Nr 10 - desember Digital barnehage side 4-5. Norsk 78 grader nord side 8 Arbeidstidsavtalen side 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 10 - desember 2013. Digital barnehage side 4-5. Norsk 78 grader nord side 8 Arbeidstidsavtalen side 12"

Transkript

1 Nr 10 - desember 2013 Digital barnehage side 4-5 Norsk 78 grader nord side 8 Arbeidstidsavtalen side 12

2 leder I skolen Langhus barnehage på nett 4 Norske foreldre minst fornøyd med barnehagene i Norden Ung i SL 11 Tillitsvalgt 13 Vil styrke fagskolene 16 Spør SL 19 Foto: Per Flakstad Stort utbyte for skolar som satsar Har du flyttet? Byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang.pel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Digital barnehage Norsk 78 grader nord Lærer norsk på Svalbard Side 8 10 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Tlf.: Elevsamtalen er viktig Side Fungerende redaktør: Marianne Store Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 gr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 8 Trykksak 6 Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Arbeidstidsavtalen side 12 forsida: Barnehagene er positive til å ta i bruk digital kompetanse. Møt Langhus barnehage. Annonser: Lillian Lindberg Tlf / Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr side 8 side 4-5 Foto: Foto: Per Flakstad Grunnskolar opplever stort utbyte av internasjonale samarbeid, ifølge ei ny undersøking. Manglande ressursar står ofte i vegen for skolane som ikkje er aktive, skriv siu.no. Motiva for å arbeide med internasjonalisering, er mellom anna å styrke elevane si internasjonale forståing, styrke språkfaga, og utvikle skolen. Skolane som engasjerer seg, gjer uttrykk for å ha svært gode erfaringar med internasjonalisering. Dei seier at dei tykkjer arbeidet er svært givande, både når det gjeld deira eigen og elevane si personlege utvikling, språk og interkulturelle forståing, seier seniorrådgjevar ved Avdeling for utredning og analyse på SIU, Stig Pedersen. Foto: Colourbox.com 2 I skolen Nr 10 - desember Barnehage tar i bruk IKT Side 4 5 Foto: Marianne Store Nylig ble de norske Pisa-resultatene offentliggjort. Her kom det fram at norske elever ønsker mer struktur, oppsummering av undervisningsøktene og tettere oppfølging. Dette er svært viktig i klasser med særskilte behov. Tettere oppfølging betyr for eksempel flere lærere i klasserommet. Med klasser på nærmere tretti elever er det ikke kompetansen det skorter på det er tida og kapasiteten som er utfordringa. Husk at elever i tillegg har krav på tilpassa opplæring. Under pressekonferansen om Pisa-resultatene viste kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til at flere rektorer melder fra om kompetansemangel i lærerstabene sine. Derfor vil regjeringa videre- og etterutdanne norske lærere. Det er bra. Samtidig er etter- og videreutdanning et konstant behov i alle fag, spesielt innafor de estetiske fagene. I en årrekke er de praktisk-estetiske fagenes status nedprioritert. Vi ser ofte at der skoleeiere må spare og kutte i fagtilbud, er det oftest de praktisk-estetiske fagene som rammes hardest, som tilfellet nå er med Troms Fylkeskommune. Musikk, dans og drama, design og håndverk og medier og kommunikasjon, er særs viktige fag for å utvikle engasjerte og kreative samfunnsmedlemmer. Dette er også fag hvor barn og ungdom jobber med arbeidsplaner, produksjoner og oppsetninger i fellesskap over lengre tid. Vi vet fra forskning at gjennom praktisk-estetiske fag lærer elever bedre og mer omfattende. Isaksen ønsker heller å fokusere på tall og mener vi har et alvorlig realfagsproblem. Han gir lærerene skylda. Dette til tross for at Pisa-resultatene i matematikk omtales som «ikke signifikante» ikke betydningsfulle. La oss håpe ministeren lytter til Tom Rune Kongelf fra Høgskulen i Sogn og Fjordane. I et intervju med NRK gjorde Kongelf et poeng av at norske lærere ligger i verdenstoppen når det gjelder å stole på læreboka. Det fins ingen godkjenningsordninger som kontrollerer innholdet og kvaliteten i lærebøkene. Derfor hjelper det lite med prøveordninger i karakterer for å få flinkere elever i grunnskolen. Karaktersetting alene skaper forskjeller. Og enn så lenge er den norske skolen best på å viske ut disse forskjellene. Lærerne trenger flere kollegaer i klasserommet, større bruk av tolkningsfellesskap og deling av kunnskap om vurdering i lærerkollegiene. Slik styrker vi enhetsskolen. 3 Flere lærere i klasserommet Foreldrene forventer mer av barnehagene i dag enn tidligere noe som igjen betyr at det stilles tøffere krav til kvaliteten, sier Fredrik Høst i EPSI. EPSI Rating har gjort en studie av barnehagesektoren i Norden. Studien viser at nordmenn er mindre tilfreds enn hva tilfellet er i de øvrige nordiske landene. Analysen viser at foreldrenes tilfredshet i stor grad påvirkes av den kompetansen de ansatte i barnehagen har sammen med det pedagogiske innholdet og aktivitetstilbudet som barnehagen tilbyr. God kommunikasjon mellom barnehage og foreldre også har sterk innvirkning på opplevelsen. Forbundslederen mener Redaksjonen avsluttet: 11. desember Neste nummer: 22. januar 2014 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. marianne store I skolen

3 Digital kompetanse Deler opplevelsene med digital barnehage DOKUMENTERER: Anne-Katrine Hansen dokumenterer barnas lek med kamera og bruker barnehagens lukkede nettportal til å vise det til foreldrene. Nå kan foreldre til barna ved Langhus barnehage i Ski sitte på kontoret og ta en titt på bilder og litt tekst om hva barna deres har opplevd i løpet av dagen. Tekst og foto: Per Flakstad Langhus barnehage en den første kommunale barnehagen i Ski som har tatt i bruk digital kommunikasjon med foreldrene. Tilbakemeldingene fra både ansatte og foreldre er udelt positive, sier pedagogisk leder Anne-Katrine Hansen. Hun er en av to superbrukere for det digitale kommunikasjonssystemet som barnehagen bruker. Gode tilbakemeldinger Langhus er den første kommunale barnehagen som prøver ut nettportalen Mykid, sammen med to private barnehager i kommunen. Tidligere måtte beskjeder gis enten muntlig eller på lapper, det kunne fort glippe i en hektisk periode der mange foreldre henter samti- dig. Nå skriver vi beskjedene på nett, og så får alle den samme meldingen. Dermed reduserer vi også faren for misforståelser, forteller hun. Hun understreker at den digitale informasjonen ikke skal erstatte den muntlige kommunikasjonen mellom barnehage og foreldre, men være et nyttig supplement. På formiddagen bruker vi kamera og tar bilder som vi legger ut sammen med litt tekst om hva vi har holdt på med. Hvis foreldrene har tilgang på pc der de jobber, kan de logge seg på og være oppdatert og forberedt på hva barna skal fortelle om når de henter dem senere på dagen. Mange foreldre forteller at de syns det er fint å kunne følge med på hva barna deres gjør i barnehagen, sier Hansen. Lukket system Barnehagens nettportal er et lukket system som ingen har tilgang til uten et brukernavn og passord. Foreldre kan logge seg på og få tilgang til felles informasjon og til informasjon som gjelder deres eget barn. Foreldre kan også gi barnehagen direkte beskjed gjennom nettportalen om barna skulle være syke eller hvis de skal hentes av noen andre enn dem og slike ting. Foreldrene styrer selv i hvilken grad barna skal være med på fellesbilder og liknende gjennom samtykke skjemaer som henger godt synlig for de ansatte på alle avdelingene. Mykid er en lukket portal. Bildene ligger lagret på separate servere og er ikke søkbare på det åpne nettet, sier Marianne Skari som er daglig leder for nettportalen. Sparer tid Vi bruker kameraet mye, og de aller fleste er positive til det. Tidligere samlet vi bilder som vi brant på en cd som barna fikk med seg når de sluttet. Nå er det mye enklere for oss, fordi foreldre selv kan laste ned de bildene de ønsker å ta vare på direkte fra nettportalen, sier Hansen. Hun mener selv at det nye nettsystemet barnehagen bruker sparer de ansatt for tid til administrering og beskjeder, tid som de dermed kan bruke på barna. Alle har noen å spørre Barnehagen tok i bruk systemet i månedsskiftet august/september. Da hadde forberedelsene pågått en stund. Hver avdeling har sin egen side, og vi ønsket ikke å ta portalen i bruk før alle sider hadde et innhold, i første rekke en ukeplan og en månedsplan, forteller Anne-Katrine Hansen. På forhånd hadde vi hatt en representant fra Mykid på besøk for å demonstrere systemet, og deretter hadde vi opplæring på hver avdeling, som har minst én ansatt som kan systemet godt, slik at alle har noen de kan spørre hvis de lurer på noe. I tillegg er vi to superbrukere som kan spørres uavhengig av avdeling. Skulle det dukke opp problemer vi ikke klarer selv, får vi raskt svar fra portalens brukerstøtte, sier hun. Foreldremøte Før barnehagen begynte å bruke portalen, samlet den alle til foreldremøte der systemet ble presentert, og allerede dagen etter begynte Anne-Katrine Hansen og hennes avdeling å bruke det. Siden fulgte de andre avdelingene etter i tur og orden. De tre barnehagene i Ski har den digitale kommunikasjonsplattformen i første omgang som en prøveordning. Så langt er i alle fall våre erfaringer veldig positive, sier Anne-Katrine Hansen. Digital kommunikasjonsplattform Nettportaler for barnehager tilbyr blant annet SMS, digital oppslagstavle, nyhetsbrev, månedsplan og ferieplan, dagsrapporter og bilder. Foreldre kan få informasjon om hele barnehagen og mer detaljert informasjon om deres egne barn og avdelingen til barna. Portalen er lukket og passordbeskyttet, og den er organisert slik at foreldre kan se all fellesinformasjon, men all informasjon som gjelder et enkelt barn er det bare barnets foreldre som har tilgang til. Kommunikasjonen foregår ved at barnehagen gir beskjeder felles til PÅ NETT: Hver dag legger Anne- Katrine Hansen ut bilder og litt tekst om hva barna har gjort i løpet av dagen. Hun kan også sende beskjeder til foreldre, og få meldinger fra dem om sykdom, feriefri og liknende. Bak sitter assistent Tonje Olaussen Iversen. alle, avdelingsvis eller til ett enkelt barns foreldre. Foreldrene kan også sende barnehagen beskjeder som gjelder deres barn, f. eks. om sykdom feriefravær og liknende. Det finnes flere firmaer som tilbyr digital kommunikasjonsplattform for barnehager. De to mest utbredte er Mykid og Vigilo. Mobilskole lanserte i høst et SMS-system for barnehager, og det finnes i tillegg enkelte barnehager som bruker skolesystemet itslearning både til kommunikasjon mellom barnehage og foreldre og i barnehagens pedagogiske opplegg. 4 I skolen I skolen

4 Arbeidstidsavtale forbundslederen mener 6 I skolen Utsatte forhandlinger Forhandlingene om ny arbeidstidsavtale for lærerne er utsatt til vårens hovedoppgjør. Terje Moen, første nestleder i Skolenes landsforbund, forbereder seg på tøffe tak. Tekst: Marianne Store Foto: Bo Mathisen I dag er det sentrale bestemmelser som regulerer hvordan lærerne skal bruke arbeidstiden. Mister lærerne forhandlingsretten, vil også de sentrale bestemmelsene forsvinne. I skolen tok seg en prat med Terje Moen om utfordringene som venter lærere til våren. KS sitt krav til ny arbeidstidsavtale har blitt omtalt som et angrep på lærerene. Hva mener SL om dette? KS sitt krav om ny arbeidstidsavtale er ikke bare et angrep på lærerne, men like mye et angrep på forhandlingsordningen. Hvis KS får gjennomslag for sitt krav, så vil forhandlingsretten innskrenkes i og med at den enkelte enhet i skole ikke har forhandlingsrett, bare en drøftingsrett og det betyr at arbeidsgiver bruker styringsretten for å pålegge lærerne utvidede oppgaver. Nylig gikk Per Kristian Sundnes ut å benektet at KS er inspirert av danskenes endring av arbeidstidsavtale for lærerne, hva har du å si til det? KS har i flere arbeidstidsforhandlinger ønsket å endre arbeidstidsavtalen slik at arbeidsgiver får styrket styringsretten over lærernes arbeidstid. Dette har vært, og er en viktig SPENT: Terje Moen er klar til å kjempe for en rettferdig arbeidstidsavtale. sak for KS og det mulig at Sundnes benekter at KS er inspirert at Danmark. Det er ingen tvil om at KS mener det vil bli lettere å få gjennomslag for kravet på bakgrunn av det som skjedde der. Det er også mulig at KS regner med at den nye regjeringen vil være mere velvillig innstilt for en endring i arbeidstidsavtalen. Hvorfor kommer KS med en radikal endring av avtalen nå? I følge KS selv, sier de at det er hovedstyret som krever dette og at de står hundre prosent bak disse kravene. Det som skjedde i Danmark har nok styrket KS sin tro på at tiden nå er inne for en endring av arbeidstidsavtalen i Norge. Det som skjer her er noe som skjer i mange land, blant annet Østerrike hvor lærerne nylig fikk øket sin arbeidstid, og man kan bare spekulere i om det ligger en påvirkningskraft fra EU og OECD her. Hva er det verste som kan skje med tanke på arbeidstidsavtalen under vårens hovedoppgjør? I utgangspunktet skal avtalen reforhandles på et selvstendig grunnlag før hovedtariffoppgjøret starter. Ingen har tro på at dette vil skje, og det ligger en bestemmelse inn i dagens avtale at den kan bringes inn i hovedtariffoppgjøret hvis partene ikke blir enige om en ny avtale. Årets oppgjør vil bli ytterligere problematisert av dette og det er vanskelig å si hva som vil bli det verste. Det kan tas direkte inn i oppgjøret med partenes innstilling eller det kan bli gjenstand for forhandlinger via arbeidsgrupper som skal prøve å løse problemet før det havner til riksmekleren. Det vil uansett bare bli spekulasjoner. Ny stipendordning for lærere Regjeringa ønsker å etablere ei stipendordning for videreutdanning av lærere. Nærmere 450 lærere kan få kroner i stipend for å ta tretti studiepoeng i prioriterte fag, spesielt i matematikk. Tekst: Marianne Store Stipendordninga har som mål å øke antallet lærere som tar videreutdanning med statlig støtte ut over ordninga Kompetanse for kvalitet. Den nye stipendordninga skal gi lærerne større mulighet til selv å bestemme hvordan de ønsker å bruke midlene, enten til frikjøp eller som ekstra lønn ifølge et skriv fra Kunnskapsdepartementet. Målgruppa Målgruppa for stipendordninga er lærere i hele grunnopplæringa, inkludert lærere som underviser voksne i grunnopplæringa. Prioriterte fag er matematikk og naturfag. Her er det foreslått å utvikle studiene som fjernundervisningstilbud. Det forventes at lærerne skal være i arbeid mens de studerer. Tanken er at egen yrkespraksis i størst mulig grad skal brukes som arena for videreutdanninga. Stipendmodellen legger føringer for at skoleeier gir fridager til lesedager og eksamen etter avtaleverket, dekker reise- og oppholdskostnader og studiemateriell. I hvilken grad skoleeier vil gi støtte ut over det statlige stipendet for eksempel til ytterligere frikjøp, er en lokal forhandlingssak. Uavklart studieår Foreløpig jobber Utdanningsdirektoratet med at lærerne skal kunne søke om å få delta gjennom samme system som brukes til Kompetanse for kvalitet, med samme søknadsfrister. Det er ennå ikke avklart om stipendordninga er på plass våren 2014 eller for studieåret 2014/2015. Regjeringa vil øke statens andel av utgifter til videreutdanning fra 50 prosent i dag til 75 prosent for matematikk og realfag. Det settes av 300 millioner kroner til etter- og videreutdanning av lærere. Foto: Colourbox.com Snu det «usnuelige»! SOM FAGFORENING FOR LØNNSTAKERE i opplæringssektoren har vi store utfordringer. Varsler om privatisering og angrep på arbeidstidsordninger og trepartsmodellen både fra arbeidsgiver og blå-blå regjering. Våren 2014 vil bli krevende! Samtidig kaller førjulstida på tanker om ensomhet, fattigdom og boligløse herunder den tragiske situasjonen for romfolket. De synlige kontrastene i Oslos julegater er et trist syn. Det er nok mange med meg som kjenner på håpløshet, avmakt og skam fordi jeg ikke bidrar mer. Nå er det ikke slik, tror jeg, at kamp på den ene arenaen utelukker at vi gjør noe på den andre. Det er snarere sånn at vi må styrke trua på at det faktisk finnes ordninger som gir et verdig liv for alle. I ÅRSRAPPORTEN BARN I NORGE 2013 framgår det at cirka barn lever under fattigdomsgrensa. Organisasjonen Voksne for barn gjør et viktig stykke arbeid når de i sine tidsskrift har tema barnefattigdom, for å synliggjøre hvordan fattigdom også rammer barn, og hva det betyr for barn å falle utenfor av økonomiske årsaker. Boligpolitikken burde være det viktigste verktøyet for å utjevne sosiale forskjeller, fremme inkludering og gi grunnleggende trygghet for å kunne leve et verdig liv. Det er uforståelig at Norge helt mangler en boligpolitikk. RIKDOMMEN ER STOR I NORGE. Vi har aldri vært så rike som nå. Paradokset er at aldri før har det vært så mange som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Boligpolitikken ble i praksis overlatt til markedet under Willoch-regjeringen på 1980-tallet. Da Kåre Willoch åpnet for at leietakerne i borettslagene kunne kjøpe sine egne leiligheter, var det en sann gavepakke til alle som deretter fritt kunne omsette leilighetene i et åpent boligmarked. Reformen utvidet bankenes makt i forhold til folk flest, og skapte et nytt stort rom for spekulasjon i eiendom. Folk fikk nye muligheter. Det er nesten helt absurd hvordan det store flertallet av oss som har bolig, friksjonsfritt har glidd inn i folden og er blitt «lurt» til å tenke som kapitalister. Det er det frie marked som styrer. Norge er blitt et selveierland i særklasse. Og ingen andre land skattesubsidierer så sterkt det å eie bolig som Norge. Ungdommen betaler. Det er påfallende få politikere som snakker om det. DET VAR EN AV etterkrigstidens solidariske fellesskapsordninger, en grådig bit av den norske velferdsstaten, som falt bort ved avreguleringen av boligmarkedet. Vi får si som stortingsmann Jon Leirfall: «Ein ska vårrå forsiktig med å riv ned gjerda før ein har spurt om koffer dæm vart satt opp». En usnuelig reform er omkvedet. Den tanken må snus først. God jul og Godt nytt år! «Boligpolitikken burde være det viktigste verktøyet for å utjevne sosiale forskjeller, fremme inkludering og gi grunnleggende trygghet for å kunne leve et verdig liv.» ANNE FINBORUD I skolen

5 Fremmedspråk Egen vri på norskundervisning Ved Longyearbyen skole har utenlandske elever ingen rett til morsmålsundervisning. «Svalbardmodellen» skal gi språkkompetanse til å komme seg inn på videregående utdanning. LÆRER RASKT: Tone mener Suphattra har lært mye på kort tid. Tekst og foto: Marianne Store Det er morgen ved Longyearbyen skole. Verdens nordligste skole, syttiåttegrader nord for ekvator, har så vidt begynt å våkne. Ute er det vinter og blålig lys. Inne i klasserommet starter Kim (13), Narongchai (13) og Suphattra (12) dagen med å synge på en discoversjon av «Bæ, bæ lille lam». Guttene strekker seg småtrette bak pulten og smiler mot en energisk lærer, Tone. Suphattra er stille og følger med på Tones gestikulering. Hun er yngst og den som har hatt grunnleggende norsk kortest av de tre ungdommene. Du har jo blitt spesialist med åtti prosent rett på det meste, sier Tone og viser fram et ark til Suphattra. Våren 2013 kom Suphattra fra Thailand til Longyearbyen. Hun og Narongchai representerer den største minoriteten på Svalbard thailendere. Det bor over hundre thailendere i Longyearbyen. Mange av barna kommer på nyåret siden skoleåret i Thailand slutter ved jul. Noen kommer utpå våren. Ingen har krav på morsmålsundervisning når de kommer til Svalbard. Utenlandske elever tilbys i stedet grunnleggende norsk. «Svalbardmodellen» Dette skoleåret har fire lærere jobbet med grunnleggende norsk for tolv elever. Elevtallet varierer. For å få rett til videregående opplæring i Longyearbyen, må elevene ha oppnådd nivå tre i grunnleggende norsk. Utfordringene er mange både for de fremmedspråklige elevene og for lærere i grunnleggende norsk. Vi har ingen innføringsklasse. Elevene kommer rett in i det trinnet de tilhører etter alder, forteller Hilde Henningsen, lærer og spesialpedagogisk koordinator ved Longyearbyen skole. Som lærer i grunnleggende norsk har hun over flere år jobbet med å utvikle norsktilbudet for utenlandske elever. Henningsen har lang fartstid ved skolen og er en av ildsjelene bak det hun kaller «Svalbardmodellen». Modellen jobber med flere temaer i ulike grupper samtidig. Utfordringa ligger i at vi har tilsig av elever året rundt. Den gamle modellen hadde flere begrensninger med blant annet bundne timer til undervisning, informerer Henningsen. Sammen med et par kollegaer har hun jobba med å undervise i praktisk norsk. Tar hensyn Faget kobler språkhjelp til ulike praktiske fag og tar hensyn til elevenes behov og nivå. Vi tar ikke barna ut av de praktiskestetiske fagene. Disse fagene er en OPPGAVER: Kim og Narongchai studerer oppgavearket. viktig sosial arena hvor barna tester ut ferdigheter. Vi tar heller ikke ut elever fra matematikkfaget, det er et «internasjonalt» språk. Her tilpasser vi heller norsken til matematikkundervisninga. Jobber med nærhet Lærerne gikk inn for å undervise elevene i grupper på flere og ulike nivå. Et eksempel er en elev som gikk fra seks til femten timer grunnleggende norsk i uka. En eldre elev kunne ha språktrening i én gruppe og grammatikk i en annen. Vi definerte hvert enkelt tilbud elev skulle få ut i fra hva vi kunne tilby i antall timer og antall temaer, fortsetter Henningsen. Dette viser hvor dramatisk raskt vi kunne endre arbeidet. Selv om denne modellen kan virke krevende og mindre oversiktelig, gir den mer uttelling, konstaterer hun. Vi har også fleksitid i undervisninga. Elevene kan da ta med arbeid 8 I skolen I skolen

6 Fremmedspråk UNG I SL DAGENS TEMA: Læreren gjennomgår hva diftonger er med elevene. fra annen undervisning hit til oss og jobbe med sin spesiallærer i grunnleggende norsk. I fjor hadde vi språkhjelp ute i klassen ved hjelp av lærlinger, noe som ikke er noen selvfølge her oppe siden vi har få lærlinger. Oppvekstforetaket hadde tilfeldigvis to læringer i barne- og ungdomsarbeiderfaget som begynte jobbe på skolen. En kom fra Peru og en fra Thailand, begge har vært elever hos oss og har erfaring med å ikke skjønne språket, ikke greie uttrykke seg, måtte finne ut av ting og orientere seg Grunnleggende norsk på Svalbard 12 elever fulgte høsten 2013 undervisning i grunnleggende norsk ved Longyearbyen skole. Skolen har ingen morsmållærer eller morsmålsundervisning. Elever som tar videregående skole i Longyearbyen har ikke rett til spesialundervisning. De kan ha rett til Du kan si at vi valgte å benytte oss av en av fådeltskolens fordeler, nemlig nærhet, smiler Henningsen. Tilpasser opplæringa Arbeidet med det skolen kaller «Svalbardmodellen» krever tydelig arbeidsfordeling. En lærer har ansvar som koordinator. Alle lærerne som underviser har samarbeidstid innafor ramma av fellestid på skolen. Noen timer handler om at kabalen må gå opp. Det betyr at lærerne må avtale med kontaktlærer hvilke timer det er mest hensiktsmessig å gå det ved andre skoler som ikke ligger på Svalbard. Elever som er hjemmehørende på Svalbard har rett til et videregående opplæringstilbud ved Longyearbyen skole, men ikke rett til spesialundervisning. Det kan de ha rett til i sitt hjemfylke eller i Troms fylke. inn i og når det passer. Ikke alle timer passer, da inngår vi kompromiss, forklarer Henningsen og understreker at teamet måtte jobbe overfor ledelse og andre med å forklare arbeidsmetodikken. Vi har hatt lærere med kompetanse i organisatorisk og strategisk metodikk. Dette har hjulpet oss i å finne smarte løsninger. Longyearbyen skole er spesiell. Det er en grunnskole med en avdeling i videregående opplæring. Dermed gjelder ikke alle lover og regler for et opplæringstilbud i videregående skole, understreker Hilde Henningsen. Lærestoff på nett Tilbake i klasserommet har ungdommene begynt å våkne. De ser opp mot smartboard-tavla. Prosjektøren viser bilde av Tones dataskjerm. Nettleseren lyser opp klasserommet. Det er mye bra læremateriell på internett. Der fins materiell jeg kan skrive ut og mye her er selvinstruerende, fortsetter hun. Vi skal til med det alle norske barn synes er vanskelig, nemlig diftonger, forteller Tone og klikker på den bærbare datamaskinen på pulten foran seg. Når elevene som følger undervisning i grunnleggende norsk har lest ti bøker, får de en premie. På én måned har Suphattra lest tjue. Hun er svært dyktig, avslutter spesialpedagog Tone Fløysand. Skolen har utvikla en egen modell for undervisning i grunnleggende norsk. Ikke alle lover og forskrifter som gjelder på fastlandet gjelder på Svalbard. FAGEKSPERTISE: Runge Rogne (til venstre) anbefaler Nobelinstituttets lærerkurs. Her med Geir Lundestad og Gunnvor Sen fra Skolenes landsforbund. Tilbyr samfunns aktuelle lærerkurs I løpet av hele tre dager kan samfunnsengasjerte lærere delta på Nobelinstituttets lærerkurs. Kurset tar for seg internasjonal politikk og europeisk finanspolitikk både i fortid og nåtid. Tekst: Marianne Store Foto: Skolenes landsforbund Nobelinstituttet har i en årrekke tilbydt norske lærere gratis kurs i samfunnsaktuelle emner. Europeisk geopolitikk, innvandring og fascisme er blant temaene under vårens program. Lærer Rune Rogne deltok på fjorårets kurs. Etter å ha besøkt Stortinget fikk Rogne vite om Nobelinstituttets tilbud. Kurset tilbyr aktuelle tema fra fagpersoner som kan gi et mer nyansert bilde enn media, forteller Rogne. Vellykka Vossakonferanse Han anbefaler kurset spesielt for samfunnsfaglærere. Fagekspertise Nobelinstituttet kjører et intensivt program der foredragsholderne oppfordres til å si hva de mener. Instituttet henter inn A-laget av fagekspertise til et intensivt program ment som en programvareoppdatering for lærere. I løpet av kurset vil deltakerne få innsikt i «Den europeiske krisen», «Et gammelt Europa? Demografi og ungdomsarbeidsledighet», «Europa sett fra India og Kina» og «Innvandring Europeiske trender». Blant foreleserne finner vi økonomiprofessor Karl Ove Moene, professor Grete Brochmann og professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, i tillegg til fem andre kursholdere. Seksti deltakere fra Hordaland deltok fra grunnskole og videre gående skole under årets Vossakonferanse. Arbeidstidsavtalen, vårens hovedtariffoppgjør, lærervurdering og stipend til etter- og videreutdanning var blant postene på årets program. Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Når norske barn ikke snakker norsk Under integreringsfanen er det lov til å foreslå nesten alt. Her kan man med en seriøs mine foreslå tvangsflytting, kroppsvisitering og gps-merking. Mange av forslagene er så ekstreme og absurde at det av og til smetter inn et helt ubrukelig forslag, som likevel møter applaus og anerkjennende nikk fra flere kanter. I november kom et slikt forslag, og jeg mistenker at det stort sett bare ble slaktet i klasserom som ligner mine. Arbeiderpartiets Jan Bøhler foreslo å presse flere foreldre med innvandrerbakgrunn til å snakke norsk med barna sine. Slik ville barna lære norsk og være mer forberedt til skolen og barnehagen. Det er tilgivelig å mene at dette ikke er så halvdumt. Men som mine voksne elever sier «Jeg snakker ikke godt nok norsk, hva kan jeg lære mine barn?» Hvilken virkning vil det ha at foreldrene snakker stotrende norsk til sine barn, med feil i både syntaks, grammatikk og uttale? Du kan ikke lære bort noe du ikke kan, og selv om du har alle de beste intensjoner, vil ikke vokabularet ditt øke bare fordi det ville vært til det beste for kommunens anstrengte økonomi. Økt fokus på andrespråksopplæring av voksne vil gi barna bedre muligheter til å få oppfølging i språkutviklningen hjemme, og det vil gi flere, ikke bare barna, muligheter til å bli integrert i sitt nye hjemland. Det trengs mye mer enn 600 timer for å mestre et nytt språk, i hvert fall hvis foreldrene skal kunne fungere som veiledere i barnas språkutvikling. Lene Ness 10 I skolen I skolen

7 debatt tillitsvalgt i sl Foto: KS Skuleleiarar kritiske til KS Allereie før arbeidstidsforhandlingane starta, kunngjorde KS at dei vil fjerne kravet om partssemje i lokale arbeidstidsavtalar og binde meir av lærarane si arbeidstid. Dei meiner at skuleleiarane er utolmodige etter å få ei modernisering av lærarane sin arbeidstidsavtale, og slik få auka sitt eige handlingsrom. Så vidt vi kjenner til, har KS ikkje spurt skuleleiarane til råds, men går likevel høgt ut med at det er behov for ein ny avtale. Utdanningsforbundet sine leiarmedlemmer meiner derimot at dagens arbeidstidsavtale fungerer godt slik den er. Arbeidstid var tema på medlemsmøte for skuleleiarar i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane tidlegare i haust. Signala frå dei 80 frammøtte var eintydige: Avtalen slik den er i dag har den fleksibiliteten som trengst for å drive ein god skule og finne lokale tilpassingar for det mangfaldet av skular som er i fylket. Arbeidstidsavtalen for lærarane bør vere ein sentral avtale med rom for tilpassingar ved semje lokalt. Dette gjev skuleleiarar, tillitsvalde og tilsette handlingsrom og tryggleik til å finne gode, lokale løysingar. Som skuleleiarar meiner vi at avtalen i dag er eit greitt utgangspunkt for lokal tilpassing, og på dei aller fleste skular har rektorar og tillitsvalde funne eit format på arbeidstid som fungerer. «Vetoretten» KS vil fjerne er ikkje at sentrale partar kan stoppe ein avtale som lokale partar er samde om, men at dei sentrale partane skal bistå dersom ein ikkje blir samde lokalt. Vi kjenner ikkje til at det har vore bruk for bistandsforhandlingar om arbeidstid i vårt fylke, noko som syner at vi allereie har den fleksibiliteten KS etterlyser. Deltakarane på Utdanningsforbundet sitt medlemsmøte var klare på at inndelinga av lærarane sitt årsverk i undervisningstid, fellestid på arbeidsplassen og individuell tid er tenleg for kvaliteten i opplæringa. Mange av leiarane peika òg på at det er viktig å behalde årsrammene for undervisning, og at ei sentral avtale er avgjerande for å unngå store forskjellar mellom kommunane. Behov for meir fellestid må løysast gjennom å redusere undervisningstida, ikkje ved å ta frå lærarane si individuelle tid til før- og etterarbeid. Det er viktig å ha ei ramme for undervisning som gir nok tid til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisninga. Lærarane sitt sjølvstendige og kollektive ansvar for arbeidet må vere tydeleg. Skulen treng rom for kvalitet og profesjonsutvikling, ikkje sterkare regulering. Det vi som skuleleiarar har bruk for, Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo er først og fremst tid til pedagogisk leiing. Vi treng tid til dei tilsette, ikkje meir kontroll over dei. Vi meiner at ein arbeidstidsavtale etter KS sine krav vil vere eit trugsmål mot både kvaliteten i skulen og mot samarbeidet og tilliten mellom skuleleiing, tillitsvalde og lærarane som igjen er svært viktig for å få til god skuleutvikling. Tillit er avgjerande. Lærar og skuleleiarar ønskjer å gjere ein god jobb, og å bidra til kvalitet og utvikling i skulen. Lærarane si individuelle tid og organisasjonane sin innverknad på lokale avtalar om arbeidstid er ikkje «sand i maskineriet», men gjev rom for felles forståing lærarar og skuleleiarar i mellom, i arbeidet med å gjere skulen endå betre. Vi vil også tru at SL og Utdanningsforbundet kan finne grunnlag for samarbeid i denne saka. Anne Marit Aasen, inspektør, Trudvang skule. Geir Knapstad, rektor, Flora ungdomsskule Kjell Skåheim, rektor, Førde ungdomsskule Marta Sofie Vange, rektor, Sogndal vidaregåande skule Norunn Kjøsnes, rektor, Eid ungdomsskule Kristin S. Råsberg, avdelingsleiar, Høyanger vidaregåande skule Steinar Strømsli, ass. rektor, Halbrend skule Opp på barrikadene! Varm skolemat, oppfølging av barna og et generelt samfunnsengasjement er oppskriften på en bra skole, i følge Anders Ljung. Tekst: MARIANNE STORE Foto: Privat Anders Ljung mener det har tatt lang tid å bygge opp lærernes avtaler, og at det med et pennestrøk kan rives ned igjen. Nå vil hovedtillitsvalgt for Hordaland ha lærerne opp på barrikadene. Energien henter han i arbeidet med å følge opp barna. Mange har det ikke bra hjemme og skolen er den perfekte og eneste muligheten for å kompensere for dette. Økonomisk sett er skolebarna den absolutt viktigste investeringen et samfunn kan gjøre. En i utgangspunktet frisk og arbeidsfør person som faller helt utenfor er ikke bare en tragedie for seg og sin familie, men er og en økonomisk belastning for samfunnet, poengterer Ljung. Hvorfor SL? Jeg er sosialdemokrat og det var naturlig for meg allerede da jeg begynte min første faste jobb i Sverige i 1983 å melde meg inn i LO. Jeg søkte meg av samme grunn til SL. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Muligheten til å påvirke beslutninger som skal tas, til å hjelpe medlemmer med spørsmål og muligheten til å forandre. Største utfordring som tillitsvalgt? Den største utfordringa er nok å få opp engasjementet hos mange medlemmer. Forhåpentligvis våkner mange til liv nå med forslagene fra KS om ny arbeidstidsavtale. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Naturligvis blir SL hørt, vi er jo i LO-familien. Og Anne Finborud er en veltalende og frisk forbundsleder med engasjement og utstrålning. Gjennomslagskraften øker nok betraktelig om alle organisasjoner står samlet der vi kan. For eksempel nå med KS forslag til ny arbeidstidsavtale. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Litt på sidelinja, men jeg brenner sterkt for å innføre organisert skolematordning. Norge er blant få land som ikke tilbyr elevene mat i skolen. Det er lettere å bygge barn enn å reparere voksne. Dette gir alle elever fysiske muligheter til å lykkes i skolen uansett hjemmeforhold. Hvilken bok leste du sist? Zlatan Ibrahimovic Jeg er Zlatan. En fortelling om et barn som vokste opp i et kaotisk hjem uten penger, med tomt kjøleskap, en alkoholisert far og en fraværende mor, men som likevel klarte seg mye takket vare den Tomas Erik Anders Ljung Alder: Blir 50 år neste år. Sivilstatus: Gift med Monica og har tre jenter, så det er mange damer i familien. Arbeidsplass: Byggfaglærer ved Knarvik Videregående skole i Nordhordland Tillitsverv: Ny Hovedtillitsvalgt for SL vgs i Hordaland. svenske enhetsskolen med skolemat. Jeg kan identifisere meg med ham ettersom jeg hadde en lignende oppvekst. Hva gjør du i fritida for å hente nye krefter og inspirasjon? Siden sommeren har jeg brukt mye tid på at sette meg inn i arbeidet som hovedtillitsvalg. Jeg er samfunnsengasjert og bruker mye tid på avislesing og nyheter. Ellers prøver jeg å trene et par ganger i uken. I tillegg er det alltid noe å gjøre med både hus og hytte. Tidligere i høst var jeg på hjortejakt i Kvinnherad fantastisk avslappende å være dagevis ute i naturen. Anbefales for stressede sjeler! 12 I skolen I skolen

8 LÆRING Elevsamtalen et godt møtepunkt Trening: En god elevsamtale er noe lærere bør trene seg på, mener Liv Lassen og Nils Breilid. Sammen har de skrevet boka «Den gode elevsamtalen». Det gode møtet mellom lærer og elev varer gjerne bare et øyeblikk og er verdifull for elevens læring og utvikling. TEKST OG FOTO: Steinar Sund Elevsamtalen er noe alle lærere er pålagt å gjennomføre. Professor Liv Lassen og postdoktor Nils Breilid har sett på hvordan den kan utnyttes til å skape gode møtepunkter mellom lærer og elev. Fire viktige punkter Elevsamtalen er et møte hvor elevens erfaringer og forventninger dokumenteres. Det er først og fremst viktig å legge elevsamtalene til rette slik at barna kommer til orde, sier professor Lassen. Hun mener elevsamtalen er en god mulighet lærerne burde bruke langt oftere. Ifølge Breilid er det mange måter å gjennomføre en god elevsamtale på, men læreren må ta hensyn til fire viktige faktorer om samtalen skal bli et godt møtepunkt mellom elev og lærer. Det første er selve rammen for samtalen. Den bør være ganske vid og samtalen må ta utgangspunkt i en positiv invitasjon, slik at den blir noe mer enn et pliktløp, forteller han. Samtalen bør for det andre konsentreres om det som opptar eleven. For det tredje skal samarbeidet mellom læreren og eleven være et tema, og samarbeidsforholdet skal vinkles fra elevens synspunkt. Hvordan synes eleven de skal samarbeide og hvordan mener eleven læreren best kan støtte eleven? Til slutt må kommunikasjonen under samtalen være slik at eleven skjønner hva læreren sier og at læreren viser interesse for elevens synspunkter. Speilende kommunikasjon Begge forskerne mener det er viktig at læreren har kunnskap om kommunikasjon for å gjennomføre en god elevsamtale. Det er viktig å også være klar over betydningen av ikkeverbal kommunikasjon, og hvordan den påvirker muligheten til å nå fram til eleven, poengterer Lassen. Læreren må være genuint interessert i eleven og vise det både med mimikk, ord og holdning. Elevsamtalen må gi rom for å kunne vise følelser og bruke gester. Det er også nødvendig å arbeide med den verbale kommunikasjon. Gjennom små kommentarer, og ord på rett sted, kan læreren vise at budskapet er oppfattet og mottatt. Ved å speile det eleven sier, kan læreren bekrefte at han eller hun følger med og er interessert i det som blir sagt. Dermed bekrefter læreren at eleven blir lyttet til, og eleven får et signal om at han eller hun har blitt tatt på alvor og at læreren har registrert hva eleven har sagt. Hindrer frafall Tidligere forskning hevder at gode møter varer kort og øyeblikkelig. De to forskerne mener denne måten å arbeide på også kan være med å hindre frafall i videregående skole. Behersker lærerne disse øyeblikkene, kan de bygge videre på dem i nye sammenhenger, sier professor Lassen. Både Breilid og Lassen tror denne typen elevsamtaler vil fungere mye bedre enn om læreren fyller ut standardiserte skjemaer. Skjemaet gjør læreren mer opptatt av spørsmålene som skal stilles framfor å høre på hva eleven sier. Skjemaet vil også gjerne være laget på skolens premisser, og situasjonen kan fort oppleves som byråkratisk. Resultatet blir trygghet overfor læreren og bedre læring. Hvis elevene oppfatter læreren som en medspiller som er opptatt av å hjelpe dem framover, kan det trolig bidra til at flere elever velger å bli værende i skolen. Sammen må elev og lærer lage en plan for hva som skal til for å komme videre, konkluderer de begge. Skjær i sjøen Der er likevel noen skjær i sjøen, ifølge Breilid. Han viser til at det er fullt mulig å miste de mulighetene elevsamtalen gir. Dersom samtalen gjennomføres på en rotete måte og hvis læreren ikke er ordentlig lyttende og nærværende, oppstår det fort forvirring. Da kan samtalen fort låse seg. Det samme kan skje hvis samtalen ender opp i moralisering eller veldig negative aspekter, fortsetter han, og understreker at samtalen også blir lite vellykket om læreren opptrer unnvikende eller avslutter samtalen for tidlig. Av og til kan også samtalen oppleves veldig forskjellig. Læreren synes de har hatt en god og oppløftende samtale, mens eleven bare har gledet seg til de er ferdig. En større undersøkelse av elevsamtaler har vist at de barna som trengte mest hjelp, blant annet de med spesialpedagogiske behov, opplevde at de ikke fikk kontakt og at det ikke var noen hjelp i å snakke med læreren. Nils Breilid og Liv Lassen anbefaler lærere å trene på gode elevsamtaler under trygge forhold, gjerne sammen med kolleger. 14 I skolen I skolen

9 Kronikk Berit Tetzschner underviser ved Fagskolen i Oslo. På rett vei med fagskolen Akademia representerer neppe skreddersømmen for alle. Tekst: Berit Tetzschner Kunnskapsministere er opptatt av å se hele utdanningsløpet i sammenheng, fra den håpefulle går i barnehage til han eller hun uteksamineres med en akademisk grad. Ikke alle gjennomfører et slikt løp verken ut fra hva som er den enkeltes eller samfunnets behov. I videregående opplæring følges behovene opp med to hovedløp, en yrkesfaglig og en studieforberedende hovedvei. Veien videre er imidlertid mer smalsporet. Karriere - og videreutdanningsmulighetene for de yrkesfagutdannede er lite utviklet. For å bøte på dette har rødgrønne skolepolitikere, og fagorganisasjoner, vært opptatt av at fagarbeideren må få innpass ved høyskoler og universitet. Det er velment og sikkert kjærkomment for de mest motiverte. Tilpasset videreutdanning Den forskningsbaserte undervisningen er lite tilpasset hjelpepleieren eller håndverkeren som trenger noe påfyll for å takle nye oppgaver eller ønsker å spesialisere seg. Det kan virke uoverkommelig å ta fatt på et lengre høyskolestudium. Da er det grunn til å spørre seg om høyere utdanning evner ivareta de ulike behov, og da særlig til de som har gått yrkesfaglig vei? Man lokker med akademiske grader og overser mer eller mindre at fagskolen nettopp skulle representere den naturlige vei videre for elever med yrkesfaglig bakgrunn. Skoleslaget bygger nettopp på praktikernes bakgrunn, og metodikken er erfaringsbasert opplæring. De tekniske fagskolene har lange tradisjoner i så måte, men fagskolesektoren omfatter i dag yrkesrettet videreutdanning innenfor de fleste områder; alt fra helse- og sosialfag til økonomisk administrative fag og fag innen primæringene, for bare å nevne noen. Dette er skoleslaget som i sitt innhold kvalifiserer direkte til yrkesutøvelse, som er fleksibelt og tar opp i seg nye krav i et omskiftelig arbeids- og næringsliv. Da må de som har ansvar for utdanningspolitikken gi signaler om dette. Så har ikke skjedd. I 2020 vil vi stå overfor en underdekning på mellom og helsefagarbeidere. Misforholdet mellom antall helsefagarbeidere som utdannes og arbeidslivets framtidige behov skyldes dels frafall i skolen, men også at de unge søker seg over til et tredje år som gir studiekompetanse, i stedet for å søke læreplass. «Karriere - og videreutdanningsmulighetene for de yrkesfagutdannede er lite utviklet.» Akademisk løpebane Skal unge mennesker velge et program som helse- og sosialfag i videre gående skole, og følge det opp utdanningsløpet ut, må de bli overbevist om at de senere kan bygge direkte videre på denne utdanningen. De må se for seg et videre karriereløp innenfor fagområdet. I Stortingsmelding tjue, «På rett vei», ønsker skolemyndighetene å imøtekomme dette ved å vise til at de som har yrkesutdanning, og da særlig innenfor helse- og oppvekstfag, må få tilbud om en y-vei. Y-veien gir adgang til opptak til tilrettelagte studier i høyere utdanning for fagutdannede som ikke har studiekompetanse. Dette praktiseres innenfor ingeniørutdanningen, og nå vil man utvide til flere fagområder. Hvilke signaler gir det? Kompetanseløft er åpenbart nødvendig for helsefagarbeiderne når samhandlingsreformen setter kommunene på prøve og eldrebølgen snart er over oss. Men alle aktørene i førstelinjen trenger vel strengt tatt ikke en bachelorgrad. Fagskolene tilbyr et knippe helsefaglige disipliner, og kan være der man henter nødvendig kunnskap gjennom hele yrkeskarrieren når reelle behov melder seg. Erfaringer man har tilegnet seg i det praktiske liv, blir her belyst fra nye perspektiver, og studenten kan vende tilbake til yrkeslivet med andre innfallsvinkler på fag og egen praksis. Fagarbeidere beriker læringsmiljø Yrkesrelevans er et vesentlig kriterium for å bli godkjent som fagskole av det nasjonale organet Nokut. Toårig teknisk fagskole har for eksempel blikket rettet mot at studentene skal søke seg til operative mellomlederstillinger. Slike stillinger er ikke i samme grad basert på at man skal ha vært igjennom et matematisk-naturvitenskapelig studium som høyskolene legger opp til. Fagarbeideren som kanskje har prøvd seg som bas noen år, og som nå har fått smaken på administrative oppgaver, vil på fagskolen kunne gi seg i kast med gjenkjennbare problemstillinger. Studenter med en slik bakgrunn beriker et læringsmiljø. Og jo mer man evner å spille på deres erfaringer, jo større blir læringsutbyttet for alle. Fagskolestudentene gjennomfører i større grad sitt studium, motiverte av å se nytten av det de lærer. Høyskolene på sin side sliter med stor frafallsprosent, på noen av ingeniørutdanningene opptil femti prosent. Når arbeidsgivere etterlyser at det må bli mer tydelig hva høyskolekandidatene faktisk kan, og at flere av bachelorutdannelsene må bli mer yrkesrettet, frister det å vise til fagskoleveien. I Danmark er den høyere yrkesfaglige utdanningen organisert i ni «erhvervsakademier». Samtlige tilbyr en bachelorgrad som påbygning på den toårige fagskoleutdanningen, som for øvrig er svært lik den norske. Når de kortere høyskoleutdanningene hos oss blir mer og mer teoretiske, kan nettopp fagskolene representere gode tradisjoner om en mer praktisk tilnærming til fag og kunnskap. Like muligheter Det dreier seg om å gi like muligheter. Kompetanseheving må gjelde for alle, på alle nivåer, og ikke bare for dem som har lengst utdanning. Der skal også være mulighet for omskolering når de fysiske påkjenningene er blitt for store, og spesialisering blir ikke minst viktig når det er lagt opp til bredere fagbrev. I tillegg må det sikres overgangsmuligheter mellom fagskole og høyskole og universitet uten at man må gå flere skritt tilbake. NHO-direktør Kristin Skogen Lund skriver i et debattinnlegg: «Vi «I 2020 vil vi stå overfor en underdekning på mellom og helsefagarbeidere.» utdanner for mange for lenge til akademiske grader som ikke er avstemt med hva samfunnet trenger». Fagskolesystemet er nettopp innrettet på å ta imot søkere gjennom hele yrkeskarrieren, tilby et yrkesrettet, kortere løp som direkte bygger på den kompetansen studentene har ervervet seg gjennom tidligere utdanning og ikke minst praksis. Bransjer, organisasjoner og institusjoner må se seg tjent med å samarbeide tett med fagskolene, invitere studentene inn, komme med innspill og bidra med samarbeidsprosjekt og foredragsholdere. Bare slik kan fagskolene bli så fleksible og oppdaterte i sitt innhold som de er ment å være, bare slik kan skolene fange opp nye trender og utviklingstrekk og inkludere disse i sin undervisning. Å gi fagskolene mer oppmerksomhet dreier seg i bunn og grunn om å anerkjenne yrkesrettede videreutdanninger som like verdifulle som de mer akademiske løp. Det er å bekrefte at kandidater herfra skal dekke viktige, ja helt vitale samfunnsbehov. Foto: Colourbox.com 16 I skolen I skolen

10 kontakt sl spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: , Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , Finnmark: Kjell-Magne Iversen, Lebesby oppvekstsenter, T: , Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Edit Asperanden, Luster v.g.skole, T: , Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: , Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , Østfold: Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole, T: , Pensjonsgivende kontaktlærertillegg? Hei! Vil kontaktlærere få mer i pensjon grunnet kontaktlærertillegg i sitt siste arbeidsår? Tillitsvalgt SVAR: Ja, kontaktlærertillegget er pensjonsgivende. Det regnes med i sluttlønna til en lærer når han går av med pensjon. Så nå ser jeg for meg at alle på din skole vil være kontaktlærer det siste året før de går av med pensjon! Gunnvor Sen Krav på fridag i deltidsstilling? Hei, jeg vil gjerne vite om det er sant at man har krav på en fridag i uka hvis man er ansatt i en deltidsstilling som lærer som er mindre enn åtti prosent. Takk på forhånd Lærer SVAR: Nei, dessverre har man ikke krav på en fridag i uken, selv om man jobber mindre enn åtti prosent. Det er innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme arbeidstiden. Men arbeids-planen skal drøftes med den ansatte (se arbeidstidsavtalen punkt tre under «Sentral avtale»), slik at man kan drøfte seg fram til en enighet. Det vil være god personalpolitikk og god ledelse å la den ansatte i et slikt tilfelle få oppfylt sitt ønske om en dag fri. De fleste lærere som jobber deltid får nok oppfylt dette ønsket, og mange får til og med oppfylt ønsket om en bestemt dag. Men igjen, dette bestemmes av rektor! Gunnvor Sen Avtalefesta pensjon eller uføretrygd? Jeg er snart 62 år og har gått på arbeidsavklaringspenger og tilleggstrygd fra Statens pensjonskasse i vel et år. Har mer enn tretti års opptjeningstid til pensjon og har jobba mer enn hundre prosent fram til jeg ble sjuk januar Etter dette har jeg vært hundre prosent sjukmeldt. Har nettopp starta prosessen med å søke om uføretrygd gjennom min veileder i Nav. Nylig var jeg på et kurs angående min sykdom, der en representant fra Nav la fram at på grunn av skatteprosenten og muligheten for å jobbe litt, kunne det være like så gunstig å søke om avtalefesta pensjon (afp) som det å søke om uføretrygd og betale vanlig skatteprosent, der du ikke kan ha noe inntekt i tillegg første året. Hun mente hva som var mest gunstig også bør vurderes ut fra hva en fikk utbetalt i pensjon den dagen en fylte 67 år, og hvilken opptjening en fikk alt etter hva en valgte av de to mulighetene nevnt over. Dette er et veldig omfattende spørsmål, men jeg ble i stuss på hva som vil lønne seg for meg. Jeg hadde i forkant av kurset nettopp avsluttet mitt ansettelsesforhold, så det er ikke naturlig å spørre kommunens personalsjef om dette. Blir derfor veldig takknemlig om jeg kan få et godt råd på hva jeg bør gjøre! Medlem SVAR: Takk for forespørselen. Det er leit å høre at du har vært syk så lenge, og kommet litt i uføre. Det er et omfattende spørsmål du stiller, men siden du har avsluttet ditt arbeidsforhold, noe du dessverre ikke skulle ha gjort under noen omstendighet, så har du faktisk ikke rett til afp! For å ha rett til afp i det offentlige, må du være i jobb fram til du søker afp. Det kan gjerne være en deltidsjobb, men poenget er at du må ha et ansettelsesforhold, og det har jo ikke du lenger. Det har derfor ingen hensikt å regne ut om hva som vil lønne seg for deg, for toget har egentlig gått. Dette er veldig beklagelig. Det beste rådet jeg kan gi deg, er å ringe til Statens Pensjonskasse(spk) og snakke med dem, selv om jeg sier at toget for afp er gått. Kommunens personalsjef ville antakelig ikke vært i stand til å si deg så mye, for pensjon er dessverre blitt så innviklet at de færreste har helt oversikt. Men i spk er de vanligvis meget imøtekommende, kunnskapsrike og flinke til å informere. De jobber med dette til daglig og er derfor de egentlige ekspertene på pensjon for lærere. Intet vondt om dem som jobber i Nav, men de skal ha oversikt og innsikt i alt mulig, både i det private og det offentlige næringslivet. Da sier det seg selv at de aller fleste ikke kan ha ekspertinnsikt. Jeg vet ikke om dette var så mye til hjelp, men håper det ble litt klarere! God bedring og lykke til! Gunnvor Sen Innkalling til møte med arbeidsgiver utenom arbeidstid Hei Gunnvor. Jeg er for tiden seksti prosent sykemeldt, og nå er jeg innkalt til drøftingsmøte Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Geir Granås Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: Gro Tove Andersen Telefon: angående vurdering av kommunens nye ledelsesmodell. Dette skal foregå i den delen jeg er sykemeldt fra jobb. Kan jeg da forskyve arbeidstiden, slik at jeg går på møtet og tar fri annen tid? Møtet er klokka til klokka Min arbeidstid begynner ikke før klokka Jeg har ingen godtgjørelse for å være hovedtillitsvalgt. Hovedtillitsvalgt SVAR: Takk for interessant forespørsel! Det fins en bestemmelse i Hovedavtalen som lyder slik: «For tillitsvalgt som innkalles av arbeidsgiver til møter som faller utenfor vedkommendes arbeidstid, avklares om medgått tid kompenseres med timelønn eller avspasering.» Du finner dette i Del B 3-4 (side 25). Siden din arbeidstid begynner klokken den dagen, skulle det være helt klart at du vil falle innunder denne bestemmelsen. Imidlertid vil det i ditt tilfelle bare være riktig å få avspasering som kompensasjon, ikke timelønn. Dette fordi du er sykmeldt og bare skal jobbe et visst antall timer per dag. Du skal ikke forskyve arbeidstida, for det betyr rett og slett at du jobber de timene du skulle, men har skjøvet på timene. Du skal ha avspasering, og aller helst (siden du er sykmeldt) den samme dagen, slik at hvis du skulle jobbe fra klokka til klokka 14.30, så skal du i stedet jobbe fra klokka til Du bør prøve å avklare dette så fort som mulig. Det kan hende at det er vanskelig for rektor å gi deg fri på så kort varsel, men du får da diskutere hvordan det skal gjøres. Kanskje du kan greie å jobbe vanlig etterpå likevel, mot å få fri noen timer neste dag, for eksempel? Det har ingen betydning om du har godtgjørelse eller ikke. Lykke til (og fint å få tilbakemelding om hvordan det gikk, både på møtet og med avspaseringen!). Gunnvor Sen 18 I skolen I skolen

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13 Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider Askvoll 02.10.13 Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: KS, Virke og Spekter Finansierast av Helsedirektoratet, Forankra

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Fagleg karriereveg «Lærerspesialister - invitasjon til å delta i pilotering» Kunnskapsdepartementet inviterar kommunar og fylkeskommunar til å delta

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Dialogmøte med kommunane i Hafs Dialogmøte med kommunane i Hafs Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock.

utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock. utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning 04.10.2010 s. 1 Foto: Crestock.com Innledning Bakgrunn Diskusjonene rundt gjesteelever

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Mesterbrevnemnda 2012

Mesterbrevnemnda 2012 Årsrapport 2012 Mesterbrevnemnda 2012 Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring av 20. juni 1986 gir de viktigste rammene for Mesterbrevnemndas virksomhet. Nemnda er oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider

Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider Seminar om bolig og bosetting av flyktninger Skei 27. august 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013): En helhetlig integreringspolitikk

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Hamar, 02.01.2012 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 12/55-1 Ark Saksbeh. Ingrid Juul Andersen Tlf. 91 19 75 16 HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE PÅ

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Det norske utdanningssystemet - struktur

Det norske utdanningssystemet - struktur Regionale kompetanse-og kjønnsforskjeller i norsk grunnskole. Relevant for svensk utdanning? s.e.skonberg@stromstadakademi.se skonberg@skonberg.no Det norske utdanningssystemet - struktur Grunnskole 10

Detaljer

Vi viser til gjennomført tilsyn med St. Paul skole på opplæringsområdet og til sluttmøtet med skolen 14. mai 2009.

Vi viser til gjennomført tilsyn med St. Paul skole på opplæringsområdet og til sluttmøtet med skolen 14. mai 2009. Sakshandsamar, innvalstelefon Eva Bendiksen, 55 57 23 62 Vår dato 18.05.2009 Dykkar dato Vår referanse 2009/145 321 Dykkar referanse St. Paul skole Christiesgt. 16 5015 BERGEN Tilsyn med St. Paul skole

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD HER FÅR DU SVAR PÅ: HVORDAN SØKER DU LÆREPLASS?... s. 3

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Mesterbrevnemnda 2011

Mesterbrevnemnda 2011 Mesterbrevnemnda 2011 Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring av 20. juni 1986 gir de viktigste rammene for Mesterbrevnemndas virksomhet. Nemnda er oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet og

Detaljer