Økonomisk overblikk 1/2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomisk overblikk 1/2014"

Transkript

1 Økonomisk overblikk 1/2014 Utsikter for

2 Økonomisk overblikk 1/2014 Utsikter for 2014 og 2015

3 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2014 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse og innenlandsk konjunkturbilde: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, tlf: Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Internasjonal økonomi: Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, tlf: Utenrikshandelen: Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, tlf: Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, tlf: Innenlandske konjunkturer: Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, tlf: Rådgiver Morten Trasti, tlf:

4 Innhold: Sammendrag: 4 Prognoser 2014 og Internasjonal økonomi 7 2. Utenrikshandel Innenlandske konjunkturer Arbeidsmarkedet 27 Næringslivets økonomibarometer 1. kvartal

5 Sammendrag Veksten i europeiske land fester seg, men er foreløpig lav Eurosonens samlede BNP økte med 0,3 prosent i fjerde kvartal. BNP i eurosonene vokste dermed for tredje kvartal på rad etter flere år med svak økonomisk utvikling. De viktigste prognosemiljøene tror at denne stabile, men beskjedne økonomiske veksten fortsetter også i 2014 og inn i Dette er positivt for norsk økonomi og vil etter hvert være med å trekke opp veksten her til lands gjennom økt eksport. At kronekursen svekket seg gradvis gjennom året har også bedret konkurranseevnen til norske eksportbedrifter. Arbeidsledigheten i mange europeiske land er imidlertid fortsatt høy i historisk sammenheng. Dette bremser tempoet i den europeiske oppgangen fordi det gir svekket kjøpekraft og lav vekst i det private forbruket hos store deler av befolkningen.. Fortsatt lav investeringsvilje i næringsvirksomhet på fastlandet Konjunkturoppgangen i perioden var preget av en sterk vekst i investeringene knyttet til petroleumssektoren og boliginvesteringer, mens investeringsveksten uteble blant fastlandsbedriftene. En viktig forklaringsfaktor er sannsynligvis sviktende europeisk etterspørsel kombinert med høyt kostnadsnivå i forhold til våre handelspartnere. Særlig industrien har hatt et svakt investeringsforløp de siste årene. På tross av noe lysere utsikter for eksportbedriftene, er det fortsatt flere NHO-bedrifter som planlegger å redusere fremfor å øke investeringene. Mye tyder på at kapitalslitet nå er større enn bruttoinvesteringene i mange deler av industrien. De få investeringene som blir utført, er således knyttet til vedlikehold av eksisterende maskiner og utstyr, ikke til å utvide produksjonskapasiteten. Industribedriftene varsler dessuten redusert sysselsetting. Store deler av eksportindustrien har også hatt lav lønnsomhet, noe som kan bidra til lavere investeringsvekst. Strammere pengepolitikk svekket veksten i norsk økonomi gjennom 2013 Fra et nivå på opp mot fire prosent i 2012 har veksten i Fastlands-Norges BNP nå ved årsskiftet kommet ned i under to prosent regnet i årlig rate. Vi tror denne lave veksten vil holde seg godt inn i Næringslivets økonomibarometer har så langt vist den samme utviklingen, både i tall for nå-situasjon og for forventninger noe frem i tid. Indeksen for markedssituasjonen lå høyt helt frem til første kvartal Deretter falt den raskt gjennom de tre neste kvartalene. Det er økt forsiktighet i husholdningene og økt sparetilbøyelighet som har ført til oppbremsingen. Bak dette ligger igjen den pengepolitiske innstrammingen som ble gjennomført for å øke egenkapitalandelen i norske banker. Det er vanskelig å se hvilke etterspørselskomponenter utenom eksporten som skal kunne gi økt vekst på kort sikt. Økende arbeidsledighet og svakt fallende yrkesfrekvenser Arbeidsledigheten var 3,5 prosent gjennomsnittlig i 2013 viser tall fra AKU. Dette er en økning sammenliknet med Fra fjerde kvartal 2012 til fjerde kvartal 2013 ble det ifølge NAVs register over helt arbeidsledige, om lag flere ledige. Sammenliknet med januar 2013 er det en økning i ledighet innenfor bygge- og anleggsnæringen, industri og butikk og salgsarbeid, alle arbeidsintensive næringer. Samlet sett økte bruttoledigheten med 9 prosent i perioden. Sesongjusterte tall viser samme trend med økt ledighet fra desember til januar i år. De siste fem årene har andelen av befolkningen mellom år som ikke er i arbeidsmarkedet, økt. Det som er særlig bekymringsfullt i Norge, er veksten i antall unge som verken er sysselsatt eller under utdanning. Dette tallet har økt med om lag 37 prosent i aldersgruppen år fra 2006 til

6 Endringer i den regionale fordelingen av veksten Økonomibarometeret viser nå betydelige endringer i den regionale fordelingen av den økonomiske veksten. Vestlandsregionen har i lengre tid bidratt sterkt positivt til NHOs markedsindeks og sysselsettingsveksten. I første kvartal i år er det Oslo og Akershus som bidrar mest til den positive utviklingen. Oslo og Akershus har større innslag av sysselsettingsintensive tjenestenæringer, noe som forklarer den sterke økningen i bemanningsbehovet for NHO-bedriftene. 5

7 Prognoser for 2014 og 2015 * Foreløpig Nasjonalregnskap ** Ifølge AKU 6

8 1. Internasjonal økonomi Eurosonen I juli 2012 lovet Mario Draghi, president i Den europeiske sentralbanken (ECB), å gjøre hva det enn krever for å bevare eurosamarbeidet. I september samme år kom ECBs obligasjonskjøpsprogram (Outright Monetary Transactions, OMT) på plass. Dette dempet uroen i finansmarkedene. Risikopåslagene som de utsatte eurolandene må betale for ny statsgjeld, har siden falt. Draghis forsikring har aldri blitt satt på prøve og har ikke kostet ECB en eneste euro, hans garanti har så langt vært nok i seg selv. De lange rentene har falt siden Den europeiske sentralbankens OMT-ordning ble innført, og faren for en ny runde med statsgjeldskrise i eurosonen er derfor betydelig redusert. Flere av EU-landene har likevel fortsatt høy offentlig gjeld som andel av BNP, se figur 1.1., men finansmarkedet ser ikke lenger ut til å tro at de ikke vil klare å håndtere denne gjelden. Rentene i land som Hellas, Spania og Portugal nå må betale for å låne penger, har falt det siste året. gjeld, stramme offentlige budsjetter, stram kreditt, mye ledig produksjonskapasitet og fortsatt høy arbeidsledighet vil imidlertid fortsatt dempe den økonomiske aktiviteten i mange land. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts for eurosonen ligger i skrivende stund på en vekst på 1,0 prosent av samlet BNP i 2014 og 1,4 prosent i 2015, se figur 1.2. Fig. 1.2 Mot ny vekst i eurosonen (18 land) Vekst i BNP i prosent Fig. 1.1 Brutto offentlig gjeld I prosent av BNP * Tall for 2013 er et foreløpig estimat, tall for 2014 og 2015 er prognoser Kilde: Eurostat/ Consensus Forecasts Kilde: OECD Foreløpige tall viste at eurosonens samlede BNP økte med 0,3 prosent i fjerde kvartal i fjor. For EU-landene økte den samlede BNP med 0,4 prosent. Dette er det tredje kvartalet på rad med vekst i den økonomiske aktiviteten både i eurosonen og i EU sett under ett. Flere prognoser tyder på at den beskjedne økonomiske veksten fortsetter også i Høy offentlig og privat Også den ledende indikatoren fra OECD, en indikator som forsøker å anslå den økonomiske utviklingen fremover, peker mot videre økonomisk vekst i eurosonen som helhet, se figur 1.3 på neste side. Både for Tyskland, Frankrike og Italia er utsiktene positive. Andre ledende indekser, som den fra The Conference Board, viser samme positive bilde av fremtidsutsiktene, og det samme gjør den tyske ZEW-indeksen som måler fremtidstroen til tyske investorer og analytikere. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2014 7

9 Fig. 1.3 Fortsatt positive utsikter OECD Composite Leading Indicators (MEI), eurosonen (17 land), 100 = langsiktig trend Kilde: OECD Arbeidsledigheten i mange europeiske land er fortsatt høy i historisk sammenheng, se tabell 1.1., noe som igjen gir utslag i svekket kjøpekraft og svak vekst i det private forbruket. Den gjennomsnittlige registrerte arbeidsledigheten i eurosonen i desember var på 12 prosent og i EU sett under ett på 10,7 prosent. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike europeiske landene, og i land som Hellas og Spania er over en fjerdedel av arbeidsstyrken arbeidsledige. For ungdommer under 25 år er situasjonen enda verre. I både Hellas og Spania er den registrerte ungdomsledigheten på nesten 60 prosent, i EUs nye medlemsland Kroatia rett under 50 prosent, og i Italia, Portugal og på Kypros rundt prosent. I motsatt ende av skalaen finner vi Tyskland og Østerrike, hvor arbeidsledigheten er henholdsvis 5,1 og 4,9 prosent. Tabell 1.1 Registrert arbeidsledighet i utvalgte land og regioner Desember 2013 (prosent) ), 100 = langsiktig trend Inflasjonen i eurosonen falt fra en årlig vekst på 3 prosent i januar 2012 til 0,8 prosent i januar Under samme periode har rentenivået falt. Dette har skapt en viss bekymring for at eurosonen kan ende opp i en situasjon som ligner den Japan har vært i mesteparten av de siste to tiårene, med deflasjon, lav vekst i det private forbruket og i næringslivets investeringer ettersom husholdninger og bedrifter forsøker å kvitte seg med gjeld, samt langvarig overkapasitet på produksjonssiden. For eurosonens del er også høy arbeidsledighet et problem. ECB har imidlertid ikke mye å gå på når det gjelder ytterligere rentekutt, den viktigste styringsrenten ligger allerede på 0,25 prosent. ECB står i dag imidlertid fast på at deflasjon i eurosonen er lite sannsynlig. Storbritannia Britisk økonomi overrasket positivt i 2013, med BNPvekst på 1,9 prosent, fallende arbeidsledighet og avtakende inflasjon. Britiske boligpriser ligger nå 20 prosent høyere enn før finanskrisen, etter å ha økt 5,5 prosent på landsbasis i løpet av 2013 og hele 12,3 prosent i London. Oppgangen i boligprisene har gitt positive impulser til det private forbruket, som sammen med den fallende arbeidsledigheten har vært en viktig faktor for veksten i den økonomiske aktiviteten, til tross for avtakende reallønninger det siste året. Arbeidsledigheten i Storbritannia lå i november på 7,1 prosent. Den britiske sentralbanken har tidligere sagt at renten kan settes opp når arbeidsledigheten faller under sju prosent, men fallet i ledigheten de siste månedene har skjedd raskere enn forventet, og sentralbanksjefen uttalte nylig at han ikke ønsker å øke styringsrenten på en stund fortsatt. Ledende indikatorer fra både OECD, se figur 1.4, og The Conference Board peker mot fortsatt vekst i Storbritannia fremover. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts for Storbritannia er i dag på 2,7 prosent vekst i BNP i 2014 og 2,4 prosent i 2015, men det hersker en viss usikkerhet rundt hvorvidt det private konsumet vil fortsette å øke like sterkt og om en styrking av det britiske pundet kan legge en demper på eksporten fremover. De offentlige innstrammingene vil også fortsette. *Storbritannia: juli 2013 **Norge: desember 2013 Kilde: Eurostat 8

