Kongsberg og den kompetente arbeidskraften. P Bedrifter i nettverk. Knut Lyngstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kongsberg og den kompetente arbeidskraften. P2005 - Bedrifter i nettverk. Knut Lyngstad"

Transkript

1 Knut Lyngstad: Kongsberg og den kompetente arbeidskraften Knut Lyngstad Kongsberg og den kompetente arbeidskraften En mobilitetsstudie om preferanser knyttet til bosted og arbeid hos ansatte i fire industribedrifter på Kongsberg P Bedrifter i nettverk P2005 info: Rapport fra kjerneaktivitet Bedrift og Region

2 Kongsberg og den kompetente arbeidskraften En mobilitetsstudie om preferanser knyttet til bosted og arbeid hos ansatte i fire industribedrifter på Kongsberg Knut Lyngstad Hovedoppgave i geografi Knut Lyngstad Geografisk Institutt SVT-fakultetet NTNU

3

4 Forord Arbeidet med denne oppgaven har gitt meg mye, men det har også vært krevende. Arbeidet har tatt lang tid, noe som har hatt sammenheng med at jeg har brukt tid og krefter også på andre gjøremål. Jeg har i en periode vært i en meget uheldig situasjon med sykdom og død i den nærmeste familien. I tillegg har inntektsgivende arbeid krevd sitt. Uansett er det med stor glede jeg nå avslutter arbeidet med min hovedoppgave. I hovedsak har det føltes berikende, selv om det også i perioder har vært meget frustrerende. Jeg vil takke alle dem som har vært til hjelp med arbeidet. I særdeleshet vil jeg takke min veileder, Britt Dale, som har bidratt med mye både på det generelle plan og på detaljplanet. Jeg vil også takke medlemmene av studentgruppen FaBiN. Jeg har hatt flere møter med dem om oppgaven, og de innspill som har kommet derfra har vært meg til stor hjelp. Jeg vil også takke mine kontaktpersoner på Kongsberg. Uten den velvilje jeg møtte der, ville arbeidet med denne oppgaven ha blitt mye vanskeligere. Til sist vil jeg takke dem som har hjulpet meg på det personlige plan når problemene har vært som verst. Dette inkluderer både kjæreste, familie og venner. Takk til alle. Trondheim 6. juni 2003 Knut Lyngstad Opptrykk Dette er et opptrykk av den oppgaven jeg leverte og fikk bedømt i juni. Nå har jeg rettet opp enkelte småfeil, i tillegg til å gjøre noen små visuelle forandringer. Jeg har også undersøkt om nettstedene fortsatt er virksomme. Opptrykket er bekostet av prosjektet p2005. Trondheim 20. januar 2004 Knut Lyngstad

5

6 Abstract During the last few years, there has been a growing concern about the lack of qualified labour in Norway. In this thesis, the theme is the search for skilled labour for the high-tech industry in Kongsberg. This town is situated approximately 80 kilometres from Oslo, and it is considered to be one of the most important clusters for high-tech industry in Norway. Especially since the mid1990s, the Kongsberg industry has grown very strongly, both economically, and in the number of people being employed. I found in my research that the local enterprises search for skilled labour was a continuous task for the management. This is especially the case for the largest employers, also because the percentage of highly educated personnel in these enterprises is higher than in some of the smaller ones. Several employers tend to worry about a situation where highly educated people prefer to stay in larger cities. My fieldwork was done early in 2001, a period when the rate of unemployment in Norway was still very low. There is reason to believe that a similar study two years later would have resulted in slightly different results. Anyway, what my study shows, is that a large proportion of the personnel prefer to remain in the Kongsberg region, and that they also want to remain in the same job. Especially among those who grew up in the Kongsberg region, there is a strong preference to stay in the region, and also to remain with the same employer. Concerning those who have grown up somewhere else, that group can be divided into two smaller groups. On the one hand there are a number of people who have settled with their family in Kongsberg. Many of them have stayed there for a very long time. On the other hand, many people stay in Kongsberg only because of the job. People in that group mainly young males seem to be waiting for an opportunity to go somewhere else as soon as possible. Only a small percentage of my respondents seem to be looking for another job within the same geographical region. I have tried to outline what can be done in order to maintain growth in the future. I have found that this is something which should be addressed in different ways. Firstly, stronger local education possibilities should be developed. Secondly, Kongsberg should become more attractive as a place to live and work for people from outside the region. Possible action here, among others, is to develop better possibilities for female work, but also to improve the opportunities for commuting. Thirdly, the local enterprises should improve working conditions, so that staying with them becomes more attractive. Finally, if growth continues in the future, increased production can be handled elsewhere. This is because the Kongsberg companies have branches at several locations, both other places in Norway and abroad.

7

8 Innholdsfortegnelse 1 Innledning til oppgaven Valg av tema Generelt om temaet i denne oppgaven Presentasjon av Kongsberg Historisk bakgrunn Kongsberg i dag Kongsberg som senter for høyteknologi Industribedriftene på Kongsberg Oppgavens problemstilling Generelt om oppgaven Teori Individualismen i dagens samfunn Næringsliv og kompetanse Trender i næringslivets organisering Den fleksible bedrift Organisering i forhold til arbeidsstokken Behovet for kompetanse Hva er humankapital og hva er kompetanse? Vedlikehold og utvikling av bedriftens kompetansebase Knapphet på kompetanse Arbeidskraftens mobilitet Generell teoretisk tilnærming Flytting Pendling Mobilitet av arbeidskraft positivt eller negativt? Eget ståsted Mønstre innen arbeidskraftens mobilitet Hvilke grupper skifter jobb? Flyttemønster og flyttemotiv Lokale arbeidsmarked i konkurranse Forhold ved jobben Tilfredshet og turnover Rekruttering av nye medarbeidere Et nytt syn på karriere Arbeidstakeren som selger Commitment God ledelse Markedsføring av steder Metode Valg av metode Generell tilnærming Eget valg av metode Utvalg av respondenter Generell tilnærming Eget utvalg av respondenter Vurdering av utvalget...64

9 3.3 Utarbeiding av spørreskjema Generell tilnærming Utarbeiding av spørsmål Bearbeiding av resultater Generelt om mitt eget arbeid Sammenhenger mellom variabler Hvordan analysere data? Justering av svar Validitet og reliabilitet Generelt Vurdering av undersøkelsens validitet Vurdering av undersøkelsens reliabilitet Undersøkelsens kvalitative aspekter Analyse Innledning til analysen Bakgrunnsopplysninger Jobbsituasjon Bakgrunnsspørsmål Skifte av jobb Årsaker til ønske om å skifte arbeid Videre utdanning eller kurs Oppsummering Bosted og flytting Innledende forklaringer Nåværende og tidligere bosted Bakgrunn for valg av nåværende bosted Flytteønsker Hvorfor flytte? Den røde tråden i flyttemønsteret Oppsummering av funnene om flytting Fritidsaktiviteter Boligsituasjon Drøfting Utgangspunktet for videre drøfting Drøfting av egne funn Hvem blir ansatt, og hvem vil slutte? Forhold ved jobben Innflyttere og fastboende Jobb til kvinner og menn Kongsbergregionen i konkurranse med andre lokale arbeidsmarkeder Pendling Fritidsaktiviteter Drøfting av boligsituasjonen Mulige strategier Lokal rekruttering og kompetanseutvikling Bedriftens kompetansestrategi Samspill mellom flere aktører i Kongsbergregionen

