Smertekartlegging. Reidun K. Sandvik, PhD- kandidat Senter for alders og sykehjemsmedisin, UiB Institutt for sykepleiefag, Høgskolen i Bergen

Transkript

1 Smertekartlegging Reidun K. Sandvik, PhD- kandidat Senter for alders og sykehjemsmedisin, UiB Institutt for sykepleiefag, Høgskolen i Bergen

2 Eldre og smerter Demens og smertekartlegging Øvelser og oppsummering

3 Eldre og smerter kort oppsummert Flere sykdommer Flere smertefulle etiologier og lokalisasjoner Endret smertefysiologi Mer KARTLEGGING kompleks situasjon Flere medisiner Mindre reservekapasitet Endret kroppssammensetning Tåler smerte dårligere Tåler behandling dårligere

4 Fysiologiske konsekvenser, alder Vises ofte først ved belastning Redusert reserve og reparasjonskapasitet på cellenivå Vekttap Endret smakssans Mer fett, mindre vann Lever redusert (metabolisme + serum albumin) Redusert muskelstyrke og beinvev, stivere ledd

5 Fysiologiske konsekvenser, alder Hjerte/kar (økt systole, redusert diastole. Belastningssystole fra s/min) Nyrer (antallet glomeruli reduseres, nedsatt perfusjon og evne til å konsentrere urin) Hjerneceller (reduseres, vi blir langsommere) Lunger (elastisiteten ned, cilier ned, redusert ekspiratorisk volum) Tykktarm har nedsatt motilitet

6 Fysiologiske konsekvenser, alder Økende alder gir redusert insulinnivå, men konsentrasjonen av insulin øker. Insulinfølsomhet mer avhengig av KMI enn alder. Bryhni (2008) Immunforsvaret svekkes Søvnmønsteret (homeostatiske og søvn arkitektur) er endret

7

8 Definisjoner International Association for the study of Pain (IASP) Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres med faktisk eller potensiell vevsødeleggelse eller som beskrives som dette Merskey H, Bogduk N. Classification of chronic pain.ed 2. Seattle1994.

9 Definisjoner Margo McCafffery Smerte er det den som opplever smerten sier det er, og eksisterer så lenge den som opplever den sier den gjør det. Mc Caffery M. Nursing practice theories related to cognition, bodily pain, and man-environment interactions. Los Angeles 1968.

10 Spissformulert Pain is an opinion on the organism`s state of health rather than a mere reflexive response to an injury Ramachandran&Blakesley, 1998

11

12 Andre konsekvenser, smerter Terskel for når en føler smerte er økt, men toleransen for smerte er redusert med økende alder (Lautenbacher 2012) Smertehemmende funksjon faciliterer smerte hos eldre (Gagliese and Melzack, 1997) Opplever smerter fra muskler og skjelett mer intenst enn yngre (Harkins, 1996) Mer passive mestringsstrategier med økt alder Klager mindre Større konsekvenser ved nedsatt ADL funksjon

13 Smerte, forekomst STOR variasjon i studier av forekomst Øker mot 80 års alder, synker deretter (Hoy 2012, Brattberg 1998) Rustøen 2004 fant ingen aldersforskjell Fhi; ca 30% av den voksne befolkning 25%-65% av dem over 65 år (Helme og Gibson 2001) Sykehjem, 80% kronisk smerte

14 Fysiologiske konsekvenser, smerter Kognitiv reduksjon Hukommelse, oppmerksomhet, forvirring Lite energi Mindre søvn-tolerer mindre smerte Økt depresjon Økte humørendringer Redusert fysisk funksjon Davies and Srivastava (2003)

15 Eldre og sannsynlige smerteplager Muskel og skjelett (artrose) Kreft Nevropatier (perifere og sentrale) Traumer Visceral smerte (hjerte som angina) Infeksjoner (UVI, pneumoni) Annet som omtales som smerte; -ubearbeidet sorg, tap (Roy 2001)

16 Britisk smerteforening (2009) 1 Bevissthet om smerte hos eldre 2 Smerteundersøkelse 3 Smerte beskrivelse En beskrivelse av smerte bør inneholde; -Lokalisasjon/hvor er det vondt -intensitet, med en intensitetsskala -Emosjonell, sensorisk, konsekvens

17 Britisk smerteforening, forts. 4 Kommunikasjon om smerte 5 Adferdsbasert smertekartlegging ved demens 6 Finn årsaken/etiologien(e) til smerten(e) 7 Gjenta smerteundersøkelsen regelmessig Skriv ned hva du har gjort som virket hos denne pasienten og bruk dette.

18 Kartlegging og eldre Årsak Intensitet Lokalisasjon (er) Måleverktøy (kontinuerlig) Direkte spørsmål (finn alternative ord) Beskrivelser av Sensorikk Emosjon Konsekvens (er)

19 Kartlegging når pasienten kan spørres Introduser verktøyet tidlig, repeter dette! Start med; har du vondt? NRS VAS VRS CVS (Farge VAS) ANSIKTER TERMOMETER ORD BPI/McGill

20 Diskuter Hva system har vi for smertekartlegging? Hvilke yrkesgrupper har vi totalt å spille på? Hvordan bruker vi visitt eller andre møter for å løse smertesituasjoner? Hvem bør kartlegge?

21 Kartlegging ved demens Reidun K. Sandvik, PhD- kandidat Senter for alders og sykehjemsmedisin, UiB Institutt for sykepleiefag, Høgskolen i Bergen

22 Kognitiv svikt Delir Depressjon Demens

23 Demens Syndrom Organisk hjeneskade Klinisk diagnose Felles betegnelse på tilstander som skyldes sykdom i hjernen Over hundre kjente årsaker som fører til demens Tilstanden er kronisk, irreversibel og vanligvis progredierende

24 1. Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporallappsdemens Parkinsons sykdom med demens Subkortikal demens/demens med Lewylegemer 2. Vaskulære årsaker. Sykdom i små eller store kar Enkelt- eller multiinfarkt Hypoksidemens Blanding vaskulær demens og Alzheimers sykdom 3. Sekundær demens Alkoholrelatert demens Vitaminmangel Hjernetumor/infeksjoner Hodetraumer 4. Kombinasjoner av årsaker

25 Demens i Norge Ca har demens i dag Forventer i 2040 Ca bor hjemme Ca 80% har demens på sykehjem Befolkningen blir friskere, og lever lenger Forekomsten øker med økende alder 70-74; 2.1% >90; 41 % Hjort og Waaler (2010)

26 Demensadferd All atferd har en mening for personen som innehar den. All menneskelig atferd har en motivasjon, noe som utløser den og får oss til å opptre akkurat slik vi gjør. Personer som rammes av demens er ikke noe unntak i så måte Selnes (2005)

27 BPSD-pain studien viser Individuell smertebehandling reduserer uro Individuell smertebehandling reduserer smerte Individuell smertebehandling reduserer noe BPSD, ikke all. Depresjon, Agitasjon, Motorisk uro Individuell smertebehandling kan gis til demente, også pregabalin

28 Hva ser vi? Mildt demente får beroligende/sedativer Moderat demente får antidepressiva Løvheim (2013) Agitasjon fører til beroligende medikamenter Apati til antidepressiva Hvis vi kartlegger, hva finner vi da?

29 Institutt for global helse og samfunnsmedisin

30 Demens og smerte Atferd Depresjon, Isolasjon Angst, panikk Uro, vandring Repetisjoner Forandret døgnrytme Konsekvens Søvn Mat Fall Stivhet Isolasjon Motorikk Muskelstivhet Styringsproblem Balanseproblem

31 Demens og smerte Endret Persepsjon Redusert språk Redusert abstrakt tenkning Adferd kommuniserer Type demens avgjørende for funksjonstap Demens i seg selv kan gi smerter

32 Demens og smerte Smertetoleransen er økt Smerte oppleves, faktisk mer intens Emosjonell komponent er økt aktiv Smerten oppfattes ikke nødvendigvis som smerte Vanskelig situasjon; depresjon

33 Registrering/utredning er en forutsetning for behandling Elementer ved smerteevalueringen 1. Intensitet 2. Følelse/oppfatning 3. Smertekvalitet 4. Lokalisering 5. Pasientens historie 6. Fysiologiske forandringer 7. Smerteatferd

34 Smerteadferd

35 Smerteadferd i litteraturen ANSIKTSUTRYKK (AGS panel 2002) KROPPSSPRÅK (Hadjistavopolous et al. 2000) VERBALE KLAGER/SPRÅK (Kovach et al 1999, Weiner et al. 1999) AGITASJON (Galloway and Turner 1999)

36 MOBID-2 Forsiden; muskel og skjelett Baksiden, indre organer hode og hud Har best psykometriske verdier Gir intensitet Skiller mellom demensadferd og smerteadferd Klinisk sterk på anvendbarhet Testet og bruk ved mange institusjoner i Norge.

37 Del 1: Aktiv mobilisering Pleiepersonalet som kjenner pasienten registrerer hennes/hans smerteatferd under fem standardiserte aktive mobiliseringer hvor pasienten ledes til å: 1) åpne og lukke begge hender hver for seg 2) strekke og senke armene mot hodet hver for seg 3) bøye og strekke ankler, knær og hofte hver for seg 4) snu seg i sengen til høyre og venstre side (husk sengehest for å unngå pasientens angst for å falle ut av sengen) 5) sette seg opp på sengekanten

38 A) Lyder («Au!» stønner, ynker seg, gisper, skriker) B) Ansiktsuttrykk (lager grimaser, rynker pannen, strammer munnen, lukker øynene) C) Avvergereaksjon (stivner, beskytter seg, skyver fra seg, holder pusten, krymper seg)

39 Del 2: Smerter relatert til indre organer, hode og hud Smerte kan oppstå på grunn av en sykdom, sår, infeksjon eller ulykke. Observasjoner fra i dag og de siste dagene (siste uken) skal inkluderes i vurderingen. Først bør vedlagt kroppsskisse brukes for å lokalisere observert smerteatferd systematisk ved avkryssing på en tegning.

40

41

42 To og to Tenk på en pasient du kjenner; Fyll ut MOBID-2 Forklar for sidemannen

43 Utfør Gå sammen fire og fire Roller; Lege, sykepleier, pasient, leder Case; gjennomfør en kartlegging og rapporter til lege