INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG. Videreutdanning i klinisk sykepleie med valgfri fordypning i spesialemner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG. Videreutdanning i klinisk sykepleie med valgfri fordypning i spesialemner"

Transkript

1 INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG Videreutdanning i klinisk sykepleie med valgfri fordypning i spesialemner Postbachelor programme in clinical nursing 60 studiepoeng/ects Studieplan Godkjent av Avdelingsstyret ved Avdeling for helsefag, Sist endret mai 2010.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELLE OPPLYSNINGER Studiets navn Bakgrunn Målgruppe, opptakskrav og rangeringsregler Internasjonalisering 4 2. STUDIETS PROFIL OG MÅL Studiets profil og perspektiv Studiets mål 6 3 STUDIETS OPPBYGGING OG INNHOLD Studiets oppbygging Modul 1: Sykepleiens yrkesgrunnlag (15 sp) 7 Hovedemne A: Sykepleie, vitenskapsteori og metode 7 Hovedemne B: Etikk 7 Hovedemne C: Krisereaksjoner og mestringsstrategier rettet mot sykdom og død 8 Hovedemne D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø 8 Hovedemne E: Veiledning, undervisning og informasjon Modul 2: Valgfritt spesialemne (30 sp) Akuttsykepleie 9 Hovedemne A: Medisinske og naturvitenskapelige emner (15 sp) 9 Hovedemne B: Sykepleiefaglige emner (15sp) Infeksjonssykepleie 13 Hovedemne A: Medisinske og naturvitenskapelige emner (15 sp) 13 Hovedemne B: Sykepleiefaglige emner (15sp) Kardiologisk sykepleie 16 Hovedemne A: Medisinske og naturvitenskapelige emner (15 sp) 16 Hovedemne B: Sykepleiefaglige emner (15sp) Lungesykepleie 19 Hovedemne A: Medisinske og naturvitenskapelige emner (15 sp) 19 Hovedemne B: Sykepleiefaglige emner (15 sp) Ortopedisk sykepleie 22 Hovedemne A: Medisinske og naturvitenskapelige emner (15 sp) 22 Hovedemne B: Sykepleiefaglige emner (15sp) Modul 3: Fagutvikling, forskning og fordypning (15 sp) 24 Hovedemne A: Fagutvikling og forskning i sykepleien 24 Hovedemne B: Fordypningsoppgaven 24 4 UNDERVISNINGS- OG LÆRINGS-/ARBEIDSFORMER 25 5 ORGANISERING Varighet og studiestruktur Moduler - inndeling av tema og studiepoeng i studiet Praksisstudier i modul Akuttsykepleie Infeksjonssykepleie Kardiologisk sykepleie Lungesykepleie Ortopedisk sykepleie 28 6 Eksamen og vurderingsordninger Krav til studiedeltakelse 29 2

3 6.2 Adgang til eksamen Arbeidskrav i modul Arbeidskrav i modul 2 knyttet til spesialemne 29 Akuttsykepleie 29 Infeksjonssykepleie 30 Kardiologisk sykepleie 30 Lungesykepleie 31 Ortopedisk sykepleie Passeringskrav Eksamensoversikt Vurderingsuttrykk 34 Vedlegg - Pensum 34 Pensum modul 1 - Sykepleiens yrkesgrunnlag (15 sp) 35 Pensum modul 2 - Valgfritt spesialemne (30 sp) 35 Pensum modul 3 - Fagutvikling, forskning og fordypning (15 sp) 35 3

4 1. GENERELLE OPPLYSNINGER 1.1 Studiets navn Studiets navn er Videreutdanning i klinisk sykepleie med valgfri fordypning i spesialemner. Universitetet i Tromsø tilbyr fordypninger innen følgende spesialemne: Akuttsykepleie, Infeksjonssykepleie, Kardiologisk sykepleie, Lungesykepleie og Ortopedisk sykepleie. Utdanningens engelske tittel er Postbachelor Programme in Clinical Nursing. 1.2 Bakgrunn De høyere utdanningsinstitusjonene har ansvar for å tilrettelegge for videreutdanninger som kan ivareta behovet for spesialkompetanse innen helsetjenestens tilbud for akutt, kritisk og kronisk syke mennesker. Videreutdanningen i klinisk sykepleie med valgfri fordypning er et svar på etterspørselen etter kvalifiserte sykepleiere i det kliniske felt, og et ønske fra sykepleierne om å bedre sin kompetanse. Studieplan er utarbeidet i nært samarbeid med, og etter initiativ fra Universitetssykehuset Nord Norge HF. Det sannsynlige er at behovet for helsetjenester vil øke i de nærmeste årene både på grunn av bedre behandlingsmetoder og økt levealder som fører til at flere vil trenge spesialiserte helsetjenester. Ved alle norske sykehus har det de siste årene vært et økende antall innleggelser av de eldste eldre og en betydelig synkende gjennomsnittlig liggetid i de fleste aldersgrupper, med unntak av dem over 80 år (Tidsskrift for Den norske lægeforening nr 9/2005). Å kunne hjelpe pasientene til å leve med sin sykdom og likevel ha best mulig livskvalitet, krever sykepleiere med god fagkompetanse. Sykdomsbildet er bredt og omfatter store pasientgrupper, og behovet for sykepleie til akutt, kritisk og kronisk syke i alle aldersgrupper vil øke både i sykehus og i kommunehelsetjeneste. Det er en betydelig utvikling innenfor sykepleiernes arbeidsfelt både når det gjelder teknologi og behandlingsmetoder. Det er utviklet teknologiske nyvinninger som gir grunnlag for nye behandlingstilbud. Kirurgisk og medisinsk behandling, samt intervensjonsbehandling utfordrer helsepersonell innen ulike spesialfelt til samarbeid og koordinering for å oppnå helhet og kontinuitet i møtet med pasientens behov. Helsetjenesten skal utøves i en tid der krav til effektivisering, fagutvikling og vekst står i fokus. 1.3 Målgruppe, opptakskrav og rangeringsregler Krav til opptak er autorisasjon som sykepleier og minimum to års relevant yrkespraksis som sykepleier etter fullført grunnutdanning. Relevant yrkespraksis er praksis tilknyttet det aktuelle fagfelt. Det er en forutsetning at studenten er knyttet til det aktuelle fagfeltet under utdanningen. Rangering av søkerne foretas på grunnlag av poeng knyttet til praksis etter endt grunnutdanning. Det gis et poeng pr. år i fulltidsstilling. Militærtjeneste, dokumentert omsorgsarbeid etc. godskrives med ½ poeng pr. år. Maksimalt 5 poeng. I tillegg gis det 1 poeng for høyere utdanning utover minstekravet. Det kan gis inntil 3 poeng for slik utdanning. Ved poenglikhet rangeres søkerne etter alder. Ved fortsatt likhet foretas loddtrekning. 1.4 Internasjonalisering Det er lagt til rette for at studentene kan ta deler av sin utdanning i utlandet. Det ligger best til rette for utenlandsopphold i modul 2 og 3. Avdeling for helsefag har inngått avtaler om studentutveksling knyttet til institusjonsnettverk i Norden (Nordplus) og Europa (Erasmus). Det er også mulig å gjennomføre utvekslingsopphold utenom Europa. 4