10 6 Konklusjon Litteraturliste Bøker, artikler og rapporter: Andre kilder: Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Oversikt over vedlegg: Vedlegg 1: Nøkkelinformanter Vedlegg 2: Brev til bedriftene med forespørsel om undersøkelse Vedlegg 3: Informasjonsbrev til respondentene Vedlegg 4: Spørreskjema Vedlegg 5: Kart (figur 3, 4, 5 og 6) Vedlegg 6: Tabeller Figuroversikt: Figur 1: Kongsbergs beliggenhet 10 Figur 2: Bykart 12 Figur 3: Kongsberg byområde 161 Figur 4: Kongsberg kommune og nabokommunene 162 Figur 5: Analysens område A, B og C 163 Figur 6: Analysens område C, D og E 164 Tabelloversikt: Tabell 1: Kongsbergregionen, folkemengde i kommunene...11 Tabell 2: Kongsberg, sysselsatte i ulike næringer i prosent av arbeidsstokken...15 Tabell 3: Kongsbergindustrien, utvikling i nøkkeltall Tabell 4: Ansatte i industrien på Kongsberg, Tabell 5: Respondentenes arbeidsplass...78 Tabell 6: Stillingskategori...78 Tabell 7: Alder...79 Tabell 8: Kjønn...79 Tabell 9: sivilstand...79 Tabell 10: Utdanning...80 Tabell 11: Respondenter med høyere utdanning...81 Tabell 12: Tid i nåværende stilling...81 Tabell 13: Hvor holdt forrige arbeidsgiver til?...82 Tabell 14: Spørsmål om skifte av jobb...84 Tabell 15: Videreutdanning...86 Tabell 16: Nåværende bosted...88 Tabell 17: Oppvekststed...88 Tabell 18: Bakgrunn for valg av bosted...89 Tabell 19: Flytteønsker

11 Tabell 20: Ønsket tilflytningsregion...91 Tabell 21: Årsaker til ønske om å flytte...92 Tabell 22: Praktisering av fritidsaktiviteter Tabell 23: Nåværende boligtype Tabell 24: Ønsket type bolig Tabell 25: Svarprosent Tabell 26: Kjønn og sivilstand, krysstabell Tabell 27: Tid i arbeidslivet Tabell 28: Forhold i jobben, absolutte verdier Tabell 29: Forhold i jobben, relative verdier Tabell 30: Stillingskategori/jobbskifte, krysstabell Tabell 31: Kjønn/jobbskifte, krysstabell Tabell 32: Sivilstand/jobbskifte, krysstabell Tabell 33: Arbeidsplass/jobbskifte, krysstabell Tabell 34: Tid i jobben/jobbskifte, krysstabell Tabell 35: Alder/jobbskifte, krysstabell Tabell 36: Kjønn/sivilstand/jobbskifte, krysstabell Tabell 37: Årsaker til ønske om jobbskifte, absolutte verdier Tabell 38: Årsaker til ønske om jobbskifte, relative verdier Tabell 39: Hvorfor videreutdanning, absolutte verdier Tabell 40: Hvorfor videreutdanning, relative verdier Tabell 41: Oppvekststed, krysstabell Tabell 42: Forrige bosted, krysstabell Tabell 43: Botid Tabell 44: Bakgrunn for valg av nåværende bosted, relative verdier Tabell 45: Ønsket tilflytningsregion, krysstabell Tabell 46: Stillingskategori/flytteønsker, krysstabell Tabell 47: Kjønn/flytteønsker, krysstabell Tabell 48: Sivilstand/flytteønsker, krysstabell Tabell 49: Arbeidsplass/flytteønsker, krysstabell Tabell 50: Botid/flytteønsker, krysstabell Tabell 51: Tid i jobb/flytteønsker, krysstabell Tabell 52: Alder/flytteønsker, krysstabell Tabell 53: Kjønn/sivilstand/flytteønsker, krysstabell Tabell 54: Forhold til Oslo Tabell 55: Fritidsaktiviteter, absolutte verdier Tabell 56: Fritidsaktiviteter, relative verdier Tabell 57: Viktighet av fritidstilbud

12 1 Innledning til oppgaven 1.1 Valg av tema Da jeg begynte på hovedfag i geografi våren 1999, vurderte jeg ulike muligheter for min oppgave. Det jeg etter hvert kom til at jeg ønsket å studere nærmere, var fagområdet økonomisk geografi. Senere samme år tok jeg kontakt med Britt Dale, som siden ble min veileder. Vi vurderte sammen ulike tema knyttet til ulike geografiske områder. Etter hvert fant jeg ut at jeg ønsket å skrive en næringsrelatert oppgave med utgangspunkt i Kongsberg. Dette hadde sammenheng med at nettopp Kongsberg er regnet som et høyteknologimiljø med stor suksess basert på lokalt opparbeidet kunnskap. Dette hadde jeg sett beskrevet i hovedoppgavene som var skrevet av Grawert (1996) og Fraas (1999). Jeg mente det ville finnes mange muligheter for å studere et såpass stort og interessant miljø. Derfor tok jeg kontakt med en del mennesker av disse flere på Kongsberg som kunne gi meg noen ideer om hva som kunne være interessant å se nærmere på. Men aller viktigst var det at jeg diskuterte saken med min veileder og med de studentene jeg samarbeidet med i FaBiN-gruppen 1. Jeg kom etter hvert til at jeg ønsket å få kunnskap om Kongsbergmiljøet gjennom å spørre vanlige ansatte om hvilke planer og ønsker de hadde. I motsetning til andre, som særlig hadde problemstillinger knyttet til de valg som blir foretatt av ledelsen i bedriftene, ønsket jeg å ha en problemstilling som på ett eller annet vis knyttet seg til de valg som de ansatte foretar. Jeg valgte derfor å undersøke hvorfor mennesker med ingeniørkompetanse velger å arbeide i kongsbergindustrien. Videre fulgte det her naturlig å undersøke årsaker til gjennomtrekk. Med tanke på at Kongsberg er en relativt liten by som ligger utenfor de største befolkningskonsentrasjonene (se kapittel 1.3.2) fant jeg det også fornuftig å se på faktorer knyttet til Kongsberg som bosted. 1 FaBiN er en forkortelse for Faggruppen for Bedrifter i Nettverk. Det er hovedsakelig studenter i økonomisk geografi ved NTNU som er medlemmer i denne gruppen der man skal veilede hverandre i forbindelse med skriving av hovedoppgave. 5

13 1.2 Generelt om temaet i denne oppgaven I dag er kompetanse på høyt nivå en vesentlig faktor for bedrifter som skal lykkes i konkurransen med andre. Man må ha tilgang til de riktige menneskene med den riktige kompetansen, skal man oppnå suksess. I rapporten til prosjektet Horisont 21 2 sies dette på følgende måte (Roland m.fl. 2000:125): Det er tilgangen på skapende mennesker som vil avgjøre om et land får økonomisk suksess i et klima preget av høy endringstakt og hard internasjonal konkurranse. ( ) Videre heter det at: Enhver bedrift eller organisasjon må sette menneskets skaperkraft og kreativitet i fokus hvis den skal ha suksess inn i det neste årtusen (ibid). Her får vi på den ene siden høre at hvert land må sette skaperkraft i sentrum, mens vi på den andre siden også får høre at enhver bedrift må gjøre det samme. Samme kilde viser til at behovet for kompetent arbeidskraft vil øke, og at det vil bli økende konkurranse om å få tilgang på denne arbeidskraften (Roland 2000). I dag viser statistikken riktig nok at arbeidsledigheten øker. Men dette betyr likevel ikke at det nevnte problem forsvinner. Tvert imot er det mye som tyder på at mangelen på kompetent arbeidskraft vil forbli et problem i flere bransjer. I alle fall viser data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at det kan bli mangel på ingeniører og sivilingeniører 3 i fremtiden (Dagladet 12. februar 2003). Utgangspunktet for denne oppgaven er å undersøke hvordan man på Kongsberg skal skaffe nødvendig kompetent arbeidskraft. Industrimiljøet på Kongsberg er stort, og det er i vesentlig grad basert på høyteknologi (jfr. kapittel 1.3.3). Derfor er det viktig å ha god tilgang på folk med høy ingeniørmessig kompetanse. Ifølge Bommen (1995) var det, på det tidspunkt han gjennomførte sin undersøkelse, ikke noe særlig problem å få tak i kompetent arbeidskraft. Dette inntrykket var imidlertid annerledes hos Fraas (1999). Vinteren 2000/2001 kunne også flere av mine nøkkelinformanter på Kongsberg fortelle meg at det var vanskelig å få tilgang til arbeidstakere med den riktige kompetansen, særlig innen enkelte avdelinger i noen av bedriftene. På den tid da jeg gjennomførte mitt feltarbeid i februar 2001 kunne jeg også registrere at det ble utlyst svært mange ledige stillinger på Kongsberg. Pågangen fra 2 Horisont 21 var et prosjekt igangsatt av forskningsstiftelsen ECON, Senter for Økonomsikk Analyse. Prosjektet handlet om utviklingstrender i det norske samfunn. 3 Tittelen sivilingeniør er i ferd med å bli borte (jfr ) Jeg velger likevel å bruke denne benevnelsen her, fordi den er alminnelig kjent, og fordi det er den mest praktiske måten å gjøre det på. 6

14 Kongsberg Gruppen var påfallende stor, og svært mange av disse ledige stillingene var hos KDA på Kongsberg. Det gikk noen år fra Bommen (1995) gjennomførte sin undersøkelse til jeg gjennomførte min i Som jeg skal vise senere (kapittel 1.3.3) var det en betydelig vekst i industrimiljøet på Kongsberg sist på 1990-tallet. Samtidig så vi en nedgang i arbeidsledigheten på landsbasis. Det synes naturlig at den situasjonen som ble påpekt av mine nøkkelinformanter henger sammen med den utviklingen vi så mot slutten av 1990-tallet. Dette er også i samsvar med et inntrykk som jeg allerede hadde fra før. Gjennom min egen undersøkelse søker jeg å få vite mer om forhold knyttet til gjennomtrekk i industrien på Kongsberg. Én viktig tilnærming i denne sammenhengen knyttet seg til å finne forhold ved kongsbergbedriftene som eventuelt fremmer gjennomtrekk. En annen viktig tilnærming handler om eventuelle forhold ved Kongsberg som sted som måtte føre til at mange søker seg vekk derfra. Jeg ønsker også å undersøke mulige strategier for å fremme både Kongsberg som sted og kongsbergindustrien som arbeidsplass overfor potensielle ansatte og innflyttere. I dag (mai 2003) snakkes det om den økende arbeidsledighet, mens det for kort tid siden var større fokus på mangelen på kvalifisert personell. Også ingeniører og sivilingeniører har i nyere tid blitt ofre for arbeidsledighet (Teknisk Ukeblad nr ). Jeg skulle derfor anta at det er lettere for bedriftene både å rekruttere og å holde på personell i dag enn hva som var tilfelle da jeg gjennomførte mitt feltarbeid for to år siden. Med bakgrunn i at situasjonen relativt nylig var annerledes, synes jeg likevel det er relevant å gjennomføre en slik undersøkelse. Særlig gjelder dette i forhold til at jeg da lettere kan få en forståelse av faktorer som spiller en rolle både ved oppgangstider og nedgangstider. 1.3 Presentasjon av Kongsberg Historisk bakgrunn Kongsberg by har sin bakgrunn i opprettelsen av Sølvverket. De første sølvfunn av betydning ble gjort i 1623, og allerede året etter kom kong Christian IV sine direktiver om opprettelsen av sølvverket og grunnleggelsen av bergstaden Kongsberg (Berg 1999). Sølvet var grunnlaget for byen i mange år. Henimot slutten av 1700-tallet satte man i gang med store prosjekter. Man sprengte nye gruvesjakter med den hensikt å øke utvinningen betraktelig. Utkommet ble imidlertid langt fra det man hadde håpet på. Etter relativt kort tid fant man at driften ikke lot seg forsvare, og i 1805 ble sølvverket nedlagt (Berg & Sælebakke 1999). Uavhengigheten fra Danmark i 1814 betydde nye tider for Kongsberg. Nå ble sølvforekomstene undersøkt på nytt. 7

15 Resultatet ble en mer beskjeden drift enn før, men takket være nye sølvfunn klarte man etter hvert å drive med et betydelig overskudd. Driften ved sølvverket fortsatte helt frem til 1946 (Berg 1999b). Man var avhengig av kunnskaper på høyt nivå skulle man få mest optimal utbytte av gruvedriften. Kongsberg fikk derfor allerede på 1700-tallet sitt tekniske lærested for utdanning av bergingeniører. Bergseminaret var det første høyere lærested i Norge, og det var med utgangspunkt i dette at man også hadde planer om å legge det første universitetet i Norge til Kongsberg. Som vi vet, havnet dette likevel i det daværende Christiania. Nå var også tidene annerledes, da gruvedriften spilte en mindre sentral rolle enn hva som var tilfelle tidligere. Men etter hvert var det en annen bedrift som ble av sentral betydning for Kongsberg. Våpenfabrikken ble opprettet i 1814, om enn med beskjeden drift i begynnelsen. Utover tallet vokste imidlertid produksjonen, og ulike typer geværer ble produsert i stort antall. Det var likevel først på 1900-tallet at man så den virkelig store ekspansjonen ved Kongsberg Våpenfabrikk. Den veksten man var vitne til i mellomkrigstiden hang også sammen med at man begynte med nye typer produkter, både militære og sivile (Sunmann 1999a). I 1948 gikk Kongsberg Våpenfabrikk (KV) over fra å være en militær beredskapsbedrift til å bli en konkurranseutsatt virksomhet under statlig kontroll. KV gikk nå gjennom en betydelig ekspansjon, noe som ble muliggjort takket være statlige midler. I samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt begynte man med produksjon av mer avansert militært utstyr på og 60- tallet. Eksempler på dette er rakettsystemene Terne og Penguin. I samme perioden utviklet man også en betydelig sivil produksjon. I 1973 ble KV omorganisert på nytt, der den ble oppdelt i fem divisjoner for hvert forretningsområde, hvorav forsvar bare var ett. De andre var bildeler, gassturbiner, elektroniske systemer og datamaskinprodukter. Snart ble det også opprettet divisjoner for oljeproduksjon og flymotorer (Daling 1999). På 1980-tallet kom imidlertid den største forandringen siden grunnleggelsen av fabrikken. Årsresultatet for 1986 viste seg å være svært dårlig, noe som førte til at ledelsen tok kontakt med Industridepartementet med sikte på å få en ordning med refinansiering. Resultatet ble imidlertid en granskning av KV som munnet ut i et krav om store endringer. Det hele endte i en akkordløsning der staten stilte midler til disposisjon, men bare for å avhjelpe overgangen til ny organisering. Det meste av det gamle KV ble nå delt opp og solgt til private eiere. Staten ble bare sittende igjen med en mindre andel (Sørum 1999). Grawert (1996) har drøftet hva som gikk galt på Kongsberg på 1980-tallet. KV var etter hvert blitt en meget stor bedrift med en omfattende og mangeartet produksjon. 8

16 Nyskapingsevnen blant de ansatte var meget god, og kvaliteten på produktene var i ypperste klasse. KV hadde en stor produksjon rettet mot oljeutvinning, og det fikk derfor store konsekvenser for økonomien da oljeprisen sank i Problemene i Kongsberg Våpenfabrikk satt imidlertid langt dypere enn som så. Man hadde stor evne til produktutvikling, men evnen til økonomisk styring var slett ikke like god. På 1980-tallet så man endringer i næringspolitikken. En viktig del av dette var at man begynte å stille strengere krav til lønnsomhet i statlige virksomheter. Man begynte å slakte hellige kyr, hvorav ett av ofrene ble Kongsberg Våpenfabrikk. Til tross for dette utgangspunktet, er Grawert (1996) sin dom over omstillingen på Kongsberg at den har vært vellykket. Dette har nær sammenheng med at arbeidsstokken var velutdannet og satt med verdifull spisskompetanse på mange områder. Det høye kunnskapsnivået har vært en god basis for videreføringen av gamle KV under nye eiere. Dette har også vært til hjelp med tanke på oppstarting av nye virksomheter på Kongsberg Kongsberg i dag Kongsberg by ligger i Buskerud fylke ved Numedalslågen. Mot nord heter dalføret Numedalen, mot sør Lågendalen. Det er store naturområder rundt Kongsberg, hvorav mye er skogkledd. Mot vest ligger Blefjell, som er det største fjellområdet i rimelig nærhet. Kongsberg kommune dekker et areal på 792,5 km², hvorav 37km² er landbruksareal. 4 Kongsberg ligger ved Sørlandsbanen og i tilknytning til viktige hovedveier. Langs Numedalslågen går riksvei 40 mot nord og sør. På tvers av dalførene går Europaveg 134 som mot øst leder mot Hokksund og Drammen, mens den mot vest går via Notodden på vei mot Haugesund. Kollektivtilbudet utgjøres av både buss og tog. TIME-ekspressen er en bussrute som kjører mellom Kongsberg/Notodden og Oslo/Gardermoen hver time, døgnet rundt. I tillegg går det lokaltog hver time via Drammen til Oslo (Kongsbergweben). 4 Kilde: SSB ner/faktaark3.cgi?region=604 9

17 Figur 1: Kongsbergs beliggenhet Kilde: Statens kartverk 2002 Kongsberg by er sentrum ikke bare for Kongsberg kommune, men også for en økonomisk region som i tillegg består av kommunene i Numedalen: Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. 5 For øvrig grenser Kongsberg kommune til mange andre kommuner, men de som er lettest å nå med bil fra Kongsberg by er Notodden i Telemark fylke og Øvre Eiker i Buskerud fylke (se figur 4 og 5, vedlegg 5). 5 De økonomiske regioner er definert av Statistisk sentralbyrå på grunnlag av forhold som handel og arbeidsmarked. Man deler således Norge inn i 90 økonomiske regioner. Se for øvrig 10

18 Tabell 1: Kongsbergregionen, folkemengde i kommunene 6 Kommune Folketall Kongsberg Flesberg 2523 Rollag 1480 Nore og Uvdal 2703 Øvre Eiker Notodden Totalt Som vi ser av tabell 1, hadde Kongsberg kommune innbyggere ved inngangen til I Kongsberg kommune er det tre tettsteder, hvorav Kongsberg tettsted er helt dominerende med innbyggere. De to andre tettsteder i kommunen er, som vi ser av figur 1, Skollenborg og Hvittingfoss med henholdsvis 302 og 1044 innbyggere. 7 Befolkningsutviklingen i Kongsberg kommune har vært positiv i de senere år, og folketallet har steget med over 1000 personer i perioden Nettoinnflyttingen har i all hovedsak vært positiv. For øvrig ser vi av tabell 1 at folketallet i Kongsbergregionen ligger på over Som man ser av figur 2, ligger Kongsberg by på begge sider av Numedalslågen. Nymoen er den delen av byen der vi finner de fleste forretningene, og det er dette området som man med størst rett kan kalle sentrum. Bebyggelsen er for det meste av relativt ny dato, men man finner også noen trehus av eldre dato. Her finner vi også det eneste kjøpesenteret i Kongsberg kommune Stortorvet. Jernbanestasjonen ligger også i tilslutning til Nymoen, det samme gjør flere hoteller. 6 Alle data i tabellen er per 1. januar Kilde: SSB, statistikkbanken (www3.ssb.no/statistikkbanken) 7 Tallene for folketall i tettsteder situasjonen per 1. januar Kilde: Statistisk Sentralbyrå, 8 De kommuner jeg viser til her er de samme som blir fremhevet i det felles strategidokumentet for denne regionen (se kapittel 5.3.3). Dette omfatter kommuner der man opplever Kongsberg som handelssentrum, men også andre områder som ligger innen rimelig pendlingsavstand. For min egen analyse har jeg delvis benyttet en annen inndeling (se kapittel 4.4.1). 11

19 Figur 2: Bykart Kilde: NAF Veibok 2001 Den delen av byen som ligger på den andre siden av elven kalles Vestsiden. Her finner vi også sentrumsfunksjoner, om enn i noe mindre grad. Dette er den delen av byen med mest gammel bebyggelse. Det meste er bygget etter bybrannen i 1810, men det finnes også eldre bygninger fra 1700-tallet, så som Bergseminaret og Kongsberg kirke. Det er også på denne siden av byen man finner rådhuset på Kongsberg. Det er et mål å få mer liv i Vestsiden, blant annet ved å få i stand et nytt forretningsbygg. Kongsberg Næringspark, med de fleste av industribedriftene, ligger om lag tre kilometer fra byens sentrum, også dette på den vestre siden av Numedalslågen (Kongsbergweben, Sunmann 1999b). På Kongsberg søker man på flere vis å synliggjøre historien og holde gamle tradisjoner i hevd. Viktig i denne sammenhengen er det årlige markedet Kongsbergmarken som har blitt arrangert siden 1633 (Borgersen 1999). Kongsberg har også flere museer som med ulike utgangspunkt dokumenterer byens historie. I selve byen kan man besøke Norsk Bergverksmuseum, Den Kongelige Mynts museum, Kongsberg Skimuseum og Kongsberg Våpenfabrikks museum. Man kan også besøke Lågdalsmuseet, et friluftsmuseum som 12

20 representerer både Kongsberg og naboområdene. Utenfor selve byen kan man besøke De gamle gruvene i Saggrenda og Labromuseene (Kongsberg Turistservice 2002, Kongsbergweben). Kongsberg har et lokalt utdanningstilbud som dekkes av to videregående skoler og én høgskole. Kongsberg Videregående skole har tilbud innen allmenne fag og idrettsfag. Tinius Olsens skole har derimot konsentrert seg mer om tilbud som er mer direkte rettet mot yrkeslivet. Tilbudene omfatter ulike typer fagutdanning, men også allmenne fag, teknisk fagskole og forkurs til ingeniørutdanning. Av mer spesielle tilbud kan nevnes urmakerfag og glassfag. Den tekniske fagskolen, som altså er organisert under Tinius Olsens Skole, har et tilbud til de som tidligere har tatt yrkesfaglig studieretning på videregående, og som ønsker å fortsette sin utdanning med utgangspunkt i dette. Den tekniske fagskolen gir mulighet til fordypning innen områdene bygg, anlegg, automatisering, datateknikk, elektronikk, elkraft, bilteknikk, maskinteknikk og mekatronikk. 9 Alle studier disse retningene er toårige. Tidligere har man også hatt en teknisk fagskole i Drammen, men nå er begge skolene i Buskerud blitt samlet i én skole på Kongsberg (www.tinius.vgs.no, ). Høgskolen i Buskerud har en avdeling på Kongsberg med 800 studenter. Man kan ta dataingeniørutdanning, i tillegg til ingeniørutdanning med spesialisering innen elektrofag eller maskin. Særlig omfattende er utdanningstilbudet innen optometri (optikerfag), der man i tillegg til grunnutdanningen også har en rekke tilbud for videreutdanning. I tillegg til dette har man utdanningsmuligheter innen fagområdene statsvitenskap og økonomi og administrasjon. Alt dette er utdanningstilbud som kan være til nytte i industrien på Kongsberg. På den andre siden har Hibu ingen tilbud om sivilingeniørutdanning, til tross for at dette er en yrkesgruppe som er viktig for industribedriftene på Kongsberg (www.hibu.no). Kongsberg har et rikt idrettsliv. Tradisjonelt har stedet særlig vist seg som sentralt knyttet til skihopping. I dag er fortsatt ski en viktig idrettsgren, og Kongsberg skisenter har mye å by på for ulike skigrener. I den senere tid har særlig snowboard blitt populært. I likhet med hva man ser det fleste steder, blir også fotball spilt av mange. Det samme gjelder også, om enn i noe mindre grad, håndball og judo. Men den idretten som i dag i størst grad setter Kongsberg på kartet er basketball. Kongsberg Penguins er et av Norges beste lag innen denne idretten (Kongsbergweben). Også innen andre typer aktiviteter er det mye som skjer. Kongsberg har et rikt foreningsliv, som favner svært mange ulike interesser. Innen kulturlivet kan en særlig merke 9 Tilbudet innen mekatronikk er en flerfaglig utdanning som gir kompetanse innen både elektro-, maskin- og ITfag. 13

21 seg Kongsberg Jazzfestival. Denne arrangeres hvert år i juli, og man søker alltid å markere festivalen ved å få tak i store jazzstjerner. Men det er også konserter resten av året, både innen jazz og innen andre sjangere. Kongsberg kirke med sitt nylig restaurerte orgel er også et senter for musikk (Kongsbergweben). Musikkhuset Energimølla gir tilbud av en annen type, da det fungerer som et allaktivitetshus. Da dette stedet åpnet høsten 2002, fikk man omsider et sted med en skikkelig konsertscene på Kongsberg (Laagendalsposten 28/ , 13/4-03) Kongsberg som senter for høyteknologi Som jeg allerede har vært inne på (kapittel 1.3.1), springer industribedriftene på Kongsberg i all hovedsak ut av den tidligere statsbedriften Kongsberg Våpenfabrikk. Høyteknologimiljøet på Kongsberg har blitt etablert på grunnlag av historisk gitte betingelser. Jeg har i kapittel nevnt at Kongsberg lang tid tilbake har vært avhengig av å satse på kompetanse. Dette var viktig allerede for sølvgruvene sin del, men det var ekstra viktig i den utvikling som skjedde innen KV i etterkrigstiden. På bakgrunn av dette har kongsbergmiljøet utviklet seg til å bli et av de viktigste sentra for høyteknologiindustri i Norge (Fraas, 1999, Midelfart 2002). På Kongsberg benytter man seg ganske lite av lokale underleverandører, og det er også ganske liten grad av innovasjonsnettverk mellom aktører lokalt. Ut fra dette kan man altså ikke si at kongsbergmiljøet utgjør det man kan kalle en territoriell agglomerasjon. På den andre siden foregår det betydelig innovasjonsaktivitet rettet mot aktører andre steder. Dette har ofte utviklet seg over lange tid på grunnlag av uformell kontakt. Den lave graden av samarbeid lokalt henger delvis sammen med at bedriftene er produserer såpass ulike produkter at de ikke ser seg særlig tjent med et lokalt samarbeid. De mener også at det ikke finnes tilstrekkelig kompetanse lokalt heller ikke ved Hibu som kan tjene dem i deres utviklingsarbeid. Bedriftenes innovasjonsnettverk vil naturligvis delvis være knyttet opp mot andre avdelinger innen den samme bedriften. Særlig viktig er samarbeidet mellom miljøene knyttet til Kongsberg Maritime i henholdsvis Kongsberg og Horten. Men også andre bedrifter i Horten har vært inkludert i innovasjonsnettverket knyttet opp mot Kongsberg. Ut over dette har man også et utstrakt samarbeid med andre aktører som Sintef, NTNU, FFI og Statoil (Fraas 1999, Velvin m.fl. 2002). Kongsberg. Tabell 2 viser tydelig hvor dominerende industrien er i forhold til andre næringer på 14

22 Tabell 2: Kongsberg, sysselsatte i ulike næringer i prosent av arbeidsstokken 10 Næring Andel av bosatte på Kongsberg Andel av sysselsatte på Kongsberg Jordbruk og skogbruk 1,8 1,7 4,1 Industri 26,7 32,4 14,3 Bygge- og anleggsvirksomhet, 5,4 4,8 7,3 kraft- og vannforsyning Varehandel, hotell- og 15,8 15,9 18,0 restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon 3,9 3,1 7,3 Finansiell og forretningsmessig 11,7 9,9 12,0 tjenesteytelse, Eiendomsdrift Offentlig administrasjon, forsvar, 33,9 31,6 36,3 helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. Uoppgitt 0,7 0,6 0,7 Totalt 100,0 100,0 100,0 Gjennomsnitt for hele landet Som vi ser, er andelen arbeidstakere innen industrisektoren langt høyere enn hva som er tilfelle de fleste andre steder i Norge. Vi ser videre at andelen industrisysselsatte er høyere for dem som arbeider på Kongsberg enn for dem som bor på Kongsberg. Dette skulle tyde på at det er mange som pendler fra en annen kommune. Dette blir bekreftet av tallene for pendling fra SSB 11. Der heter det at 3165 personer, eller 24,1 %, av dem som arbeider i Kongsberg kommune er pendlere. På den andre siden er det noe færre 2267 personer, eller 18,5 % av dem som bor i Kongsberg kommune som pendler til arbeid et annet sted. Videre ser vi at hele 42 % av de som pendler inn til Kongsberg pendler til en jobb i industrien. Hvis jeg ser dette i forhold til tallene for antall industriansatte (jfr. tabell 3 og 4), finner jeg at 1329 personer, eller 23,7 % av de ansatte i Kongsbergindustrien, er bosatt i en annen kommune. Innpendlingens omfang har vokst kraftig, noe vi ser av at i 1996 pendlet 2192 til jobb (alle næringer inkludert) på Kongsberg. Over femårsperioden mellom 1996 og 2001 utgjør dette en vekst på hele 44 %. Utpendlingen fra Kongsberg har til gjengjeld vokst mye mindre, fra 1729 i 1996 (tall for 1996: KNH 1999). Alt i alt understreker disse tallene at man i industrien på Kongsberg er helt avhengig av innpendling, og at denne avhengigheten har blitt sterkere i løpet av den nevnte perioden. Industribedriftene på Kongsberg har vært suksessfulle på sine områder, noe som viser seg ved at de har vokst gjennom flere år. Denne veksten har vist seg i betydelig økt 10 Kilde: og 11 Tallene er fra folke- og boligtellingen 2001, 15

23 omsetning, men også vekst i antall ansatte. Veksten var særlig stor fra 1996, noe som kommer tydelig frem av tabell 3. Tabell 3: Kongsbergindustrien, utvikling i nøkkeltall Årstall Omsetning Eksport Antall ansatte I tillegg til de fast ansatte, har det ofte vært mange innleide. Antallet har variert fra år til år, men i 1999 leide man inn hele 537 personer (KNH 1999, KNH 2000). Delvis har man også måttet leie inn folk fra utlandet for å skaffe nok arbeidskraft (Fraas 1999). I og med at industrimiljøet er preget av høyteknologi, får vi også en meget stor andel ansatte som har høyere utdannelse. Tabell 4 forteller oss hvordan fordelingen mellom ulike typer ansatte var i 2001: Tabell 4: Ansatte i industrien på Kongsberg, Stillingskategori Antall Prosent Sivilingeniører ,1 Ingeniører/teknikere ,2 Administrativt personale ,8 Arbeidere ,9 Totalt ,0 Vi skjønner av dette at svært mange i industrien på Kongsberg har et høyt utdannelsesnivå. I løpet av perioden siden 1997, har det vært en utvikling ikke bare i antall ansatte, men også i sammensetningen av de ansatte. Andelen som faller inn under kategoriene ingeniør og sivilingeniør har vokst fra 50 % i 1997 til 57 % i Med tanke på at antallet ansatte totalt har vokst, skjønner man at dette betyr en meget stor vekst i antallet ingeniører og sivilingeniører. Hvis vi ser bare på perioden mellom 1999 og 2001, har antallet innen kategorien ingeniør/tekniker vokst fra 2001 personer (38,1 % av alle industrisysselsatte i 1999) til 2315 personer (41,2 % av alle industrisysselsatte i 2001). Antallet sivilingeniører har på sin side vokst fra 753 (14,3 %) til 903 (16,1 %). Antallet arbeidere derimot sunket noe i 12 Tall for omsetning og eksport er i millioner kroner. Kilde for årene 1990 og 1995: Fraas Kilde for årene : KNH Kilde: KNH I min egen drøfting snakker jeg om fagarbeidere heller enn arbeidere. 16

24 den samme perioden, fra 1607 (30,6 %) til 1507 (26,8%). Den siste kategorien administrativt personell har holdt seg mer stabil enn hva som er tilfelle for de andre gruppene. Hvis vi ser disse tallene i forhold til bransje, finner vi at det er områdene forsvar/aerospace og offshore som omfatter flest arbeidstakere, med henholdsvis 1112 og 1669 ansatte i Bedriftene innen de samme forretningsområdene har også den største andelen ingeniører og sivilingeniører (henholdsvis 79,8 % og 75,7 % høyt utdannet teknisk personell innen forretningsområdene forsvar/aerospace og offshore). Ser man utviklingen mellom 1999 og 2001, ser man også at det er bedriftene innen disse områdene som har stått for det meste av veksten i antallet ingeniører og sivilingeniører (KNH 1998, 1999, 2000, 2001 og 2002). Kongsberg Nærings- og Handelskammer (KNH) har en viktig rolle som et samordnende organ for industribedriftene på Kongsberg. Bakgrunnen for at KNH ble opprettet var at man ønsket et felles organ for koordinering av næringspolitiske oppgaver, og for å ha et interessefellesskap som kan påvirke politikerne til å fatte vedtak som næringslivet i området er tjent med. 14 KNH er godkjent av Nærings- og handelsdepartementet som et handelskammer. Dette betyr at de tilbyr tjenester som letter bedriftenes arbeid knyttet til blant annet eksportdokumenter. KNH har et fast ansatt direktør, og et styre med representanter fra både næringslivet, kommunen og fagbevegelsen (KNH 2003) Industribedriftene på Kongsberg 15 Kongsberg har industribedrifter som knytter seg til produkter innen en hel rekke områder. Man kan se for seg ulike produksjonsområder, knyttet opp mot produktområdene bil, forsvar/aerospace, fly, offshore/maritim og optikk. Den største produksjonen knytter seg til områdene forsvar/aerospace og offshore/maritim (KNH 2002). De fleste bedriftene befinner seg i Kongsberg Næringspark. Denne er organisert som et eget selskap som yter felles tjenester til bedriftene (Sørum 1999, 14 Sitatet er hentet fra handelskammerets hjemmesider: 15 Kildene for informasjon om de enkelte bedriftene er følgende: Fraas 1999, Midelfart 2002, Hermansen 1999, (Kongsberg Gruppen), Kongsbergweben (KNH), Dagens Næringsliv 22/2-02, Laagendalsposten (3/1-03, 7/4-03, 28/4-03, 20/5-03 og 23/5-03) og stillingsannonser i Teknisk Ukeblad 9-01, 29-02, 11-03, 12-03, 18/ Informasjonen er så langt det har latt seg gjøre oppdatert per 1. juni

25 Kongsberg Gruppen (KOG) kan kalles hjørnesteinsbedriften på Kongsberg. Den omfatter store deler av det tidligere KV, og har i over 4000 ansatte rundt om på avdelinger både i Norge og i utlandet. KOG er den eneste delen av det tidligere KV der Staten fortsatt har en stor eierandel. KOG er organisert som to selskaper i form av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Kongsberg Maritime. KDA er en systembedrift 16 som produserer forsvarsmateriell, men også utstyr til romfart og sivil luftfart. En av de store suksessene til KV rakettsystemet Penguin har blitt videreført av KDA. I nyere tid har et annet system Nytt Sjømålsmissil blitt utviklet, og dette systemet blir snart kjøpt inn av det norske forsvaret til bruk i de nye fregattene. KDA har hatt en betydelig vekst i de senere år, noe som delvis har sammenheng med at bedriften også har tegnet kontrakter med andre lands forsvar. KDA har i alt 1600 ansatte, hvorav de fleste holder til på Kongsberg. I tillegg til Kongsberg, har KDA avdelinger andre steder, blant annet i Asker, Stjørdal og Tromsø. Avdelingen i Asker er størst, med hele 180 ansatte. Kongsberg Simrad er en del av Kongsberg Maritime, som har sitt hovedkontor i Horten. Dette er en systembedrift med 980 ansatte fordelt på store avdelinger både i Kongsberg og Horten. Bedriftens kjerneområder er knyttet opp mot oljenæringen til havs innen produktområder som dynamisk posisjonering, undervanns navigasjonssystemer og totalintegrerte kontrollsystemer. Kongsberg Simrad trekkes frem av Nesheim (1997) som et eksempel på en bedrift som har valgt å konsentrere seg om sin kjernevirksomhet, og overlate andre virksomhetsområder til andre bedrifter gjennom outsourcing. Det er i dag (våren 2003) varslet nedskjæringer på grunn av dårligere marked generelt for produkter rettet mot offshorenæringen. FMC Energy systems er eid av det amerikanske selskapet FMC Corporation. Utgangspunktet for dagens virksomhet på Kongsberg var KVs offshoreavdeling. I 1995 fikk det daværende Kongsberg Offshore en avtale med Statoil som sikret en betydelig vekst i selskapets omsetning. I 1998 hadde bedriften 40% av verdensmarkedet for totalsystemer til havbunnsinstallasjoner. FMC Energy Systems som i likhet med flere andre Kongsbergbedrifter er en systembedrift - har også flere avdelinger andre steder i Norge, så som i Asker og Stavanger. I tillegg har de flere avdelinger i utlandet. I de senere år har selskapet fortsatt vært i vekst, og totalt har det 1280 ansatte. 900 av de ansatte holder til i Norge, hvorav de fleste arbeider på Kongsberg. 16 En systembedrift begrenser seg først og fremst til systemmontasje og test. Vitale deler lager de også gjerne selv (Velvin m.fl 2002). 18

26 Volvo Aero Norge (VAN) produserer komponenter og moduler til flymotorer. Utgangspunktet var en avtale med flymotorprodusenten Pratt&Whitney for F16-flyene fra I dag har imidlertid denne bedriften sine viktigste kunder innen sivil luftfart. VAN produserer på lisens, så de forbedringer som kan gjøres er mest knyttet til prosessutvikling. I og med at VAN ikke driver produktutvikling, har denne bedriften en lavere andel ingeniører og sivilingeniører enn hva som er tilfelle i de andre store bedriftene på Kongsberg. På grunn av pessimismen i flymarkedet, er ordretilgangen noe dårligere nå (våren 2003) en hva som har vært tilfelle tidligere. Derfor vil også staben i VAN slankes fra 470 til 400 i løpet av Dresser-Rand er et internasjonalt selskap med hovedsete i USA. På Kongsberg produserer de med olje- og gass- næringen som den viktigste kundegruppen gassturbiner og gassturbindrevne kompressor- og generatorsett. Selskapet har også en mindre avdeling i Drammen for montasje av produktene. I likhet med FMC, KDA og Simrad er dette en systembedrift. Ordretilgangen har ikke vært den beste i den senere tid, så i det siste har det vært visse nedskjæringer. Av de 240 som var ansatt ved årsskiftet 2002/2003, må 40 belage seg på å forlate bedriften i løpet av året. Kongsberg Automotive (KA) har også utgangspunkt i KV, men denne virksomheten er i hovedsak lokalisert på Rollag og Hvittingfoss. KA produserer gir- og clutchsystemer for bilindustrien. KA er delvis en systembedrift, men produserer også komponenter på lisens. Kongsberg har også en del andre bedrifter som er mindre i størrelse, men som alle kan knyttes opp mot de produksjonsområder jeg nevnte i begynnelsen. Innen produksjon rettet mot området bil kan man nevne Kongsberg Devotech AS. Denne bedriften, som har 40 ansatte, har spesialisert seg på automatiske clutch- og girskifte. Innen området offshore har vi Hydranor, et selskap med 37 ansatte som utvikler hydrauliske løfteanordninger som brukes off-shore. For øvrig kan jeg nevne bedriften Kitron ASA, som i tillegg til å være representert på Kongsberg, har avdelinger både i Asker og flere steder i Sverige. På Kongsberg produserer man elektronisk utstyr for industriproduksjon. Denne bedriften har 160 ansatte på Kongsberg, hvorav ingeniørene utgjør et mindretall. Det er planer om nedskjæringer, og man vil på Kongsberg heretter konsentrere seg om produkter rettet mot forretningsområdene forsvar og maritim. Også innen optometri (optikerfag) har kongsbergmiljøet viktig kompetanse. I denne sammenhengen kan man nevne Rodenstock Norge AS, som er den norske avdelingen av et tysk selskap som arbeider med utvikling av optiske produkter. Bedriften har 85 ansatte på Kongsberg. Essilor Norge AS er i samme bransje. Denne bedriften, som har om lag 100 ansatte, er den norske avdelingen av et fransk selskap. 19

27 Som vi ser, er det nedskjæringer i noen av bedriftene. Men til tross for nedgangstider, oppmuntrer Kongsbergmiljøet til nyetableringer, noe som har vist seg gjennom etableringen av selskapet Kongsberg Innovasjon AS. Dette selskapet er eid av de største bedriftene på Kongsberg sammen med SIVA, SND og Teknologisk Institutt. Tanken er at Kongsbergmiljøet, der man også regner med Horten, skal være et attraktivt sted å investere i ny næringsvirksomhet (Laagendalsposten 29/4 2003). 1.4 Oppgavens problemstilling Innledningsvis nevnte jeg at jeg ønsket å undersøke forhold knyttet til gjennomtrekk av kompetent arbeidskraft i industrien på Kongsberg. Siden har jeg kommet med informasjon som er relevant i denne sammenhengen. Det er med utgangspunkt i dette jeg så har gått til neste punkt som er å utarbeide en problemstilling. Før jeg kommer inn på den eksakte ordlyd, velger jeg likevel med bakgrunn i de forhold som jeg allerede har beskrevet å legge inn noen forutsetninger for denne. Dette gjør jeg for at jeg skal kunne avgrense problemstillingen. For det første er det en naturlig forutsetning at de som ønsker å arbeide i industrien på Kongsberg også ønsker å bo i rimelig nærhet. Den andre forutsetningen har sammenheng med at industrien på Kongsberg har gjennomgått en betydelig vekst. Videre er flere av bedriftene organisert slik at de har avdelinger flere steder, og vekst har funnet sted både på Kongsberg og i avdelingene. Jeg legger derfor inn som en forutsetning at veksten fortsatt vil finne sted, og at i hvert fall deler av denne veksten vil finne sted på Kongsberg. Jeg har også nevnt at bedriftene baserer seg på konkurranse innen høyteknologi. Dette krever høyt kompetent arbeidskraft innen ingeniøryrkene. Videre har jeg vært inne på at det er en utfordring å skaffe nok kompetent arbeidskraft til denne voksende industrien. Jeg legger derfor inn som en forutsetning at den forventede veksten vil kreve arbeidskraft med høy kompetanse. Til sist har jeg nevnt at det delvis har vært vanskelig å skaffe nok kompetent arbeidskraft. Samtidig har jeg nevnt at dette er noe som har variert i ulike perioder. Disse periodene henger sammen med både makroøkonomiske forhold, og med forhold knyttet til utviklingen i de enkelte bedriftene. En siste forutsetning er altså at det skal være en betydelig utfordring knyttet å skaffe tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft til industribedriftene på Kongsberg i tiden fremover. 20

28 Det er ut fra dette vil jeg så går over til å definere oppgavens problemstilling. Jeg har valgt å la den lyde slik: På hvilken måte kan man sikre seg tilgang på høyt kompetent arbeidskraft til en voksende høyteknologisk industri på Kongsberg? Man kan velge å se dette ut fra flere synsvinkler. For det første må man se det fra bedriftenes synsvinkel, da det jo først og fremst er de som er avhengige av å ha tilgang til denne arbeidskraften. På den andre siden er det også naturlig å se problemstillingen fra lokalsamfunnets side. For Kongsberg sin del er industrien motoren i økonomien, og man baserer seg i så måte både på bedriftene og på de ansatte i bedriftene. For å kunne svare på problemstillingen, finner jeg imidlertid at jeg må ha en tilnærming sett fra de ansattes synsvinkel. Jeg må altså først spørre de ansatte om hvordan de opplever situasjonen for sin egen del. Deretter kan jeg analysere hva de ansatte svarer, før jeg så kan nærme meg et svar på det jeg spør om i problemstillingen. I denne sammenheng vil det være aktuelt å spørre både om forhold ved arbeidet og om forhold ved bostedet. Den første tilnærmingen er nødvendig fordi jeg ønsker å vite noe om forhold ved arbeidssituasjonen som virker inn på den enkeltes valg. Dette er valg som knytter seg til hvorvidt man ønsker å fortsette i sitt arbeidsforhold, eller om man foretrekker å gå over til en annen arbeidsgiver. Den andre tilnærmingen, som knytter seg til forhold ved bostedet, er imidlertid like viktig. Dette har sammenheng med at arbeidstakerne må bo nær arbeidsstedet. Derfor er det viktig å vite hvilke forhold som ligger til grunn for valg av bosted. Likeledes er det viktig å få kunnskaper om flytteønsker. På bakgrunn av de forholdene jeg nå har nevnt, har jeg valgt å innskrenke hovedproblemstillingen ved å legge inn noen underproblemstillinger. Disse lyder slik: - Hvilke utfordringer medfører det for kongsbergindustrien å skulle sikre seg tilgang på høyt kompetent arbeidskraft? - Hvilke utfordringer medfører det for Kongsberg som samfunn å skulle være attraktiv for den type arbeidskraft som industrien er avhengig av? - Hvordan kan flere aktører arbeide sammen for å sikre en positiv utvikling for industri og samfunn? 21

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Har du fagbrev? Bli ingeniør!

Har du fagbrev? Bli ingeniør! Har du fagbrev? Bli ingeniør! Nord-Norge trenger flere ingeniører! Lokale industribedrifter, oljenæringen, kommunene... alle slåss om de samme gode hodene, alle prøver å lokke til seg flere både nyutdannede

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Det skapes hele tiden nye jobber, uavhengig av konjunktursykelen

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Ingar Vaskinn Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Kommunens forretningsidè Kongsberg 40.000 innbyggere Kongsberg med 40 000 innbyggere er en ambisjon som

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

- kåret til Norges mest attraktive sted i 2014. Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen?

- kåret til Norges mest attraktive sted i 2014. Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen? - kåret til Norges mest attraktive sted i 2014 Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen? Kongsberg? Hvor er det? Hva skjer der a? Næringsliv i mange bransjer

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne

Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne Walter Qvam President and Chief Executive Officer Kongsberg Gruppen ASA WORLD CLASS through people, technology

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Notat Til Fra : Prosjektstyret : Prosjektsekretariatet Dato : 11.05.11 (sist revidert) Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Bakgrunn Prosjektstyret for Kunnskaps- og kulturpark (KKP) la i

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Bemanningsbransjen - 2009

Bemanningsbransjen - 2009 Bemanningsbransjen - 2009 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering. Andre typiske virksomhetsområder for

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

SAKSFREMSTILLING MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN SAMT STOKKE KOMMUNE I VESTFOLD.

SAKSFREMSTILLING MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN SAMT STOKKE KOMMUNE I VESTFOLD. 1 SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen 24.4.2012 Sak nr 15/12 Saksansvarlig: Theis Juell Theisen, Osloregionens sekretariat MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv 27. januar 2010 1 2 Vårt primære fokus: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK - Oppsummering Forprosjekt og planer for Fase 1 FORMÅL: Å STYRKE KONKURRANSESITUASJONEN I INDUSTRIEN INNHOLD 1. Situasjon, utfordringer og status for Norsk og

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Diplomundersøkelsen 2014

Diplomundersøkelsen 2014 Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Bemanningsbarometeret 2014

Bemanningsbarometeret 2014 Foto: Jo Michael Bemanningsbarometeret 214 Bemanningsbransjens årsstatistikk 8 personer i jobb Selv om 214 ble nok et krevende år for bemanningsbransjen var det 8 personer som fikk jobb i bransjen. Disse

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2014 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer