Akershus universitetssykehus HF. - Resultater 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akershus universitetssykehus HF. - Resultater 2013"

Transkript

1 Akershus universitetssykehus HF - Resultater 2013

2 Resultater i 2013 for Akershus universitetssykehus Geriatri/Generell indremedisin Geriatri er et satsningsområde i Strategisk utviklingsplan I november åpnet medisinsk divisjon en ny fagavdeling for geriatri og generell indremedisin (GIM) i Nye Nord på Ahus. Hensikten med opprettelsen av den nye avdelingen har vært todelt. I 2013 hadde sykehuset behov for å tilføre medisinsk divisjon en større senge- og behandlingskapasitet. Avdelingen begynte med 7 senger og ved utgangen av året ble det driftet 30 senger. Det har vært et ønske om å etablere et spisset fagtilbud inn mot den indremedisinske eldre pasient. Et av avdelingens hovedmål for 2014 er å videreutvikle potensialet i dette fagmiljøet til det beste for de eldre pasientene i vårt opptaksområde. Endokrinologi Endokrinologisk avdeling (avdeling for hormonsykdommer) har et nyopprettet tilbud til overvektige fra 2013 fedmeklinikk. Dette er et tverrfaglig tilbud hvor ernæringsfysiolog, lege, fysioterapeut, psykolog og sykepleier med spesialkompetanse på motivasjon er involvert. Det satses på behandling i grupper og i 2013 har vi gjennomført 6 grupper med 66 deltakere + i tillegg har 300 pasienter vært til vurderingssamtale. En registerstudie for pasienter med sykelig overvekt er også etablert og kan gi mye spennende data. Diabetesteamet har fått en ny etterlengtet ressurs, en klinisk ernæringsfysiolog i 50 % stilling, og har hatt flere karbohydratvurderingskurs for pasienter med diabetes. Dette er et nyttig verktøy i hverdagen til pasienter med diabetes. I tillegg har diabetesteamet deltatt i samarbeidsprosjekt med Stovner og Alna bydel hvor vi har hatt pasientopplæringskurs til fremmedspråklige på urdu og somali til pasienter med type II diabetes. Diabetesteamet på Ahus er involvert i pilotprosjektet Transisjon barn- voksne med diabetes for å forberede barna på overføring til voksen poliklinikken. Lunge Lungeavdelingen har utarbeidet et helhetlig pasientforløp kols. Dette har blant annet resultert i: Implementert kols i veiledende behandlingsplan Utarbeidet Pleie- og omsorgsmeldinger i samarbeid med kommuner/bydeler Utarbeidet en E bok(link) om kols som informasjon til pasienter / pårørende

3 Infeksjon Avdelingen hadde i 2013 spesielt fokus på å bygge opp og videreutvikle medisinsk faglig kompetanse i sykepleiegruppen. Et eget 40 timers intensiv kurs i infeksjonsmedisin over 3 uker er utviklet og første kull har gjennomført. Kurset er praksisnært og rettet mot de kliniske problemstillingene som ofte sees i en infeksjonsmedisinsk avdeling. Avdelingen har i inneværende år befestet ambisjonen om å bli ledende sykehus på behandling av virale hepatitter og har innført non-invasiv metodikk for leverfibrose og lever cirrhose (fibroscan) evaluering, og fått mye erfaring i denne metodikken. Avdelingen har videre vært førende i utviklingen av nasjonale retningslinjer for behandling av hepatitt C. Onkologi Kreftavdelingen har i 2013 hatt særskilt fokus på god og kvalitetssikret pasientinformasjon. Kreftbehandlingen skreddersys i stadig større grad til den enkelte pasient. Derfor har det oppstått et stort behov for individuelt tilpasset informasjon om sykdom, behandling og en rekke andre områder som er viktige for kreftpasienter. Avdelingen har derfor gjennomført prosjektet Pasientens bok. Pasientens bok inneholder skriftlig informasjon individuelt tilpasset den enkelte kreftpasient som behandles ved avdelingen. Arbeidet er nå avsluttet og boken er tatt i bruk. Innholdet i boken planlegges videre lagt ut på avdelingens nettside. Fordøyelsessykdommer I september kom det en professor/amanuensis på plass. Dette var viktig for å gi avdelingen muligheter til å heve kompetansen og videreutvikle forskningsaktivitet innen kroniske tarmbetennelser. Avdelingen er en av hovedaktørene i en multinasjonal studie, som har blitt tildelt EU midler, der det forskes på etiologi innen IBD. I dette viktige arbeidet er det etablert samarbeid med blant annet epigen og forskningsavdelingen. Intern i avdelingen forskes det også på IBD innen etiologi, samt utvikling av nye verktøy innenfor diagnostikk og monitorering av sykdomsforløp. Dette gjør avdelingen til en av de største, kanskje den største, dialyseavdelingen i Norge. I 2013 videreutviklet avdelingen konseptet med selvdialyse/hjemmedialyse og dette er nå godt etablert i avdelingen med et opplæringsprogram og en dokumentasjonsdel tilpasset dette opplæringsprogrammet. Medisinsk overvåkning I utgangen av året (2013) var 13 % av alle våre pasienter involvert i selvdialysen/hjemmedialysen. Dette medfører at vi kan tilby en mer fleksibel behandling, da disse pasientene klarer mer av sin behandling på egenhånd. Noe som gjør at pasientene ikke blir så avhengig av hjelp fra personalet. Medisinsk overvåkning (MO) startet opp som egen avdeling januar Etablering av felles medisinsk overvåkning har bidratt til en bedre ivaretakelse av den kritisk syke pasient. MO hadde i 2013 ca 1390 opphold med godt over 3000 liggedøgn. Lungeavdelingen og infeksjonsavdelingen er de største brukerne. Nyreavdelingen Dialysen utførte i dialyser mot i 2012, dette tilsvarer en stigning på ca 9 %. Nevro Nevroklinikken har videreført en sterkt positiv utvikling gjennom 2013, med vektlegging av kvalitet, reduserte ventelister og fristbrudd,

4 bedret kontinuitet i bemanning, redusert sykefravær og reduserte AML brudd. Samt rekruttering av spesialisert kompetanse og utvikling av behandlingstilbud innen Parkinson og hjerneslag. Avdelingen har initiert og videreført prosedyre for forebygging av fall for inneliggende pasienter, prosjekt for verdi og etikk. Avdelingen initierer og leder (nasjonalt) ny intervensjonsstudie mot Alzheimers sykdom og videreutvikler høy forsknings- og utvikings aktivitet med innovasjons- og forskningspublikasjoner innen forskningsenheten, klinisk nevrofaglig forskningsruppe (CNG). Behandlingslinjene er prosedyrebasert og revideres fortløpende, klinikken har landets største enhet for akutt hjerneslag med svært kort dør-nål tid for trombolyse (propp-løsende behandling), flest intravenøse trombolyser og blant enhetene med høyest andel trombolyser. Vi gir et avansert nevrorehabiliteringstilbud under og etter akuttoppholdet, der særlig tilbud om kognitiv rehabilitering er utviklet i Hjerte I september startet avdelingen med høyeresidig hjertekatetrisering. Hovedformålet med dagens høyresidige hjertekateterisering er å vurdere årsaker til pulmonal hypertensjon og utredning i forbindelse med medfødte hjertefeil som medfører lekkasjer mellom hjertekamrene. Undersøkelsen gir oss ikke bare informasjon om høyre side av hjertet, men også om hjertefunksjon på venstre side via såkalt innkilt lungevenetrykk. Pulmonal hypertensjon (økt trykk i lungepulsåren) og tilslutt et sviktende høyre hjertekammer gir en svært dårlig prognose. Halvparten av pasientene med pulmonal hypertensjonhar sin årsak fra hjertets venstre side og ca. en tredjedel fra lungesykdommer. Per i dag er det ingen spesifikk behandling av denne typen pulmonal hypertensjon, bortsett fra målrettet behandling mot hjertets venstre side og lungesykdommen. På den annen side har det i løpet av siste decennium blitt utviklet effektiv og livsforlengende behandling av primær pulmonal hypertensjon og enkelte sekundære former, f.eks ved sklerodermi. En forutsetning for å ta i bruk disse medikamentene er høyresidig hjertekateterisering. En kardiologs problem vil alltid være å finne ut hvorvidt årsaken til den pulmonale hypertensjonen er fra lungekretsløpet (prekapilær) eller fra venstre side av hjertet (postkapilær). I de aller fleste tilfeller kan dette utredes med klinisk avansert ekkokardiografi, men i enkelte tilfeller trenger vi å få utført en diagnostisk høyresidig hjertekateterisering. Vi har 30 dagers overlevelse for hjerteinfarktpasienter ved Ahus, som ligger godt over landsgjennomsnittet. Senter for kliniske fellesfunksjoner Langliggerteamet Langliggerteamet er et tverrfaglig sammensatt team med yrkesgruppene: ergoterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, prest og sosionom. Alle er organisatorisk tilknyttet senter for kliniske fellesfunksjoner. Målet med teamet er et bedre tverrfaglig og systematisert tilbud til pasientene som defineres som langliggere, unge pasienter med flere inngrep og eldre mennesker innlagt for medisinske lidelser med høy grad av komorbiditet, inneliggende over 14 dager. Langliggerteamet gjennomførte en pilot i 2012, for å avklare om det er et reelt behov, og har siden fortsatt driften. Sengeområdene er svært fornøyde med tilbudet. De ser at behandlingen blir bedre koordinert, et tettere samarbeid rundt pasienten, økt fokus på mobilisering, og bedret dialog med kommunale instanser ved utreise. Kirurgisk divisjon Kar/thorax avdelingen Det er stort fokus på pasientsikkerhet og kvalitet innenfor kirurgi. Det er derfor gledelig at 60 % av alle lobectomi operasjoner gjøres thorascopisk, mens landsgjennomsnittet er ca 20%. Det er gjort mye arbeid for å bedre pasientforløpene innen for beinamputerte med opprettelsen av poliklinikk. En poliklinikk som gir tilbud om tverrfaglig oppfølging og trening hver uke inntil pasienten reiser til rehabiliteringsplass for protesetilpasning. Poliklinikken gir tilbud til primærhelsetjenesten (fysio/spl. tj.) om å delta for å overføre kunnskap og ferdigheter. Noe som gir et kortere postoperativt forløp, bedre struktur og styrket oppfølging av denne pasientgruppen. Det er i 2013 blitt utført flere stentgraft operasjoner i abdominale aorta (EVAR) som øyeblikkelig hjelp. Tidligere har det bare vært gjort elektivt.