10 Fig. 1.4 Fortsatt vekst i Storbritannia CD Composite Leading Indicators (MEI), 100 = langsiktig trend Kilde: OECD Norden Blant våre nordiske naboland opplevde Sverige vekst i den økonomiske aktiviteten på 0,1 prosent i tredje kvartal i år, etter et tilsvarende fall i kvartalet før. År over år økte svensk BNP med kun 0,3 prosent fra tredje kvartal 2012 til tredje kvartal Situasjonen for svensk økonomi forverret seg høsten 2012, etter lenge å ha virket tilnærmet uberørt av krisen sørover i Europa. Landet opplever nå deflasjon, med et fall i konsumprisindeksen på 0,2 prosent i januar 2014 sammenlignet med samme måned i fjor. En rekke indikatorer fra fjorårets siste måneder har imidlertid vist en positiv utvikling, blant annet eksportveksten, omsetningen i detaljvarehandelen og industrienes ordretilgang, og dette kan tyde på at den økonomiske veksten i fjorårets siste kvartal var bedre enn i de to forutgående. Det svenske Konjunkturinstitutets konjunkturbarometer for den økonomiske aktiviteten i landet har tatt seg opp den senere tiden, og er nå på sitt høyeste nivå siden juni En generell bedring i den økonomiske situasjonen i viktige eksportmarkeder vil kunne gi økt svensk eksport, og god inntektsvekst og ekspansiv økonomisk politikk gir også grunnlag for konsumvekst de nærmeste årene. Consensus Forecasts prognoser for Sverige er i dag på 2,4 prosent vekst i BNP i 2014 og 2,8 prosent i Dette vil i så fall være bedre enn veksten i både 2012 og 2013, men fortsatt lavere enn den økonomiske veksten landet opplevde i årene forut for finanskrisen og eurokrisen. Danmarks BNP økte med 0,4 prosent i tredje kvartal i år, det andre kvartalet på rad med vekst i økonomien. Det har imidlertid blitt registrert et fall på hele 25 prosent i byggeaktiviteten fra tredje til fjerde kvartal, når det korrigeres for normale sesongsvingninger, inkludert et fall på 21 prosent i boligbyggingen. Boligprisene steg frem til september i fjor, men utviklingen har siden flatet ut. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil dette trolig påvirke husholdningenes fremtidstro og dermed det private forbruket. Også den danske industriproduksjonen falt i tredje kvartal, og det var ingen vekst i detaljvarehandelen. Veksten i dansk BNP for 2013 sett under ett anslås til rundt 0,4 prosent. Den svake utviklingen i detaljvarehandelen fortsatte i januar i år, og forbrukertilliten falt noe fra januar til februar i år. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er i skrivende stund på 1,4 prosent vekst i dansk BNP i 2013 og 1,8 prosent i Lave renter en god stund til De økonomiske utsiktene tilsier at ECB kan og vil holde rentene på dagens nivå lenge. Veksten vil være lav, kapasitetsutnyttelsen sannsynligvis det samme, og også lønns- og prisveksten vil sannsynligvis være lav til moderat en god stund fremover. Landene i eurosonen er sammen med de øvrige EU-landene, som Storbritannia og Sverige, blant Norges viktigste handelspartnere, og vekslingskursene mellom euro, pund, svenske og norske kroner er derfor av fundamental betydning for mange norske eksportbedrifter. Også USA er en viktig handelspartner, og amerikanske styringsrenter har ligget lavt lenge, og kan se ut til fortsatt å ville gjøre det en stund fremover. USA I USA fortsetter den moderate oppgangen. Veksten i 2013 skuffet noe på nedsiden og endte på 1,9 prosent av BNP, men det ligger an til større fart i økonomien i år. De ledende indikatorene fra OECD og The Conference Board peker fortsatt oppover, se figur 1.5 og 1.6. Fig. 1.5 Fortsatt positive utsikter for USA (1) The Conference Board Leading Economic Index (LEI), 2004 = 100 Kilde: Thomson Reuters Datastream/ The Conference Board Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2014 9

11 Fig. 1.6 Fortsatt positive utsikter for USA (2) OECD Composite Leading Indicators (MEI), 100 = langsiktig trend bunnen har vært på nærmere 25 prosent, noe som må regnes som en gjeninnsetting, selv om de fortsatt er om lag 20 prosent lavere enn toppen fra våren Fig. 1.8 Boligprisutviklingen i USA S & P Case-Shiller indeksen, 1. kvartal år 2000 = 100 Kilde: OECD Allerede i fjerde kvartal i fjor økte den årlige veksten til 3,2 prosent av BNP. Flere faktorer bidrar til dette. Husholdningene ser ut til å øke sitt forbruk, godt hjulpet av sterkere inntektsvekst og oppgang i formuen. Boligmarkedet fortsetter å bedre seg, med videre oppgang i boligprisene og investeringene. Igangsettingen av nye boliger falt imidlertid svakt i desember og januar. USAs befolkning øker fortsatt med nærmere en prosent i året, noe som er mye for et industriland, og etter mer enn fem år med lavt nivå på boligbyggingen vil denne befolkningsøkningen gradvis skape etterspørsel etter flere nye boliger. Boliginvesteringene har allerede tatt seg opp, og antall påbegynte nybygg i januar i år var 22 prosent høyere enn i samme måned i 2013, se figur 1.7. Fig. 1.7 Påbegynte nye private boliger i USA I antall tusen Kilde: S & P Den registrerte arbeidsledigheten har falt til 6,6 prosent, se figur 1.9. Gjeldsbyrden til amerikanske husholdninger falt siden finanskrisen samtidig som boliglånsrentene er lavere enn før krisen, og dette forbedrer gjeldsbetjeningsevnen ytterligere. I tillegg til at gjelden har avtatt har også husholdningenes formue tiltatt. Mange husholdninger har dessuten opplevd en bedring i sin inntekt. Alt dette gir grunnlag for økt privat forbruk i tiden fremover. Fig. 1.9 Registrert arbeidsledighet i USA I prosent Kilde: Thomson Reuters Datastream Kilde: Thomson Reuters Datastream Etter tjue måneder på rad med vekst i boligprisene siden bunnen i mars 2012, falt boligprisene både i de ti og de tjue største amerikanske byene marginalt i november, slik disse måles av The S&P/Case-Shiller Home Price Indices, se figur 1.8. Økningen i boligprisene siden På litt lengre sikt står imidlertid USA overfor utfordringen med at middelklassen krymper i størrelse. Siden 1970-tallet har andelen husholdninger som har en samlet årsinntekt innenfor 50 prosent av medianen, falt fra i overkant av 50 prosent til like over 40. Inntektsfordelingen i befolkningen blir slik sett skjevere og en større 10

12 andel husholdninger får svekket kjøpekraft. Mange av jobbene som forsvant i kjølvannet av den amerikanske boligboblen og finanskrisen, var også bedre betalte enn de nye arbeidsplassene som har blitt skapt i ettertid. Det private forbruket står for rundt 70 prosent av etterspørselen i amerikansk økonomi. Det ser også ut til å løsne noe for bedriftenes investeringer og for eksporten. I tillegg ser det ut til at de offentlige innstrammingene blir mindre i år enn i fjor. Den forespeilede nedtrappingen av de kvantitative lettelsene i pengemarkedet har begynt, litt senere enn først ventet. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er i skrivende stund på 2,9 prosent vekst i amerikansk BNP i 2014 og 3,0 prosent i Japan Den japanske økonomien saknet farten ytterligere i fjerde kvartal i år, med en vekst på kun 0,3 prosent fra tredje til fjerde kvartal. Det var forventet en vekst på 0,7 prosent i BNP. Også veksten i tredje kvartal i fjor har i ettertid blitt nedjustert. Landet har likevel opplevd fire kvartaler med vekst i den økonomiske aktiviteten nå, og det forventes at denne vil fortsette også i 2014 og Arbeidsledigheten falt til 3,7 prosent i desember, men veksten i det private forbruket er likevel svak. Japan har så langt også drevet en ekspansiv penge- og finanspolitikk under Abenomics. Japan har imidlertid den høyeste offentlige gjelden av noe industriland, og den vokser stadig. Dette er ikke bærekraftig over tid. De neste årene vil offentlige stimulanser derfor trolig snus til innstramming. Myndighetene ønsker at underskuddet på primærbalansen på 9 prosent av BNP skal halveres innen 2015 og snus til et overskudd innen For å få til det må det kuttes i offentlige utgifter, og skatter og avgifter må økes. I skal både forbruksskatten, Japans skatt på forbruk i stedet for merverdiavgift, heves og pensjonene kuttes. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er i skrivende stund på 1,6 prosent vekst i Japans BNP i 2014 og 1,3 prosent vekst i Kina Den økonomiske veksten i Kina var stabil gjennom store deler av 2012 og Etter et noe svakt første halvår i fjor så det en stund ut som farten i den kinesiske økonomien igjen hadde økt, men de siste månedene har vi sett nye tegn til at veksten fremover vil bli noe svakere. Årsveksten i BNP i 2013 endte på 7,7 prosent, det samme som i 2012, og det hersker usikkerhet rundt den økonomiske situasjonen i Kina og frykt for en potensiell gjeldsog eiendomsboble i landet. Risikoen i anslagene for den videre økonomiske veksten er trolig størst på nedsiden. Konsensusprognosen for Kina fra Consensus Forecasts er nå i februar på 7,5 prosent vekst i kinesisk BNP i 2014 og 7,3 prosent i Begge deler vil være den laveste økonomiske veksten siden slutten av forrige tusenårsskifte, se figur Fig Lavere vekst i Kina Vekst i BNP i prosent Kilde: IMF Kina er en viktig økonomisk drivkraft i Asia og Stillehavsregionen og et viktig eksportmarked for mange asiatiske land, og i økende grad også for den økonomiske veksten i flere land også utenfor denne regionen. Den videre økonomiske utviklingen i Kina er derfor viktig også for disse landene. Mange av disse landene både i og utenfor regionen har betydelig eksport av innsatsvarer til Kina, hvorav mye fortsatt reeksporteres videre til vestlige land som ferdigvarer. En fortsatt høy vekst i den økonomiske aktiviteten i Kina og andre fremvoksende økonomier vil videre bidra til å holde den globale etterspørselen etter energi og råvarer høy. Kina gikk i fjor høst forbi USA som verdens største importør av olje, og den stadig økende kinesiske etterspørselen etter energi har hatt svært mye å si for den kraftige økningen i oljeprisen de siste ti årene. Den økte verdenshandelen, de høye råvare- og energiprisene og de fallende prisene på mange importvarer er noe som også store deler av norsk økonomi har hatt stor nytte av. Andre fremvoksende økonomier I det øvrige Asia og Stillehavsregionen fortsetter også flere lands økonomier å vokse raskt, selv om de har merket effekten av lavkonjunkturen i vestlige land og noe svakere vekst i Kina. Se figur Bildet er imidler- Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

13 tid blandet. India opplever i dag en svakere vekst enn for kun få år siden, mens Thailand plages på sin side stadig av indre uro og den thailandske økonomien lider under dette, med svak innenlandsk etterspørsel og noe lavere vekst i landets svært viktige turistindustri. Sør-Korea og Taiwan har begge nå lagt bak seg et par år med relativt lav økonomisk vekst, men det er tegn som tyder på at vi vil se en økonomisk oppsving i aktiviteten i disse to landene fremover. Flere andre land i Asia og i Stillehavsregionen som Indonesia, Filippinene, Malaysia, Bangladesh, Kambodsja og Singapore opplever på sin side alle forholdsvis sterk økonomisk vekst. Fig Høy aktivitet i Asia Vekst i BNP i prosent * For India har vi brukt IMFs prognoser. ** BNP-veksten i 2013 i Malaysia er et foreløpig estimat Kilde: IMF/ Consensus Forecasts Utenfor Asia og Stillehavsregionen fortsetter også mange fremvoksende økonomier å vokse raskt. Særlig land i Afrika sør for Sahara som Angola, Chad, Etiopia, Gambia, Ghana og Zambia forventes å vokse raskt. Den afrikanske stormakten Sør-Afrika opplever på sin side fortsatt treg vekst på rundt to prosent i året, noe som trolig er under potensialet. Også i Midtøsten og Latin-Amerika opplever flere land fortsatt sterk vekst i den samlede økonomiske aktiviteten, skjønt bildet er noe blandet og ikke minst mange av de karibiske øystatene sliter. Brasil, Latin-Amerikas største økonomi og mest folkerike land, og verdens åttende største økonomi målt i kjøpekraft, forventes av Det internasjonale pengefondet (IMF) å oppleve en vekst på 2,5 prosent i år. Dette er trolig under potensialet. Mexico har på sin side lagt bak seg et trådt år og forventes å oppleve en oppsving i veksten til om lag tre prosent av BNP. 12

14 2. Utenrikshandel Oppgang i eksporten i januar, etter noe nedgang i tredje kvartal Den samlede eksporten av norske varer i 2013 endte på 899,7 milliarder. Det var et toppår for eksport av norsk fisk, mens inntektene fra norske sokkelvarer falt noe. Fra tredje til fjerde kvartal i fjor falt eksport av varer og tjenester med 3,2 prosent. Lavere råoljeeksport bidro mest til nedgangen, selv om eksporten av andre varer og av tjenester også ble redusert. Denne utviklingen snudde imidlertid i januar, med et handelsoverskudd som endte på 48,8 milliarder kroner, noe som er det høyeste målt i en enkeltmåned noensinne. Eksporten i årets første måned steg med 12,8 milliarder kroner sammenlignet med fjorårets januar. Den høye veksten skyldes kombinasjonen av økt eksport av olje og gass, samtidig som også fastlandseksporten økte kraftig. Fastlandseksporten beløp seg til 33,9 milliarder i januar i år. Det er nytt rekordnivå, med en økning på 10,1 prosent fra januar i fjor. Økningen i vareeksporten i januar var bred og inkluderte de fleste hovedvaregruppene. Størst oppgang var det for hovedvaregruppen maskiner og transportmidler, som økte med over 28 prosent. Dette skyldes i hovedsak utførsel av flere skip denne måneden. En annen hovedgruppe som økte mye i januar, var bearbeidede varer. Den positive utviklingen i januar reflekteres også i svarene gitt av eksportrettet industri i Næringslivets økonomibarometer i begynnelsen av februar, hvor både markedssituasjonen i dag og utsiktene fremover ansees som bedre enn for bare tre måneder siden, se figur 2.1. Utviklingen i kronekursen er trolig en viktig grunn til dette. Fig. 2.1 Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative * Bedrifter som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til eksport. Kilde:NHO Store endringer i norsk eksport de senere årene Industristrukturen har i stadig sterkere grad rettet seg inn mot olje- og gassektoren. Sammen med fiskeprodukter utgjør varegruppen maskiner og transportmidler snart halvparten av fastlandseksporten, eksklusiv elkraft og raffinerte petroleumsprodukter. For bare fem år siden utgjorde disse varegruppene om lag en tredjedel av fastlandseksporten. Utviklingen skyldes blant annet en god prisutvikling på disse produktene. Norge har over flere år kunnet nyte godt av et bedret bytteforhold med utlandet for de varer vi produserer. Det er imidlertid også en konsekvens av at vi utnytter våre komparative fortrinn, men en slik spesialisering vil også kunne gjøre oss mer sårbare for store endringer i etterspørselen etter eller prisen på disse varene dersom vi ikke opprettholder en høy omstillingsevne i økonomien. Eksportveksten av fisk og diverse offshoreprodukter har mer enn erstattet nedgangen i eksporten av ferdigvarer og bearbeidede materialer, metaller og treforedlingsprodukter de siste fem årene. Sjømatnæringen og oljeleverandørindustrien har fått større betydning for fastlandsøkonomien. Tidligere store tradisjonelle hovedgrupper i eksporten har nå derimot mindre betydning. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

15 Norge er rik på naturressurser som for eksempel fisk, skog og olje. Dette har gitt oss inntekter i form av grunnrente, og vi er blitt dyktige til å utvinne disse ressursene og skape merverdi i foredlingsindustrien. De senere årene har imidlertid redusert lønnsomhet ført til nedleggelse av store deler av norsk treforedlingsindustri. Fall i eksport av foredlede trevarer er kompensert med økt eksport av uforedlet tømmer. Vi kan se en lignende trend i fiskeforedlingsindustrien, der først og fremst lønnsnivå, men også tollbarrierer gjør prosessen med å foredle fisk i Norge mindre lønnsom. Over tid har kompetanse og teknologiutviklingen ført til at det i stadig større grad eksporteres varer og tjenester tilknyttet utvinning i utlandet. Selv om eksport av olje synker målt i volum, øker samtidig eksporten av norske varer og tjenester tilknyttet petroleumsutvinning. I 2006 ble det eksportert tjenester tilknyttet oljevirksomhet for 12 milliarder kroner, mens det i 2012 ble eksportert for 28,5 milliarder kroner. Også 2013 ser ut til å ha blitt et år med høy eksport av slike tjenester, om enn noe lavere enn i Som nevnt tidligere har leveranser av offshoreprodukter til petroleumsindustrien økt de siste årene. laks i 2013 var fremdeles Europa, men eksporten til Asia er også økende. Unntaket er Kina og Hong Kong hvor lakseeksporten har falt. Eksportprisen på fersk og frossen laks har opprettholdt nivået også inn i I uke 7 i år var kiloprisen på fersk laks hele 49,41 kroner per kilo, mens den for frossen laks var 46,11 kroner per kilo. Kombinert med svakere kronekurs gir dette økt lønnsomhet for næringen, noe også resultatene i Næringslivets økonomibarometer bekrefter. En svekket krone gir økt konkurransekraft Fjoråret startet med en kronekurs som var på sitt sterkeste siden 1980-tallet, men den svekket seg gradvis gjennom 2013 (se figurene 2.2 og 2.3). Dette gir norske bedrifter bedre konkurransekraft, selv om det på grunn av tidligere valutasikring trolig vil ta noe tid før en del bedrifter ser den fulle effekten av kronesvekkelsen på bunnlinjen. Fig. 2.2 Kronekursen mot euro Antall norske kroner per euro. Månedlig gjennomsnittspriser Vi eksporterer stadig mer råvarer, samt varer og tjenester tilknyttet utvinning av råvarer. Siden 2006 har eksport av uforedlede fiskeprodukter doblet seg i verdi, og eksport av uforedlede trevarer har økt med litt under 50 prosent. Fastlandseksporten til Amerika er noe redusert de siste årene, mens de asiatiske og afrikanske markedene kjøper stadig flere norske varer og tjenester. Eksporten til Europa har vært noenlunde uendret, med vekst i nord og redusert eksport i sør. Europa er fortsatt vårt viktigste handelsområde. Blant de europeiske landene eksporterte vi i 2013 mest til Sverige, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Verdien av eksporten til Sverige var imidlertid lavere enn året før. Fiskeeksport til topps Eksportverdien for fisk beløp seg til rekordhøye 60,4 milliarder kroner i 2013, 18,8 prosent mer enn året før. Det var særlig fersk hel oppdrettslaks som sørget for rekordeksporten i Denne utførselen alene endte på 31,6 milliarder kroner og utgjorde over halvparten av eksportverdien, på tross av at eksportvolumet sank med 3,4 prosent. Grunnen til dette var at den ukentlige gjennomsnittsprisen i 2013 aldri var under 30 kroner, og for året sett under ett var prisen på 40 kroner per kilo, mot 28 kroner året før. Vårt viktigste eksportmarked for Kilde: Norges Bank Fig. 2.3 Kronekursen mot den importveide kursindeksen (I-44) Månedlig gjennomsnittspriser = 100 Kilde:: Norges Bank 14

16 Økt ordreinngang og økende ordrereserver for eksportindustrien Industriens ordretilgang økte med 21,3 prosent fra tredje til fjerde kvartal 2013, noe som ga en god avslutning på fjoråret for den ordrebaserte industrien, se figur 2.4. Ordrereservene økte med 2,8 prosent i samme periode. Det var eksportmarkedet som ga det viktigste bidraget til økningen for industriens ordretilgang og -reserver, blant annet innenfor bygging av skip og oljeplattformer, produksjon av ikke-jernholdige metaller, maskinindustrien og annen verkstedindustri. Annen verkstedindustri domineres av bildeleindustrien. Fig. 2.4 Ordretilgang og ordrereserver totalt Ujustert = 100 Rekordhøy import I 2013 endte vareiporten på 529,2 milliarder kroner. Den svekkede kronekursen gir økt importpris og har bidratt til økningen. Varer, ekskludert skip og oljeplattformer, utgjorde 519,1 milliarder kroner. Det tilsvarer en vekst på fire prosent sammenlignet med året før. Størstedelen av importen i 2013 var innenfor hovedvaregruppen maskiner og transportmidler. Gruppen hadde en importverdi på 205,8 milliarder kroner, en oppgang på 6,1 prosent fra året før. I denne gruppen finner vi kjøretøy for vei, industrimaskiner og elektriske maskiner. I 2013 var personbilimporten på 33,5 milliarder kroner. Dette utgjorde personbiler til drøyt kroner per stykk i gjennomsnitt. Vi importerte både flere og dyrere biler til Norge i fjor enn året før. Siste år importerte vi også flere og dyrere mobiltelefoner. Det ble importert hele 2,9 millioner mobiltelefoner til Norge i fjor, til en verdi av 6,6 milliarder kroner. Kilde: SSB Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk1/

17 3. Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen Innenlandske konjunkturer Veksten i norsk økonomi avtok markert gjennom Fra et nivå på opp mot 4 prosent i 2012 har veksten nå ved årsskiftet kommet ned i under 2 prosent regnet i årlig rate. BNP for Fastlands- Norge økte riktignok med 0,6 prosent fra tredje til fjerde kvartal, men mye av veksten i disse foreløpige tallene er knyttet til økte lagerinvesteringer. Det kan indikere enda lavere vekst fremover i Tabell 3.1 viser at oljeinvesteringene vokste i andre halvår 2013, mens næringsinvesteringene på fastlandet falt i samme periode. Det har vært lav vekst i privat forbruk, og husholdningenes sparing er historisk høy. Fra første til andre halvår 2013 falt varekonsumet med 1,5 prosent eller rundt 3 prosent regnet i årlig rate. Det er en meget rask avdemping. Moderat vekst i tjenestekonsumet og husholdningenes konsum i utlandet bidro til at konsumet totalt sett vokste med 0,4 prosent i andre halvår Tabell 3.1 Vekst i etterspørsel og BNP Årstall 2012 og Sesongkorrigerte halvårstall for 2013 (årlig rate) Kilde: SSB Næringslivets økonomibarometer har så langt vist den samme utviklingen, både i tall for nå-situasjon og tallene for 6-9 måneder frem i tid. Indeksen for markedssituasjonen lå høyt helt frem til første kvartal Deretter falt den raskt gjennom de tre neste kvartalene. Den svakere utviklingen i samlet produksjon i økonomien har også gitt seg utslag i svakere utvikling i arbeidsmarkedet. Økt forsiktighet i husholdningene har ført til at boligmarkedet har utviklet seg svakt de siste månedene. Antall omsatte boliger har avtatt, og formidlingstiden og antall usolgte boliger har økt. Vi regner med at veksten i privat konsum holder seg lav den nærmeste tiden, og at en også vil se noe lavere vekst i boliginvesteringene. Det anslås også en fortsatt svak utvikling i foretaksinvesteringene. Eksporten kan stige noe raskere som følge av svekkelsen av kronen, samtidig som veksten ute trolig tiltar de neste årene. Et høyt norsk kostnadsnivå vil også isolert sett bidra til å dempe aktiviteten i mange næringer. Vi anslår at det private forbruket vokser med i underkant av 2 prosent i år og noe mer, 2,5 prosent, neste år. Spareraten holder seg dermed høy. Boliginvesteringene ventes å vokse mindre i årene fremover enn vi har sett de siste par årene. Vi anslår at veksten i petroleumsinvesteringene avtar markert fra neste år, men aktiviteten vil trolig fortsatt holde seg høy i oljerelaterte næringer. Alt i alt antas BNP for Fastlands -Norge å vokse med 1 3/4 prosent i 2014 og 2 prosent i Arbeidsledigheten ventes å stige litt. Kronen har svekket seg gjennom Den viktigste faktoren synes å være markedsaktørenes forventninger til den norske styringsrenten. Mange observatører, inkludert Norges Bank, legger til grunn at bevegelsen i kronen er større enn det utviklingen i rentedifferansen mot utlandet skulle tilsi. En liten valuta som den norske vil være mer volatil og mindre likvid enn en stor valuta. Den videre utviklingen i kronekursen er derfor usikker. 16

18 Avventende husholdninger Vekst i husholdningenes forbruk var sammen med bolig- og oljeinvesteringer en av de viktigste faktorene bak konjunkturoppgangen i perioden Den gjennomsnittlige veksten i privat konsum under denne perioden var i overkant av 3 prosent. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser en vekst i privat konsum på 2,1 prosent i Lavere vekst i husholdningenes etterspørsel var dermed en av årsakene til oppbremsingen i norsk økonomi i løpet av fjoråret. Veksten i privat konsum avtok igjennom fjoråret. Størsteparten av veksten i 2013 kom i første kvartal. Det er trolig to årsaker til dette. For det første var veksten lav i fjerde kvartal Veksten kom dermed fra et lavt nivå. For det andre var påsken i første kvartal i fjor. Selv om antall virkedager blir lavere i forbindelse med påsken, er det rimelig å anta at husholdningenes konsum øker i forbindelse med påsken. Å se på utviklingen i første og andre halvår gir derfor trolig et bedre bilde på konsumutviklingen i 2013, se figur 3.1. Det er flere årsaker til at konsumveksten avtok i løpet av fjoråret. Fig. 3.1 Sparing og forbruk Sesongjustert vekst i husholdningenes forbruk omregnet i årsvekst i forbruk og sparerate. I prosent. Fig. 3.2 Vare- og tjenestekonsum I prosent. Volumendring fra foregående periode, sesongjustert. Kilde: SSB Årsaken til dette var lavere salg av varige og halv-varige konsumgoder. Dette er varer med et investeringspreg. Husholdningene utsetter slike kjøp dersom de økonomiske utsiktene forverrer seg. Det er imidlertid viktig å påpeke at fallet ikke har vært dramatisk, selv om fortegnet har snudd. Førstegangsregistreringen av personbiler falt i januar. Det er dermed ingen tegn tidlig på året til at trenden med svak vekst i varige og halv-varige konsumvarer skal snu. Tjenestekonsumet hadde en stabil vekst gjennom fjoråret. Transport, kultur og fritid og overnatting og serveringstjenester er de største postene i tjeneste konsumet. Alle de nevnte kategoriene hadde en moderat vekst i Kilde: NHO/SSB Endringer i de økonomiske utsiktene slår raskere ut i varekonsumet enn i tjenestekonsumet. Dette var også tilfellet i fjor. Veksten i norsk økonomi avtok i løpet av våren, noe som slo ut i et lavere varekonsum. Både i andre og tredje kvartal var veksten negativ, se figur 3.2. Spareraten er på et høyt nivå historisk sett. Med unntak av i 2005 har spareraten til husholdningene aldri ligget stabilt på et så høyt nivå. Grunnen til den høye spareraten i 2005 var skatteendringer i forbindelse med utbytte. Spareraten til husholdningene kan deles inn i realinvesteringer og finansiell sparing. Realinvesteringene til husholdningene er i hovedsak tilknyttet egen bolig. Av den samlede sparingen utgjør realinvesteringene om lag 2/3, mens den finansielle sparingen utgjør om lag 1/3. Siden 2009 har husholdningene økt både realinvesteringene og finansinvesteringene. Både husholdningenes realinvesteringer og den finansielle sparingen har bidratt til å øke spareraten. Veksten i realinvesteringene er trolig knyttet til utviklingen i boligprisene. Årsakene til veksten i den finansielle sparingen er mer sammensatt. I etterkant av økonomiske tilbakeslag er det ikke uvanlig at husholdningene øker Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

19 den finansielle sparingen. På denne måten vil husholdningene stå bedre rustet mot eventuelt nye tilbakeslag. Dette refereres ofte til som forsiktighetsmotiverende sparing. I tillegg til dette kan økt gjennomsnittsalder øke sparingen i og med at eldre sparer mer sammenlignet med yngre. Pensjonsendringer har også trolig bidratt til å øke den finansielle sparingen i husholdningssektoren. Dersom spareraten ligger på dagens nivå gjennom året, vil ikke husholdningenes spareadferd påvirke vekstraten i konsumet. Husholdningenes konsum i utlandet vokser. I perioden var den gjennomsnittlige veksten om lag 10 prosent, målt i volum. I 2013 var veksten 7,8 prosent. Veksten avtok dermed noe i Det er trolig flere årsaker til denne utviklingen. For det første er den generelle konsumveksten lavere. Mer forsiktige husholdninger slår derfor også ut på konsumet i utlandet. For det andre har norske kroner svekket seg overfor andre valutaer i Dette medfører at det blir relativt sett dyrere å kjøpe varer og tjenester i utlandet. Nordmenns konsum i utlandet vil trolig i likhet med konsumet her hjemme vokse noe mindre i år sammenlignet med de seneste årene. Selv om veksttakten er relativt høy i forhold til øvrige underkomponenter i privat konsum, bidrar veksten i husholdningenes kjøp i utlandet relativt sett lite til den samlede veksten, se figur 3.3. Grunnen til det er at husholdningenes kjøp i utlandet utgjør en relativt sett liten del av det samlede konsumet. Fig. 3.3 Vekstbidrag fordelt på ulike komponenter. I prosent. norske husholdninger øker. Størsteparten av gjeldsveksten kan trolig knyttes til utviklingen i boligmarkedet. Det vil trolig være et betydelig tidsetterslep før lavere vekst i boligprisene vil slå ut i lavere gjeldsvekst. Fig. 3.4 Husholdningenes bruttogjeld I prosent og milliarder kroner. Kilde: SSB Dette er illustrert i figur 3,5. I figuren er det antatt at boligprisene vokser med 8 prosent i året de første 20 årene, for deretter å stå stille de neste 10 årene. Låneandelen øker med 1 prosent i året de første 20 årene, for deretter å stå stille de siste 10 årene. Antall nye boliger øker med 2 prosent gjennom hele perioden på 30 år. Med disse enkle forutsetningene vil gjeldsveksten i forbindelse med boligkjøp øke fra 2,2 prosent i året i år 2 av estimeringsperioden til 7,6 prosent i år 20. Deretter, etter at prisveksten har stoppet opp og låneandelen er konstant, vil det ta 10 år å redusere gjeldsveksten med om lag 2,5 prosent. Dette enkle eksempelet er ingen fullstendig analyse, men illustrerer at det trolig vil ta lang tid før husholdningenes gjeldsvekst vil vokse i samme takt som inntektene. Det som eventuelt kan bidra til å redusere gjeldsveksten raskere, er en lavere låneandel, men det vil være lite trolig dersom ikke boligprisene skulle falle. Kilde: SSB/NHO Husholdningenes gjeld er om lag 200 prosent i forhold til disponibel inntekt. Veksten i husholdningenes gjeld var i desember på 7 prosent, målt i årlig rate. Med en inntektsvekst på om lag 3-4 prosent betyr det at gjeldsgraden til 18

20 Fig. 3.5 Kredittvekst og boligpriser I prosent Kilde: NHO Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse har husholdningenes etterspørsel etter lån avtatt. Dette må trolig sees i sammenheng med boligprisutviklingen. Samtidig har ikke gjeldsveksten til husholdningene avtatt. Dette underbygger argumentet overfor. Strammere kredittpraksis kombinert med en noe høyere utlånsrente kan bidra til å begrense veksten i privat konsum. Gjelden som andel av disponible inntekter er på et høyt nivå, sett i historisk sammenheng. Det er derfor rimelig å anta at andelen lånefinansiert konsum er i ferd med å avta. Samtidig virker det rimelig å anta at denne effekten vil virke begrensende på konsumet over en lengre periode, siden det trolig vil ta lang tid å redusere gjeldsgraden. Avtakende økonomisk vekst vil føre til et mindre stramt arbeidsmarked. Dette vil virke begrensende på konsumveksten. Utviklingen i boligmarkedet vil trolig også bidra til å dra konsumveksten ned. Mesteparten av husholdningenes formue er plassert i egen bolig. En svakere vekst i boligprisene vil dermed ikke gi en vekst i husholdningenes formue i like stor grad som tidligere, noe som igjen vil dempe veksten i det private forbruket. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse avtok husholdningenes etterspørsel etter lån i fjerde kvartal. Bankene venter at etterspørselen vil avta ytterligere i første kvartal. Gjeldsnivået kan virke dempende på konsumet direkte og indirekte. Direkte gjennom et lavere gjeldsfinansiert forbruk. Indirekte gjennom lavere vekst i boligprisene. Økonomien til husholdningene er i hovedsak robust. Et lavt rentenivå, lav arbeidsledighet, vekst i disponible inntekter og befolkningsvekst taler for at konsumet vil vokse i Et høyt gjeldsnivå i forhold til inntekter trekker isolert sett veksten ned. Gjeldsnivået ser også ut til å bidra til at husholdningenes sparing fortsatt er på et høyt nivå. Konjunkturutsiktene for inneværende år er moderate. På bakgrunn av dette vil veksten i husholdningenes konsum i 2014 ligge på om lag tilsvarende nivå som i Dermed vil deppe husholdningene bidra til å løfte aktivitetsnivået i norsk økonomi inn i en ny høykonjunktur inneværende år. Utviklingen i boligmarkedet Boligmarkedet er viktig for norsk økonomi. Utviklingen i boligprisene kan påvirke husholdningenes forbruks- og spareadferd. På kort sikt kan aktivitetsnivået i økonomien og boligmarkedet påvirke hverandre. På lang sikt er det imidlertid rimelig å anta at det er aktivitetsnivået i økonomien som legger premissene for aktivitetsnivået i boligmarkedet. Oppgangen i boligprisene de siste årene har gått hånd i hånd med en kraftig oppgang i husholdningenes gjeld og den økte risikoen for finansiell ustabilitet som dette medfører. I årets statsbudsjett har beskatningen av sekundærboliger økt ytterligere, samtidig som statsbudsjettet også inneholder en innstramming for de som har tilgang til rimelige lånebetingelser gjennom sitt arbeidsforhold, inkludert kunder i Statens pensjonskasse. Finanstilsynets krav til 15 prosent egenkapital ved boligkjøp har samme effekt, særlig overfor de yngre aldersgruppene og førstegangskjøperne 1 Boligbyggingen I fjerde kvartal 2013 ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av nesten boliger, ifølge SSB. Dette er nesten 9 prosent flere boliger enn i samme kvartal i Størst var økningen for igangsettingstillatelser til blokkleiligheter, som økte med vel 20 prosent i fjerde kvartal i fjor sammenlignet med samme kvartal i At det gis en igangsettingstillatelse innebærer imidlertid ikke at byggingen settes i gang. Av den grunn kan det være avvik mellom nasjonalregnskapstallene og byggenæringens egen statistikk. Særlig i nedgangstider eller når markedet snur vil det kunne være en del byggeprosjekter som likevel ikke blir satt i gang, eller som blir utsatt etter at tillatelse for bygging er gitt. Bransjens egen statistikk, samlet inn av Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening, viser på sin side tvert i mot at 1 Finanstilsynets retningslinjer åpner for at bankene kan avvike kravet hvis det foreligger tilleggssikkerhet eller når banken har foretatt særskilte forsvarlighetsvurderinger. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

21 igangsettingen av nye boliger var lavere i fjerde kvartal 2013 enn i fjerde kvartal Alt i alt ble året 2013 avsluttet med nærmest utflating i byggeaktiviteten, ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap, se figur 3.6. Denne utviklingen fortsatte inn i januar i år. Markedsaktiviteten for igangsetting så vel som salg av nye boliger lå i januar på samme nivå som juli måned de siste årene. Svarene i Næringslivets økonomibarometer fra bedriftene i byggenæringen bekrefter den negative utviklingen. Indeksen for hvordan bedriftene bedømmer dagens markedssituasjon falt fra 14 i fjerde kvartal i fjor til 8 i første kvartal i år, og det er flere bedrifter som anser fremtidsutsiktene som dårlige enn det er bedrifter som tror på en mer positiv utvikling fremover. Fig. 3.6 Boliginvesteringer (husholdninger) Faste 2011-priser (milliarder kr), sesongjustert. Kilde: SSB Boligprisen har falt siden sommeren Den avtakende gjeldsveksten til husholdningene sammenfaller bra med synkende boligpriser siden sommeren i fjor. Boligprisen har i nominelle størrelser falt seks av de siste åtte månedene, i alt 2,9 prosent på åtte måneder på landsbasis 2 I januar var gjennomsnittlige boligpriser i Norge 1 prosent lavere enn i januar 2013, men i både Oslo og Stavanger har de falt mer enn 3 prosent og i Kristiansand mer enn 6, se figur 3.7. Gjennomsnittlig boligpris i Bergen og Tromsø var på den annen side fortsatt høyere i januar 2014 enn i samme måned året før. Sommerens og høstens boligprisfall har rammet alle boligtyper. 2 Kilde: Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff), Finn. no og Eiendomsverdi Fig. 3.7 Boligprisutviklingen siste år Boligprisene i januar 2014 sammenlignet med januar 2013 Kilde: Eiendomsmeglerforetakenes forening (Eff), Finn.no og Eiendomsverdi Salget av nye boliger falt 34 prosent i fjerde kvartal i 2013 sammenlignet med samme kvartal året før, ifølge en rapport fra Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening. For året under ett sank salget med 12 prosent. Over halvparten av denne salgsnedgangen kom i Oslo, som hadde en relativ nedgang på 47 prosent. For de øvrige 18 fylkene gikk salget ned med 6 prosent. Den negative trenden fortsatte i januar i år med et fall på 40 prosent i salget av nye boliger på landsbasis sammenlignet med januar 2013, og et fall på 56 prosent i Oslo. Gjennomsnittlig formidlingstid har også økt fra 38 dager i januar 2013 til 50 dager i januar 2014, det vil si at det i gjennomsnitt tar stadig lengre tid å selge boligene. Reduserte boligpriser gir ringvirkninger Nordmenns disponible inntekt har økt de senere årene, arbeidsledigheten er fortsatt lav, og de fleste husholdningene har relativt lave rentekostnader som andel av samlet inntekt, til tross for stadig økende gjeld. Men forholdet mellom boligprisene og befolkningens inntekt på den ene siden og mellom kostnaden ved å kjøpe versus å leie på den andre siden, er kommet opp på et forholdsvis høyt nivå. Dette gjelder særlig i de sentrale pressområdene. Kravet om 15 prosent egenkapital har videre gjort det enda vanskeligere for førstegangskjøperne å komme inn på boligmarkedet. Dette vil kunne føre til svakere etterspørsel etter særlig de minste leilighetene, noe som vil kunne forplante seg oppover i de øvrige boligmarkedssegmentene. De allerede høye boligprisene og de strengere kravene til lån som nå har blitt innført, vil gjøre dette vanskelig for mange. Befolkningen i Norge øker imidlertid med om lag mennesker i året, og befolkningsveksten vil legge et stadig økende press på boligmarkedet, se figur

22 Fig. 3.8 Boligbygging og befolkningsvekst I perioden Fig. 3.9 Investeringer Indeks. 2007=100. Kilde: Boligprodusentene/ Prognosesenteret En periode med stagnerte eller fallende boligpriser vil påvirke resten av økonomien. Husholdningene vil i slike tilfeller normalt prioritere å nedbetale gjeld og å holde igjen på forbruket, ettersom verdien og sammensetningen av formuen endres. Usikkerheten om den videre prisutviklingen vil også kunne føre til at færre nybygg blir igangsatt. Både lavere forbruksvekst og færre nybygg vil kunne få innvirkning på arbeidsledigheten, ikke minst i varehandelen, byggenæringen og enkelte servicebransjer. På sikt kan ringvirkningene for resten av økonomien bli større. I forhold til befolkningsveksten bygges det allerede for få boliger her til lands, særlig i de raskt voksende byene. Et fall i byggeaktiviteten over noe tid vil gjøre det oppdemmede boligbehovet større enn det er i dag og kan skape sterkere boligprisvekst på lengre sikt. Kilde: SSB/NHO Det er trolig flere årsaker til at investeringer blant fastlandsbedriftene har uteblitt. En viktig forklaringsfaktor er sannsynligvis konjunkturutviklingen i Europa, som er vår viktigste handelspartner. Sviktende europeisk etterspørsel har redusert lønnsomheten for deler av den eksportrettede industrien. Under samme periode har det norske kostnadsnivået økt i forhold til våre handelspartnere. Disse to faktorene har trolig forsterket hverandre. Dette forklarer også at industrien har hatt et markert svakere investeringsforløp sammenlignet med andre næringer, som har en større andel av produksjonen knyttet til hjemmemarkedet, se figur Figur 3.10 Investeringer i fastlandsbedrifter Indeks, 1. kvartal 2008 =100, faste priser, sesongjustert. Fortsatt lav investeringsvilje i fastlandsøkonomien Konjunkturoppganger i norsk økonomi har tidligere ofte vært preget av økte investeringer i hele bredden av norsk næringsliv. Dette har bidratt til å øke produksjonskapasiteten i hele økonomien. Konjunkturoppgangen i perioden var imidlertid preget av en sterk vekst i investeringene knyttet til petroleumssektoren og boliginvesteringer, mens investeringsveksten uteble blant fastlandsbedriftene, se figur 3.9. Kilde: SSB/NHO Det er også betenkelig at investeringsnivået i industrien har vært lavt over en lengre periode hvor også rentenivået, historisk sett, har vært svært lavt. Normalt vil Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

23 investeringene isolert sett øke når rentenivået er lavt, siden prisen på ekstern finansiering er lav. Sviktende etterspørsel ser derfor ut til å ha større effekt på investeringsviljen enn kostnadsreduksjonene knyttet til å øke investeringene. Investeringsutsiktene, slik de måles i Næringslivets økonomibarometer, viser at utviklingen de seneste årene kan være i ferd med å snu. Blant de eksportintensive bedriftene 3 er det for første gang på nesten to år et lite flertall av bedriftene som svarer at de har tenkt å øke investeringsaktiviteten, sammenlignet med antall bedrifter som planlegger å redusere investeringsaktiviteten, se figur Forklaringen på denne utviklingen er trolig todelt. For det første er det nå tegn til bedring i både den europeiske og amerikanske økonomien. Dette vil på sikt trolig øke etterspørselen etter norske eksportvarer. For det andre svekket kronen seg igjennom fjoråret, noe som øker lønnsomheten til eksportbedriftene. Fig Hvordan vurderes investeringsutsiktene for 2014? Netto svarandel Kilde: NHO På tross av at investeringsutsiktene til eksportbedriftene er noe bedre, er det fortsatt flere NHO-bedrifter som planlegger å redusere fremfor å øke investeringene. Forklaringen på denne utviklingen er lavere investeringslyst både blant medlemmene i Norsk olje og gass og Byggenæringens landsforening (BNL). Investeringsutsiktene innenfor bygge- og anleggsnæringen falt fra tredje til fjerde kvartal i fjor. At investeringsutsiktene holder seg svake i første kvartal kan tyde på at aktiviteten er i 3 Næringslivets økonomibarometer definerer en bedrift som eksportintensiv dersom 25 prosent eller mer av omsetningen går til eksport. ferd med å avta innenfor bygge- og anleggsnæringen, etter et høyt aktivitetsnivå de siste årene. Innenfor industrien er det fortsatt svake investeringsutsikter. Dette sammenfaller godt med det kvartalsvise nasjonalregnskapet. Fig Netto andel bedrifter som planlegger å øke investeringene i andre halvår 2014, fordelt på utvalgte landsforeninger Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer Investeringsvekst tilknyttet boliger og olje- og gassvirksomhet var to av hovedfaktorene bak konjunkturoppgangen vi nå har lagt bak oss. Det er ingen tegn i Næringslivets økonomibarometer til at investeringsveksten i disse næringene vil tilta i løpet av inneværende år. Utviklingen kan tyde på at deler av eksportmarkedet er i ferd med å forbedre seg, samtidig som aktiviteten i de hjemlige markedene viser tegn på et lavere aktivitetsnivå. Investeringsutsiktene til den tradisjonelle eksportindustrien er fortsatt svake. Fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år er det kun små endringer, se figur 3.13a og 3.13b. Produksjon av ulike innsatsvarer er kapitalintensivt. Det vil si at produksjonen krever relativt mye kapital i forhold til arbeidskraft. Kapitalslitet er nå større enn bruttoinvesteringene i enkelte næringer innenfor den tradisjonelle eksportindustrien. De få investeringene som blir utført, er derfor trolig knyttet til vedlikehold av eksisterende maskiner og utstyr, ikke til å utvide produksjonskapasiteten. For at investeringsnivået skal ta seg opp innenfor disse næringene må trolig etterspørselen på det europeiske markedet ta seg ytterligere opp, noe som kan ta tid. Det kan derfor bli avgjørende for denne bransjen at kostnadsnivået ikke tiltar i samme tempo som de seneste årene dersom næringene skal overleve. 22

24 3.13a Investeringsutsikter Antall bedrifter som planlegger å øke investeringene. Netto svarandel. Fig a Investeringshindre I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke investeringene andel som svarer stor utfordring Kilde: NHO Kilde: NHO Fig. 3.13b Investeringsplaner innsatsvarer Netto andel bedrifter som planlegger å øke investeringene i 2014, fordelt på utvalgte næringer. Fig b Investeringshindre bedrifter inndelt etter hvor de leverer I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke investeringene andel som svarer stor utfordring Lav svarprosent gir stor feilmargin Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer Hvert kvartal spør vi våre medlemmer hvilke forhold som hindrer økt investeringsaktivitet. Sammenlignet med samme periode i fjor er det lite endringer. Et unntak er at færre bedrifter nå svarer at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft hindrer økt investeringsaktivitet, se figur 3.14 a og 3.14 b. Årsaken til dette er trolig at investeringsaktiviteten i petroleumssektoren er i ferd med å avta. Lavere etterspørsel etter arbeidskraft i denne sektoren kan føre til et mindre stramt arbeidsmarked i * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning mot henholdsvis petroleumsnæringen eller til eksport. Kilde: NHO Offentlige investeringer økte med 1,9 prosent fra tredje til fjerde kvartal i 2013, ifølge SSBs kvartalsvise nasjonalregnskap. På årsbasis har investeringene økt fra 89 milliarder kroner i 2012 til 108 milliarder kroner i Utgiftsøkningen skyldes først og fremst kommunenes investeringer i forbindelse med samhandlingsreformen og byggingen av nye sykehus. Investeringer i samferdsel, spesielt i vei og jernbane, har også økt 4 4 Ifølge SSB er veiinvesteringene påvirket av at veifritaket i merverdiavgiftsloven ble opphevet i 2013, slik at utgiftsveksten overdriver den reelle investeringsveksten noe. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

25 Petroleumsinvesteringer Investeringer knyttet til olje og gass har vokst kraftig de siste årene. I 2011 vokste investeringene med i overkant av 11 prosent, målt i volum. I 2012 vokste de med i overkant av 14 prosent, mens foreløpige tall fra SSB viser en vekst på om lag 18 prosent i I løpet av fjoråret passerte dermed oljeinvesteringene de samlede investeringene i fastlandsbedriftene, se figur Fig Investeringer Næringer og utvinning og rørtransport. Sesongjustert og faste 2010-priser (mill.kr) Kilde: SSB og det har bidratt til å øke vår samlede verdiskaping. Det er imidlertid viktig at økonomien opprettholder sin evne til å omstille seg. Ettersom petroleumsreservene blir mindre eller lønnsomheten lavere, er det viktig at bedriftene raskt kan vri produksjonen mot nye lønnsomme sektorer i økonomien. Et omstillingsdyktig næringsliv øker den langsiktige verdiskapingen. Veksten i investeringene for 2013 kan gi et visst overheng inn i Grunnen til det er at investeringer som var planlagt utført i 2013, er flyttet over til Det er spesielt investeringer i felt i drift som har økt de siste årene, se figur Vedlikehold av flere store felt er nå i ferd med å ferdigstilles. Det er derfor ventet at investeringer i felt i drift vil avta noe kommende år. Grunnen til at investeringsnivået er ventet å stabilisere seg rundt 200 milliarder i året er at det forventes en økning i leteaktiviteten. Investeringsaktiviteten vil derfor trolig flate ut på et høyt nivå. Petroleumsinvesteringen vil dermed neppe bidra til å øke veksten i norsk økonomi i like sterk grad som tidligere. Fig Petroleumsinvesteringer og anslag for Milliarder kroner. Løpende priser. Aktivitetsnivået på norsk sokkel må sees i sammenheng med utviklingen i oljeprisen. Prisutviklingen på råvarer kan endre seg relativt raskt. Allikevel ser oljeprisen nå ut til å stabilisere seg på et nivå på om lag 100 dollar per fat, et høyt nivå i historisk sammenheng. Dette har økt lønnsomheten og dermed også investeringsaktiviteten. Når en etterspørselskomponent vokser i det tempoet som petroleumsinvesteringene har gjort de siste årene, vil det også få konsekvenser for resten av økonomien. For den norske økonomien er det minst to effekter som har gjort seg gjeldende. For det det første har det økt det generelle kostnadsnivået. Petroleumssektoren konkurrerer med øvrige næringer om å tiltrekke seg kapital og arbeidskraft. Dette bidrar til å øke kostnadsnivået i de fleste sektorene i økonomien, og ikke bare i petroleumssektoren. For det andre kan det ha såkalte fortrengningseffekter. Når en sektor legger stadig større beslag på de tilgjengelige ressursene, vil det gå ut over de øvrige næringenes tilgang på de samme knappe ressursene. Økonomien omstilles etter hvert mot den sektoren hvor lønnsomheten er størst, mens andre næringer reduseres i omfang eller forsvinner. I Norge har vi utnyttet vårt komparative fortrinn i petroleumsutvinning på denne måten, Kilde: SSB/ Norsk olje og gass/ ECON Oil and Gas Næringslivets tilgang på kreditt Tall fra SSB viser vekst i bankenes fortjeneste i fjerde kvartal. Kvartalsregnskapet viser et samlet overskudd på 11,6 milliarder. Dette er en økning på 2,2 milliarder sammenlignet med samme periode i fjor. Økt rentedifferanse, det vil si differansen mellom innskudds- og utlånsrenter, er hovedforklaringen bak denne utviklingen. Tap på utlån var også redusert sammenlignet med fjerde kvartal

26 Utlånsveksten fra banker til ikke-finansielle foretak avtok i løpet av fjoråret. I fjerde kvartal 2013 var utlånsveksten i underkant av to prosent sammenlignet med tilsvarende periode året før. Fra våren 2012 og frem til desember 2013 avtok utlånsveksten fra banker til bedrifter fra om lag 10 til 2 prosent, målt i årlig rate, se figur Disse effektene forsterker hverandre. Når etterspørselsveksten til husholdningene reduseres, reduseres også bedriftenes lønnsomhet, og dermed også investeringene. Fig a Kredittpraksis ovenfor ikke-finansielle foretak Fig Kredittvekst Ikke-finansielle foretak. 12-månedersvekst. I prosent Kilde: Norges Bank Kilde: SSB/NHO Fig b Faktorer som påvirker kredittpraksisen Kapitalkrav Utlånsveksten fra alle kredittkilder til bedrifter avtok også under samme periode, men fallet her har ikke vært like kraftig. Grunnen til det er at obligasjonsgjelden har økt. Bedrifter velger i økende grad å finansiere investeringer direkte i markedet fremfor hos bankene. 12-månedersveksten i obligasjonsgjelden for ikke-finansielle foretak var i desember på i overkant av 25 prosent. Denne utviklingen skyldes at finansieringskostnadene ved banklån har vært tilnærmet uendret samtidig som markedsfinansiering har blitt rimeligere. Norges Banks utlånsundersøkelse viser at kredittpraksisen overfor bedrifter strammet seg til over en toårsperiode fra våren 2011 til inngangen av Hovedårsaken til denne innstrammingen var innføringen av nye og strengere kapitalkrav (Basel III), se figur 3.18a og 3.18b. Tilstrammingen i kredittgivningene kom trolig på et ugunstig tidspunkt. Et lavere tilbud av kreditt øker prisen. Dette gjør færre prosjekter lønnsomme. Innføringen av strengere kapitalkrav bør derfor skje i en periode med høy investeringsaktivitet, slik at de negative konsekvensene for realøkonomien blir minst mulig. Investeringsveksten i fastlandsøkonomien var imidlertid lav i flere år før kapitalkravene ble innført. Innføringen av kapitalkravene bidro trolig til å snu konjunkturutviklingen, både gjennom lavere investeringsaktivitet, men også gjennom lavere etterspørsel fra husholdningssektoren. Kilde: Norges Bank Små og mellomstore bedrifter har blitt hardere rammet av de nye kravene sammenlignet med større bedrifter. Grunnen til det er at kun bedrifter over en viss størrelse kan finansiere investeringer direkte i markedet. Dette underbygges av tall fra Næringslivets økonomibarometer. Andelen som svarer at manglende tilgang på kreditt er et investeringshinder, øker jo færre ansatte bedriften har, se figur 3.19 på neste side. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk1/

27 Fig Investeringer og kredittilgang Andel bedrifter som svarer at manglende tilgang på kreditt er en stor utfordring. Fordelt etter antall ansatte. I prosent. Kilde: NHO Et solid bank- og finanssystem er en viktig forutsetning for økonomisk vekst. Det er derfor samfunnsøkonomiske gevinster ved å øke soliditeten til bankene. Det reduserer sannsynligheten for at finansielle ubalanser vokser frem og får negative realøkonomiske konsekvenser. Samtidig er det også samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til å øke bankenes kapitalkrav. Det øker finansieringskostnadene og gjør dermed færre prosjekter lønnsomme. Det reduserer også husholdningenes etterspørsel. Innføringen av de nye kapitalkravene har redusert utlånsveksten fra banker til bedrifter. Noe av denne reduksjonen kan trolig forklares gjennom en synkende etterspørsel etter lån. Allikevel kan man ikke se bort fra at realrenten fortsatt påvirker investeringsaktiviteten. Endringer som øker realrenten og dermed reduserer investeringene i en periode der investeringsnivået i utgangspunktet er lavt, er uheldig. Det gjenstår også å se om bankene er i stand til å møte kredittetterspørselen fra bedriften når investeringsaktiviteten øker. 26

28 4. Arbeidsmarkedet I 2013 sett under ett var utviklingen i arbeidsmarkedet relativt moderat sammenlignet med tidligere år. Ifølge nasjonalregnskapet økte sysselsettingen med om lag personer (1,2 prosent i løpet av fjoråret). Av dette kom økningen hovedsakelig i næringsgruppene industri, bygge- og anleggsnæringen og helse- og sosialtjenester. I industrien kom veksten i andre halvdel av året. Det var produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner samt verftsindustrien som økte med flest antall sysselsatte personer totalt sett. I bygge- og anleggsnæringen dempet veksten seg i løpet av året og var betydelig lavere enn tidligere år. Dette har sammenheng med en noe svakere utvikling i byggeprosjekter hvor ordretilgangen på nye bygge- og anleggsprosjekter var uendret i fjerde kvartal 2013 sammenliknet med samme periode året før. Varehandel som også er en konjunkturfølsom næring, hadde en svak utvikling i andre halvdel av 2013, og næringsgruppen endte samlet sett med en nedgang i antall sysselsatte. Sammenlignet med tidligere år har det gjennom 2013 vært færre utlyste stillinger. I fjerde kvartal 2013 var det om lag færre stillinger sammenlignet med året før. Nedgangen kom hovedsakelig i privat sektor. Ifølge tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) ble veksten i 2013 om lag personer (0,7 prosent) sammenliknet med året før. Avviket mellom dette tallet og nasjonalregnskapstallet skyldes ulikt statistikkgrunnlag. I motsetning til AKU fanger nasjonalregnskapet opp personer på korttidsopphold og personer som ikke er bosatt i Norge. Dette kan imidlertid ikke forklare hele avviket og noe skyldes trolig statistisk støy. Likevel kan dette tyde på at flere personer er sysselsatt på korttidsopphold, særlig i industrien. Figur 4.2 Utviklingen i sysselsettingen i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) i industrien Figur 4.1 Sysselsettingsvekst etter næring Prosentvis vekst i 2013 Årlig avvik på høyre akse. Kilde: SSB Kilde: SSB Sysselsettingsveksten fra fjerde kvartal 2013 til første kvartal 2014 sammenlignet med samme periode året før var noe sterkere i offentlig forvaltning enn totalt for alle næringer. Andelen sysselsatte i offentlig forvaltning har ifølge nasjonalregnskapet økt marginalt siden Over tid har den ligget stabilt på om lag 30 prosent. Ifølge nasjonalregnskapet var veksten i utførte timeverk på 0,6 prosent samlet sett, det vil si halvparten av sysselsettingsveksten. I industrien var veksten i utførte timeverk også noe lavere enn sysselsettingsveksten. Produktiviteten målt som bruttoprodukt per utførte timeverk ble dermed noe redusert, alle næringene sett under ett sammenliknet med året før. I Fastlands-Norge Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

29 har produktiviteten økt med om lag en prosent i året siden 2005, med unntak av i Etter flere år med lav eller negativ produktivitetsvekst i bygge- og anleggsvirksomhet har den de to siste årene tatt seg opp. Ifølge AKU ble det på generell basis sysselsatt flere personer på heltid i 2013 som trekker opp utførte timeverk. Etter finanskrisen har andelen sysselsatte (av befolkningen mellom år) falt. Gjennom 2013 stabiliserte den seg på et lavt nivå, se figur 4.3. Skulle en hatt en tilsvarende sysselsettingsandel som før finanskrisen, gitt dagens befolkning, måtte om lag flere personer vært i jobb. Også arbeidsstyrken (summen av sysselsatte og arbeidsledige) har hatt en svak utvikling og ble ytterligere redusert i fjerde kvartal sammenliknet med samme periode årene før. Årsaken er sterkere befolkningsvekst enn sysselsettingsvekst. Figur 4.3 Sysselsatte og arbeidsstyrken i prosent av befolkningen I alderen år Kilde: SSB Ifølge SSB økte befolkningen med 1,1 prosent i 2013, noe som er litt lavere enn tidligere år. Nettoinnvandringen fra utlandet utgjorde om lag personer (ned fra året før). Økningen kom hovedsakelig fra polske og litauiske statsborgere, mens antallet svensker er relativt lavt på grunn av mange utflyttinger. Samtlige fylker hadde nettoinnflytting på grunn av tilvekst fra utlandet. Av innenlandsk flytting var det størst utflytting i de nordligste fylker samt Sogn og Fjordane. Akershus og Østfold hadde sterk innenlands tilflytting med over personer. Disse fylkene tar del i et større arbeidsmarked med pendleavstand til Oslo. Arbeidsledigheten var 3,5 prosent gjennomsnittlig i 2013 viser tall fra AKU. Dette er en nivåøkning sammenliknet med 2012, og kombinert med lavere sysselsettingsvekst tyder dette på noe lavere fart i norsk økonomi. Fra fjerde kvartal 2012 til fjerde kvartal 2013 ble det ifølge NAVs register over helt arbeidsledige, om lag flere ledige. Halvparten av disse var av utenlandsk opprinnelse hvor flesteparten var menn. Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak) økte gjennom fjoråret, ifølge sesongjusterte tall fra NAV. I januar i år var bruttoledigheten på personer, noe som utgjorde 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Sammenliknet med januar 2013 er det en økning i bruttoledighet innenfor bygge- og anleggsnæringen, industri og butikk og salgsarbeid, alle arbeidsintensive næringer. Samlet sett økte bruttoledigheten med 9 prosent i perioden. Sesongjusterte tall viser samme trend med økt ledighet fra desember til januar. Sysselsettingsanslaget i næringslivets økonomibarometer for første kvartal 2014 er noe mer optimistisk enn forrige kvartalsundersøkelse. Samlet sett anslår NHOs medlemsbedrifter en sysselsettingsvekst på om lag 1,7 prosent inneværende år, som vist i figur 4.4. Fordelt etter næring er det særlig informasjon og kommunikasjon samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting som anslår sterk sysselsettingsvekst. Blant annet er teknisk konsulentvirksomhet en del av disse næringsgruppene som har høy ordretilgang. Det er også forventninger til sysselsettingsvekst blant bemanningsvirksomheter. I bygge- og anleggsbransjen er det derimot lave vekstforventninger på 0,8 prosent inneværende år. Dette henger sammen med en svak fremtidstro på markedet innenfor bygge- og anleggsbransjen. I industrien forventes det en nedgang i antall sysselsatte, der særlig trelast- og trevareindustrien forventer nedgang. Disse bedriftene leverer i stor grad til byggebransjen og merker nedgangen i aktiviteten. Sysselsettingsveksten anslås å være sterkest i Troms, Trøndelag og Oslo og Akershus. Figur 4.4 Sysselsettingsanslag 2014 Svar avgitt 3. og 4. kvartal Anslag målt i prosent Kilde: NHO 28

30 Både petroleums- og eksportintensive bedrifter forventer en sysselsettingsvekst på henholdsvis 2,6 og 0,5 prosent i Kronekursen svekket seg i løpet av fjoråret, samtidig som aktiviteten har tatt seg forsiktig opp blant våre handelspartnere. Begge deler har bidratt til bedre lønnsomhet for eksportnæringene. Andelen bedrifter som svarer at de har store problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft, er redusert sammenliknet med tidligere undersøkelser. Dette indikerer et noe mindre stramt arbeidsmarked og stemmer godt overens med økningen i arbeidsledigheten gjennom 2013 og inn i Færre petroleumsintensive bedrifter melder om problemer med rekrutteringen. Dette har sammenheng med noe lavere etterspørsel enn tidligere, særlig etter operatører. Også innen byggebransjen oppleves markedet som mindre stramt. Blant eksportintensive bedrifter synes det noe vanskeligere å få tak i kompetent arbeidskraft. Det forventes færre permitteringer enn forrige undersøkelse, noe som kan tyde på bedre markedsutsikter. Endring i permitteringsregler kan også påvirke bedriftenes forventning. ingen utdanning. Veien inn i yrkeslivet kan dermed være lengre enn veien til trygd for utsatte grupper. Ifølge AKU har veksten av personer som verken er sysselsatt eller er under utdanning (not in employment, education or training, såkalt NEET), økt med om lag 37 prosent i aldersgruppen år fra 2006 til I figur 4,5 ser vi utviklingen av arbeidsledige og NEET. Etter 2010 har avviket mellom disse økt, noe som kan tyde på at flere unge ikke registrerer seg som ordinære arbeidssøkere, men finner andre alternativer, som for eksempel helserelaterte ytelser. Strukturendringen i 2010 kan med andre ord ha gitt nye tilpasninger i arbeidsmarkedet blant unge som en bør følge med på fremover. Figur 4.5 Arbeidsledig og NEETs Indeks 2006 = 100 Basert på vår egen undersøkelse og andre indikatorer anslår vi et noe mindre stramt arbeidsmarked med en sysselsettingsvekst på om lag en prosent, og en svak økning i arbeidsledigheten til 3 3/4 prosent i Flere unge personer med nedsatt arbeidsevne Sammenliknet med andre land er arbeidsledigheten i Norge lav, særlig blant unge. Imidlertid er tallet på unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne høyt. Ifølge tall fra NAV er det omtrent like mange i denne gruppen som det er arbeidsledige og uførepensjonister til sammen, det vil si om lag personer. Denne gruppen har ifølge NAV mindre utdanning og yrkeserfaring enn sine jevnaldrende. Fra 2010 og frem til i dag har antall personer med nedsatt arbeidsevne nesten doblet seg. Økningen må sees i sammenheng med innføringen av arbeidsavklaringspenger som ga ungdom uten opparbeidede sykepengerettigheter adgang til ytelsen. Innføringen ga også studenter tilgang til aktiv hjelp for å komme tilbake i studier. Kilde: SSB Høy arbeidsinnsats både i form av utførte timer per sysselsatt og høy yrkesdeltakelse, er avgjørende for økonomisk vekst og finansiering av offentlig sektors utgifter. Frafall i tidlig alder vil kunne påføre økonomien og statsfinansieringen store utfordringer på sikt. Tidlig frafall øker sannsynligheten for å stå varig utenfor yrkeslivet. Konsekvensene kan være betydelige økte kostnader for samfunnet, både i form av tapt arbeidskraft og økte stønadsutgifter. Færre i arbeid vil øke forsørgerbyrden på de som er i jobb ytterligere. Situasjonen med flere unge med nedsatt arbeidsevne hvor de fleste mottar arbeidsavklaringspenger, bør også sees i lys av sterk innvandring av unge, spesielt fra Sverige. Det er påvist fortregningseffekter mellom svensk og norsk ungdom, spesielt blant personer med lav eller Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

31 Næringslivets økonomibarometer første kvartal 2014 Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra NHO blant ledere i NHOs medlemsbedrifter i perioden 5. til 18. februar Det ble avgitt svar og svarprosenten var i overkant av 25 prosent. Markedssituasjon noe bedret sammenlignet med forrige kvartal Det rapporteres om en om en svak bedring i markedssituasjonen hos NHO-bedriftene i første kvartal Andelen som forventer bedring fratrukket andel som forventer forverring, er nå på om lag samme nivå som i den stabile perioden fra første kvartal 2011 til første kvartal Det er eksportbedriftene samt IKT- og reiselivsbedriftene som er mer positiv til situasjonen i forhold til foregående kvartal. Byggenæringen derimot er blitt markert mindre positiv, mens industrien totalt ikke har endret sine markedsvurderinger. Utsiktene fremover om lag på samme nivå som forrige kvartal NHO-bedriftene samlet vurderer utsiktene for 2014 omtrent som forrige kvartal. Det er kun byggesektoren som vurderer utsiktene negativt. Industrien er heller ikke spesielt optimistisk for inneværende år. Det er reiseliv, tjenestesektoren og eksportbedrifter som vurderer utsiktene mer optimistisk sammenlignet med svarene fra forrige kvartal. Fortsatt ingen investeringslyst Det er fortsatt få bedrifter som planlegger økte investeringer til neste år. Heller ikke eksportbedriftene melder om større investeringsvilje, til tross for en markert bedret markedssituasjon. Det er fortsatt over halvparten av industribedriftene som svarer svak kostnadsmessig konkurranseevne som viktigste hinder for økte investeringer. For NHO-bedriftene totalt er det synkende ordretilgang/omsetning som ansees som største hinder for økte investeringer. Variasjon i sysselsettingsanslagene mellom næringene Bedriftene planlegger å øke bemanningen i 2014 med 1,7 prosent samlet sett. Det er et høyere nivå enn svarene fra forrige kvartal. IKT-sektoren er den sektor som melder om sterkest økning i bemanningsbehovet for inneværende år. Industribedriftene og byggenæringen nedjusterer på sin side sysselsettingsanslagene sammenlignet med forrige kvartal. Avtagende behov for kompetent arbeidskraft En av tre NHO-bedrifter sliter fortsatt med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det er imidlertid en betydelig lavere andel sammenlignet med tidligere kvartaler. I byggenæringen svarer nær 50 prosent at de har rekrutteringsproblemer når det gjelder fagarbeidere. Selv om det er økt usikkerhet om markedssituasjonen sliter byggenæringen fortsatt med å dekke et betydelig arbeidskraftsbehov. Endringer i det regionale bildet Det er et klart skifte i den regionale fordelingen av svarmaterialet. Vestlandsregionen har i lengre tid bidratt sterkt positivt til NHOs markedsindeks og sysselsettingsveksten. I første kvartal i år er det Oslo og Akershus som bidrar til den positive utviklingen. Oslo og Akershus har betydelig mer sysselsettingsintensive tjenestenæringer, noe som forklarer den sterke økingen i bemanningsbehovet for NHO-bedriftene totalt. 30

32 Svarfordeling næringer *) Industri, bergverk, olje og fiskeoppdrett **) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) NHOs markedsindeks Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover*. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. 31

33 Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket NHO totalt Markedssituasjonen Svar avgitt 4. kvartal g 1. kvartal 2014 Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *)Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75) Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Markedsutsikter for 2014 gitt på ulike tidspunkt Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport. *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75) Hvordan vurderes utsiktene når det gjelder investeringer Hvordan vurderes utsiktene når det gjelder investeringer - Eksportintensive bedrifter 32

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Økonomisk overblikk 3/2013

Økonomisk overblikk 3/2013 Økonomisk overblikk 3/2013 Utsikter for 2013-2014 Økonomisk overblikk 3/2013 Utsikter for 2013-2014 Næringslivets Hovedorganisasjon September 2013 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Økonomisk overblikk 2/2014

Økonomisk overblikk 2/2014 Økonomisk overblikk 2/2014 Utsikter for 2014-2015 Økonomisk overblikk 2/2014 Utsikter for 2014 og 2015 Næringslivets Hovedorganisasjon Juni 2014 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 1/2016

Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 1/2016 Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk overblikk 1/2016 Utsikter for 2016 2018 Økonomisk overblikk 1/2016 Utsikter for 2016-2018 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2016 Adresse: Middelthunsgate 27

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2013

Økonomisk overblikk 1/2013 Økonomisk overblikk 1/2013 Utsikter for 2013-2014 Økonomisk overblikk 1/2013 Utsikter for 2013-2014 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2013 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015 Markedssyn 2016 Boligprisene «flater» ikke ut, men stiger om lag 5% 1. NBBLs prisstatistikk NBBL anslår at boligprisene vil stige om lag 5% i

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO Økonomisk utvikling aktuell politikk Dag Aarnes, NHO NHOs markedsindeks svakere forventinger Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover. 35 Markedssituasjonen Markedsutsikter

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no Kontaktpersoner

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer Resultater fra 4. kvartal 2011 Hovedkonklusjoner 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene gikk overraskende opp i 4. kvartal, fra 8 til

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Desember 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon September 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no

Detaljer

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes De økonomiske utsiktene Foredrag for Abelia 15.4.2016 Dag Aarnes Sterke krefter virker på norsk økonomi Oljeinvesteringer i pst av BNPFN. Prognose: NHO Nedgang i oljeinvesteringer flater ut 10,0 9,0 Internasjonale

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. november Hovedpunkter Usikkerhet preger fortsatt internasjonal økonomi Renten er lav fordi inflasjonen er lav, og rentene

Detaljer

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11 Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene - et tabloid sveip på 25 minutter Hallgeir Isdahl 14.01.11 Bakteppe Største økonomiske tilbakeslag på 80 år God internasjonal koordinering

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015 HOVEDSTYRET 6. MAI Vekstutsikter i fremvoksende økonomier Anslag for BNP-vekst i gitt på ulike tidspunkt. Prosent 8 6-8 6 - - -6 Russland Brasil India Indonesia - -6 Kilde: Consensus Economics Avtakende

Detaljer

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro- og markedsoppdatering 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Det har vært en interessant uke. Finansmarkedene har ristet av seg litt av frykten som har preget inngangen

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 213 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen INNHOLD Boligmarkedet Husholdningenes finanser Den norske bankkrisen Risikofaktorer

Detaljer

HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014

HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014 HOVEDSTYRET. OKTOBER Anslag på BNP-vekst Norges handelspartnere (5 HP) 5 PPR / PMI industri Industriland og fremvoksende økonomier blant 5 HP. Jan. sep. 55 55 5 Kilder: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer