Evaluering av budsjettfordelingsmodellen for de videregående skolene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av budsjettfordelingsmodellen for de videregående skolene"

Transkript

1 Evaluering av budsjettfordelingsmodellen for de videregående skolene Telemark fylkeskommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Hilde Vatnar/Gunleik Vøllestad (E&Y) 1

2 Innhold Hovedfunn/anbefalinger Bakgrunn for oppdraget/mandat/problemstillinger Tidsløp for evalueringen Om budsjettfordelingsmodellen Vår forståelse av budsjettfordelingsmodellen Effektberegninger (av 5 gitte alternativer) Spørreundersøkelsen Oppsummering/anbefalinger 2

3 Hovedfunn/anbefalinger Dagens budsjettfordelingsmodell er relativt robust for endringer. Endringer i forutsetningene på en eller flere parametere gir relativt moderate utslag i tildelingene til den enkelte skole. Fylkeskommunen bør vurdere om stordriftsfordeler (skalafordeler) skal inngå som en fordelingsfaktor på én eller flere av elementene i budsjettfordelingsmodellen. Her kan en se for seg å gradere elevsatsen til dekking av øvrige utgifter etter skolestørrelse (= antall elever). Skolestørrelse kan også benyttes som et tilleggselement i beregningen av grunnfinansieringen (som i dag er fullt ut basert på grad av kapasitetsutnyttelse). Fylkeskommunen bør vurdere om det er særskilte kostnadsdrivende forhold som per i dag ikke dekkes gjennom budsjettfordelingsmodellen, og som bør kompenseres gjennom en taps- og driftsulempekompensasjon og inntektsgaranti. De undervisningsrelaterte utgiftene per elev i modellen bør vektes nærmere landsgjennomsnittet ekskl. Oslo (=50 prosent i dagens modell), slik at denne komponenten ville utgjort en større andel av samlet bevilgning i modellen. Vi har i våre beregninger lagt til grunn 80 %. Økningen salderes mot budsjettposten for øvrige utgifter, som dermed reduseres tilsvarende for å holde seg innenfor en gitt totalramme. 3

4 Hovedfunn/anbefalinger (forts.) For å effektivisere arbeidet med modellen bør den teknisk justeres noe. Det er hensiktsmessig å ha inndata, beregninger og utdata i atskilte arkfaner. Vi sitter for øvrig igjen med et klart inntrykk av at modellen håndteres meget solid og ryddig fra økonomistaben. Det er vår generelle oppfatning at dagens budsjettfordelingsmodell framstår som robust. Like fullt mener vi dagens modell i liten grad tar høyde for at det er skalafordeler ved drift av videregående skoler, og at det i litt for stor grad benyttes flate satser til fordeling ved dekning av særlig faste kostnader. Som et ledd i evalueringsoppdraget har vi sett på mulige endringer i budsjettfordelingsmodellen. Vi skisserer 5 gitte endringsalternativer. Etter en samlet gjennomgang ber vi fylkeskommunen spesielt vurdere endringer tilsvarende summen av alternativene 2 og 3, eventuelt 2 og 4. Effektberegninger er vist på foil 43, der alt. 6 viser effektene for alternativene 2+3 og alt. 7 for alternativene

5 Bakgrunn for oppdraget Vedtak i Fylkestinget i Telemark fylkeskommune i sak om ny budsjettfordelingsmodell i videregående opplæring i Telemark : 1. Ny modell for ressursfordeling innafor vidaregåande opplæring skal gjelde frå skoleåret 2011/ Ressursramma vil bli vedteke i årleg Mål- og budsjettdokument. 3. Modellen skal evaluerast før prosessen med skoletilbodet for 2013/14 startar. Vedtak i hovedutvalg for kompetanse om justering av budsjettfordelingsmodellen, februar 2012: 1. Justeringane i budsjettfordelingsmodellen vert gjeldande frå skuleåret 2012/ Ikkje-retts elevar finansieras med same satsar som for ordinære elevar. 3. Grunnsummen blir knytt til kapasitetsutnyttinga i gruppene. I tillegg vurderes det et økt tilskott med få paralleller i studieforberedende utdanningsprogram for å kunne gi et tilstrekkelig programtilbud. 4. Eventuelle budsjettreduksjonar på dei vidaregåande skolane gjerast ved reduksjon i grunnsummen. Vedtak i Fylkestinget i Telemark fylkeskommune i sak om framtidig tilbudsstruktur i videregående opplæring i Telemark: Dagens budsjettfordelingsmodell skal ikkje vere avgrensande for vurdering av framtidas skuletilbod. Aktuelle endringar i modellen må vurderast fortløpande i arbeidet med saka. 5

6 Bakgrunn for oppdraget (forts.) «Budsjettfordeling til alle de videregående skolene foretas i same modell slik at modellen også utarbeider berekning for totalkostnaden på skoletilbodet. Alle tidlegare fordelingsbeløp (midlar til studiespesialisering med arbeidstrening/ kvardagslivstrening /tilrettelagt (tidlegare OIMG), særskilt tilrettelagt opplæring i ordinære grupper, gratis læremidlar, ekstraelevar i klassene og auka grupper) er inkludert i den nye modellen. I modellen er fordelinga delt i 5 områder: 1. En grunnsum basert på kapasitetsutnyttinga (oppfyllinga i gruppene) ved den einskilde skole. 2. Manuelt budsjettert husleige og energiutgifter 3. Elevsats for undervisningsrelaterte utgifter 4. Elevsats for andre utgifter (Løn og driftsutgifter til skoleforvaltning, støttetjenester, leiing o.a.) 5. Utgifter knytt til særskilt tilrettelagt opplæring/spesialundervisning i ordinære grupper. Det er ønskelig at modellen evalueres for å se om intensjonen/mandatet er oppfylt: Gruppa skal legge frem en modell som skal være: Rettferdig Enkel Forutsigbar Etterprøvbar Skal omfatte all ressursfordeling knyttet til ordinær og spesielt tilrettelagt opplæringstilbud, samt ressursfordeling til skoleadministrasjon 6

7 Mandat - Evaluere modellens tekniske oppbygging - Brukererfaringer blant virksomhetslederne samt politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen - Forslag til justeringer basert på samlet evaluering - Forslag til mulige justeringer for å imøtekomme politisk vedtak: Dagens budsjettfordelingsmodell skal ikkje vere avgrensande for vurdering av framtidas skuletilbod. Aktuelle endringar i modellen må vurderast fortløpande i arbeidet med saka. Evalueringsoppdraget skal være overlevert oppdragsgiver senest fredag 5. oktober

8 Tidsløp for evalueringen # Aktivitet Uke 1 Oppstarts-/forankringsmøte 34 2 Dybdeintervju av representant fra skolefaglig team, leder i hovedutvalg for kompetanse og 4 utvalgte rektorer og administrative ledere på de videregående skolene Spørreundersøkelse rettet mot rektorer og administrative ledere ved de videregående skolene, skoleledere i fylkeskommunen (på fylkeshuset) og de politiske medlemmene i hovedutvalg for kompetanse ( sept.) 4 Foreløpig rapport 40 (1. okt.) 5 Endelig rapport 41 (9. okt.) 6 Oppsummeringsseminar 8

9 Gammel budsjettfordelingsmodell Hovedmotivet for den nye budsjettfordelingsmodell var at den gamle modellen var gått ut på dato. Den gamle modellen var svært komplisert og bygde på en lang rekke detaljerte særavtaler med lærere og lignende. I tillegg var disse særavtalene ikke oppdatert, slik at modellen ikke bygde på et riktig grunnlag. Inntakskontoret fordelte lærertimer basert på utdanningsprogram og type klasse. Lærertimene genererte budsjettmidler, men ble i neste runde gjenstand for budsjettkutt og gav derfor ikke «riktig» budsjettramme. Den gamle modellen gav for høye budsjettrammer til videregående skoler, noe som nødvendiggjorde nedskjæringer. Disse ble både skjønnsmessige, dels flate kutt og lite forutsigbare. Den gamle modellen var komplisert og tung. Det var vanskelig å beregne totalkostnaden i modellen. Den var i tillegg lite gjennomsiktig og etterprøvbar, bl.a. fordi det ble saldert med flate kutt sent i prosessen. 9

10 Budsjettfordelingsprosessen Skoletilbudet bestemmes Første inntak i mai Først utkast til budsjettfordeling utarbeides Skolene tilpasser ressursene (ansetter lærere) Endringer i elevtallet fram mot Endelig budsjett utarbeides og vedtas Skoletilbudsteamet i fylkeskommunen utarbeider forslag til skoletilbud for de videregående skolene. Dette blir politisk besluttet i desember året før inntak og ligger til grunn for søknader til videregående opplæring. Skoletilbudet er fordelt pr. undervisningsprogram pr. skole, og er basert på 3 inntak og én justering. Førsteinntaket skjer i mai, inntak nummer to skjer i juli og siste inntak er før skolestart i august. Driftsbudsjettet for det aktuelle skoleåret blir justert og er endelig for kalender-/budsjettåret ved elevtelling Budsjett for vårsemesteret av skoleåret er uansett ikke endelig før vedtak i Fylkestinget i desember. Driftsbudsjettet til de videregående skolene er basert på det vedtatte skoletilbudet. Inntakskontoret sender oversikt over elever med fordeling på videregående skole og utdanningsprogram. Disse opplysningene bli lagt inn i budsjettfordelingsmodellen som fordeler budsjettrammen til de videregående skolene Når førsteinntaket er ferdig blir rammene til de videregående skolene beregnet i budsjettfordelingsmodellen, og skolene får disse tilsendt. Det vil være bevegelse i elevmassen fra førsteinntak til elevtelling 1.10, og skolene tar høyde for dette basert på erfaringstall. 10

11 Skoleårsbudsjett vs. årsbudsjett Det går et prinsipielt skille mellom fylkeskommunens årsbudsjett basert på kalenderår og skolenes skoleår som går fra august ett kalenderår til juni etterfølgende kalenderår Generelt vil f.eks. det endelige årsbudsjettet for 2012 være lik 7/12 av skoleåret 2011/12 + diverse budsjettjusteringer gjennom kalender-/budsjettåret + 5/12 av skoleåret 2012/13. Den opprinnelige budsjettrammen for kalender-/budsjettåret 2013 vil generelt være lik den delen av skoleårsrammen for 2012/13 som gjelder 13 («indeksregulert» til 2013-kroner for antatt lønns- og prisvekst) x 12/7. Det innebærer at det utarbeides to konkrete budsjettfordelingsmodeller for det enkelte skoleåret, dvs. at det for f.eks. for skoleåret 2012/2013 beregnes en høstmodell 2012 og en vårmodell Årsaken til at det gjøres slik er at utgifter til husleie og energi generelt kan variere (over to budsjettår), samt at Kostra-satsene er basert på to ulike regnskapsår. Dette gjør det også utfordrende å etterprøve og sammenligne budsjettene for det enkelte skoleår mot faktiske regnskaper for den enkelte skole, da regnskapsrapporteringen gjøres på kalenderårsbasis. 11

12 Budsjettmodell: Ramme Ramme 2012: Ramme 2013: Korrigering Ansvar Ansvar FT 60/ Vgs Vgs Fagskolen Økt husleie TFK Søve internat&park Notodden vgs Bø avd. Seljord Elevnedgang Notodden landslinje Red. rett 5 til 4 år OIMG Sum Fagskolen Søve internat&park Bø avd. Seljord Notodden landslinje Rammekutt ( ) 1 årsverk fra ansvar 1 til ansvar Helårsvirkning kap Helårsvirkning kap. 3 Helårsvirkning kap. Sum Utgangspunktet for budsjettfordelingen er disponibel ramme til ansvar 2: videregående opplæring. Rammen fastsettes pr. budsjettår dvs pr. kalenderår og består av: Budsjett for sektoren i Telemark fylkeskommune Samlet budsjett for videregående skoler Budsjett for Fagskolen med tillegg av noen andre spesielle skoletilbud (Søve, Bø avd. Seljord v/internatet og Notodden landslinje) Rammen for neste budsjettår (2013) estimeres på grunnlag av rammen for forrige budsjettår (2012), konkrete politiske vedtak i perioden, antatt endring i elevtallet, samt eventuelle kutt i rammen. Modellen er et verktøy for å fordele en gitt totalramme, som vedtas politisk. Modellen baserer seg på typiske prinsipper for rammefinansiering av den enkelte skoles aktivitet. 12

13 Bruk av budsjettfordelingsmodellen Ett av hovedmålene som lå til grunn for utarbeidelsen av den nye modellen var at modellen skulle gi administrasjonen og politikerne et enkelt verktøy for å beregne kostnadene på skoletilbudet. For at modellen skal være et slikt verktøy, må det være mulig å beregne sektorens og skolenes kostnader på et tidlig tidspunkt. Hovedkostnadene i videregående skole er lønns- og personalkostnader, som utgjør ca % av de samlede kostnadene. Lønn er viktigste kostnadskomponenten både i de undervisningsrelaterte kostnadene (lærerlønn) og øvrige kostnader (lønn til ledelse, kontorpersonale, vaktmester, renholdere mv). Det er ikke lagt opp til at noen av de aktuelle budsjettfordelingspostene (undervisningsrelatere kostnader, øvrige kostnader og kapasitetsutnyttelse) i utgangspunktet skal tilsvare de underliggende kostnadene. Med beregning av kostnader for skoletilbudet var det ikke ment at den skulle gi fasiten på reelle kostnader - men vise hvor mye det totale skoletilbudet «koster» rent budsjettmessig, og være et fordelingsverktøy (basert på prinsippene for rammefinansiering) for planlegging av skoletilbudet innenfor gitte økonomiske rammer. 13

14 Bruk av budsjettfordelingsmodellen (forts.) Vesentlige deler av kostnadsbildet og kostnadsnivået blir lagt når undervisningstilbudet blir fastlagt og besluttet. Denne prosessen skjer fram mot nyttår året forut før det aktuelle skoleåret. Hittil er ikke modellen benyttet i denne fasen slik intensjonen var. Etter at første opptak er gjennomført er i hovedsak de aktuelle undervisningsprogrammer og antall klasser bestemt, og skolene ansetter de lærere som er nødvendige. Kostnadsnivået knyttet til undervisningsrelaterte kostnader er dermed i hovedsak fastlagt Øvrige kostnader er faste og er bestemt fra før Skoletilbudsteamet som fastlegger undervisningstilbudet bruker ikke modellen for å beregne kostnadene når tilbudet legges. Årsakene til det er flere Det er vanskelig å estimere kostnadene (budsjettfordelingen) fordi man ikke vet hvor mange elever som vil være på hvert undervisningsprogram Teamet trenger å se effektene (de økonomiske konsekvensene) av alternative forslag. For skoletilbudsteamet genereres ikke de budsjettmessige kostnadene av klasser men av elever. Skoletilbudsteamet skal i praksis ikke trenge å tenke på hva en klasse koster, men fordelingen av elever og bruke dette i modellen for å finne det budsjettmessige kostnadsnivået. Skolene tar seg av hvordan de skal organisere det i klasser innenfor ramma. Det opprettes kun hele klasser (som fastsetter kostnadene) mens skolens budsjettramme avhenger av antall elever i disse klassene. Dette er slik det praktiseres - men egentlig hadde man ikke trengt å fordele i klasser, kun på utdanningsprogramnivå. Tidligere kunne teamet forhandle med skolene om sammensetningen av tilbud/klasser, og midlene fulgte med det de ble enige om; nå regner skolene selv på om det vil lønne seg for dem. Det er imidlertid viktig å presisere at en av intensjonene med den nye modellen var å redusere bruken av skjønn i lys av slike «forhandlingsløsninger», og at det uansett ikke er opp til skolene selv å bestemme hvilket tilbud de vil gi. 14

15 Bruk av budsjettfordelingsmodellen (forts. 2) Økonomienheten utarbeider første utkast til budsjettfordelingsmodell etter første inntak og sender det til skolene Det blir endringer i elevtallet i mange undervisningsprogrammer pga endringer i 2. og 3. inntak og frafall fram mot endelig telledato den Skolene skal kunne vurdere sannsynlig elevutvikling i de ulike undervisningsprogrammene fram mot endelig telledato på grunnlag av erfaringstall. Skoleledelsen har god innsikt i hvordan budsjettfordelingsmodellen virker, og skal relativt enkelt kunne beregne hvor store budsjettmidler de vil få på grunnlag av: de fastlagte undervisningsprogrammene og antall klasser antall søkere på de ulike undervisningsprogrammene, og historiske erfaringstall mht. endringer/frafall fram mot endelig telledato. 15

16 Bruk av budsjettfordelingsmodellen (forts. 3) Når førsteinntaket er ferdig, sendes resultatet (rammene) til skolene, sammen med et budsjettverktøy for den enkelte skole. Budsjettverktøyet skal sette skolen i stand til å planlegge og budsjettere sin aktivitet og sine kostnader basert de den rammen som inntakt gir. Budsjettverktøyet omfatter og inneholder, i tillegg til oversikt over foreløpig ramme, følgende: Oversikt over skoletilbudet (antall klasser, antall elever og elevsats innen hvert undervisningsprogram) Oversikt over stillingsbudsjett (lærere og øvrig personell) Modell for beregning av lærerressurser Modell for beregning av driftsbudsjett for skoleåret I denne er noen poster allerede lagt inn (Energiutgifter, utgifter til husleie, samt momskompensasjon). 16

17 Andre intensjoner/virkninger ved bruk av modellen Et uttalt mål med den nye modellen var at den skulle utarbeides på en slik måte at den kunne være et verktøy til å beregne ulike alternative skoletilbud gitt framtidige elevtallsprognoser dvs. at budsjettene til den enkelte skole automatisk endres når antall elever endres. Ved inntak/legging av skoletilbudet trenger ikke inntakskontoret å ta hensyn til klassekostnadene. De skal kunne bruke modellen for å kunne beregne totalkostnadene ved skoletilbudet (og ikke den enkelte skoles budsjettrammer) - samt generelt å sørge for så fulle klasser som mulig slik at ressursene utnyttes effektivt og skolene ikke tynes. 17

18 Vår modellforståelse Dagens modell er sammensatt av flere elementer: Modellen omfatter alle elementer som inngår i videregående opplæring og alle tilhørende kostnader. I bunnen ligger en grunnfinansiering til hver skole som blir gradert ut fra kapasitetsutnyttelse. Hovedkomponenten går til dekking av undervisningsrelaterte utgifter beregnet med bakgrunn i nasjonale gjennomsnittssatser ifølge KOSTRA-data og gjennomsnittet for Telemark (vektet 50/50). Videre består dagens modell av en sats for øvrige utgifter til vaktmestertjenester, renhold og øvrige administrative og tekniske tjenester. Denne satsen er et gitt beløp per elev, dvs. uavhengig av skolestørrelse. I tillegg består modellen av fire komponenter som fastsettes «eksternt» (postene for husleie til TFK Eiendom, husleie til andre (netto), energiutgifter (netto) samt budsjettmidler for særskilt tilrettelegging i ordinære grupper). 18

19 Hovedfordeling Disse tre budsjettpostene inngår i og bestemmes av metodikken i budsjettfordelingsmodellen Disse fire budsjettpostene fastlegges eksternt det vil si at disse beløpene legges inn som gitte «parametre» i modellen. 19

20 Hovedprinsipper for modellen A. Følgende poster er den egentlige, kriteriebaserte budsjettfordelingsmodellen: 1. Undervisningsrelaterte utgifter, som består av antall elever (på hvert av de aktuelle utdanningsprogram) og gjennomsnittlig KOSTRA-sats for hvert program tillagt helårsvirkningen av lønnsrelaterte utgifter for Øvrige utgifter, som beregnes til 50 % av faktiske utgifter for foregående regnskapsår, tillagt helårsvirkningen av lønnsrelaterte utgifter for etterfølgende år, fordelt på forventet antall elever (=samme sats for alle skoler). 3. Kapasitetsutnyttelse, som beregnes på grunnlag av faste beløp for grad av kapasitetsutnyttelse (beregnet som forholdet mellom antall elever og antall elevplasser for hver skole). B. Disse postene tas dermed som gitt i modellen, dvs. at beløpsstørrelsene ikke bestemmes i selve budsjettfordelingsmodellen: 1. Husleie til TFK Eiendom (som besluttes av TFK Eiendom), 2. Husleie til andre ( som er basert på inngåtte leieavtaler), 3. Energiutgifter (beregnet som gjennomsnittet av utgiftene for siste to regnskapsår) 4. Utgifter til særskilt tilrettelegging i ordinære grupper (som er fastsatt av AUT) 20

21 1. Undervisningsrelaterte kostnader Elevsatsene omfatter alle direkte undervisningsrelaterte utgifter pr utdanningsprogram, fordelt pr. elev, basert på KOSTRA-tallene for 2011 for Telemark og landsgjennomsnittet eksklusive Oslo. Elevsatsene for er basert på KOSTRA-data for regnskapsåret 2011 med tillegg av et beløp som beregnes på grunnlag av reell lønnsøkning fordelt på hver elev. Elevsatsene for multifunksjonshemmede, autister mv er basert på historiske erfaringstall, som blir KPI-justert årlig. Disse satsene justeres da heller ikke som et ledd i den ordinære modellen. 21

22 Undervisningsrelaterte kostnader Tallene for Telemark ligger gjennomgående godt under landsgjennomsnittet for undervisningsrelaterte kostnader pr. elev for alle utdanningsprogrammene For 2011 ligger tallene for Telemark i gjennomsnitt 9,6 % lavere enn lands-gjennomsnittet, når en ser bort fra Oslo. For videregående opplæring samlet (inkl. utgifter utenom KOSTRA-data for det enkelte utdanningsprogram) er situasjonen imidlertid noe annerledes. Det er igjen viktig å få fram at modellen er en helhetlig modell som baserer seg på typiske prinsipper for rammefinansiering av den enkelte skoles aktivitet (slik at i utgangspunktet et «overskudd» på elevsatsen gir f.eks. motsatt et «underskudd» på øvrige utgifter). To isolerte effekter av Telemarks lavere undervisningsrelaterte utgifter: Når skolenes faktiske undervisningsrelaterte kostnader er lavere enn den tilsvarende budsjetterte inntekten skolene får, gir dette i utgangspunktet et overskudd til skolen. Dersom reduserte budsjetter fører til at skolene kutter kostnader til undervisningsrelatere aktiviteter, vil KOSTRAsatsene for Telemark reduseres sammenlignet med andre fylkeskommuner, og vil føre til reduserte fremtidige budsjettoverføringer. (forts.) 22

23 Undervisningsrelaterte kostnader (forts. 2) To undervisningsprogram hvor Telemark nå ligger spesielt lavt sammenlignet med landsgjennomsnittet, er studiespesialiserende og elektrofag. I disse to undervisningsprogrammene viser KOSTRA-tallene at kostnadsutviklingen i Telemark har vært tilnærmet flat i perioden , mens den har økt i resten av landet. *) ØSB=Østlandssamarbeidet 23

24 2. Andre kostnader Budsjettelementet for dekning av øvrige utgifter beregnes slik: Samlede utgifter for funksjonene for forrige regnskapsår, eksklusive kostnader til husleie og energi fordelt på forventet antall elever, som gir en kostnad pr elev I 2011 beløp disse utgiftene seg til NOK Reell kostnad for lønnsøkning, omregnet til årskostnad, fordelt per elev Elevsatsen (budsjettdekningen) fastsettes som 50 % av anslått kostnad pr. elev. Dette betyr at budsjettildelingen bare dekker 50 % av skolenes faktiske kostnader; øvrig budsjettdekning må da komme fra de andre budsjettpostene (overskudd på de undervisningsrelaterte kostnadene og/eller kapasitetskompensasjonen). 24

25 3. Grunnfinansiering basert på kapasitetsutnyttelse Denne posten var det første år betegnet som grunnfinansiering, og ble fastsatt til 2,5 mill. kr til skoler i Grenland og 5,5 mill. til øvrige skoler. I etterfølgende budsjettår ble dette endret; både satsene og modellen ble endret ved at det ble lagt inn en kapasitetsutnyttelsesfaktor Kapasitetsutnyttelsen beregnes som forholdet mellom faktisk antall elever (eksklusive særskiltelever) og antall elevplasser. Det er da tatt hensyn til at klasser i yrkesfag med mindre enn 10 elever regnes som minimum 10 elever. Kapasitetsutnyttelsen skal kompensere for at skoler med lav oppfylling i klassene får lavere tildelt budsjett per klasse enn de med fulle klasser. På denne måten ivaretas også små distriktsskoler siden dette er hovedutfordringen for disse. Utkantstrøkene har høyere indirekte (øvrige) kostnader pr elev og for at det er et mindre antall elever i hver klasse enn kapasiteten tilsier. 25

26 B. «Eksternt» gitte budsjettfordelingsposter 1. Husleie til TFK Eiendom* 2. Husleie til andre* 3. Energiutgifter* 4. Utgifter til særskilt tilrettelegging i ordinære grupper *Fordelingen fastsettes av hhv. TFK Eiendom, inngåtte leieavtaler og en beregning av gjennomsnittlige energiutgifter for siste to regnskapsår) 26

27 4. Utgifter til særskilt tilrettelagt opplæring i ordinære klasser Midlene til særskilt tilrettelagt opplæring i ordinære klasser bestemmes av AUT (Arbeidsutvalget for T-ledere) etter en særskilt modell. Det beløpet som framkommer her, legges uavkortet inn i hovedfordelingen, og kommer inn som data på samme måte som kostnader til energi og husleie. Budsjettposten er med for å gjøre budsjettfordelingen fullstendig. 27

28 Økonomiske sammenhenger i modellen 1) Elevsatsen til dekning av undervisningsrelaterte kostnader ligger i gjennomsnitt ca 9,6 % over KOSTRA-kostnadene for Telemark. Dette gir et beregnet overskudd for skolene på ca 41 mill. kr 2) Når godtgjørelsen for kapasitetsutnyttelse (51 mill. kr) er lavere enn 50 % av øvrige kostnader (som er ca 85 mill. kr), må dette merforbruket dekkes gjennom overskudd på undervisnings-relaterte kostnader. Budsjettposten til dekning av øvrige utgifter (som representerer 50 % av kostnadene) og posten for kapasitetsutnyttelse skal i utgangspunktet dekke øvrige kostnader (unntatt husleie og energi). Siden den fastsatte komponenten for kapasitetsutnyttelse ligger vesentlig lavere enn 50 % av øvrige kostnader, vil disse to postene i sum aldri dekke faktiske kostnader. Budsjettpostene til husleie og energi dekker skolenes kostnader. Det er da forutsatt at budsjettposten til dekning av særskilt tilrettelegging i ordinære grupper dekker både undervisningsrelaterte kostnader og øvrige kostnader til denne gruppen. Det foreligger ingen beregning på dette. Men fordelingsmetoden skal uansett ikke være et budsjettoppsett for hvordan kostnadene reelt vil påløpe for de ulike «utgiftsgruppene» (komponentene) kun et fordelingsverktøy for en gitt totalramme. 28

29 Økonomiske sammenhenger i modellen (forts.) Noen budsjettposter er som nevnt tatt ut og behandlet særskilt, slik at modellen i hovedsak fordeler et gjenværende tilgjengelig rammebeløp til dekning av (i) undervisningsrelaterte utgifter og (ii) øvrige utgifter. Når summen av budsjettpostene til undervisningsrelaterte utgifter, øvrige utgifter og kapasitetsutnyttelse er høyere enn tilgjengelig rammebeløp, skjer budsjettkuttene i kapasitetsutnyttelsesbeløpet. Når et totalt kapasitetsutnyttelsesbeløpet endres, vil beløpssatsene i kapasitetsutnyttelsen ikke være endelig bestemt; de må justeres for å få totalbudsjettet til å samsvare med budsjettrammen. Det betyr at alle beløpsgrensene (terskelverdiene) må justeres, slik at det kapasitetsutnyttelsesbeløp som den enkelte skole får reduseres. 29

30 Endringsalternativer med effektberegninger Som et ledd i evalueringsoppdraget har vi sett på mulige endringer i budsjettfordelingsmodellen. Endringsalternativene bygger på følgende forutsetninger: Totalrammen for budsjettfordelingsmodellen er uendret. Endringene skal være uavhengige av fremtidig struktur på skoletilbudet i Telemark. Modellen skal være et helhetlig godt verktøy for budsjettfordeling basert på prinsipper og kriterier for rammefinansiering. Utgangspunktet for de enkelte endringsalternativene har vært følgende: Informasjon framkommet under flere intervjuer med administrasjonen (herunder økonomirådgivere), politisk ledelse, representanter for et bredt sammensatt utvalg av ulike typer videregående skoler i Telemark, i tillegg til intervju av en tillitsvalgt. Endringsalternativene baserer seg også på funn som er avdekket gjennom en spørreundersøkelse rettet mot samtlige rektorer og administrative ledere ved de videregående skolene, i tillegg til skoletilbudsteamet i fylkeskommunen og de politisk valgte medlemmene i hovedutvalg for kompetanse. Endringsalternativene bygger ellers på vårt beste faglige skjønn. 30

31 Endringsalternativer - presentasjon Våre endringsalternativer gjelder utelukkende endringer på de tre budsjettpostene: Kapasitetsutnyttelse Undervisningsrelaterte utgifter Øvrige utgifter Før vi viser konkrete effekter av de ulike endringsalternativene vil vi presentere innholdet i de ulike alternativene. 31

32 Om alternativ 1 Endringsalternativ 1: Gradering av øvrige utgifter basert på antall elevplasser. Vi har tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig skolestørrelse som ifølge våre beregninger var på 517 elever (ved førsteinntaket i mai 2012). Dette nivået (intervallet elever) gis en verdi tilsvarende dagens sats for dekning av øvrige utgifter ( kr pr. elev). Graderingen ellers er som følger: elever (lik sats ) elever (lik sats ) elever (lik sats ) elever (lik sats ) mer enn 700 elever (lik sats ) Begrunnelse Dette alternativet bygger på en antagelse om at kostnadene ved den enkelte skole og som i utgangspunktet er ment å dekkes av posten øvrige utgifter (= aktiviteter utover undervisningsaktiviteten), vil være gjenstand for en viss grad av skalafordeler - dvs. avtagende grensekostnad der enhetskostnadene blir lavere i takt med at skolene blir større i antall elever. Motsatt har flere av de større skolene i Telemark i dag drift av flere skoleanlegg, som i noen grad vil utligne disse stordriftsfordelene. Vi er imidlertid av den oppfatning at disse komponentene bør håndteres separat, siden de etter vår oppfatning ikke har noen direkte sammenheng med hverandre. Videre underbygges dette av at budsjettfordelingsmodellen ikke skal være avgrensende for vurderingen av framtidens skoletilbud, dvs. skalafordeler bør etter vår oppfatning vurderes uavhengig av at noen av de større skolene pt. driver skoleanlegg på flere lokasjoner. 32

33 Effekt av endringsalternativ 1 Intervaller og budsjettsatser Endringen gjøres innenfor dagens totalramme på øvrige utgifter. Vi har i forslaget ikke lagt opp til store endringer (i satsdifferensieringen) for å unngå for stor utgiftsdekning mot de mindre skolene, siden det antas at skalafordelene tross alt vil være relativt moderate på dette feltet. 33

34 Om alternativ 2 Endringsalternativ 2: Samlet budsjett for øvrige utgifter reduseres med 10 % (=ca. 8,5 mill. kr). Tilsvarende beløp reserveres som midler til en «pott» til driftsulempekompensasjon og tapskompensasjon/inntektsgaranti. Gradering av øvrige utgifter som i alternativ 1. Tapskompensasjonen/inntektsgarantien skal bidra til å sikre at budsjettildelingene fra et år til det neste for den enkelte skole ikke sakker akterut med mer enn en gitt grense sammenlignet med den relative endringen i samlet tildeling for alle skolene. Tapskompensasjon knyttet til selve systemomleggingen dvs. at høsten 2013 (basert på endelige tall per ) sammenholdes rammetildelingen for skoleåret 2013/14 ved ny modell med gammel modell (for en gitt, samlet ramme). Skoler med minimum 1 % reduksjon er så ment å få kompensert helt eller delvis overskytende Inntektsgarantitilskudd for årene deretter ved at det i utgangspunktet gis garanti og «full dekning» til skoler som får beregnet minimum 3 %-poeng lavere vekst (alternativt sterkere reduksjon) i samlet budsjettramme per elev fra et skoleår til et annet sammenlignet med relativ endring i rammebevilgningen per elev for alle skolene Driftsulempekompensasjon skal kompensere kostnadsulemper ved å drive mer enn et skoleanlegg som per i dag er tilfelle for 4 av de videregående skolene i Telemark. Fordelingen til øvrige utgifter i budsjettfordelingsmodellen tar ikke høyde for at noen skoler har høyere kostnader på dette området som følge at det må driftes to skoleanlegg. Etter vår oppfatning bør disse elementer skilles fra stordriftsfordeler, jf. begrunnelsen under alt. 1. Vi ser for oss at opp mot 1/3 av den totale avsetningen på 10 % av øvrige utgifter bør «øremerkes» en gitt fordeling til de skolene som driver flere skoleanlegg. Fordelingen bør her i stor grad basere seg på kriteriene: Avstand mellom skoleanleggene Størrelsen på skolene og skoleanleggene 34

35 Effekt av endringsalternativ 2 (ekskl. «tilbakeføring» av kompensasjonsbeløp*) *): Se side 43 for (netto-)effekt hvor også ulempekompensasjon og tapsgaranti er inkludert. Intervaller og budsjettsatser Samlet budsjett for øvrige utgifter reduseres med 10 %, for øvrig fordeles denne budsjettposten etter samme intervall som i alternativ 1 35

36 Om alternativ 3 Endringsalternativ 3: Elevsatsen for undervisningsrelaterte kostnader beregnes som veid gjennomsnitt av KOSTRA-sats for Telemark og landsgjennomsnitt, eksklusive Oslo, med vekt 20 % på Telemark og 80 % på landsgjennomsnittet. Økningen i budsjettposten salderes mot budsjettposten for øvrige utgifter - som da reduseres tilsvarende siden alle endringer må tilpasses en gitt totalramme. Telemark ligger som vist under landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo) på samtlige utdanningsprogram. Med denne endringen vil en i større grad dekke undervisningsrelaterte utgifter på linje med landet for øvrig. Dette vil innebære en vridning i retning av mer stykkprisfinansiering basert på forskjeller i kostnader ved de ulike studieprogrammene. Antall elever (klasser) er å anse som den fremste kostnadsdriveren ved videregående utdanning. Gjennom dette forslaget blir de tilhørende undervisningsrelaterte utgiftene også vektet opp i budsjettfordelingsmodellen totalt sett. I gjennomførte intervjuer og spørreundersøkelse har det også framkommet et klart ønske om at en større del av de undervisningsrelaterte utgiftene burde beregnes ut fra landsgjennomsnittet og ikke mot Telemarksgjennomsnittet slik som i dag. 36

37 Effekt av endringsalternativ 3 Redusert budsjett øvrige utgifter Økningen i budsjettposten salderes mot budsjettposten for øvrige utgifter, som reduseres tilsvarende. 37

38 Om alternativ 4 Endringsalternativ 4: Posten som går til kapasitetsutnyttelse deles i to like store deler. Den ene delen [ 1 ] er uforandret mellom skolene, men med halverte beløp. Den andre delen [ 2 ] fordeles etter skolestørrelse og de samme intervallgrensene som i alternativ1 og 2. Endringene gjøres innenfor totalrammen til dagens fordeling etter kapasitetsutnyttelse (= 51 mill kr). Vi foreslår her en oppdeling av dette tildelingskriteriet, slik at også skolestørrelse (antall elever) gis effekt. Dette for å kompensere smådriftsulempene ved å drive mindre skoler siden det er rimelig å anta at også små skoler må ha et minimumsnivå av administrasjon og andre merkantile fellestjenester. 38

39 Effekt av endringsalternativ

40 Om alternativ 5 Endringsalternativ 5: Posten som går til kapasitetsutnyttelse økes med 20 % og deles i to like store deler. Dette alternativet bygger på alternativ 4, men der del [ 1 ] økes med 40 % og del [ 2 ] står uforandret. Økningen på totalt 20 % salderes mot en tilsvarende reduksjon av fordelingen til dekning av øvrige utgifter. Endringen fra alternativ 4 med en økning på 20 % på bekostning av øvrige utgifter, begrunnes med at en del av kostnadene som dekkes gjennom øvrige utgifter (f.eks. vaktmestertjenester, administrativ ledelse) i noe større grad kan ses på som elevtalluavhengige kostnader. Dvs. kostnadene vil i større utstrekning enn det den opprinnelige budsjettfordelingsmodellen tar høyde for, påløpe uavhengig av antall elever. Men fortsatt vil en vesentlig del av de øvrige utgiftene være elevtallavhengig. Slik sett er det etter vår oppfatning riktig at en stor del av øvrige utgifter fortsatt dekkes ut fra elevantall med en sats per elev, mens noe av utgiftsdekningen gjøres mer uavhengig av elevtall. 40

41 Effekt av endringsalternativ 5 Budsjettposten til øvrige utgifter reduseres tilsvarende 41

42 Oppsummering effektberegninger (kr) Alt 6 %- endring (sum budsjett) Alt 7 %- endring (sum budsjett) Skole Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 (=2+3) Alt 7 (=2+4) Kragerø ,9 % -0,3 % Bamble ,0 % 1,8 % Croftholmen ,1 % 1,5 % Porsgrunn ,2 % -2,5 % Skogmo ,6 % -2,1 % Hjalmar ,7 % -1,5 % Skien ,1 % -2,8 % Søve ,2 % 1,5 % Lunde ,5 % 0,1 % Bø ,6 % -1,1 % Notodden ,4 % -1,2 % Vest-Telemark ,1 % -0,6 % Rjukan ,1 % -0,6 % Sum (avrundet) ,2 % -1,2 % Reserverte midler* ,2 % 1,2 % Sum ,0 % 0,0 % *Avsatte midler til ulempekompensasjon og tapskompensasjon/inntektsgaranti (=10 % av komponenten for øvrige utgifter) 42

43 Oppsummering effektberegninger (inkl. effekt av både driftsulempe- og tapskompensasjon) Driftsulempekompensasjon* Tapskompensasjon** Sum %-endring (sum budsjett) Skole Alt 6 Alt 7 Alt 6 Alt 7 Alt 6 Alt 7 Kragerø ,9 % -0,3 % Bamble ,0 % 1,8 % Croftholmen ,1 % 1,5 % Porsgrunn ,0 % -1,0 % Skogmo ,0 % -1,0 % Hjalmar ,8 % -0,7 % Skien ,0 % -1,0 % Søve ,2 % 1,5 % Lunde ,5 % 0,1 % Bø ,5 % 0,9 % Notodden ,0 % -1,0 % Vest-Telemark ,1 % -0,6 % Rjukan ,1 % -0,6 % Sum (avrundet) ,6 % -0,4 % Avsatt grunnsum*** ,6 % 0,4 % Sum ,0 % 0,0 % *): Ca. 1/3 = 2,8 mill. kr av avsetningen er her satt som samlet ramme for driftsulempekompensasjonen. Vi har så beregningsteknisk fordelt denne med størst andel (= 33 %) på Bø VGS pga. størst avstand mellom lokasjonene, mens gjenværende del er fordelt likt mellom de tre øvrige aktuelle. **): Beregnet etter prinsippene og kriteriene som er omtalt på foil 34. I beregningsgrunnlaget for tapskompensasjonen inngår driftsulempekompensasjonen, dvs. er medregnet i den aktuelle skoles budsjettramme før tapsgarantien er beregnet for å unngå en slags dobbelkompensasjon. ***): Overskytende beløp er i utgangspunktet ment fordelt proporsjonalt etter grunnsummens størrelse (basert på grad av kapasitetsutnyttelse). 43

44 Oppsummering effektberegninger Som det framgår av alternativene 1 til 5 er det relativt moderate effekter på tildelingen til den enkelte skole om en forandrer på en eller flere av parameterne i budsjettfordelingsmodellen. Dette kan gi grunnlag for å hevde at dagens budsjettfordelingsmodell framstår som robust. Like fullt mener vi dagens modell i liten grad tar høyde for at det er skalafordeler ved drift av videregående skoler, og at det i litt for stor grad benyttes flate satser til fordeling ved dekning av særlig faste kostnader. Etter en samlet vurdering heller vi i retning av det gjøres endringer i modellen i tråd med endringsalternativene 2 og 3, eventuelt alternativene 2 og 4. 44

45 Sammenhenger i budsjettfordelingsmodellen Figuren viser de sentrale elementene og sammenhengene i budsjettfordelingsmodellen. For å effektivisere arbeidet med modellen og redusere feilkilder bør modellen justeres noe: Det er hensiktsmessig å ha inndata, beregninger og utdata i atskilte arkfaner. 45

46 Spørreundersøkelsen Som en del av evalueringsarbeidet er det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot rektorer og administrative ledere ved de videregående skolene, skoleledere i fylkeskommunen (på fylkeshuset) og de politiske medlemmene i hovedutvalg for kompetanse. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av det elektroniske spørreskjemaverktøyet SurveyXact. Utvalget bestod av i alt 40 respondenter. Blant disse var det 28 som svarte på undersøkelsen, og 12 som ikke svarte, det vil si en svarprosent på 70. Dette vurderes som en tilfredsstillende svarandel. Alt i alt viser spørreundersøkelsen at et flertall av respondentene heller i retning av å være positive til dagens budsjettfordelingsmodell (=gjennomsnitt 3,7 på en skala fra 1-6). Generelt er politikere og ledere i fylkeskommunen mest positive til dagens budsjettfordelingsmodell. Halvparten av respondentene som har svart mener at kapasitetsutnyttelse best ivaretar skolenes behov for grunnfinansiering (=dagens modell). 76 prosent av respondentene som har svart foretrekker at elevtall pr legges til grunn for endelig finansiering (=dagens modell). 46

47 Følgebrev - spørreundersøkelsen På oppdrag fra fylkeskommunen gjennomfører - i samarbeid med Ernst & Young lokalt, en evaluering av modellen som brukes for å fordele budsjettmidler til de videregående skolene i fylket. Som en del av evalueringsarbeidet gjennomføres nå en spørreundersøkelse rettet mot rektorer og administrative ledere ved de videregående skolene, skoleledere i fylkeskommunen (på fylkeshuset) og de politiske medlemmene i hovedutvalg for kompetanse. Det vil ta ca minutter å svare på spørreundersøkelsen. Svarene behandles konfidensielt. Svarfrist: Fredag 21. september kl 15. (Endelig svarfrist satt til mandag 24 september kl 15) Klikk her: Link På forhånd mange takk for at du tok deg tid til å svare på undersøkelsen! Med vennlig hilsen Audun Thorstensen, Tlf:

48 Innledning Din bakgrunn/funksjon: Svar Utvalg Svarandel Rektor ,9 % Administrativ leder videregående skole ,6 % Leder i fylkeskommunen (fylkeshuset) ,3 % Politiker ,5 % Sum ,0 % Hvordan vil du vurdere din kjennskap til budsjettfordelingsmodellen? (1= svært dårlig og 6=svært god) Gjennomsnitt. Politikere og ledere FK 4,43 Rektorer og adm ledere 5,52 Alle 5,25 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 48

49 Hoveddel Dagens budsjettfordelingsmodell legger til grunn kapasitetsutnyttelse ved tildeling av en grunnsum til finansiering av drift. Alternativet kan være ikke å basere seg på grad av kapasitetsutnyttelse - ved enten å ha et fast grunnbeløp eller et grunnbeløp fordelt etter antall klasser ved skolen. Hvilket alternativ mener du best ivaretar skolenes behov for grunnfinansiering? (N: alle) Grunnbeløp etter antall klasser 29,2 % Fast grunnbeløp 20,8 % Kapasitetsutnyttelse (=dagens modell) 50,0 % Alle Rektorer og adm ledere Politikere og ledere FK Hvilket alternativ mener du best ivaretar skolenes behov for grunnfinansiering? Kapasitetsutnyttelse (=dagens modell) 50% (N=12/24) 44,4% (N=8/18) 66,7% (N=4/6) 49

50 Hoveddel forts. I dagens budsjettfordelingsmodell legges elevtallet til grunn for endelig finansiering. Alternativt kan budsjettrammen for et skoleår justeres med bakgrunn i nye, oppdaterte elevtall ved flere telletidspunkter gjennom året (f.eks. per og 01.05). Hvilket alternativ ville du foretrekke? (N: alle) Minimum tre telletidspunkter gjennom året 0,0 % To telletidspunkter gjennom året ( et annet) 24,0 % Telledato (=dagens modell) 76,0 % Alle Rektorer og adm ledere Politikere og ledere FK Hvilket alternativ ville du foretrekke? Telledato (=dagens modell) 76 % (N=19/25) 90 % (N=18/20) 20 % (N=1/5) 50

51 Hoveddel forts. Hvordan vil du vurdere følgende: (1=helt uenig og 6=helt enig) Gjennomsnitt. N: alle Dagens modell gir tilstrekkelig forutsigbare rammer. 3,48 Dagens modell tar tilstrekkelig hensyn til utgifter i forbindelse med inntak på særskilt grunnlag. 2,52 Øvrige utgifter dekkes bare etter antall elever (dvs. med samme sats per elev), slik at stordriftsfordeler blir overkompensert. 2,88 Skolens areal burde vært et fordelingskriterium for dekking av øvrige utgifter. 2,80 Budsjettfordelingsmodellen burde i større grad vektlagt antall klasser som den største kostnadsdriveren og ikke antall elever. 3,96 Egengenererte inntekter (f.eks. ved kursvirksomhet og ressurssenter) bør helt eller delvis hensyntas i modellen, som ikke blir gjort i dagens modellopplegg. 3,24 Det er rettferdig at den enkelte skole får beholde overskuddet, men må dekke inn underskuddet som i dagens modell. 5,40 De undervisningsrelaterte utgiftene per elev i modellen burde ha vært vektet nærmere landsgjennomsnittet ekskl. Oslo (=50 prosent i dagens modell), og i utgangspunktet dermed utgjort en større andel av samlet bevilgning i modellen. 4,61 En andel av samlet ramme burde vært fordelt også etter et kvalitetskriteriesett (f.eks. eksamensresultat for avgangselever, andel gjennomføring). 2,04 For å ta høyde for særskilte lokale forhold ved de enkelte skolene, burde det vært avsatt en pott med midler "sentralt" - innenfor den gitte rammen, som rektorene kunne søkt på gjennom året. 3,00 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 5,50 6,00 51

52 Hoveddel forts. Rektorer og adm ledere Gjennomsnitt. Politikere og ledere FK Hvordan vil du vurdere følgende (1=helt uenig og 6=helt enig): Alle For å ta høyde for særskilte lokale forhold ved de enkelte skolene, burde det vært avsatt en pott med midler "sentralt" - innenfor den gitte rammen, som rektorene kunne søkt på gjennom året. 3,00 3,00 3,00 En andel av samlet ramme burde vært fordelt også etter et kvalitetskriteriesett (f.eks. eksamensresultat for avgangselever, andel gjennomføring). 2,04 1,45 4,40 De undervisningsrelaterte utgiftene per elev i modellen burde ha vært vektet nærmere landsgjennomsnittet ekskl. Oslo (=50 prosent i dagens modell), og i utgangspunktet dermed utgjort en større andel av samlet bevilgning i modellen. 4,61 4,89 3,60 Det er rettferdig at den enkelte skole får beholde overskuddet, men må dekke inn underskuddet som i dagens modell. 5,40 5,70 4,20 Egengenererte inntekter (f.eks. ved kursvirksomhet og ressurssenter) bør helt eller delvis hensyntas i modellen, som ikke blir gjort i dagens modellopplegg. 3,24 3,40 2,60 Budsjettfordelingsmodellen burde i større grad vektlagt antall klasser som den største kostnadsdriveren og ikke antall elever. 3,96 4,26 2,50 Skolens areal burde vært et fordelingskriterium for dekking av øvrige utgifter. 2,80 2,75 3,00 Øvrige utgifter dekkes bare etter antall elever (dvs. med samme sats per elev), slik at stordriftsfordeler blir overkompensert. 2,88 3,00 2,40 Dagens modell tar tilstrekkelig hensyn til utgifter i forbindelse med inntak på særskilt grunnlag. 2,52 2,30 4,00 Dagens modell gir tilstrekkelig forutsigbare rammer. 3,48 3,45 3,60 52

53 Hoveddel forts. Alt i alt, hvordan vil du vurdere følgende dagens budsjettfordelingsmodell: (1=svært misfornøyd og 6=svært fornøyd) Gjennomsnitt. Politikere og ledere FK 3,83 Rektorer og adm ledere 3,70 Alle 3,73 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 3,50 53

54 Oppsummering/anbefalinger Dagens budsjettfordelingsmodell tar ikke høyde for at det foreligger stordriftsfordeler ved drift av skoleanlegg. På bakgrunn av dette anbefaler vi at det innføres en fordeling i intervall etter antall elevplasser på dekking av øvrige utgifter (alternativ 1 og 2). Dersom en ønsker å vurdere en slik tilpasning også på fordelingselementet for kapasitetsutnyttelse, bør en i tillegg vurdere alternativ 4 eller 5. Det bør også vurderes om en skal trekke ut en mindre ramme til en reservert pott for å dekke opp særlige kostnadsdrivende forhold som per i dag ikke dekkes i modellen. Fra denne potten kan også tildeles tapskompensasjon (for å dempe systemomleggingseffekten i «overgangsåret») og et inntektsgarantitilskudd («sikkerhetsnett») for årene deretter. I den grad fylkeskommunen ønsker å legge større vekt på landsgjennomsnittet for de undervisningsrelaterte utgiftene, bør det vurderes en endring tilsvarende f.eks. alternativ 3 (med 80/20-vekting). Vi tilrår fylkeskommunen spesielt å implementere endringer som foreslått i alternativene 2 og 3, eventuelt 2 og 4. 54

55 Kriterier Rettferdig Enkel Forutsigbar Etterprøvbar Skal omfatte all ressursfordeling Krav til modellen og vår Vurdering evaluering Dette er vanskelig å vurdere. Modellen bygger på noe skjønnsmessige sammenhenger mellom (i) fordelingen mellom undervisningsrelaterte poster, (ii) øvrige poster (med 50 %) og (iii) kapasitetsutnyttelse (beløpsstørrelsen, satsene innenfor hvert trinn). Modellen er enkel, med enkle inputfaktorer og enkle sammenhenger. Vi sitter for øvrig igjen med et klart inntrykk av at modellen håndteres meget solid og ryddig fra økonomistaben. Modellen bygger på konkrete, objektive data som er inputfaktorer i modellen og modellen har relativt enkle regler for å beregne resultatet basert på disse imputfaktorene. Brukerne (skolelederne) kan relativt enkelt beregne sin egen budsjettramme på grunnlag av modellen og faktorene i denne. Modellresultatene er i stor grad etterprøvbare og er knyttet til relativt få elementer. Budsjettinnsparinger/saldering synliggjøres ved endringer i budsjettet avsatt til kapasitetsutnyttelse. Modellen omfatter all ressursfordeling, men det er bare de ordinære faktorene (i) undervisningsrelaterte utgifter, (ii) øvrige utgifter og (iii) kapasitetsutnyttelse som bærer selve modellen. De andre budsjettpostene bestemmes eksternt og tas for gitt som input i modellen. 55

56 Prinsipper som lå til grunn for modellen Prinsipper Objektive kriterier legges til grunn i modellen Skal gi forutsigbare budsjettrammer Gi administrasjon og politikere et enkelt verktøy for å beregne kostnadene på skoletilbudet Distriktsskolene ivaretas og vår evaluering Vurdering Modellen bygger i stor utstrekning på objektive kriterier, men inneholder noen elementer av skjønn, som (i) andel av øvrige (indirekte) kostnader som dekkes direkte og (ii) størrelsen på og fordelingen av kapasitetsutnyttelsen. Modellen er enkel og gjør skolene i stand til enkelt å beregne sine budsjettrammer Elevendringer fra førsteinntak (i mai) til kan naturlig nok gi noen uheldige og mindre forutsigbare utslag for enkeltskoler, men dette vil uansett være vanskelig å gardere seg mot. For evaluator virker det uansett naturlig at elevtall per (og dermed elevtallsendringer sammenlignet mot førsteinntaket), påvirker rammen med effekt fra oppstart av skoleåret (dvs. «høstmodellen») Usikkerhet om justeringer i kapasitetsutnyttelsen kan gi uforutsigbarhet. Modellen gir et bilde av totalkostnaden på skoletilbudet gjennom inntaksprosessen og budsjettprosessen dvs. den budsjettmessige tildelingen overfor de enkelte skolene. Den gamle modellen beregnet ikke kostnadene på skoletilbudet. Ny modell fordeler en budsjettramme etter gitte regler. Siden modellen baserer seg på typiske prinsipper for rammefinansiering, er det ingen direkte sammenheng mellom faktiske eller planlagte kostnader og de elementene som modellen bygger på.* * Komponenten for kapasitetsutnyttelsen hensyntar imidlertid noe av den budsjettmessige ulempen det er å ha færre elever i klassen. Ved få elever i klassen vil skolen få færre kroner, med flere elever i en tilsvarende klasse vil skolen få flere kroner. Det betyr at man får mindre kroner til en klasse med 10 elever enn en med 15 selv om den reelle kostnaden (lønnsressurser til lærere i klassen) i all hovedsak er lik. Dette er ivaretatt gjennom kapasitetsutnyttelsen og hvordan dette elementet er bygget opp, og det forhold at det normalt er en sammenheng mellom lav kapasitetsutnyttelse og distriktsskole. 56

57 Evaluering av budsjettfordelingsmodellen for de videregående skolene 57

Skoletilbudet 2020. Nokre betraktninger om arbeidsgruppas rapport

Skoletilbudet 2020. Nokre betraktninger om arbeidsgruppas rapport Skoletilbudet 2020 Nokre betraktninger om arbeidsgruppas rapport Fylkestinget har sagt at vi skal bruke ressursane i heile fylket. Forholdet mellom inntaksområde A og B skal være uendra: Stemmer ikkje

Detaljer

Skoletilbud 2020 Svar på ofte stilte spørsmål

Skoletilbud 2020 Svar på ofte stilte spørsmål Skoletilbud 2020 Svar på ofte stilte spørsmål Etter høringskonferansen på Bø hotell 25. januar 2013 om Skoletilbud 2020, har fylkesadministrasjonen mottatt henvendelser om ulike forhold knyttet til arbeidsgruppas

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

NOTAT. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296. Dato: 010296 Arkiv: HS-sak: 3/96

NOTAT. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296. Dato: 010296 Arkiv: HS-sak: 3/96 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296 NOTAT TIL : Høgskolestyret

Detaljer

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hovedprinsippene som er fulgt ved fordelingen av lønns- og driftsbudsjettet mellom skolene

Detaljer

Ressurssituasjonen for Madlamark, Gosen og Madlavoll skoler

Ressurssituasjonen for Madlamark, Gosen og Madlavoll skoler Notat Til: Fra: Kopi til: Kommunalstyret for oppvekst Rådmannen Dato: 28. juni 2011 Ressurssituasjonen for Madlamark, Gosen og Madlavoll skoler Bakgrunn Det vises til rådmannens svar på representanten

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av Tilskudd til private videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale videregående

Detaljer

Dimensjonering skoletilbud 2011-2016. Kompetansekartlegging elektrofagene 2011-2016 Nelfo - Telemark

Dimensjonering skoletilbud 2011-2016. Kompetansekartlegging elektrofagene 2011-2016 Nelfo - Telemark Dimensjonering skoletilbud 2011-2016 Kompetansekartlegging elektrofagene 2011-2016 Nelfo - Telemark Innspill NELFO ( elektrofag) Til teamleder Helga Haave Innledningsvis er det gledelig å registrere at

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

Forklaring til forslag til budsjettfordelingsmodell. FORKLARING TIL BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN FOR 2012 Kolonnenummer

Forklaring til forslag til budsjettfordelingsmodell. FORKLARING TIL BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN FOR 2012 Kolonnenummer Forklaring til forslag til budsjettfordelingsmodell FORKLARING TIL BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN FOR 2012 Kolonnenummer Kolonnenavn Forklaring 2012 A Institutt/Enhet/tiltak Kolonnen viser de forskjellige

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Meråker videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 19.11.2008

Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 19.11.2008 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.10.2008 60304/2008 2008/2884 145 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 19.11.2008 08/165 Bystyret 11.12.2008 Team Bodø KF. Budsjett 2009 Sammendrag

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

ÅRSHJUL ØKONOMI UTDANNING/VIDEREGÅENDE SKOLER Siste oppdatering 25.08.2015 Økonomi Utd.

ÅRSHJUL ØKONOMI UTDANNING/VIDEREGÅENDE SKOLER Siste oppdatering 25.08.2015 Økonomi Utd. Forkortelser Forklaring BTM Øvrige budsjett ESA BudsjetTildelingsModell ordinær undervisning. Tjenester utenom ordinær undervisning. Videregående skoler Troms fylkeskommune Edb Sak Arkiv Endringer fra

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

Kvalifiseringsprosjektet

Kvalifiseringsprosjektet Kvalifiseringsprosjektet M2: For elever som ikke har fått læreplass innen 15.august «Læreplasskurs» (13 uker fulltid, oppstart 1.september) Fullført høst 2014, 20 av 65 deltakere fikk læreplass Nytt kurs

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Telletidspunkt og tilskudd til private barnehager. Tillegg til TF-rapport 298 AILIN AASTVEDT

Telletidspunkt og tilskudd til private barnehager. Tillegg til TF-rapport 298 AILIN AASTVEDT Telletidspunkt og tilskudd til private barnehager Tillegg til TF-rapport 298 AILIN AASTVEDT TF-notat nr. 28/2012 Tittel: Telletidspunkt og tilskudd til private barnehager Undertittel: Tillegg til TF-rapport

Detaljer

Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Til: Styret for Naturhistorisk museum Sakstype: Vedtak Saksnr.: V-sak 4 Journalnr.: 15/294 Møtedato: 26. november 2015 Saksansvarlige: Lindheim, Rogstad, Vollelv

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4

Forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4 Forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24.06.2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) 17 tredje

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Verdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Reglement for budsjett

Reglement for budsjett ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Tema Kontrollområde Reglement Økonomi Sist endret FT-sak102/11 av 8.12.2011 Budsjettreglementet er utarbeidet etter Kommuneloven med tilhørende Forskrift om årsbudsjett

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Saksframlegg. OPPHOLDSTILBUD OG BETALINGSSATSER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN GJELDENDE FRA 1. FEBRUAR 2008 Arkivsaksnr.: 04/17832

Saksframlegg. OPPHOLDSTILBUD OG BETALINGSSATSER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN GJELDENDE FRA 1. FEBRUAR 2008 Arkivsaksnr.: 04/17832 Saksframlegg OPPHOLDSTILBUD OG BETALINGSSATSER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN GJELDENDE FRA 1. FEBRUAR 2008 Arkivsaksnr.: 04/17832 Forslag til vedtak: 1. Det vedtas nye oppholdstilbud og betalingssatser i skolefritidsordningen

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres Ref Vår ref Dato 14/5053- Skolestyret 14.01.2015 Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Detaljer

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark.

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark. Telemark Vestfold Skoletilbudet for Telemark 2016 2017 Videregående trinn 1 (Vg1)* 8001 Bamble 8004 Hjalmar Johansen 8006 Porsgrunn 8007 Skien 8008 Skogmo 8010 Kragerø 8020 Bø 8022 Notodden 8026 Nome 8040

Detaljer

Skoletilbud 2020 Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer Korrigert pr 6.2.

Skoletilbud 2020 Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer Korrigert pr 6.2. Skoletilbud 2020 Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer Korrigert pr 6.2.2013 Politisk bestilling I fylkestingets sak 24/10 Langtidsprioriteringar

Detaljer

Økonomihåndbok for seksjoner og foreninger i Norges juristforbund. Versjon Dato Endring Av 1.0 26.08.2013 Utkast til 2.

Økonomihåndbok for seksjoner og foreninger i Norges juristforbund. Versjon Dato Endring Av 1.0 26.08.2013 Utkast til 2. Økonomihåndbok for seksjoner og foreninger i Norges juristforbund Versjon Dato Endring Av 1.0 26.08.2013 Utkast til 2. versjon msh Godkjent av hovedstyret i JF 26.08.2013 Innholdsfortegnelse Hensikten

Detaljer

Til styret VEDTAKSSAK ØKONOMISK STATUS PR 1. TERTIAL 2014. I. FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar rapporten for 1.tertial 2014 til orientering.

Til styret VEDTAKSSAK ØKONOMISK STATUS PR 1. TERTIAL 2014. I. FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar rapporten for 1.tertial 2014 til orientering. Til styret Dato: 5. juni VEDTAKSSAK Saksnr.: 19/ Journalnr.: /1346 Saksbehandler: Hanne Halvorsen m fler ØKONOMISK STATUS PR 1. TERTIAL I. FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar rapporten for til orientering. II.

Detaljer

Budsjett 2012 for de sentralkirkelige råd

Budsjett 2012 for de sentralkirkelige råd DEN NORSKE KIRKE KR 5/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2012 Saksdokumenter: KR 5.1/12 Tildelingsbrev 2012.pdf KR 5.2/12 Driftsbudsjett 2012 til KR.xls Budsjett 2012

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Til fakultetsstyret HF

Til fakultetsstyret HF Til fakultetsstyret HF Dato: 16. oktober 2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF sak /2012 Journalnr.: 2012/ Saksbehandler: Stefan André Johnsen, Simen Nørstebø REVIDERT BUDSJETT 2012 - FAKULTET FOR HELSEFAG FORSLAG

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement

Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement Handlings- og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement 349 Budsjett- og økonomireglement gjeldende fra 01.01.2016 Forslag Budsjett- og økonomireglementet for Stavanger kommune redegjør

Detaljer

Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000)

Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000) UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsmuseet Arkivkode: Styresak: 04/2014 Saksnr.: Møte: 5.februar Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000) Saksdokumenter: - Budsjettramme for 2014 for

Detaljer

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod 2020 - høyringsuttale

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod 2020 - høyringsuttale Vinje kommune Organisasjon, arkiv og IKT Telemark Fylkeskommune Postboks 2844 i6c)( 3702 SKIEN 513 _1 3 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato RLO 2013/545 4148/2013 14.03.2013 Melding om vedtak - Tilbodsstruktur

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ENDRING PRESISERING AV BUDSJETTMODELLEN FOR FAKULTET FOR

ENDRING PRESISERING AV BUDSJETTMODELLEN FOR FAKULTET FOR Til fakultetsstyret ENDRING PRESISERING AV BUDSJETTMODELLEN FOR FAKULTET FOR Dato: 24. august 2014 VEDTAKSSAK Saksnr.: 24/14 Journalnr.: 2014/92 Saksbehandlere: Knut Sverre Bjørndalen Røang SAMFUNNSFAG

Detaljer

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi.

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi. Ark.: Lnr.: 6903/13 Arkivsaksnr.: 13/1160-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal

Detaljer

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Retningslinjer for tilskudd fra kap. 253 Folkehøyskoler post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler og post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler med stor andel av funksjonshemmede

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark

Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark Vedtatt av styret i S-sak 88/08, justert i S-sak 66/10 Vedlegg 1 Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark 1. Mål for fordelingsmodellen Fordelingsmodellen skal: I størst mulig grad tilpasses det

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Meldal videregående skole

Sør-Trøndelag fylkeskommune Meldal videregående skole Årsrapport Utarbeidet av rektor Nils Slupphaug, 16.2.2010. 1. Innledning Rapporten bygger på data fra regnskap for 2009, personalundersøkelsen, elev- og lærerundersøkelsen per 12.2.09 samt notater og interne

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Randaberg kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ajbl@randaberg.kommune.no Innsendt av: Anne-Jorunn Bjørkum

Detaljer

Noter Staten Tall i 1 000 kroner. 1 Totale driftsutgifter NPE offentlig sektor 114 063. 2 Derav utgifter til medisinsk sakkyndige 22 046

Noter Staten Tall i 1 000 kroner. 1 Totale driftsutgifter NPE offentlig sektor 114 063. 2 Derav utgifter til medisinsk sakkyndige 22 046 Regnskap NPE ønsker med dette regnskapsoppsettet å gi et samlet bilde av kostnadene knyttet til pasientskadeordningen. Fremstillingen er annerledes enn den virksomheten plikter å sette opp i henhold til

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE

ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE Om SFO generelt I hht. Opplæringslovas 13-7 skal alle kommuner ha SFO før og etter skoletid for 1-4 trinn. For barn med særskilte behov skal det også tilbys

Detaljer

NOTAT. Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014. Landsstyret Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803

NOTAT. Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014. Landsstyret Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803 Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014 Økonomirutinene for FJ og lokallag ble sist revidert av LS 27. og 28. september

Detaljer

Skoletilbudet for Telemark 2015 2016. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Inntaksområde A Inntaksområde B Vestfold

Skoletilbudet for Telemark 2015 2016. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Inntaksområde A Inntaksområde B Vestfold Inntaksområde A Inntaksområde B Vestfold Skoletilbudet for Telemark 2015 2016 Videregående trinn 1 (Vg1)* 8001 Bamble 8004 Hjalmar Johansen 8006 Porsgrunn 8007 Skien 8008 Skogmo 8010 Kragerø 8020 Bø 8022

Detaljer

Skoletilbudet for Telemark 2013 2014. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Inntaksområde A Inntaksområde B.

Skoletilbudet for Telemark 2013 2014. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Inntaksområde A Inntaksområde B. Inntaksområde A Inntaksområde B Skoletilbudet for Telemark 2013 2014 Videregående trinn 1 (Vg1)* 8001 Bamble 8003 Croftholmen 8004 Hjalmar Johansen 8010 Kragerø 8006 Porsgrunn 8007 Skien 8008 Skogmo 8020

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 LOKAL RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Følgende lokale

Detaljer

KR 9/03 Budsjett for de sentralkirkelige råd 2003

KR 9/03 Budsjett for de sentralkirkelige råd 2003 KR 9/03 Budsjett for de sentralkirkelige råd 2003 Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Mellomkirkelig råd Samisk kirkeråd Møtested Oslo Oslo Hamarøy Møtedato 02.-04.03.2003 02.-04.03.2003 24.-25.02.2003 Saksbehandler:

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

Budsjett 2011 - tildeling, justering og rapportering - avregning 2010 - regler for avregning 2011

Budsjett 2011 - tildeling, justering og rapportering - avregning 2010 - regler for avregning 2011 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: Dato: 8. mars 2011 Saksnr.: 201100004-16 Saksbehandler: KJHO Emnekode: SARK-20 Til kommunale barnehager Kopi: Områdeleder Økonomirådgiver

Detaljer

NOTAT. Kommentarer til halvårsregnskap og revidert budsjett 2007

NOTAT. Kommentarer til halvårsregnskap og revidert budsjett 2007 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Anne Hilde Thue og Jahn-Arne Olsen Dato: 4. september 2007 Saksnummer: 06-316 Arbeidsutvalgets behandling og innstilling Arbeidsutvalget har vedtatt å oversende det framlagte

Detaljer

Prosjekt nr.406. Prosjekt nr.405. 244 Kjøp tenester advokat / psykolog * Egendekning 40 000 250 000 410 000 60 000 400 000 295 000 1 455 000

Prosjekt nr.406. Prosjekt nr.405. 244 Kjøp tenester advokat / psykolog * Egendekning 40 000 250 000 410 000 60 000 400 000 295 000 1 455 000 FRAMLEGG TIL BUDSJETT FOR HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE FRÅ 1.1.2015 Budsjett 2015 samarbeid etter KL 28 Tjeneste: Navn 244 Barnevernsteneste ( adm,lønn osv ) Prinsipp for utgiftsdeling Fordeles etter fordelingsnøkkel

Detaljer

Indirekte kostnader og egeninnsats for EU-prosjekter

Indirekte kostnader og egeninnsats for EU-prosjekter 1 Indirekte kostnader og egeninnsats for EU-prosjekter Nye rutiner for 2013 og endringer i Maconomy Nettverksmøte prosjektøkonomer, 28.02.2013 Per Inge Andresen 2 Agenda Hvilke økonomiske størrelser gjelder

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Kap 10 - Eiendoms - forvaltning

Kap 10 - Eiendoms - forvaltning Kap 10 - Eiendoms - forvaltning ID ØK.F.4.2.10 Versjon 0.01 Gyldig fra 20.12.2012 Forfatter Magnar Steffensen Verifisert [] Godkjent Side 1 av5 Formål Omfang Ansvar Handling Gi god økonomistyring

Detaljer

Oversikten under viser hvilke nye faktorer som påvirker budsjettrammen for 2008.

Oversikten under viser hvilke nye faktorer som påvirker budsjettrammen for 2008. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato: 29.04.2009 A-møte: 14.05.2009 TIL: Avdelingsstyret A-sak: 18/09 FRA: Dekan Dok: 1 SAK: Budsjettrevisjon nr. 3(revidert ramme) - 2008 Regnskap

Detaljer

Tidligere reduksjoner

Tidligere reduksjoner Tidligere reduksjoner Oppbemanning Kjerjaneset 1997 og Lundeåne 2002 gjennomført med reduksjoner i andre avdelinger. Reduksjonsrunde i 2000 Sparepakke 1 og 2 i 2003/2004 Ingen inflasjonskompensasjon i

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Oslo og Akershus 22.1.2013 Trond

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Saksfremlegg Saksnr.: 09/246-4 Arkiv: 150 A Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Planlagt behandling: Hovedutvalget for Barn og

Detaljer

Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang

Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang Maskinentreprenørenes Forbund Kartlegging av anleggsfagenes ressurstilgang Ekstern gjennomgang Rapport 24. februar 2016 R9230 Oppdragsgiver: Maskinentreprenørenes Forbund Rapport nr.: 9230 Rapportens tittel:

Detaljer

Skolestruktur mot 2030 fase 2. Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015

Skolestruktur mot 2030 fase 2. Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015 Skolestruktur mot 2030 fase 2 Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte 26.8.2015 Utkast til ny skolestruktur Prinsipper Skolene skal i størst mulig grad være kombinerte skoler under gitte

Detaljer

«Forslag til nytt punkt: Spesialundervisninga vert skjerma for nedskjeringar, særleg elevar med rett til eit 4.og 5. opplæringsår.

«Forslag til nytt punkt: Spesialundervisninga vert skjerma for nedskjeringar, særleg elevar med rett til eit 4.og 5. opplæringsår. Fylkestinget 11.12.12 Tom Skauge sette fram slikt forslag: «Forslag til nytt punkt: Spesialundervisninga vert skjerma for nedskjeringar, særleg elevar med rett til eit 4.og 5. opplæringsår.» Tom Skauge

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

Skoletilbudet 2020. Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer

Skoletilbudet 2020. Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer Skoletilbudet 2020 Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer Høringsdokument pr 25.1.2013 Korrigert pr 6.2.2013 Foto: colourbox.com www.telemark.no

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert vinteren 2009/2010. Gjeldende fra og med skoleåret 2010/11.

Detaljer

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2 Page 1 of 5 Utdanningsdirektoratet Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Rune Natrud 15/829-2 Høring - finansiering av private barnehager Høringssvar fra Trøgstad kommune Vedlagt følger vedtak. Vennlig

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Forskrift om vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Frogn kommune, Akershus

Forskrift om vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Frogn kommune, Akershus Forskrift om vedtekter for kommunale skolefritidsordninger i Frogn kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Frogn kommunestyre (vedtaksdato) med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen Innledning God økonomistyring gir større muligheter til en mer planmessig strategisk ledelse med fokus på faglig verdier/verdiskapning. Budsjettenhetene har gjennom året hatt dialogmøter rundt sin økonomi

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Unio Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ao@unio.no Innsendt av: Åshild Olaussen Innsenders e-post: ao@unio.no

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

L I L L ESTRØM 9.-11. NOVEMBER 2010. Side 125

L I L L ESTRØM 9.-11. NOVEMBER 2010. Side 125 Sak 11 Budsjett N O RSK ERGOTERAPEUTFO RBUNDS 2 3. LANDSMØTE L I L L ESTRØM 9.-11. NOVEMBER 2010 Side 125 Sak 11 Budsjett 2011 til 2014 Kommentarer til budsjettforslaget. Inntektssiden i budsjettet er

Detaljer