5 2. STUDIETS PROFIL OG MÅL 2.1 Studiets profil og perspektiv Studiet skal gjennom utvikling av den enkeltes kunnskap, innsikt, ferdigheter og holdninger bidra til å skape reflekterte praktikere. Refleksjon omkring sammenhengen mellom praktisk fagutøvelse og teoretiske perspektiver står sentralt. Det er et sentralt fokus i studiet å synliggjøre et helhetlig pasientforløp med vekt på kommunikasjon og samhandling mellom ulike nivå i tjenesten. Det legges stor vekt på å styrke den personlige utvikling hos den enkelte student, med fokus på å utvikle faglig, relasjonell, pedagogisk og refleksiv kompetanse. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivingens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Utdanningen legger vekt på fagutvikling og kunnskapsformidling. Studiet er lagt opp slik at sykepleiere fra ulike fagområder får en felles plattform for generell faglig kompetanseutvikling og fordypning innenfor samme ramme. Det legges vekt på at sykepleiere fra ulike fagområder møtes i studiet, og kan utveksle erfaringer og bli kjent med hverandres spesialområder. Studiet har som utgangspunkt at sykdom kan både årsaksforklares og forstås som en erfaring i livet. Begge forståelsene representerer ulike kilder til innsikt. Gjennom diagnostisering leter en i hovedsak etter objektive kriterier på sykdom og sykdomsutvikling. Denne type kunnskap er ikke alltid tilstrekkelig for å forstå pasientens situasjon. Andre perspektiv enn årsaksforklaringer er viktig for å kunne se helheter og sammenhenger, bidra til best mulig trivsel, velvære og evne til å fungere ut fra personens forutsetninger også når personen er rammet av akutt, kritisk eller kronisk sykdom og i en periode er avhengig av pleie og omsorg. Menneskesyn, reflektert eller ureflektert, uttrykkes gjennom den måte det kommuniserer på, verbalt og nonverbalt. I utdanningen er det viktig at sykepleierne utvikler sensitivitet i forhold til pasientens forskjellige kroppslige og verbale uttrykk, og derfor vil kommunikasjon og samhandling være et av fundamentene i studiet. Perspektivet vil være interaksjon sykepleiere imellom, mellom sykepleiere og andre helsearbeidere og mellom sykepleiere og den syke personen og hans/hennes nettverk. Utfordringen blir å se sykdom og lidelse som en ny livssituasjon, der livserfaringer, perspektiv, verdier og ønsker må være utgangspunktet for en mest mulig likeverdig relasjon, der solidaritet med den hjelpetrengende står i fokus. En må være seg bevisst at det hele tiden er en vekselvirkning og et nært forhold mellom den personen som er syk og den som skal hjelpe. Hjelperens utgangspunkt endres i forhold til den hjelpetrengendes situasjon. For å ivareta pasienten på en god måte trengs både vitenskapelig kunnskap og fortrolighetskunnskap. Fortrolighetskunnskap utvikles i en interaksjon mellom den hjelpetrengende og hjelperen. Når yrkesutøveren reflekterer omkring erfaringer i situasjonen og bearbeider dem vokser skjønnet og bedømmelsen fram i møte med praktiske situasjoner. Det er i de enkelte pasientsituasjoner helse- og sosialarbeideren skal bedømme at skjønnet skal utøves. Den riktige bedømmelsen baserer seg på mange pasientsituasjoner, gjenkjenning, refleksjon, drøfting med kollegaer og på innhenting av teoretisk viten som ytterligere kan øke forståelsen av pasientsituasjonen. 5

6 2.2 Studiets mål I løpet av studiet skal studentene videreutvikle kunnskaper om sykepleiens yrkesgrunnlag utover grunnutdanningen, og de skal ha gode kunnskaper om behandling, pleie, forebygging og rehabilitering slik at for de kan utøve sykepleie på et høyt nivå til pasienter og deres pårørende både innenfor og utenfor institusjon. Videre legges det vekt på at studiet skal bidra til kritisk tenkning omkring sykepleie til pasienter i målgruppen, og det skal kvalifisere til å praktisere på en reflektert og ansvarsfull måte. Studiet skal også kvalifisere til å drive faglig utviklingsarbeid. Studentene skal i løpet av studiet tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de som spesialsykepleiere etter endt utdanning skal: ha videreutviklet sin faglige kompetanse i sykepleie ha videreutviklet sine praktiske ferdigheter og kunne gjøre selvstendige kliniske vurderinger og beslutninger i sykepleie ha videreutviklet kunnskap og forståelse for pasienter og pårørende fra ulike kulturer og etniske grupper ha videreutviklet sin kompetanse innen undervisning og veiledning av pasienter, studenter og kollegaer ha videreutviklet samarbeidskompetanse knyttet til andre tjenesteledd og på tvers av profesjoner ha videreutviklet kunnskaper og ferdigheter innen kommunikasjon og samhandling kunne begrunne sine vurderinger og beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag og være kritisk til egen yrkesrolle kunne planlegge, dokumentere og lede egen virksomhet ha kunnskap om aktuelt medisinsk -teknisk utstyr og oppøve et faglig skjønn relatert til teknologiens muligheter og begrensninger. kunne anvende forskningsresultater på en kritisk og reflektert måte i daglig praksis kunne delta i utviklingsarbeid og medvirke i klinisk forskning rettet mot sykepleie til aktuelle pasientgrupper ha forståelse for hvordan ulike menneskesyn kan få konsekvenser for yrkesutøvelse i forhold til de ulike pasientgruppene kunne forstå og bearbeide egne reaksjoner i møter med pasient, pårørende, studenter, kollegaer og andre yrkesgrupper 6

7 3 STUDIETS OPPBYGGING OG INNHOLD 3.1 Studiets oppbygging Videreutdanningene i klinisk sykepleie med valgfri fordypning i spesialemner har tre moduler som samlet utgjør 60 studiepoeng. Den første og siste modulen har et omfang på 15 studiepoeng. Den andre modulen er fagspesifikk, og på 30 studiepoeng. Modul 1 er en felles modul på 15 studiepoeng med fokus på sykepleierens yrkesgrunnlag, herunder vitenskapsteori, metodelære, etikk og helselovgivning. Modulen tilsvarer felles innholdsdel for videreutdanningene i anestesi-, intensiv-, operasjons-, barne- og kreftsykepleie. Gjennomført modul vil kunne søkes innpasset i de aktuelle videreutdanningene. Modul 2 er en valgfri modul på 30 studiepoeng. Den er fagspesifikk, og vektlegger sykepleie og medisinske fag i et spesialemne. Modulen inneholder noe felles kunnskapsstoff som muliggjør felles undervisning. Modulen beskrives for hvert enkelt spesialemne. Modul 3 er en felles modul på 15 studiepoeng med fokus på fagutvikling, forskning og fordypning. Studenten skriver en fordypningsoppgave knyttet til det aktuelle spesialemne. 3.2 Modul 1: Sykepleiens yrkesgrunnlag (15 sp) I modul 1 skal studentene videreføre og utdype sine kunnskaper i sykepleiens yrkesgrunnlag og den sykepleiefaglige forståelsen. Sentralt står videreutvikling av forståelsen for den betydning verdigrunnlag, menneskesyn og sykepleieteorier har som fundament for utøvelse av sykepleie. Hovedemne A: Sykepleie, vitenskapsteori og metode Læringsmål. Studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utviklingen av spesialsykepleien. Det legges vekt på å forstå spesialsykepleierens handlinger i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet. Studenten skal tilegne seg kunnskaper om forskning og fagutvikling i spesialsykepleie, finne fram til forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, kritisk vurdere og anvende denne i egen praksis. Fagbeskrivelse. Ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling skal vektlegges. Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling som påvirker valgene vi gjør Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til aktuelle pasientgrupper Etiske retningslinjer for vitenskapelig arbeid Innblikk i nasjonal og internasjonal forskning Medisinens og sykepleiens historie innen fagfeltet og betydningen for dagens tjeneste Hovedemne B: Etikk Læringsmål. Studenten skal videreutvikle evnen til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid. Videre skal studenten videreutvikle sin forståelse for etiske dilemmaer knyttet til alvorlig sykdom og død. Fagbeskrivelse. Pasientmålgruppens sårbarhet og sammensatte behov for medisinske- og sykepleiefaglige tjenester krever høy etisk standard og omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis. Etiske dilemma relatert til pasientmålgruppen 7