5 Sentraloperasjonen (SOP) Det er et stort behov for operasjonssykepleiere. Nytt i 2013 var derfor rekruttering til operasjonssykepleiefaget med tilbud om utdanningsstillinger for videreutdanning i operasjonssykepleie. Dette har resultert i rekordstor økning i søkermassen. I denne forbindelse har det vært gjennomført et pilotprosjekt/samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Sentraloperasjon (SOP) med utvalgte bachelorstudenter i sykepleie som er i kirurgisk praksis i 2. året får hospitere i to uker i SOP. Bakgrunnen for prosjektet er at HiOA har utvidet antall studieplasser som krever flere praksisplasser, samt operasjonsavdelingens behov for å rekruttere til yrket. Tilleggseffekter av prosjektet vil bl.a. være økt kunnskap og forståelse for pasienten i det operative forløpet, spesialsykepleieres kompetanse, operasjonsavdelingens rolle i sykehuset (og samfunnet), tverrprofesjonell samhandling samt mulighet for å skape interesse for SOP som framtidig arbeidssted. sørge for opplæring og sertifisering av personale på Ahus og ute i kommuner og bydeler knyttet til Ahus. Anestesi avdeling Gastrokirurgisk avdeling Postoperativ seksjon(po) gjennomførte en pasienttilfredshetsmåling i 2012, og resultatene ble analysert i en masteroppgave ved Høgskolen i Gjøvik i Resultatene viser at pasientene i stor grad / svært stor grad er tilfreds med den behandling og pleie de får under oppholdet på PO. De er mest tilfreds med personalets kompetanse og ivaretakelse og minst fornøyd med informasjon og smerter når de våkner etter operasjonen. Emnekurs for fastleger. Hele 1/3 av fastlegene i opptaksområdet (totalt er det over 300 leger) deltok på emnekurs, 20 tellende kurstimer. Formål var å styrke henvisnigsforløpet. Prosjekt Langtids mekanisk ventilasjon settes i system for hjemmerespiratorpasienter startet 1. mars 2013 og varer til og med 28. februar Hensikten er å kvalitetssikre tjenesten for denne pasientgruppen, og de viktigste oppgavene er å Pas koordinator: som den første avd på Ahus (en av de få i landet) fikk vi ansatt denne stillingen (til colorectalcancer mht forløp). SPL pol klinikk - opprette SPL pol klinikk (sårpol) får takst for dette! Oppstart komplikasjonsregister - de første tallene ble trukket ut i desember Palliativt senter Palliativt senter ble etablert ved årsskiftet 2012/2013. Med etableringen av Palliativt senter får den palliative pasient i vårt opptaksområde et helhetlig palliativt tilbud med en aktiv og målrettet holdning til diagnostikk, forebygging og lindring av symptomer i et tverrfaglig miljø. I november 2013 ble palliativ sengeenhet på Nordbyhagen åpnet med 5 senger i Nye Nord som første del i en styrt opptrappingsplan til 15 senger. Fra samme dato har legetjenesten hatt døgnvakt 24/7 med legevisitt 7 dager i uken. Samling av funksjonene og kompetanse i Palliativt senter øker det kvalitative tilbudet til den palliative pasientgruppen i vårt opptaksområde. Nykommeren i kirurgisk divisjon er tatt godt imot av pasienter, pårørende og øvrige samarbeidende avdelinger. Palliativt senter er godkjent som utdanningssted for palliasjon.

6 Kvinneklinikken Fødselsrekord ved Kvinneklinikken Fødeavdelingen ved Ahus er en av landets største avdelinger med nærmere 5000 fødsler i året. I 2013 ble det registrert 4665 fødsler mot 5265 året før, en markert nedgang barn kom til verden på Ahus. De siste årene har sommermånedene vært uvanlig travle. I juli var det 514 fødsler ved avdelingen, noe som er ny månedsrekord. Til sammenligning var det i juni 405 fødsler og i august 406 fødsler. Aborter Reservasjonsretten for leger har vært et tema nasjonalt i Ved Ahus ble det mottatt 1995 abortbegjæringer i Totalt ble det gjennomført 1449 aborter, hvorav 21% kirurgiske. Abortsøkende behøver ikke henvisning fra primærhelsetjenesten, men kan kontakte Kvinnekklinikken direkte. Noe som også er det normale. Ca 70% av de abortsøkende tok direkte kontakt i Kvalitetsarbeid - fødselsrifter Et kvalitetsforbedringsprosjekt med mål om å redusere antall store fødselsrifter til under 2% ved fødeavdelingen ble i gangsatt i Dette har vært et nasjonalt satsingsområde i flere år, hvor mange fødeavdelinger har deltatt. I 2013 klarte man å redusere antall rifter fra 3,5 til 2,4%. Flere av tiltakene som ble iverksatt videreføres i 2014 for å nå målet om å komme under 2%. Barne- og ungdomsklinikken Ungdomsmedisin Prosjekt ungdomsmedisin har i 2013 handlet om utvikling, brukermedvirkning og nettverksbygging. Hovedoppdraget i prosjektet var å utvikle en modell for gode overganger mellom barne- og ungdomsklinikk og voksenklinikk. Det er velkjent at dette er et sårbart punkt for ungdom med langvarige helseutfordringer. I 2013 ble det utviklet et kunnskapsbasert transisjonsprogram for å sikre bedre overganger. Transisjonsprogrammet innbefatter en systematisk retningslinje som tydeliggjør ansvar og oppgaver for begge avdelinger, og en bank med skriftlig informasjonsmateriell til ungdom. Både retningslinjen og materiellet er på tvers av diagnoser, men kan tilpasses spesielt. Ungdomsrådet, sykehusets brukerorgan for ungdom med representanter i alderen år, har vært sterkt medvirkende med innspill til transisjonsprogrammet. Ungdommene har kommet med råd for å gjøre det så ungdomsvennlig som mulig har for øvrig vært et aktivt år for Ungdomsrådet. De har deltatt på ulike konferanser med egne innlegg, og hatt møter med blant annet med Barneombudet, Brukerutvalget i Helse Sør-Øst, og daværende partileder Erna Solberg. Prosjektet og Ungdomsrådet har fått mye ekstern oppmerksomhet, og prosjektet har også bidratt mye eksternt med foredrag, kompetansebistand og nettverksbygging. En gledelig nyhet på tampen av 2013 var at Helsedirektoratet gikk inn med midler til prosjektet og nå finansierer en pilot av transisjonsprogrammet innen diagnosegruppen diabetes i Ny behandlingspraksis ved bronkiolitt Bronkiolitt er en infeksjon i de små luftveiene nederst og ytterst i lungene og rammer i hovedsak barn under 2 år. Vinteren 2013 introduserte vi ved Barne - og ungdomsklinikken nye retningslinjer for vurdering og behandling av bronkiolitt, basert på nyeste forskning. Bakgrunnen for nye retningslinjer var at mange barn ble innlagt med bronkiolitt, men bare halvparten fikk behandling som tilsa behov for sykehusinnleggelse. Med andre ord fikk mange barn et unødvendig opphold på sykehus. Nye retningslinjer skulle hjelpe leger til å vurdere hvilke pasienter som virkelig trengte innleggelse, uten at man økte risikoen for de barna man sendte hjem. Resultatet viste at vi la inn ca 30% færre pasienter, uten at det ble registrert farlige episoder hos de som ble sendt hjem. Vi lærte opp foreldre i nesestell, og utstyrte dem med jordmorsug (enkelt nesesug) for å gi dem bedre behandlingsmuligheter hjemme. I tillegg har vi klart å redusere unødvendig behandling på innlagte barn. Leger og sykepleiere gir gode tilbakemeldinger på de nye retningslinjene og en behandlingspraksis som er til det bedre for både barn og foreldre. Divisjon psykisk helsevern Fag-PULS Fag-PULS er gjennomført i divisjon psykisk helsevern for første gang i Fag-PULS er en medarbeiderundersøkelse som gir hver enhet en direkte tilbakemelding om medarbeidernes vurdering av kvaliteten i tjenestene, og er således viktig i kvalitetsarbeidet i divisjonen. Fag-PULS etablerer også en tydelig kvalitetsstandard, og involverer alle ansatte. Spørreundersøkelsen setter dermed fokus på fag og kvalitet, og gir en enhetlig standard for hele divisjonen, alle avdelinger og alle ansatte.

7 Åpen dialog i nettverksmøter - Brukermedvirkning og ivaretakelse av pårørendes rettigheter ved Avdeling spesialpsykiatri Avdeling spesialpsykiatri (ASP) har innført åpen dialog i nettverksmøter som en fast del av behandlingstilbudet til avdelingens pasienter. Dette er en møteform der det er pasienten selv som setter dagsordenen og bestemmer hvem som skal være med i møtet. I en åpen dialog stiller alle møtedeltakere på like fot, behandlere/personale har ingen særskilt ekspertrolle. Målet med nettverksmøtene er å bidra til en felles forståelse av pasientens og nettverkets utfordringer, mobilisere til ressurstenkning og mestringsfokus, og sammen å finne frem til aktuelle tiltak. Tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende er positive. Ny praksis i BUP gir kortere ventetid Avdeling BUP har i 2013 etablert en ny praksis for samhandling mellom poliklinikkene og døgnenhetene i avdelingen. Resultatet er at lange ventelister til døgnbehandling er avviklet. Poliklinikkene og døgnenhetene samarbeider nå tettere, og tar et felles ansvar for hver pasient. Dette medfører også at kommunikasjonen med pasientene og foresatte blir enklere og tydeligere. Pasient og foresatte vil oppleve et mer helhetlig behandlingstilbud, og kunne være trygg på at best mulig behandling blir gitt på riktig sted og på riktig nivå. Ny praksis vil også gjøre det lettere for kommunene å planlegge sitt tilbud, og å samarbeide med avdeling BUP rundt den enkelte pasient som behøver døgninnleggelse. Ortopedisk klinikk (ortopedisk avdeling) Ortopedisk avdeling blir ortopedisk klinikk Høsten 2013 ble det besluttet å skille ortopedisk avdeling ut fra kirurgisk divisjon, til egen klinikk. 1 januar 2014 stod ortopedisk klinikk på egne bein, økonomisk og organisasjonsmessig løsrevet fra kirurgisk divisjon. Fast track -hoftebrudd Brudd i øvre ende av lårbeinet rammer oftest eldre og syke mennesker og må anses som en alvorlig skade med ikke ubetydelig risiko for komplikasjoner og varig funksjonsnedsettelse. Ortopedisk klinikk ved Ahus behandler ca 800 av disse pasientene hvert år, og er med dette den klinikken med flest slike operasjoner i Norge. Ortopedisk klinikk ved Ahus tok høsten 2013 i bruk et såkalt fast -track pasientforløp med standardisering og optimalisering av hele behandlingstilbudet fra ankomst sykehus til utskrivelse og kontroll for disse pasientene. Arbeidet med å få til et helhetlig behandlings- forløp for denne pasientgruppen startet allerede i Planlegging og gjennomføringen av prosjektet har vært omfattende, da det involverer svært mange fagområder utenfor ortopedi. Alt fra ambulansetjeneste, til lege og sykepleietjenesten, radiologi, mottak, fysioterapi, anestesi og flere har vært og er sentrale bidragsytere Til tross for et omfattende og krevende arbeid med involvering og avhengigheter har ortopedisk klinikk/avdeling fått til et godt fast-track forløp for denne pasientgruppen. Forventete gevinster for Ahus og pasienter med hoftebrudd vil være: - Effektivisering av behandling - Tidsbesparelse for sykepleiere og leger - Bedret pasientsikkerhet - Reduksjonen av den preoperative liggetiden - Færre komplikasjoner - Raskere rehabilitering - Flere pasienter som når preoperativt funksjonsnivå

8 Divisjon for diagnostikk og teknologi DDT Kvalitet og akkreditering Laboratoriene har stort fokus på kvalitet, og har utvidet akkrediteringen til å omfatte flere avdelinger. Innføring av innlegging av blodkulturer til inkubasjon på ettermiddag, kveld og natt. Kortere svartider på prøver I løpet av 2013 har TLMB og MIKS samarbeidet om å endre rutiner for inkubering av blodkulturene ved sykehuset. Et samarbeidsprosjekt initiert av MIKS mellom de to avdelingene har medført at blodkulturene settes direkte i i nkubatorskap etter prøvetakning / mottak i felles prøvemottak på ettermiddag, kveld og natt. Dette har bidratt til å forkorte svartidene. Først i Norge med molekylærbiologisk diagnostikk av diarésykdom! Bakteriologisk seksjon ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern har i samarbeid med genteknologisk seksjon ved Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi tatt i bruk ny metode for påvisning av tarmpatogene mikrober: bakterier, virus og parasitter. Tradisjonelle metoder kan være både tid- og arbeidskrevende. Ahus har nå tatt i bruk en PCR (polymerase chain reaction) basert metode, som i de fleste tilfeller vil føre til kortere analysetid og forbedret diagnostikk. Det reduserer også behovet for å sende prøver til andre laboratorier for påvisning av Norovirus. Blodgivere i fokus, flere tappestasjoner Aktiviteten på Stensby tappestasjon er overført til Jessheim tappestasjon og Blodbussens stoppested på Eidsvoll. Svært mange av blodgiverne har fulgt oss til de nye tappestedene. Vi er veldig takknemlig for dette da det bidrar til at vi har tilstrekkelig blodprodukter til våre pasienter. Gullgiverfest Det ble arrangert gullgiverfest for blodgiverne i oktober Gullgiverfesten var til ære for blodgivere som har gitt blod 80 ganger eller mer, og da er man i et eksklusivt selskap vel verdt å ta vare på. Det var viktig for sykehuset gjøre stas på disse personene for å markere hvor mye blodgiverne betyr for samfunnet. Blodlager Planlagt oppstart av plasmatapping av blodgivere for best mulig tilpasset blodlager. Enhet for utvikling Satsing på utdanning av helsepersonell Akershus universitetssykehus har i 2013 satset på å øke kompetansen innen kunnskapsbasert praksis. 35 ansatte fra ulike yrkesgrupper har gjennomført videreutdanning innenfor dette fagområdet. Ved å bruke forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens kunnskap og behov, bedrer vi kvaliteten på tjenestene våre. Som oppfølging er det satt i gang mange forbedringsprosjekter, og vi arbeider med å dokumentere effektene. Vi har et stort behov for spesialsykepleiere, og er avhengig av at egne ansatte utdanner seg innen anestesi-, intensiv-, operasjons-, kreft-, nyfødtog allmennsykepleie. Derfor har vi opprettet utdanningsstillinger. Det gis studiesosiale vilkår med tarifflønn under utdanningen og rettigheter som for vanlige ansatte. For å bidra til å utdanne helsefagarbeidere og rekruttere til helseforetaket, ble det for første gang i 2013 ansatt åtte lærlinger innen helsearbeiderfaget. Denne utdanningen erstatter den tidligere hjelpepleierutdanningen. Sykehuset tar med dette et samfunnsansvar for å møte noe av framtidens behov for helsepersonell. Helsefremmende tiltak for å leve bedre med langvarige helseutfordringer Avdeling helsefremmende har medvirket i pilotprosjektet Ung medvirkning og mestring. Målet er å gi ungdom fra år og deres foresatte tilbud om gruppesamtaler på tvers av diagnoser. Programmene med fokus på mestring og livskvalitet er prøvd ut i regi av Ahus og spres nasjonalt. Prosjektet viser hvordan Ahus bidrar til å utvikle metodikk for å gi utsatte grupper og deres pårørende en arena for å oppdage egne ressurser og nye muligheter til å leve et godt liv. En annen del av prosjektet er å gi fagpersoner økt kompetanse i møtet med ungdommer og deres pårørende. Som medlem av Norske helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) har vi fokus på helsefremmende tiltak rettet mot pasienter, pårørende og ansatte.

9 Økt kvalitet og sikkerhet med filmbasert e-læring for helsefag. Det ble på kort tid produsert 30 kurs og arbeidet fortsetter i 2014 med 20 nye kurs. Vi er et høyteknologisk sykehus med mye bruk av medisinsk-teknisk utstyr. Det kommer pasientene til gode, men det forutsetter høy kompetanse hos helsepersonellet. For å øke kvaliteten og sikkerheten ved bruk av medisinsk-teknisk utstyr besluttet sykehusledelsen i 2013 å satse på en ny type opplæring: filmbaserte e-læringskurs. E-læringskurs Beredskap Vi er allerede kjent for utstrakt bruk av e-læring i kompetanseutviklingen. Fordelen med de nye filmbaserte kursene er at de gir tydelig og realistisk instruksjon, rask innlæring og inspirerende opplæring. Det tar bare fem til ti minutter å gjennomføre de fleste kursene. Akershus universitetssykehus HF har utviklet E-læringskurs Beredskap med alle ansatte som målgruppe. Akershus universitetssykehus er det første sykehus i Norge som gjør dette. Kurset er interaktivt med kombinasjon av film- og lydfil knyttet til lysbildene og gir en engasjerende presentasjon av et alvorlig tema og det er kollegaene våre som deltar i filmsekvensene. Bakgrunnen for å utvikle et E-læringsprogram Beredskap ved sykehuset var å sikre at alle ansatte skulle få et minimum av kjennskap til planverk og håndtering av beredskapshendelser, slik at pasientsikkerheten til enhver tid ivaretas. Utviklingen er gjennomført i et samarbeid mellom instruktører i klinikkene, ingeniører fra Medisinsk teknisk avdeling og ressurspersoner i Avdeling

10 Fra venstre administrerende direktør ved Ahus Øystein Mæland, Jorun Rugkåsa, Christopher Steph Inchely, Torbjørn Omland Forskning Sterk økning i forskningsaktiviteten ved Ahus Det har de siste ti årene vært en sterk økning i forskningsaktiviteten ved Ahus, og sykehuset har flere forskningsgrupper som driver forskning på et høyt internasjonalt nivå. Ahus har siden universitetssykehusfunksjonen ble etablert i 2001, hatt en raskt stigende produksjon av publikasjoner og doktorgrader. Hele 12 forskningsprosjekter mottar regionale forskningsmidler fra 2014 og tre år fremover. Av disse er seks knyttet til finansiering av doktorgradsstipendiater, fire til post doc stipendiater, en til finansiering av regionalt nettverk, mens en er i kategorien åpen prosjektstøtte. Dette gir en innvilgelsesprosent på hele 27 %. Ahus er derfor også dette året det offentlige sykehuset i Helse Sør-Øst som har høyest innvilgelsesprosent. I 2013 utarbeidet sykehusets forskningsutvalg en forskningsstrategi for perioden 2012 til Sykehuset har som mål at forskning, utvikling og undervisning skal holde et høyt faglig nivå, og at utgangspunktet for aktiviteten skal være sykehusets egne pasientgrupper. Knippe av utvalgte forskningsprosjekter Medisinsk divisjon ACE 1950 Study: den største studie på Ahus hittil, der vi undersøker alle bosatt i Akershus (sammen med Sykehuset Bærum) og vil gi oss en unik innsikt i sykdomsutvikling innen de store folkesykdommene (hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag, KOLS, nyresvikt og kognitiv svikt). Studien er en viktig studie nasjonalt innen hjertemedisin. PRADA-studien nærmer seg ferdig inklusjon. Dette vil være en av de første studien i verden som undersøker om man kan forebygge hjerteskade ved kreftbehandling, noe som er et økende problem ettersom flere nå overlever kreftbehandling. Oppstart MetAction-studien. Dette er en studie med støtte fra NFR (20-30 mill) der professor Anne Hansen Ree ved Kreftavdelingen og Campus Ahus er sentral. Målsetningen er å karakterisere kreftmetastaser molekylært slik at man kan tilby skreddersydd behandling. Forskning ved Kvinneklinikken (KK) Forskergruppen ved KK skaper ny kunnskap om svangerskap, svangerskapskomplikasjoner og om forandringer som skjer under graviditeten. De forsker blant annet på følgende temaer som: Forandringer i bekkenbunnen som følge av graviditet og fødsel, Risikofaktorer for uheldige svangerskapsutfall og fødselsforløp, Om mor og barns tilpasning til et vanskelig svangerskap, Helsevesenets betydning for bedring i befolkningen, Forbedringer i operative gynekologiske operasjoner. Forskning og utdanning Barne- og ungdomsklinikken Forskningen ved BUK er fokusert mot nyfødtmedisin, luftveisinfeksjoner og pasientsikkerhet i forskergruppene NeoRAP (The Neonatal Study Group Ahus on Resuscitation, Asphyxia and Patient Safety), RICAS (The Respiratory Infections in Children and Adolescents Study Group Ahus) og NeoGrow (The Neonatal Study Group Ahus on Nutrition, Growth and Development). Fra 2013 er også kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) et hovedsatsningsområde Ortopedisk klinikk (ortopedisk avdeling) Doktorgradsavhandling Infeksjonsmåling ved ortoped Inge Skråmm I avhandlingen Infections after orthopedic surgery: Molecular epidemiology of Staphylococcus aureus and efficacy of surveillance viser Inge Skråmm at forekomsten av gule stafylokokker var lik hos helsearbeidere, ortopediske pasienter og et tilfeldig utvalg av befolkningen tilhørende Ahus. Ved gentyping fant han ingen spesiell sykehusvariant av bakterien, men at de fleste pasienter som utviklet postoperativ sårinfeksjon med gule stafylokokker hadde samme gentype i nese og operasjonssår. Noe som indikerer at pasientene smitter seg selv. Avhandlingen, presenterer også resultater fra 11 års overvåking av postoperative sårinfeksjoner hos ortopediske pasienter og viser nedgang i antall infeksjoner uten påvisbar enkeltårsak. Fremragende forskere ved Ahus Med utgangspunkt i publikasjonsoversikten for Ahus plukker Felles Forskningsutvalg ved sykehuset ut tre artikler som tildeles Fremragende Forskningspris. En viktig hensikt bak dette er å synliggjøre hvilken god forskning som produseres og publiseres på Ahus.

11 Ahus i tall Senger ved Ahus Somatiske pasienter Somatikk Poliklinikk* Psykiatri Døgnopphold Dagopphold Barn født *somatikk og psykisk helsevesen totalt Nøkkeltall Antall ansatte Omsetning (mill kr) Statistikk forskning Antall artikler Publikasjonspoeng 90,64 105,78 105,04 Doktorgrader ,5 Doktorgradspoeng ,5 Totalt 114,64 159,78 133,54

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 Akershus universitetssykehus (Ahus) har lagt bak seg en periode med rivende utvikling. Vi har flyttet inn i et av Europas mest moderne

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Status pr. juli 2013. Kortrapport

Status pr. juli 2013. Kortrapport Status pr. juli 2013 Kortrapport Innhold 1. Hovedmål og status... 3 1.1 Ventetid... 3 1.2 Fristbrudd... 4 1.3 Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev... 4 1.4 Sykehusinfeksjoner...

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1 Resultat og tiltaksrapport kvalitet - Januar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver. Sekretariatet for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Hvem gjør hva? Dere Helseforetak/kommuner

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

2. Kvalitet... 8 2.1 Ventetid... 8 2.2 Fristbrudd... 8 2.3 Sykehusinfeksjoner... 9

2. Kvalitet... 8 2.1 Ventetid... 8 2.2 Fristbrudd... 8 2.3 Sykehusinfeksjoner... 9 Vedlegg 2 mai 2015 Innhold 1. HMS og HR... 3 1.1 Sykefravær... 3 1.2 HMS avvik... 4 1.3 AML brudd... 4 1.4 Bemanning Ahus... 5 1.5 Variabel lønn... 5 1.7 Kostnader til ekstern innleie av helsepersonell...

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 7.11.2011. Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd.

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 7.11.2011. Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 7.11.2011 Saksbehandler: Bjørn Tungland Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Ut- og innfasing Overføringsprosjektet versjon 9 AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 20. september 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016,

Handlingsplan for forskning 2014-2016, 1 Handlingsplan for forskning 2014-2016, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus. Innledning. Etter at Ahus ble universitetssykehus for vel ti år siden har den totale forskningsaktiviteten på Ahus/Campus

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014

Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014 Konsekvens Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014 Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 4 3. Pasientadm. arbeid 5. Kreftbehandling 16. Planlagt kirurgi 7. Kultur for helhet 12. Støttefunksjoner 14. Driftsøkonomi

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner mandat for omstillingsarbeid somatikk med de endringer som har fremkommet

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer

Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer Samarbeids- og samhandlingsprosjekt mellom Oslo kommune og Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus Vidar Kårikstad, prosjektleder

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 17.09.15 Sak nr: 043/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering august Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,

Detaljer

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Kliniske erfaringer fra Lungeavdelingen AHUS Gunnar Einvik Konst. overlege/postdok Lungeavdelingen Medisinsk divisjon AHUS 1) Hvordan unngå «ennå

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013 Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013 1.0 Bakgrunn Helse Finnmarks kvalitetsstrategi skal gi økt fokus på kvalitet, og sikre detaljerte kvalitetsresultater til de ulike

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Ahus - Offentlig journal

Ahus - Offentlig journal Internt notat uten oppfølging, 15/00019-1 - Dok. dato: 10.12.2015 Arkivdel: Personalarkiv Inngående eksternt produsert, 15/00056-2 - Operasjon Dok. dato: 02.12.2015 Arkivdel: Personalarkiv Inngående eksternt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer