Steinkjer tar samfunnsansvar

Transkript

1 Steinkjer tar samfunnsansvar Planprogram kommunedelplan veg, gatelys, parkering og trafikksikkerhet Vedtatt av formannskapet xx.xx.2017

2 Formål Formålet med planarbeidet er å utarbeide kommunedelplan for veg, gatelys, parkering og trafikksikkerhet. Planen skal være en overbygning for kommuneplan kommunale veger (vedtatt av kommunestyret ) og fagplanene parkeringsplan, trafikksikkerhetsplan og gatelysplan (vedtatt av kommunestyret ). Målet med å ta disse fire fagområdene inn i en felles kommunedelplan er å kunne se de overordnede linjene og redegjøre for visjoner, mål, strategier og virkemidler i disse fagområdene. Mens de tilhørende fagplanene vil inneholder prioriteringer og tiltak som må brukes for å innfri innholdet i kommunedelplan. Disse fagplanene rulleres årlig. En slik inndeling vil legge til rette både for tydelige og langsiktige strategiske satsinger i plandelen og en mer dynamisk rullering- og evalueringsprosess av prioriteringer og tiltak i fagplanene. Planavgrensning Kommunedelplan veg, gatelys, parkering og trafikksikkerhet skal omhandle hele kommunen. Planen omfatter veger og arealer, men må også ta høyde for private anlegg når det gjelder myndighetsutøvelse og kommunens overordnete ansvar for sikkerhet, bolyst og utvikling slik at vi ivaretar behovet for komfort, trafikksikkerhet og offentlige parkeringstilbudet, samt at det ikke hindrer nærings utvikling i kommunen. Forfall skal stanses og reverseres. Planen skal også hensyns ta miljøaspektet og tilrettelegge for bedre folkehelse med videreutvikling av og imøtekomme behov for syklister, el-bil etc. Utfordringer i planperioden Strategi Steinkjer kommunes langsiktige strategier innen området er jfr kommuneplanens samfunnsdel følgende: Miljørettet helsevern Folkehelselovens kapittel 3 omhandler miljørettet helsevern, som vil si det fysiske, biologiske, kjemiske og sosiale miljø. Veg og trafikk har innvirkning på luftkvalitet, støy, omgivelseshygiene, forebygging av ulykker og skader mv.

3 Samferdsel og infrastruktur Det er stor variasjon i standarden på de kommunale vegene, en stor del vegene både i sentrum og i distriktene er i dårlig forfatning. I by- og boliggater betyr dårlig standard på vegene mindre komfort og trafikksikkerhet for trafikantene. På grendevegene i distriktet betyr det i tillegg store vanskeligheter for skog- og jordbruksnæringen som er avhengig av gode transportmuligheter. En annen utfordring for kommunen er at den drifter enkelte veger som i henhold til gjeldende reguleringsplaner er regulerte som private veger. Utskifting til nye moderne gatelysanlegg med hvitt led lys gir bedre trafikksikkerhet, reduserte kostnader og en miljømessig gevinst. Plan- og utredningsbehov Det er behov for å innhente bedre og bredere kunnskap om dagens transportmønster og trafikksikkerhetssituasjon for videre å kunne foreslå konkrete tiltak for fremtidig satsning på samferdsel i kommunen. Planarbeidet forutsetter god dialog med Nord-Trøndelag fylkeskommune som veimyndighet for fylkesveiene. Videre er det behov for kartlegging av kommuneveienes bæreevne. Videre ser en behovene for en ny kommuneveinorm og for en vedlikeholdsnorm for kommunens veger, gater og gang- og sykkelveger. Ut fra de vurderinger som er gjort og ut fra hvor lenge siden den enkelte plan er vedtatt av kommunestyret gjøres følgende prioritering: Ny Kommuneveinorm Ny Vedlikeholdsnorm Kartlegging av bæreevne Kritiske farepunkter for liv, helse eller materiell Ulykkessituasjonen i kommunen Underliggende fagplaner blir utarbeidet på bakgrunn av ny kommunedelplan. Fagplan - Kommuneveg Fagplan - Gatelysplan Fagplan - Parkeringsplan Fagplan - Trafikksikkerhetsplan Handels- og næringsformål Arealreserver til næringsformål i gjeldende arealplaner. Ulike kategorier næringsvirksomhet vil sette ulike kriterier. Viktigste kriterier i forbindelse med klarering av næringsareal vil være: Infrastruktur (hovedveg, terminaler veg/jernbane og veg/båt, vann og avløp)

4 Hovedutfordringer innen området Steinkjer kommune har godt utbygd vegnett for biltrafikk med varierende bæreevne, men mangelfullt gang- og sykkelvegnett. Mye av innsatsen framover vil derfor være knyttet til utbedringer med mål at vegene kan settes i bruksklasse Bk10 og velge utførelser som muliggjør innsparinger på driftssiden. Et godt utbygd gang- sykkelvegnett vil gjøre det enklere å velge å gå/sykle til jobb og skole. Når veg skal asfalteres må det klareres om det er behov for arbeider i forbindelse med vann- og avløpsledningsnettet skal bygges ut. Universell utforming, trafikksikkerhet og folkehelseperspektivet Dersom befolkningsveksten i byer og bynære områder skal kunne tas av miljøvennlige transportformer som gange, sykkel og kollektivtransport, er et universelt utformet transportsystem avgjørende for å gjøre disse transportformene attraktive og tilgjengelige for flere. Administrative og budsjettmessige konsekvenser Flere trafikksikkerhetstiltak innebærer en økning i kommunens driftsutgifter. Dette gjelder blant annet brøyting, strømutgifter, vedlikehold etc. Dette forutsetter at derfor at driftsbudsjettet økes tilsvarende. Parkeringspolitikk Parkeringspolitikken må integreres sterkere med andre politikkområder og forankres i planer. Parkeringspolitikken bør knyttes til: Næringspolitikk - styrking av handel i sentrum, håndtere konkurranse fra regionale sentra o.l. Bymiljøpolitikk - begrensing eller reduksjon av biltrafikk, styrking av kollektiv trafikk, trafikksikkerhet og styring av arealbruk. Parkeringstiltak virkemiddel for å nå satte mål for framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø, tilgjengelighet og kundevennlighet. Avgiftssystemet - skal sikre tilgjengelighet og maksimal utnyttelse av parkeringsressursene til fordel for et bedre bymiljø og økonomisk aktivitet i sentrumsområder. Det skal være et verktøy for å styre parkeringen dit man ønsker, og på denne måten skape økt tilgjengelighet og mindre letetrafikk. Elbil parkering og ladestasjoner Det er opp til hver enkelt kommune å avgjøre om det skal være gratis å parkere for elbil. Fra 2017 er det i utgangspunktet betalingsplikt på parkering også for elbil. Dersom det fortsatt skal

5 være gratis for elbil må det gjøre et politisk vedtak. Et slikt vedtak vil medføre behov for omskilting på alle parkeringsplasser. En vurdering av dette forholdet må også inkludere avklaring av om lading av alle ladbare motorvogner være gratis? Det er opp til hver kommune å avgjøre om det skal betales for lading. Arealplanlegging/gatebruksplan og parkering Utbygger skal anlegge parkeringsplasser etter tenkt behov. Dersom det totale parkeringsbehovet øker raskere, enn etablering av både private og offentlige parkeringsplasser kan en større andel av det samlede parkeringsarealet privatiseres.. Dette gjør det vanskelig å utforme en effektiv parkeringspolitikk. Det må knyttes spesielle bestemmelser til bruken av nye parkeringsplasser. Strategiske/overordna valg for området I lys av kommunereformen og kommunesamarbeid bør kommunen ha en strategi for drift av vegområdet for Verran kommune som del av nye Steinkjer kommune. Det norske været blir varmere, våtere og vildere, noe som har betydning for Steinkjer kommune sin klimatilpasning i planleggingsarbeid, drift og vedlikehold. Kommunen bør innarbeide retningslinjer og bestemmelser om overvannshåndtering, flomveier og havnivåstigning. Dette bør innarbeides i kommuneplanens arealdel. Klimaendringer er høyst relevant for kommunedelplanen for samferdsel og er noe som kan forventes å gi økte vedlikeholdskostnader. Planprosessen Planprosessen gjennomføres i tråd med de krav som stilles til kommunedelplanprosesser i planog bygningsloven. Dette medfører: Utarbeidelse av planprogram Høring av planprogram Utarbeidelse av planforslag Offentlig ettersyn av planforslag Endelig vedtak av kommunedelplan Behandling i politiske organ i kommunen Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Innstilling planprogram Innstilling utleggingsvedtak planforslag Innstilling på endelig planvedtak

6 Formannskapet som planutvalg: Vedtak planprogram Utleggingsvedtak planforslag Innstilling på endelig planvedtak Kommunestyret: Endelig planvedtak Deltakere i planprosessen De viktigste eksterne interessenter/samarbeidspartnere i planprosessen: Skognæringa Landbruksnæringa NHO/transportnæringa Handelsnæringa De viktigste interessenter/samarbeidspartnere i planprosessen internt (helt eller delvis) administrative og politiske utvalg og råd. Formannskapet Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Plan og utredning Avd. samfunnsutvikling Kommunens trafikksikkerhetsutvalg (KTU) Opplegg for medvirkning Det skal føres en direkte kontakt med interessegrupper, slik som Samstyret for bondelaga i Steinkjer Bonde og småbrukarlaget i Steinkjer Steinkjer skogeierlag Lastebilforeninga Steinkjerbuss Trønderbilene Nødetater Norges Handikapforbund Steinkjer Steinkjer næringsforum Steinkjer sentrumsforening Steinkjer gårdeierforening I tillegg vil ansatte fra vei, trafikk og park ha noen kontordager ute i grendesentra, der publikum, grunneiere og andre grupperinger har anledning til å møte opp og diskutere innholdet i plan. Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning og formannskapet som planutvalg holdes jevnlig informert.

7 Sentrale føringer og krav Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal gåstrategi fra 2012 (rapport nr 87) Plan og bygningsloven Trygg Trafikks strategiplan Statens vegvesens handlingsprogram (2023), Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Ny parkeringsforskrift fra 2017 Regionale føringer Fylkesvegplan for Regional plan for arealbruk, Nord- Trøndelag, vedtatt i fylkestinget Regional transportplan Midt-Norge Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord-Trøndelag Tidligere kommunale planer Gatelysplan , vedtatt av kommunestyret Trafikksikkerhetsplan Kommunevegplan for Steinkjer , vedtatt av kommunestyret Parkeringsplan for Steinkjer kommune Andre kommunale planer som har relevans for planarbeidet i større og mindre grad: Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt av kommunestyret Kommuneplanens arealdel. Revisjon 2009, vedtatt av kommunestyret Kommunedelplanene, Strategi for folkehelse i Steinkjer kommune Klima og miljøplan (under utarbeidelse, parallelle avklaringer vil bli nødvendig) Kommunedelplan vann- og avløp (under utarbeidelse) Planstrategi for Steinkjer med Planprogram for kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) Steinkjer kommunes sykkelstrategi (under utarbeidelse) Koordinering med økonomiplanen Kommunedelplan for veg, gatelys, parkering og trafikksikkerhet skal koordineres med kommunens økonomiplan vedrørende størrelsen på driftsmidler og investeringer.

8 Innhenting av grunnlagsdata Innhenting av grunnlagsdata skjer fra SSB KOSTRA Agresso Ny Hovedplan veg Norsk vegdatabase, NVDB Framdriftsplan Milepæler: Hovedutvalg for hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Forslag til planprogrammet legges fram for formannskapet Annonsering og legges ut på høring i 6 uker Frist høringsuttalelser planprogrammet Januar 2017 Planprogrammet legges fram for kommunestyret April 2017 Offentlig ettersyn av planforslaget i 6 uker Mai 2017 Planforslaget behandles i hovedutvalg for oppvekst og kultur og hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Juni 2017 Planforslaget behandles i formannskapet Juni 2017 Sluttbehandling i kommunestyret Praktisk organisering Enhet for vei, trafikk og park v/enhetsleder gjennomfører prosessen på vegne av rådmannen. Det etableres en plangruppe bestående av: Ansatte fra enhet vei, trafikk og park Annen fagkompetanse fra egen og annen kommunale enheter tas inn etter behov. Plan- og utredningstjenesten bistår med plan- og prosesskompetanse.