8 Etisk refleksjon som grunnlag for beslutningsprosesser Etik og den medisinsk-teknologiske utvikling Etikk og fremmede kulturer Hovedemne C: Krisereaksjoner og mestringsstrategier rettet mot sykdom og død Læringsmål. Studenten skal øke sin kunnskap og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt-, kritisk- og kronisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre evnen til å mestre samhandling med mennesker som er alvorlig syke og døende. Videre skal studenten videreutvikle sin forståelse for fenomener i et flerkulturelt perspektiv. Fagbeskrivelse. Krise og kriseteori Mestring og mestringsstrategier. Leve med sykdom og skade i ulike alders- og utviklingstrinn. Ivaretakelse av kollegaer Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt, kritisk og kronisk syk Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom og død Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/kritiske situasjoner Tolketjeneste Hovedemne D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Læringsmål. Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Videre skal studenten tilegne seg kunnskaper om spesialavdelingens arbeidsmiljø. Fagbeskrivelse Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten Organisering av og rammeverk for spesialisthelsetjenesten Samhandling i helsetjenesten Arbeidsmiljø og konfliktforebygging Pasientrettigheter og pasientsikkerhet Kvalitetssikring og internkontroll Dokumentasjon og informasjonsteknologi (elektronisk journal) Teamarbeid og tverrfaglig samarbeid Aktuelle lover og forskrifter Hovedemne E: Veiledning, undervisning og informasjon Læringsmål. Studenten skal utvikle sin kompetanse innen undervisning, veiledning og informasjonsarbeid knyttet til pasienter, studenter og kollegaer. Fagbeskrivelse. Pedagogiske prinsipper og tilnærmingsmåter Muligheter og begrensninger i veiledning/undervisning knyttet til akutt, kritisk og kronisk syke Undervisning/veiledning av pasienter, pårørende og fagpersonell 8

9 3.3 Modul 2: Valgfritt spesialemne (30 sp) I modul 2 skal studenten videreføre sine kunnskaper fra modul 1, og videre ha fokus på sitt spesialemne. Studentene har 5 ulike valgmuligheter for fagfordypning Akuttsykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i akuttsykepleie skal kvalifisere til å utøve sykepleie til pasienter med akutte sykdomstilstander, til mennesker i alle aldersgrupper både i og utenfor institusjon. Studiet vektlegger at studenten skal utdype sine kunnskaper i medisinske og naturvitenskapelige emner slik at de blir i stand til å tolke symptomer og kliniske tegn for å handle hurtig og for å forebygge komplikasjoner. Gjennom studiet skal studenten lære å møte pasienter og pårørende i en sårbar og kritisk fase, og øke sin kunnskap og forståelse for opplevelser og reaksjoner på sykdom, behandling, teknologi og død. Tverrfaglig samarbeid er sentralt. Studiet skal danne grunnlag for å praktisere på en reflektert og ansvarsfull måte. Hovedemne A: Medisinske og naturvitenskapelige emner (15 sp) Læringsmål Studenten skal utdype sine kunnskaper om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Kunnskapene skal danne grunnlaget for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper. Det setter store krav til medisinsk kunnskap. Aldersdimensjonen vektlegges. Studenten skal utvikle kunnskaper om og evne til forsvarlig og bevisst anvendelse av medisinsk teknisk utstyr som brukes i behandlingen av pasienten. Dette innbefatter å sette seg inn i funksjon, kontroll og vedlikehold av utstyret og å bruke utstyret på en sikkerhetsmessig og forsvarlig måte. Fagbeskrivelse Anatomi, fysiologi og patofysiologi Hjertet, blodkar og sirkulasjon. Sirkulasjonsregulering og forstyrrelser Det respiratoriske system. Ventilasjonsregulering og forstyrrelser. Nevrofysiologi Væske-, elektrolytt, osmolaritet og syre- base regulering og forstyrrelser Blod og blodets bestanddeler Fysiologiske reaksjoner ved stress og smerte Den normale aldring Farmakologi Farmakokinetikk og farmakodynamikk. Interaksjon og bivirkninger. Kontrollpunkter ved klargjøring og administrasjon av legemidler Legemiddelforskriften Legemidler til barn og eldre. Aktuelle medikamenter i akuttmedisin Antihypertensiva Hjertemedisiner Inotrope midler Astmamedisiner Antikoagulantia 9

10 Antiarytmika Sentralt virkende analgetika/opioider og perifert virkende analgetika Insulinpreparater Mikrobiologi og hygiene Infeksjonsforebyggende standardtiltak Sykehusinfeksjoner Resistensutvikling og antibiotikabehandling Sykdomslære og akuttmedisin Pasienter med svikt i lungene og respirasjonssystemet Pneumonier Kronisk lungesykdom (KOLS) Akutt alvorlig astma Anafylaksi Oksygenbehandling inkludert teknikk for sikring av frie luftveier, maske- bag ventilering og CPAP Pasienter med svikt i hjertet og sirkulasjonssystemet Hjertesvikt Koronar hjertesykdom Hjertestans Endokarditt Lungeemboli EKG og arytmier Ulike andre sjokktilstander Pasienter med svikt i nyrene Akutt og kronisk nyresvikt Pasienter med svikt i hjernen og nervesystemet Hodeskader, rygg og nakkeskader Hjerneslag Epilepsi Pasienter med svikt i det endokrinologiske system Akutt og kronisk leversvikt Diabetes: Hypoglykemi og hyperglykemi. Ketoacidose Barn Akutt syke barn, skadde barn. Alvorlige infeksjoner hos barn Pårørende Omsorgssvikt og barnevern Øvrige Den uavklarte bevisstløse pasient, den livløse pasient. Prehospital akuttmedisin. Ulykker. Traumer. Skadeenergier og skademekanisme. Skadegradering. Kjemiske ulykker og sanering Sepsis og septisk sjokk 10

11 Forgiftninger Brannskader Akutt abdomen Bruddskader Hypotermi og nærdrukning Svangerskap og fødsel. Komplikasjoner i svangerskapet. Transportfødsel Akutt syke eldre Pasienter med psykiatrisk lidelse. Rus-, intoks- og selvmordsproblematikk. Selvskading Vold og seksuelle overgrep, samarbeid med politiet Kommunikasjon og samhandling i medisinsk nødmeldetjeneste Akuttmedisinsk kommunikasjonssentraler (AMK) og legevaktsentraler (LV) Den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Hovedemne B: Sykepleiefaglige emner (15sp) Hovedemne B skal, sammen med hovedemne A, gjøre studenten i stand til å utføre velbegrunnede og konkrete sykepleietiltak til pasienter i akuttfase av sykdom. Læringsmål Studenten skal gjennom studiet tilegne seg forståelse for pasienters og pårørendes opplevelse og reaksjon på akutt sykdom eller skade. Å kunne selvstendig vurdere den akutt og/eller kritisk syke pasientens spesielle behov for sykepleie ut i fra kliniske observasjoner, pasientens egne erfaringer og teoretisk kunnskap. Studenten skal kunne vurdere pasientens behov for øyeblikkelig hjelp i akuttsituasjoner og iverksette tiltak ut i fra delegasjon og kompetanse. Det vektlegges at studenten skal kunne informere, veilede og undervise pasienter, pårørende og medarbeidere. Studenten skal kunne kontrollere aktuelt medisinskteknisk utstyr og oppøve et faglig skjønn relatert til teknologiens muligheter og begrensninger. Fagbeskrivelse Sykepleie til ulike pasientgrupper Sykepleie til pasienter med ulike akutte medisinske og kirurgiske tilstander Mottak av pasient som er akutt og/eller kritisk syk. Triage Initial pasientvurdering av pasient utsatt for traume. Primær og sekundærundersøkelse. Vurdering av kritisk/ikke kritisk ut i fra skademekanikk og symptomer/tegn. PHTLS / BEST prinsipper. Opplevelser og reaksjoner på akutt, kritisk sykdom å være pårørende til en akutt, kritisk syk pasient. Helse og sykdom i ulike kulturer Den gamle pasienten Akutt, syke barn Pasienter med psykiatrisk lidelse. Rus-, intoks- og selvmordsproblematikk. Vold og overgrep. Overgrepsmottak HLR og AHLR Informasjon, veiledning, undervisning og kommunikasjon Lærings-, mestrings- og motivasjonsaspekter 11

12 Å videreføre og utdype kunnskap og ferdigheter innen informasjon, undervisning og veiledning til pasienter med akutt sykdom og deres pårørende. Å videreutvikle evne til kommunikasjon med pasienter og pårørende. Å samtale med pasienter og pårørende på telefon, legevakttelefon og AMK sentral. Teknologi i sykepleie Pasientopplevelse knyttet til det å være koblet til og omgitt av medisinsk teknisk utstyr. Sykepleiefaglige utfordringer i forhold til bruk av medisinsk- teknisk utstyr. Medisinsk teknisk utstyr og etikk Ansvar for forsvarlig bruk, kontroll og vedlikehold av medisinsk- teknisk utstyr. 12

13 3.3.2 Infeksjonssykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i infeksjonssykepleie skal kvalifisere til å utøve sykepleie til pasienter med ulike infeksjonssykdommer, til mennesker i alle aldersgrupper både i og utenfor institusjon. Studiet skal gi kjennskap til utrednings, og behandlingstiltak som kan forebygge komplikasjoner og fremme helse, mestring og livskvalitet. Videre vektlegges det at studiet skal bidra til kritisk tenkning rundt infeksjonssykdom nasjonalt og internasjonalt og om sykepleie til målgruppen. Studiet skal danne grunnlag for å praktisere på en reflektert og ansvarsfull måte. Hovedemne A: Medisinske og naturvitenskapelige emner (15 sp) De medisinske og naturvitenskapelige emnene er sentrale støttefag i utøvelsen av sykepleie til infeksjonspasienter. Med dette forstås sykepleie tilpasienter med ulike infeksjonssykdommer, akutt og kronisk syke og pasienter i rehabiliteringsfase. Læringsmål Studentene skal tilegne seg kunnskaper om de vanligste infeksjonssykdommene, årsaksforhold, sykdomsutvikling og behandling, og kunne se sammenhengen mellom ulike behandlingsopplegg. Videre blir det lagt vekt på at studentene har kunnskap om akutte komplikasjoner som kan oppstå, samt kjenner til tiltak som kan forhindre eller forsinke utviklingen av komplikasjoner. Gjennom gode kunnskaper i medisinske emner skal studentene kunne kartlegge individuelle behov og gjøre selvstendige vurderinger av pasientens tilstand og situasjonen. Fagbeskrivelse Anatomi, fysiologi og patofysiologi Hjertet, blodkar og sirkulasjon. Sirkulasjonsregulering og forstyrrelser Det respiratoriske system. Ventilasjonsregulering og forstyrrelser. Væske-, elektrolytt, osmolaritet og syre- base regulering og forstyrrelser Fysiologiske reaksjoner ved stress og smerte Den normale aldring Medisinsk mikrobiologi Morfologi, patogenitet, virulens og patogenese Klassifisering, normalflora, opportunister Resistens og resistensutvikling Laboratorieundersøkelser og prøvetaking for mikrobiologiske undersøkelser. Forsendelse av prøver. Medisinsk bakteriologi Medisinsk virologi Medisinsk mykologi og parasittologi Infeksjonsimmunlogi immunologisk profylakse og behandling Det uspesifikke infeksjonsforsvar Det spesifikke infeksjonsforsvar Aktiv immunisering vaksinasjon Passiv immunisering Infeksjonsepidemiologi Mekanismer for smittespredning smittekjeden Melding og varsling av smittsomme sykdommer og utbrudd 13

14 Epidemiologiske undersøkelser Infeksjonssykdommenes epidemiologi Infeksjonssykdommer Luftveisinfeksjoner Urinveisinfeksjoner Tarminfeksjoner (bakterielle og virale) Infeksjoner i sentralnervesystem Infeksjoner i hud og bløtdeler Bakteriemi og sepsis Tuberkulose Blodoverførbare agens (HIV, Hepatitt B, C), inklusive seksuelt overførbare Hepatitt A Importsykdommer Barnealderens infeksjoner (bakterielle og virale) Institusjonsrelaterte infeksjoner Postoperative sårinfeksjoner Nedre luftveisinfeksjoner Urinveisinfeksjoner Intravaskulære infeksjoner og septikemier Alvorlige infeksjoner fremkalt av antibiotikaresistente bakterier Overvåking og forebygging av smittsomme sykdommer Infeksjonsovervåking Metoder for oppklaring og avgrensning av infeksjonsutbrudd Farmakologi Farmakokinetikk og farmakodynamikk. Interaksjon og bivirkninger. Kontrollpunkter ved klargjøring og administrasjon av legemidler Legemiddelforskriften Aktuelle medikamenter i infeksjonsmedisin o Antibakterielle midler til systemisk bruk o Antivirale legemidler til systemisk bruk o Antimykotika til systemisk bruk o Antimykobakterielle midler o Smertebehandling Hovedemne B: Sykepleiefaglige emner (15sp) Hovedemne B skal, sammen med hovedemne A, gjøre studenten i stand til å utføre velbegrunnede og konkrete sykepleietiltak til pasienter med infeksjonssykdom i akuttfase, i rehabiliteringsfase og ved kronisk sykdom. Læringsmål Studenten skal tilegne seg forståelse for hvordan det er å få og leve med en akutt eller kronisk infeksjonssykdom. Det blir lagt vekt på å se personen med en infeksjonssykdom i et familie- og samfunnsperspektiv Å kunne selvstendig vurdere infeksjonspasientens spesielle behov for sykepleie ut i fra kliniske observasjoner, pasientens egne erfaringer og teoretisk kunnskap. Studenten skal kunne vurdere pasientens behov for øyeblikkelig hjelp i akuttsituasjoner og 14

15 iverksette tiltak ut i fra delegasjon og kompetanse. Videre skal studenten tilegne seg kunnskaper om ulike perspektiver ved hygiene, sammenhenger og årsaksforhold mellom sykdomsutvikling og behandling. Det vektlegges at studenten skal kunne informere, veilede og undervise pasienter, pårørende og medarbeidere. Studenten skal kunne kontrollere aktuelt medisinskteknisk utstyr og oppøve et faglig skjønn relatert til teknologiens muligheter og begrensninger. Fagbeskrivelse Sykepleie til pasienter med infeksjonssykdommer Sykepleie til pasienter med ulike infeksjonssykdommer Opplevelser og reaksjoner akutt, kritisk sykdom å være pårørende til en akutt, kritisk syk pasient. Opplevelser og reaksjoner på kronisk sykdom - å være pårørende til kronisk syke pasienter Helse og sykdom i ulike kulturer Global helse Sykepleiefaglige utfordringer i spesialisthelsetjenesten Sykepleiefaglige utfordringer i kommunehelsetjenesten Isolering av pasienter med smittsomme sykdommer, kommunikasjon og stimulering av pasienten Pasienterfaringer knyttet til smittsom sykdom og isolasjon Den gamle pasienten Prinsipper i behandling av sår Smittevern og hygiene Kjennskap til det historiske perspektivet i utviklingen av hygiene i sykepleien. Kjennskap til lover og forskrifter som regulerer smittevernarbeidet i helseinstitusjoner. Infeksjonskontrollprogram Infeksjonsforebyggende standardtiltak Håndtering, rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av utstyr. Informasjon, veiledning og undervisning Lærings-, mestrings- og motivasjonsaspekter Å videreføre og utdype kunnskap og ferdigheter innen informasjon, undervisning og veiledning til pasienter med infeksjonssykdom og deres pårørende. Å videreutvikle evne til kommunikasjon med pasienter, pårørende og medarbeidere. Teknologi i sykepleie Pasientopplevelse knyttet til det å være koblet til og omgitt av medisinsk teknisk utstyr. Sykepleiefaglige utfordringer i forhold til bruk av medisinsk- teknisk utstyr. Medisinsk teknisk utstyr og etikk Ansvar for forsvarlig bruk, kontroll og vedlikehold av medisinsk- teknisk utstyr. 15

16 3.3.3 Kardiologisk sykepleie Mer enn 60 % av befolkningen blir i løpet av livet rammet av hjertesykdom. Hjerte/karlidelser utgjør derfor en vesentlig del av sykdomsbildet i befolkningen. Fagfeltet er bredt, pasientgruppen stor, og behovet for sykepleie gjenspeiler kompleks helsesvikt i flere aldersgrupper. Som en følge av dette ser vi en rivende utvikling innen det kardiologiske feltet. Hovedemne A: Medisinske og naturvitenskapelige emner (15 sp) De naturvitenskapelige emnene er sentrale støttefag i utøvelsen av sykepleie til hjertepasienter. Med dette forstås sykepleie til kirurgiske og medisinske pasienter, akutt og kronisk syke og pasienter i rehabiliteringsfase. Forebygging av hjertesykdom vil også være et sentralt tema. Læringsmål Studentene skal ha inngående kunnskaper om de vanligste hjertesykdommene, og ha inngående kunnskap om ulike former for utredning og behandling av de vanligste hjertesykdommene. Hun/han skal ha kunnskap om de mer sjeldne hjertesykdommene og om hjertesykdommer og medfødte hjertefeil hos barn og ungdom. Studenten skal videre ha kunnskap om komplikasjoner til andre vitale organer som følge av hjertesykdom, og ha kunnskap om andre sykdommer som kan føre til hjertesykdom. Studenten skal også ha inngående kunnskap om medikamenter som brukes ved behandling av hjertesykdommer, og kjenne til andre medikamenter som kan ha innvirkning på hjertet. Studenten skal kunne tolke EKG, og kunne se sammenheng mellom EKG og sykdomsbilde/ symptombilde, og beherske HLR/ AHLR. Grundig kunnskap om smitteforebyggende tiltak og behandling av infeksjoner er også et læringsmål. Fagbeskrivelse. Anatomi og fysiologi Sirkulasjonssystemet med spesielt fokus på hjertets anatomi og fysiologi Respirasjonssystemet med spesiell vekt på gassutveksling Endokrinologi med vekt på metabolsk syndrom Væske- og elektrolyttbalansen Fysiologi ved stress og smerte Aldringens innvirkning på kroppens fysiologi Sykdomslære Angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt, betennelsestilstander i hjertet Hjertearytmier, klaffefeil, hjertestans Medfødt hjertefeil og hjertesykdom hos barn og ungdom, samt de voksne hjertebarna Aneurismer i aorta Nyre-, lunge-, respirasjonsvikt, sepsis, dick Utredning, diagnostikk og behandling av hjertesykdom Tolking av 12 avlednings EKG. Se sammenhengen med sykdoms-/ symptombildet ved de mest vanlige hjertesykdommene. Analysere hjerterytmer ved hjelp av scopstrimler. Ulike metoder og utstyr for utredning og behandling av de vanligste hjertesykdommene (medisinsk og kirurgisk behandling av koronarsykdom, hjertesvikt, arytmier og klaffefeil) HLR og AHLR Farmakologi Farmakokinetikk og farmakodynamikk Virkninger og bivirkninger av de vanligste medikamenter brukt i behandling av hjertesykdom, og håndtering/administrering av disse medikamentene 16

17 Observasjoner i forbindelse med medisinering Kunnskaper om anestesiformer som er aktuelle i behandling av hjertepasienter Smertebehandling v/ hjertesykdom Smittevern Sykehusinfeksjoner generelt Postoperative sårinfeksjoner Resistensutvikling og antibiotika Hovedemne B: Sykepleiefaglige emner (15sp) Hovedemne B skal, sammen med hovedemne A, gjøre studenten i stand til å utføre velbegrunnede og konkrete sykepleietiltak til hjertepasienter i akuttfase, i rehabiliteringsfase og ved kronisk sykdom. Forbygging av hjertesykdom vil også være sentralt. Læringsmål Studentene skal kunne vurdere og riktig utføre den sykepleie som kreves i forhold til ulike kardiologisk diagnoser og symptombilder, behandlingsmetoder og prosedyrer. Hun/han skal selvstendig kunne bedømme hjertepasientens spesielle behov for sykepleie ut i fra kliniske observasjoner, pasientens egne erfaringer og teoretisk kunnskap. Videre skal studenten kunne vurdere pasientens behov for øyeblikkelig hjelp i akuttsituasjoner og iverksette tiltak ut i fra delegasjon og kompetanse, og hun/han skal ha forståelse for de ulike leddene i behandlingskjeden, både fra pasientens, helsearbeiderens og samfunnets side. Studenten skal ha inngående kunnskap om hvordan pasienter og pårørende opplever å leve med hjertesykdom, og ha inngående kunnskap om forbygging og rehabilitering av hjertesykdom. Studenten skal kunne veilede/ undervise og gi råd i forhold til hjertesykdom og risikofaktorer til pasienter/ pårørende/ kollegaer/ studenter og friske mennesker. Studenten skal også kunne kontrollere aktuelt medisinskteknisk utstyr og oppøve et faglig skjønn relatert til teknologiens muligheter og begrensninger. Fagbeskrivelse. Sykepleie til ulike grupper hjertesyke Pasienter med ulike kardiologisk diagnoser Sykepleie ut fra ulike symptombilder der helhet og sammenheng i sykdomsbildet vektlegges og der bruk av eksempler vil være nødvendig Sykepleie til pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp i og utenfor sykehus, med fokus på HLR og AHLR Pre-, per- og postoperativ sykepleie til personer som skal hjerteopereres Å leve med hjertesykdom i ulike alders- og utviklingstrinn Reaksjoner på å bli hjertesyk Å være akutt kritisk syk - å være pårørende til en akutt kritisk syk Å være kronisk syk - å være pårørende til en akutt kronisk syk Å være syk sett i relasjon til pårørende og det sosiale nettverk Å leve med hjertesykdom sett i et alders- og kjønnsperspektiv Reaksjoner på endringer i sykdomsbildet Forebygging av hjertesykdom og eventuelle konsekvenser for livsstil Rehabilitering av hjertesyke pasienter Hjertesykdom og seksualitet Kunne forstå og møte menneskers reaksjoner på det de opplever som moralisering og inngripen i det frie liv. 17

18 Hjertepasientens og helsepersonellets møte med de ulike ledd i behandlingskjeden Fokus på at samhandling, tverrfaglighet og god faglig ledelse kan gi hjertepasientene et bedre tilbud Pasientens gang gjennom behandlingskjeden, både utenfor og i sykehus Samarbeid mellom 1.linjetjenesten og 2.linjetjenesten Betydningen av tverrfaglig samarbeid rundt hjertepasienten Utfordringer ved livslange behandlingssituasjoner Hvilken plass har hjertesyke barn og deres pårørende i behandlingskjeden Kommunikasjon og samhandling. Veiledning, undervisning, informasjon og rådgivning Effekten av undervisning og veiledning på pasienters og pårørendes hverdag Hvordan lage/ utvikle gode metoder/ planer for undervisning, veiledning og rådgivning med bakgrunn i ulike kunnskaper om hjertepasienter og hjertesykdom Hva slags konsekvenser har temavalget, målgruppen og resultatmålet for hvilket pedagogisk opplegg som bør velges Videreutvikling av gode kommunikasjonsegenskaper Teknologi i sykepleie Pasientopplevelse knyttet til det å være koblet til og omgitt av medisinsk teknisk utstyr. Sykepleiefaglige utfordringer i forhold til bruk av medisinsk- teknisk utstyr. Medisinsk teknisk utstyr og etikk Ansvar for forsvarlig bruk, kontroll og vedlikehold av medisinsk- teknisk utstyr. 18

19 3.3.4 Lungesykepleie Mennesker som rammes av lungesykdommer er økende og i følge Verdens Helseorganisasjon rangerer KOLS som en av verdens 4. hyppigste dødsårsak. Incidensen av kronisk obstruktive lungesykdommer og lungekreft vil øke mot Akuttbehandling og non invasiv ventilasjonsstøttebehandling ved respirasjonssvikt har økt i omfang. Hovedemne A: Medisinske og naturvitenskapelige emner (15 sp) I denne modulen skal studenten tilegne seg kunnskaper om sykepleie til lungesyke pasienter. Dette innebærer sykepleie til medisinske pasienter, akutt, kronisk syke og pasienter i rehabiliteringsfase. Tema som omfatter naturvitenskaplige emner er støttefag som er sentrale når sykepleie skal ytes overfor disse pasientene. Læringsmål Studenten skal videreutvikle sine kunnskaper om respirasjonssystemet med spesielt fokus på lungenes anatomi, fysiologi og patofysiologi. Studenten skal tilegne seg inngående kunnskaper om ulike lungesykdommer (både de vanligste og de mer sjeldne tilstandene) og hvilke komplikasjoner/innvirking disse kan gi i forhold til andre vitale organer, og hun/han skal tilegne seg innsikt og kunnskaper om hvilke sykdomstilstander som kan medføre lungekomplikasjoner. Studenten skal også tilegne seg grundig kunnskap og forståelse for ulike former for utredning og behandling av lungesykdommer samt sykepleiers rolle. Studenten skal ha inngående kunnskaper vedrørende håndtering/administrering, virkning og bivirkninger av de ulike medikamenter som brukes ved behandling av lungesykdommer, samt ha kjennskap om andre medikamenter som har innvirking på respirasjonssystemet. Studenten skal videreutvikle kunnskapene om forebyggende tiltak og behandling av infeksjoner, og skal selvstendig og korrekt anvende de hygieniske prinsippene i vurderingen av rutiner og retningslinjer. Studenten skal beherske HLR/AHRL. Fagbeskrivelse. Anatomi og fysiologi Respirasjonssystemet med spesielt fokus på lungenes anatomi, fysiologi og patofysiologi både i akutt og kronisk fase av sykdom Sirkulasjonssystemet Endokrinologi Væske og elektrolyttbalansen Fysiologi ved stress og smerte Den normale aldring og lungesykdom sett i et alders og kjønnsperspektiv Sykdomslære patofysiologi Obstruktive lungelidelser Restriktive lungelidelser Nevromuskulære sykdommer Utredning, diagnostikk og behandling av lungesykdommer Undersøkelser i forbindelse med utredning av lungesykdommer (eksempelvis) Nuklærmedisinske metoder Behandling akutt, kronisk Farmakologi Farmakokinetikk og farmakodynamikk Medikamentlære med fokus på de medikamenter som brukes ved behandling av lungesykdommer med særlig fokus på virkning og bivirkninger av medikamentene 19

20 Håndtering og observasjoner i forbindelse med administrering av de ulike medikamentene Smertebehandling - lindrende behandling Inhalasjonsbehandling Mikrobiologi/smittevern Sykehusinfeksjoner generelt Forsvarlig hygiene vedrørende medisinsk- teknisk utstyr Resistentutvikling og antibiotika Postoperative sårinfeksjoner hos lungeopererte Hovedemne B: Sykepleiefaglige emner (15 sp) Læringsmål. Hovedemnet skal danne et bredt kunnskapsgrunnlag slik at studenten med utgangspunkt i kliniske observasjoner, pasientens egne erfaringer og teoretiske kunnskaper er i stand til å utføre forsvarlige, velbegrunnende og konkrete sykepleietiltak til lungepasienter både i akuttfasen, rehabiliteringsfasen og ved kronisk sykdom ut fra den lungesykes spesielle behov for sykepleie. Videre skal studenten kunne iverksette tiltak både ut i fra delegasjon og kompetanse, og for å ivareta pårørendes behov. Videre skal studenten tilegne seg kunnskaper om de utfordringer som lungepasientene opplever i forhold til det å få dekket sine grunnleggende behov, og hvilke forventete reaksjoner på sykdom og behandling som lungesyk kan få. Studenten skal tilegne seg kunnskap i forbindelse med pleie og omsorg til terminale lungepasienter, ta ansvar for å møte den døendes behov og være til støtte for pasient og pårørende i livets sluttfase. Fagbeskrivelse. Sykepleie til lungesyke pasienter Sykepleie ved ulike lungesykdommer Sykepleie til lungesyke i akuttfasen konkrete tiltak som kreves i forhold til ulike lunge diagnoser, ulike symptombilder, behandlingsmetoder og prosedyrer. Med hovedvekt på KOLS ekseserbasjon, astma anfall, akutt respirasjonssvikt, pneumothorax, lungeødem, respirasjonsstans og hjertestans samt akutte situasjoner som kan oppstå ved non- og invasiv hjemmerespiratorbehandling Oksygenbehandling inkludert teknikk for sikring av frie luftveier, maske- bag ventilering og CPAP Inhalasjonsbehandling Søvnregistrering Sykepleie til pasienter som får langtidsbehandling med oksygen Sykepleie til pasienter som blir behandlet med non og invasiv hjemmerespirator behandling. Sykepleie til pasient og pårørende i livets slutt fase med hovedvekt på sykepleie i forhold til symptomer fra respirasjonssystemet Sykepleie til pasienter med kreftsykdom som trenger øyeblikkelig hjelp, med hovedvekt på tversnittslesjon, vena cava syndrom, hemoptyse, dyspnoe Smertebehandling palliativ behandling Ernæring; peroralt og parenteral Å være akutt kritisk syk - å være pårørende til en akutt kritisk syk Undervisning, veiledning og rådgivning til pasient og pårørende Sertifisering av medisinsk-teknisk utstyr; ulike typer oksygen utstyr, Embletta, Resklink, noninvasivt, invasivt utstyr Å leve med lungesykdom i ulike alders- og utviklingstrinn 20

21 Opplevelsen av stress hos den lungesyke og forebyggelse av dette Den lungesyke og de pårørendes opplevelse av å leve med en lungesykdom opplevelse av krise, funksjonssvikt og endret livssituasjon det å være syk i relasjon til det sosiale nettverk Lungepasientens opplevelse av å være akutt kritisk syk og pårørendes opplevelse av det å være pårørende i en slik situasjon Pasientens møte med de ulike ledd i behandlingskjeden sykepleierrollen i poliklinikk Sykepleie til lungesyke i kronisk fase av sykdommen med hovedvekt på undervisning, veiledning og rådgivning oppfølgning poliklinisk Samhandling på tvers av faggrupper og nivå individuell behandlingsplan Samhandling med pasient og pårørende i ulik alder med ulike lungelidelser som opplever krise, funksjonssvikt og endret livssituasjon. Rehabilitering - undervisning, veiledning og rådgivning til pasient og pårørende Sykepleie til lungesyke pasienter i rehabiliteringsfasen av sykdom med hovedvekt på KOLS rehabiliteringens betydning undervisning, veiledning og rådgiving Opplæring av pasienter i bruk av behandlingshjelpemidler Samhandling med pasient og pårørende Teknologi i sykepleie Pasientopplevelse knyttet til det å være koblet til og omgitt av medisinsk teknisk utstyr. Sykepleiefaglige utfordringer i forhold til bruk av medisinsk- teknisk utstyr. Medisinsk teknisk utstyr og etikk Ansvar for forsvarlig bruk, kontroll og vedlikehold av medisinsk- teknisk utstyr. 21

22 3.3.5 Ortopedisk sykepleie Ortopediske lidelser utgjør en vesentlig del av sykdomsbildet i befolkningen. Fagfeltet er bredt, pasientgruppen stor, og behov for sykepleie gjenspeiler kompleks helsesvikt i flere aldersgrupper. Spesielt vektlegges problemstillinger relatert til den multitraumatiserte og den eldre pasient. Hovedemne A: Medisinske og naturvitenskapelige emner (15 sp) Læringsmål. Studenten skal ha videreutviklet sine kunnskaper og sin forståelse for anatomi, fysiologi og patofysiologi relatert til ortopediske diagnoser og problemstillinger slik at studenten ser helheten i de mekanismer som inntrer ved skade, sykdom, inngrep av ortopedisk karakter og komplikasjoner. Studenten skal ha videreutviklet sine kunnskaper og forståelse på en slik måte at hun/han selvstendig kan observere, identifisere, vurdere og forstå symptomer og funn på en slik måte at adekvat sykepleie utføres. Videre skal studenten kunne gjøre rede for smittevern og resistensproblematikk. Studenten skal ha videreutviklet sine kunnskaper i anestesiologi, relatert til ortopedisk kirurgi, og medikamenters virkning og bivirkning, slik at studenten forstår farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper og ser konsekvenser for utøvelsen av sykepleie til pasienten. Studenten skal ha dybdekunnskap innenfor ulike smertelindringsmetoder. Fagbeskrivelse Anatomi og fysiologi sett i forhold til ortopediske problemstillinger Anatomi og fysiologi i skjelett, ledd, hud, muskler og sener vektlegges. Hjerte, lunger, kretsløp, fordøyelsessystemet og nyrene er også sentrale for å forstå mekanismer bak komplikasjoner og for å ta hensyn til at mange pasienter har flere sykdomstilstander. Emne tar også for seg fysiologi ved aldring, stress og smerte. Sykdomslære, utredning, diagnostikk og behandling Ortopediske sykdomstilstander: Traumatologi og traumemetabolisme, traumer og multitraumer Ulike typer artrose (inkludert pseudoartrose), andre skader og sykdomstilstander i ledd Ulike typer frakturer og idrettsskader Amputasjoner Ulike typer svulster Medfødte utviklingsavvik og misdannelser Skader og sykdommer i ryggsøylen Ulike typer infeksjoner i bein, hud og bløtdeler og andre betennelsestilstander Viktigste reumatologiske sykdomstilstander Patofysiologi: Patofysiologiske mekanismer relatert til komplikasjoner og følgetilstander som kan oppstå ved ortopediske sykdomstilstander, skader og kirurgi Sykdom og tilstander hos eldre som: Osteoporose, demens, delir, svimmelhet og besvimelse, Parkinson, feil og underernæring Immobilitet og falltendens Farmakologi og anestesiologi Farmakodynamikk og farmakokinetikk De viktigste anestesiformer per operativt gitt ved ortopediske inngrep De mest brukte legemidler og medikamenter i ortopedisk behandling og smertelindring inkludert antibiotika, blodprodukter, klare væsker, parenteral og enteral ernæring 22

23 Utvikling av medikamentavhengighet Særtrekk ved bruk av legemidler til barn og eldre Hovedemne B: Sykepleiefaglige emner (15sp) Læringsmål. Studenten skal ha inngående kunnskaper om ortopediske behandlingsmetoder, risikofaktorer og komplikasjoner slik at adekvat og velbegrunnet sykepleie utføres. Videre skal studenten kunne selvstendig observere og vurdere den ortopediske pasient og pårørendes behov for sykepleie. Det innebærer at studenten skal ha videreutviklet sine kunnskaper om pre-, per- og postoperativ sykepleie slik at en vet årsaks- og virkningsmekanismene bak, og kan iverksette adekvat sykepleie. Videre skal studenten ha utviklet økt forståelse for pasienter som opplever krise, funksjonssvikt eller endret livssituasjon, og samhandle med pasient og pårørende på en måte som gir tillit og trygghet i relasjonen. Studenten skal ha videreutviklet sine kunnskaper og ferdigheter om hvordan man reduserer stress, samt lindrer lidelse, smerter og ubehag. Studenten skal reflektere over egen måte å kommunisere på, være i stand til å reflektere over og takle egne reaksjoner og ha utviklet gode samhandlingsferdigheter. Den eldre ortopediske pasienten skal studenten ha videreutviklet sine kunnskaper om og forståelse for med tanke på særtrekk og risikofaktorer. Identifisere og forebygge nye skader vil være sentralt. Fagbeskrivelse. Sykepleie til den ortopediske pasient Pre operativ sykepleie som innebærer informasjon og undervisning, klargjøring, identifisere og forebygge komplikasjoner Per operativt område med de særtrekk som kjennetegner de vanligste ortopediske inngrep Post operativ sykepleie som omfatter observasjon, vurdering og adekvat handling i forhold til pasientens individuelle behov. Komplikasjoner og forebygging av disse er sentralt Den multitraumatiserte pasient der observasjon og behandling, komplikasjoner og forebygging, samhandling med pårørende og håndtering av krise og sorgreaksjoner er sentralt Den eldre pasient med fokus på særtrekk som delir, falltendens og svimmelhet samt hvordan infeksjoner fremtrer hos eldre Smertelindring av ikke medikamentell art, pasientstyrt smertelindring og smertelindring hos rusmisbrukere og alkoholikere. Utvikling av medikament avhengighet Ernæring som omfatter parenteral og enteral administrering, og identifikasjon av pasientens ernæringsbehov ved kostregistrering Sårvurdering og sårbehandling av operasjonssår, fasiotomi, transplantat og donorsår, skuddsår, knivstikk, infiserte sår og trykksår Smittevern med vekt på isolasjonsrutiner, prøvetaking og forsendelse, resistensutvikling, sykehusinfeksjoner generelt og post operative sårinfeksjoner spesielt. Kirurgisk behandling som protesekirurgi, bruk av osteosyntesemateriale, bløtdelskirurgi (arterioskopisk kirurgi, korsbåndskirurgi, Bankhart, brusktransplantasjon, fasiotomi) Konservativ behandling: reponering, gipsing, strekkbehandling og fysikalsk behandling Medisinsk behandling som omfatter medikamentell behandling med tabletter og injeksjoner og de viktigste reumatologiske behandlingsmetoder Pasienter som har forsøkt å ta sitt eget liv, eller som vurderes som suicidale Når behandlingen ikke fører frem, livets sluttfase. Pleie og omsorg for pasienten og pårørende Kommunikasjon og samhandling Sykepleier - pasient fellesskapet, og hvordan fremme en god interaksjon Kommunikasjonsteorier og refleksjon, kommunikasjonsferdigheter og gruppeprosesser Faglig veiledning som hjelp til å bearbeide situasjoner for pasient, en selv og kollegaer 23

24 3.4 Modul 3: Fagutvikling, forskning og fordypning (15 sp) Modulen har et fokus på, fagutvikling, forskning og fordypning innen spesialemnet der studenten videreutvikler sin evne til kritisk tenkning omkring sykepleie til pasienter i målgruppen. Modulen avsluttes med en fordypningsoppgave som skal være et faglig utviklingsarbeid/-fordypning i et sentralt tema eller problemområde. I forbindelse med dette arbeidet skal studenten dokumentere minimum 5 dagers hospitering i praksis. Hovedemne A: Fagutvikling og forskning i sykepleien Læringsmål. Studenten skal kunne anvende prinsipper for vitenskapelig arbeid, og ha kunnskaper om kriterier for synliggjøring og redelighet i utviklingsarbeid/forskning. Studenten skal ha videreutviklet sin vurderingsevne, refleksjon, kritiske tenkning og personlige engasjement. Fagbeskrivelse. sykepleierens ansvar for og rolle i fagutvikling ulike tilnærmingsmåter til forskning og fagutvikling utviklingsarbeid, bruk av forskningsresultater og forskning i praksis ulike forskningstradisjoner og eksempler på forskning i klinisk sykepleie Hovedemne B: Fordypningsoppgaven Læringsmål. Studenten skal dokumentere kunnskap om å arbeide systematisk og analytisk med faget, og vise faglig innsikt og evne til refleksjon både skriftlig og muntlig. Studenten skal kunne integrere nødvendige kunnskaper og vise selvstendighet i bearbeidelse av fagkunnskap. Videre skal studenten vise at hun/han har nådd studiets mål gjennom å beherske problemløsning som krever integrering av kunnskaper, analytisk tenkning og vurderingsevne, personlig engasjement, kommunikasjon og samarbeid. Fagbeskrivelse. tolkning og anvendelse av forskningsresultater - en bevisstgjøring av viktige forskningsarbeid prosjektplanlegging, gjennomføring og evaluering 24

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY)

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) Fagplan Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) 90 Studiepoeng heltid Godkjenning Planen bygger på rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings-

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD FORORD... 3 Begrunnelse for nasjonale rammeplaner... 3 Rammeplaners funksjon...

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141.

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141. Emne VIN151_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Anestesisykepleierutdanningen er en videreutdanning i sykepleie. Det er et heltids studium på 90 studiepoeng

Detaljer

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG Formål med felles programfag Opplæringen i felles programfag skal medvirke til å sikre en ambulansetjeneste med høy faglig standard

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre semester (90 studiepoeng). Studiet bygger

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Første veiledet praksis, Andre veiledet praksis, Patofysiologi og mikrobiologi.

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:09 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i barnesykepleie er

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i nyfødtsykepleie. 60 studiepoeng. www.ldh.no. Behandlet i studiekvalitetsutvalg 21.10.13. Revidert mars 2014.

Studieplan. Videreutdanning i nyfødtsykepleie. 60 studiepoeng. www.ldh.no. Behandlet i studiekvalitetsutvalg 21.10.13. Revidert mars 2014. Studieplan Videreutdanning i nyfødtsykepleie 60 studiepoeng Behandlet i studiekvalitetsutvalg 21.10.13. Revidert mars 2014. www.ldh.no levende sykepleie Innholdsfortegnelse VIDEREUTDANNING I NYFØDTSYKEPLEIE...

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 180 studiepoeng Godkjent av Avdelingsstyret 20.3.2009, Gjeldende fra 1.8.2009 Revisjon godkjent 1. juli 2010 Høgskolen

Detaljer

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning.

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning. MODULPLAN MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning Kull 2005 Modulansvarlige: Ingeborg Alexandersen Marit Olsen 1 MODUL 5: SYKEPLEIE

Detaljer

Videreutdanning i kardiologisk sykepleie (KARDO)

Videreutdanning i kardiologisk sykepleie (KARDO) Videreutdanning i kardiologisk sykepleie (KARDO) 60 studiepoeng - deltid Godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 6.desember 2006 Revidert juni 2009 og november 2010, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie. 90 studiepoeng.

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie. 90 studiepoeng. Fagplan Videreutdanning i intensivsykepleie 90 studiepoeng kull 2011 Godkjent i avdelingsstyret 19. mai 2011 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie Pensumlitteraturen

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT VIDEREUTDANNING I BARNESYKEPLEIE

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT VIDEREUTDANNING I BARNESYKEPLEIE RAMMEPLAN OG FORSKRIFT VIDEREUTDANNING I BARNESYKEPLEIE Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 RAMMEPLAN MED FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I BARNESYKEPLEIE INNHOLD: FORORD...

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i sykepleie til syke gamle mennesker. 45 studiepoeng. www.ldh.no

Studieplan. Videreutdanning i sykepleie til syke gamle mennesker. 45 studiepoeng. www.ldh.no Studieplan Videreutdanning i sykepleie til syke gamle mennesker 45 studiepoeng Behandlet i studiekvalitetsutvalg 21.10.13. Revidert mars 2014. Justert februar 2016. www.ldh.no Innholdsfortegnelse VIDEREUTDANNING

Detaljer

Aldring og eldreomsorg (2.del)

Aldring og eldreomsorg (2.del) Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

AMBULANSEARBEIDERFAGET

AMBULANSEARBEIDERFAGET AMBULANSEARBEIDERFAGET PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål/ Kompetansemål solid fagkunnskap, og kan knytte denne til kompetansemålene i læreplanen.

Detaljer

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD: FORORD... 3 1 INNLEDNING... 4 2 OPERASJONSSYKEPLEIE FAG OG YRKE... 5 2.1

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009 Fagplan Videreutdanning i intensivsykepleie 90 studiepoeng kull 2009 Godkjent av avdelingsstyret 9.mai 2007 Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo Innhold 1. Innledning... 1 Verdigrunnlag og

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer