Barn med langvarig smerte: Fanget i vonde sirkler veier ut

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn med langvarig smerte: Fanget i vonde sirkler veier ut"

Transkript

1 Fagartikkel Brith Klæboe Ramberg Trond H. Diseth Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri ved Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet Kontakt Brith Klæboe Ramberg, tlf E-post Barn med langvarig smerte: Fanget i vonde sirkler veier ut I et helsevesen som fortsatt er preget av en dualistisk forståelse av kropp og sinn, kan barn med langvarig smerte lett falle mellom to stoler. Det er behov for en mer helhetlig tilnærming. ABSTRACT Children with chronic pain: Caught in a vicious circle ways to break out For some children chronic pain conditions can lead to disability, isolation and hospitalization. This article highlights how a bio-psychosocial model can help us understand how these children are caught up in a «vicious circle of pain». The authors present literature and clinical illustrations from a pediatric ward to show how to help these children break out of this situation and restore their daily life. A key factor is respect for their experience of pain, but redefining why they are in pain. Cognitive testing and collaboration with the school are important in the rehabilitation, and learning self-hypnosis can sometimes help the child to cope. For some children pain is their only way to express psychosocial stress, and working with the family is considered the main intervention. Keywords: chronic pain, children, bio-psychosocial model Langvarig smerte er et stort helseproblem som rammer rundt 30 % av den voksne befolkningen. Ulike smertetilstander er den viktigste årsak til langtids sykefravær og uførhet (Breivik, Collett, Ventafridda, Cohen & Gallacher, 2006; Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2010). For flere kan grunnlaget ha blitt lagt i barneårene (Brattberg, 2004). Forekomsten av smerte blant barn er ikke like godt kartlagt. Levekårsundersøkelsen 2005 oppga at 6 % av barna i aldersgruppen 6 10 år og 12 % i alderen år hadde langvarige smerteplager. En studie av åringer i Nord-Trøndelag viste at 19,1 % var ukentlig plaget av langvarige muskel- og skjelettsmerter, magesmerter eller hodepine, og 10,2 % var daglig plaget (Hoftun, Romundstad, Zwart & Rygg, 2011). Forbruket av smertestillende medisiner blant norske åringer har steget betydelig de siste årene (Lagerløv, Holager, Helseth & Rosvold, 2009). Å sette inn tiltak som kan forebygge kronifisering og sykdomskarriere som voksen, synes derfor viktig. Dagens helsevesen er fortsatt preget av en dualistisk forståelse av at langvarige smertetilstander enten er fysisk eller psykisk betinget. Dersom det ikke kan påvises kjent grunnsykdom, antas problemene å være psykisk betinget. Behandling av kroppen og av psyken er som regel organisert i separate institusjoner med ulik tilnærming og kompetanse. Å bli henvist til psykisk helsevern for sitt smerteproblem kan lett implisere antakelse om psykisk lidelse eller at smerten ikke er reell, noe som kan oppleves som stigmatiserende. Ikke sjelden ser en at foreldrene i stedet for å søke hjelp i psykisk helsevern søker stadig nye somatiske utredninger for barna sine. Som psykolog på et somatisk barnesykehus vil en rutinemessig bli trukket inn ved utredning og behandling av langvarige og uavklarte smertetilstander. Dette gir psykologen erfaring med denne type

2 Ramberg & Diseth: Barn med langvarig smerte Psykologiske faktorer ved all smerteopplevelse bidrar til å regulere nervetrafikk, avgjøre hvilke smerteimpulser som når hjernen, hvilken betydning smerten får for den enkelte tilstander samtidig som det organisatorisk ligger til rette for en tverrfaglig tilnærming. Ved innleggelse har disse barna som regel utviklet et omfattende skolefravær og står i en livssituasjon preget av begrensninger i aktivitet og livsutfoldelse. I nyere smerteforskning understrekes i økende grad behovet for en biopsykososial tilnærming både i kartlegging av relevante årsaksfaktorer og i behandlingen. I denne artikkelen vil vi presentere en biopsykososial smertemodell med fokus på både nevrofysiologiske og psykososiale faktorer. Videre vil det bli presentert relevant forskningslitteratur og gitt kliniske illustrasjoner fra en somatisk barneavdeling. Med dette ønsker vi å belyse hvordan man ved psykologiske tilnærminger kan hjelpe barnet og barnets familie til å bryte ut av sin fastlåste situasjon, sine «vonde sirkler», for å kunne gjenoppta normal aktivitet. Smertebegrepet Den internasjonale smerteforeningen (IASP) definerer smerte som «en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i form av slik skade» (Merskey & Bogduk, 1994, vår oversettelse). Definisjonen viser til at smerte er en subjektiv opplevelse, at den kan være både sensorisk og følelsesmessig betinget, og at det ikke trenger å foreligge skade i vev. Evolusjonsmessig er smertepersepsjon nødvendig for beskyttelse og overlevelse. Smertesansen kan forstås som organismens alarmberedskap for å varsle mulige farer (Butler & Moseley, 2003). Det er vanlig å skille mellom akutt og langvarig («kronisk») smerte. Begrepet akutt smerte benyttes der smerten kan relateres til en samtidig infeksjon, skade eller truende skade i kroppen. Smerten vil avta etter hvert som kroppen leges. Langvarig smerte betegner at smerten varer utover det som medisinsk sett er forventet, eller at en ikke samtidig har kunnet påvise organiske endringer som gir tilstrekkelig forklaring på tilstanden. Smerte i biopsykososialt perspektiv Det innebar et paradigmeskifte i forståelse av smerte da Meltzack og Wall (1965) fremsatte sin portkontrollteori som åpnet for å forstå betydningen av psykologiske faktorer i regulering av smerte. Senere er det også utviklet modeller som vektlegger betydningen av sosial læring (Fordyce, 1982). Knardahl (2001) har med utgangspunkt i nå grunnfestede antakelser i det internasjonale smertemiljøet presentert en modell som beskriver hvordan biologiske og psykososiale mekanismer virker sammen ved smerte: Basalt i modellen er nocisepsjon; de impulser knyttet til smerte som til enhver tid går i nervesystemet. Impulsene gir informasjon fra sensorer om den generelle tilstand i vevet og eventuelle skader. Slike impulser ledes fra perifert vev til sentralnervesystemet via nervefibre i ryggmargen. Mekanismer i ryggmargens dorsalhorn og i hjernestammen kan fremme og forsterke, eller hemme denne aktiviteten og avgjøre hvilke signaler som når hjernen. Smertepersepsjon; personens opplevde ubehag, skjer først når signalene når bevisstheten og det gis oppmerksomhet mot innkommende stimuli. En vil ha en kognitiv vurdering av om dette representerer en trussel eller er uviktig. Dersom signalene oppfattes som uviktige, blir oppmerksomheten rettet mot andre forhold og impulsene hemmes. Dersom de oppfattes som en trussel, vil smerten fylle større deler av personens oppmerksomhet og avstedkomme omstillingsreaksjoner. Emosjonelle forhold forbundet med smerte, som engstelse, tristhet og hjelpeløshet, vil kunne aktiveres og intensivere lidelsesaspektet ved smerten. Smerteforståelsen vil avgjøre hvilke følger smerten får. Dette er rammen for tolkning av smertens trusselverdi; det en i en bestemt kontekst antar som årsak til og virkning av smerte. Smerteforståelsen baseres på tidligere smerteerfaringer og informasjon fra omgivelsene. Smerteatferd er atferd som følge av smerte eller for å unngå smerte og den måten personen viser sin smerte på til andre. Smerteatferd læres og opprettholdes i samspill med omgivelsene. Modellen beskriver hvordan psykologiske faktorer ved all smerteopplevelse bidrar til å regulere nervetrafikk, avgjøre hvilke smerteimpulser som når hjernen, hvilken betydning smerten får for den enkelte, og hvordan dette kommer til uttrykk sosialt. Modellen framhever betydningen av faktorer som oppmerksomhet, forståelse og sosial læring. Nevrofysiologiske faktorer som kan forsterke og vedlikeholde smerte Vedvarende smerte uten påvist organisk grunnlag for nocisepsjon kan belyses ut fra hvordan smerte blir forsterket og vedlikeholdt i nervesystemet. Vedvarende stimulering av smertefibre kan føre til sensitivisering, det vil si at følsomheten øker med senket smerteterskel som resultat. Smertenevronene i ryggmargen kan motta impulser fra et større vevsområde, samt at sansenevroner som tidligere ikke formidlet smertesignaler, kan bli koblet til. Kraftig stimulering av nerveceller i ryggmargen kan også føre til mer permanente endringer av synapser, en langtidspotensering, og smerte kan da vedvare i lang tid etter at skaden er leget (Knardahl, 2001). At sterk smerte ikke forutsetter perifer skade i vev, tydeliggjøres ved såkalte fantomsmerter, opplevde smerter fra en amputert legemsdel. Det er vist at fantomsmerter er relatert til kortikale mekanismer (Rosén, 2002). En har antatt at tidligere smerteerfaringer kan være lagret i sentralnervesystemet som hukommelse og kunne reaktiveres (Zeltzer & Schlank, 2005), eller at smerten kan være 242

3 Ramberg & Diseth: Barn med langvarig smerte relatert til en forstyrrelse i samarbeidet mellom hjernens motoriske og sensoriske systemer (Mc Cabe & Blake, 2007). Psykologiske belastninger og stress kan sensitivisere smerteformidlende systemer og gi økt reaktivitet. Situasjoner med vedvarende belastninger og stress kan via aktivering av det sympatiske nervesystemet sensitivisere sensorene, slik at de lettere fanger opp signaler i kroppen (Ursin & Eriksen, 2010). Vedvarende psykisk stress med liten opplevd kontroll i situasjonen kan gi angstsymptomer; noe som også senker smerteterskelen. Det er individuelle forskjeller både i smertefølsomhet og stressfølsomhet hos barn. Genetiske faktorer har betydning (Nielsen, 2008), og noen barn kan ha en overfølsomhet for smerte relatert til sentralnervøse forhold (Blomhoff, Diseth, Jacobsen & Vatn, 2002). Hvordan smerte moduleres i et plastisk nervesystem, belyser hvordan smerte opprinnelig initiert av kroppslige forhold kan vare ved, men også kan reaktiveres, forsterkes og vedlikeholdes over tid av psykososiale forhold. Et skille mellom psyke og soma gir derfor liten mening. Psykososiale faktorer som kan forsterke og vedlikeholde smerte For det enkelte barn kan psykososiale forhold i ulik grad ha bidratt til at det har utviklet langvarig smerte. Enkelte sider ved oppvekst, psykososiale belastninger og kontakt med helsevesenet vil her bli trukket fram. Sykdomsfortolkning og læring i familien. Barns fortolkning av signaler fra kroppen vil i stor grad være formet av foreldrenes vurderinger. Mageknip er vanlig hos barn og vil i en familiekontekst kunne bli forstått som forbigående. Foreldrene vil roe ned og avlede barnet, avvente utviklingen, og som oftest går smertene da over. I en annen familie der smertesignaler har høy trusselverdi, kan konsekvensene av samme hendelse bli annerledes. Garralda (1996) foretok en systematisk gjennomgang av litteratur for å kartlegge ulike psykososiale faktorer som synes særlig korrelert med langvarig smerte hos barn. Høy forekomst av og bekymring rundt helseproblemer i familien så ut til være en spesifikk faktor. Dette var en kontekst der barns smertesignaler lettere ble tolket som faresignal og tegn på sykdom. Det var også stort samsvar i selve symptomutformingen mellom barn og foreldre. En nyere litteraturgjennomgang viser klar tendens til familiær opphopning av ulike smertetilstander og vektlegger faktorer som modellæring av smerteatferd, foreldrereaksjoner med tendens til overbeskyttelse av barnet samt høy grad av verstefallstenkning («catastrophizing») hos foreldrene (Evans et al., 2008). Vedlikehold gjennom medisinsk utredning. Uttalt smerteatferd og sykdomsfortolkning gir økt sannsynlighet for å kontakte helsevesenet. Ved uklare tilstandsbilder er det imidlertid påvist økt tendens til å henvise videre for nye utredninger (Holtedahl, 2002). Gjentatte somatiske undersøkelser vil gi vedvarende oppmerksomhet mot det smertefulle området og kunne vedlikeholde smertens trusselverdi. Undersøkelser uten klare funn, samtidig som tilstanden oppleves som smertefull og farlig, kan øke engstelsen og derved forsterke smerten. Undersøkelsesprosedyrer kan i seg selv være smertefulle og ytterligere sensitivisere smerteformidlende systemer. Liten erkjennelse av psykososial belastning. Barn med langvarig smerte kan ha samtidige psykososiale belastninger i livssituasjonen. Det er en veldokumentert overhyppighet av angst og depresjon (Suresh, McClain & Tarbell, 2007). Gjennomgang av studier omkring forhold til jevnaldrende konkluderer med at barn med langvarig smerte har færre venner, blir mer plaget og er mer isolert i vennegruppen enn friske barn (Forgeron et al., 2010). Dette er interessant sett i lys av eksperimentelle studier som viser at sosial utstøting aktiverer hjernens smertenettverk på samme måte som ved fysisk skade (Eisenberger & Lieberman, 2004). Det kan se ut som organismens alarmberedskap aktiveres når individets sentrale behov blir truet. Hvorvidt ulike psykososiale belastninger i familie, skole og fritid fanges opp, vil være avhengig av rammen for utredning av slike forhold ved medisinske konsultasjoner. Det kan også være en tendens til å bagatellisere eller holde tilbake denne type informasjon i familier til barn med langvarig smerte (Seltzer, 1985). Belastningene kan derfor være vanskelige å oppdage eller være mer subtile og lite erkjent. Lask (1986) har synliggjort hvordan velfungerende og tilsynelatende godt tilpassede barn kan utvikle langvarige og funksjonshemmende tilstander. Blant barna var høye familiestandarder for prestasjon; «alltid å skulle gjøre sitt beste», blitt integrert som en personlig målestokk på de fleste områder. Dette induserte vedvarende stress og bekymring som satte organismen på strekk, men ga samtidig ikke aksept for å erkjenne dette. En mindre skade hadde utløst akutt smerte hos barna, men denne vedvarte i stedet for å gå over ved tilhelning. Smerteatferd, status som somatisk syk og pause fra prestasjonskrav var blitt en løsning som ga mening og legitimitet. Vedlikehold av smerte som vond sirkel For noen barn der flere smerteforsterkende forhold har bidratt sammen over tid, kan situasjonen bli svært belastende. De har veldig vondt, smerten fortolkes som uttrykk for somatisk sykdom, mens det helsevesenet familien oppsøker for nødvendig hjelp, ikke kan finne en sykdomsårsak som kan behandles. Dette kan igjen øke usikkerheten og opplevelsen av mangel på kontroll. Følelsesmessige reaksjoner kan bli overveldende og forsterke lidelsen. Akutt, smertefull skade krever beskyttelse og ro til tilstanden er helet. 243

4 Ramberg & Diseth: Barn med langvarig smerte Økt fortvilelse, økt fokus på smerte og manglende opplevelse av kontroll forsterker smerten fysisk og psykisk, slik at barnet kan komme inn i en selvopprettholdende, vond sirkel Ved langvarige smerter kan en skjermet tilpasning snarere forverre tilstanden. Fysisk passivitet kan i seg selv indusere smerte. Redusert aktivitet medfører også færre gjøremål som kan avlede barnet, slik at oppmerksomheten blir fiksert på det som gjør vondt. Ved å holde seg hjemme fra skolen kan barn miste aktivitet og sosialt samvær som er viktig for selvfølelsen, og gi økt nedstemthet. Økt fortvilelse, økt fokus på smerte og manglende opplevelse av kontroll forsterker smerten fysisk og psykisk, slik at barnet kan komme inn i en selvopprettholdende, vond sirkel. Situasjonen til Erik, 13 år, kan illustrere dette: Erik gikk på ungdomsskolen da han etter omfattende utredning lokalt ble innlagt på sykehus for medisinsk undersøkelse. Han hadde vært plaget med hodepine og svimmelhet i flere år, men mer sammenhengende det siste året etter et fall der han slo hodet. Tidligere hadde han vært plaget av magesmerter som ikke lenger var like fremtredende. I den siste tiden hadde han vært hjemme fra skolen; hodepinen gjorde det umulig å konsentrere seg. Han orket ikke lenger spille fotball og satt for det meste på rommet sitt. Grundig medisinsk undersøkelse ga ikke grunnlag for somatisk diagnose, noe hans mor synes var vanskelig å akseptere. Erik var bekymret for hvordan han skulle klare skolen, men ønsket ikke å gå tilbake før han var helt frisk. Erik var fastlåst, og hodepinen dominerte det meste av hans tilværelse. Hvordan hjelpe barn som Erik å bryte ut av denne vonde sirkelen? Behandling å bryte vonde sirkler Systematisk gjennomgang av velkontrollerte psykologiske behandlingsstudier viser signifikant smertereduksjon ved kognitiv atferdsterapi og bruk av ulike avspenningsteknikker (Palermo, Eccleston, Lewandowski, Williams & Morley, 2010). En behandlingstilnærming der fokus er å bryte opprettholdende unngåelsesmønstre og lære å leve med smerte, har vist gode resultater når det gjelder bedring av psykososial funksjon (Wicksell, Melin, Lekander & Olsson, 2009). Bevegelse og tilpasset fysisk aktivitet vurderes som sentralt, da en ved å gi kroppen nye erfaringer kan redusere følsomheten i smerteformidlende systemer og gjenopprette balanse i kroppen (Butler & Mosely, 2003, Fadnes, Leira & Brodal, 2010). Mer generelt understrekes det i litteraturen behov for en bredspektret og individualisert tilnærming med mestring av dagliglivet som mål (Suresh et al., 2007 ). Følgende eksempler fra egen, klinisk erfaring viser hvordan en kan arbeide med barn og foreldre ut fra en helhetlig, psykologisk tilnærming. Ta smerten på alvor gi ny forståelse «Ikke å bli trodd er kanskje det verste av alt,» sa Erik om hva som hadde bidratt til å forverre tilstanden den siste tiden. Første bud for helsepersonell er derfor å ta barnas smerteopplevelse på alvor uavhengig av organiske funn. Smerte er pr. definisjon et subjektivt fenomen og kan ikke overprøves av andre. Å bruke tid på å gi tilpasset informasjon om smertemekanismer kan gi barn og foreldre ny forståelse av situasjonen og redusere sykdomsangst. En må få tak i både barnets og foreldrenes forestillinger om årsak og gi trygg og klar beskjed om organiske forhold som kan utelukkes. Viktige budskap er at legen ikke har funnet noe farlig i kroppen, men at det likevel går an å ha veldig vondt, selv om det ikke er noe farlig. Gjennom den psykologiske utredningen bør en kartlegge bredt spesielle forhold i familiehistorien og hos barnet av fysisk og psykososial karakter som kan ha gitt økt sårbarhet, og som kan ha utløst og vedlikeholdt den aktuelle tilstanden. Eriks mor bekymret seg over at Erik også hadde falt og slått hodet som liten. Kunne dette ha gitt en skade som kom til syne nå? Selv kom hun fra en familie med store helseplager og var delvis uføretrygdet grunnet migrene. Hun viste stor omsorg for tilsvarende plager hos sønnen, og mente han hadde arvet hennes tendens til sykdom. Erik skjønte ikke helt legens forklaring, og trodde kanskje noe var galt inne i hodet. Barnepsykiatrisk utredning av Erik viste uttalt engstelighet og begynnende tegn på depresjon. Han framsto som en samvittighetsfull gutt og karakteriserte seg selv som «en bekymrer». Det kom også fram at han hadde blitt plaget på skolen i perioden da hodepinen ble intensivert. Far mente de hadde ordnet opp i dette, men Erik var likevel bekymret for at det kunne starte på nytt. Ut fra denne informasjonen kunne en snakke med familien om hvordan de ulike faktorene hos en følsom gutt kan bidra til å aktivere og sensitivisere kroppens smerteformidlende systemer. Barn har en konkret forståelse av smerte. Smerte tilskrives gjerne skade i den kroppsdelen hvor den kjennes, eller til observerbare fysiske forhold. Det kan derfor være nyttig å bruke konkrete metaforer som barnet kan forstå. For Erik ga det mening at fallet der han slo hodet, hadde utløst kroppens alarmsystem slik som brannalarmen når det brenner, men at alarmen hadde hengt seg opp og fortsatte selv om brannen var slukket. Gradert gjenopptakelse av normal aktivitet Å bryte ut av smertetilværelsen forutsetter et skifte av oppmerksomhet fra smerten til handlingsmuligheter og aktivitet. Ved økt involvering i daglige aktiviteter med venner og skole kan oppmerksomheten bli avledet fra det som gjør vondt. For å få til dette på en trygg måte må eksponeringen for aktiviteter og situasjoner barnet tidligere har unngått, skje gradvis. 244

5 Ramberg & Diseth: Barn med langvarig smerte Sammen med barnet kan en utarbeide en plan, for eksempel ved å tegne en trapp, der aktiviteter de selv ønsker, prioriteres og skrives inn som delmål på trappetrinn. For Erik var det et viktig mål å kunne spille fotball med venner. Foreldrene vil trenge veiledning i hvordan de kan støtte opp under en aktiv mestring hos barnet. Far, som jobbet mye og aldri var syk, mente Erik helst burde ta seg sammen og stå på for ikke å bli liggende mer etter. Mor var på sin side mest opptatt av skjerming. I samtalene søkte en derfor å komme fram til et felles utgangspunkt for hvordan de best kunne støtte sønnen til en gradert rehabilitering i et passe tempo. Tilrettelegging på skolen Erfaringsmessig er mange av barna prestasjonsorienterte i skolen. Ikke sjelden ser vi at de også har vært overstrukket i skolen over tid, og at dette er en sentral del av smertebildet. Evnemessig og pedagogisk utredning og nært samarbeid med skolen utgjør derfor en hjørnestein i behandlingen. For å unngå overbelastning med påfølgende tilbakefall bør skoledagen tilpasses ut fra en individuell opplæringsplan. Både redusert dag og pause fra lekser og prøver kan være nødvendig i en overgangsfase. Kognitiv utredning av Erik viste fungering midt i normalområdet. Familiens og hans egen standard lå langt høyere. Eldre søsken var svært flinke på skolen, og Erik var opptatt av å være best. Dette hadde gått greit på barneskolen, men på ungdomsskolen hadde han sittet mye med lekser. I Eriks familie ble det nødvendig å arbeide med en omjustering av forholdet mellom forutsetninger og ambisjoner, slik at Erik i samarbeid med skolen gradvis kunne komme tilbake i en elevrolle som passet bedre. Smertemestring Å motivere for økt aktivitet kan være vanskelig. Barna kan oppleve smerten som uforanderlig. De har kommet i en situasjon preget av hjelpeløshet og tap av kontroll. En psykologisk intervensjon kan være å gi barna erfaring med at smerte kan påvirkes ved noe de gjør selv. Å skape håp og mestringstro kan i seg selv ha en smertedempende effekt (Bandura, 1997). Hypnoterapi kan være en særlig virksom intervensjon ved smerte. Hypnose er en avspent tilstand med endret bevissthet og kognitivt funksjonsnivå, sterkt konsentrert og fokusert oppmerksomhet og en økt mottakelighet. Samtidig er bevisstheten dissosiert, slik at oppmerksomhet for andre stimuli spaltes av (Diseth & Vandvik, 2004). Under en hypnotisk tilstand kan en påvirke områder i hjernen forbundet med affektregulering, og redusere angst (Wormnes, 2003). Det er en veldokumentert og signifikant smertereduserende effekt av selvhypnose ved akutte smertetilstander både hos voksne og barn. Ved langvarig smerte sidestilles metoden med avspenning og autogen trening ( Patterson & Jensen, 2003; Huynh, Vandvik & Diseth, 2008). Erik var motivert for å lære seg selvhypnose. I denne tilstanden skapte han seg et trygt sted «på hytta til bestemor». Der kjente han seg rolig, trygg og sterk. Spenninger slapp taket. Her hadde han kontroll, var sjefen i egen kropp og kunne snu ryggen til «hodepinemonsteret» som hadde plaget ham så lenge. «Nå er det meg som er medisinen», sa han da det begynte å gå bedre. Når barnet trenger smerten I noen tilfeller er barnas smerte sterkt vevet inn i samspillet med omgivelsene. Smerteatferd kan være eneste språk som er tilgjengelig for å formidle pågående psykososiale belastninger. En individuell tilnærming for symptomlette vil ha begrenset verdi. Situasjonen til Lise, 11 år, kan synliggjøre en slik situasjon: Lise var en jente med langvarige muskel- og leddsmerter. Utallige utredninger ga ikke grunnlag for somatisk diagnose. Hun var tidvis avhengig av krykker. Mor var skeptisk til psykologisk bistand, men var motivert for en avgrenset kontakt slik at Lise kunne lære selvhypnose som hjelp til smertemestring. Lise fikk hypnoseprogrammet spilt inn på CD og praktiserte det hver morgen, noe som hjalp henne i gang med dagen. Hun var stolt over det hun fikk til, ble mer aktiv og meldte seg inn i en ungdomsforening. Foreldrene var skilt. I utredning og behandling hadde terapeuten ikke hatt kontakt med far. Både mor og Lise fremstilte forholdet som positivt. Lise og mor kom til regelmessig oppfølging, og det var planlagt avslutning. Etter en skoleferie fortalte Lise om nye, sterke smerter. De satt også slik til at hun ikke kunne bruke hypnose. I en individuell samtale sier hun: «Det er ikke lett å dele seg mellom to familier.» Hun formidler mange bekymringer knyttet til valg av familie å være hos i ferier. Far ble invitert til neste foreldresamtale. Det kom da fram stor uenighet og til dels åpen konflikt mellom foreldrene omkring samværsordningen og hvordan Lises smerter skulle bli møtt. Situasjonen ble tolket som at ferien aktualiserte spenninger mellom foreldrene, noe som reaktiverte Lises smerte. Smerte er organismens varsler om trussel og skade. Lise trengte smertespråket og var ikke lenger motivert for symptomlette. Historien om Lise illustrerer at det kan være vanskelig å få tak i hva barnet sliter med. Det er påpekt en tendens til ignorering og idyllisering av relasjonskonflikter i familier til barn med langvarig smerte (Garralda, 1996). Familien kan mangle 245

6 Ramberg & Diseth: Barn med langvarig smerte En bør ha et utviklings- og familieperspektiv ved utredning og behandling, da foreldrenes egne erfaringer og smerteforståelse kan bidra til å forme og forsterke barnas smerteopplevelse og atferd språk for å formidle vonde følelser. I slike situasjoner vil en familietilnærming være nødvendig. Men behandlerne må flytte fokus fra det fysiske til det psykiske i et tempo som familien kan godta. Konklusjon Med utgangspunkt i en biopsykososial smertemodell har vi beskrevet hvordan barn psykologen møter på et somatisk barnesykehus, ad ulike veier kan ha kommet inn i vonde sirkler med langvarig smerte. Smerte som opprinnelig er utløst av somatiske faktorer, kan gi økt sårbarhet ved senere belastning, og psykiske belastninger og stress kan alene eller i samvirke med somatiske forhold ha utløst og opprettholdt smerten over tid. En bør ha et utviklings- og familieperspektiv ved utredning og behandling, da foreldrenes egne erfaringer og smerteforståelse kan bidra til å forme og forsterke barnas smerteopplevelse og atferd. Siden ubehandlet smerte over tid kan gi funksjonshemmende ringvirkninger for enkelte barn, bør en tidlig sette inn tiltak som kan redusere psykososiale belastninger, redusere sykdomsangst gjennom informasjon om smertemekanismer, samt tilrettelegge for at barna gradvis kan gjenoppta et aktivt liv med venner og skole. Dette kan peke mot et behov for større psykologisk kompetanse i primærhelsetjenesten. l Referanser Bandura, A. (1997). Self-efficacy. The exercise of control. New York: Freeman & Company. Blomhoff, S., Diseth, T. H., Jacobsen, M. B. & Vatn, M. (2002). Irritabel tarm-syndrom multifaktoriell lidelse hos barn og voksne. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 122, Brattberg, G. (2004). Do pain problems in young school children persist into early adulthood? A 13-year follow-up. European Journal of Pain, 8, Breivik, H., Collett, B., Ventafridda, V., Cohen, R. & Gallacher, D. (2006). Survey of chronic pain in Europe: prevalence, impact on daily life, and treatment. European Journal of Pain, 10, Butler, D. S. & Moseley, G. L. (2003). Explain Pain. Adelaide: Noigroup Publications. Diseth, T. H. & Vandvik, I. H. (2004). Hypnoterapi ved behandlingsrefraktuær enuresis nocturna. Tidsskrift for Den norske legeforening, 204, Eisenberger, N. I. & Lieberman, M. D. (2004). Why rejection hurts: a common neural alarm system for physical and social pain. Trends in Cognitive Sciences, 8, Evans, S., Tsao, J., Lu, Q., Myers, C., Suresh, J. & Zeltzer, L. (2008). Parent-Child Pain Relationships from a Psychosocial Perspective: A Review of the Litterature. Journal of pain management, 1, Fadnes, B., Leira, K. & Brodal, P. (2010). Læringsnøkkelen. Oslo: Universitetsforlaget. Fordyce, W. E. (1982). A behavioural perpective on chronic pain. British Journal of Clinical Psychology, 21, Forgeron, P. A., King, S., Stinson. J. N., McGrath, P. J., McDonald, A. J. & Chambers, C.T. (2010). Social functioning and peer relationships in children and adolescents with chronic pain: A systematic review. Pain research and management, 15, Garralda, M. E. (1996). Somatization in Children. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 37, Hoftun, G. B., Romundstad, P. R., Zwart, J. & Rygg, M. (2011). Chronic idiopathic pain in adolescence high prevalence and disability: The young HUNT study Pain, doi: /j. pain Holtedahl, R. (2002). Den somatiserende pasient i det moderne samfunn. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 112, Huynh, M. E., Vandvik, I. H. & Diseth, T. H. (2008). Hypnotherapy in Child Psychiatry: The State of the Art. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 13, Knardahl, S. (2001). Kroniske smerter gjør vi alt galt? Tidsskrift for Den norske lægeforening, 121, Lagerløv, P., Holager T., Helseth, S. & Rosvold, E. O. (2009). Selvmedisinering med reseptfrie smertestillende legemidler hos åringer. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129, Lask, B. (1986). The high-achieving child. Postgraduate Medical Journal, 62, Melzack, R. & Wall, P. D. (1965). Pain mechanisms: a new theory. Science, 150, Merskey, H. & Bogduk, N. (red.). (1994). Classification of Chronic Pain. IASP Task Force on Taxonomy (2. utg. ). Seattle: IASP Press. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Helsetilstanden I Norge. Kroniske smerter. Nedlastet 16. mars 2011 fra artikler/?id=84067 Nielsen, C. S. (2008). Genetiske faktorer i smertefølsomhet: Status quo og anbefalinger for videre forskning. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, Palermo, T. M., Eccleston, C., Lewandowski, A. S., Williams, A. C. & Morley, S. (2010). Randomized controlled trials of psychological therapies for management of chronic pain in children and adolescents: An updated meta-analytic review. Pain, 148, Patterson, D. R. & Jensen, M. P. (2003). Hypnosis and Clinical Pain. Psychological Bulletin, 129, Rosén, G. O. R. (2002). The phantom limb experience. Models for understanding and treatment of pain with hypnosis. Doktoravhandling innlevert ved Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Seltzer, W. J. (1985). Conversion disorder in childhood and adolescence: a familial/cultural approach part 1. Family systems medicine, 3, Suresh, S., McClain, B.C. & Tarbell,S. (2007). Chronic pain Management in Children. I H. Bentzon (red.), Raj s Practical Management of pain (s ). Philadelphia, PA: Elsevier. Ursin, H. & Eriksen, H. R. (2010). Cognitive activation theory of stress (CATS). Neuroscience and Biobehavioral Reviews, 34, Wicksell, R. K., Melin, L., Lekander, M. & Olsson, G. L. (2009). Evaluating the effectiveness of exposure and acceptance strategies to improve functioning and quality of life in longstanding pediatric pain A randomized controlled trial. Pain, 141, Wormnes, B. (2003). Hypnose som hjelpemiddel i behandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40, Zeltzer, L. K. & Schlank, C. B. (2005). Conquering Your Child s Chronic Pain. New York, NY: Harper- Collins Publishers. 246

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

Tverrfaglig, KAT- basert behandling i gruppe ved langvarige smertetilstander videreutvikling, implementering og kvalitetssikring

Tverrfaglig, KAT- basert behandling i gruppe ved langvarige smertetilstander videreutvikling, implementering og kvalitetssikring Tverrfaglig, KAT- basert behandling i gruppe ved langvarige smertetilstander videreutvikling, implementering og kvalitetssikring Formål med tilskuddet Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter har de senere

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER NSH- konferanse 01 Juni 2010 Danielle Wright Psykolog Oversikt Hva er kognitiv terapi? Hva er smerte? Hvordan spiller psykologiske faktorer inn ved langvarig

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Smertestillende, en pille for alt som er ille?

Smertestillende, en pille for alt som er ille? Smertestillende, en pille for alt som er ille? Smerte, allostatisk overbelastning og høyforbruk Per Lagerløv Dr. med. & cand. pharm. Bergen, 29. oktober 2013 1 Denne presentasjoner omtaler: Smerte, en

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

PAIDOS. Pleiepenger til foreldre med sykt barn Barn med smerte Kengurubarn

PAIDOS. Pleiepenger til foreldre med sykt barn Barn med smerte Kengurubarn PAIDOS TIDSSKRIFT FOR NORSK BARNELEGEFORENING 2013; 31(4): 97-128 Pleiepenger til foreldre med sykt barn Barn med smerte Kengurubarn [ redaktoren ] Stefan Kutzsche Kjaere kolleger og venner! Vi nærmer

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Smertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper:

Smertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper: Langvarige smerter I Norge angir 30 % av den voksne befolkningen vedvarende, dvs. langvarige smerter. Dette tallet er i overenstemmelse med alle andre vestlige land og gir anledning til store omkostninger,

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Artikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.

Artikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter. Sammendrag på norsk av oversiktsartikkelen The biopsychosisal Approach to cronic pain: Scientific Advances and future Directions. Gatchel, R et al. (2007), Psychological Bulletin, Vol. 133, No.4, 581-624

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som

Detaljer

Kognitiv terapi. Arnstein Finset

Kognitiv terapi. Arnstein Finset Kognitiv terapi Arnstein Finset Kognitiv terapi i kontekst Anamnese og sykehistorie Syk/ friskmeld. Legens verktøykasse Medikasjon Utforske bekymringer og ressurser Kartlegge pasientens forståelse Motiverende

Detaljer

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

* Fra Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag. Berge, Dehli og Fjerstad, Aschehoug 2014.

* Fra Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag. Berge, Dehli og Fjerstad, Aschehoug 2014. * Fra Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag. Berge, Dehli og Fjerstad, Aschehoug 2014. Tenk deg fotballspilleren som står foran mål og skal til å score. I taklingene får han et kraftig leggspark

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Helsepsykologisk arbeid ved tverrfaglig smerteklinikk

Helsepsykologisk arbeid ved tverrfaglig smerteklinikk Helsepsykologisk arbeid ved tverrfaglig smerteklinikk Norsk Psykologforening Klinisk Helsepsykologi 06.03.15 Langvarige smerteplager sammensatte problemer hvor psykologer kan bidra Svein Bergvik Førsteamanuensis

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon

28.04.14. De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon De sykt flinke Ole Rikard Haavet dr. med., spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin Fastlege, Lillestrøm Legesenter Førsteamanuensis, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Disposisjon Kasus (gjennomgående)

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS)

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kirsti Malterud Seniorforsker, professor dr.med. Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni Helse Grethe (35) Etter en kraftig influensalignende

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015 Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015 Psykologers arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familier

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søskenliv Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søsken? En annerledes søskenrelasjon? Et annerledes familieliv? En annerledes psyke eller annen input i utviklingen på godt og vondt?

Detaljer

Kropp og sinn fysisk aktivitet for psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker

Kropp og sinn fysisk aktivitet for psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker Kropp og sinn fysisk aktivitet for psykisk helse Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker Kvernsagn Når r verden går g r meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når n r det gies noen leilighet

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer