Skaper resultater gjennom samhandling BUSKERUD FYLKESKOMMUNE ÅRS- RAPPORT 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skaper resultater gjennom samhandling BUSKERUD FYLKESKOMMUNE ÅRS- RAPPORT 2013"

Transkript

1 Skaper resultater gjennom samhandling BUSKERUD FYLKESKOMMUNE ÅRS- RAPPORT 2013

2 Innhold VIDEREGÅENDE OPPLÆRING... 3 UTVIKLINGSAVDELINGEN SAMFERDSEL ADMINISTRASJON OG SENTRALE TJENESTER ANSATTE Bemanningsoversikt Likestilling i Buskerud fylkeskommune Helse/miljø/sikkerhet mål som IA-bedrift FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI Driftsregnskapet Investeringer Finansielle forhold SAMMENLIGNINGER MED ANDRE FYLKESKOMMUNER FOLKEVALGTE ORGANER Forsidefoto: Utsmykking av nytt dans- og musikkbygg på St. Hallvard videregående skole. Utendørs benk "St.Hallvard" og utendørs relieff ved inngang "SVEV" av Runi Langum. Side 1 av 72

3 Forord Fylkesrådmannen legger her fram årsrapporten som viser hva som er utført og oppnådd av fylkeskommunen i Fylkeskommunens visjon, verdier og tre strategiske hovedmål har vært styrende for aktiviteten: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE SKAPER RESULTATER GJENNOM SAMHANDLING ÅPENHET MOT ENTUSIASME RAUSHET Våre tre strategiske mål er valgt på bakgrunn av hensikt, visjon og verdier for Buskerud fylkeskommune: Buskerud skal være et attraktivt sted for bosetting og arbeid, der fylkeskommunen bidrar med gode tjenester til befolkningen Fylkeskommunen skal stimulere til bærekraftig utvikling av Buskerudsamfunnet Buskerud fylkeskommune skal være en kompetent og effektiv organisasjon som kjennetegnes av godt arbeidsmiljø og samspill Årsrapporten er en orientering til fylkestinget der perspektivet er hva som er oppnådd i forhold til oppsatte mål. Årsrapporten gir informasjon også til andre som ønsker kunnskap om fylkeskommunen. Jeg vil samtidig få takke alle medarbeidere i Buskerud fylkeskommune som har brukt sin kompetanse og sine ressurser på å nå målene og gjennomføre de aktiviteter som er besluttet. Med vennlig hilsen Runar Hannevold Fylkesrådmann Side 2 av 72

4 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

5 Videregående opplæring Mål og resultater Kunnskapsskolens overordnede målsetting er "å maksimere læringsutbytte og minimere frafall." Tilstandsrapport 2014 (skoleåret 2012/13) gir en grundigere vurdering av læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring. Mål 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Resultater: Overganger og samarbeidsavtaler med kommunene Utdanningsavdelingen, i samarbeid med PP-tjenesten og skolene, har i 2013 gjennomført et utviklingsarbeid om elever med ekstraordinære behov i opplæringen. Dette dreier seg om elever med omfattende psykisk og/eller fysisk funksjonshemming av en slik grad at de etter videregående opplæring vil bli ivaretatt i et kommunalt dagtilbud med stor grad av omsorg og pleie. Målet er å bidra til best mulig kvalitet i opplæringstilbudet til elevene. Strukturert samarbeid tuftet på felles forståelse vil fremme langsiktighet og helhet i tilbudet. Dette vil være positivt både for ungdommer, foresatte, kommunene og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har laget et forslag til samarbeid med kommunene, og det er invitert til dialogmøter med kommunene i løpet av mars De videregående skolene har fått bedre samarbeid med ungdomsskolene. Nettverksrådgiverne i regionene, har i samarbeid med kommunene laget gode rutiner for mest mulig sømløs overgang for ungdomsskoleelevenes start i videregående opplæring. Det er opprettet avtaler med alle kommunene om Åpen dag og Praksisdager, hvor de videregående skolene lager to-dagers opplegg for alle 10. klasseelever i Buskerud. Nettverksrådgiverne gir også informasjonstilbud til foreldre og til lærere i ungdomsskolen om den videregående opplæringen og om veiledning av elevene. De har også et samarbeid med NAV. Ny GIV har arbeidet med overgangsordninger mellom grunnskolen og videregående opplæring for NY GIV- elevgruppa, i tillegg til kompetansehevingstiltak i samarbeid med kommunene. For ungdomsskoleelever som er faglig sterke og som kan jobbe selvstendig, gir flere av de videregående skolene tilbud om vg1 engelsk eller matematikk. Fylkeskommunen har også satt i gang et tilbud for elever som bor langt fra en videregående skole, om å kunne forsere fagene med lærer via nettundervisning. «Ny GIV for alle» (6. skoleringsdag) har hatt grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning som hovedtema sammen med AI-metodikk og vurdering. Ca lærere, de aller fleste fra grunnskolen, deltok på opplæringen som skjedde regionsvis over 1,5 2 dager. Prosjektansvarlige i Ny GIV har hatt møter med alle videregående skoler for å undersøke utviklingen av bærekraftige tiltak som er iverksatt for å øke gjennomføringen. Oversikten over tiltakene vil bli systematisert og spredd til samtlige skoler i Side 3 av 72

6 I skoleåret 2012/2013 kom samtlige kommuner med i prosjektet. Dermed har alle kommunene fått tilbud om kompetanseheving, og de aller fleste har gjennomført intensivopplæring for utvalgte elever på 10.trinn. Det ser ut som om kommunene i stor grad vil fortsette med intensivopplæringen. Resultater av Ny GIV fremkommer i Tilstandsrapport Ny GIV-overgangsprosjektet fortsetter i tre år, men med redusert omfang. Ordningen med kommunale prosjektledere er opphørt, og det finnes ikke lengre øremerkede aktivitetsmidler til tiltak og kompetanseheving. Figur 1: Elevenes forutsetninger målt ved karakterpoengsum ved inntak til videregående opplæring. 100 % 100 % 99 % 99 % 98 % 98 % 97 % 97 % 11,90% 13,30% 11,30% 35,40% 37,10% 33,10% 40,90% 38,60% 42,40% 11,80% 11,00% 13,20% 39,8 39,3 40,4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) God kompetanse (40,0 < 50 poeng) Høy kompetanse (>= 50 poeng) Gjennomsnitt karakterpoengsum 96 % Buskerud (11-12) Buskerud (12-13) Buskerud (13-14) Kilde: PULS (september 2013 for skoleåret 13-14) Figur 2: Direkte overgang til videregående skole 97, ,8 96,6 96,4 96, , Kilde: SSB/KOSTRA juni Side 4 av 72

7 Samarbeid med NAV Buskerud Fylkeskommunen har i 2013 inngått en ny samarbeidsavtale med NAV-Buskerud. På hvert samarbeidsområde skal det i tillegg utarbeides rutinebeskrivelser om tiltakene. Buskerud fylkeskommune har i samarbeid med Nav opprettet kurset "Aktiv mot læreplass" for ungdom som ikke har læreplass. Det er i år planlagt fire kurs med totalt 60 kursplasser fordelt på kursstedene Drammen, Hokksund og Ringerike. Søkerne vil få arbeidspraksis i inntil seks måneder og styrking i fellesfagene. Mange søkere ønsker å ta imot dette tilbudet for å styrke mulighetene for en læreplass på lengre sikt. Kursene har startet i oktober og november. I sluttfasen av formidlingen har dette tilbudet gått til søkere som ikke har fått avtale med bedrift. De fleste søkere som ønsket å delta på kurset, har fått tilbud om dette. Mange søkere ønsket kurset fremfor å starte i Fagopplæring i skole/ Alternativt vg3. Kurset er derfor en viktig årsak til at vi i år ikke har måttet opprette mer enn to slike klasser. Samarbeid med høgskolen Fylkeskommunen har en skriftlig samarbeidsavtale med Høgskolen i Buskerud. Alle elever som går på vg3 og som ønsker å fortsette opplæringsløpet på universitet- og høgskolenivå, kan besøke en av de store utdanningsmessene for å orientere seg om tilbudene. Elevene får også informasjon og veiledning av skolenes rådgivere. I 2013 startet fylkeskommunen et samarbeid med høgskolen om muligheter for elever innen studieforberedende studieprogram til å forsere fag på høgskolen. Samfunnskontrakten og flere læreplasser I februar 2013 ble det gjennomført en stor konferanse der hovedutvalget for utdanning, Yrkesopplæringsnemnda, kommuner, opplæringskontor, partene i arbeidslivet, utdanningsavdelingen samt andre interessenter drøftet fremtidens videregående opplæring. Ett av konferansens hovedtemaer var partenes arbeid med å innfri hovedmålsettingene i Samfunnskontrakten. Det har vært gjennomført utviklingsdialoger med tre opplæringskontor der ett av temaene har vært hvordan opplæringskontorene jobber for å innfri Samfunnskontraktens hovedmålsettinger. En oppsummering av utviklingsdialogene med opplæringskontorene vil bli gjengitt i tilstandsrapporten for Hospitering er iverksatt som et tilbud for fellesfaglærere, programfagslærere, instruktører og faglige ledere på alle yrkesfaglige utdanningsprogram. Noen lærefag er innvilget særskilt hospiteringsstøtte. Dette gjelder bl. a det nye lærefaget polymerkomposittfaget hvor Kongsbergindustrien har et udekket behov for fagarbeidere. Interessen for hospitering er økende. Mer fleksible opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen I løpet av høsten søkte Lier og Hønefoss vgs om å igangsette fireårige fleksible opplæringsløp. Hønefoss vgs søkte i samarbeid med Ringerike og Hole kommune om å igangsette et fireårig løp i Helsearbeiderfaget der det vil være en kontinuerlig veksling mellom skole og bedrift i hele opplæringsløpet. Lier vgs søkte om tilsvarende løp innenfor Helsearbeiderfaget og Service- og samferdselsfag. Utdanningsavdelingen har nedsatt en arbeidsgruppe som følger opp Kunnskapsskolens vedtak om å legge til rette for flere fleksible opplæringsløp og tettere samarbeid mellom næringslivet og de videregående skolene i det fireårige opplæringsløpet. Side 5 av 72

8 Mål 2: Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag. Resultater: Vurdering for læring Kompetansetiltak ble gjennomført også i 2013, se punktet om kompetanseutvikling. Elevundersøkelsen høsten 2013 (ny mal) viser at vurdering scorer lavt. For øvrig vises det til tilstandsrapporten for Tabell 1: Vurdering Buskerud 13/14 Vurdering for læring 3,54 Egenvurdering 2,68 Kilde PULS feb Tabell 2: Faglig mestring og utvikling Indikatorer faglig mestring og utvikling Buskerud (10-11) Buskerud (11-12) Buskerud (12-13) Karakterutvikling fra ungdomsskolen -0,31-0,28-0,29 Karakterutvikling pr. trinn -0,14-0,13-0,12 Kilde: PULS sept 2013 for skoleåret Eksamenskarakterer fellesfag - gjennomsnitt av alle eksamener Buskerud (10-11) Buskerud (11-12) Buskerud (12-13) Engelsk skriftlig og muntlig 3,66 3,66 3,30 Norsk hovedmål, skriftlig 3,16 3,09 3,31 Matematikk, skriftlig og muntlig 2,72 2,41 2,93 Kilde: PULS sept 2013 for skoleåret Beståtte fag-/svenneprøver, kompetanseprøver, og brutte lærekontrakter Samlet er det i 2013 avlagt fag-/svenneprøver, herav 660 fag-/svenneprøver for lærlinger. Andelen samlet bestått fag-/svenneprøver er 89,5 %. Ytterligere 2,1 % har avlagt fag- /svenneprøve, og vil oppnå bestått når de siste fellesfagene kan dokumenteres bestått. Målet på 93 % beståtte fag-/svenneprøver er dermed ikke nådd. Andelen beståtte fag-/svenneprøver for lærlinger er 89,9 %. Ytterligere 2,6 % har avlagt fag-/svenneprøve og vil oppnå bestått når de siste fellesfagene kan dokumenteres bestått. Denne gruppen lærlinger følges spesielt opp gjennom individuell og tilrettelagt informasjon ved kontraktgodkjenning, i samtaler med lærling og bedrift i løpet av læretiden, samt at temaet tas opp i samtaler med opplæringskontorene. Det er avlagt 45 kompetanseprøver for lærekandidater, alle med bestått. Målet er dermed nådd. Det er tre lærekandidater med sluttdato i 2013 som ikke har avlagt prøve, to er oppmeldt og vil avlegge prøve tidlig i Side 6 av 72

9 Ved utgangen av 2013 er det registrert løpende kontrakter i Buskerud, en økning på 31 fra Av dette er det lærekontrakter og 153 opplæringskontrakter. Det er samlet registrert 937 inngåtte kontrakter, i tillegg 38 kontrakter opprettet og lagt tilgjengelig på nettportalen VIGObedrift for lærebedriftens kontroll, utskrift, signering og retur for endelig godkjenning. Disse er per dato ikke godkjent og ikke med i tallene i Tabell 4: Nøkkeltall fagopplæring. Andelen brutte lærekontrakter har en nedgang fra 6,6 % i 2012 til 5,7 % i Figur 3: Figur 4: Prøveresultater opplæring i bedrift Opplæring i bedrift - antall brutte kontrakter 97,7 95, ,1 90,7 89, Andel beståtte fag- og svenneprøver Andel beståtte kompetanseprøver Kilde: KOSTRA og lokal VIGO Antall brutte lærekontrakter Antall brutte opplæringskontrakter Kilde: lokal VIGO Tabell 3: Kontrakter og prøver opplæring i bedrift Fagopplæring Resultat Resultat Resultat Resultat Styrings tall 2013 Andel brutte lærekontrakter 6,5 6,5 6,6 5,6 < 7,0 Andel brutte 19,8 12,0 13,3 15,0 < 12,0 opplæringskontrakter Antall fag- og svenneprøver >1.000 Andel beståtte fag- og 91,1 89,4 88,1 89,5 > 93,0 svenneprøver 1) Antall kompetanseprøver Andel beståtte kompetanseprøver ,7 95,4 100 > 98,0 Kilde: Lokal VIGO. 1) SSB/KOSTRA for Bestått opplæring i skole for hvert årstrinn Andel elever som fullførte og bestod skoleåret 2012/13 var 78,9 %, en fremgang fra forrige skoleår. I tillegg hadde 2,8 % av elevene alternativ opplæringsplan. Totalt bestod dermed 81,7 % opplæringen etter den læreplan elevene har fulgt. Målet på 82 % årlig bestått er nesten oppnådd. Bestått-andelen regnes på en annen måte enn offisiell statistikk ved å regne bestått pr årstrinn, og også inkludere elever med alternativ opplæringsplan i sluttallet. Side 7 av 72

10 Figur 5: Elever som har fullført videregående skole eller som holder på pr årstrinn ,1 2,9 2,8 3,2 2,4 2,6 6,7 6,6 6,3 11,9 11,7 9, ,4 78,9 2010/ / /13 Resultat Resultat Resultat Andel elever Alternativ plan (Alle årstrinn) Andel elever Holder på (Alle årstrinn) Andel elever Mangler fag (Alle årstrinn) Andel elever Ikke bestått (Alle årstrinn) Andel elever Bestått (Alle årstrinn) Kilde: Extens. 1) Måltall for årlig gjennomføring 82% inkluderer også elever med alternativ plan. Elever som har sluttet i løpet av skoleåret inngår ikke i statistikken. Sommerskole Sommerskole i matematikk for elever med karakteren 1 etter fullført vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogram, ble gjennomført ved Åssiden, Røyken og Rosthaug videregående skoler etter skoleslutt i juni Hønefoss, Kongsberg og Drammen forberedte tilbudet, men det var ingen påmeldte. 26 elever tok eksamen og 14 besto. Totalt har 157 deltatt på sommerskole siden tilbudet startet på to skoler i har tatt eksamen og 72 har bestått. Progresjon og overganger i videregående opplæring Andelen elever med ordinær overgang fra vg1 til vg2 er stabil ift forrige år. Nasjonalt mål for 2013 er oppnådd i Buskerud, men det mangler litt på måloppnåelse når det gjelder Buskeruds eget måltall for Tilsvarende for ordinær overgang fra vg2 til vg3 gikk tallene tilbake fra 79,2 % i 2011 til 77,7% i Verken nasjonalt mål eller Buskeruds eget mål for 2013 er innfridd. Overgangen fra vg3 til studiekompetanse eller yrkeskompetanse er stabil rundt 68,6%. Verken nasjonalt mål eller Buskeruds måltall 2013 er oppnådd. Side 8 av 72

11 Figur 6: Ordinær progresjon i videregående opplæring for ,8 86,6 83,0 77,7 73,7 68,6 68,1 62,8 Samlet St forb YF vg1 til vg2 vg2 til vg3 vg3 til studiekompetanse, yrkeskompetanse/lære plass samlet Nasjonale og Buskerud måltall satt med utgangspunkt i 2010 resultatene. Overgang vg1 til vg : Nasjonalt måltall: 85,8%. Buskerud måltall: 87,6% Overgang vg2 til vg3 2013: Nasjonalt måltall: 81,9%. Buskerud måltall; 79,6% Overgang vg3 til studiekompetanse, yrkeskompetanse, læreplass 2013: Nasjonalt måltall: 72,8%. Buskerud måltall: 76,3% Kilde: Utdanningsdirektoratet B. Måltall er egne måltall for Buskerud. Diagrammet viser ordinær progresjon i 2012 i Buskerud samlet, for studieforberedende utdannings-program og for yrkesforberedende utdanningsprogram. Til høyre måltall 2013 Buskerud og nasjonalt. Figur 7: Ordinære overganger, og fullført og bestått videregående opplæring, Buskerud innen 5 år, samlet ,6 86,7 86,6 85,2 85,6 79,2 77,1 77,6 77,7 74,3 73, ,4 68,6 69, ,7 79,6 76, Måltall vg1 til vg2 vg2 til vg3 vg3 til studiekompetanse/yrkeskomp etanse/læreplass Fullført og bestått videregående opplæring innen fem år Kilde: Utdanningsdirektoratet og SSB. Måltall er egne måltall for Buskerud. Diagrammet viser utviklingen (andel) i ordinære overganger og fullført og bestått videregående opplæring innen fem år samlet for alle utdanningsprogram for en fireårs periode. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling knyttet til vurdering for læring, ledelse av læringsprosesser, herunder pedagogisk bruk av IKT er fulgt opp gjennom nettverk og samlinger for lærere, skoleledere, instruktører, opplæringskontorer i regi av fylkeskommunen. De enkelte skoler følger opp med egne kompetansetiltak lokalt for sitt lærerpersonale. Side 9 av 72

12 Innenfor pedagogisk bruk av IKT har bruk av de digitale verktøyene på en læringsfremmende måte vært sentralt. Flere prosjekter som involver skolene er i gang, eksempler er bruk av NDLA, It's learning, OneNote, Ipad, samt utvikling av Nettskolen Buskerud. Fagnettverkene oppleves å være en viktig arena for felles kompetanseutvikling i et helhetlig opplæringsløp, for deling og kompetanseutvikling mellom skoler og mellom skole og bedrift. Skole og bedrift snakker hverandre opp og samarbeider til beste for elever og lærlinger/lærekandidater. FYR prosjektet(fag- og yrkesretting av fellesfagene) har opptatt mange fagnettverk, og dette fortsetter inn i Koblinger mellom FYR-prosjektet og hospitering har bidratt til at Buskerud fylkeskommune har vært invitert på konferanser både i regi av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. 500 instruktører/faglige ledere har i 2013 deltatt på instruktørkurs. Kvalitetskjennetegn i opplæringen Kvalitetskjennetegnene for opplæringen i videregående skole ble utviklet i et samarbeid mellom alle skoler våren 2013 som et svar på OECD rapporten fra 2011 om norsk opplæring (Nusche et al.) Forskergruppen skriver at Norge må tydeliggjøre mål og kriterier for hva som er god kvalitet. "OECD peikar på at nasjonale myndigheiter på fleire område ikkje er tydelege nok i sine forventingar til skolar og skoleeigarar. Noreg manglar klare kriterie for å definere kvalitet i utdanningssystemet og strategiar for å kommunisere dette tydeleg til sektoren frå nasjonalt nivå." I Buskerud har vi nå skapt slike mål og kriterier som utgjør en Buskerud-standard for kvalitet. Kvalitetskjennetegnene brukes av skolene i forbindelse med videreutvikling av opplæringen, og av skoleeier i forbindelse med rapportering og oppfølging. Mål 3: Læringsfellesskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling. Resultater: Resultater skapes gjennom samhandling og gode relasjoner Utdanningsavdelingen inviterer både skole, arbeidsliv, tillitsvalgte og næringslivsorganisasjoner for å ivareta brede perspektiver på tiltak og gjennomføring. Dette blir tatt godt i mot. Kompetansehevingstiltak og nettverkssamlinger inkluderer både skole og bedrift. I tillegg var det to store samarbeidskonferanser med bred deltakelse i arbeidet med samfunnskontrakten. Våren 2013 gjennomførte mobbeombudet og elev- og lærlingombudet sammen med rådgiver fra utdanningsavdelingen skolebesøk ved alle de videregående skolene. Temaet var "Jakten på det gode læringsmiljøet", og det ble avholdt dialogmøter med elever, lærere og skoleledere. For øvrig vises det til mobbeombudets aktivitet i 2013 under utvikling og kapitlet om folkehelse. Styrkebasert tenkesett som en integrert og naturlig del av øvrige kompetanseutviklingsområder hadde høy prioritet i 2013, og ble bl a benyttet som metodikk i prosessen med å utarbeide strategien for Kunnskapsskolen. Side 10 av 72

13 Figur 8 under viser hvordan elevene vurderer arbeidsmiljø og klasseledelse, med andre ord, relasjon lærer-elev og elev-elev. Resultatene er jevnt over gode. For ytterligere vurderinger vises til tilstandsrapporten for Figur 8: arbeidsmiljø og klasseledelse. Elevundersøkelse 2013 indekser arbeidsmiljø og klasseledelse Buskerud Trivsel 4,47 Trygt miljø 3,64 Mobbing på skolen 4,87 Støtte fra lærerne 3,94 Arbeidsro 3,55 Medvirkning 3,32 Regler på skolen 3,81 Kilde. PULS feb For ytterligere vurderinger vises til tilstandsrapporten for Oppfølging av opplæringskontorer og bedrifter Det er gjennomført møter med bedrifter og opplæringskontorer der hovedtema har vært kvalitetssikring av opplæringssystemene. Resultatene i lærling-undersøkelsen er fulgt opp med opplæringskontor, lærebedrifter og lærekontrakter. Resultatene ble også brukt som grunnlag for planlegging av tilbud om instruktørkurs høsten 2013, som innspill til arbeidet med kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige, og forberedelser til utviklingsdialoger med opplæringskontorene. Mål 4: Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke, og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Resultater: Opplæringen må være relevant for elever og lærlinger FYR-prosjektet (yrkesretting av fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram) ble igangsatt i 2011 i fagene norsk, matematikk og engelsk. Fra 2012 ble også naturfag innlemmet. Åssiden vgs med fire FYR-koordinatorer er knutepunktskole i Buskerud. Alle de videregående skolene i Buskerud fikk også i 2013 midler til 75% stilling FYR-lærere på hver skole, som har et særskilt ansvar for å forankre prosjektet ved egen skole og samarbeide tett med knutepunktskolen. I 2013 har det vært gjennomført to samlinger for fellesfaglærere og programfaglærere i regi av fylkeskommunen. Utarbeidelse av undervisningsopplegg med bakgrunn i kompetansemålene i fellesfagene og yrkesfagene ble vektlagt. Buskerud har utarbeidet 85 undervisningsopplegg som er lagt ut på fyr.ndla som er den nasjonale digitale spredningsarenaen for prosjektet. Alle våre skoler har bidratt, og alle fellesfag og utdanningsprogram er representert. Lærerne har tatt fyr.ndla i bruk i større grad enn tidligere, og Side 11 av 72

14 bevisstheten om behovet for å se fellesfag og yrkesfag i sammenheng har økt. Høsten 2013 har prosjektleder gjennomført dialogmøter ved hver enkelt skole hvor lederforankring, systematikk og rutiner for arbeidet med prosjektet har vært prioritert. Skolene har gitt utrykk for at dette har vært bevisstgjørende, og for fylkeskommunen har det gitt god innsikt i arbeidet som gjøres ved den enkelte virksomhet. Tettere oppfølging av svakt presterende elever i vg1 De statlige midlene er knyttet opp mot NY GIV-satsingen. Fylkeskommunene fikk også i 2013 midler fra Utdanningsdirektoratet til tettere oppfølging av elever med svake resultater i vg1. Midlene ble tildelt skolene på bakgrunn av antall elever inntatt i vg1, samt prosentandel elever i vg1 med enkel kompetanse, dvs < 30 karakterpoeng. Skolene definerte selv hvordan midlene skulle benyttes. Det er gjennomført ulike små og store tiltak ved skolene. Tiltakene varierer i størrelse med antall elever fra små grupper til hele klasser, samt i varighet. Styrkingstiltakene ble i hovedsak rettet inn mot fellesfagene matematikk, engelsk og norsk i yrkesfaglige utdanningsprogram. I tillegg styrkingstiltak før eksamen for elever med karakteren 1 i standpunkt, og elever som var meldt opp til ny/utsatt prøve. Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge Siden skoleåret 2011/2012 har forberedende kurs for minoritetsspråklige elever vært en del av det ordinære skoletilbudet. Tilbudet gis ved Åssiden, Drammen, og Hønefoss vgs. Forberedende kurs forbereder for alle utdanningsprogram i vg1. Skoleåret 2013/2014 er det totalt 44 minoritetsspråklige elever som nyttiggjør seg tilbudet. Inntak til videregående skole Pr. 3. juli var det totalt skolesøkere; søkte til skoler i Buskerud, hvorav av hadde opplæringsrett. Av primærsøkere til Videregående trinn 1, var år eller eldre. Klassetallet er 454 skoleåret Elevtallet pr 1. oktober økte med 36 fra foregående år til Det var 797 ledige plasser i de videregående skolene i Buskerud pr 1. oktober mot 791 forrige skoleår. Pr 1. oktober er 89,2% av elevene i Buskerud på sitt primært søkte programområde. 84,6% er elever ved primært søkt programområde og skole. 355 søkte ulike former for særskilt inntak, 312 ble tatt inn. Av elever i Videregående trinn 1 ble 118 tatt inn til et særskilt prioritert utdanningsprogram. Det utgjør 3,5 % av elevene. Det er til sammen 145 ungdommer ved Arbeidsinstituttet Buskerud pr Av disse er 30 elever ved de videregående skolene som får hele eller deler av opplæringa ved Arbeidsinstituttet. Det er 991 elever med opplæringsrett hjemmehørende i Buskerud i private videregående skoler skoleåret Av disse er 726 elever ved private videregående skoler i Buskerud. For skoleåret betaler Buskerud fylkeskommune for 75 skoleplasser i andre fylker og mottar refusjon for 170 plasser av andre fylker. Buskerud fylkeskommune har samarbeidsavtale med Oppland fylkeskommune. Inkludert i tallene over er 101 elever fra Jevnaker i Oppland som går på skolene i Ringerike. Ingen fra Ringerike og Hole går på Hadeland videregående skole i Oppland. Side 12 av 72

15 Tabell 4: Elevtall og plasser Skoleår 2011/ / /14 Elevplasser i egne skoler (kapasitet) Elever i egne vg skoler per Lærlinger/lærekandidater per Fagopplæring Vg3 i skole Sum elever/lærlinger/lærekandidater Særskilt inntatte elever Indiv. Inntak min.språklige elever Elever i private skoler Buskerud-elever i andre fylker Elever fra andre fylker i Buskerud Tabell 5: Nøkkeltall videregående skole. Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall Antall elevplasser i videregående skoler Antall elever i videregående skoler Ledige plasser pr 01.10, < 700 Ledig kapasitet i % 9,7 10,2 8,4 8,5 < 8 Andel elever inntatt på primært ønsket 89,6 89,0 90,0 89,2 > 88 programområde % Kilde: Lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater) Formidling til læreplass og opplæringsplass Det var søkere som hadde læreplass som sitt første ønske pr. 1. november av søkerne hadde opplæringsrett. 743 søkere har fått læreplass. Både søkertall og antall formidlede er omtrent som i Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass, fagopplæring i skole eller fagprøve. 19 søkere uten opplæringsrett har ikke fått tilbud i årets formidling. Dette er 21 færre enn i Det er gitt tilbud om fagopplæring i skole / alternativt skoleopplæring i vg3 til totalt 65 søkere i seks lærefag. 27 søkere har takket ja til skoletilbudet. Årsaken til at det har vært nødvendig å tilby alternativt vg3 eller fagprøve er at det har vært for få læreplasser i forhold til søkere i disse lærefagene. Søkere med manglende karakterer og/eller høyt fravær har fått veiledning om at det kan være et alternativ å skaffe seg arbeidspraksis og ta opp fag for å få læreplass på sikt. Søkere til opplæringskontrakt / lærekandidater Det var 107 som hadde søkt formidling til læreplass som lærekandidat hvor sluttmålet er grunnkompetanse. Dette er ti færre enn i av søkerne hadde opplæringsrett. 70 søkere har fått opplæringskontrakt i bedrift. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass eller fagopplæring i skole. Det er gitt tilbud om fagopplæring i skole / alternativt skoleopplæring i vg3 til totalt 18 søkere. Andelen søkere som har fått opplæringskontrakt er høyere enn i 2012, og mange søkere har tidlig i formidlingen fått avtale med bedrift. Dette er en positiv utvikling i arbeidet med lærekandidatordningen i Buskerud. Side 13 av 72

16 Tabell 6: Nøkkeltall fagopplæring. Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall Antall løpende lærekontrakter Antall inngåtte nye lærekontrakter 2) Antall løpende opplæringskontrakter Antall inngåtte nye opplæringskontrakter 2) Ant læreplassøkere u/læreplass el/annet tilbud Antall elever i fagopplæring vg3 i skole Kilde: Lokal VIGO. 2) mottatte, ferdigbehandlede og godkjente lærekontrakter/opplæringskontrakter. Gjennomføring Gjennomføring etter offisiell statistikk omfatter kun elever og lærlinger som har fullført og bestått hele det videregående opplæringsløpet innen fem år fra påbegynt utdanning. Det nasjonale målet for fullført og bestått videregående opplæring innen fem år (avgangskullet 2007) var 72 % i 2012 (siste målepunkt). Samlet nasjonalt resultat var 69,3 %, i Buskerud 69,4%. Tilstandsrapport 2014 har mer om gjennomføring. Figur 9: Gjennomføring av videregående opplæring Buskerud fem år etter påbegynt opplæring 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke fullført I opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Kilde: Skoleporten. Gjennomføring vil si gjennomføring av opplæring i skole og i bedrift, med andre ord både elever og lærlinger. Elever med alternativ opplæringsplan og lærekandidater (som fullfører sin planlagte opplæring) regnes ikke med i offisiell gjennomføringsstatistikk. Side 14 av 72

17 Figur 10: Andel elever med direkte overgang til høyere utdanning , , , Kilde: SSB/KOSTRA juni Ressursinnsats Tabell 7: Regnskap utdanningssektoren Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Lønn 1 177, , ,2-22,0 Øvrige driftsutgifter 533,2 563,1 558,8 4,3 Sum driftsutgifter 1 710, , ,0-17,7 Sum driftsinntekter -343,5-272,6-316,2 43,5 Netto driftsresultat 1 367, , ,8 25,8 Utdanningssektoren har med et driftsbudsjett på 1,4 milliarder kr et et samlet mindreforbruk på 25,8 mill. kr (1,8 %). Sektoren ble belastet med 5,9 mill. kr i avskrivninger av tidligere inntektsførte sykerefusjoner. Figur 11: Mindreforbruket i sektoren fordelt Virksh Utd.avd Akt.endr HUU disp.kto I virksomhetenes mindreforbruk ligger meddratt mindreforbruk fra 2012 med 8,0 mill. kr Virksomhetene har dessuten gjenstående prosjektmidler for skoleåret 2013/2014 og inntektsførte fondsmidler til gratis læremidler som er gitt for 3 skoleår. Utdanningsavdelingens mindreforbruk på 1,5 mill. kr er gjenstående midler til utviklingsprosjekter som vil bli gjennomført Side 15 av 72

18 i Tilskudd til lærebedrifter ble høyere enn forventet, men er dekket inn av mindreforbruk på drift av avdelingen. Hovedutvalgets disposisjonskonto har et mindreforbruk på 1,2 mill. kr, som inkluderer midler til oppfølging av etablering av Nasjonalt vitensenter for styrkebasert læring. Gjenstående midler på aktivitetsendring er foruten meddratt mindreforbruk fra 2012, øremerket midler til kunnskapsskolen (3 mill. kr). Utvalgte temaer Kunnskapsskolen i Buskerud Fylkestinget vedtok i oktober 2013 planen for Kunnskapsskolen i Buskerud, som overordnet plan for utdanningssektoren. Overordnet målsetting er "å maksimere læringsutbytte og minimere frafall". Alle sektorens satsinger, strategier og tiltak skal samordnes inn i Kunnskapsskolen. Planen ble til gjennom en bred prosess med omfattende involvering av alle aktører innen utdanning i Buskerud, med fylkeskommunens visjon og verdier som utgangspunkt. Planen har fire hovedmålsettinger, som også legges til grunn for Handlingsprogrammet fra og med Det er også utarbeidet et pedagogisk grunnlag, som vil være utgangspunkt for fylkeskommunens videre satsing på innhold og kvalitet i utdanningssektoren, samt en plan for skoletilbud og dimensjonering framover. Kunnskapsskolen legger positiv psykologi (Appreciative Inquiry) til grunn: elever, lærlinger og medarbeidere med høy indre motivasjon vil lettere oppnå gode resultater. Et bevisst fokus på å se etter det som virker, er også sentralt. Ved å satse på det som virker, kan resultatene bli bedre. Klage på standpunktkarakter behandlet i fylkeskommunal klagenemnd Figur 12 : Klager på vurdering Også i 2013 fortsatte tallet på klager å gå ned. Bedre informasjon og dialog med faglærer gir elevene bedre innsikt i sitt faglige ståsted, og antas å være en viktig grunn til nedgangen. Av de innkomne klagene fikk 56 ( 42 %) medhold i klagen på standpunkt, og ble sendt tilbake til skolen for ny vurdering. Totalt 22 (16 %) fikk hevet standpunktkarakteren etter klagebehandling. Privatisteksamen Buskerud fylkeskommune har i 2013 avviklet totalt privatisteksamener mot i 2011, en økning på 22 % på to år. Av de oppmeldte kandidatene møter bare ca. 75% opp på eksamen. Antall privatister fortsetter å øke i Buskerud fylkeskommune som i resten av landet. I tillegg til lokaler og vakter, er behovet for sensorer stort. Som eksempel kan en spesielt nevne behovet for Side 16 av 72

19 sensorer til muntlig eksamen i fremmedspråk det ikke gis undervisning i. Høsten 2013 ble det i Buskerud avlagt eksamen i totalt 25 av 39 mulige slike språk. Høsten 2012 var det 33 kandidater, mens det høsten 2013 var 142. Det er til dels svært få kandidater i hvert av disse språkene, og eksamensavviklingen blir både arbeids- og kostnadskrevende. Buskerud fylkeskommune samarbeider godt med fylkene i Østlandsregionen for utveksling av kandidater. Buskerud tok høsten 2013 imot 23, og sendte 16 kandidater til andre fylker. En annen utfordring innen privatisteksamen, er de økende kravene til bruk av PC som kommer med nye læreplaner. Av ulike grunner har vi ikke samme muligheter til å gjennomføre digital eksamen for privatister som det skolene har for sine elever. Figur 13: Omfang privatisteksamen Eksamensseksjonen Seks privatisteneheter Totalt Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Det er til sammen 145 ungdommer ved Arbeidsinstituttet Buskerud (AiB) pr Av disse er 30 elever ved de videregående skolene som får hele eller deler av opplæringen ved Arbeidsinstituttet. Skoleåret 2012/2013 gav AiB tilbud til totalt 186 ungdommer, hvorav 60 med elevstatus. Samlet viste årets etterundersøkelse der 130 ungdommer besvarte, at 78,5% av ungdommene fra fjoråret enten var i skole eller arbeid. 66% var i videregående opplæring. Hele 90 % var i en eller annen form for positiv aktivitet, barsel, NAV-kurs, institusjon eller lignende. Flere kursungdommer gikk opp til privatisteksamen og forbedret karakterene sine fra grunnskolen. Alle ungdommene ved AiB får tilbud om egne kvalifiseringskurs i det styrkebaserte tenkesettet. Her blir de ytterligere kvalifisert for å kunne lære andre om tenkesettet og metodeverktøyet. Nytt av året er kurs for foresatte i det styrkebaserte tenkesettet. Samarbeidet med foresatte er viktig. Ved å skape felles forståelse for tenkesettet kan et enda større læringspotensial forløses. Det Norske Veritas gjennomførte våren 2013 en undersøkelse av hvordan AiB bygger sosial og psykologisk kapital. 97 ungdommer svarte på spørreundersøkelsen. Resultatene blir betraktet som svært gode. Måleinstrumentene er imidlertid under utvikling. Resultatene ses derfor mer som indikasjoner enn fakta. Side 17 av 72

20 Annen aktivitet AiB har gjennomført/bidratt i: Bidratt i fylkeskommunens organisasjonsutviklingsarbeid også i Samlinger knyttet til Ny Giv; ca 300 lærere fra videregående skoler og ungdomsskoler har vært på AI-opplæring fordelt på fem dager i Bidratt i sommerskole på Rosthaug og Kongsberg vgs. Deltatt med opplæring eller prosessarbeid ved Hønefoss, St.Hallvard, Lier, Ringerike, Numedal, Rosthaug og Kongsberg vgs. Vært i flere kommuner, blant annet Hole, Re og Lund, og undervist ved flere høyskoler (Molde, Diakonhjemmet, Akershus/Oslo og HIBU.) Vært på besøk eller hatt besøk fra Finnmark, Østfold PPT/OT, Akershus fylkeskommune, Troms, Nordland, Hordaland, Rogaland. Hatt attføringsbedrifter og andre på besøk. Gjennomført og videreutviklet AI-studiet i samarbeid med HIBU og Lent as. Det foreligger nå en godkjenning av studiet som årsenhet fra høsten Til sammen har 150 studenter gjennomført studiet de tre årene det har eksistert. Arrangert en todagers nasjonal konferanse knyttet til Ledelse for framtiden i samarbeid med Lent, NHO og Kronprinsparets fond. Konferansen samlet 170 deltakere fra hele landet både fra grunn-og videregående skoler, Ny-Giv prosjekt, representanter fra næringsliv, politisk nivå, fylkesmann m.fl. Arrangert en tredagers konferanse med professor Kenneth Gergen som gjest i april. Konferansen ble gjennomført i samarbeid med Lent. Som et ledd i avtalen med Kronprinsparets fond ble AiB invitert til å delta på en internasjonal konferanse i regi av Partnership for Change med tema «Empowering Youth». I desember fikk AIB forlenget avtalen med Kronprinsparets fond for Planlegging og gjennomføring av ledertrening i styrkebasert ledelse for 160 ledere i fylkeskommunen i samarbeid med Lent. Nettoutgifter for 2013 for Arbeidsinstituttet var 28,8 mill. kr. Voksnes læring Fylkestinget vedtok i juni 2013 Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv. Strategien omtaler de viktigste satsinger innenfor voksenopplæring og sier noe om hvordan man bør samhandle med kommuner, frivillige organisasjoner, NAV og andre institusjoner for å styrke voksnes læring. For å nå målsettingene i strategien, skal det utarbeides handlingsplaner både internt og med eksterne samarbeidspartnere. Netto er det brukt 20,2 mill. kr til voksenopplæring i Tabell 8: Realkompetansevurdering Rettsvoksne Tert 1/13 Tert 2/13 Tert 3/13 Antall realkompetansevurderte voksne (talt i personer) Kilde: lokale OPUS-tall Generelt foretas færre realkompetansevurderinger fordi søkerne blir stadig yngre og har mindre yrkeserfaring. Enkelte søkere med voksenrett ønsker ikke å bli realkompetansevurdert, bl a fordi det kan gi mindre studiebelastning med tilsvarende mindre lån/stipend fra Statens lånekasse. Side 18 av 72

21 Tabell 9: Opplæringsaktivitet Fagområde Tert 1/13 Tert 2/13 Tert 3/13 Opplæring i studiespes fag Opplæring i div yrkesfag Opplæring i helsefag Opplæring i fellesfag i yrkesfag Kilde: lokale OPUS-tall. Det er flere søkere enn tidligere år med et lavere grunnlag for å starte videregående opplæring. Derfor har det vært behov for å øke undervisningstimetallet i flere fag og undervisningsgrupper. OPUS-Ringerike hadde uvanlig mange henvendelser og søknader om voksenopplæring etter skolestart. Undervisningsgruppene har også blitt fylt opp av søkere uten rett til voksenopplæring, bl a av søkere under 25 år som dermed slipper å vente med å få fullført sin videregående opplæring. Det er også minoritetsspråklige søkere uten voksenopplæringsrett med høyrere utdanning fra sitt hjemland som trenger opplæring i norsk og engelsk for å få godkjent sin utdanning hos NOKUT. Voksne får også tilbud om opplæring i fire fellesfag gjennom nettskolen Buskerud. Pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten Tjenesten skal utarbeide sakkyndig vurdering når loven krever det, blant annet i forbindelse med spesialundervisning og utvidet opplæringstid. I tillegg skal PP-tjenesten bistå skolen i arbeidet med å legge til rette for elever med særlige behov. Oppfølgingstjenesten skal fange opp ungdom som enten er i ferd med å falle ut av opplæringen, ikke er i opplæring eller avslutter sin skolegang eller læretid før den er fullført, samt ta kontakt med ungdom som ikke nytter retten til videregående opplæring. I Nedre Buskerud og Ringerike er disse tjenestene organisert som egen fylkeskommunal tjeneste. I Hallingdal og i Kongsberg og Numedal er fylkeskommunen en del av en interkommunal tjeneste. I arbeidet med elever og lærlinger i skole og bedrift har den fylkeskommunale tjenesten vært involvert i rundt saker. I overkant av 300 saker har vært knyttet til elever med omfattende hjelpebehov. Samlet sett har det vært skrevet over 350 sakkyndige uttalelser som grunnlag for vedtak om spesialundervisning. Tilrådningene i de sakkyndige uttalelsene varierer fra å gi timeressurser i spesifikke fag, til helhetlige tiltak, tett oppfølging og annen organisering av opplæringen. Oppfølging skjer i tett samarbeid med skoler eller Arbeidsinstituttet i Buskerud, samt lærebedrifter der behov meldes. Samarbeid med skoler og bedrifter med råd og veiledning er viktig. Tjenesten har møter med alle skolene på ukentlig basis. Som før erfarer tjenesten at det er sammenheng mellom mestring og trivsel. God tilrettelegging, nærhet til lærere og det å bli sett er alle sentrale virkemidler for å forebygge frafall. Et økende antall ungdom setter ord på og sliter med forhold som ensomhet, psykiske vansker og mobbeproblematikk. Som forrige skoleår ser tjenesten "gråsoneungdom", der ikke nødvendigvis læreforutsetninger avgjør mulighetene for å nå kompetansemål; heller motivasjon, sosiale forhold og hull fra tidligere skolegang. Samarbeid med helse- og sosialetat er derfor viktig. I sum ser tjenesten at opplæringssystemets evne til individuell oppfølging og fleksibilitet utfordres. Det er behov for i større grad å utvikle alternative løp for noen av elevene/lærlingene for at de skal kunne få tilstrekkelig utbytte av opplæringen. Side 19 av 72

22 Elever som faller ut, sier nei til skoletilbud eller ikke søker, blir kontaktet, gitt råd og veiledning. Oppfølgingstjenesten arbeider med tiltak i samarbeid med blant andre Arbeidsinstituttet i Buskerud og NAV. NAVs muligheter er sentrale for å finne tiltak for ungdommene. Oppfølgingstjenesten skal ha oversikt over alle som ikke bruker retten til videregående opplæring, men det er en klar utfordring å få kontakt med samtlige ukjente ungdommer. Oppfølgingstjenesten har lagt ned mye arbeid høsten 2013 for å få ned omfanget av ungdommer som er ukjente for tjenesten. Figur 14: Utviklingen i antall ukjente ungdommer / / Nettoutgifter for den samlede pedagogisk psykologiske tjenesten og oppfølgingstjenesten for videregående opplæring i Buskerud var i 2013 på 25,6 mill. kr. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner Fylkeskommunen har ansvar for opplæring av barn og unge som er innlagt i helse- og barneverninstitusjoner i Buskerud. Dette gjelder for hele det 13-årige opplæringsløpet. Lerberg skole- og kompetansesenter gir grunnskoleopplæring til elever i helse - og barneverninstitusjoner i Buskerud. Opplæringen gis til elever i både langtids- og korttidsinstitusjoner. Fylkeskommunens grunnskoleansvar kan variere fra noen få dager til få uker i akuttinstitusjonene, til flere uker, måneder eller også år i langtidsinstitusjonene. Lerberg skole- og kompetansesenter ivaretar Buskerud fylkeskommunes grunnskoleansvar for elever ved Geilomo barnesykehus, og elever ved Modum Bad. Ansvaret ivaretas ved å følge opp og kvalitetssikre samarbeidsavtaler med Hol kommune og Modum kommune. Opplæringsplaner for alle elevene har vært et utviklingsområde i I 2013 gjennomførte Fylkesmannen i Buskerud tilsyn med fylkeskommunens opplæringsansvar for barn i barneverninstitusjoner (Opplæringsloven 13-2). Tilsynet var avgrenset til fylkeskommunens ansvar for barn i grunnskolealder. Endelig tilsynsrapport konkluderer med at Buskerud fylkeskommune oppfyller lover og forskrift som nevnt over. Lerberg skole- og kompetansesenter bistår grunnskoler og videregående skoler med veiledning, kompetanseheving og direkte opplæring. Satsningsområdet "Søkerverksted" som tiltak mot frafall fra videregående opplæringstilbud har gitt gode resultater i de tre årene det har vært prøvd ut. Søkerverkstedet blir en integrert del av opplæringen ved Lerberg skole- og kompetansesenter i årene framover. Side 20 av 72

23 Målet om at hele personalet har kompetanse i Aggressiv Replacement Training (ART) innen utgangen av skoleåret 2013/14 er snart nådd. Netto utgifter for 2013 for opplæring i sosiale og medisinske institusjoner var 31,5 mill. kr. Fengselsundervisning Fylkeskommunene er faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen finansieres av statstilskudd, i 2013 med 13,7 mill. kr. I Buskerud fylkeskommune har opplæringen vært ivaretatt av Drammen vgs og Hønefoss vgs. Satsingsområdene innen fengselsundervisningen i Buskerud er skissert i en strategi fylkeskommunene har laget i samarbeid med kriminalomsorgen og representanter fra fengslene. I dag gis det opplæringstilbud både til yrkesfaglig opplæring og til fag for å få studiekompetanse, samt enkelte grunnleggende kurs. Nytt i år er at fylkeskommunen også skal ha ansvaret for den grunnopplæringen som gis i fengslene. Fagskoletilbud Helsefagskole Til fagskoleutdanning i helse og sosialfag hadde fylkeskommunen i ,0 mill. kr til disposisjon. Midlene er viderefordelt til private og offentlige tilbydere av fagskoleutdanningen. Ved utgangen av 2013 var det ca 140 studenter i helsefagskoletilbud fordelt på tilbyderne Fagskolen Tinius Olsen, Folkeuniversitetet Sør Øst, Folkeuniversitetet Øst, Nasjonalt kompetansesenter Aldring og helse, NKI og NKS nettstudier. Fagskolen Tinius Olsen I skoleåret 2012/2013 har 285 studenter fullført utdanningen. I vårsemesteret er det 10 % av studentene (33 pers) som har avbrutt utdanningen og 32,9 % av studenter (94 pers) har strøket i et eller flere fag. Av de 32,9 % hører 5,9 % til Y-vei studenter (1.kl.) og 27 % til fagskolens studenter. Studenttallet var 319. Antall stryk var høyt og tilsvarte for 1. klasse 38,2 % (72 pers) og for 2. klasse 22,6% (22 pers). Sist skoleår endret skolen vurderingsrutinene og innførte arbeidskrav i hvert enkelt fag. Om ikke kriteriene for godkjente arbeidskrav er oppfylt, blant annet oppgaver levert til fristen, får ikke studentene vurdering i modulen. Levering og gjennomføring av arbeidskravene er hovedårsaken til det store antallet stryk. Skolen har som måltall at ikke flere enn 5 % av studentene skal stryke eller ikke få modulkarakter i det hele tatt. 28,7 % av fagskolestudentene (77 pers av 268 pers) manglet modulkarakter eller strøk til eksamen. Skolen styrker nå informasjonen til studentene om hva som kreves. Muligens er måltallet på 5% urealistisk. For skoleåret 2013/14 avbrøt 44 studenter utdanning før studiestart og 30 studenter avbrøt i perioden mellom 20. august og 31. august. De fleste studieavbrudd i de tidligere tidspunktene forårsakes av valg av feil utdanning. Etter 10. oktober er det 4,3 % av studentene (14 pers) som har avbrutt utdanningen, hvorav fem av dem er nettstudenter. Skolen har mange studenter som må skifte type jobb på grunn av yrkesskader, og som ikke har avklart med NAV at de har søkt skole. Når de får vite at NAV ikke vil betale trygdeytelsene når de er under studier, slutter de. Side 21 av 72

24 Det er likevel grunn til å gå inn i tallene og se på om skolen kan forebygge noe av årsakene til at studentene slutter. Skolen har som mål at ikke flere enn 15 % slutter. Dette er oppfylt i Studenttall pr. 10. oktober 2013 var 322. Fagskolen Tinius Olsen fortsetter et samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold om felles undervisning for studenter både på fagskolen og Y- veien. I 2013 er det 51 Y-veistudenter. Det har for 1. klassene i Elkraft og Maskinteknikk gitt positivt utslag. Tabell 10: Studenttall de to forrige og inneværende skoleår. Gruppe Studietilbud 2010/11 Antall studenter 2011/12 Antall studenter 2012/13 Antall studenter 1FAN Anlegg FBI Bilteknikk FBY Bygg FEL Elkraft FMA Maskinteknikk FME Mekatronikk FDT Drift og sikkerhet - 8 1FBYa KEM 9 7 1FEYA Y-vei, elkraft FMY Y-vei, maskin FAN Anlegg FBI Bilteknikk FBY Bygg FBYa KEM 6 2FEL Elkraft FMA Maskinteknikk FME Mekatronikk FKR Kreftomsorg nett Felles klasse nett Felles klasse nett Felles klasse nett Felles klasse Totalt /14 Antall studenter En studentgruppe fra Fagskolen Tinius Olsen vant Utdannningsprisen 2013 og delte den med en gruppe masterstudenter fra NTNU. Prisen deles ut av Forbundet for Ledelse og Teknikk etter konkurranse mellom studenter ved fagskoler og universitet, og går til arbeid som blant annet har i seg utdanning i ledelse, teknologi, innovasjon, økonomi og administrasjon. Fagskolen har videreutviklet sitt partnersamarbeid, inngått to nye partnerskapsavtaler og fått NOKUT godkjenning for to nye studietilbud. Side 22 av 72

25 Ringerike folkehøgskole Ringerike folkehøgskole var i fjor en av de best søkte folkehøgskolene i landet. Elevene kommer fra hele landet og hadde en snittalder på 19,2 år. Skolen utvidet linjetilbudet med en danselinje fra høsten Skolen har i tillegg følgende linjer: Musikk & Teater, Stand Up & Revy, Global Solidaritet, Design & Fashion, Idrett og Visual Arts. I tillegg ble det gjennomført kortkurs for funksjonshemmede og for seniorer i distriktet. For å sørge for en helårlig og økonomisk forsvarlig drift driver skolen sommerhotell i perioden juni-august. Sommerdriften er grunnlaget for heltidsstilling for alle ansatte. I 2013 arrangerte skolen konferanser, leirer, kurs og selskaper, men den hadde også Bed & Breakfast. Skolen hadde i årsverk. Ringerike folkehøgskole skal fremme samfunnsengasjement og spille en aktiv rolle i lokalmiljøet. I 2013 har skolen arbeidet bredt innen dette, og som tidligere år er arbeidet med funksjonshemmede og den kulturelle skolesekken gitt størst fokus. I tillegg har skolen fulgt opp sin Miljøfyrtårn- og Fairtrade sertifisering, engasjementet for seniorer lokalt, solidaritetsprosjektet i India, samarbeidet med lokale skoler, samt arrangert flere forestillinger, show og utstillinger. Sommeren 2013 startet byggingen av skolens nye teatersal. Prosjektet har en ramme på 27 mill. kr og inkluderer i tillegg til salen en full renovering av skolens mellombygg. Bygget skal stå klart i juli Fylkeskommunen gjennomførte i 2013 ekstraordinært vedlikehold for sikkerhet og energiøkonomisering. Tabell 11: Ringerike folkehøgskole årselever 2013 Skolen mottar statsstøtte for inntil 132 elever årlig (fra 2014 for inntil 136 elever årlig). Kurstype Årselever Hovedkurs 110,5 Kortkurs Helsedans 14,5 Kortkurs Helsesport 1,5 Kortkurs Seniordans 1 Kortkurs aktivitetsseminar 3 Kortkurs fortellerseminar 1 Kortkurs Vinterleir 4,5 Totalt 136 Mobbeombudet i Buskerud Mobbeombudets aktivitet er tatt inn i kapittelet Utviklingsavdelingen og avsnittet om folkehelse. Elev- og lærlingombudet i Buskerud Hovedfokus har i 2013 vært å tilpasse seg den nye organiseringen med to ombud. Dette har fungert bra, spesielt med tanke på skoleringene. På ombudets skoleringer har elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø vært et sentralt tema, samt hvordan de kan løse utfordringer som oppstår underveis i det videregående skoleløpet og hvilket ansvar og plikter man har som tillitselever. Side 23 av 72

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport 2015

Tilstandsrapport 2015 Tilstandsrapport 2015 Videregående opplæring i Vestfold 2013/2014 KORTVERSJON Forord Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultater, frafall

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 11.03.2014

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 11.03.2014 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-37 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 11.03.2014 Nettskolen Buskerud Saken følger opp

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø NY GIV Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Ny GIV. Organisering i Troms Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Overgangsprosjektet Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest presterende elevene etter

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015.

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Bakgrunn Fra Utdanningsdirektoratets invitasjon: "I forbindelse med oppfølging av Samfunnskontrakten, har Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 En rettledning i arbeidet med søknad om inntak til videregående opplæring på grunnlag av fortrinnsrett. Informasjon om søkerkategorier som omfattes av inntak på

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Organisering av prosjektlederne Prosjektlederne organisert direkte under fylkesutdanningssjefen med delegert fag- og personalansvar på siden av linjeorganisasjonen men i

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Tilstandsrapport for VGO Buskerud fylkeskommune 2011 - for skoleåret 09/10

Tilstandsrapport for VGO Buskerud fylkeskommune 2011 - for skoleåret 09/10 Mandag 28. mars, Tilstandsrapport for VGO Buskerud fylkeskommune - for skoleåret 09/10 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Hva slags høringsinstans

Hva slags høringsinstans Høring om forskriftsendring for inntak til videregående opplæring Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på spørsmål til foreslåtte endringer i forskrift til opplæringsloven om inntak til

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer