturen, reduserer stordriftspotensialet ved FSS og påfører Helse Førde auka gjestepasientkostnader ved at typiske sentralsjukehuspasientar må behandlast ved eit anna helseføretak. Dette gjeld mellom anna desse områda augeavdelinga, nevrologi, revmatologi, ØNH, fedme-operasjonar, barne- og nyføddavdeling, kreftsengepost, patologisk avdeling, Kvinneklinikken, Investeringsbehov: Modellen føreset ikkje nyinvesteringar, fordi den berre legg til grunn ei avvikling av deler av tenestetilbodet ved FSS. Kapasitet: Modellen legg til grunn ein generell aktivitetsreduksjon på 7%. Ut over det legg vi til grunn same produktivitetsfremjande tiltak som er beskrive i modell 1. Det vil vere ein betydeleg reduksjon i kapasitet fordi sentralsjukehusfunksjonar ved FSS vert avvikla. Målt i DRG utgjer dette ein reduksjon på om lag 3050 DRG pr år. Kompetanse og berekraftige fagmiljø: Fagmiljø som allereie i dag slit med å sikre kontinuitet og forsvarleg volum, vert enno meir svekka ved at sentralsjukehusfunksjonar og fagmiljø ved FSS vert fjerna. Denne løysinga vil vere ei svekking av den faglege basisen for spesialisthelsetenestene i Helse Førde. 9

10 Samhandling med kommunehelsetenesta: Modellen representerer ei desentralisert tenesteform, med nærleik til delar av dei lokale, kommunale tenestetilboda. Utfordringa vil likevel vere å ha robuste og stabile nok fagmiljø til å kunne utnytte denne nærleiken i høve til kapasitet og kompetase. 4.4 Omstillingsbehov Alle modellalternativa, vil medføre store endringar. Det vil difor ta tid å omorganisera organisasjonen. Realisering av ei så omfattande omorganisering og påfølgande gevinstrealisering vil ligge noko fram i tid, truleg i Innan dette tidsrommet vil endringar på grunn av Samhandlingsreforma, inkludert nye finansieringsordningar til kommunane vere klart. Omstilling og endringsarbeid er ikkje noko nytt i Helse Førde. Føretaket har dei siste åra bygd opp ein struktur for å gjennomføre endringar på ein systematisk måte. Føretaket har: a. Utvikla ein metode som sikrar at Helse Førde er ein lærande organisasjon, som driv systematisk forbetringsarbeid tufta på kunnskapsbasert praksis. b. Gjennomført konkrete forbetringsprosjekt som har gitt stor læring i organisasjonen c. Etablert tett og god dialog med tillitsvalte og verneteneste Måten arbeidet er organisert på og måten vi tek i vare partsamarbeidet på er lagt merke til nasjonalt, og Helse Førde har difor status som nasjonalt pilotsjukehus. Pilotsjukehusprosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, regionale helseføretak, KS/kommunar, representantar for brukarorganisasjonar og arbeidsorganisasjonane i helseføretaka. For å klare dei store og omfattande omstillingane som denne modellen krev må Helse Førde i ein periode fram mot 2020 satse meir på omstillingsorganisasjonen. Å styrke forbetringsprogrammet og vidareutvikle forbetringsmetoden trur vi sikrar gjennomføringskrafta ytterlegare. I eit gjennomgripande omstillingsarbeid vil det være omstillingskostnadar som dagens Helse Førde ikkje har økonomisk kraft til å klare åleine. Gode handlingsplanar med konkretisert investeringsbehov må følgjast opp med midlar frå eigar. På denne måten vil også tilsette sjå at endringsarbeidet er støtta frå og følgt opp i alle ledd. Truleg kan dette medføre at tilsette i periodar vil yte ekstra innsats av di målbilete er føreseieleg. 4.5 Risiko Dette er eit stort og komplekst omstillingsprosjekt som det er knytt høg risiko til. Risikobiletet kan delast mellom risiko knytt til vedtaksgrunnlaget, og risiko knytt til gjennomføring når vedtaka er tekne og tiltaka skal realiserast. For å kunne ha eit bevisst forhold til denne risikoen, og for å kunne handtere denne på ein målretta måte, må spesifikk risiko definerast og operasjonaliserast. Vi vil særleg peike på følgjande risikoelement: % produktivitetsforbetring I modell 1 har vi lagt til grunn at all verksemd, også ved FSS, skal kunne redusere med 20% sengekapasitet gjennom summen av ei rekkje forbetringsprosjekt. Dette er til dømes omstilling til dagkirurgi, maksimalt uttak av preoperative liggedøgn, rask utskriving av 10

11 utskrivingsklare pasientar, høgare utnyttingsgrad på senger på FSS m.m. Vi meiner dette er mogleg, men at det føreset ei svært stram oppfølging for å realisere desse gevinstane. Lukkast vi ikkje med dette, vil vi ikkje klare å frigjere den kapasiteten som er nødvendig for å kunne ta i mot nye pasientgrupper frå NSH og LSH. Konsekvensen vil i så fall vere enten behov for utbygging av pasienthotell ved FSS, eller at talet gjestepasientar ut av fylket aukar % overkapasitet i forhold til objektiv behovsindeks Det er ikkje knytt vesentleg risiko til berekninga av at det er ein overproduksjon/-kapasitet sett i forhold til det objektive behovet i befolkninga. Risikoen er knytt til i kor stor grad organisasjonen evnar å ta ut kostnader tilsvarande tenesteproduksjonen for desse 7%. Så lenge denne overproduksjonen rettar seg mot heile somatikkområdet, er det eit betydeleg volum. Vi har i berekningane føreset at kostnadane knytt til denne overproduksjonen vert teken ut. Med målretta oppfølging og gevinstrealisering er det mogleg, men det vil vere krevjande og stiller store krav til endringsleiing, gevinstrealisering og oppfølging Transportkostnader Om vi ser på dagens situasjon, er det langt færre pasientar som krev reiserefusjon enn det er pasientar som vert behandla. Dette kan vere eit uttrykk for at relativt mange pasientar ikkje bryr seg med å krevje refundert sine reiseutlegg. Vi har i berekningane berre kalkulert endring i reiserefusjonskostnadane som følgje av endra reisemønster for pasientgrupper, men ikkje at dei endrar reaksjonsmønster med omsyn til om dei krev refusjon. Dersom fleire vel å fremje refusjonskrav, vil dette auke kostnadane for Helse Førde Investeringskostnader Berekningsmodellane som er utvikla for dette arbeidet har lagt inn føresetnader som er knytt til investeringar for å kunne gjennomføre dei ulike modellalternativa. Tidsramma har ikkje gitt rom for ei detaljert utgreiing av investeringsomfang og tekniske/arealmessige løysingar. Dette må skje i den vidare oppfølginga, og i samband med etablering av iverksetjingsplanane Omstillingskostnader og rekkjefølgjeproblematikk Alle større organisasjonar som står overfor store omstillingsprosessar må vere førebudde på betydeleg innsats for å sikre gjennomføringa av dei vedtekne planane. I dei fleste tilfelle vil dei endelege måla først realiserast etter ein betydeleg innsats. Denne innsatsen kan vere både menneskeleg og økonomisk. Kva tid ein fullt ut vil kunne realisere dei faglege og økonomiske gevinstane vil avhenge av ei rekkje forhold som Helse Førde i ulik grad sjølv har full kontroll over. Eksempel på dette vil kunne vere i kva grad ein har høve til investeringar, kommunal medverknad i arbeidet m.m. Vi har i utgreiingsarbeidet ikkje sett av eigne omstillingsmidlar. Vidare vil det heilt klart kunne vere risiko knytt til rekkefølgjeproblematikk. I den tilrådde modellen føreset vi at viktige forhold er lagt til rette på FSS før omlegginga, for å kunne ta i mot ein auka pasientstraum. Samtidig kan nettopp eit vedtak i tråd med denne modellen setje i gang prosessar internt og rundt NSH og LSH som reduserer deira funksjonsevne, før FSS er budd på å fylle si oppgåve i tråd med modellen. Dette er ein reell risiko som det må planleggjast for, og som løpande må følgjast opp Kostnadsuttrekk i samband med Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma skal behandlast i Stortinget i vår. Dermed veit vi ikkje i dag sikkert korleis denne finansieringsløysinga vert utforma. Signala så langt er at delar av dagens ISF- 11

12 budsjett skal trekkjast ut frå RHF-budsjetta og refordelast til kommunane. Dette skal så inngå i deira finansielle grunnlag for å ta si utvida rolle i den samla pasientbehandlinga. Dette er noko som vil kunne skje uavhengig av denne strategiprosessen og val av modell. Berekningane har såleis ikkje lagt inn eventuelt uttrekk av finansiering i basis Kommunane si deltaking Vi har i saksutgreiinga omtalt modellar som m.a. byggjer på kommunal medverknad, basert på vår tolking av intensjonane i Samhandlingsreforma. Særleg vil modellalternativ 1 byggje på konkretiserte løysingar rundt lokalmedisinske senter med tett integrasjon mellom forvaltningsnivåa. Vi understrekar samtidig at det ligg til kommunane sjølve å velje korleis dei vil tilpasse seg reforma. Slik sett har vi beskrive og tilrådd den modellen vi trur tilfredsstiller dei faglege og økonomiske måla best. Så lenge det er fleire partar involvert er det sjølvsagt risiko for at partane ikkje er einige om dei praktiske og formelle løysingane Ekstern kapasitet To av modellane (2 og 3) føreset at fleire pasientar frå Sogn og Fjordane vert behandla utanfor fylket. Vi har ikkje gjort omfattande vurdering av tilgjengeleg kapasitet for å ta denne auka pasientstraumen. Sjølv om vår vurdering er at det vil finnast både regional og nasjonal kapasitet for dette, bør forholdet nemnast. 4.6 Oppsummering av modellane Modell 1 Modell 2 Modell 3 Dagens situasjon Driftsresultat (tal i 1000) (10 000) (87 000) Endring i tal tilsette (232) (232) (259) _ Kapasitet DRG

13 5 Nærare om situasjonen i Helse Førde i dag Kapasitet Eit utgangspunkt for kapasitetsvurderinga i modellane har vore å bruke produksjonen som uttrykk for kapasiteten i dag. DRG-produksjonen vil ikkje fanga opp kapasiteten i poliklinikkane. I dag er DRG-produksjonen fordelt slik som figuren under syner: Prosentvis fordeling av DRG-produksjon 14 % FØRDE 15 % LÆRDAL NORDFJORD 71 % Overkapasitet i forhold til behov i befolkninga Magnussen-utvalet viser ein overproduksjon av DRG på 7 %, målt som differansen mellom faktisk tenesteproduksjon og objektiv behovsindeks. I ein situasjon med store økonomiske utfordringar er det ikkje urimeleg. Ein føresetnad for omstruktureringa er dermed at det totale tilbodet i Helse Førde vert redusert med 7 %, og at dette også reduserer etterspørselen tilsvarande. Anslagsvis er dermed 7 % av kapasiteten frigjort. Effektivisering som følgje av Døgn til dag-prosjekta frigjer kapasitet Vi anslår at effektiviseringa som følgje av Døgn til Dag-prosjekta inkludert auka bruk av pasienthotell, reduksjon i preoperativ liggetid, ferdigbehandla pasientar m.m. vil kunne frigjere inntil 20 % kapasitet på FSS. Total endring i kapasitet kan illustrerast som følgjer: 13

14 Kapasitetsoversikt Helse Førde Dagens DRG-produksjon Redusert 7 % overproduksjon Effektiviserer 20 % gjennom omlegging til dagbehandling og økt bruk av pasienthotell Frigjort kapasitet 27 % Produksjonsnivå etter justering for overproduksjon og effektivisering Ventetider I dette kapittelet har vi lagt til grunn oversikt over tal på nytilvisingar, ventelister og fristbrot per fagområde i Helse Førde. Per i dag har vi berre oversikt over volum på nytilvisingar, ventelister og fristbrot per fagområde i Helse Førde, men ikkje ei inndeling over geografiske institusjonar. Denne tilnærminga vert difor av overordna karakter. Vi bruker data frå dei siste 13 månadane. Vi ser på tal som inkluderer både pasientar med rett til behandling og pasientar med behov for behandling. Vi ser også på alle omsorgsnivå, altså polikliniske konsultasjonar, dagbehandling og døgnbehandling, og vil fokusere på somatikk. Vi vil vidare sjå på tendensane for kvart fagområde. Tendensane er gjennomsnittlege endringar i månadstala. For dei fagområda som ikkje har nokon signifikant endring i utviklinga det siste året, eller datagrunnlaget for slike tendensar manglar, vil det ikkje kome opp negative/positive månadlege tendensverdiar. Desse fagområda er difor ikkje med i framstillinga. Den overordna trenden for Helse Førde er at gjennomsnittleg tal på ventedagar innan somatikk har hatt ein nedgang dei siste 13 månadane. Det er ingenting som tyder på ei auking i etterspørsel eller at det er manglande kapasitet. Tvert i mot viser tendensane at ein har god kapasitet. Volumet på nytilvisingar Volumet på nytilvisingar i Helse Førde har vore ganske stabilt dei siste 13 månadane. Dersom vi hadde funne tendensar til store endringar, ville dette vore indikatorar på endringar i etterspørsel. Dei einaste tendensane vi kan sjå i månadlege gjennomsnitt er ein auke i snitt på om lag 8 fleire nytilvisingar per månad dei siste 13 månadane innan kvinnesjukdommar, mens talet på hjartesjukdommar og fordøyelsessjukdommar vert redusert med høvesvis 3 og 5 i snitt per månad over same periode. Månadlege gjennomsnittvolum på nytilvisingar for Helse Førde er framstilt i tabellen under. 14

15 Fagområder Nyhenviste i gj.snitt pr mnd siste 13 mnd Ortop. kirurgi (inkl revmakir.) 399,6 Øre-nese-hals sjukdomar 267,5 Kvinnesjukd. og el. fodehjelp 259,4 Hjartesjukd. 209,0 Hud og veneriske sjukd. 189,6 Fordøyelsessjukd. 183,8 Øyesjukd. 169,4 Generell kirurgi 137,8 Urologi 113,2 Barnesykdommer 111,4 Nevrologi 109,5 Revmatiske sjukd. 95,9 Psykisk helsevern voksne 90,8 Fysikalsk medisin og (re)hab 86,6 Radiologi 55,7 Gastroenterologisk kirurgi 51,5 Lungesjukd. 42,4 Endokrinologi 35,3 Generell indremedisin 32,8 Rus 17,1 Karkirurgi 15,5 Blodsjukd (hematologi) 15,5 Terap. onkologi og radioterapi 13,6 Nyresykdommer 9,8 Infeksjonssykdommer 6,2 Ventelister Ved å analysere talet på ventelistedagar over dei siste 13 månadane, kan vi skilje ut kva tendensar som utmerkar seg. Dersom vi legg til grunn at både aukande og avtakande tal på ventelistepasientar vil fortsetje framover, vil dette kunne gje indikasjonar på framtidige kapasitetsbehov i Helse Førde. Ei oversikt over dei 15 fagområda med lengst ventelister viser at gastroentereologisk kirurgi er fagområdet med lengst ventetid per pasient per månad. 15

16 Fagområda med høgast gj.snittleg ventetid per månad dei 13 siste månadane 41,9 42,3 44,2 45,0 45,9 49,2 55,8 57,1 64,0 66,8 72,0 74,8 138,4 139,8 248,5-100,0 200,0 300,0 Lungesykdommer Hjertesykdommer Barnesykdommer Karkirurgi Kvinnesykd. og el. fødselshjelp Øyesykdommer Hud og veneriske sykd. Generell indremedisin Endokrinologi Ortopedisk kirurgi (inkl. revmakir.) Øre-nese-hals sykdommer Fysikalsk medisin og (re)hab Generell kirurgi Urologi Gastroenterologisk kirurgi Tendensane i utviklinga av ventelister over dei siste 13 månadane viser ein netto nedgang i talet på ventelistedagar på om lag 20 færre dagar per månad. Dei fagområda som har hatt signifikante utviklingstendensar over dei siste 13 månadane er vist i grafen under. Vi ser her at talet på ventelistedagar innan generell kirurgi er redusert med om lag 27 dagar per månad. Endokrinologi har hatt ein månadleg auke i snitt på om lag 19 dagar, medan ortopedisk kirurgi har hatt ein månadleg auke i snitt på 12 dagar. Tidligare analyser har særskilt vist at det innan ortopedi er tendens til at vi har overkapasitet. Likevel indikerer trenden det motsette, sidan varigheta på ventelistene aukar. Gj.snittleg utvikling i talet på ventedagar pr. mnd dei siste 13 mnd. -2,5 Geriatri -19,9 Rus Revma. Sykd. (revmatologi) 8,8 Endokrinologi 19,1-9,6 Ortopedisk kirurgi (inkl. revmakir.) Øyre-nase-hals sjukd. 12,4-28,1 Generell kirurgi -40,0-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 16

17 Ortopedisk kirurgi (inklusiv revmakirurgi) Fordøyelsessykdom mer Generell kirurgi Urologi Nevrologi Revmatiske sykdommer (revmatologi) Radiologi Gastroenterologisk kirurgi Karkirurgi Talet på langtidsventande Talet på langtidsventande i Helse Førde er svært lågt samanlikna med andre helseføretak, noko som gir ein indikator på god kapasitet innan fagområda. Talet på fristbrot I løpet av dei siste 13 månadane visar Helse Førde netto tendensar til å redusere det gjennomsnittlege talet på månadlige fristbrot. Dei fleste fagområda har månadlege fristbrot, men dei færraste har auke i talet på fristbrot per månad. Fristbrot kan skuldast manglande kapasitet til behandling til rett tid, eller manglande koordinering og tidsplanlegging internt på institusjonen. Som illustrert i grafen under er det påvist ei tendensutvikling innan 9 behandlingsområde for regionen. Positive tal indikerer ein gjennomsnittleg auke i talet på fristbrot per månad, medan negative tal indikerar reduksjon i talet på fristbrot per månad. Innan ortopedi finn vi at tala aukar med i snitt nær 3 tilfelle per månad. Den samla tendensen er likevel at Helse Førde har redusert samla tal på fristbrot med i snitt om lag 4 fristbrot per månad. Gjennomsnittleg utvikling i antall fristbrot per månad 4,00 3,00 2,82 2,00 1,00 0,00 0,60 0,80-1,81-4,55 0,20 0,12-1,42-0,37-1,00-2,00-3,00-4,00-5,00 Fristbrota vert kategorisert innanfor ulike periodar. Den største kategorien er frå dagar, og denne kategorien har hatt ein reduksjon i månadane fram mot Fristbrotskategorien på 1 10 dagar er den einaste kategorien utan gjennomsnittleg reduksjon per månad Kompetanse Helsetenesta er ei personellintensiv kunnskapsverksemd. Helsepersonellet utgjer om lag to tredelar av den samla ressursinnsatsen, og er dermed den største og viktigaste innsatsfaktoren i helsetenesta. Medarbeidarane og deira kunnskapar er såleis den viktigaste ressursen i føretaket og er den viktigaste føresetnad for fagarbeid og kvalitet i helsetenesta. I dag har det vist seg vanskeleg å rekruttere og halde på legar og spesialsjukepleiarar både ved LSH og ved NSH. Skal Helse Førde vere ein moderne og kunnskapsbasert organisasjon som yter tenester av høg fagleg kvalitet er vi heilt avhengig av å vidareutvikle oss som ein framtidsretta og attraktiv kompetanseorganisasjon. Skal vi lukkast i det omfattande omstillingsarbeidet vi står framfor er vi avhengig av å tiltrekke oss kompetente arbeidskraft og å klare å behalde den arbeidskrafta vi har. 17

18 Vi står framfor ei stor endring når det gjeld korleis den nye legen /helsearbeidaren vil vere. Den typiske legen i 2020 vil vere ei kvinne med born i barnehage og skule. Ho har ein mann som er oppteken av eiga karriere. Ho vil ha tid til familie og fritidsaktivitetar samtidig som at fagutvikling og forsking er ei viktig drivkraft i jobben. I periodar vil ho vere friteken frå vakt på grunn av omsorgsoppgåver og utdanning /forsking. For å sikre rekruttering og stabil arbeidskraft er det viktig å ta omsyn til dette. Sogn og Fjordane er eit lite fylke med låg folkevekst, med berre ein auke på 1,0 % fram til Førde kommune er den kommunen som vil ha absolutt størst folkevekst av dei 26 kommunane med ein auke på 12% fram mot Kommunen ligg i den mest folketette regionen i fylket med om lag innbyggjarar innan ein omkrets på om lag 60 min køyring. Dette er truleg ei medverkande årsak til at det er langt lettare å rekruttere og stabilisere helse-personell ved FSS en det er ved NSH og LSH. Vi har ein omfattande bruk av korttidsvikarar og ulike nordsjøturnusar for legane. Hausten 2009 hadde om lag 22% av legane ved LSH og 31% av legane ved NSH slike arbeidsforhold. Ved FSS er det berre 3,4% med slik ordning. I tilegg veit vi at ingen av legane i nordsjøturnus kjem frå Noreg og at berre 10 % av korttidsvikarane er norske. Helse Førde står framfor ei stor utskifting og nytilsetting av helsepersonell innan kort tid. I nøkkelstillingar som overlegar og spesialsjukepleiarar er gjennomsnittsalderen høg. 56% av overlegane er over 50 år og 28% er over 60 år. Når det gjeld spesialsjukepleiarane så er 45% over 50 år medan berre 1% er over 60 år. Aldersgrupper Tal spesialsjukepleiarar Tal overlegar år år år år år Tabellen syner aldersfordeling for spesialsjukepleiarar og overlegar hausten Forsking og utdanning Spesialisthelsetenestelova understrekar at forsking og utdanning av helsepersonell er to av fire hovudoppgåver for føretaket. Dette er ein sentral føresetnad for å sikre kompetent og tilstrekkeleg helsepersonell i føretaket. Utdanningsoppgåvene våre omfattar grunnutdanning (elevar/lærlingar/studentar), turnusteneste, vidareutdanning, etterutdanning og spesialistutdanning for å møte noverande og framtidige krav til tenesta. Helse Førde er ein av dei største utdanningsinstitusjonane i fylket. I føretaket er det tilsett nær 200 ulike yrkesgrupper. Kvart år har vi om lag 500 personar i og innom føretaket i ei eller anna form for utdanning. Det meste av denne utdanninga føregår ved den største institusjonen, Førde sentralsjukehus. I tabellane under har vi gitt ei oversikt over nokre av dei viktige utdanningskandidatane som er innom Helse Førde i løpet av utdanninga si. 18

19 Legar i spesialisering (LIS) per fordelt på fagområdar FSS NSH LSH Totalt 47 LIS 6 Anestesiologi 1 Fysikalskmed. og rehab 2 Barnesjukd. 4 Fødselshjelp og kvinnesjukd. 2 Hud og veneriske sjukd. 4 Generell kirurgi 7 Indremedisin 1 Medisinsk mikrobiologi 4 Nevrologi 1 Onkologi 3 Ortopedisk kirurgi 2 Revmatologi 5 Radiologi 2 Øyre nase hals 3 Augesjukdommar Totalt 3 LIS Totalt 2 LIS 2 Indremed. 2 Indremed. 1 Ortopedi Som tabellen syner er dei fleste LIS-stillingane knytt til FSS. Dette er for å sikre ei fagleg forsvarleg spesialistutdanning og fordi dei fleste fagområda finnast på sentralsjukehuset. Fordeling av medisinske kandidatar i somatikk fordelt på fagområder, per år FSS NSH LSH Medisin Kirurgi Ortopedi Psykiatri 3 Kreft 1 Barn 0-1 For å tilfredstille dei faglege krava til innhaldet i turnustenesta til dei medisinske kandidatane må kirurgisk del av tenesta delast mellom lokalsjukehusa og FSS. Nokre kull har difor todelt teneste medan andre har tredelt teneste. I tillegg har dei medisinske kandidatane ved NSH to av sine seks månader innan kirurgiske fag på FSS, medan dei ved LSH er på FSS tre av seks månader. Vi har høvesvis mange medisinske kandidatar ved NSH og LSH i dag. Dette er med på å sikre forvaktsjiktet på lokalsjukehusa slik at vi kan nytte overlegane og LIS i direkte behandling i poliklinikk, på sengepost eller i operasjon. Det er mange vikarar og få faste legar ved NSH og LSH. I lag med det store talet medisinske kandidatar medfører dette ei utfordring i høve til kvaliteten på utdanninga deira. Mange av dei medisinske kandidatane er framandspråklege og kan ha avgrensa pasienterfaring frå studietida. Når drifta av lokalsjukehusa i dag er så avhengig av dei medisinske kandidatane er det ei utfordring å til ei kvar tid sikre forsvarleg og kompetent pasientbehandling. 19

20 Prosent Tal sjukepleiarstudentar i praksis i Helse Førde per år Somatikk Psykiatri NSH LSH FSS ,0 DPS Sogndal 8,0 DPS Eid 12,0 Som tabellen over syner er det svært mange sjukepleiarstudentar innom Helse Førde i løpet av studietida si. Hovudmengda av studentar har praksis ved FSS, samtidig som at mellom 70 og 80 studentar er på lokalsjukehusa. Høgskulen i Sogn og Fjordane er heilt avhengig av Helse Førde sine praksisplassar for å kunne utdanne sine sjukepleiarar. Forsking Forsking, forskarutdanning, formidling og implementering av forskingsresultat er viktig for å sikre at tenestetilbod er trygge, kostnadseffektive og gir helsegevinst. I Helse Førde har vi har liten forskingstradisjon og problem med å få opp volum og kvalitet på forsking. Det største forskarmiljøet i Helse Førde er konsentrert på FSS og er innanfor Helse Vest si forskarsatsing på fedme, ernæring og kirurgi. For å betre på dette har Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane i fellesskap etablert Senter for helseforsking. Målet med samarbeidet er å styrka utvikling og forsking, og såleis gjere arbeidsplassar i samarbeidsinstitusjonane meir attraktive Spesialisthelsetenesta og kommunane Demografi Sogn og Fjordane har eit areal på totalt km² og like over innbyggjarar fordelt på 26 kommunar. Det vert såleis knapt 6 personar per km² og i snitt har desse kommunane vel 4000 innbyggarar. Sogn og Fjordane er saman med Finnmark det fylket i landet som har absolutt lågast folketilvekst. Fylket har ei forholdsvis stor nettoutflytting av kvinner og menn i alderen år og denne trenden vil truleg halde fram. SSB ventar også at vi får ein stor reduksjon på i alt 19,6 % i aldersgruppa år fram til Sjå figuren under som syner framskriving av befolkningsendring i % etter aldersgrupper, ,00 % 36,7% 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % -10,00 % - 5,6% 4,9% 12,3% - 5,9% 0-24 år år år år år 80 år + -20,00 % -30,00 % - 19,6% År Over tid har trenden vore at regionsentra har folketalsauke, medan utkantkommunane har nedgang. Det er berre Førde og Flora kommune som har meir enn innbyggjarar. Figuren under syner at av dei 26 kommunane i fylket er det i alt 15 som får ein reduksjon i innbyggjartalet i dette tidsrommet. 20

21 Det er stor variasjon mellom kommunane når det gjeld auken i den eldste aldersgruppa. I kommunane med flest innbyggjarar forventar SSB også størst auke i talet på eldre over 70 år. Det gjeld til dømes kommunane Førde, Flora og Sogndal. Folketalet i dei tre lokalsjukehusområda er ulike. Ved å framskrive folketalet utifrå korleis pasientane valde sjukehus i 2007 ser vi at FSS sitt opptaksområde vil vere på innbyggjarar, dette er om lag tre gonger så stort som dei to andre områda. Framskriving av folketalet til 2020 utifrå korleis pasientane valde sjukehus i 2007 NORDFJORD LOKALSJUKEHUSOMRÅDE. Hornindal, Stryn, Eid, Vågsøy, Selje LÆRDAL LOKALSJUKHUSOMRÅDE. Årdal, Aurland, Lærdal, Luster, Sogndal FSS LOKALSJUKHUSOMRÅDE. Gulen, Solund, Gaular, Naustdal, Askvoll, Hyllestad, Balestrand, Gloppen, Førde, Flora, Høyanger, Jølster, Fjaler, Bremanger, Vik, Leikanger

22 Dersom vi derimot fordeler kommunane i regionar utifrå naturleg kommunikasjon og topografi vil opptaksområdet til FSS auka og vere på heile innbyggjarar i Folketal framskrive til 2020 fordelt utifrå naturleg kommunikasjon og topografi NORDFJORD. Hornindal, Stryn - nord, Eid, Vågsøy, Bremanger - nord,selje. SOGN SØR FOR SOGNEFJORDEN. Årdal, Aurland, Vik, Lærdal, Gulen. FERJEFRITT TIL SUNNFJORD. Solund, Bremanger-sør, Stryn-sør, Gaular, Naustdal, Askvoll,Hyllestad, Balestrand, Gloppen, Førde, Flora, Høyanger, Jølster, Fjaler, Sogndal, Leikanger, Luster Om helse- og omsorgstenestene i kommunane Det er skilnad knytt til i kor stor grad kommunane i fylket har satsa på institusjonsplassar eller open omsorg. Nokre kommunar har bygd opp eit tilbod basert på omsorgsbustadar og bufellesskap, medan andre kommunar i større grad har basert pleie- og omsorgstilbodet på institusjonsplassar. Sjølv om kommunane kan ha kompetanse til å utføre meir avansert behandling som t.d. intravenøs behandling, vert desse pasientane ofte overført til sjukehus. I ei enkel kartlegging gjennomført av PwC i desember 2009 kjem det fram at faktorar som utløyser slik overføring til sjukehus m.a. er at pleiepersonale ikkje ynskjer å ta ansvar for pasientane på grunn av ressurssituasjonen, behandlande lege ynskjer å få ein sikker diagnose gjennom t.d. røntgenundersøkingar og at pårørande ynskjer overføring til sjukehus. Forbruk av spesialisthelsetenester i den enkelte kommune varierer og det er store skilnader med omsyn til kor fort kommunane kan ta i mot utskrivingsklare pasientar. I 2008 utgjorde dette 354 utskrivingsklare pasientar i 2009 hadde det auka til 419 pasientar med til saman 2599 liggedøgn i 2008 og 3280 i 2009 liggedøgn. 22

23 Tal liggedøgn for utskrivingsklare pasientar fordelt på den einskilde kommune. Solund Hyllestad Hornindal Gulen Naustdal Gloppen Jølster Aurland Lærdal Balestrand Fjaler Sogndal Leikanger Bremanger Selje Gaular Askvoll Eid Høyanger Vågsøy Stryn Årdal Luster Førde Flora Psykiatri og rusomsorg i kommunehelsetenesta Det har i samband med opptrappinga innan psykisk helse dei siste 10 åra vore ei oppbygging av tilbodet innan psykiatri i heile fylket. Dei fleste kommunane har bygd opp ei eining for dette tenesteområdet. I samarbeid med Helse Førde og særleg i Nordfjord har det vore arbeidd med tiltak for å auke kompetansen i kommunane. Dette har skjedd gjennom ei satsing på vidareutdanning av tilsette og tett samarbeid mellom dei ulike kommunane og Helse Førde HF om pasientbehandlinga. Rekruttering av helsepersonell i kommunane Vanskeleg rekruttering og dårleg stabilitet har kjenneteikna legetenesta i delar av fylket i mange år. Fylkesmannen gjennomførte i januar 2009 ei spørjeundersøking til kommunane. som dokumenterer at mange kommunar har vanskar med rekruttering og stabilisering av fastlegar, og å oppretthalde gode legevaktordningar. I brev til Kommunal og regionaldepartementet (KRD) i september 2009 seier Fylkesmannen at fleire kommunar har varsla om at det er vanskeleg å få kvalifiserte søkjarar til helse- og sosialfag. I ein rapport utarbeida av PwC for KS i desember 2009 står det at kommunane har fleire mindre stillingar i helse- og omsorgsfaga og har problem med å møte ynskjer om auka stillingsstorleik. Kommunestatistikk frå 2007 syner at dekninga av fagutdanna helsepersonell i kommunane i fylket er på, eller over landssnittet. Interkommunalt samarbeid 23

24 Dei fleste kommunane i Sogn og Fjordane har organisert seg i eitt av dei fire regionråda. Sogn regionråd, Nordfjordrådet, Hafs og SIS. Helse Førde samarbeider med både einskilde kommunar og regionråda. Utanom interkommunalt samarbeid kring barnevern kjenner vi ikkje til mange interkommunale samarbeid innan helse- og omsorgssektoren. Det er oppretta interkommunal legevakt i Nordfjord for kommunane Hornindal, Stryn, Vågsøy og Eid med lokalisasjon på Nordfjord sjukehus. I Sunnfjord har kommunane Jølster, Førde, Naustdal, Gaular, Askvoll, Hyllestad, Fjaler, Høyanger, Balestrand etablert Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale legevakt med lokalisasjon på Førde Sentralsjukehus. I løpet av våren 2010 vil truleg Årdal, Lærdal og Aurland ha inngått avtale om felles interkommunal legevakt. Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane På bakgrunn av St.meld. nr. 47, Samhandlingsreforma, har KS Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Helse Førde HF teke initiativ til eit prosjekt som skal vere ei hjelp for kommunar/kommunesamarbeid og helseføretak i prosessen med samhandlingsreforma. Prosjektet har som hovudmål å gjennomføre eit aktivt arbeid i forkant og i samband med den komande helsereforma for å bidra til å finne løysingar som best tener Sogn og Fjordane og tenestemottakarar i fylket. Prosjektet er delt i tre fasar. I fase 1 er det gjennomført ei pilotkartlegging for å få overordna oversikt over korleis dei ulike kommunane, høgskulen og helseføretaket i fylket har innretta sine tenestetilbod i dag og kva utfordringar dei ulike institusjonane ser i høve til den nye helsereforma. Fase 2 (2010) har som mål å støtte opp om dei prosessane som må settast i gang i kommunane, helseføretaket og høgskulen og vere ei aktiv hjelp i utarbeidinga av eit grunnlag for handsaming i ansvarlege organ i kommunane og Helse Førde HF. I fase 3 (2011) skal prosjektet legge til rette for implementering av dei løysingane som har blitt vedtatt i ansvarleg organ. Kommuneøkonomi Fylkesmannen skriv i sitt brev til KRD den 25 september 2010 at mange av kommunane i fylket har ein stram økonomi. Målt etter betalingsevna er kommunane svakare enn landsgjennomsnittet. Det betyr at ein større del av kommunane sine inntekter går til finansutgifter, og ikkje til tenesteproduksjon. Det uroar oss og at stadig fleire kommunar berre betalar minimumsavdrag, og som følgje av det aukar lånegjelda seier fylkesmannen i sitt brev til Kommunal og regionaldepartementet. Infrastruktur Sogn og Fjordane har utbetra mange av dei mest utsett vegstrekningane dei seinare åra. Når pågåande og planlagde utbetringar vert ferdige vil vegsambandet mellom kommunane og sjukehusa vere mykje tryggare og ta kortare tid enn før. Døme på vegstrekningar som har vore og er planlagt utbetra: Leikanger Sogndal, tunellar. Kjøsnesfjorden, tunell/rassikring Dalsfjordsambandet, bru skal erstatte ferja mellom Dale og Eikenes i Askvoll. Fastlandssambandet til Bremanger, del 2, bitt saman Måløy, Florø, Førde. Kvivsvegen. Veg frå Volda til Hornindal kommune, den medfører 50 min kortare reisetid frå Stryn til Volda. Reisetid Volda Nordfjordeid 52 min. Opna Naustbukttunnelen, Øvre Årdal-Årdalstangen 24

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn Samarbeidande kommunar Dykkar referanse: Sakshandsamar: Øystein Høyvik Tlf. 57612650 Vår referanse: 13/2466-2-ØH-&85 Dato: 25.11.2013 Etablering

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane. Innovasjon i Helse og omsorg. Samhandlingsprosjekt

Telemedisin Sogn og Fjordane. Innovasjon i Helse og omsorg. Samhandlingsprosjekt Telemedisin Sogn og Fjordane Innovasjon i Helse og omsorg Samhandlingsprosjekt Suksessfaktorar for bruk av telemedisin NOU 2011:11 Forankring og eigarskap Bygge solide organisatoriske løysingar Etablere

Detaljer

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan 1 Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk Månad: Mai 2012 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs. plan Faktisk I mai vart det behandla færre

Detaljer

Verksemdsrapport kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport kirurgisk klinikk Verksemdsrapport kirurgisk klinikk Månad: August 202 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs I fjor i fjor Faktisk Plan I fjor i fjor DRG-poeng

Detaljer

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008 Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 26. mars 2008 Styresak: 024/08 O Arkivkode: Arkivsak: 2008/236 Dato skrive: 12.03.2008 Sakshandsamar: Tove Hovland Godkjent av: Jon Bolstad

Detaljer

Felles formannskapsdag

Felles formannskapsdag Felles formannskapsdag Sogn regionråd 5.september 2014 Adm.direktør Jon Bolstad Førde sentralsjukehus Sogn og Fjordane 109 000 innb. Hav, fjord, fjell, is, høgt og lågt «Godt vaksen befolkning som bur

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 14.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Kjell-Einar Bjørklund, Hans K Stenby, Terje Arne Krokvik SAKA GJELD: Igangsetting av forprosjekt «Bygg Aust» Helse

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 31.01.13 Særavtale mellom Sogndal kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

Vestlandsløftet : Film om meldingsutveksling Historia om dei elektroniske meldingane

Vestlandsløftet : Film om meldingsutveksling Historia om dei elektroniske meldingane 8:30 9:30 Bruk av plo-meldingane i fylket. v/ Kari Støfringsdal (prosjektmedarbeidar Meldingsløftet ) og Gunn Vigdis Myklatun (prosjektleiar for innføring av plo-meldingane i Helse Førde) 9:45 12:15 Kompis

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

Styresak. Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF

Styresak. Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF Arkivsak Styresak 13/11

Detaljer

Eldremedisinsk poliklinikk

Eldremedisinsk poliklinikk Eldremedisinsk poliklinikk som samarbeidstiltak mellom somatikk og psykiatri Kvalitetskonferansen, Førde 16.10.14 Eva Herløsund Søgnen, spesialist i indremedisin og kardiologi, starta spesialisering i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato

Saksnr Utval Møtedato Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 10.10.12 Særavtale mellom Vågsøy kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Dato: 14.05.14 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Dato: 14.05.14 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 14.05.14 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning. Rapport 2013 for Helse

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Månad: September 2014 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng MEDISINSK KLINIKK Faktisk Denne perioden Avvik frå Plan I fjor plan Avvik frå i fjor Faktisk Plan Til no i

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Visjon og verkelighetframtidas

Visjon og verkelighetframtidas Visjon og verkelighetframtidas lokalsjukehus Samarbeid mellom Nordfjord Psykiatrisenter og medisinsk seksjon Nordfjord sjukehus/førde sentralsjukehus Stavanger 4.juni 2014 Eva Herløsund Søgnen, spesialist

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010 Sakshandsamar: Jon Bolstad Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Arkivsak 2009/2936 Styresak 042/10

Detaljer

Styresak. Tore Dvergsdal Prehospitale tenester i Helse Førde - arbeid med samla plan. Arkivsak 2013/2681/ Styresak 034/2013 A Styremøte 25.04.

Styresak. Tore Dvergsdal Prehospitale tenester i Helse Førde - arbeid med samla plan. Arkivsak 2013/2681/ Styresak 034/2013 A Styremøte 25.04. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 19.04.2013 Sakhandsamar: Saka gjeld: Tore Dvergsdal Prehospitale tenester i Helse Førde - arbeid med samla plan Arkivsak 2013/2681/ Styresak

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: 1 Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 08.06.15 Haldis Økland Lier Norsk Pasientskadeerstatning årsrapport for Helse Fonna 2014 Styresak 50/15 O Styremøte

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 Haugesund Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: 2009/414-1243/2010 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 D?4?03.2010 Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Styret i Helse

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane

Telemedisin Sogn og Fjordane Telemedisin Sogn og Fjordane Tid og stad for møtet Tid Onsdag, 19. november 2014 kl. 13.00 15.00 Stad Førdegården rom 314/virtuelt møterom 998362 Deltakarar Jan Helge Dale Solveig Horstad Berget Gro Hovland

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230 Sogn regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230 A. Desse møtte Faste medlemmar Noralv

Detaljer

NY STRATEGI I HELSE FØRDE

NY STRATEGI I HELSE FØRDE NY STRATEGI I HELSE FØRDE Nærsjukehus Kva vinner og kva taper vi? Kva er viktig for pasienten? Leif Kapstad Administrerande direktør NSH 7. november 2003 1 2 3 4 5 Eid Florø 1 t 2-3 t Førde 2-3 t 107 000

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Styresak. Sak 30/12 O Styremøte 28.03.2012

Styresak. Sak 30/12 O Styremøte 28.03.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 14.03.2012 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland, fagsjef Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) - rapport, Helse Fonna HF Sak 30/12

Detaljer

Kommune: Det er kjent kven som er verksemdleiar i tråd med forskrifta

Kommune: Det er kjent kven som er verksemdleiar i tråd med forskrifta Rapport for skjema: Tilsyn med legemiddelhandteringa i bustader tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming Generert: -- :3:33 Utvalg: Resultater fra og med.3. til og med.. Kommune: Askvoll

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Dialogmøte med kommunane i Hafs Dialogmøte med kommunane i Hafs Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet

Detaljer

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: april 215 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng I april vart det behandla 3 prosent færre pasientar enn budsjettert, det var på poliklinikken største avviket kom.

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Sogn lokalmedisinske senter

Sogn lokalmedisinske senter Sogn lokalmedisinske senter Felles formannskapsmøte 5. september 2014 Vidar Roseth prosjektleiar Margun Thue - prosjektmedarbeidar Føremålet med Sogn lokalmedisinske senter Helsetilbod som held høg kvalitet

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for funksjonshemma. www.sfj.no

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for funksjonshemma. www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for funksjonshemma www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for funksjonshemma. Fylkesrådet for funksjonshemma i Sogn og Fjordane er eit rådgjevande organ for fylkeskommunale,

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Talet i dag er 5549 Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Vi fekk bl a desse? Noreg i krig Frå Balkan til Noreg Frå Somalia til Noreg Utfordringa Busettingsbehovet vert oppdatert jamnleg

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

Aktivitet Aktivitetsdata for desember er ikkje klart før 30. januar 2010. Rapporteringa per desember 2009 er difor basert på budsjett for perioden.

Aktivitet Aktivitetsdata for desember er ikkje klart før 30. januar 2010. Rapporteringa per desember 2009 er difor basert på budsjett for perioden. Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 28. januar 2010 Styresak nr. 004/10 V Arkivkode: 025 Arkivsak: 2009/23 Dato skrive: 20.1.2010 Sakshandsamar: Tom Hansen Godkjent av: Jon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane. 2014 03 06 Fagrådet

Telemedisin Sogn og Fjordane. 2014 03 06 Fagrådet Telemedisin Sogn og Fjordane 2014 03 06 Fagrådet SOGN OG FJORDANE Kva vil vi oppnå? Betre kvalitet og tryggleik i helsetenestene i Sogn og Fjordane! Standardisering: Kompetanse: Tverrfaglege team: Miljøaspekt:

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Analyse av pasientstraumar og forbruksrater i regionen Bruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane Selje, Vågsøy,,,, og Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget

Detaljer

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20.

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20. Behandling i fylkesutvalet - 15.10.2012 Toril Melheim Strand (Ap) fremma følgjande forslag: Med forventning om en raskere finansiering enn det som det er gitt signaler om i dag, og der Helse Midt-Norge

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Notat til styremøte 26. januar 2010

Notat til styremøte 26. januar 2010 Notat til styremøte 26. januar 2010 Strategi Helse Sunnmøre 2015 Akuttfunksjonar oppgåvefordeling mellom sjukehusa med vekt på framtidig utvikling av Volda sjukehus Augeblikkeleg hjelp innleggingar Medisin

Detaljer

DIS- Sogn og Fjordane

DIS- Sogn og Fjordane DIS- Sogn og Fjordane ÅRSMELDING 2014 Årsmelding 2014: DIS-Sogn og Fjordane Årsmeldinga gjeld for perioden frå 01.01.14 og til og med 31.12.14, med unnatak av avsnittet som gjeld minneord over leiar Geir

Detaljer

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Askvoll kommune www.askvoll.kommune.no Informasjonsbrosyre om kommunereforma NO SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Dei ulike kommunealternativa: Politikarane i 10 kommunar vedtok hausten 2015

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Samspel for heilskaplege tenester i Sogn. Samhandling den siste brikka, eller ei ny brikke?

Samspel for heilskaplege tenester i Sogn. Samhandling den siste brikka, eller ei ny brikke? Samspel for heilskaplege tenester i Sogn Samhandling den siste brikka, eller ei ny brikke? Sjå på Sogn og Fjordane! Vi har løyst oppgåvefordelinga oss i mellom på ein koordinert og rasjonell måte! Spørsmål

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 26.08.2011, kl. 10.00 11.55 Møtestad: Førde sentralsjukehus, Svanehaugvegen 2, Førde Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Clara

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Bystyret 02.10.2012 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1-614, K3-&50 Objekt: Arkivsaknr 09/1411 KJØP AV FLORØ SJUKEHUS Kva saka gjeld: Flora kommune må ta stilling

Detaljer

Budsjett 2013. Medisinsk klinikk Helse Førde HF

Budsjett 2013. Medisinsk klinikk Helse Førde HF 2013 Medisinsk klinikk Helse Førde HF 13.11. INNHALD 1 Samandrag... 3 2 Status og omstilling... 3 3 Økonomi... 5 3.1.1 Ramme 2013... 5 3.1.2 Føresetnader i budsjett 2013... 6 4 Aktivitetsutvikling... 9

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 Arkiv: F00 ARBEIDS- OG VELFERDSKONTOR I BALESTRAND KOMMUNE - MÅL, INNHALD OG FRAMDRIFTSPLAN Vedlegg: Bakgrunn: Sak 3/07 i utval for oppvekst

Detaljer

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka ARKIVSAK: 2011/152 STYRESAK: 095/15

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer