Rapport fra prosjektet Privatarkiv i Telemark. Telemarksarkivet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra prosjektet Privatarkiv i Telemark. Telemarksarkivet"

Transkript

1 Rapport fra prosjektet Privatarkiv i Telemark Telemarksarkivet 1

2 Prosjektrapport for PRAKT: 2013 og 2014 Prosjektet Privatarkiv i Telemark (PRAKT) er et forarbeid til etableringen av Telemarksarkivet, en løsning for privatarkivsituasjonen i Telemark. PRAKT har i fellesskap blitt drevet fram av Telemarks tre konsoliderte museer: Norsk industriarbeidermuseum, Vest- Telemark museum og Telemark museum. Museene står sammen om å etablere en organisering som skal ivareta innsamling, bevaring og bruk av historiske arkiver i Telemark. Høsten 2012 ga fylkeskommunen museene i oppdrag å utrede nye løsninger for privatarkivfeltet i Telemark. To av museene ble av Hovedutvalet for kultur bevilget utviklingsmidler til PRAKT i 2013, og fra 2014 var alle tre museer med. En konkretisering av prosjektets oppdrag sto i vedtakets tredje strekpunkt: «Utviklingsprosjektet skal i løpet av den toårige perioden, legge fram forslag til et driftsbudsjett som må være på plass for å ivareta arbeid med privatarkiv i åra framover.» (sak 48/12) Fylkeskommunen fulgte opp intensjoner for fagfeltet i sin strategi for kulturpolitikk: Etter fylkestingsbehandling i februar 2014 var en helhetlig privatarkivordning for Telemark gitt egen prioritet i fylkeskommunens Strategi for kultur og kulturarv under tiltak PRAKT: 2013 og 2014 I løpet av våren 2013 fikk prosjektet navnet Privatarkiv i Telemark (PRAKT) og det ble definert to hovedoppgaver i en egen prosjektskisse: 1. Utrede framtidige løsninger for privatarkivfeltet i Telemark med forankring i museene 2. Øke takten på bevaring og bruk av historiske arkiver fra privat sektor. Arkivarene og museene har som en følge av PRAKT prioritert bevaring og bruk av historiske arkiver høyere. En tydelig konsekvens av denne satsningen er at man har blitt oppdatert på de verktøyene både programvare, nettbaserte løsninger og nødvendig bevaringsutstyr som arkivinstitusjoner bruker. Museumsarkivarene har fått økt kompetanse på hvordan arbeidsoppgavene løses og har blitt aktive deltagere i det arkivnettverket som nå er på plass i Telemark. I tillegg deltas det nå jevnlig på de nasjonale arenaene som depotarkivarer har tilgang på i Norge; det vil si innenfor satsninger som Samfunnsdokumentasjon (SAMDOK), i Kulturrådets møter om privatarkiv og i arrangementer i regi av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP). Økt kunnskap om feltet, kompetanse og kapasitet på det å jobbe med bevaring av historiske arkiv henger nøye sammen; PRAKT har bidratt til dette. 2

3 Resultatmålene innenfor bevaring og bruk av arkivene er mer enn oppfylt; og det framstår som klart at privatarkivene har fått vesentlig høyere verdi innenfor museene i løpet av perioden. I tillegg har dette arkivarbeidet blitt mer synlig for allmenheten. Tabell 1: Resultat ved utgangen av oktober 2014 Innsamling Arkivmateriale synliggjort på Formidling til enkeltbrukere Arkivportalen.no Målsetninger totalt 30 enkeltarkiv 150 hyllemeter 215 stykker for 2013 og 2014 Resultat 110 enkeltarkiv 250 hyllemeter 500 stykker Selve Prosjektet fikk en tradisjonell organisatorisk oppbygging med prosjektleder, styringsgruppe og prosjektgruppe. Styringsgruppa ble konstituert den 23. september 2013 og ble ledet av Dag Rorgemoen fra Vest-Telemark museum. For å ha en bred og relevant kontaktflate fikk styringsgruppa medlemmer fra fylkeskommunens administrasjon, Statsarkivet på Kongsberg, Telemarks tre museer på direktørnivå og den største fagforeningen for museumsansatte i Telemark (NTL på NIA). I tillegg har leder for hovedutvalget for kultur og daglig leder i Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark deltatt med observatørstatus. Forskjellige representanter fra museene og fylkeskommunen har bidratt i styringsgruppa. De utøvende arkivarene på museene har deltatt i prosjektgruppa og har også hatt observatørstatus i styringsgruppa. Prosjektleder har fungert som utreder og sekretariat; styringsgruppa har hatt i alt seks møter og behandlet 25 saker. Forskjellige arkivarer og fotoarkivarer har bidratt i prosjektgruppa som i alt har hatt sju møter. Prosjektleder (Arkivar I på Vemork) Kjetil H Djuve har ledet denne. Prosjektgruppa har i tillegg til å gi hverandre faglig støtte i arbeidet med arkivene, i fellesskap bidratt til å forberede dokumentene Organisasjonsplan, Opptrappingsplan og Intensjonsavtalen. Prosjektet forberedte søknad for Telemark museum (TM) ved utgangen av 2013 slik at også dette museet deltok for fullt innenfor PRAKT fra og med Målsetningene i forhold til 3

4 bevaring av arkiver ble derfor oppjustert. Før dette var TM med i styringsgruppa og hadde også deltagelse i prosjektgruppa. PRAKT har dermed blitt gitt i alt 1,5 millioner i utviklingsmidler fra fylkeskommunen; museene har til sammen bidratt med like stor ressurs. Prosjektet har ikke hatt egen økonomi da museene hver for seg er gitt tilskudd til prosjektet. I tråd med fylkeskommunens regelverk skal museene legge fram egne rapporter med reviderte regnskap. 4

5 Vedlegg: A. Rapport fra Telemark museum. Side 6 B. Rapport fra Vest-Telemark museum. Side 8 C. Rapport fra Norsk industriarbeidermuseum...side 10 D. Intensjonsavtale Side 12 E. Organisasjonsmodell.. Side 14 F. Opptrappingsplan... Side 16 G. Prosjektskisse.. Side 21 H. Samordningsavtalen... Side 35 5

6 A. Rapport fra Telemark museum Prosjekt Privatarkiv i Telemark Prosjektrapport fra Telemark Museum I 2014 kom Telemark Museum med i prosjektet Privatarkiv i Telemark PRAKT initiert og finansiert av Telemark fylkeskommune. Telemark Museum har helt siden starten, på begynnelsen av 1900-tallet, samlet inn og tatt imot historiske privatarkiver. I dag besitter museet ca hyllemeter med arkivmateriale. (På landsbasis er det bare 40 arkiver som har mer enn 400 hyllemeter med privatarkiv.) I tillegg har vi antagelig Norges 5. største fotosamling. Det var i 2010, da museet fikk sin første, og hittil eneste, arkivarstilling (50 %) at arbeidet med å katalogisere og presentere/ formidle arkivmaterialet kunne begynne. (Noe tidligere var fotoarkivarstillingen (80 %) opprettet.) Museet har så langt vært helt avhengig av tilskudd fra Norsk Kulturråd for å kunne ordne og/ eller digitalisere store samlinger (for øvrig av nasjonal interesse) som Slekten Aalls arkiv på Ulefos Hovedgaard, arkivet fra Porsgrunds Porselænsfabrik og fotosamlingen etter fotograf Nyblin i Skien. Ordnet arkivmateriale på Telemark Museum utgjør per i dag ca. 93 hyllemeter. Antall fotografier som er skannet utgjør godt og vel Arkivmaterialet er registrert i Asta og lagt ut på Arkivportalen. Fotografiene er registrert i Primus og presentert på Digitalt Museum. På formidlingssiden har samarbeidet med Høgskolen i Telemark vært av uvurderlig betydning for Telemark Museum. Gjennom prosjektet Digitale Telemarkskilder har Høgskolen digitalisert viktig arkivmateriale som Aall-arkivet, samlingen etter Rikard Berge og materiale relatert til kystkultur og sjøfart, og lagt det ut på sine hjemmesider. Internt har foto- og arkivmaterialet vært vesentlig for museets produksjon av digitale fortellinger (som bl.a. inngår i den store, nye utstillingen som er under arbeid på Porsgrunds Porselænsfabrik). Arbeidet med Nyblins fotosamling har resultert i en bok og en utstilling i samarbeid med Telemark Kunstnersenter. Museet har også lagt ned et stort arbeid med å finne frem bilder til historieverket Telemarks historie. Gjennom prosjektet PRAKT har det blitt etablert et formelt nettverk av arkivarer og 6

7 fotoarkivarer ved de tre konsoliderte museene i Telemark. Erfaringsutveksling i nettverket har vært med på å øke Telemark Museums kompetanse på arkiv- og fotobevaring. I tillegg har det blitt skapt et faglig miljø og fruktbar meningsutveksling på tvers av institusjonsgrenser. Det danner et godt grunnlag for museets videre arbeid med å lage planer for bevaring, innsamling, formidling osv, et område som museet verken har hatt kapasitet eller økonomi til å prioritere tidligere. Infrastrukturen og kompetansen som vi så langt har opparbeidet, er et godt fundament for det videre arbeidet med arkiv- og fotosamlinger ved Telemark Museum. Museets direktør har sittet i styringsgruppa for prosjektet. De økonomiske midlene som fulgte med prosjektet har gjort det mulig for Telemark Museum å styrke og intensivere arbeidet med arkiver og fotosamlinger. Hittil i år har museet publisert 84 arkiver og 614 stykker (esker med arkivmateriale) på Arkivportalen. Men det må også fremheves at museet jevnlig mottar forespørsler som ikke kan imøtekommes fordi det aktuelle arkivmaterialet er uordnet og derfor ikke kan fremvises for publikum. Skien 30. oktober 2014 Kirsten Tangen Arkivar på Telemark Museum 7

8 B. Rapport frå Vest-Telemark museum Prosjektet Privatarkiv i Telemark (PRAKT) Prosjektrapport frå Vest-Telemark Museum Bakgrunn Etter å ha kome med i utviklingsprosjektet finansiert av fylkeskommunen, har Vest-Telemark Museum (VTM) fått høve til å etablere seg som ein kompetent bevaringsinstitusjon for privatarkiv i regionen. Det har vore oppbevart privatarkiv ved museet i fleire tiår, men ein har ikkje hatt ressursar til å ta tak i dette fagfeltet og gjere materialet tilgjengeleg. I 2011 fekk VTM fyrste gong eit prosjekttilskot frå Kulturrådet: til bevaring av arkivet etter Åmdals Verk Gruver. Dette vart starten på oppbygging av naudsynt infrastruktur og kompetanse innan arkivarbeidet. Utviklinga har fortsatt i perioden med støtte frå Tfk, supplert med nye prosjekttildelingar frå Kulturrådet i 2012 og Aktivitet i prosjektperioden VTM har fått på plass planverk og kompetanse, og har skaffa seg erfaring frå fleire større ordningsarbeid. Fagsystemet ASTA er i bruk og me har samla inn nye viktige privatarkiv. Med publisering av stadig fleire arkiv på Arkivportalen har talet på førespurnader frå publikum auka jamt. Me er rett nok framleis i ein tidleg fase, slik at fokus på formidling vil bli stadig viktigare etter kvart som me får gjort meir materiale tilgjengeleg. Satsing på privatarkiv har vore tema ved fleire møte med politisk og administrativ leiing i kommunane, og det er fremma som fyrste prioritet i budsjettsøknaden frå museet i 2013 og VTM har nytt arkivmagasin med god kapasitet i nybygget frå Privatarkiv er blitt eit arbeidsfelt organisert innanfor avdelinga for samlingsforvaltning ved VTM. Det er frå 2013 sett av ein 100 % ressurs til arkivarbeid, basert på støtte frå Tfk, anna prosjektfinansiering og eigne midlar. I det praktiske arkivarbeidet er alle dei tilsette ved samlingsavdelinga involvert i periodar, slik at me byggjer opp kunnskap hjå fleire i museet. I prosjektperioden har arkivansvarleg ved VTM delteke aktivt i prosjektgruppa leia av NIA. Direktør ved VTM har vore leiar for styringsgruppa. Dette har vore særs positivt for utvikling av det nye fagfeltet ved museet, og me har styrka kompetansen innan og fokus på feltet 8

9 gjennom samarbeidet. Mellom anna har det vorte utvikla eit konkret samarbeidsprosjekt mellom Telemark Museum og VTM om ordning og tilgjengeleggjering av Norrøna Fabrikkers arkiv som fekk støtte av Kulturrådet i VTM har inngått avtale med Telemarkskilder ved Høgskulen i Telemark, om digitalisering av kjeldemateriale. Me har gjort bruk av dette i samband med eit prosjekt som gjeld utgjeving av dagbøker etter politikar Ole Blom, og planen er å sende meir kjeldemateriale til Høgskulen for digitalisering i året som kjem. Foto Fotosamlinga ved VTM teller om lag enkeltfoto, og av desse er rundt 8000 registrert i PRIMUS og berre 865 av dei publisert på DigitaltMuseum. I løpet av 2014 har me arbeidd fram nye retningslinjer for museet når det gjeld digitalisering av gamle foto og gjenstandsfotografering, ut frå nasjonale standardar og tilgjengeleg utstyr. Foto har ikkje vore eit prioritert område i prosjektperioden, men me digitaliserer og publiserer når det kjem førespurnader frå publikum. VTM har frå 2011 hatt eit samarbeid med Fyresdal kommune om tilgjengeleggjering av gamle foto via Digitalt Museum. Fyresdal kommune gjer bruk av VTM sitt registreringsprogram PRIMUS, museet gjer opplæring og brukarstøtte. I 2014 starta me opp ei liknande ordning med Lokalhistorisk arkiv i Vinje, slik at dei og no er i gang med å registrere og publisere eldre foto. Me ynskjer på sikt å utvide ordninga til å gjelde fleire kommunar og historielag i vår region. Foto er eit viktig kjeldemateriale og særs etterspurd. Eidsborg, Benedikte Nes Samlingsansvarleg ved Vest-Telemark Museum 9

10 C.Rapport fra Norsk industriarbeidermuseum Prosjektrapport fra Norsk industriarbeidermuseum Sammen med Vest-Telemark museum (VTM) foreslo NIA et utviklingsprosjekt delvis finansiert av fylkeskommunen i 2012, for å etablere en kompetent arkivinstitusjon for privatarkiv i Telemark. Prosjektets første del er gjennomført i 2013 og 2014 i samarbeid med VTM og Telemark museum. Industriarbeidermuseets har siden sin begynnelse først på 80-tallet bevart og lagt til rette for bruk av arkiver: Først av de lokale historiske arkivene fra den lokale arbeiderbevegelsen og siden, på 1990-tallet, for noen store industriarkiver som for eksempel Hydro Rjukans arkiver. Arkivarbeidet ved NIA ble dernest i en tiårsperiode nedprioritert før man fra 2009 har jobbet jevnt og trutt med oppgaven. Fram til 2013 ble det mottatt prosjektstøtte fra Kulturrådet og flere givere av historiske arkiver for å gjennomføre eller forsere arbeidet med industriarkiver og sparebankarkiver. I denne fasen ble flere forskjellige tiltak gjennomført for å formidle verdiene i materialet og hvor de prioriterte virkemidlene var egne nettsteder og arkivportalen.no. To dokument fra museets samlinger fikk gitt særegen status etter å ha fått anerkjennelse som del av Norges Dokumentarv. Industriarbeidermuseet har i kombinasjon med Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark, fylkets største, tilgjengeliggjorte arkivbestand nesten 900 hyllemeter i over 800 enkeltarkiver og fotografiske samlinger på 150,000 individuelle motiver. Aktivitet i prosjektperioden Tilrettelegging for aktiviteten i prosjektet Pakt har vært et svært sentralt tiltak for å utvikle et større faglige nettverk innenfor privatarkivarbeidet i Telemark samt for å utvide NIAs egen kapasitet på området. Det er hensiktsmessig å utvikle samfunnsminnet for hele Telemarks del, framfor å stykke det opp i mindre biter. Privatarkiv har fått større synlighet og høyere prioritet og er organisert innenfor avdelinga Arkiv- og Samlingsforvaltningen. Tre av museets arkivarer har jevnlig deltatt i 10

11 prosjektgruppas arbeid, direktørene har bidratt i styringsgruppa og Arkivar I har vært prosjektleder. Mye nytt arkivmateriale er innsamlet, og for NIAs del har arkivbestanden fått breiere geografisk spredning innenfor Øst-Telemark. Som del av strategien for å utvikle et representativ samfunnsminne er det gjennomført aktiviteter for å «fylle huller» for samfunnsområder der lite arkivmateriale er bevart. Prioriterte områder har vært primærnæringene, politiske partier utenfor Arbeiderpartiet, idrettslag men også andre deler av frivillig sektor så som kvinneforeninger og menigheter. Bevaring av arkivmateriale tilknyttet Rjukanbanen er en egen satsning ved NIA fra og med Bevaring av historisk materiale etter Hydro i Porsgrunn er prosjektert og er i oppstart mot slutten av Det er gjennomført en egen dialog med Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark, som fra nyttår vil inngå i et samarbeid med NIA. Vemork 4. november 2014 Avdelings- og prosjektleder Kjetil H Djuve 11

12 Vedlegg D: Intensjonsavtale Intensjonsavtale mellom Telemarksarkivet, kommunene i Telemark og Telemark fylkeskommune Intensjonen med denne avtalen er å etablere Telemarksarkivet. Telemarksarkivet skal være en overbygning for arkivfunksjonene som er tenkt realisert ved Norsk industriarbeidermuseum, Vest-Telemark Museum og Telemark Museum. Telemarksarkivet skal ta vare på og samle inn materiale fra privat sektor, et område som faller utenfor offentlig sektors arkiver. Det dreier seg i prinsippet om alt arkivmateriale som er skapt utenfor offentlig sektor, det vil si minst ¾ av Telemarks samfunnsliv. Telemark fylkeskommune og kommunene i Telemark inngår denne avtalen med museene for å utføre dette samfunnsoppdraget. 1. Bakgrunn I motsetning til mange andre fylker i Norge, har ikke Telemark ordninger eller organisasjoner som ivaretar bevaring og bruk av historiske arkiver. Ellers i Norge er det med støtte fra det offentlige, etablert modeller som Opplandsarkivet, Vestfoldarkivet, Nordlandsarkivet, Kulturhistorisk senter i Aust-Agder og fylkesarkivet for Sogn og Fjordane. Fram til i dag har arkiver fra privat sektor i Telemark blitt ivaretatt av muséer, historielag og andre med interesse for historisk materiale, men uten at arbeidet har vært samordnet og kvalitetssikret. Muséene i Telemark oppbevarer store mengder historiske arkiver, men det er blitt drevet lite systematisk innsamling. Det er ingen som har et overordnet ansvar, og den samlede ressursen som er avsatt til formålet er lite i forhold til behovet. Resultatet er et skjevt og lite representativt samfunnsminne. 2. Et viktig samfunnsoppdrag Arkivmateriale er en av grunnpilarene til hele samfunnets kulturarv. Det gir grunnlag for kulturell identitet, bidrar til historisk bevissthet, vitenskapelig så vel som lokalhistorisk forskning og dokumenterer forvaltningsmessige og rettslige virksomheter og handlinger. Uten arkiver ville grunnlaget for historieskrivning falle bort og historiske og juridiske hendelser gå i glemmeboken. Museene i Telemark er villige til ta ansvaret og arbeidet med å sikre vår felles kulturelle og historiske 12

13 bevissthet og hukommelse. Men det må understrekes at dette blir et tilleggsoppdrag for museene. Ut i fra dagens budsjetter har verken Industriarbeidermuseet, Vest- Telemark Museum eller Telemark Museum kapasitet til å ta på seg dette viktige samfunnsoppdraget. 3. Telemarksarkivet Telemarksarkivet er tenkt som en overordnet og samordnende aktør for museenes arbeid med historiske arkiver. Nettverket består av arkivarer og fotoarkivarer ved museene. Arkivarbeidet skal utføres etter arkivfaglige prinsipper og følge internasjonale retningslinjer og standarder. Formidling og tilgjengeliggjøring av arkivmaterialet vil gis høy prioritet. En viktig oppgave for nettverket i tiden fremover er å bygge kompetanse og infrastruktur til å kunne ta hånd om elektronisk skapt arkivmateriale, da dette er et sterkt forsømt område. Den organisatoriske løsningen er beskrevet i Organisasjonsplanen og planene for Telemarksarkivets første fireårsperiode er beskrevet i Opptrappingsplanen, se vedlegg en og to. På et senere tidspunkt kan det også være aktuelt å skille ut virksomheten i form av et offentlig samarbeid etter 27 i kommuneloven, men fremdeles utført av de tre konsoliderte muséene i Telemark. 4. Økonomi Kommunene og Telemark fylkeskommune gir sin tilslutning til at dette arbeidet behøver offentlig delfinansiering. Det er også full tilslutning til den modellen som er valgt, at det er fornuftig å styrke muséenes virksomhet og samfunnsoppdrag med denne tilleggsoppgaven i stedet for å bygge opp en helt selvstendig fylkesdekkende arkivinstitusjon. Museene skal også bidra med finansiering. Annen vesentlig finansiering, for eksempel til store prosjekter, vil aktørene i Telemarksarkivet skaffe i privat sektor. 13

14 Telemark, xy.zw.2014 for for for Telemark museum Norsk Industriarbeidermuseum Vest-Telemark Museum.... for Telemark fylkeskommune for.. Kommune... 14

15 E. Organisasjonsmodell Privatarkiv i Telemark: Organisasjonsmodell Telemark fylkeskommune ga i 2012 Norsk industriarbeidermuseum og Vest-Telemark museum tilskudd til et toårig prosjekt. Oppstart var i 2013 og fra 2014 ble Telemark museum med. Formålet er å få på plass en god organisering av arbeidet med privatarkiv i fylket, samt å legge fram forslag til driftsbudsjett og opptrappingsplan fra Forslaget skal skissere en løsning som på sikt kan skape en god og bærekraftig situasjon for innsamling, bevaring og bruk og formidling av arkiver fra privat sektor i Telemark. Nettverket Telemarksarkivet forslag til organisering 1. Synlighet og arbeidsfelt. Telemarksarkivet lanseres som en samlebetegnelse for arbeidet med å bevare og formidle arkiv fra det private feltet i Telemark. Det omfatter ikke arkiv fra offentlig sektor som i dag ivaretas av blant annet IKA Kongsberg og Statsarkivet i Kongsberg. Begrepet Telemarksarkivet introduseres for å fremheve satsningen og samarbeidet i fylket, i tråd med mandatet fra fylkeskommunen. Å gi nettverket et felles navn vil også tjene til å synliggjøre feltet for publikum. Det legges opp til en gradvis innføring av fellestjenester, se opptrappingsplanen. 2. Organisering. Telemarksarkivet er resultatet av faglig nettverk og arbeidsdeling mellom aktører som tar vare på arkiv fra privat sektor i fylket. I utgangspunktet gjelder det de tre konsoliderte museene Norsk industriarbeidermuseum (NIA), Telemark Museum (TM ) og Vest-Telemark Museum (VTM). Samarbeidet bygger på fordelingen av ansvar og arbeid som er skissert i avtalen mellom Statsarkivet i Kongsberg, Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark (AAT) og de tre konsoliderte museene fra Statsarkivet fortsetter som fylkeskoordinerende institusjon. Ansvar for privatarkiv er fordelt geografisk og tematisk mellom institusjonene. 15

16 3. Fotografer og fotoarkivarer. Fotografer og fotoarkivarer ved musea i Telemark er del av nettverket Telemarkarkivet. Historisk fotografisk materiale defineres som privatarkiv av Kulturrådet. Fotoarkivarenes eget nettverk og møteplasser er et nødvendig faglig supplement til de som ellers er tilgjengelig innenfor i Arkiv-Norge. 4. Kompetanse. Arkivarstillingene knyttet til nettverket Telemarksarkivet skal være dedikerte arkivarstillinger i betydningen av at fagets kompetanse skal stå sentralt både i framtidige utlysninger og i det daglige arbeidet. Arkivarene bør ha historiefaglig eller annen relevant bakgrunn på nivå med master- eller bachelorgrad. 5. Intern skolering er en viktig felles oppgave. Arkivarene skal møtes jevnlig og videreføre det faglige samarbeidet som er utviklet gjennom prosjektperioden Dette skal også involvere utvikling av like rutiner for arbeidet der det er naturlig. 6. Planer og program skal være en felles oppgave for Telemarksarkivet. Overordnet plan for arbeidet med bevaring av privatarkiver i fylket, herunder utarbeidelse av regional bevaringsplan, vil være en naturlig første innsats. Man skal hvert år utarbeide en plan for felles tiltak og aktivitet. 7. Publikumskontakt. Museene vil fortsette sitt formidlingsarbeid direkte mot brukerne, basert på egne samlinger. Samtidig ser vi det som ønskelig med etableringen av felles kontaktpunkt (nettside, e-post og telefon) for Telemarksarkivet. Denne kanalen er et supplement til de enkelte aktørenes eksisterende kommunikasjonskanaler. 8. Utadrettet nettverksarbeid er en sentral felles oppgave, men de tre museene er ankerpunkt for hver sin region i tråd med Samarbeidsavtalen fra Viktige samarbeidspartnere er historielag, bibliotek og andre aktører som bevarer privatarkiv, inklusive fotosamlinger, eller er ivrige brukere av lokalhistorisk materiale. Det legges opp til en årlig, åpen konferanse. 9. Koordinator (20% stilling, pluss eventuell opptrapping). For å sørge for framdrift på områdene som er felles og prioriterte, skal nettverket Telemarksarkivet ledes av en koordinator. Koordinatoren skal sørve felles mailadresse og være pådriver og tilrettelegger for arbeidet med felles planer, prosjektsøknader, rapporteringer og lignende. Koordinatoroppgaven skal være del av en ansatts eksisterende stilling og legges til NIA. 10. Ressurser. Telemarksarkivet skal ha noen felles midler som for eksempel kan brukes til felles arrangementer og prosjekter. 16

17 11. Andre nettverk. Deltagelse og samarbeid innenfor nasjonale og regionale nettverk er vesentlig. Denne aktiviteten er både et ansvar for de enkelte museene og en felles, koordinert oppgave innenfor Telemarksarkivet. Gjennom samarbeid vil institusjonene støtte hverandre ut fra ulik kompetanse og variasjoner i kapasitet og behov. 12. Organisatorisk ressurs (Opptrappingsplan). I tråd med Telemark fylkeskommune, hovedutvalg for kultur sitt vedtak i sak 48/12 (spesielt punkt 5) ligger det til grunn ei økning av ressursene til «kvar museumseining på to årsverk.» Beslutning om fordeling og opptrapping vil bli tatt i fylkeskommunens hovedutvalg for kultur. 17

18 F. Opptrappingsplan Telemarksarkivets Opptrappingsplan: Denne planen beskriver hvordan og i hvilken rekkefølge de ekstra ressursene som gis til museene innenfor oppgavene til Telemarksarkivet, skal tildeles. I tillegg skisseres hvordan omfanget av historiske arkiver inklusive fotoarkiver er forventet å vokse i tråd med den økte innsatsen. Dette inkluderer også de felles aktivitetene og andre oppgavene som er planlagt løst innenfor Telemarksarkivet, og er tiltak som støtter oppunder de overordna målsetningene med Telemarksarkivet. Selve opptrappingsplanen deles med andre ord i to, og består av en del som beskriver utgangspunktet og opprustingen av, først og fremst, stillingsressursene ved de tre museene. Del to skisserer situasjonen for arkivbestanden og beskriver hvilke felles aktiviteter som skal gjennomføres innenfor Telemarksarkivet. Innledningsvis gir hvert museum en redegjørelse for privatarkivfeltets situasjon hos seg. Underveis i arbeidet har det begynt å utkrystallisere seg noen organisatoriske løsninger som støtter oppunder færre men sterkere institusjoner innenfor privatarkivarbeidet i Telemark. Dette er et virkemiddel for å forbedre og intensivere arbeidet på feltet. Vinje kommune og Vest-Telemark museum (VTM) undersøker nye, mulige løsninger for Lokalhistorisk arkiv i Vinje (LVK). Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark (AAT) søker et samarbeid med Norsk industriarbeidermuseum (NIA) hvor disse to forsøker å etablere en struktur som viderefører arbeidet med fortidsbevaring for arbeiderbevegelsen i Telemark. Samtidig har ASA Norsk Hydro og Herøya Industripark AS inngått avtaler med NIA, slik at vesentlige prosjektmidler gis i sammenheng med at blant andre historiske arkiver fra industrien på Herøya, skal bevares på Vemork. Norsk industriarbeidermuseum NIAs bestand av historiske arkiver blei påbegynt i 1981 da man begynte å bevare arkiver etter arbeiderbevegelsen. På 1990-tallet vokste bestanden med mange hundre hyllemeter da store deler av arkivene og fotosamlingene etter Norsk Hydro på Rjukan ble ordnet og beskrevet. Dette konsernets sentrale posisjon som samfunnsbygger på Notodden og Rjukan, gjør at industriarbeidermuseets samlinger inneholder et kildemateriale som gir innsikt i industriens og Hydrobyenes utvikling på 1900-tallet. Det historiske materialet er sentral dokumentasjon for verdensarvsøknaden og er viktig for blant annet forvaltningen av svært mange 18

19 kulturminner, deriblant Rjukanbanen, flere signalbygg og mange bydeler på Rjukan og Notodden. De siste fem årene har det blitt jobbet med å utvide arkivbestandens representativitet blant annet gjennom bevaring av Tinn sparebanks arkiver og arkiver med tilknytning til primærnæringene. NIA har i flere perioder bidratt til å fremme privatarkivsaken i Norge og Telemark og er en bidragsyter innenfor arkivfagets arenaer med innsats innenfor utviklingsarbeide, bevaring, formidling og forskning. NIA behøver utvidete faste driftsmidler til privatarkivarbeidet på kort sikt, slik at aktivitetsnivået ikke blir for preget av gjennomføringen av prosjekter. Vest-Telemark museum VTM har siden 2011 startet oppbygging av en privatarkivtjeneste ved hjelp av prosjektmidler fra Kulturrådet og egenfinansiering. Det har tidligere ikke vært jobbet systematisk med arkiv, selv om noe materiale er kommet inn til museet opp gjennom årene, ofte sammen med gjenstander. Nå er det etablert infrastruktur for å arbeide faglig godt med arkiv (ASTA, planverk, avtaler), og det bygges kompetanse gjennom kursing og deltakelse i nettverk. Ved VTMs nye museumsbygg på Eidsborg er det klimaregulert arkivmagasin med god kapasitet, samt tilrettelagt for lesesal og studieplasser. Ordning for privatarkiv er satt opp som topp prioritet i museets budsjettsøknad og museumsledelsen har stort fokus på temaet ved møter med kommunene. Bevarte arkiver fra Vest-Telemark er lite og fragmentert, så det er stort behov for at museet får ressurser til å videreføre og styrke arbeidet. VTM har fått god uttelling på de søknader som har vært sendt på privatarkivmidlene fra Kulturrådet, noe som indikerer at det gjøres en faglig god jobb. Siste søknad gjelder et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Telemark Museum og Telemark Museum, og det er et eksempel på hvordan det framtidige Telemarksarkivet kan samarbeide og dra nytte av hverandres ressurser. VTM trenger to faste stillinger til arkivtjenesten for å ha et fagmiljø som sikrer stabil drift av tjenesten framover, samtidig som det gir oss mulighet til å delta og yte innenfor Telemarksarkivet. Museet vil fortsatt være aktiv når det gjelder å søke om prosjektmidler. Museet har ingen fotoarkivar. En liten del av fotosamlingen er digitalisert og registrert, men mye av dette må gjøres på nytt på grunn av for lav kvalitet. Derfor er ambisjonen for nyregistrering av foto lav de første årene. Det er stort behov for å gjøre en mer systematisk innsamling og bevaring av foto fra regionen. 19

20 Det er gjort vedtak i Vinje kommune i dialog om overføring av ansvar for Lokalhistorisk arkiv i Vinje til Vest-Telemark Museum. Hvordan ordningen vil bli i praksis gjenstår å utrede i samarbeid med Vinje kommune. Samlinga til det lokalhistoriske arkivet er på over 80 hm arkiv, pluss en betydelig mengde foto og tegninger. Telemark museum Det konsoliderte Telemark museum besitter en stor mengde arkivmateriale relatert til historiske privatarkiver, anslagsvis 1500 hyllemeter med dokumenter og ca. 2,5 millioner fotografier. Museet har helt fra opprettelsen på begynnelsen av 1900-tallet tatt imot og samlet inn arkivmateriale. Ettersom det ble etablert museer i Kragerø, Bamble, Brevik, Porsgrunn, Ulefoss og Bø, har også disse tatt imot store mengder fotografier og dokumenter. Geografisk dekker Telemark Museums samlinger hele fylket. Tematisk er det også et vidt spenn i museets arkiver; det dreier seg om materiale fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner, personer og samlinger (som gårdsarkiver). Nevnes kan arkivene etter Porsgrunds Porselænsfabrik, Langesund Mekaniske Verksted, Brevik apotek, Lundetangen bryggeri, en rekke loggbøker- og skipssjournaler fra seilskutetiden, Telemark Friidrettskrets, Skien- Telemark Turistforening, Telemark Folkeakademier, Skiensfjordens Mekaniske Fagskole, Kragerø Sjømandsskole, Norsk Selskab til Skibsbrudnes Redning, Slekten Aalls arkiv på Ulefos Hovedgaard, arkivene etter Rikard Berge og prost Henrik Aubert Seip, samt flere gårdsarkiver. Når det gjelder foto har Telemark Museum en av landets største samlinger. Foruten fotografier innkommet via privatpersoner tar museet vare på samlingene etter en rekke fotografer, som Skiensfotografene Ragnvald Nyblin og Lorentz Larsen, John Nielsen og Richard Larsson fra Porsgrunn, Øystein Jonsjord fra Tinn, Bendik Taraldlien fra Fyresdal og Aanon Edland fra Vinje. I tillegg kommer fotografier relatert til bedrifter og virksomheter, som Skiensfjordens Fællesfløtningsforening. Nevnes må også avisa Vardens store fotoarkiv. Per i dag har Telemark Museum kun 0,5 fast, operativ stilling innen arkiv og 0,8 fast stilling innen foto. Museet har de siste årene mottatt midler til øremerkede prosjekter fra Norsk Kulturråd, men behovet for en økning av de faste stillingene innen arkiv og foto er presserende. 20

21 1. Opptrappingsplanen Fordeling av nye stillingshjemler til museene samt tidspunktet for når disse kan gis er de sentrale momentene i dette avsnittet. Etter intensjonen om samordning mellom AAT og NIA samt større behov ved Telemark museum (TM), foreslås det en ramme på 7 stillingshjemler som fordeler seg på TM (tre) og to hver på VTM og NIA. Museene tildeles like og økte ressurser allerede i 2015, mens resten av økningen fordeles utover resten av perioden. Telemark fylkeskommunes har vedtatt at arkivstillingene ved museene skal økes gradvis over en fireårsperiode. Dette ligger til grunn for prosjektgruppas forslag til opptrappingsplan. Den opprinnelige fordelingen mellom forvaltningsnivåene var annerledes og det som foreligger nå framstår som en realistisk ambisjon. Stillingshjemlene er beregnet til å koste kroner inklusive sosiale- og tilhørende driftsutgifter, og skal finansieres slik: Telemark fylkeskommune 300 Kulturdepartementet 200 Kommunalt tilskudd 150 Egeninnsats 125 Totalt 775 Tabell 1: Utgangspunkt og ekstra faste stildelinger i første fireårsperiode; inkluderer ikke prosjektstillinger NIA TM VTM 2014 Stilllinger (midlertidige): 4 (1) Arkivar/fotoarkivar: 3/1 1.9 (0,9) 1,1/0,8 1 (1) 1/ Det er også stipulert hvordan forholdet mellom midlertidige og faste stillinger, samt fordelingen av arkivarer og fotoarkivarer kan utvikle seg innenfor perioden. I tabell 2 21

22 framkommer de totale tallene for stillingshjemler på privatarkivområdet for hvert enkelt museum. Et vesentlig poeng her er at museene allerede har prosjektert med stor aktivitet på feltet, så aktiviteten innenfor Telemarksarkivet vi være svært stor allerede fra Tabell 2 - Utgangspunkt og planlagte stillingshjemler i første fireårsperiode; inkluderer allerede finansierte prosjektstillinger: a. Stillinger (midlertidige): 5 (1). Tallene før parentes inkluderer de midlertidige prosjektstillingen i parentesen. b. Arkivar/fotoarkivar: 4/1. Oppsettet beskriver fordelingen mellom arkivar- og fotoarkivarstillinger. NIA+AAT TM VTM 2014 a. 5 (1) a. 1,9 (0,9) a. 1 (1) b. 4/1 b. 1,1/0,8 b. 1/ (2) 4/2 1,9 (0,4) 1,1/0,8 1 (0) 1/ (2) 4/2 1 1,9 (0,4) 1,1/0,8 2 (0) 1/ (2) 4/2 3,9 (0) 1,6/1,3 2 (0) 1/ (0) 3/2 2 4,9 (0) 2,9/2 3 2 (0) 1/1 Noter til tabell 2: 1. NIAs stillingshjemler i 2016 består av 4 faste stillinger, 2 midlertidige stillinger og en 40% stilling ved AAT. Blant de faste stillingene er det 3 arkivarer og 1 fotoarkivar. 2. NIAs stillingshjemler i 2018 består av 5 faste stillinger inkludert en 40% stilling ved AAT. Blant de faste stillingene er det 3 arkivarer og 2 fotoarkivar. 3. TMs stillingshjemler i 2018 består av 4.9 faste stillinger. Årsverkene fordeles på 1.6 til arkivarer og 1,3 til fotoarkivarer 4. Bevarings- og aktivitetsplan Med økt kapasitet til bevaring og tilretteleggelse for bruk av arkiver og fotografier vil mengden av katalogisert og dermed lett tilgjengelige historisk materiale i Telemark, øke gjennom hele perioden. De konkrete, stipulerte mengdene er beskrevet i neste tabell og diagram. Mengden av ubeskrevet materiale vil falle samtidig som mengden bevart og tilgjengelig arkivmateriale, inklusive fotoarkiver, vil stige. Mengden bevarte, beskrevne og dermed tilgjengelige arkiver i Telemark vil overgå mengden utilgjengelige arkiver i løpet av 2016 eller

23 1. Bevart arkivmateriale (10 = 1000 hm) Beskrevet Utilgjengelig Tabell 3: Tilgjengelige arkiver, fotografier og uregistrert bestand. NIA+AAT TM VTM 2014 Arkiver: 835 stk/720 hm 164 stk/ 100 hm 22 stk/40 hm Fotografier: stk /1400 hm stk /70 hm Uregistrert bestand (#fotografier/hm arkiver): stk/550 hm stk/870 hm stk stk/ 450 hm 200 stk/200 hm /1300 hm 35 stk/70 hm stk /40 hm stk/1170 hm stk stk/ 350 hm 300 stk/ 300 hm /1200 hm 50 stk/100 hm stk /30 hm stk/1470 hm stk stk/ 250 hm 400 stk/400 hm /1100 hm 70/130 hm stk /20 hm stk/1670 hm stk stk/ 150 hm 500 stk/ 500 hm /1000 hm 100/160 hm /10 hm 23

24 Målsetningen er offensive men basert på de erfaringene man har i årene 2013 og Fokusert innsats på bevaring og bruk av arkiver og fotografi gir konkrete, målbare resultater. Under ett kan bevarte arkiver stige fra i underkant av 900 hyllemeter til i overkant av 2300 hyllemeter. For fotografienes del kan den bevarte og katalogiserte mengden øke med objeker i året. Dette er en liten årlig mengde men for skjørt og unikt materiale som historiske fotografier er dette nå den eneste forsvarlige faglige løsningen. Tallene er gode konkretiseringer i forhold til hva som kan oppnås som mengde. For å oppnå disse resultatene er det samtidig viktig å gjennomføre aktiviteter innenfor Telemarksarkivet som gjør arkivarenes arbeide mest mulig effektivt. Dette er oppgavene som skal løses innenfor de organisatoriske rammen som tidligere er beskrevet. 24

25 Tabell 4: Felles aktiviteter i Telemarksarkivet Utarbeide felles årsplan 2. Arrangere fagseminar 3. Kartlegge arbeidsrutiner og anbefale tiltak 4. Starte opp arbeidet med Bevaringsplan for Telemark (a) Utarbeide felles årsplan 2. Arrangere fagseminar 3. Gjennomføre arbeidet med Bevaringsplan for Telemark (a) 4. Starte opp arbeidet med Formidlingsplan for Telemark (b) Utarbeide felles årsplan 2.Arrangere fagseminar 3 Gjennomføre arbeidet med Formidlingsplan for Telemark (b) 4. Starte Kompetansehevingsplan (c) 5. Retningslinjer for bevaring av elektroniske arkiver Utarbeide felles årsplan 2. Arrangere fagseminar 3. Gjennomføre kompetansehevingpslanen (c) 4. Evaluering av Samhandlingsplanen for Telemark 5. Utarbeide ny fireårsplan 25

26 G. Prosjektskisse Prosjektskisse til Privatarkiv i Telemark («PRAKT») for perioden april 2013 april

27 Telemark har ikke et etablert fylkesarkiv. De ulike privatarkivene blir i dag tatt hånd om av museer, historielag og andre aktører. Privatarkivene omfatter bl.a. materiale fra bedrifter, foreninger og organisasjoner, næringsliv og okkupasjonshistorie, i tillegg til store fotosamlinger. Fram til nå har arbeidet med å bevare arkivene ikke hatt et profesjonelt og faglig koordinerende ledd. Privatarkiv i Telemark PRAKT tar mål av seg å lage et slikt koordinerende ledd. Rent formelt: Privatarkiv i Telemark er gitt som felles utviklingsprosjekt til Norsk Industriarbeidermuseum og Vest-Telemark museum av Telemark fylkeskommune. Fra 2014 deltar også Telemark museum. Med utgangspunkt i de etablerte institusjonene som allerede jobber med privatarkiver Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark (AAT) og de tre museene (NIA, VTM og TM) i samarbeid med fylkeskommunen og Statsarkivet i Kongsberg, vil det bli laget et forslag for en egen arkivtjeneste for bevaring og bruk av privatarkiver. Denne tjenesten blir foreslått plassert i museene men skal fungere på tvers av dem. Virkefeltet skal være hele Telemark. Hvordan dette kan løses er tema i denne prosjektskissen men er også den sentrale problemstillingen som skal utredes i løpet av prosjektet. Benevnelsen PRAKT benyttes for å beskrive prosjektet. Benevnelsen Telemarksarkivet benyttes for å beskrive nettverket mellom museene. Oppstart av Telemarksarkivet er berammet til Fortid for framtida? Telemarks arkivlandskap er ikke spesielt i nasjonal sammenheng. Noen forsøk har blitt gjort på å samordne eller etablere forskjellige institusjoner, men det er til nå ikke etablert egne arkivinstitusjoner hvis hovedoppgaver er å bevare og formidler arkiver fra privat sektor. Derimot har flere forskjellige aktører, stykkevis og delt, gjort en innsats for feltet. Telemarkinger har derfor noen relevante erfaringer fra arbeidet. De geografisk nærmeste institusjonene med slike roller er Statsarkivet i Kongsberg (SAKO), som først og fremst er arkivverkets regionarkiv for den statlige forvaltningen i Telemark. På samme sted ligger også Interkommunalt arkiv i Kongsberg (IKA) hvor langt de fleste Telemarkskommunene er medeiere. Statsarkivet har mellom 40 og 50 arkiver fra privat 27

28 sektor; langt det største arkivmaterialet som er bevart fra fylket tilhører offentlig sektor. Noen privatarkiver er også bevart på IKA. I tillegg har noen arkiver blitt bevart ved institusjoner som ligger i nasjonalt-rettede museer og arkiver: Norsk Skogmuseum (med arkiver etter fellesfløtningen mfl) på Elverum, Riksarkivet i Oslo (Skotfoss bruk, Union, deler av Hydros sentralarkiver mfl) og Misjonsarkivet i Stavanger. Denne listen kunne vært gjort lenger. Aktørene med lengst, sammenhengende praksis for feltet innenfor fylkets grenser, er Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark (AAT) ved Ove Lunde og Lokalhistorisk arkiv i Vinje (LVK) ved Ingrid Skjøtskift. Telemark museum og Norsk Industriarbeidermuseum har i tillegg store bestander av privatarkiver. Vest-Telemark museums arkivbestand er forholdsvis liten. Av forskjellige grunner er museenes historiske praksis som arkivinstitusjoner i liten grad sammenhengende. Telemark museums arkiver er sterkt preget av svært forskjellige museer som de siste tiåra har blitt del av en ny organisasjon. Magasiner og annet er derfor spredt på flere steder og ligger langt fra hverandre. Effekten av konsolideringsarbeidet for museene har vært veldig forskjellig for TM og NIAs del. Industriarbeidermuseets arkiver har siden 90- tallet ligget sentralt magasinert i hensiktsmessige lokaler, men NIA har bare i perioder prioritert arbeidet med arkivet. NIAs ressurser er i stor grad sentralisert til Vemork. Den samlede effekten er at noen få lokalsamfunn og arbeiderbevegelsen har bevarte, historiske arkiver de kan bruke av. Arbeiderbevegelsens arkiver er bevart på tvers av hele fylket, først og fremst ved AAT, noen er også bevart på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (ARBARK) som holder til i Oslo og på NIA. På noen samfunnsområder er mye arkivmateriale bevart på i Tinn og Vinje. Enkelte historielag kan også ha bevart på sitt vis, arkivmateriale fra sine nærområder. Som det framgår på side 1 og 2 i sak 48/12 så har forskjellige tiltak vært gjennomført for å forsøke å legge til rette for en samordnet aktivitet i Telemark for privatarkiva. De første forsøka begynte i 1986 og den til nå siste utredningen kom i 2010 (Privatarkiv i musea). Ei rimelig sammenhengende linjer er så langt fokuset på koordinering og samarbeid, som er vesentlig for å kunne jobbe sammen i fylkets lille privatarkivmiljø. Et konkret resultat er Samarbeidsavtale om privatarkivarbeid som forplikter fire av institusjonene i Telemark og 28

29 SAKO til en arbeidsdeling. I forhold til å få større kapasitet for feltet, har hovedproblemet til nå kanskje vært mangel på «realiserbare forslag til konkrete tiltak», synspunktet er fylkeskulturkontorets. Den første norske arkivmeldingen blei for kort siden behandlet av Stortinget. Noen avklaringer har spesiell verdi for det videre arbeidet med privatarkiver i Telemark. Først: Arkivmeldingen kommer i praksis med svært få egentlig endringer og et oppdelt arkivlandskap med statlig forvaltning ivaretatt av arkivverket, kommunale arkiver i kommunene (IKAer) og privatarkiver tilsynelatende litt tilfeldig, fortsetter. På tross av dette: Privatarkivene skal tilsynelatende prioriteres høyere og samfunnets bevarte arkiver skal utvikles i retning av bedre representativitet. Et sentralt virkemiddel skal være samarbeid på tvers av arkivinstitusjoner og museer. Arkivverkets oppgave er en leder- og samordningsfunksjon, en rolle vi nok allerede kjenner gjennom statsarkivets virke de siste to årene. Det er også kommet signaler om en tydeligere arbeidsdeling mellom Riksarkivet og Kulturrådet. Privatarkivarkiv ved museene skal først og fremst bli kulturrådets portefølje. Inntrykket er dermed at den statlige politikken videreføres men at museene nok vil få økt press på seg for å bli bedre arkivinstitusjoner. Privatarkivarbeidet skal kanskje bli prioritert høyere. En viktig tanke bak PRAKT er at man må evne å dra veksler på arkivarenes produksjon tilgjengeliggjorte arkiv som eksempel for både å synliggjøre hvorfor privatarkivene er viktig, samtidig som man finner fram til felles ordninger som på kort sikt både lar seg gjennomføre og faktisk virker. Dette bør gi privatarkiver i Telemark en mye bedre sjanse til å unnslippe ødeleggelse (og evig fortapelse). En sentral tanke er at Telemarks arkiver bør få større sjans til å overleve når arbeidet med deres bevaring gjøres innenfor fylkets grenser. Dette er både en spennende mulighet men er også en utfordring til arkiveiere, kommuner, fylkeskommunen og staten. 3. Fylkeskommunens bestillinger Det foreligger 2-3 bestillinger etter vedtaket i fylkeskommunens hovedutvalg for kultur (Sak 48/12). Det allmenne, breie mandatet knytta til at Telemark behøver offentlig politikk, med kommunale bidrag til arbeidet med privatarkiv, ligger til grunn for de to konkrete poengene. 29

30 Kort: Det framstår nå som avklart (administrativt og) politisk, at arkiver fra privat sektor i Telemark skal gis bedre vilkår slik at man får til hensiktsmessig bevaring, bruk og formidling. Privat sektor bør forstås breiest mulig og involverer både bedrifter, andre upersonlige rettssubjekter (foreninger, lag, mfl) men også privat personer. Med andre ord: Den delen av samfunnslivet som står utenfor offentlig sektor. Den viktigste, konkrete bestillingen er at det skal lages «forslag eit driftsbudsjett» for driftsfasen som begynner i Innholdet i denne driften mht fordeling av ressursene på forskjellige formål som folkeopplysning, innsamling, konkret arkivbevaring og tilgjengeliggjøring, formidling, og annet, er nødvendig å avklare. Det kan og være aktuelt å beskrive hvilke ressurser som kreves til drift av hensiktsmessige lokaler og eventuelle stedsuavhengige fellestjenester som arrangementer, nettsider, publikasjoner og lignende. Den andre bestillingen berører den totale rammen man på sikt ser man kan fylle til formålet. Det synes realistisk å avklare i hvilken grad privatarkivsatsningen skal være et supplement eller hele av museenes ytelse til privatarkivarbeidet i Telemark. Det synes riktig å legge til grunn at tjenesten bør etableres på et lavere nivå i 2015 men at hele rammen (4.8 millioner) bør fylles som del av en opptrapping innenfor 3 år (2018). Forslaget til driftsbudsjett med opptrappingsplan, samt ei forklaring med eksempler på hva privatarkivarbeidet kan bety, er sentrale dokument som må fremmes overfor museenes egne organer, Staten v/ departement og direktorat og kommunene i Telemark inklusive fylkeskommunen. Tilrettelegging av at disse får presentert og behandlet prosjektets resultater er et spesielt viktig arbeid som først og fremst må gjennomføres i løpet av Museenes behov Norsk Industriarbeidermuseum har i flere perioder brukt vesentlige ressurser på å bygge opp og formidle sin bestand av privatarkiver. Aktiviteten har siden 2000-tallet foregått uten store tilskudd til drift eller støtte til fordel for privatarkivene ved museet. Noen prosjektmidler er innhentet fra stat, kommuner og arkiveiere. Viktigheten av det historiske kildematerialet som ligger deponert i form av Hydroarkiver på Vemork og institusjonens fokus blant annet på Rjukans fortid, industri- og industriarbeiderhistorie, gjør at arkivbevaring og formidling er sentral for NIA. I tråd med målsetningen der er å bygge et helhetlig og representativt samfunnsminne av arkiver fra privat sektor, er det behov for flere endringer: 1. Arbeidet med 30

31 privatarkiver må bli gjenkjennbart og bli målrettet for å lykkes både med bevaring og bruk i hele Telemark 2. Arkivmiljøet på Vemork må få flere stillinger 3. Kontorer, mottaksrom og publikumsarealer må oppdateres innenfor eksisterende bygningsmasse på Vemork (Mellombygget) 4. Magasinkapasiteten må utvides; det skal vurderes å gjennomføre bygging av trinn to av magasinet på Vemork (Høykonsentrasjonsanlegget). Punktene tre og fire er investeringstiltak, hvor nummer fire nok blir svært kostbart. Punktene en og to er knyttet til drift. Vest-Telemark Museum har lenge hatt flere privatarkiv i sin samling, men det har ikke vært ressurser til å gjøre en systematisk jobb med ordning og formidling av materialet. I det nye museumsbygget i Eidsborg som stod ferdig i 2012, er det tatt høyde for at VTM skal bli en aktiv depotinstitusjon for privatarkiv fra regionen. Der er det arkivmagasin med god kapasitet (980 hm), arkivarkontor, lesesal og gjestearbeidsplasser. I 2011 fikk VTM støtte fra Kulturrådet til et oppstartprosjekt innen privatarkiv. Arkivet etter Åmdals Verk Gruver ble ordnet og registrert i ASTA. Prosjektet førte til at grunnleggende kompetanse og infrastruktur (ASTA, planer, standardavtaler) kom på plass. VTM forholder seg til samarbeidsavtalen mellom SAKO, Arbeiderbevegelsens arkiv og museene i Telemark når det gjelder arbeidsdeling og oppgaver. Viktige oppgaver for VTM fremover er: 1. Ordne og tilgjengeliggjøre privatarkivene som allerede finnes ved museet. 2. Markedsføre museet som depotinstitusjon og kjeldesenter i regionen. 3. Samle inn viktige privatarkiv fra Vest- Telemark. 4. Bidra til samarbeid og samordning av arbeidet med privatarkiv i hele fylket. VTM har satsning på privatarkiv som førsteprioritet i budsjettsøknaden for Målet er å få på plass to arkivarstillinger fra Telemark museum inviteres til å fremme sine strategiske mål for privatarkivarbeidet innenfor sin deltagelse i styringsgruppen. Det er ønskelig med deltagelse på direktørnivå. Telemarksmuseenes felles behov er preget av deres ulike ståsteder og tilpasninger som museumsinstitusjoner. Den muligens største utfordringen kan være å legge til rette for forholdsvis lik plassering og verdi for privatarkivarbeidet. Lik nok til at arkivarene i det tre organisasjonen i framtida får autonomi og langsiktighet nok til å fungere som et tverrinstitusjonelt, effektiv miljø. De tre museenes ledere inviteres til sammen å beskrive hvordan de ser museenes felles behov. 31

32 5. Depotarkivets praksis Arkivarer som jobber med bevaring av historiske arkiv står innenfor en praktisk tradisjon som er godt kjent. Arbeidet kan beskrives som å være del av en verdikjede Denne kjeden kan begynne med en vurdering av hvilke arkiver som er bevart samtidig som man forsøker å ha et overblikk for lokalsamfunnets utvikling. Den vanligste situasjonen er at materialet ikke lenger brukes av personen eller virksomheten, og kanskje først og fremst tar opp verdifull plass. En sentral utfordring for hele feltet er: Hvordan lager man et samfunnsminne med en bredde og et innhold som gjør at man ivaretar representative kilder til forståelse av fortida? Det ideelle er dermed å blinke seg ut arkiver hos eiere man ønsker seg til arkivsamlingen. Den vanligere øvelsen er å vurdere arkiver som en giver tilbyr institusjonen. Mange mennesker har et nært forhold til fortida og ønsker av helt ideelle årsaker å legge til rette for fortidsbevaring. Det er ekstremt viktig å pleie god omgang med slike brukere og givere. Så snart et arkivmateriale er overtatt og overdratt (i en formell avtale) skal dokumentene og arkivet gjennom prosessen som kalles tilgjengeliggjøring. Kort fortalt: Arbeidet handler om å bevare dokumentene på en effektiv og trygg måte, samtidig som man lager en god beskrivelse til arkivet. Den overordna hensikten er i stor grad å synliggjøre for omgivelsene at arkivmaterialet er bevart, og å legge til rette for at offentligheten kan bruke av arkivet. Etter at arkivene er tilgjengeliggjort har arkivets totale samling fått et litt annet innhold; vurderingene under innsamling blir da kanskje noe justert. Arkivarene har også en viktig rolle for å formidle arkiver, dokumenter og opplysninger i det bevarte materialet. Et mangfold av forskjellige brukere kan ha behov for informasjon som kanskje først og fremst ligger i noen få dokumenter i Hovin sparebanks arkiv. De verdiene brukerne henter ut av dokumentene i denne fasen er nok den viktigste begrunnelsen for bevaring av arkiv, og motsatt: Er ikke materialet bevart så kan det gå tapt. Dess bedre beskrevet og mer mangfoldig (mengde og forskjellige arkiver) arkivsamlingen er, dess større og lettere tilgjengelig blir kildematerialet om fortida. PRAKTs, og andre arkivdepoters, verdikjede både begynner og slutter med vanlige personer og andre aktører i privat sektor. Relasjonene og samarbeidet med aktører i omgivelsene, helst hele Telemark, er helt grunnleggende. Både fordi det er privatpersoner, private bedrifter, foreninger og andre som i utgangspunktet eier arkivene, men også fordi tilgjengeliggjorte 32

Prosjektskisse til. Privatarkiv i Telemark («PRAKT») for perioden april 2013 april 2015

Prosjektskisse til. Privatarkiv i Telemark («PRAKT») for perioden april 2013 april 2015 Prosjektskisse til Privatarkiv i Telemark («PRAKT») for perioden april 2013 april 2015 1 Privatarkiv i Telemark er to ting. Det er en understrekelse av at Telemark er hjem til mange og mangfoldige arkiver

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga)

Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga) Privatarkivarbeidet Sett frå Møre og Romsdal ( og i lys av arkivmeldinga) Det best dokumenterte fiskeriet i Norge er Oslofjordfisket Arkivmeldinga VIKTIGE OG RIKTIGE ERKJENNINGAR: Det trengs ei systematisk

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005507 Innsendt 05.05.2015 21:02:23 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Norsk industriarbeidermuseum Institusjonens

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Bevarte og tilgjengeliggjorte privatarkiv i Norge status, samhandling for bevaring DELPROSJEKT Privatarkiv Fokus: SAMDOK Ellen Røsjø Privatarkiv? Privat sektor - privatarkiv:

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

Samdok. Samdok og. Arkiv i e-forvaltning. KDRS-samling 14. november 2013. Arkiv i e-forvaltning. Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok.

Samdok. Samdok og. Arkiv i e-forvaltning. KDRS-samling 14. november 2013. Arkiv i e-forvaltning. Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok. Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok og Arkiv i e-forvaltning DELPROSJEKT Arkiv i e-forvaltning KDRS-samling 14. november 2013 Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok.com Innhold Bakgrunn Riksrevisjonens

Detaljer

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum Statistikk for og arkiv i bibliotek og museum Statistikken i korte trekk Totalt er det pr 2014 bevart 504 925 hyllemeter arkiv i norske, bibliotek og museer. 468 059 hyllemeter av disse, eller 93 %, blir

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Plan for Samlingsforvaltning: 12/2014 2016 Ferdigstilt 25.11.2014. Plan for Samlingsforvaltning

Plan for Samlingsforvaltning: 12/2014 2016 Ferdigstilt 25.11.2014. Plan for Samlingsforvaltning Plan for Samlingsforvaltning 1 1.Innledning 1.1 Bakgrunn og visjon Norsk industriarbeidermuseum (NIA) er et av tre regionmuseer i Telemark. Museet består i dag industriarbeidermuseet på Vemork, Tinn museum

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet

Detaljer

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Informasjonsmøte Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Det statlige arkivverket Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv.,

Detaljer

DEN DIGITALE TIDSALDER

DEN DIGITALE TIDSALDER DEN DIGITALE TIDSALDER Riksarkivar Inga Bolstad 2. juni 2015 Innhold Utfordringer i dag Status helhetlig samfunnsdokumentasjon Hvorfor helhetlig samfunnsdokumentasjon Status: analogt arkivmateriale Status:

Detaljer

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg SAMDOK helhetlig samfunnsdokumentasjon SAMDOK Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg Tema Arkivmeldingens føringer

Detaljer

Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) høring, Stortingsmelding om arkiv (kommunale og lokale arkivinstitusjoner)

Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) høring, Stortingsmelding om arkiv (kommunale og lokale arkivinstitusjoner) Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) høring, Stortingsmelding om arkiv (kommunale og lokale arkivinstitusjoner) Stortingsmeldingen om arkiv som ble lagt fram 9. november 2012 bød på store skuffelser

Detaljer

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201301707-1 Arkivnr. 600 Saksh. Aune, Anne Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.-21.02.2013 STORTINGSMELDING

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

Orientering om arbeid rundt privatarkiv. Tone Stakvik Rådgiver IKA Trøndelag

Orientering om arbeid rundt privatarkiv. Tone Stakvik Rådgiver IKA Trøndelag Orientering om arbeid rundt privatarkiv Tone Stakvik Rådgiver IKA Trøndelag Privatarkiver hvorfor er dette en oppgave for IKA? Privatarkiver er viktig dokumentasjon Historisk Forvaltning Rettigheter IKA

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon RAPPORT 2014 PRIORITERT OPPGAVE Privatarkiv () Metodikk for bestandsanalyse og samfunnsanalyse for privatarkiv Utarbeidet av Ellen Røsjø Rapportdato OPPGAVE Ansvarlig

Detaljer

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet er arkivdepot for Tromsø kommunes historiske arkiver. Vi tar imot arkivmateriale som er eldre enn 20 år, men også yngre materiale som har gått ut av aktivt

Detaljer

Stat og kommune ansvarsdeling og samspill

Stat og kommune ansvarsdeling og samspill Stat og kommune ansvarsdeling og samspill Bjørn Bering, 11.11.2015 1 Riksarkivarens tre roller 1. Myndighet a) faglige standarder og retningslinjer b) inspeksjon og kontroll c) spesifikke oppgaver i henhold

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

BIPA- prosjektet. Bevaring- og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder. Yngve Schulstad Kristensen Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN

BIPA- prosjektet. Bevaring- og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder. Yngve Schulstad Kristensen Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN BIPA- prosjektet Bevaring- og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder Yngve Schulstad Kristensen Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN SAMDOK-konferansen 12.11.15 Arkivsamlingene på KUBEN KUBEN er

Detaljer

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor funn og erfaringer. http://www.clipartbest.com/clipart-ntx8gdanc

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor funn og erfaringer. http://www.clipartbest.com/clipart-ntx8gdanc Tilsyn med arkiv i kommunal sektor funn og erfaringer http://www.clipartbest.com/clipart-ntx8gdanc Synnøve Østebø og Ine Fintland, 21.05.2015 Tilsyn hvilken rolle har Arkivverket? Arkivverket Består av

Detaljer

Saksframlegg. ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006

Saksframlegg. ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006 Saksframlegg ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag om at

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for Norsk Arkivråd Region Øst, 4. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen

Detaljer

Arkivmeldingen: Hva nå? Oppfølging og samarbeid

Arkivmeldingen: Hva nå? Oppfølging og samarbeid Arkivmeldingen: Hva nå? Oppfølging og samarbeid Kommunale arkiver: Hva står på spill? Fra barn til ditt voksne og pleietrengende liv så er du omfatta av en rekke lover som gir deg rettigheter. Hvis du

Detaljer

Har vi bruk for LLP? Kjetil Reithaug Arkivsjef ved Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA. Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA)

Har vi bruk for LLP? Kjetil Reithaug Arkivsjef ved Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA. Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA) Har vi bruk for LLP? Kjetil Reithaug Arkivsjef ved Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Eller: Trenger vi LLP? Kan du overraske forsamlingen med å snakke pent om LLP, og si at JA vi har bruk for

Detaljer

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor Tilsyn med arkiv i kommunal sektor Synnøve Østebø og Ine Fintland, 27.05.2014 Tilsyn hvilken rolle har Arkivverket? Arkivverket Består av Riksarkivet, 8 statsarkiv; Tromsø, Trondheim, Hamar, Oslo, Kongsberg,

Detaljer

Kontaktkonferansen 2015

Kontaktkonferansen 2015 Kontaktkonferansen 2015 Orientering pr mars 2015 Anne Overland, daglig leder IKA Trøndelag Orientering pr mars 2015 SAMDOK=samla samfunnsdokumentasjon For 2015 har strategigruppene valgt ut totalt 12 områder

Detaljer

BIPAprosjektet. Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder

BIPAprosjektet. Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder BIPAprosjektet Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder Aust-Agder kulturhistoriske senter Aust-Agder kulturhistoriske senters (AAks) er en ABM institusjon med røtter tilbake til 1832.

Detaljer

Kontaktkonferansen 2012 Stavanger 31. mai 2012

Kontaktkonferansen 2012 Stavanger 31. mai 2012 Kontaktkonferansen 2012 Stavanger 31. mai 2012 Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenterSA et nasjonalt kommunesamarbeid Tor Eivind Johansen, daglig leder KDRS Nasjonalt digitalt arkivsamarbeid

Detaljer

1.2. Rammeverk for det nasjonale og regionale privatarkivarbeidet

1.2. Rammeverk for det nasjonale og regionale privatarkivarbeidet SAMHANDLINGSPLAN FOR PRIVATARKIV 1. Innleiing 1.1. Bakgrunn og målsetjing Privatarkiv er arkiv frå alle typar ikkje-offentleg verksemd: privatpersonar, lag og organisasjonar, verksemder innanfor tenesteyting,

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for IKA Rogaland 18. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen (1999):

Detaljer

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold Arkivsak 201000807-8 Arkivnr. E: C00 &10 Saksbehandler Unni Wenche Minsås Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 03.05.2011 18/11 Handlingsplan digitalisering ABM-området

Detaljer

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo.

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo. Samarbeid om KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE Avtaleinngått7. mars2001mellom ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo og Riksarkivet,Oslo Avtaleninneholderåtte siderog

Detaljer

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Nær 53 000 arkivstykke blei utleverte ved desse arkivinstitusjonane i 2009. Totalt

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng)

Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Innleiing Arkivstudiet er eit årsstudium (60 studiepoeng) som gjennomførast på deltid over to år. Studiet er delt i fire emne, der emnet Arkiv

Detaljer

Bergen 22.05.12. LLP takker for muligheten for å levere innspill til Kulturutredningen 2014, og takker for utsatt frist til 22. mai.

Bergen 22.05.12. LLP takker for muligheten for å levere innspill til Kulturutredningen 2014, og takker for utsatt frist til 22. mai. Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) Live Nermoen Kulturutredningen 2014, Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Live.Nermoen@kud.dep.no Vår ref. KG 2012 015 Bergen 22.05.12 LANDSLAGET FOR

Detaljer

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Målsettinger og tiltak for arbeidet fremover: Handlingsplanen skisserer hovedoppgavene for IKAN i tråd med vedtektene og de føringer IKANs

Detaljer

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden.

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden. ARKIV ER VIKTIG Det er en grunnleggende demokratisk rettighet at alle skal kunne få innsyn i arkiver. Et slikt offentlighetsprinsipp gjør det mulig å kontrollere politiske og administrative avgjørelser

Detaljer

Drammen 28. januar 2016

Drammen 28. januar 2016 ÅRSMELDING 2015 Drammen 28. januar 2016 Landslaget for lokal- og privatarkiv c/o Bergen byarkiv Postboks 7700 5020 Bergen Tom Oddby styreleder 1 Oppsummering av LLPs aktiviteter i 2015 Administrasjon Økonomi:

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Status og strategier for privatarkivarbeidet i Norge DELPROSJEKT Privatarkiv Arkivarforeningens vårseminar 15. mars 2016 Ellen Røsjø ellros@arkivverket.no 1 Samdok/PRIV

Detaljer

Stortingsmelding om arkiv -kva no? Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd

Stortingsmelding om arkiv -kva no? Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd Stortingsmelding om arkiv -kva no? Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd Hva er Norsk Arkivråd? Landets største arkivfaglige interesseorganisasjon For alle som arbeider med eller er interessert

Detaljer

VEFSN KOMMUNE. Asle H Tveiti Kommunearkivar

VEFSN KOMMUNE. Asle H Tveiti Kommunearkivar Asle H Tveiti Kommunearkivar EDB-kandidat ved EDB-skolen Arkivakademiet Arbeidet ca 22 år i Forsvaret - hvorav 3 år som arkivar Regional arkivar AiN i Sandnessjøen i 1994-95 Kommunearkivar i Vefsn kommune

Detaljer

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

Bergen 20. februar 2015

Bergen 20. februar 2015 ÅRSMELDING 2014 Bergen 20. februar 2015 Landslaget for lokal- og privatarkiv Adresse: c/o Bergen byarkiv Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen Karin Gjelsten styreleder Oppsummering av LLPs aktiviteter

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn Arkivverkets tilsynsvirksomhet praksis og utfordringer Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn 1 Kort om Arkivverket

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Bevarte og *lgjengeliggjorte privatarkiv i Norge DELPROSJEKT Privatarkiv Ressurser og frampek Bjørn Bering og Ellen Røsjø 1 Vi skal snakke om: Utviklingen av feltet kort

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN FOR PRIVATARKIV I FINNMARK

SAMHANDLINGSPLAN FOR PRIVATARKIV I FINNMARK SAMHANDLINGSPLAN FOR PRIVATARKIV I FINNMARK 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og målsetning Denne samhandlingsplanen er et resultat av det nasjonale prosjektet Privatarkiv i museer som ble utført i regi av ABM-utvikling

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 DIGITALISERING AV ARKIV Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 AGENDA: - Kort historikk om SEDAK - Presentasjon av kven er, kva er og korleis - Metode for framtid i høve digitalisering

Detaljer

DIGITALT OG LOKALT. Ein modell for digital tilgang og lokal forvaltning av lokalhistorisk materiale. Kommunane i Sunnhordland

DIGITALT OG LOKALT. Ein modell for digital tilgang og lokal forvaltning av lokalhistorisk materiale. Kommunane i Sunnhordland DIGITALT OG LOKALT Ein modell for digital tilgang og lokal forvaltning av lokalhistorisk materiale Kommunane i Sunnhordland Seminaribygningen paa Stordøen, 1864-1870 Bakgrunn Kvinnherad Fotoarkivet innheld

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1:

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: ET KURS OG HVA SÅ? KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 2: OM GRUPPEARBEIDET: Museum stavanger Foto: Elisabeth Tønnessen/Museum Stavanger Museum stavanger

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Arkiv i Nordland 5.9.2013 06.09.2013 1 Arkiv i Nordland (AiN) Fylkeskommunal arkivinstitusjon i Nordland: Ansvar for fylkeskommunens arkiver.

Detaljer

En presentasjon på nettverksmøte Kongsberg 24.5.2011 NORE OG UVDAL BYGDEARKIV

En presentasjon på nettverksmøte Kongsberg 24.5.2011 NORE OG UVDAL BYGDEARKIV En presentasjon på nettverksmøte Kongsberg 24.5.2011 NORE OG UVDAL BYGDEARKIV HISTORIKK 1/ Eget tiltak opprettet av Nore og Uvdal kulturstyre ca 1992 Fysisk arkiv plassert i Uvdal herredshus i tilknytning

Detaljer

Revidering av lover med betydning for arkiv

Revidering av lover med betydning for arkiv Revidering av lover med betydning for arkiv v/sveinung Meyer Svendsen rådgiver Arkiv i Nordland 24. April 2014 Foto: Peter Hamlin Tre tema 1. Offentleglova skal evalueres (og trolig revideres). 2. Arkivlova

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud.

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Kulturnett Møre og Romsdal Kulturnett Møre og Romsdal vart oppretta av Fylkeskulturutvalet i april 2004 som et prosjekt, etter å ha vært innlemma i fylkesdelplan og økonomiplan

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Inger Nilsson; kontaktperson Hanne Holm-Johnsen Kulturparken Karl-Johansvern Postboks 254

Inger Nilsson; kontaktperson Hanne Holm-Johnsen Kulturparken Karl-Johansvern Postboks 254 Skjemainformasjon Skjema Søknadskjema ABM-utvikling (bokmål) Referanse 398315 Innsendt 15.10.2010 14:36:08 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490752 Innsendt 14.10.2011 18:03:20 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen RiddoDuottarMuseat

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALISERING VED FOLKEMUSIKKARKIVET I BUSKERUD

SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALISERING VED FOLKEMUSIKKARKIVET I BUSKERUD SAK 44/11 SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALISERING VED FOLKEMUSIKKARKIVET I BUSKERUD Saksopplysning Kunstnerdalen kulturmuseum har i likelydande brev i 2010 (vedlegg 2), søkt om støtte til digitalisering av

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006108 Innsendt 05.05.2015 22:19:42 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Stiftelsen Nordlandsmuseet Institusjonens

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Hva driver NA med og hva kan arkivarenes rolle i omorganiseringer innebære? Marianne Høiklev Tengs, styreleder

Hva driver NA med og hva kan arkivarenes rolle i omorganiseringer innebære? Marianne Høiklev Tengs, styreleder Hva driver NA med og hva kan arkivarenes rolle i omorganiseringer innebære? Marianne Høiklev Tengs, styreleder 17.april 2015 Norsk Arkivråd - Landets største arkivfaglige interesseorganisasjon - Åpen for

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Alle foto: KASAVI Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Et pilotprosjekt i regi av Profilgruppa og Senter for karriere og arbeidsliv (UiT)

Detaljer

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Tittel: Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 4 2 HENSIKT... 4 3 PLAN FOR PROSJEKTPERIODEN... 4 3.1 PROSJEKT IKT S&U...

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Lederforum Helse- og omsorg Fosen er av Fosen Regionråd ved Rådmannsgruppen bedt om å evaluere funksjonen regional koordinator.

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508

Saksframlegg. Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508 Saksframlegg Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til Rådmannens forslag til høringsuttalelse

Detaljer

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9)

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Søknadssum: 300 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

Lokal- og næringshistorie. Formidling, bevaring og sikring av eit fotografarkiv. Materiale: Foto, i hovudsak originalnegativ i svart/kvitt og farge.

Lokal- og næringshistorie. Formidling, bevaring og sikring av eit fotografarkiv. Materiale: Foto, i hovudsak originalnegativ i svart/kvitt og farge. Lokal- og næringshistorie Formidling, bevaring og sikring av eit fotografarkiv. Materiale: Foto, i hovudsak originalnegativ i svart/kvitt og farge. Fotograf Magne Mulvik f.1941 Hva er «Mulvik-arkivet»?

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006004 Innsendt 05.05.2015 20:31:53 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens leder Opplandsarkivets

Detaljer

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. Kontaktkonferansen 2014 IKA Trøndelag 21. mai Kari Frodesen

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. Kontaktkonferansen 2014 IKA Trøndelag 21. mai Kari Frodesen SAMDOK Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon Kontaktkonferansen 2014 IKA Trøndelag 21. mai Kari Frodesen Tema Strategi 2014 2017 Samdok bakgrunn og status Signalprosjekt 2015 Prioriteringer

Detaljer

LLP JUBILEUMSSEMINAR 24. April 2012 Tor Eivind Johansen

LLP JUBILEUMSSEMINAR 24. April 2012 Tor Eivind Johansen LLP JUBILEUMSSEMINAR 24. April 2012 Tor Eivind Johansen Gratulere med 25 års jubileum! Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenter SA et nasjonalt kommunearkivsamarbeid Tor Eivind Johansen, daglig

Detaljer

Lyrikk, idrett og innvandring. Byarkivets privatarkivprosjekter og synspunkter på støtteordningen for privatarkiver

Lyrikk, idrett og innvandring. Byarkivets privatarkivprosjekter og synspunkter på støtteordningen for privatarkiver Lyrikk, idrett og innvandring Byarkivets privatarkivprosjekter og synspunkter på støtteordningen for privatarkiver Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet 1.1.2007 - Ca. 4000 hm arkiver

Detaljer