Styresak BEREDSKAP OG ARBEIDSDELING I FAGOMRÅDET ORTOPEDI

Transkript

1 1 Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 20. juni 2008 Styresak: 044/08 V Arkivkode: 321 Arkivsak: 2006/530 Dato skrive: Sakshandsamar: Anne Margrethe Øvsthus Godkjent av: Jon Bolstad Sakstittel: BEREDSKAP OG ARBEIDSDELING I FAGOMRÅDET ORTOPEDI BAKGRUNN / INNLEIING I styresak 38/08, Rapportering 1. tertial 2008 var eit av tiltaka å kartlegge dagens beredskapsordningar og sjå på alternative modellar som både kan sikre tryggleik for innbyggjarane og ei god ressursforvaltning. For å få ei oversikt over ulike potensiale ved ei vidare arbeidsdeling mellom seksjonar og lokalitetar har ein kartlagt dagens situasjon, og særleg sett nærare på fagområdet ortopedi. Det vil bli peika på konsekvensar med omsyn til fag, nærleik til tenestene, konsekvensar for samarbeidspartar og økonomi. Det blir i saka tilrådd mindre endringar i høve faglege krav til utdanning av legespesialistar innan fagområdet ortopedi. For andre fagområde har ein i denne omgang ikkje sett grunnlag for å fremje endringar når det gjelder vakt og beredskapssystem, utover det som naturleg følgjer av løpande driftsoppfølging. AKTUELLE PLANAR OG FØRESETNADER Plan for ortopediske tenester i Helse Førde vart vedteken i styret april Denne planen slår fast at det skal vere ortopedi på tre stader i Helse Førde, Nordfjord sjukehus, Lærdal sjukehus og Førde sentralsjukehus. Dette er situasjonen i dag. Denne saka føreset at Plan for ortopediske tenester er kjent (utsendt i samband med styremøtet 30.5), men vi vil likevel peike på sentrale moment i vedteken plan: Sitat frå samandraget i planen: Gruppa meiner at for å styrke og sikre høg fagleg kvalitet, dekke behovet for ortopediske tenester, sikre robuste fagmiljø og vere ein attraktiv utdanningsstad så må mellom anna desse endringane setjast i verk: styrke fagmiljøet på Førde sentralsjukehus (FSS) samtidig som ein held vedlike kvalitativt gode fagmiljø ved Lærdal sjukehus (LSH) og Nordfjord sjukehus (NSH).

2 2 styrke og få eit tettare samarbeid mellom FSS og lokalsjukehusa og nytte den samla ortopedikompetansen i Helse Førde på ein mest mogeleg fleksibel måte. Den operative verksemda ved LSH og NSH skal hovudsakeleg vere retta inn mot elektiv ortopedi Alle legane i ortopedisk avdeling skal inngå i ein felles tenesteplan. Det er i dag 11 overlegestillingar innan ortopedi i Helse Førde. Skal vi få til god samhandling og legge til rette for at legane skal kunne arbeide på tvers av seksjonane, må overlegestillingar i ortopedisk avdeling fordelast slik: 6 overlegeheimlar ved FSS, 3 ved NSH og 3 ved LSH. Dette medfører ei auke på 1 overlegestilling i Helse Førde Gruppa meiner at det bør vere 4 legar i spesialisering (LIS) ved ortopedisk avdeling. Desse skal utdannast på tvers av seksjonane slik at dei får breiast mulig utdanning. NSH og LSH er lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar og skal kunne behandle basal traumatologi, såkalla kvardagstraume. Dei skal ha operativ beredskap på dag/ettermiddag Som akuttsjukehus skal FSS ha kontinuerleg operasjonsberedskap i vakt. Dette gjeld anestesipersonell, operasjonspersonell og intensivpersonell. Større skadar skal sendast til FSS og dei mest alvorlege skadane skal direkte til Haukeland Universitetssjukehus (HUS) som ein forventar vert traumesenter i Helse Vest Gruppa meiner at Helse Førde må arbeide vidare med å planlegge akuttmedisinske team ved både NSH, FSS og LSH. Gruppa føreslår at det vert halde fram med integrert opptrening/enkel rehabilitering innan Helse Førde med 6 senger for NSH og 10 senger ved LSH. Pasientar frå FSS som treng opptrening skal få tilbod ved LSH og NSH. Både i styringsdokument og i vedtak i styret i Helse Førde vert det lagt vekt på å auka dagkirurgisk verksemd. Gruppa meiner at det snarast bør vurderast korleis ein kan legge til rette for meir dagbehandling ved FSS. Sentrale planar Rapport om Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede vart lagt fram i mars 2007 og danna grunnlag for arbeidsdeling innan traumatologi. Ein annan rapport Traumesystem i Norge, Forslag til organisering av behandlinga av alvorlig skadde pasientar omtalar også krav til behandling av traumatologi. Begge rapportane samsvarar med kvarandre og har lagt føringar for dei forslaga som vart lagt fram i Plan for ortopediske tenester i Helse Førde. Rapporten om Lokalsjukehusa sine akuttfunksjonar foreslår at det skal vere faglege standardar for akuttfunksjonar og skil mellom: Lokalsykehus med akuttfunksjoner (akuttsykehus) og Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner Rapporten seier følgjande om fagleg standard på akuttsjukehus: Arbeidsgruppa støtter traumeutvalgets forslag til faglig standard for sykehus som skal ta imot traumepasienter. Disse sykehusene skal kunne beherske et bredt sett av kirurgiske prosedyrer, være organisert for å kunne ta i mot og håndtere alvorlig skadde pasienter, må

3 3 kunne dokumentere slik kompetanse gjennom regelmessig deltagelse i kurs i henhold til anbefalte retningslinjer. FSS stettar dei faglege krav til akuttsjukehus etter dette og NSH og LSH blir lokalsjukehus med tilpassa akuttfunksjonar. Erfaring og tilgjengeleg statistikk i Helse Førde viser at det er få innleggingar i løpet av eit døgn innan gruppa ortopedi som treng operasjon som øyeblikkeleg hjelp. Berre unntaksvis vert det lagt inn pasientar innan ortopedi ved lokalsjukehusa som treng umiddelbar operasjon. Dei fleste kan vente til neste dag, alternativt overførast same dag til FSS. NSH og LSH kan ta i mot og behandle mindre skader. Større skadar skal sendast til FSS og dei mest alvorlege skadane skal direkte til Haukeland Universitetssjukehus (HUS) som traumesenter. For å sikre kunnskap og god samhandling mellom legane i kommunehelsetenesta, ambulansepersonell og spesialisthelsetenesta er det utarbeidd ein handlingsplan for traumehandtering i Helse Førde. Denne handlingsplanen består av eit flytskjema som skal sikre at pasientane kjem til rett behandlingsnivå utan tidstap og skal også fungere som ein rettleiar for den kommunale legevaktstenesta. Akuttmedisinsk beredskap Strategigruppene for NSH, LSH og FSS og strategiplan Helse 2020 har alle teke for seg planar om akuttmedisinske team ved lokalsjukehusa. I rapporten om Lokalsjukehusa sin akuttfunksjon vert også dette sett på som viktig for å kunne handtere og stabilisere akutte skader. Rapporten foreslår under dette også etablering av felles akuttmottak (FAM). Helse Førde i lag med kommunane i lokalsjukehusområda arbeider no med å konkretisere akuttmedisinske team ved sjukehusa i Helse Førde. Dette teamet skal bestå av tilgjengelege faglege ressursar/fagpersonar frå både kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta.. Dette betyr at ein ser dei samla ressursane ved sjukehusa, FAM/kommunal legevakt og ambulansetenesta i samanheng. Sjukehuspersonell skal også kunne følgje pasientar som er svært sjuke til høgare behandlingsnivå. I tanken om akuttmedisinske team er det prinsippet om at den som er sjukast og treng spesialisthjelp uavhengig av nivå, kjem framfor beredskap internt i sjukehuset. I det akuttmedisinske team inngår alle tilgjengelege ressursar ved institusjonane og i området. Helse Førde vil innan kort tid ha på plass retningslinjene for akuttmedisinske team ved lokalsjukehusa. Desse skal sei korleis Helse Førde kan sikre akuttberedskapen i kvart av sjukehusområda i samhandling med kommunehelsetenesta. Redningshelikopter Redningshelikopter vert frå 1. januar 2009 etablert i Florø. Til redningshelikopteret skal Helse Førde ha det medisinske ansvaret ved å bemanne med anestesilegar. Det er også lagt til grunn frå sentrale myndigheiter at redningshelikopteret skal vere ein del av Luftambulansetenesta i Helse Førde. Gjennom ei slik etablering vil kysten og ytre områder av Sogn og Fjordane bli vesentleg styrka med omsyn til akuttberedskap. Det er også ein styrke at redningshelikopteret kan fly i dårlegare ver enn kva luftambulansen i dag kan.

4 4 Overordna signal og føringar Helseminister Sylvia Brustad uttalar: Lokalsykehusene bør innrette sine tjenester og sin kompetanse mot store pasientgrupper, framfor alt kroniske syke og eldre, samt pasienter innen psykisk helse og rusbehandling og pasienter som trenger planlagte kirurgiske tjenester. Dette er pasientgrupper som trenger tett oppfølging og nærhet til tjenestene. Samtidig er det positive erfaringer med desentralisering av tjenester utenfor sykehus (DMS). Dette kan for eksempel være dialyse og cellegiftbehandling. Dette er et arbeid vi må utvikle videre Ho seier vidare om Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner: Akuttmedisinske tilbud ved lokalsykehus skal tilpasses lokale forhold. Regjeringen foreslår tilpassede standarder for akuttfunksjonene for å sikre helhet og kvalitet i akutt-tjenestene. Akuttfunksjonene må som et minimum være indremedisinsk akuttberedskap og anestesileger i døgnberedskap, samt tilgjengelig røntgen og laboratorietjenester. Disse sykehusene bør kunne tilby elektive kirurgiske tjenester innrettet mot store pasientgrupper organisert enten som dagkirurgi eller med mulighet for innleggelse i sengepost. I tillegg bør sykehusene ha kompetanse i akuttkirurgiske prosedyrer på døgnbasis for enklere tilstander, samt prosedyrer for å stabilisere dårlige pasienter. Plan for ortopediske tenester i Helse Førde vedteken i april 2007 samsvarar godt med dette. Utdanningsplan spesialistkomiteen sin tilbakemelding og føresetnader Ortopedisk avdeling har 4 legar i spesialisering (LIS), 3 er primært knytt til FSS og 1 til NSH. LSH har ingen. Plan for ortopediske tenester har konkludert med at ortopedisk avdeling skal ha 4 LIS. Desse skal utdannast på tvers av seksjonane slik at dei får breiast mulig utdanning. Spesialistkomiteen for ortopedi var på besøk i Helse Førde september Komiteen peika m.a. på at det kunne vere vanskeleg å få til ei god utdanning av LIS fordi det var ortopedi på tre stader for ein befolkning på knapt innbyggjarar. Spesielt peika dei på at ØH (snøgg hjelp) var spreidd på for mange stader til at kvar av LIS fekk tilstrekkeleg trening, sjå tabell 4 i vedlegget. Skulle Helse Førde miste retten til utdanning av LIS i gruppe II, ville det vere øydeleggande også med tanke på utdanning av anna personell, inkludert medisinske studentar, og ikkje minst med tanke på framtidig rekruttering. I dette perspektivet må vi sjå etter løysingar for kva som tenar den samla helsetenesta best. For å sikre rett til utdanning av ortopedisk LIS i Helse Førde, må vi gjere tiltak i forhold til dei krav og tilbakemeldingar som er gitt, bl.a. å sikre at legar i spesialisering får operere meir skadeortopedi (herunder traume). Det er også sett krav til at LIS skal ha opplæring i traumemottak, dette kan berre skje ved FSS som akuttsjukehus. Det er gjort tiltak internt i FSS ved at det er avsett tid på dagtid for ØH operasjonar der LIS ortopedi kan operere under rettleiing av spesialist. Ortopedisk avdeling har sett ned ein utdanningskomitè som skal lage felles plan for utdanning og fagleg utvikling for heile avdelinga.

5 5 Det er også nyleg vedteke at blautdelskirurgi ikkje skal inngå i utdanning til ortopedisk spesialist. Det vil bety at Helse Førde må skilje felles vaktordning for LIS ved FSS for kirurgi og ortopedi. Skal ein få til ei slik deling med vaktbelastning som er tilpassa dagens krav, må ein forvente at ein auke i LIS med to utover dei fire vi alt har er nødvendig. FAGLEG MÅL OG RETNING FOR ORTOPEDISKE TENESTER Ortopedi i dag og i framtida fagleg profil Ortopedisk avdeling har tre seksjonar: ved FSS, NSH og LSH. FSS: Traumekirurgi og ØH, kneprotesekirurgi, hofteprotesekirurgi, hofterevisjonskirurgi, artroskopisk kirurgi i kneleddet, ryggkirurgi, handkirurgi, fot- og ankelkirurgi og infeksjonskirurgi. LSH: Traumekirurgi, kneprotesekirurgi, hofteprotesekirurgi med primære hofteproteser, artroskopisk kirurgi, aksekorrigerande knekirurgi, handkirurgi, fotkirurgi og skulderartroskopisk kirurgi. NSH: Traumekirurgi, hofteprotesekirurgi med primære hofteproteser, skulderkirurgi, artroskopisk kirurgi i samtlege skoperbare ledd, handkirurgi, fot- og ankelkirurgi og ACLrekonstruktiv kirurgi. Som vi ser har det vore ei stor spreiing der same type inngrep og behandling vert gjort på fleire stader (sjå også tabell 9 i vedlegget). Det betyr at enkelte inngrep vert utført få gonger pr år og at kvar lege må beherske eit større spekter av inngrep. Dette er lite framtidsretta sidan ortopedi er eit fag med aukande krav om subspesialisering. Organisering og gjennomføring av ortopediske tenester i Helse Førde byggjer på plan godkjent i styret april I tillegg bør det gjerast justeringar etter spesialistkomiteen si tilbakemelding kring utdanningsnivået for LIS-leger i Helse Førde. Etter mars 2008 har følgjande vore gjennomført innan ortopedi: 1. Opning av dagkirurgisk poliklinikk som medfører at ortopedisk avdeling har fått opparbeidd ein auke på tal operasjonar på ca 40% i forhold til før ny iverksetting. Vi disponerer fleire operasjonsstover og operasjonskapasiteten er betydeleg effektivisert og meir strømlinjeforma. 2. Deling av kirurgisk og ortopedisk poliklinikk FSS. Dette gjev auke i polikliniske konsultasjonar og dagkirurgi. 3. Handkirurgi er no ved Førde sentralsjukehus. Vi unngår dermed at ein del pasientar vert vist til Bergen, når kompetansen no er på plass. Dermed vert gjestepasientutgiftene redusert på dette området. For å få ei meir berekraftig utvikling ved alle lokalitetane er det nok nødvendig at vidare spesialisering følgjer den faglege utviklinga både nasjonalt og internasjonalt.

6 6 Dersom Helse Førde skal byggje vidare på godt fungerande tenester relatert til det enkelte sjukehus, samtidig med naudsynt fagleg spissing, vil ein få fram følgjande modell: 1. Nordfjord sjukehus har tyngdepunkt innan skulderkirurgi og scopisk kirurgi. Denne funksjonen kan utviklast vidare ved NSH. Det blir meir og meir vanleg at fleire ledd vert undersøkt og behandla med scopisk kirurgi og det vil ligge ein betydeleg fagleg vekst både på kvalitet og større behandlingsvolum med å utvikle NSH til eit senter for scopisk ortopedi. 2. Lærdal sjukehus si ortopediske verksemd har klart å bygge opp eit godt fagleg omdømme, spesielt innan kneprotesekirurgi. (alloplastikker). Det er viktig å vidareutvikle knealloplastikkfunksjonen i LSH. Sjukehuset har også mange gjestepasientar til denne typen behandling. 3. Førde sentralsjukehus bør vidareutviklast som akuttsjukehus med ansvar for traume som treng operasjon og anestesi. Det vil bety at større traume og traume som treng operasjon og anestesi vert samla i FSS. Dette er ei framtidsretta utvikling og ei fagleg forbetring av dei ortopediske tenestene i Helse Førde. Den enkelte ortoped vil opparbeide ein betydeleg ekspertise og rutine innan dei inngrep dei utfører. Ei slik arbeidsfordeling vil gi meir målretta rekruttering av framtidige ortopedar og utdanninga for LIS legar og andre vil bli fagleg sikra. Subspesialisering og ei slik funksjonsfordeling vil medføre eit betydelig betre tilbod til pasientane i Helse Førde. 1. Det har vore operert traumatologi (skadar) ved alle tre sjukehus. Tal slike operasjonar er ganske lite både ved Nordfjordeid og Lærdal. I 2007 hadde Nordfjord sjukehus 180 pasientar som vart operert som ØH og Lærdal sjukehus hadde 116 pasientar. Førde sentralsjukehus hadde 368 pasientar. Viser til vedlagde statistikkar for Det faglege grunnlaget for å operere traumekirurgien på eitt sjukehus vil uansett være at det samla pasienttal er svært lite med fylkets populasjon i botnen. Det er konsensus innan ortopedisk fagmiljø i Skandinavia om å samle traumatologisk ekspertise. Det betyr også betre utnytting av kostbart medisinsk teknisk utstyr. 2. Spesialistkomiteen for utdanningskvalitet i ortopedi for LIS legar har retta vesentlig kritikk av utdanninga av LIS-legane. Dette går på undervisningsmessige forhold, men ikkje minst at det er manglande tal pasientar og spesialisering av traumatologiske prosedyrar. Dette skuldast i alt vesentleg at all ØH som gjeld operasjonar i narkose er spreidd på tre stader. Desse forholda må alle vere retta opp innan komiteen kjem på ny inspeksjon venteleg i september Personalmessige forhold legerekruttering berekraftig utvikling Tilgang på kompetent fagpersonell vil truleg verte ein kritisk faktor framover. Særleg vil dette problemet bli merkbart i utkantar med små fagmiljø ved at t.d. legar i tiltakande grad ønskjer seg til større og meir robuste fagmiljø. I tillegg vil nye arbeidstidsbestemmelsar, auka tal kvinner i yrket, to-legefamiliar og endra haldningar til det å ta på seg stort arbeidsomfang/vaktbelastning vere med å forsterke denne utviklinga.

7 7 Utviklinga mot større spesialiseringsgrad for legane vil også verke drivande mot større og samansette fagmiljø. Lite volum på prosedyrar/operasjonar gjer det også vanskeleg å oppretthalde kompetansen utan å delta i omfattande hospiteringsordningar ved større institusjonar. Dette ser vi allereie når det gjeld LIS og krav til prosedyrar og operasjonar. Rekruttering av spesialistar til Helse Førde har vore vanskeleg og berre om lag 75% av overlegeheimlane har tilsette spesialistar i dag innanfor somatisk del. Tradisjonelt har vi møtt desse rekrutteringsproblema ved å ha mange utdanningsstillingar i Helse Førde, heilt frå medisinske studentar, via turnuslegar og seinare LIS-legar som vi vonar vil trivast slik at dei også blir i Helse Førde som ferdige spesialistar. Vi har delvis lukkast med å utdanne eigne spesialistar, men det tek lang tid. Ordningar med vikarbyrå som skaffar legar frå andre nordiske land er dyre og ofte fagleg uheldige løysingar med tanke på kontinuitet i pasientoppfølging og ei utfordring i høve det å kome inn i lokale retningslinjer og å kjenne systema lokalt. For vikarar som kjem att med faste mellomrom kan det fungere meir tilfredsstillande. Likevel må vi arbeide for å få avvikla slike ordningar. Å sikre ei berekraftig utvikling med fast tilsette spesialistar på sjukehusa i Helse Førde er difor eit viktig mål. Generelt om akuttmedisinsk beredskap ved sjukehusa Det er beredskap ved alle tre sjukehus innan medisin, ortopedi, gyn/føde og anestesi/ operasjon. I tilegg er det beredskap ved FSS innan fleire andre fagområde der vi har fylkesdekkande tilbod. Vedlagt er eit meir detaljert oppsett på gjeldande vaktordningar. Det er mykje detaljer her, men dette gjev samtidig innsikt i eit samla stort apparat for beredskap og vakt. I diskusjonane omkring akuttberedskap vert mange av elementa gløymde. Særleg gjeld dette den indremedisinske akuttberedskapen som kanskje er den aller viktigaste for lokalsjukehusa sine pasientar. Det er under arbeid etablering av akuttmedisinske team ved lokalsjukehusa. På den måten skal kommunehelseteneste, kommunelegar, sjukehuspersonell og ambulansepersonell samarbeide tett for å gje den som har størst behov for hjelp den rask og rett behandling. Akuttmedisinske team skal kunne yte helsehjelp både ved sjukehusa og ute i distrikta ved ulukke osv. Vidare skal vi gjennom nye prosedyrar etablere godt kvalifisert følgje i ambulanse til anna behandlingsnivå dersom forholda tilseier det. Akuttberedskapen vil gjennom akuttmedisinske team og vaktteam ved NSH og LSH bli styrka sett i forhold til situasjonen i dag. Dette går først og fremst på etablering og samling av faglege ressursar på tvers av nivå og ansvar. I tillegg etablerer ein redningshelikopteret i Florø frå Denne skal også vere ein del av luftambulansetenesta og vil styrke kysten og kystnære strok betydeleg med tanke på å yte akutt hjelp. Både luftambulansen og redningshelikopteret har anestesilegar frå Helse Førde om bord og kan innan få minutt nå ut til akutt og kritisk skadde. Ortopedisk beredskap

8 8 Det skal framleis vere akuttberedskap ved alle tre sjukehusa. Dei som har pådratt seg enkle/mindre traume får behandling ved næraste sjukehus. Dette gjeld skadar i bein og armar, eks. brotskadar som ikkje treng operasjon på operasjonsstove (narkose o.l). Pasientane kan framleis få ta røntgenbilde ved alle sjukehus og det er turnuskandidat og overlege i vakt. Endring i fordeling av pasientar ved traumehandtering I gjennomsnitt var 59 % av dei ortopediske innleggingane i 2007 ØH. Det utgjorde totalt 1798 pasientar. Av dei som var ØH og som trengte operasjon ved operasjonsstove var det samla talet 664 pasientar. Det betyr at 1134 ortopediske pasientar som vart innlagde i 2007 og som ikkje trengde operasjon. Dette er nær dobbelt så mange som dei som trengde operasjon. Av dei 664 som vart innlagde som ØH ved ortopedisk avdeling og som trengde operasjon, er det 368 som gjekk til FSS i Det gjekk 180 til NSH og 116 til LSH, til saman utgjer dette 296 pasientar. Det er desse 296 pasientane som må tilførast FSS for at Helse Førde skal kunne ha ei tilstrekkeleg fagleg breidde til å vert utdanningssjukehus gruppe II for LIS. Jfr. Plan for ortopediske tenester prikkpunkt 5. Det betyr at det framleis skal vere akuttberedskap ved alle sjukehus innan ortopedi som ivaretek behovet for ØH. Legg ein til grunn tala frå 2007 ville 406 pasientar, som krev innlegging men ikkje operasjon, framleis kunne bli teke mot i NSH/LSH som ØH. Konklusjon Akuttberedskap heile døgnet og alle dagar ved FSS, LSH og NSH Oppretting av akuttmedisinske team som saman med primærhelsetenesta skal styrke akuttberedskapen Skadepoliklinikk og innlegging som ØH i tråd med plan for ortopediske tenester og traumehandtering Pasientar som kjem inn som ØH og som har behov for operasjon med anestesi vert samla ved FSS. Planlagde operasjonar skal skjermast for ØH i så stor grad som mogeleg. Auka grad av subspesialisering ved alle sjukehusa innan fagområdet ortopedi, men slik at ein samla sett står att med auka fagleg kvalitet og tilstrekkeleg pasientmengde. Økonomisk vurdering Denne saka har så langt konsentrert seg om dei faglege sidene. Resultat av tiltak som evt vert vedtatt må løpande innarbeidast og rapporterast. Framlegget i saka er basert på mål om å oppretthalde utdannings- og spesialiseringsmogelegheitene og samtidig gi godt tilbod til eigne innbyggarar. Gjestepasientar har vi også god erfaring med. Helse Førde meinar at ein konsekvens av større arbeidsdeling og samling av subspesialitetar innan ortopedi ikkje berre vil vere fagleg viktig, men også økonomisk rett utvikling. Det betyr at Helse Førde kan konsentrere utstyret på enkeltstader fram for å ha alt på tre stader. Det er liten tvil om at å opparbeide omdømme på faglege felt kan vil virke attraktivt både på pasientar og ved rekruttering av helsepersonell.

9 9 Nokre element vil være kostnadsdrivande (transport). Samla vurderar ein likevel tiltaka til å være framtidsretta, og bidreg til å sikre gjennomføring av vedteken ortopediplan. Konsekvensvurderingar Konsekvensar for utdanning Spesialistkomiteen for ortopedisk utdanning av legar i spesialisering (LIS) har gitt Helse Førde åtvaring på ein del punkt der dei har sett at ein del forhold ikkje stettar krava til slik utdanning. Det ville vere svært alvorleg for Helse Førde å miste status som utdanningssjukehus gruppe II innan ortopedi. Syner til omtale tidlegare. Det er derfor viktig å imøtekomme spesialistkomiteen på dei punkt som er påpeika. Ei samling av pasientar som treng operasjon på operasjonsstove er eit slikt tiltak og vil, saman med fleire andre tiltak, vere truleg være tilfredstillande ved neste vurderingsmøte til hausten. Konsekvensar for rekruttering Helse Førde har gjennom ei årrekkje utdanna eigne legar. Rekruttering startar for mange i tida som medisinsk student. Helse Førde har svært gode tilbakemeldingar frå Universitetet i Bergen og gjennom studentevaluering. Det viser seg at mange av dei som er studentar, kjem att som turnuskandidatar. Å gje desse gode faglege vilkår for læring og utvikling og godt arbeidsmiljø er viktig for at dei vil vere vidare i Helse Førde. Vidare utdanningsstilling som LIS i gruppe II teneste, som Helse Førde kan gje på alle felt vi har utdanningskandidatar, har vist seg avgjerande. Det er mange i dag, spesielt i FSS og NSH, som har hatt slike utdanningslaup. Helse Førde har over tid slite med rekruttering til ortopediske stillingar, men er no inne i ei god utvikling. Eigen utdanning er viktig for framtidig rekruttering ved alle sjukehusa. Konsekvensar for den enkelte pasient Ein del pasientar som i dag får behandling ved NSH og LSH må rutast til FSS. For den enkelte pasient kan det bety litt lenger reiseveg. Ortopedi av den typen som lokalsjukehusa ved Lærdal og Eid hastar ikkje å få operert, dei pasientar som kjem seint på kveld eller natt vert oftast operert dagen etter. Dette er i hovudsak fordi legane som har passiv vakt har vore på arbeid dagen før vakta og skal på arbeid dagen etter. Det er derfor viktig å demme opp for nattarbeid i særskilt omfang. Alternativet er at legane har fri dagen etter, men det vil i tilfelle gå ut over aktiviteten vi kan ha på planlagde inngrep. Årsaka til at desse ( i 2007 var det 296 pasientar) skal samlast ved FSS er først og fremst med omsyn til faglege krav (herunder utdanningskrav). Pasientar som har vore ute for alvorlege ulukker blir ikkje råka fordi systemet i dag fylgjer dei retningslinjer for traumehandtering som vart vedteke i plan for ortopediske tenester og som samsvarar med sentrale retningslinjer og føringar. For også å stette spesialistkomiteen sine krav til oss, har FSS, samband med forbetringsprogrammet, oppretta ØH operasjonsstove på dagtid der LIS får tilstrekkeleg operasjonserfaring under rettleiing av spesialist. Dette fungerer godt.

10 10 Konsekvensar for kommunehelsetenesta Vi kan ikkje sjå at denne endringa råkar kommunehelsetenesta på noko vis. Ambulansen kan vere borte frå kommunen noko lenger tid, men med god samordning av AMK og godt nettverk i ambulansetenesta vurderer ein dei samla tenestene som gode. Konsekvensar for vaktplanar og bemanning Som konsekvens av denne endringa må Helse Førde gjere ein gjennomgang av tenesteplanar og vaktplanar for å optimalisere tida mellom aktivt og passivt vaktarbeid. Lover og reglar gjev rammer for arbeidet, men det vil ligge ein økonomisk vinst i dette. Konsekvensar for pasienttransport Aktuelle pasientar for ØH transport med ambulanse til Førde sentralsjukehus kan vere vanskeleg å vurdere fullt ut. Tek ein som utgangspunkt at pasientar som treng ØH operasjon også treng ambulanse kan ein danne tal for ambulansetransportar med bakgrunn i prosentvis fordeling av ØH aktivitet på det einskilde sjukehuset (2007 tall). ØH % vis fordelt Førde Eid Lærdal Kveld 39 % 37 % 40 % Natt 22 % 16 % 13 % Samla ØH og Op Amb oppdr kveld 131,43 62,53 37,2 Amb oppdr natt 74,14 27,04 12,09 Snitt timeforbruk til Førde : 4 5 Timepris amb 600 Km kostnad 3,5 Tala frå tabellen nytter vi til å gje ei samla estimat over tal pasientar som kjem inn på kveld og natt som ØH tiltrengande operasjon. Eit ambulanseoppdrag ( faktiske ekstrakostnader ) på kveld/natt frå lokalsjukehus til Førde sentralsjukehus vert vurdert til slik kostnad: Ambulanse Km kostnad Ferje Personalkostnad Samla Eid-Førde Lærdal Førde Ut frå dei tal vi har over vurderer vi slikt omfang og kostnader av ambulanse: Eid Førde Ca. 90 oppdrag a kr samla kr Lærdal Førde Ca 50 oppdrag a kr samla kr I alt utgjer dette ein samla transport kostnad på ca. 0,5 mill. kroner. Vi har i dette ikkje rekna inn tilbakeføringskostnader på eit volum på ca 20 %. Dette vert gjort på dagtid og ved god flåtestyring kan ein truleg samordne mesteparten av desse oppdraga med allereie andre

11 11 ambulanseoppdrag. Det er heller ikkje gjort vurderingar i høve til at nokre pasientar kan nytte drosje i staden for ambulanse. Drosje vil vere litt rimelegare transportmåte. Konsekvensar for andre avdelingar Det er viktig av vi ser dei ulike tenestene kvar for seg. Både i Plan for ortopediske tenester vedteken april 2007 og i denne saka er det viktig å syne kva som er nødvendig bemanning for ortopedi og kva er nødvendig bemanning for andre tenester, eks. akutt keisarsnittberedskap og medisinske tenester. I Plan for ortopediske tenester er det understreka at ortopediske tenester krev ikkje beredskap av anestesi- og operasjonssjukepleiarar på kveld, natt og helg. Men likevel er det slik at desse trengst for keisarsnittberedskap. Vi må vere tydelege på kvifor kvart sjukehus skal ha dei vaktplanar ein har og at desse sikrar gode og trygge helsetenester. Framlegg til vedtak: 1. Plan for ortopediske tenester i Helse Førde ligg fast med akuttberedskap innan ortopedi ved alle sjukehusa i Helse Førde. 2. Traumebehandling/ØH som krev operasjonsteam skal samlast ved FSS, evt. HUS ved større skader, jfr. retningslinjer for traumehandtering. 3. Det vert gjennomført ei arbeidsdeling mellom dei tre sjukehusa innan ortopedi med slik prioritet: a. Lærdal sjukehus skal utvikle seg vidare på hovudområdet/subspesialitet innan diagnostikk og behandling knytt til sjukdommar og skadar i kneledd. b. Nordfjord sjukehus skal utvikle seg på hovudområdet/subspesialitet knytt til scopisk kirurgi. c. Førde sentralsjukehus skal ha hovudområdet akuttfunksjon. Førde sentralsjukehus er akuttsjukehus slik Plan for ortopediske tenester slår fast. Førde sentralsjukehus har ansvar for andre fagområde som ikkje er lagt til NSH og LSH. 4. Økonomi og produksjon ved ortopedisk avdeling skal følgjast særskilt opp i 2.halvår, slik at også grunnlaget for stabil produksjon og ein god arbeidsdeling ligg fast inn i Ein syner også til dei økonomiske verknadane som var føresett i ortopediplanen og ber om at dette vert følgt opp gjennom dette arbeidet. Vedlegg: 1: Tilleggsnotat vaktordningar i Helse Førde HF 2: Statistikkar og talgrunnlag

12 12 1: Tilleggsnotat vaktordningar i HF: Vakt og beredskap i medisinsk klinikk Barneavdelinga Overleger: Sjå tabell under. Vaktkodar står med P for passiv tid og A for aktiv tid. Forskjellige vaktkoder for forskjellige dagar i veka. LIS/turnuskandidat: Aktiv tid mand - fred 4 t pr kveld Aktiv tid lørd t Aktiv tid sønd 3 + 3t Resten av vakta passiv tid i tidsrommet på kvardagar, i helg. 1 sjukepleiar med heimevakt natt til lørd og natt til sønd kvar helg. ( ) Avdeling for nevrologi og revmatologi Nevrologi Overlegar: Dei har arbeidstid frå Når dei har vakt har dei aktiv tid frå og heimevakt vidare til kl.0745 neste morgon. I helgane har dei aktiv tid frå og heimevakt resten av døgnet.( ein lege har aktiv tid frå 10-15) Ass.lege har arbeidstid frå kl.7.45 til 16 og når dei har vakt er det aktiv tid frå kl Vidare heimevakt til kl I helgane har dei aktiv tid frå kl

13 13 Utrykkningstida på heimevakt er 15 minutt. Det er ikkje andre enn overlegar og ass.legar som har vakt på denne avdelinga. Revmatologi Overlegar: Har arbeidstid frå kl Når dei har vakt så er det frå Dei har ikkje aktiv tid på vaktene utan om i helgane då det er frå kl begge dagar. Ass.lege si arbeidstid er vanlegvis frå kl / Har vakt ein dag i veka og 4. kvar helg. Medisinsk avdeling Førde sentralsjukehus Aktiv vakt Passiv-/bakvakt Overlegevakt kl til 22.00, kl til LIS-/Ass.legevakt kl til Turnuskandidat Kl til Nordfjord sjukehus Overlegar Bakvakt: Det er fire overlegare knytt til avdelinga. Desse deler bakvaktene - altså i gjennomsnitt vakt kvar fjerde døgn (grovt sett). Teneste på vakt: Kvardag: Aktiv 08-16, passiv 16-18, aktiv 18-20, passiv fram til neste morgon. Laurdag: Aktiv 09-15, passiv 15-18, aktiv 18-19, passiv fram til neste morgon. Søndag: Aktiv 09-14, passiv 14-18, aktiv 18-19, passiv fram til neste morgon. Passiv vakt=heimevakt - tilkallingstid maks. 15 min. Som for mellomvakt kan det ut frå arbeidsmengde vere påkrevd at bakvakta arbeider vesentleg meir enn det som her er oppgitt som aktiv teneste. Dette er innbakt i overlegane sin lønnsavtale, skal ikkje førast som overtid/utrykning. Primærvakt: Turnuskandidat i fellesvakt med ortopedisk avdeling: 5 turnuslegar på medisin og 3-5 på ortopedisk avd. (kvar har to av seks mnd. kirurgisk teneste ved FSS/kir. avd. i generell kirurgi) delar på vakta. To turnuslegar dekker vakta gjennom eitt døgn (ein frå den neste derifrå til neste morgon kl. 08). Mellomvakt: Vi har i utgangspunktet to LIS-legar (=legar i spesialisering). Desse går kvar 5- delt mellomvakt - altså gjennomsnittleg vakt kvart femte døgn. Når begge stillingane er fylt er det altså dekka med mellomvakt i 40% av tida (2 av 5 døgn) i gjennomsnitt. Også når det er mellomvakt til stades vil det vere bakvakt i tillegg (det er påkrevd om beredskapen skal vere lovleg). Mellomvakta har på kvardagsvakter aktiv teneste frå 08 til 16, passiv 16-18, aktiv 18-20, deretter passiv fram til neste morgon kl. 08. Vedkommande kan vere heime under passiv vakt, men må kunne komme i løpet av 15 min. om noko skjer. Vakt laurdag: Aktiv 09-15, passiv 15-18, aktiv 18-19, passiv deretter fram til neste morgon. Vakt søndag: Aktiv 09-14, passiv 14-18, aktiv 18-19, passiv deretter fram til neste morgon.

14 14 Lærdal sjukehus Overlege Dagtid hverdag kl Vakt av den som har OVOP som gruppe. Når LIS lege har OVOP overlege som tertiærvakt samme tid. Vaktdag hverdag utenom ordinær arbeidstid. Hjemmevakt kl Aktiv arb tid tilstede(kveldsvisitt- tilsyn av nye etc) kl Videre hjemmevakt kl kl 0800 neste dag. Samme for LIS/asslege/overleger. Overlege går i tertiærvakt de vaktdagene som innehas av LIS/Asslege Lørdager : (kun vakthavende tilstede) aktiv kl Hjemmevakt kl Aktiv kl 1730 kl 1900 Søndager Hjemmevakt kl 1900 kl 1000 Samme for LIS/Asslege/Overlege. Overlege går i tertiærvakt de vaktdagene som innehas av LIS/Asslege Søndager / Helligdager : aktiv kl 1000 kl 1200 Passiv kl 1200 kl 1730 Aktiv kl 1730 kl 1900 Passiv kl 1900 kl 0800 neste hverdag. Samme for LIS/Ass lege og overleger. Overlege går i tertiærvakt de vaktdagene som innehas av LIS/Asslege Tjenesteplan for aktivt arbeid varierer fra dette for den enkelte fra det som er satt opp som vaktplan og dekning av vaktene. Således kan enkelte ha aktivt arbeid på vaktdager i perioder oppført som passiv vakt, utover det som er oppført i vaktplanen. Vaktturnus er tredelt da en aldri har vært bemannet i alle stillinger. Uke 1. Mandag - Fredag Lørdag Søndag Uke 2. Tirsdag Torsdag Uke 3. Onsdag Dette ikke helt strikt. Dagene kan forskyves og tilpasses bemanning og vikarinnleie. Dette er noe en hittil har kunnet komme overens om uten alt for store problemer og kostnader. Vaktordningar kirurgisk klinikk:

15 15 Bemanning på vakt kirurgisk klinikk samla ressursar Ved alle sjukehusa er det kvalifisert personale til å ta seg av skadar som kjem. Anestesilegen er svært sentral dersom det er snakk om å stablisere svært alvorleg sjuke pasientar. Dei tre sjukehusa har i dag slik beredskap innan kirurgiske fag: Vaktteam helgar, høgtider, kveld og natt Førde sentralsjukehus Nordfjord sjukehus Lærdal sjukehus Anestesioverlege Anestesi LIS 1 Ortopedi overlege Ortopedi LIS 1*** Ortopedi turnuslege 1 1* 1* Operasjonssjukepleiar Anestesisjukepleiar 1 2** 1 1 Gynekologi overlege Gynekologi LIS 1 Jordmor ØNH overlege 1 Auge overlege 1 Kirurgi overlege 1 Kirurgi LIS 1*** Kirurgi turnuslege 1 * Turnuslege NSH og LSH er felles med medisinsk avdeling på vakt. ** 2 anestesisjukepleiarar kveld yrkedagar *** Felles LIS vakter mellom kirurgi og ortopedi Det er også LIS i vakt på fleire fagfelt, men pga tal tilsette er det ikkje vakt kvart døgn på ØNH ved FSS og ortopedi NSH. Tenesteplanane for legane er delt i aktiv og passiv arbeidstid. Vurdering av forholdet mellom aktiv og passiv arbeidstid er viktig for å nytte aktiv tid til aktivitet og produksjon. I tillegg er det fleire ulike yrkesgrupper i aktiv vakt heile døgnet, eks. intensivsjukepleiarar og andre med særskilt fagkompetanse ved oppvakningseiningane ved alle tre sjukehusa og i tillegg ved intensiveininga ved FSS.

16 16 Vaktordningar Klinikk for medisinsk diagnostikk LMBB og Radiologisk avdeling har døgnberedskap i Førde, Nordfjord og Lærdal. MTA (med.teknisk avdeling) har døgnberedskap i Førde. Mikrobiologisk avdeling har personell 6 dagar i veka, men elles ikkje vakt. Avdeling for patologi har ikkje vakt. LMBB (laboratorium, blodbank m.v) Førde Nordfjord Lærdal Vaktberedskap bioingeniørar pr vakt: Vaktberedskap bioingeniør pr vakt: Vaktberedskap bioingeniør pr vakt: Seinvakt: (passiv vakt frå kl Nattevakt: ) (passiv frå kl 2030) Mikrobiologisk avdeling Mandag til fredag: Laurdag: Søndag: Rørlege heilagdagar: Vanleg dagtid. 4 personar på vakt Stengt Mål om å ikkje ha stengt to dagar på rad, dvs. 2-4 personar er inne på dagtid enkelte rørlege heilagdagar; jul, nyttår, påske, etc. Dei to legane har "generell beredskap", dvs. det er høve til å ringe dei privat, men dei har ikkje plikt til å vere tilgjengeleg til ei kvar tid. Medisinsk teknisk avdeling (MTA) MTA har kontinuerleg heimevaktordning i Førde (utanom ordinær dagtid), for å ivareta feilsituasjonar knytt til svakstraumsanlegg (brann, telefoni, personsøkar, overfallsalarmanlegg og sjukesignalanlegg), samt medisinsk teknisk utstyr. Tilsvarande ordning er ikkje praktisk mogleg å etablere ved lokalsjukehusa. Når problem oppstår blir MTA's personell ringt etter, og stiller dersom dei har anledning til det. Samarbeidet ved lokalsjukehusa er elles tettare med dei tekniske avdelingane, og ein del situasjonar kan løysast i fellesskap, iallfall utanfor det medisinsk tekniske fagområdet. Radiologisk avdeling Personell Førde Nordfjord Lærdal Radiograf radiografar radiograf + 1 radiograf i heimevakt Laurdag og søndag (dag/sein) 2 radiografar Måndag til fredag: Aktiv vakt Heimevakt Fredag til måndag: Heimevakt Aktiv tid på Måndag til fredag: Aktiv vakt Heimevakt Fredag til måndag: Heimevakt Radiolog (lege) Måndag til fredag: Heimevakt frå kl laurdag Måndag til fredag: Heimevakt Heimevakt + 2,5 timar aktiv tid på

17 Aktiv tid, og deretter passiv til neste morgon kl aktiv, resten av døgnet passiv og Aktiv, resten av døgnet passiv. LIS-lege går same turnus som overlege dei vaktene ein har LIS- lege (4/6) Fredag til måndag: Heimevakt laurdag I Florø er det p.t. ingen vaktberedskap, kun dagtid måndag til fredag.

18 18 VEDLEGG 2 Statistikkar og talgrunnlag aktivitet ortopedisk fagområde Tabell 1 4 viser innlegging i ortopedisk avdeling ut frå eit perspektiv om kva tid på døgnet pasientar vert lagt inn ved dei ulike sjukehusa. Samla tal innleggingar i ortopedisk avdeling 2007 Tal avdelingsopphald Org Seksjon KL INN MIN TID INN UKEDAG Førde Nordfj Lærdal Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt Totalt Tabell 1: Samla tal innleggingar i ortopedisk avdeling 2007( planlagde og ØH samla). Innleggingar i ortopedisk avdeling som krev operasjon på operasjonsstove Tal avdelingsopphald Org Seksjon KL INN MIN TID INN UKEDAG Førde Nordfj Lærdal Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt Totalt Tabell 2: Innlegging med operasjonsstovekrevjande DRG og prosedyrekode. Det betyr samla innleggingar i ortopedisk avdeling som krev operasjon på operasjonsstove..

19 19 Innleggingar som ØH (øyeblikkeleg hjelp) i ortopedisk avdeling 2007 Tal avdelingsopphald Org Seksjon KL INN MIN TID INN UKEDAG Førde Nordfj Lærdal Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt Totalt Tabell 3: Innleggingar som ØH (øyeblikkeleg hjelp) i ortopedisk avdeling 2007 Tabell 3 viser samla innlagde ortopediske pasientar som kjem inn som ØH. Det betyr at FSS har ØH prosent på 72,8 %. NSH har 52,7 % og LSH har 37,3 %. Dette viser store variasjonar mellom dei tre lokalitetane. FSS har naturlegvis størst del sidan dette er akuttsjukehuset i Helse Førde. Det er stor skildnad mellom NSH og LSH. Samanheld ein denne tabellen med tabellane 7 og 8 ser vi at ein større del pasientar frå Indre Sogn vert akutt innlagde ved FSS enn tilsvarande tal frå Nordfjord. Det kan forklare den store skildnaden mellom to elles like sjukehus.

20 20 Innleggingar / heildøgnsopphald ØH som krev operasjon på operasjonsstove Dette gjeld pasientar som vert innlagde i ortopedisk avdeling som ØH. Tabellen viser kva tid på døgnet pasientane vert lagt inn på dei ulike lokalitetane. Det betyr tidspunkt for innlegging, men har ingen samanheng med når tid på døgnet operasjon faktisk vert gjennomført. I tillegg til dei som vert innlagde driv alle sjukehusa skadepoliklinikk der pasientar som treng røntgen, gips, sying av sår og skader i hud osv. Tal avdelingsopphald Org Seksjon KL INN MIN TID INN UKEDAG Førde Nordfj Lærdal Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt _Man _Tir _Ons _Tor _Fre _Lør _Søn Totalt Totalt Tabell 4: Innleggingar med operasjonsstovekrevjande DRG og prosedyrekode ØH Tabell 4 syner at det kjem i snitt 1 pasient pr. døgn til FSS der pasienten vert operert på operasjonsstova med anestesi. Til NSH kjem det 0,5 pasientar på døgn, dvs. 1 pasient kvart 2. døgn og ved LSH 0,3 pasientar pr. døgn, dvs. 1 pasient kvart 3. døgn. I tillegg til dette er det akuttberedskap heile døgnet på alle stader for skadar som ikkje treng innlegging og operasjon på operasjonsstove. Held vi dette saman med tidspunkt på døgnet når pasienten kjem inn viser tabellen at dei fleste kjem på dag- og kveldstid. Av pasientar som krev operasjon kjem det inn på natt ved FSS i snitt 1 pasient kvart 4. døgn, ved NSH 1 pasient kvart 12. døgn og ved LSH 1 pasient kvart 22. døgn. Oversikt over bustadkommune for pasientar som vert lagt inn i ortopedisk avdeling frå Sogn og Fjordane Tabellane 5 8 viser samanhengen mellom kvar pasientane vert lagt inn og bustadkommune for den enkelte pasient. Pasientar som ikkje er heimehøyrande i Sogn og Fjordane er ikkje med i talgrunnlaget.

21 21 Tal avdelingsopphald Org Seksjon KOMHELSEBOSTEDOMR KOMKT Førde Nordfj Lærdal Totalt Førde-Florø Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Gloppen Totalt Førde-Florø Indre Sogn Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Totalt Indre Sogn Nordfjord Vågsøy Selje Eid Hornindal Stryn Totalt Nordfjord Totalt Tabell 5: Samla innleggingar i ortopedisk avdeling frå Sogn og Fjordane med utgangspunkt i bustadkommune. Dette gjeld både elektive og ØH pasientar. Samla tal innleggingar, elektive og ØH, ortopedisk avdeling 2007 som trengde operasjon med utgangspunkt i budstadkommune Tal avdelingsopphald Org Seksjon KOMHELSEBOSTEDOMR KOMKT Førde Nordfj Lærdal Totalt Førde-Florø Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Gloppen Totalt Førde-Florø Indre Sogn Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Totalt Indre Sogn Nordfjord Vågsøy Selje Eid Hornindal Stryn Totalt Nordfjord Totalt Tabell 6: Innleggingar med operasjonsstovekrevjande DRG og prosedyrekode. Det er samla innleggingar, elektive og ØH for pasientar heimehøyrande i Sogn og Fjordane og fordelt med utgangspunkt i bustadkommune.. Samla tal innlegging som ØH i ortopedisk avdeling 2007 med utgangspunkt i bustadkommune.

22 22 Tal avdelingsopphald Org Seksjon KOMHELSEBOSTEDOMR KOMKT Førde Nordfj Lærdal Totalt Førde-Florø Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Gloppen Totalt Førde-Florø Indre Sogn Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Totalt Indre Sogn Nordfjord Vågsøy Selje Eid Hornindal Stryn Totalt Nordfjord Totalt Tabell 7: Samla innleggingar som ØH i ortopedisk avdeling med utgangspunkt i bustadkommune Innlegging som ØH i ortopedisk avdeling 2007 for pasientar som treng operasjon Tal avdelingsopphald Org Seksjon KOMHELSEBOSTEDOMR KOMKT Førde Nordfj Lærdal Totalt Førde-Florø Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Gloppen Totalt Førde-Florø Indre Sogn Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Totalt Indre Sogn Nordfjord Vågsøy Selje Eid Hornindal Stryn Totalt Nordfjord Totalt Tabell 8: Innleggingar med operasjonsstovekrevjande DRG og prosedyrekode ØH Tabellane 5 8 viser at Nordfjord brukar meir Nordfjord sjukehus enn tilsvarande Indre Sogn nyttar Lærdal sjukehus. Vi ser at ein god del ØH innleggingar for pasientar nord for Sognefjorden nyttar FSS.

23 23 Alle innleggingar (elektive og ØH) i ortopedisk avdeling 2007 som trengte operasjon ved operasjonsavdeling. Tal avdelingsopphald Org Seksjon DRG Kode Tekst Førde Nordfj Lærdal Totalt Totalt A - Primære proteseop i hofte/kne/ankel Operasjoner på kneledd ekskl proteseop u/bk (note 3) Op på humerus/albue/underarm ekskl skulderprotese u/bk Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop > 17år m/bk Op på humerus & kne/legg/fot ekskl kneleddsop > 17 år u/bk Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop > 17år u/bk C - Operasjoner på kolumna ekskl. spondylodese u/bk Bløtdelsoperasjoner ITAD u/bk B - Sekund proteseop i hofte/kne/ankel og replant i u.eks ekskl av tå Lokal eksisjon & fjerning av osteosyntesmat ekskl fra hofte/femur Op på håndledd/hånd u/bk eller sårrevisjon på overekstremitet Op på humerus & kne/legg/fot ekskl kneleddsop > 17 år m/bk Op på humerus & kne/legg/fot ekskl kneleddsop 0-17 år Operasjoner på ankel & fot Artroskopi Op på håndledd/hånd/tommel m/bk el leddprotese håndledd/hånd C - Operasjoner på kolumna ekskl. spondylodese m/bk A - Håndkirurgiske inngrep etter skade Operasjoner på kneledd ekskl proteseop m/bk (note 3) Op på humerus/albue/underarm ekskl skulderprotese m/bk Perifere, hjerne- & andre nerveop u/bk Amputasjon av underekstr ekskl tå v/ sirk.svikt Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop 0-17 år B - Fremre eller bakre spondylodese u/bk Biopsier fra skjelett-muskelsystemet & bindevevet Operasjoner ved karpaltunnelsyndrom Lokal eksisjon & fjerning av osteosyntesmat fra hofte/femur Bløtdelsoperasjoner ITAD m/bk Op på skjelett-muskelsystem og bindevev ITAD u/bk Amputasjoner pga traume eller sykd i bevegelsesapparatet Op ved sykdommer i HDG Proteseop & replantasjon i skulder/albue/håndledd Sårrev & hudtranspl ekskl hånd pga traume/sykd i HDG Op på hud og underhud ITAD u/bk Operasjoner etter skade ITAD u/bk Hudtransplant og/eller revisjoner ved sår/cellulitt m/bk Komplikasjoner ved behandling u/bk Operasjoner ved signifikant multitraume ITAD B - Oper på bukspyttkj/ lever & portosyst shuntop m/bk Op på skjelett-muskelsystem og bindevev ITAD m/bk Operasjoner etter skade ITAD m/bk Komplikasjoner ved behandling m/bk Bilaterale eller flere store leddproteseop i underekstremitet Tracheostomi ekskl for sykd i ansikt, munnhule eller hals 1 1 Tabell 9: Innleggingar med operasjonsstovekrevjande DRG og prosedyrekode Tabellen viser alle innlagde pasientar i ortopedisk avdeling 2007 som fekk gjennomført operasjonar ved operasjonsavdelinga.