Haraldsplass diakonale sykehus Årsrapport.

Transkript

1 Haraldsplass diakonale sykehus 2010 Årsrapport

2 Nøkkeltall sykehusopphold polikliniske konsultasjoner Over 400 pasienter var tilknyttet Sunniva klinikk 3861 anestesier fysioterapibehandlinger ble gitt til 2928 pasienter ergoterapibehandlinger ble gitt til 680 pasienter radiologiske undersøkelser ble gjennomført prøver ble utført ved laboratoriet 847 ansatte utførte årsverk 591 mill kroner i driftsinntekter 2

3 Klar i startgropen 2010 har vært et år i realitetsorienteringens tegn. Med store og vellykkede systemendringer bak oss, og økonomiske resultater som peker i en positiv retning, står vi nå i startgropen for en videre utvikling av sykehuset og ytterligere kvalitetsforbedring. I begynnelsen av året ble det gjort revisjon av organisasjonens mål. Med et ambisiøst mål «Haraldsplass skal gi kvalitet med omsorg for alle» gikk vi i gang med to relativt omfattende organisasjonsutviklingsprosesser den ene knyttet til avklaring og tydeliggjøring av enhetslederrollen og den andre med fokus på stabsfunksjonene. Avklaringene knyttet til enhetslederrollen må sees som et ledd i en mer kompleks prosess som berører alle ledelsesnivå en prosess som vi fortsetter å arbeide med i I denne prosessen blir lederne på ulike nivå utfordret til å ta helhetlig ansvar for pasientbehandlingen, pasientsikkerheten og pasienttilfredsheten, medarbeidertilfredshet, kompetanseutvikling, intern effektivisering og økonomistyring på kort og lang sikt. Stabsgjennomgangen ble gjort hovedsakelig med det formål å skape bedre funksjonalitet og gode leveranser fra staben til klinikkene. Prosessen resulterte i utviklingen av tre nye stabsavdelinger med klart definerte ansvarsområder knyttet til hhv. fag og forskning, økonomi, lønn og IKT og personal- og organisasjonsutvikling. Det er gledelig å se at en nyopprettet fagavdeling er i ferd med å sette et mer tydelig fokus på kvalitet og fagutvikling. I tillegg til dette er viktige funksjoner så som kvalitetssjef, controller og analytiker av styringsinformasjon også i ferd med å ta form. Sykehuset har i løpet av de siste to årene rustet opp sin systemverktøykasse. Fjorårets MOT-satsing og årets løft i forhold til felles elektronisk pasientjournal system (EPJ) gjør oss mer i bedre stand til å yte bedre og mer kvalitetssikrede tjenester for pasientene samt tilrettelegge for mer optimal bruk av personalressursene. Alle ansatte har vist stor omstillingsvilje gjennom innføringsperioden, og jeg har stor tro på at dette vil fortsette i det videre arbeid knyttet mot en optimal utnyttelse av systemet. Parallelt med pågående endringsprosesser knyttet til arbeidsflyten har sykehuset i 2010 opprettholdt en relativ god produksjon med fokus på en god kvalitativ pasientbehandling. For Haraldsplass Diakonale Sykehus har det vært viktig med en realitetsorientering i I slutten av 2010 ble det gjort en strategisk analyse av situasjonen på sykehuset sett i et 5 års perspektiv. Utviklingstrendene var knyttet til nøkkeldimensjoner som bl.a. organisasjonsmessige og menneskelige forhold, kvalitet på tjenestene, økonomisk status, kunnskapsnivå i organisasjonen, marked, samfunn, eksterne omgivelser og omdømme. Kartlegging av en del måleparametrer, kombinert med avklaring og tydeliggjøring av lederollene på ulike nivå i organisasjonen har vært med på å hjelpe oss til å se konturene av det forbedringsarbeidet som ligger foran oss. Samhandlingsreformen og Helse Vests kvalitetskrav bidrar også til å tegne et bilde av de strategiske grep og satsinger vi må gjøre i årene fremover. Samlet sett markerer året 2010 begynnelsen på en viktig og kompleks organisasjonsutviklingsprosess i sykehuset. Vi er nå innstilt på å foreta en gjennomgripende snuoperasjon i organisasjonen med den hensikt til å skape tilstrekkelig handlingsrom som muliggjør fremtidig fagutvikling og nødvendige investeringer forhold som bidrar til at Haraldsplass blir en leveranse dyktig produsent av helsetjenester innenfor gitte kvalitetskrav. Resultatene som Haraldsplass diakonale sykehus har oppnådd i 2010 er med på å bekrefte at de ansatte er sterkt motiverte til å lykkes med å få snudd utviklingstrendene. Vi har allerede satt oss flere høye mål i forhold til pasient-, medarbeider- og økonomirelaterte parametre for det kommende år. Med en bevisst og målrettet leder- og medarbeiderskap er jeg overbevisst om at vi skal lykkes med gode resultater i Kompetanse med hjertevarme Hjertevarme og kompetanse skal prege omsorgen og den medisinske behandlingen vi gir pasientene. Alt skal være basert på et helhetlig menneskesyn. Vårt sykehus skal preges av våre verdier: Respekt for menneskeverdet, omsorg for hele mennesket og vi skal gi et godt helsetilbud også til svake pasientgrupper. Sykehuset skal utvikles gjennom samarbeid med pasienter, oppdragsgivere, primærhelsetjenesten og andre institusjoner. Utvikling av kompetanse, god ledelse og organisering skal gjøre medarbeiderne både dyktige og entusiastiske. Vi skal forbedre og utvikle tilbudet til pasientene innen alle satsingsområder. Pasientene og andre som er tilknyttet sykehuset skal oppleve kompetanse med hjertevarme på Haraldsplass. Kompetanse med hjertevarme 3

4 Styrets beretning Årsberetning 2010 Haraldsplass Diakonale Sykehus AS Org.nr: Adresse: Ulriksdal 8, 5009 Bergen Postadresse: Postboks 6165, 5892 Bergen Tlf: Faks: E-post: Virksomhetens art Haraldsplass Diakonale Sykehus AS (HDS) er et privat diakonalt sykehus, eid av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Sykehuset er det nest største somatiske sykehuset i Hordaland, og har inngått kontrakt med Helse Vest RHF. Sykehuset har en visjon om at pasienter, studenter og medarbeidere gjennom våre holdninger skal oppleve kompetanse med hjertevarme. Det som gir et diakonalt sykehus identitet er blant annet et kontinuerlig arbeid knyttet til verdispørsmål, etiske refleksjoner og holdninger. I tilknytning til dette kan det også nevnes at våre pasienter får en enda bedre opplevelse av våre tjenester gjennom et godt etablert og velfungerende frivillighetsarbeid. HDS er sektorsykehus i indremedisin for mennesker i Bergen og Nordhordland. HDS har sektoransvar for Arna, Bergenhus og Åsane bydeler i Bergen, og er lokalsykehus for kommunene Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Samnanger. Den langt største delen av innleggelsene i medisinsk klinikk en knyttet til øyeblikkelig hjelp. Geriatri er et sentralt fagområde i klinikken, og er et tilbud til pasienter i lokalsykehusområdet basert på sengepost, dagpost og poliklinikk Innenfor akutt ortopedisk og kirurgisk behandling har HDS et kontraktbasert samarbeid med Helse Bergen HF i Bergen lokalsykehusområde. I tillegg behandler HDS alle ukedager ca. 40 % av pasientene med lårhalsbrudd. Hva gjelder elektiv (planlagt) ortopedi og kirurgi er HDS et spesialsykehus med dels høyt spesialiserte organ- og/eller lidelsesdefinerte oppgaver og dels en betydelig aktivitet innenfor generell kirurgi og ortopedi. HDS har en sentral funksjon innen geriatri og regional funksjon for lindrende behandling ved Sunniva klinikk. Sykehuset har ansvar for undervisning av medisinerstudenter og andre fagutdanninger. HDS driver Lærings- og mestringssenteret i Bergen i samarbeid med Helse Bergen HF. Senteret gir opplæringstilbud til pasienter og pårørende. HDS har et internasjonalt engasjement som nå er fokusert på Nkhoma Hospital i Malawi. Hovedfokus i samarbeidet er kompetanseutveksling. Første fase i samarbeidet har vist gode resultater i form av etablering av system for triage og et akuttmottak i Nkhoma. Parallelt med å yte god pasientbehandling, har HDS fokus påpå forskning og utvikling innenfor alle de kliniske fagområdene som er representert på sykehuset. Det deles årlig ut egne forskningsmidler. Kombinasjonsstillinger klinikk/ forskning gir mulighet for mer definert fokus på forskning. Sykehuset har sammenliknet med andre sykehus av samme størrelse, også en betydelig veilederkompetanse basert på flere professorater og fagutviklingsressurser i samarbeid med UiB og Haraldsplass Diakonale Høgskole (HDH). HDS har siden 2004 et etablert samarbeid med Kavlifondet for utvikling og drift av Kavlis senter for aldring og demens. Noklus Senter, som er tilknyttet HDS, har også forskningsaktivitet som del av sin virksomhet. Samhandling HDS er aktivt innvolvert i et godt etablert samhandlingsstruktur mellom spesialisthelsetjenesten i Bergen og samtlige kommuner i Hordaland. Gjennom året har personell fra sykehuset vært involvert i flere samhandlingsprosjekt, særlig med kommunene i Nordhordland. Sykehuset så i 2010 en klar effekt på bedret samarbeid gjennom en solid reduksjon i forekomsten av utskrivningsklare pasienter, der forbruket av liggedøgn bl.a. ble redusert med 40 %. Høsten 2010 ble det med utgangspunkt i Toppledermøte mellom rådmenn, ordførere i 22 kommuner, Helse Bergen og HDS satt i gang et arbeid for å utvikle et felles policydokument for samhandlingsarbeidet i tiden mot Parallelt med dette pågår interne prosesser på klinikknivå som skal gjøre oss bedre i stand til å gå inn i en ny samhandlingsfase i Nye Haraldsplass Arbeidet med reguleringsplanen har vært svært krevende. Til tross for dette, er prosjektet Nye Haraldsplass i ferd med å få et nytt løft. Sommeren 2010 besluttet styret i Helse Vest å tildele investeringsmidler til utbyggingen ved Haraldsplass gjennom et årlig tilskudd på 15,75 mill kr i 10 år. Det arbeides nå med en intensjonsavtale mellom Helse Vest som oppdragsgiver og sykehuset om langsiktig oppdragsavtale som er tilpasset utbyggingsplanene. Parallelt med dette, arbeides med å lage en helhetlig finansieringsskisse for utbyggingen. Fortsatt drift Helse Vest RHF har vært sykehusets primære oppdragsgiver i Sykehuset har en langsiktig avtale med Helse Vest RHF om leveranse av sykehustjenester, Denne avtalen konkretiseres gjennom årlige bestillinger fra Helse Vest RHF. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift i samsvar med regnskapslovens 3-3, og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Arbeidsmiljø og personale I 2010 ble det utført 633,5 årsverk av 847 ansatte ved HDS. Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse bemanningen innen pleietjenesten, merkantiltjenesten og andre faggrupper. Målet er at vi skal høyne kompetansenivået og fleksibiliteten i bemanningen, slik at vi blir enda bedre rustet til å møte de leveransekrav som fremtiden stiller, innenfor en ansvarlig økonomisk ramme. HDS hadde i 2010 er totalt sykefravær i bemanningen på 7,4 %. Til sammenligning er tallet for helse- og sosiale tjenester på 4 Kompetanse med hjertevarme

5 Fra prosjektgruppemøte i forbedringsprosjektet på Kirurgisk klinikk omtalt på side 11. landsbasis 10 % (2009-tall, SSB). HDS vil i 2011 ha spesielt fokus på helsefremmende arbeidsplasser og tiltak rettet mot de langtidsfriske, med det mål å øke nærversprosenten. I 2010 er det registrert 60 skader hos ansatte som følger av uhell i arbeidstiden. Sykehuset ser alvorlig på denne type hendelser, og arbeider kontinuerlig med opplæring og forebyggende tiltak for å skape et trygt arbeidsmiljø for våre medarbeidere. Likestilling og diskriminering I styret for Haraldsplass Diakonale Sykehus er 5 av 8 generalforsamlingsvalgte medlemmer kvinner. Kvinneandelen blant ansatte utgjør 82 prosent, 18 prosent er menn. Andel kvinner i ledende stillinger i selskapet er 64 prosent, og i sykehusets øverste ledergruppe er 3 kvinner av totalt 9 medlemmer. Det er et mål at balansen mellom antall menn og kvinner i den øverste ledergruppen blir bedre. HDS tilstreber en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likebehandling mellom kjønnene, med hensyn til faglig, personlig og lønnsmessig utvikling. Vi har en lønnspolitikk som gjenspeiler stillingenes kompleksitet, ansvar og krav til real- og formalkompetanse, og vi arbeider aktivt for å utjevne eventuelle skjevheter og lønnsglidning som ikke kan begrunnes i endrete faglige krav eller konkurransemessige behov. Ved rekruttering tilstreber vi til enhver tid å ansette den best kvalifiserte kandidaten, ut fra så objektive kriterier som mulig, og med det bakenforliggende mål å fremme kompetanseheving i sykehuset. Vi har et ønske om å øke andelen mannlige ansatte innen pleiesektoren, for å skape bedre balanse mellom kjønnene, men per i dag er det for liten tilgang på mannlige sykepleiere/hjelpepleiere i arbeidsmarkedet. HDS er også en flerkulturell arbeidsplass, Miljørapportering HDS har tilrettelagt for kildesortering og samarbeider med BIR om henting av restavfall og avfallsfraksjoner som gjenvinnes. Sykehuset er tilknyttet BKKs fjernvarmeanlegg, og bruker fjernvarme til oppvarming. Det uføres forebyggende tiltak på varmtvannsanlegget for å unngå legionellasmitte. Kompetanse med hjertevarme 5

6 Årsregnskapet Årsregnskapet for 2010 viser et overskudd på kr Sammenlignet med tidligere år er årets reslutat vesentlig forbedret viste et overskudd på kr Hovedårsaken til det gode resultatet i regnskapsåret 2010 er en ekstraordinær pensjonsbesparelse som følge av en planending i pensjonsregelverket. Total pensjonskostnad inkludert arbeidsgiveravgift er ca. 59 millioner lavere i 2010 enn i Av denne pensjonsbesparelsen har Helse Vest besluttet å inndra inntekter for 2010 på kr. 29,5 millioner knyttet til basistilskuddet. Total inntekt for 2010 viser derfor en nedgang fra kr. 593 millioner til kr. 591 millioner fra 2009 til I 2010 har sykehuset investert for kr. 14,8 millioner og balanseført verdi av varige driftsmidler i 2010 er kr. 83,9 millioner mot kr. 80,9 millioner i Kontantbeholdning ved utgangen av regnskapsåret var kr. 66,9 millioner, mot kr. 52 millioner i Likviditetssituasjonen for sykehuset er etter styrets vurdering tilfredsstillende ved inngangen til Langsiktig gjeld pr. 31/ var kr. 80,8 millioner mot kr. 65,7 millioner i Økningen skyldes opptak av nytt lån fra Helse Vest med kr. 29,5 millioner. Kortsiktig gjeld pr. 31/ var kr. 107,7 millioner mot kr. 99,1 millioner i Som følge av det gode resultatet for 2010 på kr. 29,1 millioner, er egenkapitalen for sykehuset vesentlig bedret. Ved utgangen av 2010 var egenkapitalen kr (EK-andel 18,4 %) mot kr (EK-andel 9,8 %) i Det er styrets vurdering at egenkapitalandelen fremdeles er lav, og det må arbeides for å øke denne gjennom kostnadseffektiv drift ved sykehuset. bevissthet, for å kunne videreutvikle og oppdatere sykehusets aktivitet, og for å kunne gjennomføre en ønsket arealmodernisering og -utvidelse Nye Haraldsplass. For å oppnå et slikt handlingsrom er det nødvendig med å igangsette og implementere flere forbedrings- og organisasjonsutviklingsprosesser. Denne arbeidet er nå igangsett og ventes avsluttet i løpet av Det er implementert en systematisk årlig og langsiktig budsjettbehandling i tillegg til rutiner for strukturert behandling av investeringsbudsjett. HDS forventer en spissing av den ortopediske og kirurgiske aktiviteten, med en modifisering av tilbudet slik at aktivtetsbildet mer realistisk gjenspeiler kapasiteten ved kirurgisk klinikk. Dette forventes å gi en mer realistisk og forutsigbar situasjon for de behandlingssøkende. Det planlegges også en øket aktivitet innenfor både dagbehandling og inneliggende behandling. HDS har fått signaler om snart å kunne påbegynne en stor utvidelse av den kirurgiske produksjonskapasiteten innenfor eksisterende bygningsmasse som neste ledd i byggingen av Nye Haraldsplass. Det har lenge vært en overordnet strategi at sykehuset skal bli et rent elektivt sykehus for ortopedisk og kirurgisk behandling HDS vil de nærmeste årene ha et sterkt fokus på samhandling for å imøtekomme statens intensjoner i samhandlingsreformen. Det vil bli fokusert på forbedring av interne rutiner og service til kommunene, bedret kommunikasjon med kommunehelsetjenesten og etablering av standardiserte behandlingsforløp på tvers av nivåene. Styret takker alle medarbeiderne ved sykehuset for flott innsats i Fremtidig utvikling Sykehuset har i år fått et relativt bra overskudd. Allikevel er det behov for å skape en betydelig større økonomisk Bergen Terje Steen Edvardsen Styrets leder Astrid Byrknes Styrets nestleder Camilla Grung Styremedlem Anne Gine Hestetun Styremedlem Elisabeth Müller Lysebo Styremedlem Hein Anders Kvalheim Styremedlem Johanne Bull Hove Styremedlem Rune Johan Skjælaaen Styremedlem Radina Trengereid Adm. direktør 6 Kompetanse med hjertevarme

7 Sunniva: Første master i palliasjon på Sunniva Åse Grøthe, spesialsykepleier på Sunniva har fullført mastergrad i palliasjon. En utdanning hun mener både hun selv og sykehuset vil få nytte av. For å gjennomføre en master i palliasjon, må man helt til Buskerud, hvor eneste plassen for å få den fireårige, tverrfaglige utdannelsen ligger. Palliasjon inngår i masterprogrammet klinisk helsearbeid, og Åse Grøthe har tatt utdanningen sammen med andre fagrupper, med bakgrunn eller spesiell interesse for fagfeltet palliasjon. Til sammen 21 fagpersoner fra hele landet fikk høsten, 2010 godkjent sin masterutdannelse i klinisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud. Dette gir jo selvsagt meg økt kompetanse i faget, men både klinikken og sykepleiefaget på Haraldsplass vil ha nytte av dette. Jeg håper at vi skal få se dette igjen i hverdagen vår. Hos oss på Sunniva klinikk står palliasjonsfaget sterkt, og det er jo takket være klinikken at jeg har fått gjennomført dette, sier Grøthe. Min drivkraft har alltid vært faglig nysgjerrighet, men i gjennom studiet har jeg kanskje fått en mer vitenskapelig tilnærming til nysgjerrigheten. Både metodisk og i forhold til tenkemåter. Grøthe skrev sin masteroppgave om hva pårørende i en palliativ fase oppfatter som det mest vesentlige i forhold til sykehusoppholdet, og dette er noe hun ønsker å ta med seg inn i arbeidet på sykehuset også. Resultatene viser at tid er vesentlig. Både i forhold til uvissheten rundt tiden som er igjen, men også at en oppfatter at helsepersonell har nok tid tilgjenglig til hver pasient, forteller Grøthe, I tillegg vektlegges tiden man har sammen med sine kjære og ikke minst barn. Utover dette fremhever også pårørende til de palliative pasienter at lindringen er sterkt i fokus, at dette synes gjennom planlegging og kontinuitet i arbeidet. Gjennom at pårørende merker at de blir sett så har det en egen verdi for dem forteller hun. Haraldsplass, og det Åse Grøthe bringer med en master i palliasjon viktig kompetanse inn i Sunniva klinikk. palliative miljøet på vestlandet beskriver hun som godt, også etter å ha møtt andre fagmiljø gjennom utdanningen. Mitt inntrykk er at vi er kommet langt her på Vestlandet, og jeg håper vi kan markere oss som fagmiljø også fremover. Kompetanse med hjertevarme 7

8 Sunniva Sunniva klinikk er sykehusets klinikk for lindrende behandling, og består av sengepost, med regionansvar, dagavdeling, palliativt uteteam og poliklinikk. Vi tilbyr behandling og omsorg til pasienter med langtkommet, uhelbredelig sykdom. Arbeid for pårørende og etterlatte, undervisning av helsepersonell, forskning og prosjektarbeid er også sentrale oppgaver. Sengeposten har i 2010 hatt 181 innleggelser med gjennomsnittlig liggetid 11,5 dager. Gjennomsnittsalder var 61,3 år (30 92). De fleste pasientene innlegges fra HUS etter prioritering i Vurderingsutvalget for palliativ behandling i Bergen. Samarbeidet i utvalget med representanter fra Bergen kommune, HUS, Bergen Røde Kors Sykehjem og Sunniva klinikk er til stor hjelp for å få rett pasient på rett sted. Palliativt uteteam er et ambulerende tverrfaglig team med konsultativ virksomhet eksternt mot primærhelsetjenesten og internt i HDS. Vi har til enhver tid kontakt med ca. 130 hjemmeboende pasienter som vi følger opp i tett samarbeid med hjemmesykepleie og fastlege. I 2010 har vi hatt økt fokus på å tilby interne tilsyn i sykehuset, men aktivitetstallene er vesentlig lavere enn det antatte behov. Dagavdelingen er et medisinsk tilbud med lege- og sykepleiertjenester og tilgang på konsultasjoner hos det tverrfaglige teamet. Registrerte opphold i dagavdelingen for 2010 er pasienter tilknyttet Sunniva klinikk døde i Det ble arrangert 3 minnesamvær og 2 samtalegrupper for etterlatte à 8 samlinger i samarbeid med Sjelesorgsenteret. Frivillige medarbeidere, uten helsefaglig ansvar, er også et viktig bidrag til klinikkens arbeid. Ca 30 av sykehusets 60 frivillige medarbeidere er engasjert i klinikkens tilbud for pasienter og pårørende. Kompetanseutvikling Sunniva klinikk er i samarbeid med Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB) et ressurssenter for helsepersonell i regionen, og flere av klinikkens medarbeidere er deltidsansatt i KLB. Vi har utstrakt undervisningsaktivitet og gjennomfører årlige palliative fagdager. I 2010 avviklet vi 4 palliative fagdager etter nytt konsept med totalt 202 deltagere fra primærhelsetjenesten, institusjoner og sykehus. En sykepleier i klinikken har fullført og bestått mastergrad i klinisk helsearbeid studieretning Palliasjon, og en overlege arbeider med doktorgradsprosjekt som forventes fullført i Medisinsk klinikk: Ortogeriatri Ortogeriatrisk tilbud på Haraldsplass Eldre pasienter feiler ofte mer enn en ting, og på Haraldsplass tar man nå grep for å sikre at pasienter over 70 får et helhetlig tilbud, også når de «bare» skal opereres. Ortogeriatri er en kobling av ortopedi og geriatri, der poenget er å gi pasienter over 70 et ekstra tilbud når de er innlagt på kirurgisk klinikk på grunn av en skade. Et typisk eksempel er jo en 80 åring som gjerne begynner å bli skrøpelig, men som faller og brekker lårhalsen. De kommer til kirurgisk klinikk som ortopediske pasienter, men det er jo ofte svært mange andre ting som feiler dem også, forteller seksjonsoverlege og geriater Paal Naalsund. Det er jo slik at mange av disse også er geriatriske pasienter, og de fortjener jo da også et geriatrisk tilbud. Ortogeriatrien på Haraldsplass er et resultat av forskning både internasjonalt, men også ortogeriatri som et prosjekt fra 2007 til 2009 her på sykehuset. Der sammenlignet man 100 pasienter over 70 som kun har fått ortopedisk behandling med 100 pasienter som er gitt et ortogeriatrisk tilbud. Vi har ikke alle tallene her enda, men all forskning viser at dette er bedre for pasienten, og Helse Vest har allerede gitt tilskudd til denne behandlingstypen hos oss, sier Naalsund. Ortogeriatrisk behandling. I september 2010 startet sykehuset opp sin faste ortogeriatriske behandling av pasienter over 70 år. I praksis betyr dette at vi gir pasientene en geriatrisk visitt, men ikke minst at vi har et tverrfaglig team som møtes rundt pasienten. Dermed er geriater, kirurg, ergoterapeut, fysioterapeut og pleierne alle sammen om behandlingen, og vi har muligheten til å for eksempel plukke opp andre diagnoser. De mest vanlige her er: akutt forvirring, ernæringsproblemer, og medisinske komplikasjoner som lungebetennelse. En slik ekstra oppmerksomhet på medisinske problemer kan kanskje oppdage lungebetennelse et par dager tidligere enn ved tradisjonell behandling, der fokuset er på hoftebruddet alene, avslutter Naalsund Permanent tilbud Ortogeriatrien på Haraldsplass har mottatt 3 millioner fra Helse Vest i tilskudd for 2010 og representerer nå et permanent tilbud. Foreløpig er gjennomsnittsalderen på pasientene er over 80 år. 8 Kompetanse med hjertevarme

9 Medisinsk klinikk 2010 GENERELT Aktiviteten har vært høy med krevende pasientlogistikk, og hvor samarbeidet bl. a med kirurgisk klinikk stadig viser seg å være viktigere spesielt mht utfordringen som korridorpasientene gir oss. døgnopphold: 7293 dagopphold: 1148 poliklinikk: 5880 Kompetanse og utstyr: I 2010 lykkes vi omsider å få tilsatt en 3. Kardiolog. Dette styrker både kompetanse og kapasitet når det gjelder ivaretagelse av det store volumet pasienter med hjerte-kar sykdommer som vi mottar hvert år. Samtidig ble det anskaffet et topp moderne EKKO apparat som er helt sentralt i utredning og vurdering av den samme pasientpopulasjonen. Fagsykepleier ved HJL posten har gjennomført videreutdanning i kardiologisk sykepleie og fagsykepleier ved GER post, samt enhetsleder ved medisinsk poliklinikk holder begge på med masterutdannelse i sykepleie. I tillegg tar enhetsleder og assisterende enhetsleder ved GEN videreutdanning innenfor personalledelse i regi av høyskolen. HMS: Arbeidsforholdene på den største sengeposten vår GEN har lenge vært utilfredsstillende. I 2010 fikk vi derfor gjennomført bygningsmessige endringer som på en god måte har bedret arbeidsforholdene for alle yrkesgrupper. Utdanning: Nasjonalt er det en målsetting om å utdanne 10 nye spesialister i geriatri hvert år de neste fire årene. HDS har en naturlig plass i denne satsningen og fikk bl.a tilført øremerkede midler via Helse Vest. Høsten 2010 tilsatte vi derfor en 4. B-gren kandidat i geriatri. Medisinsk klinikk hadde, for første gang på over 10 år, besøk fra spesialitetskomiteen i indremedisin. Dette var et nyttig og positivt møte hvor tilbakemeldingen om medisinsk klinikk som utdannings arena var gode, men som alltid er det forbedringsområder vi må arbeide videre med i Særlig gjelder dette mht systematisert supervisjon av LIS (leger i spesialisering), organisering av fordypningstid og prosedyreopplæring. Nye aktiviteter: Som ledd i eldresatsingen innførte vi høsten 2010 en ortogeriatrisk behandlingslinje som et samarbeidsprosjekt mellom medisinsk klinikk og ortopedisk sengepost. Dette var tidligere kjørt som et prosjekt, men basert på de positive erfaringene fra prosjektet er det nå etablert som et fast tilbud til pasienter innen målgruppen. I samarbeid med HUS søkte HDS om å få tildelt oppdraget om etablering av regionalt kompetansesenter innen eldremedisin, men tapte dessverre på målstreken i tett konkurranse med Stavanger. Behandlingslinjer: HDS har et vel etablert og godt beskrevet pasientforløp for pasienter med akutt hjerneslag. Ila av 2010 har antallet slagpasienter innlagt ved slagenheten økt med ca. 25 %. Totalt mottar ca. 10 % av slagpasientene våre akutt trombolyse (blodproppoppløsende behandling). Dette er en økning på ca 60 % sammenlignet med 2009 som var det første året vi tilbød slik behandling. Epikrisetid Årets siste fire måneder lå vi i overkant av 80 %. Dette er i tråd med målsettingen og nasjonale krav for Samtidig er det igangsatt en intern prosess mtp tiltak for ytterligere reduksjon og effektivisering av epikrisetiden. Samhandling med kommunen / Utskrivningsklare pasienter De siste årene har det vært en svært positiv utvikling i samhandlingen med kommunene mht utskrivningsklare pasienter. Etter at ny samhandlingsavtale ble underskrevet og implementert ultimo 2009, har dette vist ytterligere bedring og vi har hatt en reduksjon i ekstra liggedøgn for disse pasientene på hele 41 % fra 2009 til Dette er en tilsiktet og ønsket utvikling. DIPS Ellers har 2010 i stor grad vært preget av innføring av ny elektronisk pasientjournal og nytt pasientadministrativt system (felles EPJ). Dette har vært en krevende satsing for hele organisasjonen, men gradvis har brukerkompetansen økt og muligheten for å ta ut driftsmessige gevinster øker i takt med dette. Det gjenstår imidlertid fortsatt mye arbeid her i Modalen nå hos Haraldsplass Haraldsplass overtok lokalsykehusfunksjon for Modalen kommune fra På oppdrag fra Helse Vest har Haraldsplass Diakonale Sykehus sagt seg villig til å påta seg lokalsykehusfunksjon for Modalen kommune. Det betyr at lokalsykehustilknytning for Modalen kommune endres fra Voss sjukehus til Haraldsplass Diakonale Sykehus, og kommunen får samme ordning som de andre kommunene i Nordhordland. Kompetanse med hjertevarme 9

10 Sykehuskirken endelig ferdig utsmykket I 2010 sto endelig også utsmykkingen av sykehuskirken ferdig. Som resultat av en lang prosess der man utfordret både tradisjoner og symboler, er det endelige resultatet blitt et godt sted å være. Med korset som det sentrale motivet i kirken har Hovedprest John Kristian Rolfsnes igjen fått et samlingssted på sykehuset. All nyskaping er smertefull! Alle endringsprosesser er utfordrende! Å flytte en sykehuskirke og endre det kunstneriske og symbolske uttrykket er en krevende prosess. Den gamle sykehuskirken var skattet og elsket av mange både for kirkekunsten og for alt det den symboliserte av samling og samhold gjennom mange år, skriver Rolfsnes for internmagasinet «Den nystemte», og fortsetter: Den historiske arven den representerer er like verdifull som den historiske nyskapning som nå er på plass. Her er ingen motsetning, bare forskjellig uttrykk. I den nye sykehuskirken i 1. etg, er korsmotivet det sentrale symbolske uttrykket. Korset er et kristent symbol og har sin plass på et diakonalt sykehus. Vi håper allikevel at det nye kirkerommet vil gi inspirasjon til refleksjon og ettertanke over det sammensatte og sammenbrutte i livet, uavhengig av religiøsitet. Utsmykningen er gjort av tekstilkunstner Borghild Rudjord Unneland. Til utsmykning til sykehuskirken har hun valgt Velsignelsen som tematisk utgangspunkt. Rent visuelt har hun ønsket å skape et stille, meditativt uttrykk. For å få dette til har hun brukt enkle, estetiske virkemidler. En bevisst bruk av kjente symboler er en sentral del av utsmykningen, deriblant korset som er et av de mest brukte og kjente kristne motiver. De kvadratiske korsene fra tak til gulv på alterveggen, symboliserer det enkelte menneskets liv og skjebne i denne verden. Slik inviteres besøkende til å betrakte forskjelligheten i korssymbolene og om mulig finne noe som vekker gjenkjennelse i eget liv, til trøst og håp, kraft og mot. Vi er svært fornøyd, både med utsmykningen og samarbeidet med kunstneren. Haraldsplass Diakonale Sykehus kan nå tilby en sentralt plassert, tilgjengelig og allsidig sykehuskirke som vil fungere godt både til gudstjenester, kulturelle tilbud for pasienter og som stille rom for de som måtte ønske det, sier klinikksjef, Roger Sørheim Medisinsk Service klinikk: I Klinikk for Medisinsk Service er det samlet en rekke støttefunksjoner og tjenester for medisinsk og kirurgisk behandling. Klinikkens hovedoppgave å yte støtte og behandling til de kliniske avdelingene og består av tjenester for: Anestesi, Overvåkning/ Intensiv, Radiologi, Laboratoriet, Ergoterapi, Fysioterapi, Prest, Rehabilitering, Sosionom, Merkantil, Lærings-og mestringssenter i Bergen LMS. Klinikken har i underkant av 200 årsverk. Hver enkelt enhet og seksjon ledes av en enhets- eller seksjonsansvarlig. Klinikkens visjon er «Vi skal gjøre andre gode». Innføring av nytt elektronisk journalsystem DIPS har vært et stort løft for organisasjonen. Merkantil enhet opplevde et særlig stort har trykk men har i prosessen bidratt konstruktivt og har nå i det store og hele tilpasset seg nye rutiner. Enheten leverer nå på flere områder bedre enn tidligere. Bandt annet er sykehusets epikrisetider nå innenfor myndighetskrav. Medisinsk Service har på lik linje med øvrige klinikker startet på ny tilnærming til systemisk prosessforbedring. Flere enheter har levert ressurser til «Lean-operasjon» som har til hensikt å effektivisere arbeidsprosesser og gi flere pasienter behandling innenfor eksiterende rammer. LMS som HDS eier og driver sammen med Helse Bergen kunne tilby 70 gruppebaserte tilbud i 2010, en økning 40 % fra året før. Rundt 2200 personer, de fleste pasienter, deltok. Nytt i 2010 var flere helsefremmende kurs, blant annet Helsedirektoratets Bra Mat og røykesluttkurs. LMS har også etablert kursdatabase; et verktøy for å publisere og administrere kurs og kvalitetssikre arbeid med opplæring. Gjennom tildelte såkonmidler fra Helse Vest startet et forprosjekt for en nasjonal kursdatabase. LMS i Bergen er prosjektleiar. Alle gruppebaserte pasienttilbud skal etter hvert bli synlig i ein webbasert kursdatabase og gjøre de tilgjengelig for pasientar, pårørende og henvisende leger over hele landet. 10 Kompetanse med hjertevarme

11 Kirurgisk klinikk Felles innsats for kontinuerlig forbedring Etter grundige analyser og datainnsamling gikk forbedringsprosjektet på operasjon inn i løsnings- og testfasen i Utfordringene for de involverte klinikkene er flere, men lærdommen uvurderlig. Kirurgisk klinikk fakta Kirurgisk Klinikk Kirurgisk klinikk består av fire seksjoner. Ortopedisk seksjon, Gastroenterologisk seksjon, Urologisk seksjon og Generell kirurgisk seksjon. I 2010 hadde Kirurgisk klinikk 4302 sykehusopphold Ønsket vårt for dette konkrete prosjektet er å forbedre pasientflyten gjennom operasjonsavdelingen, og således er dette en fortsettelse av piloten vi kjørte på Poliklinikken her på Kirurgisk klinikk, sier klinikksjef Frank Petter Gullaksen. På bakgrunn av analyse av dagens situasjon har prosjektet definert hele 27 konkrete forbedringsmål som spenner over alle delene av forløpet. Det er disse som nå skal løses og testes. Dette er en svært spennende og avgjørende periode i prosjektforløpet, sier Truls Nytun, prosessveileder for prosjektet. Hele Sykehuset skal engasjeres Tanken bak de to prosjektene har hele tiden vært å skaffe erfaringer som sykehuset som helhet kan dra nytte av, og både analyse og løsninger blir derfor også gjort av våre egne ansatte. Vi har våre beste folk på dette, med tverrfaglig kompetanse med hele veien i prosessen. Det er et stykke igjen, men vi har kommet godt i gang. Ikke minst i forhold til samarbeidet med Medisinsk Service, sier Gullaksen. Det er klart at samhandling fordrer god og detaljert planlegging med involvering av enheter og faggrupper på tvers av klinikkene. Både vi og de som er direkte involverte i prosjektet må evne å jobbe sammen uten for vanntette skott. Det gjøres mye godt arbeid hver dag, også på planlegging, men vi har forventninger om at vi kan bli enda litt bedre, skyter klinikksjefen på Medisinsk Service Roger Sørheim inn. Ikke bare dans på roser. Klinikksjefene er likevel klare på at dette ikke er enkelt. De involverte, vi ledere, og hele resten av sykehuset er på ulike nivåer i en læringsprosess på veien mot en forbedringskultur som vi håper vil være varig, sier Gullaksen. De to er enige om at varige resultater fordrer nettopp en slik prosess, men også at det er lettere sagt enn gjort: Det er travle hverdager, og det å drive aktiv endring på toppen av mer driftsorienterte oppgaver er vanskelig. Likevel, skal vi få dette til må det prioriteres på alle nivåer, og her ligger en stor utfordring for sykehuset, avslutter Sørheim med en samtykkende kirurgisk klinikksjef. Alle de involverte skal vite at vi er stolte av det arbeidet de gjør! Kirurgisk klinikk har lokalsykehus funksjon med akuttbehandling av de fem første kirurgiske/ortopediske pasientene som trenger øyeblikkelig hjelp på virkedager. I tillegg mottar vi hver tredje pasient med lårhalsbrudd hele døgnet året igjennom. For å avhjelpe ortopedisk klinikk HUS tar vi etter avtale en ekstra ortopedisk pasient hver ukedag. Dette er vi spesialister på: Kikkhullskirurgi for galleveisplager og refluksplager Kreftoperasjoner i tykktarm Operasjoner for åreknuter og andre sykdommer i venesystemet Brokkoperasjoner Mensikkirurgi Artroskopi med rekonstruksjon av korsbånd Operasjoner for skader i leddbrusk i kne og ankel Artroskopiske operasjoner i skulderledd Proteser i hofte, kne og skulder. Utredning av behandling av prostatalidelser og urologisk cancer. Innsetting av dialysekateter ved nyresvikt («kikkhullskirurgi») Urologisk dagkirurgi Kir. pol.kl. Kirurgisk poliklinikk opprettholdt det høye aktivitetsnivået fra 2009 totalt ble pasienter behandlet i 2010 Dag.kir. Dagkirurgisk senter har i 2010 utført 1254 operasjoner. Fordelingen har vært 566 ortopediske inngrep, 489 generell kirurgiske inngrep og 199 urologiske inngrep. En kirurg opererer her opptil 9 pasienter daglig - på de to moderne operasjonsstuene. Operasjonsavd. Operasjonsavdelingen hadde i 2010 høy aktivitet, og det ble utført 2611 operasjoner. Av dette var 1357 inngrep bløtdelsoperasjoner, mens 1254 ortopediske inngrep. Tendensen er fortsatt at tyngden av inngrepene øker ettersom de lettere operasjonene går på DKS. Kompetanse med hjertevarme 11

12 Faksimile Kavli forskningssenter for aldring og demens Kavli forskningssenter for aldring og demens er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, UiB og Bergen kommune. Senterets daglige virker foregår på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Målet er å oppfordre til og støtte forskning, fagutvikling og formidling som kan gi en bedre hverdag for skrøpelige eldre og personer med demens. Man ønsker å utvikle et nettverk av forskere som leverer forsknings resultater av høy kvalitet som kan publiseres for et internasjonalt publikum. Kavlis mest profilerte prosjekt i 2010 har vært Birkebeiner studien, et forskningsprosjekt som studerer deltakere i Birkebeinerrennet som er 65 år og eldre fordi de er av de sprekeste eldre personer i verden. Vi vet at Birkebeinere er sprekere enn de fleste, men lite om hva som skiller dem når det gjelder livsstil, psykologiske og sosiale faktorer, samt sykdomserfaring i forhold til jevnaldrende. Vi tror at viten om dette kan gi oss viktig kunnskap til arbeidet for å bedre eldres helse, funksjon og livskvalitet og det er jo svært viktig når stadig flere blir gamle og den eldre befolkningen øker. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus ) NOKLUS NOKLUS har som mål at laboratorieanalyser utenfor sykehus rekvireres, utføres og tolkes i samsvar med pasientenes behov for utredning, behandling og oppfølging. NOKLUS er en landsdekkende organisasjon med senter i Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS), og laboratoriekonsulenter og legespesialister tilknyttet lokale helseforetak i alle fylker. Laboratori konsulentene bistår personalet hos deltakerne med prosedyrer, veiledning og opplæring. Dette gjøres gjennom besøk, telefonkontakt, samt kurs for deltakerne. NOKLUS tilbyr tjenester til alle norske legekontor, sykehjem og andre helseinstitusjoner. Nesten pasienter i Norge bruker det blodfortynnende medikamentet Marevan. Marevan hemmer leverens produksjon av funksjonelle koagulasjonsfaktorer som må være til stede for at blodet skal levre seg. Effekten av Marevan overvåkes ved å måle PT-INR i en blodprøve, og det er et smalt terapeutisk vindu. NOKLUS er tildelt midler fra Helse-Nord for å lære opp pasienter til å måle sin egen PT-INR og medisinere Marevan selv Den primære målgruppen for NOKLUS ved etablering i 1992, var laboratoriene i allmennpraksis. Senere har andre grupper kommet til, og siden 2007 har vi hatt sterkt fokus på sykehjem. I løpet av 2010 har NOKLUS inngått avtale med over 800 av landets 900 sykehjem. NOKLUS hadde nærmere 3000 deltakere som til sammen har fått nesten forsendelser med kontrollmaterialer til de analyser som utføres hyppigst ved mindre medisinske laboratorier. Deltakerne har analysert ca kontroller som deretter er blitt vurdert opp mot fasit og grenser for å gi vurdering av analysekvaliteten. 12 Kompetanse med hjertevarme Forsking Et godt forskningsår for Haraldsplass I samarbeid med Kavli senter for aldring og demens og Noklus, oppnådde Haraldsplass rekord høy poengsum for forskning i Sykehuset oppnådde 16,3 poeng for doktorgrader og publikasjoner. Til sammenligning var tallet i 8,2 poeng for 2009 og 3,9 poeng for Haraldsplass satser på forskning Hvert år deler sykehuset ut kr til forskere tilknyttet Haraldsplass. I 2010 besluttet styret å bevilge ytterligere kr av fjorårets overskudd til forskning. Pengene blir lyst ut våren Intensjonen er å gi ytterligere drahjelp til gode forskningsprosjekter ved Haraldsplass. Deltakelse på de nasjonale forskningsdagene For andre året på rad deltok Haraldsplass i de nasjonale forskningsdagene. Her ble det gitt smakebiter av forskningen som foregår på huset: Viktig men tabubelagt forskning. Høyteknologisk utredning og forskning ved aldersforandringer. Konkrete eksempler fra demens og inkontinens. v/ Jonn Terje Geitung, overlege og radiolog ved radiologisk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus Alltid nødvendig å operere gallestein? Den nyeste forskningen innenfor gallesteinbehandling. V/ Karl Søndenaa, overlege og kirurg ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og professor tilknyttet UiB og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Akutt forvirring hos eldre ved innleggelse i sykehus. Hvorfor oppstår tilstanden og hva kan helsepersonell og pårørende gjøre for å lindre. v/ Laila Storesund ass.avd. spl. spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg, Haraldsplass Diakonale Sykehus Er morfin alltid det beste? Hvordan behandler vi kreftpasienter? v/ Jan Henrik Rosland, overlege og klinikksjef ved Sunniva klinikk for lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale Sykehus. Rosland er professor tilknyttet UiB og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Jeg har rett til å få dø i fred og med verdighet - hvordan ivareta den døende pasient i sykehus. v/ Grete Skorpen Iversen sykepleier ved Sunniva klinikk for lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale Sykehus.

13 Regnskap Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd og aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnader , 12 Lønnskostnader m.m Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler , 5, 16 Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter Årsresultat OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer Kompetanse med hjertevarme 13

14 Balanse pr. 31. desember Balanse pr. 31. desember NOTER EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler 6 Bygningsmessige påkostninger Medisinsk teknisk utstyr, inventar, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler NOTER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital 15 Aksjekapital (30100 aksjer à kr 1070) Overkursfond Sum innskutt egenkapital Finansielle anleggsmidler 7 Fordring på Helse Vest RHF Pensjonsmidler Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Investeringer i aksjer og andeler Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler 10 Beholdninger Fordringer 11 Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Sum egenkapital EGENKAPITAL OG GJELD Gjeld Avsetning for forpliktelser 12 Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld 8 Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld til Helse Vest RHF Bankinnskudd, kontanter o.l Sum annen langsiktig gjeld Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Kortsiktig gjeld 11 Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Bergen, 21. mars Kompetanse med hjertevarme

15 REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Haraldsplass Diakonale Sykehus AS, som består av balanse per 31. desember 2010, resultatregnskap som viser et overskudd på kr og kontantstrømoppstilling, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og administrerende direktørs ansvar for årsregnskapet Styret og administrerende direktør leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og administrerende direktør finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen og anvendelse av overskuddet Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift, samt forslaget til anvendelse av overskuddet, er i samsvar med lov og forskrifter og at opplysningene er konsistent med årsregnskapet. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Bergen, 21. mars 2011 Deloitte AS Bjørn Lyse Opdal statsautorisert revisor Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Haraldsplass Diakonale Sykehus AS per 31. desember 2010 og av resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Kompetanse med hjertevarme 15

16 Året i bilder Kompetanse med hjertevarme Telefon: E-post: hds@haradsplass.no Miljømerket trykksak BODONI MILJØMERKET Trykksak