ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR)"

Transkript

1 03/2010 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Tek ansvar for sjukmeldingstala i bedrifta Bedrifta Invitrogen Dynal as, Noreg har sett kva for moglegheiter som ligg i ein god arbeidsmiljøpolitikk, og har utvikla reglar og rutiner som er med på å redusere medarbeidarane sitt fråvær. Strategien får støtte av seniorforskar Merete Labriola, IRIS som seier at grad av støtte og tilrettelegging på arbeidsplassen kan ha stor innverknad på eit sjukefråværsløp. Les meir på side 4-5 Gav ARR ei meir sentral rolle i samhandlingsreforma Inviterer til ARR Åpen Arena 2011 Side 6 Side 7 Nav sitt ARR-tilbod evaluert Side 8 Nordiske ARR-miljø samla på forskingskonferanse Sjølv om forsking på rehabilitering og tilbakeføring til arbeid er viktige satsingsområde i alle dei nordiske landa, er det lite samarbeid over landegrensene. For å sjå kva som føregår av forsking i nabolanda og styrke samarbeidet, blei det arrangert ein nordisk konferansen for arbeidsretta rehabilitering i september. Programmet inneheldt både faglege innlegg og stort rom for diskusjonar, der dei rundt 70 deltakarane frå Noreg, Sverige, Danmark og Island både fekk ny og delte eigen kunnskap. Les meir på side3 Nytt frå AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Side 14

2 Leiar Kan vi samle de nordiske ARR-miljøene? Den første nordiske konferansen for fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering er avviklet, og det er med glede vi kan konstatere at interessen for forskning innen dette fagfeltet er stor. Allerede på ARR Åpen Arena 2010 fikk vi sterke indikasjoner på at deltakerne der ønsket mer kjennskap til dokumentert kunnskap og forskningsresultater. Dette var en medvirkende årsak til at kompetansesenteret tok på seg å arrangere en nordisk konferanse når sjansen bød seg. AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering ble opprettet med en praksisnær lokalisering og baserer seg på en nettverksmodell. Etableringen var resultat av behovet for en sterkere samhandling og kortere vei mellom forskning og praksis. Det er derfor ekstra spennende at konferansen vekket interesse i begge disse gruppene. På konferansen var det deltakere fra Danmark, Sverige, Island og Norge. Det diskuteres nå mulighetene for at stafettpinnen kan gå videre til en av de andre deltakerlandene, og at en ny nordisk ARR-konferanse kan se dagens lys om ett år. Inntil da vil vi fortsette arbeidet både med å forbedre praksis og å skape ny og spennende forskning innen fagfeltet vårt. Toril Dale Leder AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering ARR arena RA N AN AR 2011 Drammen januar 2011 En storarena der fagfolk møtes for å bygge broene mellom arbeid og helse For mer informasjon og påmelding, se (blå side). Arrangementet er delfinansiert av: Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering ARR arena RA N AN AR 2011 Prekonferanse Drammen 11. januar med forskerblikk på arbeidsrettet rehabilitering For mer informasjon og påmelding, se (blå side). Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering 2 ARR - NYTT 03/2010

3 Stor interesse for fyrste nordiske ARR-konferansen Sjølv om hovudtyngda av dei om lag 70 deltakarane var norske, så sett både dei svenske og danske deltakarane preg på Nordiske konferansen i arbeidsretta rehabilitering (ARR). Konferansen fann stad på Rauland i midten av september med AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering som arrangør. Samlinga hadde som mål å skape ein felles arena for deling av kunnskapen som etter kvart finnast i dei nordiske landa om årsaker til sjukefråvær og rehabiliteringsprosessar med arbeid som mål. Føredragshaldarane tok opp spørsmål rundt sjukefråvær og rehabilitering på ulike nivå, og deltakarane verka som dei tok med seg mykje ny og relevant kunnskap tilbake til eigne arbeidsplassar. Samspel av faktorar Faktorar som predikerer sjukefråvær er ikkje alltid dei same som predikerer om ein sjukmeldt kjem tilbake i arbeid eller ikkje. Seniorforskar Thomas Lund, IRIS og forskingsleiar Irene Øyeflaten, AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering viste kva vi veit både om risikofaktorar for sjukefråvær og kva som kjenneteiknar dei som kjem tilbake i arbeid etter eit langtidssjukefråvær. Lund viste korleis fysiske arbeidsmiljøfaktorar og psykososiale faktorar verkar inn på kvarandre. Høg grad av rollekonflikt i arbeidet til dømes var med å auke sjansen for å bli sjukmeldt dersom ein hadde eit einsidig manuelt yrke. Skiljet mellom fysisk og psykososial arbeidsbelasting er med andre ord ikkje alltid like klart. Når det gjaldt tilbakeføring til arbeid, viste Øyeflaten korleis både individfaktorar og faktorar i omgjevnadane synast å ha samanfallande prognostiske Integrert perspektiv på velferd og arbeidslivet var den felles tittelen på professor Kerstin Ekberg og post doc Christian Ståhl, båe Nasjonalt senter for arbeid og rehabilitering, Linköping universitet, sine innlegg på konferansen. innverknad. Mykje av forskinga har sett på pasientgrupper med kroniske ryggsmerter. Her viser resultata blant anna at frykt for smerte i seg sjølv ( fear-avoidance beliefs ) spelar inn på om ryggsmertene utviklar seg frå akutt til kronisk og om pasienten får nedsett funksjonsevne eller ikkje. Medan det saknast studier på korleis systemfaktorar som koordinering og samspel predikerer det å koma tilbake i arbeid. Ulike system ulik kultur Frå Nasjonalt senter for arbeid og rehabilitering, Linköping universitet presenterte post doc Christian Ståhl og professor Kerstin Ekberg korleis ulike velferdssystem og sjukelønsordningar verkar inn på tilbakeføring til arbeid. Ståhl samanlikne velferds- og sjukelønsordningar i Sverige og Canada, og viste korleis det har utvikle seg ulik arbeidskultur i dei to landa på grunn av ulike velferdssystem. Men også mellom dei nordiske landa er det store ulikskapar i sjukelønsordningane, og kunnskap om desse ulikskapane er viktig for eit rett samanlikningsgrunnlag. Ekberg diskuterte blant anna kvifor den sjukmeldte sjølv sine synspunkt ofte er lite involvert i prosessen med å koma tilbake i arbeid, og at det ofte er legens og arbeidsgjevars perspektiv og interesser som dominerer. Med utgangspunkt i eit prosessperspektiv på tilbakeføring til arbeid, sette ho spørjeteikn ved korleis arbeidsevne skal vurderast. I dag blir arbeidsevne vurdert ut frå medisinsk diagnose, men burde den heller til dømes vera stilt på bakgrunn av forholdet mellom arbeidskrav og arbeidskapasitet? Arbeidsplassens rolle Mange arbeidsgjevarar seier at dei ofte ikkje blir særleg involvert i arbeidstakaranes rehabiliteringsprosess. Seniorforskar Merete Labriola, IRIS la fram eiga og andres forsking der dei har sett på arbeidsgjevars betyding i denne prosessen. Denne forskinga viser at både førebygging på arbeidsplassen og tidleg innsats ved sjukefråvær har stor effekt på sjukemeldingsstatistikken i ei bedrift. Labriola fortel meir om desse funna i intervju på side 4. Vil samlast fleire gonger Ynsket frå deltakarane er at dette bør bli ei årleg samling som dei ulike forskingsmiljøa arrangerer på omgang. Og sjølv om stafettpinnen ikkje blei levert til nestemann under konferansen, blir det alt arbeidt med å finne ny stad og arrangør for ei ny samling i ARR - NYTT 03/2010 3

4 - Arbeidsgjevar har plikt til å sjå medarbeidarane At grad av støtte og tilrettelegging frå arbeidsgjevar kan ha stor innverknad på eit sjukefråværsforløp, er kjent. Men for bedrifta kan eit sjukefråvær ofte handle om å få økonomien til å hange saman, og den sjukmeldte kan bli sett på som ei utgift heller enn ein ressurs. Seniorforsakar Merete Labriola, IRIS har sett nærmare på arbeidsplassens rolle i rehabilitering av sjukmeldte. I ein arbeidstakars prosess med å koma tilbake til arbeid, er tre partar involvert. Desse er helsevesenet, sosial, -forsikrings- og/eller trygdesystemet og arbeidsplassen. Sistnemnte er likevel ofte ikkje direkte involvert i prosessen med å få den sjukemeldte tilbake i arbeid. Tre suksesspunkt I innlegget ditt på Nordisk konferanse i arbeidsretta rehabilitering avslutta du med å seia at som arbeidsgjevar har vi plikt til å sjå medarbeidarane. Kva legg du i det? - Arbeidsgjevar har ei stor rolle i å skape ein velorganisert arbeidsplass der medarbeidarane trivast. Ein arbeidsgjevar som ser medarbeidarane har forstått at dei skal møtast med Neste utgåve av ARR-nytt kjem medio desember Har du innspel eller forslag til saker vi bør ta opp? Kontakt redaktør Inger Johanne Midtgarden e-post: air.no respekt, tillit og openheit, seier Labriola. - I undersøkingar av arbeidsmiljø, har vi funne tre punkt som går att når det gjeld kjenneteikn på suksess. Bedrifter som er gode på å førebygge fråvær, halde på medarbeidarane og flinke på tiltak for å få den sjukemeldte tilbake til arbeidsplassen sikrar at bedrifta ikkje mistar medarbeidarar. Ikkje alltid praktisk mål Labriola seier desse måla både er politiske og praktisk, men i mange bedrifter er omgrepa bare ein del av festtalene og ikkje av det praktiske arbeidet med å førebyggje sjukefråvær. Erfaringar frå ei dansk bedrift som blei kåra til landets beste bedrift tre år på rad, var at 80 prosent av eit godt arbeidsmiljø avheng av god leiing. - Dette viser at leiinga har eit stor ansvar, og mange med leiaransvar veit mykje om at god drift heng saman med gode medarbeidarar. Men i staden for omsorg frå leiinga, opplever mange tilsette at leiaren bed dei om å ta seg saman når dei blir sjukmeldt. Slike forskjellar i leiarkultur kan illustrerast ved å samanlikne sjukemeldingsprosentane mellom kommunar. Dette talet kan variere mykje, sjølv om arbeidsoppgåvene er dei same, slik som eldreomsorg, skule og barnehage. Forskjellane må då forklarast med ulikt leiarskap Seniorforskar Merete Labriola, IRIS seier arbeidsgjevar har ei stor rolle i å skape ein velorganisert arbeidsplass der medarbeidarane trivast. som i neste omgang skaper ulike arbeidsmiljø, seier Labriola. Har arbeidsgjevar plikter overfor sjukmeldte? Nei, i Danmark til dømes, som eg kjenner best til, har arbeidsgjevar bare eit sosialt, men ikkje lovpålagt ansvar overfor den sjukmeldte. Det vi kan gjera er difor å appellere til arbeidsgjevarane om å skape gode arbeidsplassar. 4 ARR - NYTT 03/2010

5 - Jeg har aldri opplevd at en sykemeldende lege har tatt kontakt Arbeidsgiverne blir av mange sett på som å ha en nøkkelrolle i sykemeldingsprosesser. Men hvordan opplever arbeidsgiverne selv utfordringene med å ha sykmeldte arbeidstakere og få de tilbake i jobb? Liv Bævre, director of human resources i Invitrogen Dynal as, Norge svarer på hvordan hennes bedrift jobber for å ha et lavt sykefravær. Av Liv Haugli Hvilke erfaringer har bedriften din med håndtering av sykmeldte/ sykefravær? Vi har faste rutiner ved oppfølging av sykefravær. Leder har jevnlig kommunikasjon med medarbeideren fra første stund og kollegaer tar kontakt. Vi syns det er viktig at både leder og kollegaer bryr seg. Hvis den ansatte har vært syk tidligere eller det har vært konfliktsituasjoner er vi spesielt våkne når det gjelder - Vi synes det er viktig at både ledere og kollegaer bryr seg sier Liv Bævre, director of human resources, Invitrogen Dynal as oppfølging. Sykefraværet vårt er lavt det ligger på mellom 2 3 prosent, og vi har tatt et bevisst valg på ikke å være IA-bedrift. Vi ønsker ikke mer fokus på sykefravær enn nødvendig, men vil heller ha fokus på trivsel og god ledelse. Vi er stramt bemannet med null fett og arbeidspresset er høyt. Alle i bedriften har sine mål og de følges opp på sine mål og prestasjoner regelmessig. Lønnsjusteringer og opprykk er basert på prestasjoner. Dette skaper engasjement og vi tror det også påvirker fraværet i gunstig retning. Hvilke utfordringer har bedriften for å bidra til at sykmeldte kommer tilbake til arbeid? Vi har ca 140 ansatte i Norge. Så og si alle jobber i spesialiserte stillinger og prosjekter som krever akademisk utdanning og/eller spisskompetanse. Vi får raskt et problem med å få hjulene til å gå rundt når ikkeplanlagt fravær dukker opp. Opplæring tar fra tre til seks måneder, så å erstatte en sykmeldt med vikar fra gaten er utopi for oss. Vår erfaring er at det er positivt når en sykmeldt starter en gradert sykmelding, og ved en god dialog med den ansatte arbeider vi for å få dette til så raskt som mulig. Vi gjør hva vi kan for å legge til rette med fleksibilitet og utstyr slik at en gradert sykmelding er mulig Hva tenker du er bedriftens ansvar i oppfølging av sykmeldte? Vårt ansvar er å ha gode rutiner og struktur, og vi må være offensive og aktive i vår oppfølging. Hva tenker du er legens, Navs og arbeidstakers ansvar? Det er bra at legen er den sykes advokat og beskytter og støtter når det er nødvendig. Men jeg hører noen ganger den ansatte si: Legen sier at. Når jeg spør: Men hva mener du? kan jeg få en følelse at det ikke har vært særlig dialog, kanskje har man sågar fått sykemeldingen per post eller av legesekretæren. Hvis ikke legen vet noe om hva arbeidet består i eller hvordan vi kan tilrettelegge, blir det en sykmelding på feil grunnlag. Jeg har aldri opplevd at en sykmeldende lege (med unntak av bedriftslegen) har kontaktet meg / arbeidsgiver for å få utfyllende opplysninger og høre hva vi kan bidra med for at den ansatte kan komme tilbake i arbeid helt eller delvis. Når vi innkaller legen til dialogmøtet etter 8 uker, er det utrolig vanskelig å få dette til, for ikke å si nesten umulig. Og kommer han/ hun, er det dessverre null spørsmål om hva vi kan bidra med sammen. Min erfaring er at dette ikke fungerer til tross for lover og regler og er en svært beklagelig missing link for å bidra til at den ansatte kommer tilbake til jobb. I det hele tatt burde kommunikasjonen mellom legen og arbeidsgiver bedres slik at vi (legen, den sykmeldte og leder) sammen kunne diskutere hva som bør gjøres for at den sykmeldte kan komme tilbake til arbeid. Nav er på sin side opptatt av å krysse av at man har avholdt dialogmøtet etter 12 uker. Dette er ganske mekanisk etter min erfaring, og det er vanskelig å se dette møtet som særlig meningsfylt for noen part. Regjeringen har bestemt at fra juli 2011 skal ordningen med aktiv sykmelding opphøre og legene blir oppfordret til å bruke gradert sykmelding i større grad. Hvilke konsekvenser tenker du at dette får for din bedrift? Noen ganger er gradert sykemelding, uansett umulig å forene med den ansattes oppgaver og bedriftens behov og muligheter. Det er som oftest umulig å få en vikar til en deltidsstilling og heller ikke mulig for arbeidsgiver å kunne ta kostnadene ved både å ha en vikar i 100 prosent stiling og den ansatte i en redusert stilling. Med opphør av aktiv sykemelding vil den ansattes mulighet til å trene seg til å komme tilbake til jobb føre til at den ansatte blir Framhald på side 6 ARR - NYTT 03/2010 5

6 Vil styrke arbeidsretta rehabilitering i samhandlingsreforma Helse- og omsorgskomiteen gav i vår si innstilling til Stortinget om samhandlingsreforma. I kapittelet om rehabilitering har både arbeidslivsdimensjonen og fagfeltet arbeidsretta rehabilitering fått ein meir sentral plass. Leiar for helse- og omsorgskomiteen Bent Høie seier dei i utgangspunktet meinte at den opphavlege stortingsmeldinga om samhandlingsreforma var for svak på rehabiliteringsfeltet generelt og på arbeidsretta rehabilitering spesielt. - Regjeringa har ikkje tatt inn over seg dei gode resultata som finnast for arbeidsretta rehabilitering, seier Bent Høie, leiar for helse- og omsorgkomiteen på Stortinget (foto: Stortinget). - Komiteen ynskte difor å lyfte fagfeltet meir fram. Vi meiner arbeidsretta rehabilitering rettar seg mot ei av dei pasientgruppene der det openbart vil vera veldig god gevinst på å ha eit betre tilbod og betre samhandling om tenestene, seier Høie. Vil endre todelt system Kva meiner komiteen at manglar i samhandlinga mellom helsetenesta og Nav i dag? - Det er til dømes ei veldig todeling av systema, slik at pasientar som får tilbod gjennom Nav har andre typar finansieringsordning enn pasientar som får same tilbodet gjennom helsevesenet. Det er trong for å sjå dette i ein samanheng slik at ein ikkje avgrensar moglegheita for eit tilbod fordi det tilhøyrer eit anna budsjett eller teneste. Føreslår nasjonal opptrappingsplan I komiteens innstilling blir arbeidsretta rehabilitering fleire gonger nemnt som eit viktig tiltak i samhandlingsreforma. Korleis vurderer komiteen dagens kapasitet på dette feltet? - Her kan eg bare svara for mitt parti (Høgre, red. anm.), og vi vurderer at kapasiteten er for dårleg. Regjeringa har ikkje tatt inn over seg dei gode resultata som finnast for arbeidsretta samhandlingsreforma Samhandlingsreforma blei lagt fram i St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, rett behandling på rett sted til rett tid. Regjeringa arbeider no med å fylgje opp innstillinga frå helse- og omsorgskomiteen (Innst. 212 S ( )). Men det vidare arbeidet med å utvikle samhandlingsreforma er også avhengig av blant anna ny Nasjonal helseplan og ny Kommunehelsetenestelov som båe skal ut på høyring i Stortinget før jul. I tillegg arbeider regjeringa med å utvikle nye finansieringsmodellar av reforma. rehabilitering, dette gjer at for få får dette tilbodet i dag. Difor har vi i Høgre saman med Framstegspartiet og Kristeleg folkeparti føreslått ein nasjonal opptrappingsplan for heile rehabiliteringsfeltet. Etter vår meining er ein del av utfordringane på dette området ikkje knytt til samhandling, men at det ikkje er noko tilbod å samhandle om, seier Høie. Framhald frå side 5 værende i 100 prosent sykemelding lenger enn nødvendig og i verste fall ikke komme tilbake i jobb. Hvis samfunnet skulle gjøre noe som du tenker ville bidra til at sykmeldte i større grad kom tilbake til arbeid, hva ville det være? Om vi med samfunnet mener politikerne og partene i arbeidslivet, er det på høy tid at arbeidsgiverne blir tatt med i diskusjonene om både problembeskrivelsene og løsningsalternativene, dette gjelder også debattene og diskusjonene i media. Jeg kan vanskelig se at disse store samfunnsutfordringene kan løses uten vår tilstedeværelse. Min opplevelse er at vi hittil stort sett har fått tredd løsningene ned over hodet. 6 ARR - NYTT 03/2010

7 Set brukaren av ARR-tenester i fokus på neste storarena Korleis få til betre samhandling med brukaren av arbeidsretta rehabilitering? Det er hovudtemaet på ARR Åpen Arena 2011, og eit spørsmål også deltakarane blir invitert til å vera med og svara på. ARR Åpen Arena har som mål å samle eit breitt utval av aktørar som på ulike vis arbeider med eller er opptatt av arbeidsretta rehabilitering. Med arenaens brukarperspektiv er målet også at mange med eiga erfaring som brukar vil melde seg på. - Val av tema på arenaen som arrangerast i januar 2011 heng saman med diskusjonar som kom opp på årets arena. Der blei brukarrepresentasjonen blant deltakarane etterspurt, det er trass alt dei arbeidsretta rehabilitering gjeld, seier Toril Dale, leiar for AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, hovudarrangøren av ARR Åpen Arena. - No er det også mykje snakk om brukarperspektiv, utan at det er særleg klart kva vi alle legg i det. På arenaen håpar vi å koma nærmare eit svar på kva som ligg i omgrepet. Og vi erkjente at dersom vi vil skape ein arena som skal leggje til rette for ei No går invitasjonane ut til ARR Åpen Arena Toril Dale (t.v.), Liv Haugli, Irene Øyeflaten og Marianne Sempler, alle AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. større forståing for samspelet mellom arbeid og helse må brukarane inn i større grad, seier Dale. Dei to fyrste arenaene samla rundt 200 deltakarar kvar, og Dale håpar like mange melder seg på denne gongen. Forutan brukarar av ARR er målgruppa for arenaen arbeidsgjevarar, arbeidstakarar, leiarar, fagpersonar, forvaltar og forskarar. ARR Åpen arena ARR Åpen Arena er ein nasjonal storarena for fagfeltet arbeidsretta rehabilitering. Arenaen blir arrangert for tredje gong januar 2011 på Union scene, Drammen. Dagen før arrangerast det prekonferanse som tek opp forskingsresultat og utvikling innan sjukefråvær og ARR. ARR Åpen Arena blir arrangert etter Open space-metoden. Konferanseforma er kjenneteikna av at deltakarane i stor grad er med å utforme innhaldet på konferansen. Arrangør er AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet m. fl.er med i arbeidsgruppa til arenaen og bidreg finansielt. Startar arenaen med forskarblikk Som i fjor startar ARR Åpen Arena med ein prekonferanse der forsking innan fagfeltet står i fokus. I hovudinnlegget på prekonferansen vil rapporten Tiltak for reduksjon i sykefravær: Aktiverings- og nærværsreform bli presentert av professor Arnstein Mykletun, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mykletun leia den regjeringsoppnemnte ekspertgruppa som overleverte rapporten til Arbeidsog inkluderingsdepartementet tidlegare i år. På prekonferansen vil anbefalingane i rapporten bli oppsummert, og ein vil sjå på korleis dei har blitt implementert på eit overordna nivå. Nytt i år er ein invitasjon til ulike fag- og forskingsmiljø om å sende inn abstrakt av pågåande eller avslutta prosjekt der arbeidsretta rehabilitering er tema. - Og vi har spesielt spurt etter abstrakt som ser på implementering av kunnskap i praksisfeltet innan arbeidsretta rehabilitering, seier konferanseansvarleg Irene Øyeflaten, AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Fristen for innsending har no gått ut, og Øyeflaten seier det har kome inn mange interessante prosjekt. - No står det att å setje saman bidraga til eit spanande program med rom for refleksjon og diskusjon blant deltakarane. Vi håpar at mange vil melde seg på prekonferansen i tillegg til sjølve ARR Åpen Arena, seier Øyeflaten. ARR - NYTT 03/2010 7

8 Innhald og effekt av ARR under lupa Brukarane av både dag- og døgntilbod i arbeidsretta rehabilitering (ARR) er nøgde med opphaldet og meiner det har hatt effekt, viser ei ny evaluering av Nav sitt ARR-tilbod. Målgruppa for ARR i Nav er personar med nedsett arbeidsevne som skal koma tilbake til eller inn i arbeid. Evalueringa har hatt som mål å sjå på i kva grad målsetjinga med tiltaket blir oppnådd og element ved tiltaket som eventuelt bidreg til måloppnåinga. Mindre sjukmeldt etter tiltaket Over halvparten av deltakarane var mindre sjukemeldt på intervjutidspunktet 4-12 månadar etter ARR-intervensjonen samanlikna med sjukmeldingsgraden før tiltaket. Ein del var like mykje sjukmeldt som før tiltaket, medan nokre hadde byrja på anna tiltak i regi av Nav eller hadde fått ei uføreyting. Econ skriv i rapporten at på grunn av eit lite utval informantar er det vanskeleg å generalisere desse tala til arbeidsretta rehabilitering generelt, og dei manglar samanlikningsgruppe som kan indikere korleis det ville gått med deltakarane utan tiltaket. Tala viser også at nokre fleire deltakarar på dagtilbod har kome tilbake i arbeid eller har redusert sjukemeldingsgraden samanlikna med døgntilbod. Samstundes hadde deltakarane på døgntilbod hatt helseplager lengre og hadde lengre sjukemelding enn deltakarane på dagtilbod. Opplevde auka meistringsevne I tillegg til å styrke arbeidsevna, skal ARR styrke meistringsevna hjå deltakarane. På spørsmål om kva deltakarane i dag tenker at dei har oppnådd ved å delta i tiltaket, legg dei fleste vekt på psykiske og/ eller mentale endringar. Her nemner dei blant anna auka sjølvinnsikt, høgare sjølvtillit, at dei føler seg psykisk sterkare, tenker meir positivt, aksepterer situasjonen sin og er blitt flinkare til å setje grenser. Over 70 prosent av deltakarane opplevde at ein effekt av tiltaket var at dei hadde blitt betre til å meistre helseproblem. Og mange nemner meistringsfokuset i tiltaket som viktigast for betring. Godt tilbod Econ si vurdering er at ARR er eit godt tilbod til ein del sjukmeldte. Sjølv om dei ikkje har datamateriale til å fastslå om deltakarane faktisk kjem raskare tilbake i arbeid med ARR-tiltak, tyder deltakarane sine eigne vurderingar på at dei har opplevd auka meistring som er eit anna sentralt mål ved med tiltaket. Det er analysebyrået Econ Pöyry i samarbeid med Proba samfunnsanalyse som har målt resultata av ARR innanfor Raskare tilbake -ordninga i Nav. Som grunnlag for analysane er fire leverandørar av dagtilbod og fire av døgntilbod valt ut. Frå desse er det tilfeldig plukka ut 79 personar som var ARR-deltakarar i Referanse: Arbeidsrettet rehabilitering innhold og resultater. Econ Pöyry, Oslo. Rapporten kan lastast ned i fulltekst på ARR-nytt tek opp tema og spørsmål innan fagfeltet arbeidsretta rehabilitering (ARR). Målsetjinga med nyheitsbrevet er å utvikle og skape merksemd rundt fagfeltet, og byggje bruer mellom arbeid og helse innan arbeidsretta rehabilitering. Utgjevar: Attføringssenteret i Rauland AS Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering 3864 Rauland Ansvarleg redaktør: Toril Dale Redaktør: Inger Johanne Midtgarden Redaksjonsmedlemmar: Liv Haugli, fagsjef for arbeidsretta rehabilitering Svein Kostveit, direktør AiR SKal finne gode effektmål for arbeidsrettet rehabilitering AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering har tatt initiativ til et samarbeid med ARR-institusjonene i nettverket for å utarbeide et felles spørreskjema som kan sendes brukere/pasienter etter opphold. Målet er å finne fram til gode spørsmålsformuleringer som er egnet til å måle effekt av arbeidsrettet rehabilitering. Oppslutningen om dette prosjektet har vært stor. Hele 15 institusjoner vil delta på det første planleggingsmøtet i oktober. Institusjonene som er med er som følger: AiR - Klinikk, Valnesfjord helsesportssenter, Hernes institutt, Hauglandsenteret, Røros rehabiliteringssenter, Glittreklinikken, Jeløya kurbad, Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter,skogli helseog rehabiliteringssenter, Durapart, Krokeide rehabiliteringssenter avdeling Nærland, Vikersund kurbad, Oppfølgingsenheten Frisk og Catosenteret. Vi vil informere mer om prosjektet etter hvert. Kontaktperson: Monica Eftedal 8 ARR - NYTT 03/2010

9 Ser på arbeidsinkludering før, no og framover Aktuell bok Svein Kostveit, DirektørAiR Nyleg kom det ei bok som tek mål av seg å tydeleggjera politikk og forvaltingsområde innan velferdspolitiske, arbeidsmarknadspolitiske og sosialpolitiske område. Boka Arbeidsinkludering Om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds- Norge har som ambisjon å gje eit overblikk over terrenget på ein relativt tilgjengeleg måte. Forfattarane Thorgeir Hernes, Ingar Heum og Paal Haavorsen har til saman svært mange års erfaring innan dei nemnde sektorane. Alle har i dag sentrale posisjonar, men understrekar at dei i denne samanheng ikkje representerer instansane dei har sitt daglege virke i. Boka byrjar med å gje eit interessant bakteppe med fokus på historiske utviklingstrekk, arbeidet sin idéhistorie og klassiske spenningsfelt knytt til velferdsstaten og berekraft. Arbeidslinja som kamparena Arbeidslinja har fått eit eige kapittel og blir der beskrive som det viktigaste utgangspunktet for utforming av politikken på dette området dei siste 20 åra. Skildringa av arbeidslinja som kamparena inneheld refleksjonar i stor grad tufta på analyser frå Asbjørn Wahl i aksjonen For velferdsstaten. Han ser på arbeidslinja som ein retorisk elegant reiskap for å møte ei utvikling med stadig høgare dørstokkar inn til og mindre plass til mangfald innom arbeidslivet. Her blir det også gjeve plass til drøfting av det fundamentale spørsmålet; Kan vi få fleire i arbeid? Er regimet verknadsfullt? Er dei arbeidsretta tiltaka verknadsfulle? Ein av mange vurderingar er at ein i det minste bør ta seg tid og råd til å vurdere tiltaka gjennom sofistikerte evalueringsstudiar. Boka Arbeidsinkludering Om det nye politikk og praksisfeltet i velferds-norge diskuterer mellom anna arbeidslinja som kamparena (faksimile, Gyldendal akademisk). Kva er skjønn? For dei som har arbeidet sitt innan arbeidsretta rehabilitering (ARR) er det kanskje særleg kapitla Fordeling av velferdsgoder og Medisin, helse og Nav som har direkte relevans. I fordelingskapitlet drøftar ein likskapsog behovsprinsippet, individfokus og brukarmedverknad og ikkje minst omgrepet skjønn i ulik samanheng. Særleg omtala av skjønnet sine fridomsgradar, både knytt til forvaltingsskjønn og profesjonelt skjønn rører ved krevjande spørsmål. Trongen for kompetansebygging i høve skjønnsutøving, skjønnsteknikk og kanskje særleg vegleiingsmetodikk er like aktuelt for fagfolk innan ARR som for personell i Nav. Skjeringspunktet mellom Nav og helsesektoren I omtala av medisin, helse og Nav diskuterer ein sjukdomsomgrepet og det medikaliserte utenforskapet, og peikar på funksjonsevne og funksjonsvurdering som ein alternativ tilnærmingsmåte. For ARR er det særleg interessant at forfattarane løfter blikket og ser på utviklingstrekk og dilemma i skjeringspunktet mellom Nav og helsesektoren. I oppsummeringa skriv dei: -Selv om vi fortsatt ikke har tilstrekkelige kunnskaper om brukerne og deres behov, er det utvilsomt behov for arenaer der en kan jobbe integrert med helsedimensjonen og arbeidslivsdimensjonen samtidig og derved unngå sekvensielle og /eller parallelle løp. Denne boka ber sjølvsagt preg av ståstaden til forfattarane. Likevel oppsummerar den og gjev refleksjonar kring temaet arbeidsinkludering på ein måte som gjer den både til tankevekkande, opplysande og utfordrande lesnad. Referanse: Hernes Thorgeir, Heum Ingar og Haavorsen Paal. Arbeidsinkludering Om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds- Norge. Gyldendal akademisk 2010 ARR - NYTT 03/2010 9

10 - Vi ønsket å gi pasientene noe mer ARR-nytt presenterer ein rehabiliteringsinstitusjon med ARR-program i kvart nummer. Denne gongen har vi kome til Raskere tilbake poliklinikken ved Sykehuset Innlandet HF. Overleg Eli Molde Hagen har svara på spørsmåla Hvorfor har dere utviklet en tverrfaglig Raskere-tilbake poliklinikk for muskel- og skjelettplager, og hvor lenge har Sykehuset Innlandet hatt dette tilbudet? Raskere Tilbake poliklinikken for muskel/skjelettlidelser ble etablert høsten 2007/våren 2008 som en av tre tverrfaglige polikliniske enheter i Helse Øst. Målet for prosjektet var å etablere et tverrfaglig poliklinisk spesialisthelsetjenestetilbud til pasienter med sammensatte muskel/ skjelettlidelser. Vår visjon var å etablere en tilnærming og arbeidsform som representerte noe utover det disse pasientene har blitt møtt med tidligere, samt spesielt å ha fokus på arbeidslivsdimensjonen. Dette i håp om å bli mer effektive i forhold til å identifisere de faktorer som faktisk står i veien for arbeidsdeltagelse. Hvordan vil poliklinikken definere kjernen i det tverrfaglige tilbudet? Arbeidsmetodikken involverer bred utredning, diagnostisk avklaring, samt iverksetting av tiltak/behandling med tanke på en raskere tilbakeføring til arbeidet. Vi har et tett tverrfaglig samarbeid rundt pasientene. Vi gjennomfører initialt en bred kartlegging gjennom spørreskjema, individuelle samtaler og undersøkelser fortløpende hos henholdsvis sosionom, lege og fysioterapeut. Deretter møtes fagteamet til et møte der vi diskuterer helsemessige forhold samt årsaker til at pasienten ikke er i jobb, og hva som eventuelt bør gjøres av utrednings- og behandlingstiltak. Umiddelbart i forlengelsen av fagteamets møte trekkes pasienten inn, og det videre arbeidet preges av involvering, medvirkning og ansvarliggjøring av pasienten gjennom kognitive arbeidsmetoder. Et av resultatene av dette møtet, er en handlingsplan som skisserer veien videre i retning av bedret helse og økt yrkesdeltagelse. Siden sammensatte lidelser har sammensatte årsaksforhold, erfarer vi at bred, tverrfaglig tilnærming er en arbeidsmetodikk som evner å kaste lys på relevante faktorer slik at de kommer til syne både for behandlingsapparatet og for pasienten selv. Videre er det vår filosofi at tiltak på flere nivåer vil påvirke faktorer «...og det videre arbeidet preges av involvering, medvirkning og ansvarliggjøring av pasienten gjennom kognitive arbeidsmetoder.» som har sammenheng med folks vurdering av egen arbeidsførhet. Avdekking av forhold som har betydning for arbeidsdeltagelse, både helsemessige, livssituasjonsbetingete eller jobbrelaterte, er således første trinn i tilbakeføring til jobb. Dernest følger etablering av strategier for tiltak og oppfølging over tid. Hva inneholder deres tilbud av behandling og aktiviteter? Den første konsultasjonsdagen er pasienten hos oss hele dagen. Deretter gis det oppfølging i form av individuell veiledning av ulike teammedlemmer og ulike former for gruppetrening. Det finnes grupper med trening i varmtvannsbasseng, stavgangsgruppe, treningsgrupper i sal med fokus på stabilitetstrening, kroppsbevissthet og avspenning, der en av disse er kombinert med eget kursopplegg med smertemestring og kognitiv tilnærming. Hvor mange pasienter per år har poliklinikken? I 2009 hadde vi totalt 514 nye konsultasjoner og 1013 kontroller/ oppfølginger individuelt eller i gruppe. Første halvår 2010 hadde vi 274 nye konsultasjoner og 680 oppfølginger individuelt eller i gruppe. Hvilke målgruppe er tilbudet rettet mot? Tilbudet er rettet mot mennesker med sammensatte muskel- og skjelettplager som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt. Hvilke faggrupper arbeider sammen i det tverrfaglige teamet, og hva er bakgrunnen for denne sammensettingen? Mandatet for opprettelsen av Raskere Tilbake poliklinikken, var at den skulle være tverrfaglig og representere noe nytt utover det en vanlig sykehuspoliklinikk kan tilby. Vårt hovedfokus skulle være rettet 10 ARR - NYTT 03/2010

11 mot arbeidslivet, slik at i tillegg til den diagnostiske avklaringen skulle arbeidslivsdimensjonen dras inn i vurderingen. Teamet består i dag av lege, sosionom, fysioterapeut og helsesekretær. Vi valgte å ikke gå alt for bredt ut i sammensettingen av det tverrfaglige teamet, men heller underveis evaluere om det var behov for endringer. Det første året hadde vi psykolog i 50 prosent stilling. Denne er nå ubesatt, men vi ser at det helt klart er behov for psykolog i teamet. Vi har også diskutert behov for ergoterapeut, spesielt fordi det kunne gi oss mulighet til å gjøre arbeidsplassbesøk. Men innenfor våre økonomiske rammer har det ikke latt seg gjøre. I tillegg har vi ortoped her ca 2 dager i måneden. Det arbeides også med å få til liknende ordning med andre spesialister som nevrolog, anestesiolog, reumatolog og psykiater. Henviser dere pasienter videre til institusjonsopphold eller andre ARR-tilbud? Ja, vi henviser flere grupper videre. En er de som trenger videre oppfølging og av geografiske årsaker ikke kan nyttiggjøre seg vårt tilbud. Videre pasienter med for omfattende problematikk til at det kan løses poliklinisk. Disse vil ha behov for mye kognitiv veiledning og trenge tid for å komme seg ut av den onde sirkelen. To andre grupper er de som har behov for mer veiledningskompetanse og tid på veien mot en ny jobbarena, og de som trenger å slippe uromomenter i det daglige miljøet for å konsentrere seg om seg selv. Hva tenker dere om fordelene, eventuelt ulempene, ved et dagtilbud som dere har versus et døgntilbud? Et dagtilbud har lavere kostnad enn et døgntilbud. I henhold til LEONprinsippet med behandling på lavest effektive omsorgsnivå, tilstreber vi å behandle de pasientene som får tilstrekkelig hjelp poliklinisk hos oss, samtidig som vi henviser de vi mener har behov for det videre. Vi mener det er en fordel å unngå sykeliggjøring av folk med innleggelse i institusjon dersom innleggelsen ikke er nødvendig. Mange av våre pasienter er delvis i arbeid, og da er det ikke alltid hensiktsmessig å sykmelde disse til et behandlingsopphold. Selv om det for noen pasienter kan være hensiktsmessig å komme ut av sitt daglige miljø for å sette i gang endringsprosesser, kan det for andre være fordelaktig å være i sin egen hverdag. Endringene involverer gjerne forhold både på jobb og privat, og endringene bør gjøres i det daglige miljøet de lever i hvis mulig. En ulempe med dagtilbud er at vi ikke alltid har nok tid til å klare å sette i gang endringsprosesser. En annen ulempe er at Hedmark og Oppland er store fylker geografisk, og det blir for tungvint med poliklinisk oppfølging hos oss for de som bor langt unna. Hvordan ser dere for dere utviklingen av slik type tverrfaglig behandling de neste åra? Vi har god erfaring med at vår arbeidsmetode hjelper mange pasienter på veien mot et liv med bedre livskvalitet og høyere arbeidsdeltagelse. Men vi er en del av behandlingskjeden og avhengig av godt samarbeid med andre involverte aktører når vi skal hjelpe pasienten tilbake til arbeidslivet. Utviklingen av tverrfaglige arbeidsrettede tilbud må i økende grad baseres på forskning for å kvalitetssikre det arbeidet vi gjør med pasientene. Vi er nå i gang med en randomisert kontrollert studie i samrbeid med Uni helse, UiB, for å evaluere effekten av vår tverrfaglige behandlingsmodell sammenlignet med Brief Intervention ved Ryggpoliklinikken. Det vil bli spennende å se hvordan vår arbeidsmetode som koster mer per pasient på grunn av lenger tidsbruk og flere faggrupper, kommer ut mot den noe enklere polikliniske tilnærmingen Brief Intervention. Alle bilder: «Raskere Tilbake» poliklinkken, Sykehuset Innlandet HF Raskere tilbake poliklinikken, ottestad Raskere tilbake poliklinikken er del av Sykehuset Innlandet HF, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Ottestad, Hedemark. Poliklinikken ble etablert i 2007/2008 som en av tre tverrfaglige poliklinikker i Helse Øst. Målet for prosjektet var å etablere et tverrfaglig poliklinisk spesialisthelsetjenestetilbud til pasienter med sammensatte muskel/skjelettlidelser. I 2009 hadde poliklinikken 514 nye konsultasjoner og 1013 kontroller/oppfølginger individuelt eller i gruppe. Første halvår 2010 hadde de 274 nye konsultasjoner og 680 oppfølginger individuelt eller i gruppe. ARR - NYTT 03/

12 Brukarhistorie - Eg skulle ha fått plass på poliklinikken før Mann, 47 år I denne spalta presenterer ARR-nytt brukarane av eit ARR-tilbod si oppleving av prosessen før, under og etter eit rehabiliteringsforløp med arbeidsdeltaking som mål. Til no har vi intervjua brukarar i private rehabiliteringsinstitusjonar med døgntilbod og avtale med RHFar, men framover vil vi også presentere ulike dagtilbod i spesialisthelsetenesta. Kva var årsaka til at du blei sjukmeldt? Eg hadde hatt eit statisk arbeid i ei produksjonsbedrift i mange år. Der gjekk eg mykje på harde betonggolv og gjorde mange tunge lyft, ofte med feil lyfteteknikk. Dei siste 10 åra har eg gått med mykje smerter, og i fjor sommar gjekk eg til legen og bad om sjukmelding. Dei fyrste månadane var det godt å få ro, og eg tenkte at etter sommaren skulle eg byrje å arbeide att. Men smertene var der framleis, så då utsette eg målet om å byrje å arbeide att på nytt, no til etter haustferien. Eg hadde framleis vondt, og etter kvart blei eg utolmodig og bad legen om å finne på noko for meg. Han føreslo fysioterapi, og i løpet av hausten hadde eg 17 private behandlingar med fysioterapi og akupunktur. Eg kjente at eg blei betre av dette, og lærte at årsaka til ryggsmertene låg i indre muskulaturspenningar i ryggen. Men eg hadde framleis for vondt til å byrje å arbeide att, og då spurte eg legen min om han ikkje kunne finne på noko anna for meg som ville hjelpe meir. Då føreslo han ein poliklinikk som behandlar sjukemeldte personar med ryggsmerter slik som eg hadde. På kva måte tenkte du at poliklinikken kunne hjelpe deg? Eg hadde aldri høyrt om tilbodet før, og hadde ikkje forventningar til kva dei kunne hjelpe meg med. At eg fekk plass der var også tilfeldig, i og med at eg hadde mast på legen min om han ikkje visste om noko som kunne hjelpe meg mot smertene. Kva tilbod har du fått? Då eg kom dit, hadde eg møte med lege, fysioterapeut og ein tredje person som eg ikkje hugsar kva jobba med. Eg fortalte om problema mine til alle saman, og dei tok prøver og bilde av meg. Fysioterapeuten utarbeidde eit nytt treningsprogram til meg som eg skulle gjennomføre heime. Og det å få eit tilpassa treningsprogram gjorde at eg blei veldig motivert til å trene. Eg fekk også tilbod om å trene på poliklinikken ein gong i veka i ei gruppe leia av ein fysioterapeut. Dette var eg med på ein gong, men aktivitetsnivået var altfor høgt for meg, og eg var utsliten i to dagar etterpå. Så etter det fylgde eg bare treningsprogrammet eg hadde fått til bruk heime. Men eg var tilbake på klinikken etter 1 og 3 månadar for ein sjekk av korleis det gjekk med meg. Kva var bra, evetuelt ikkje bra, med tilbodet? Dagen med samtaler og kartlegging gjorde at eg blei trygg på at det eg hadde gjort så langt var rett. Eg opplevde ei veldig positiv haldning på klinikken. Dei tilsette tok seg tid til å lytte, dei visste kva dei snakka om og hadde vore borti mykje av det som plaga meg før. Det var noko ann anna enn å snakke med ein overarbeidd lege. Eg lærte at det er nødvendig å vedlikehalda kroppen med trening. Eg har framleis mykje vondt, men no har eg lært å leve med det. Framhald neste side 12 ARR - NYTT 03/2010

13 Var det noko ved møte med poliklinikken som hjelpte deg tilbake i jobb? Undervegs fann eg ut at eg ikkje orka å gå tilbake til arbeidet eg hadde hatt. Eg veit at dei ved poliklinikken var i kontakt med Nav for å høyre om dei kunne hjelpe med anna type arbeid for meg, men Nav viste lita interesse for å hjelpe meg. Men eg har ei utdanning som eg ikkje fekk brukt i den stillinga eg hadde. Difor ordna eg meg nytt arbeid sjølv der eg både fekk bruke utdanninga og fekk lettare arbeidsoppgåver. Om du tenker at noko skulle ha vore annleis, kva skulle det ha vore? I ettertid ser eg at eg skulle ha fått plass på poliklinikken før. Då ville eg også ha kome tilbake i arbeid raskare. Kommentar: Kva kan denne historia vise oss? Arbeidstakarane i dette intervjuet seier at i ettertid skulle han ynskt han hadde kome til poliklinikken tidlegare. Men gav poliklinikken han noko meir enn det ein fastlege også kunne og kanskje skulle ha gjort? Mannen framheva at det å møte helsepersonell med erfaring med hans typar plager som kunne trygge han på at trening både var godt og nødvendig for ryggen og kroppen hans, var viktig i prosessen med å vende tilbake til arbeid. Individuelt tilpassa treningsprogrammet der han opplevde å gjera framgang gjorde også at han blei meir motivert til å trene. Det kan synes som att fastlegen i denne historien var en slags passiv ordremottakar og viste lite eige initiativ til å hjelpe pasienten Når det viste seg at det som skulle til var medisinsk trygging av pasienten og motivasjon til å trene ryggen aktivt, skulle det vera oppgåver også ein fastlege i samarbeid med ein fysioterapeut kunne gjera. Då kunne pasienten kanskje ha unngått ei unødvendig lang sjukemelding og samfunnet unngått ei tilsvarande lang sjukelønsutbetaling. Inger Johanne Midtgarden Redaktør ARR-nytt Kalender ReHab-uka 2010 Dato: oktober 2010 Stad: Over heile landet Målgruppe: Alle som jobbar med rehabilitering eller er brukar av rehabiliteringstenester Tema: Utvikling av gode koordinerande einingar (KE) for habilitering og rehabilitering Meir informasjon på Kontakt: Kirsti Rasmussen, Nasjonal koordinator for Re- Hab-uka 2010, e-post 3rd European Public Health Conference Dato: november 2010 Stad: Amsterdam, Nederland Målgruppe: Forskarar, politikarar og byråkratar, praktikarar og lærarar innan høgare utdanning med interesse for integrert folkehelse Tema: Integrated public health Kontakt: Prekonferanse ARR Åpen Arena 2011 Dato: 11. januar 2011 Stad: Union scene, Drammen Målgruppe: Forskarar og personar som arbeider i praksisfeltet Tema: Implementering av kunnskap i praksisfeltet innan arbeidsretta rehabilitering Kontakt: Irene Øyeflaten, forskingsleiar AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, e-post: ARR Åpen Arena 2011 Dato: januar 2011 Stad: Union scene, Drammen Målgruppe: Aktørar som vil skape bruene mellom arbeid og helse Tema: Samhandling med brukaren - arbeid som mål Kontakt: Toril Dale, leiar AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, e-post: ARR - NYTT 03/

14 Nytt frå Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Møteplassen september var nettverket av ARR-institusjonar invitert til den årlege fagsamlinga Møteplassen. Litt over 30 personar frå 10 institusjonar hadde meldt seg på, ein nedgang frå i fjor som kan forklarast med at talet på ARR-institusjonar med RHFavtale har gått ned. Temaet årets Møteplass var Moglegheiter og utfordringar med samhandling og nettverk på lokalt og regionalt nivå. Som oppstart blei prosjektet Helsedialog presentert av Siri Jensen, KS og rådgjevar i prosjektet. Helsedialog er eit program for samhandling i helsevesenet, og har som hovudmål å betre samhandlinga mellom sjukehus, kommunar og pasientar. Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering er midt i ein prosess med å utvikle kvalitetsmål for fagfeltet, og det var sett av ei økt til gjennomgang og vidareutviklinga av desse måla på Møteplassen. Nettverket er sett saman av private rehabiliteringsinstitusjonar med dag- og døgntilbod i ARR og med avtale med spesialisthelsetenesta, og rehabiliteringstilbod med arbeid som mål innan spesialisthelsetenesta (dag- og døgntilbod). Oppsummering av Møteplassen 2010 er lagt ut på (blå side). ARR-studiet 2010/11 avlyst ARR-studiet må dessverre ta eit opphald komande studieår fordi vi opplevde eit fråfall av studentar no når fyrste kurssamling nærma seg. Ansvarleg for studiet, Liv Haugli, seier forklaringa nok ligg i at mange ARR-institusjonar opplever ein ustabil økonomisk situasjon for tida på grunn av usikkerheit rundt avtaler med Nav og RHFane. - Vi veit at for mange institusjonar er den økonomiske situasjonen svært vanskeleg, og det kan vera ei av årsakene til fråfallet av studentar, seier Haugli. Frå og med neste haust er ARR-institusjonane inne i nye avtaleperiodar med Helseregionane. Då har truleg Nav også fått avklart sin situasjon som bestillar av arbeidsretta rehabiliteringstenester. Ansvarleg for studiet er AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering i samarbeid med Diakonhjemmet høgskole, Rogaland. Dei er alt i gang med planlegginga av nytt studie til neste år, og håpar at dei studentane som fekk beskjed om avlyst studie i år, melder seg på att neste år. Studie publisert i International Journal of Therapy and Rehabilitation Irene Øyeflaten, forskingsleiar ved AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, har nyleg publisert ein artikkel saman med Jeanne M. Gabriele (Montgomery Veteran Affairs Medical Centre, Missouri, USA), Edwin B. Fisher (University of North Carolina og Department of Health Behaviour and Health Education, USA) og Hege R. Eriksen (Uni helse, Universitet i Bergen). Artikkelen er å finne i august-utgåva av det internasjonale tidsskriftet International Journal of Therapy and Rehabilitation, og omhandlar sosial støtte og subjektive helseplagar innan arbeidsretta rehabilitering. Konklusjonen er at for å få full forståing for sosial støtte sin innverknad på helse og velvære, krevjast det merksemd ikkje berre på kjelda til den sosiale støtta, men også kva slags type støtte som gjevast, som til dømes om den er direkte eller indirekte. Referanse: Øyeflaten I., Gabriele J. M., Fisher E.B., Eriksen H.E. Social support and subjective health complaints in occupational rehabilitation. International Journal of Theraphy and Rehabilitation. August 2010, Vol 17. No 8, page ARR-forsking presentert i Washington Forskingsleiar ved AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Irene Øyeflaten deltok i august med to innlegg på International Congress of Behavioral Medicine i Washington DC, USA. Konferanse vart i år arrangert for 11. gong og samlar leiande fagfolk og forskarar frå alle delar av verda. Øyeflaten presenterte ein 5 års studie der ho har henta data frå AiR - Klinikk med tittelen: A multistate model on official registered sick-leave data - applied on a 5-year follow-up after occupational rehabilitation in Norway. I tillegg heldt Øyeflaten ein posterpresentasjon av prosjektet: The time course of return to work or receiving benefits after work-related rehabilitation. 14 ARR - NYTT 03/2010

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Korleis fylle ut søknadsskjema

Korleis fylle ut søknadsskjema Korleis fylle ut søknadsskjema Les gjennom denne informasjonen før utfylling av søknadsskjema. Vi bed om at skjemaet er så nøyaktig fylt ut som råd, det vil gjera søknadsprosessen lettare for alle partar.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Forskning ved NaKs Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Systematisk litteraturstudie ARR Problemstilling: Bidrar aktive intervensjoner til at yrkesaktive personer med langvarige muskel-/skjelettplager

Detaljer

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09.

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09. Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover Tor Arne Gangsø, 20.09.2012 Frå Norge, via innlandet til Vågå * Status Virkemidlar Avtalar

Detaljer

Korleis fylle ut søknadsskjema

Korleis fylle ut søknadsskjema Korleis fylle ut søknadsskjema Les gjennom denne informasjonen før utfylling av søknadsskjema. Vi bed om at skjemaet er så nøyaktig fylt ut som råd, det vil gjera søknadsprosessen lettare for alle partar.

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering

Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering Ein multiregional studie v/inge Holsen Prosjektmedarbeidar og fysioterapeut ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Multisenter- og multiregional studie

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær INSTITUSJOANAR PÅ HAUGLAND Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Aksjeselskap.

Detaljer

Tre grep som kan redusere sjukefråværet. Har laga eigne kvalitetsmål for ARR

Tre grep som kan redusere sjukefråværet. Har laga eigne kvalitetsmål for ARR 04/2009 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Tre grep som kan redusere sjukefråværet Forskar og forfattar av boka Raskt tilbake. Kunnskapsbasert rehabilitering av sykemeldte Randi Wågø

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR Vedteke i arbeidsmiljøutvalet 23.11.2015 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 15/733-8 7952/15 044 FSK/PER/LIER Innhaldsliste

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering - en nettverksmodell Attføringssenteret i Rauland med arbeid som mål Historikk Åpnet 1986 12.500 brukere des. 2006 Lov om spesialisthelseteneste

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Oppfølging av sjukmelde

Oppfølging av sjukmelde Oppfølging av sjukmelde "RASKERE TILBAKE" Attføringsbedriftene i Sogn og Fjordane er fylkesdekkande på helse - og rehabiliteringstenester for sj u kmelde a rbeidsta ka ra r. ORIGOD AS er hovudleverandør.

Detaljer

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Føreord Ørstafjorden forma som eit hjarte Ørsta kommune har sidan hausten 2014 hatt eit prosjekt med spelteknologi i dagtilbod/buavdeling. Spiren til dette

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Barn og unge 1 Forklaring av forkortingar SU: Samhandlingsutvalet (www.fousam.no) FOUSAM: Forsking- og utviklingseining

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Vår sakshandsamar Liv Synnøve Bøyum, tlf. +7 7 67 6 vedtak av Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6 (vedtak.06., basert på AMU sak 0/0) Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6. Innleiing.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR)

ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) 02/2011 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Mogleg plassering av ARR i ny helsestruktur Innføringa av samhandlingsreforma i 2012 betyr endra ansvarsdeling mellom RHFane og kommunane

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

STYRESAK. DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15

STYRESAK. DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15 STYREMØTE:

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen, Anne Reksten Rapportering frå

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

ARRNYTT 02/2010. Klart for fyrste nordisk ARR-konferanse. Vil utvikle Nav-tilbodet i arbeidsretta rehabilitering

ARRNYTT 02/2010. Klart for fyrste nordisk ARR-konferanse. Vil utvikle Nav-tilbodet i arbeidsretta rehabilitering 02/2010 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Klart for fyrste nordisk ARR-konferanse I september går fyrste Nordiske konferansen innan arbeidsretta rehabilitering av stabelen. Arrangør

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling.

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Gro Åsnes Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer