STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 4. april - 2. mai. Tvangstanker i teateret. side 28

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2006 NR. 7 92. ÅRGANG 4. april - 2. mai. Tvangstanker i teateret. side 28"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 4. april - 2. mai Tvangstanker i teateret side 28

2 LEDER 4. april - 2. mai 2006 Belønning som fortjent STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet Da Samferdselsdepartementet forrige uke delte ut sine belønningsmidler for kollektivtrafikk, fikk Trondheim for tredje år på rad minst av de norske storbyene. Summen har stått fast på ti millioner kroner, betraktelig mindre enn Bergen (25 mill) og Oslo (60 mill). Det er nå ett år siden Under Dusken skrev om kollektivtransport og miljøpolitikk i Trondheim. Siden den gang har Oslo satset på hyppige trikkeavganger, stambusslinjer og utbygging av t-banering, noe som ga dem 20 millioner ekstra kroner i år. Trondheim derimot, fjernet den eneste mekanismen som hindret uhemmet trafikkflyt inn til Midtbyen, og den viktigste inntektskilden byen hadde til kollektivformål og veiutbygging, nemlig bomringen. Ifølge Samferdselsdepartementet var dette «et av de tiltak som tydeligst virker mot målene for belønningsordningen». Det ble heller ikke iverksatt tiltak for å hindre vekst i personbiltrafikken. Derfor står belønningen på stedet hvil. De ivrigste «bomfjernerne», Høyre og Arbeiderpartiet, stiller seg uforstående til den lave pengesummen og kritikken de møter. «Skulle politikerne i Trondheim brutt et løfte de har gitt velgerne gjennom 15 år», spør Olsø. Svaret er naturligvis ja. Politikerne visste på forhånd hvilke kriterier departementet har for sine bevilgninger. Likevel satte kommunen seg i en situasjon der den var avhengig av 17 belønningsmillioner bare for å opprettholde dagens billettpriser på buss og trikk. I tillegg søkte man om 23 millioner til andre formål. Sårt tiltrengt, men blankt avvist. Nå har Trondheim viklet seg inn i en negativ spiral det er vanskelig å komme seg ut av. Regningen er det trolig vi passasjerene som må betale. Rådmannen har allerede snakket i media om økte billettpriser. Før politikerne er villige til å ta upopulære grep som bompenger, veiprising, stenging av gater i sentrum og rushtidsavgift, kan Trondheim se langt etter en forbedring i kollektivtilbud og bymiljø. Derfor kan ikke politikerne stille seg uforstående. De må åpne øynene, innrømme feil og handle deretter. 4 7 Planter i verdensrommet 8 Vil ha politikere på banen 10 Noahs hybel 11 Praksisplasser i fare 15 Vil gjøre Trondheim attraktiv 16 Sikter mot toppen 24 Eie eller leie bolig? 28 Portrettet: Evy Kasseth Røsten 32 Nostalgiske på disco 34 Legofantaster inntar Storsalen 37 Når tid ikke teller 44 Farlig mønster Alkoholvanene i studieårene kan bli tunge å bære senere i livet De lærde strides om hva som lønner seg. Glad toåring Fribyforfatterordning fyller år 43 Glass? Nei, takk *** 46 Aggressiv markedsføring 50 Skeptisk til kulturkanon 20. april er dagen trondheimsstudentene skal dykke etter sykler i Nidelven, olje brygger, male og renovere uteområder i byen. Et strålende tiltak, og vi oppfordrer Samfundets 9000 medlemmer til å stille opp og vise resten av byen at studenter kan mer enn å drikke øl. 53 Tabloid trøbbel 54 Er du på nett? 56 Anmeldelser REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth Tlf.: DAGLIG LEDER Nils Chr. Roscher-Nielsen Tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal Tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland Tlf.: FOTOREDAKTØR Magnus B. Willumsen Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Erik Hersleth Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo DEBATTANSVARLIG Andreas Runesson ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Erlend Hamnaberg JOURNALISTER Aleksander Johansen Anders S. Rydningen Andreas Runesson Ane Teksum Isbrekken Anna Brander Arve Rosland Eva-Therese Grøttum Gøril Furu Hans Henrik Moe Helle Wensberg Holte Ingrid Kristine Aspli Kristine V. Størkersen Magnus B. Drabløs Merete Jentoft Sirnes Merete Skogrand Morten Dahlback Morten S. Smedsrud Ole Omejer Ole Petter B. Stokke Pål Aastad Sivert Frøseth Rossing Torbjørn Endal Victoria Uwonkunda FOTOGRAFER Audun Reinaas Birger Jensen Erlend Dahlhaug Paxal Magnus B. Willumsen Marte Lohne Stina Å. Grolid Therese M. Tande Mari Vold Mona Ranum Østbråthen ILLUSTRATØRER Ane G. Uleberg Ole Chr. Gulbrandsen DATA Anders Båtstrand Asbjørn L. Johansen Jan Ove Øyen Safurudin Mahic GRAFISKE MEDARBEIDERE Kristian Kalvå (n) Cathrine Virik Olsen (r) Per Arne Svarstad (k) Are Håvard Høien Anna-Inga Haugtrø Ida Mille Hukkelås ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken Jane Rogstad Slette Nina Bull Eide Trygve L. Haugen KORREKTUR Alf Tore Bergsli Birgitte Bergren Camilla Kilnes Christian Skare Stendal Daniel Flathagen Nina Sjøholt OMSLAGSFOTO Marte Lohne TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Hansa takk!

3 KOMMENTAR UD FOR 75 ÅR SIDEN «Det var en stakkars skibsstudent, med øiet mot sin tracing vendt han plystret «Rosalinde». Han drakk sig titt på rabbis full, hans tale var kun sprøit og tull, og alt han kunde finne det var en låghalt kvinne.» «Så blev han ultraradikal, en plage for sin tegnesal. Han blev som ingensinne; Hans unge sinn blev lyst og lett og han fikk vidd, og han fikk vett. Hans slo op med sin kvinne, tok sig en elskerinne.» STU - den nye vei? KOMMENTAR Anders S. Rydningen Nyhetsjournalist I Norge har studenter to interesseorganisasjoner å forholde seg til. De som studerer på høyskolene er medlemmer av Studentenes Landsforbund (StL). De som ʻʻ derimot studerer på et universitet, en kunsthøyskole eller en vitenskapelig høyskole, er medlem av interesseorganisasjonen Norsk Studentunion (NSU). Helgen mars avholdt begge organisasjonene sine landsting. NSU hadde landsting i Bergen, mens StL hadde landsmøte på Hamar. Få norske studenter kan forklare forskjellen mellom arbeidsoppgavene til de to organisasjonene. I en uhøytidelig undersøkelse blant fire-fem venner, er gjennomgangstonen at de ikke kunne forklare meg denne forskjellen. NSU har på sine nettsider følgende målsetning for hva de holder på med: «I 70 år har vi arbeidet for studentenes faglige, sosiale og økonomiske rettigheter. NSU arbeider aktivt overfor politikere, byråkrati, media, lånekassen og ledelsen på lærestedene for å bedre forholdene for deg og dine medstudenter». StL, på sin side, har formulert sine målsetninger og meninger slik på sine nettsider: «Studentenes Landsforbund er Norges største studentorganisasjon og representerer studenter ved 30 statlige og private utdanningsinstitusjoner. StL Slik de to organisasjonene fungerer i dag, trekker de i hver sin retning, og oppnår dermed å utligne hverandre hviler enn å kjempe for samme sak er partipolitisk uavhengig og ivaretar og fremmer studentenes økonomiske, faglige, kulturelle, sosiale og demokratiske interesser.» Fikk du med deg de vesentlige forskjellene mellom de to organisasjonene? Ikke? Da er du ikke alene. Det blir omtrent som forskjellene på pølser fra Stabburet og Gilde. Man kan nok kjenne en nyanseforskjell hvis man går inn for det men likevel er den ikke stor. Selv kan jeg ikke forstå grunnen til at de som tar høyere utdanning i Norge skal ha to forskjellige grupperinger til å fremme deres kampsaker. Slik jeg Illustrasjon: Ane G. Uleberg har oppfattet det, er arbeidsmålene til begge organisasjonene at de hovedsakelig jobber for å bedre kårene til dem som tar høyere utdanning. Hvorfor kan de da ikke gjøre dette sammen? Det er latterlig at man har bygget opp to forskjellige organisasjoner, med to forskjellige strukturer. Slik de to organisasjonene fungerer i dag, trekker de i hver sin retning, og oppnår dermed å utligne hverandre heller enn å kjempe for samme sak. Da de jobbet med forrige års statsbudsjett klarte de to organisasjonene å være veldig uenige om hvor mye studiestøtten burde økes. Er det formålstjenlig? Jeg vil påstå at organisasjonene har mye å tjene på å jobbe mot samme mål; mer penger til stundenter, bedre arbeidsvilkår til studenter, og kort sagt mer fokus på rettighetene til dem som tar høyere utdanning. Organisasjonene bør ikke la de få ulikhetene mellom dem, og det at «det alltid har vært slik», være et argument når det åpenbart ikke er formålstjenlig å ha to forskjellige organisasjoner. La studentene få en felles interesseorganisasjon. Slå sammen NSU og StL. La STU bli en realitet.ud 25 ÅR SIDEN «AKP (m-l) er uenig i et syn som stempler Kulturrevolusjonen som ensidig negativ. For å ikke bli alt for lang må jeg nøye meg med noen korte stikkord: Kulturrevolusjonen viste nødvendigheten av at alle er opptatt av politiske spørsmål, den politiske linja for utviklinga av sosialismen. Den dro med store masser i dette, som ikke hadde vært med på det før. Imidlertid er det klart at det var viktige negative trekk med kulturrevolusjonen også: som at produksjonen blei neglisjert, og at det blei brukt voldelige midler (tortur, drap) i kampen innad i folket.» 10 ÅR SIDEN «Hippiene utløste et kulturelt tidsskille i følge Vindheim, som selvsagt var urteplantet mitt blant dem. På myteomspunne Karlsøy bodde han i sju år. - De endringene som kom fra 1967 er ennå ikke fordøyd av den menneskelige organismen i global forstand. De var få i dag er det jo langt flere som en gang var hippier, men de var viktige. Det er ikke mange som får Jakob-Creuzfeldt syndrom heller, men det er viktig, akkurat som hippiene var, sier Vindheim kryptisk.»

4 NYHETER 4. april - 2. mai 2006 Alkoholisme starter i stu Eksperter advarer mot studentenes drikkevaner. Mange studenter er i risikosonen, melder Blå Kors. ALKOHOL TEKST: Ole Petter Baugerød Stokke FOTO: Therese Marie Tande Det er et helvete. Å være tørrlagt alkoholiker går greit, men å være aktiv er et helvete med unnarydding og løgn, fyll og skam, sukker Terje i Anonyme Alkoholikeres avdeling i Trondheim. Veldig mange hos oss snakker om at studietida var en utløsende faktor. Alkohol er lovlig, så det er veldig lite snakk om farene med det. Det er narkotika og røyk som blir framstilt som farlig, men inngangsbilletten til avhengighet av slike stoffer er ofte alkohol. Ifølge den nyeste helse- og trivselsundersøkelsen til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) drikker fire av ti trondheimsstudenter alkohol minst ukentlig. FAKTA Rus I TRONDHEIM 4 av 10 studenter i Trondheim drikker minst ukentlig. Nesten 10 prosent drikker to til tre ganger i uka, og 1 av 200 drikker fire til sju ganger i uka. 15 prosent drikker minst ukentlig og har følt de bør kutte ned på forbruket. NTNU Dragvoll er verstingen blant byens læresteder med 10 prosent studenter som kan sies å ha et alkoholproblem. Dragvollstudentene er også dem som hyppigst benytter narkotika: 5,7 prosent oppgir at de av og til eller ofte bruker slike stoffer. Hver fjerde student i Trondheim har prøvd narkotika. Den siste store undersøkelsen om studenter og rus ble foretatt i 1998 på oppdrag av Forbundet Mot Rusgift. Den konkluderer med at 8,5 prosent av mannlige studenter og 3 prosent av de kvinnelige har et risikabelt alkoholforbruk. Kilder: SiT, fmr.no Femten prosent har følt at de bør redusere sitt alkoholforbruk, og hele én av ti ved NTNU Dragvoll viser flere symptomer på alkoholproblemer. Farlige mønstre Administrasjonssjef Jan Elverum ved Lade Behandlingssenter, som drives av Blå Kors, er ikke overrasket. Bare skremt. Det er hevet over enhver tvil at mange studenter er i risikosonen. Vi vet at mange har et enormt konsum og farlige drikkemønstre, forteller han. Alkohol kan være viktig for studenttilværelsen. Den lager et mønster, og da særlig et tankemønster; skal jeg ha det morsomt, må det være et visst alkoholinntak. Det er et mønster de fleste takler, men som noen tar med seg inn i arbeidslivet. Og da øker sjansene for å få et alkoholproblem. Det er få studenter som oppsøker Blå Kors med alkoholproblemer. De fleste får først problemer når studenttilværelsen er over, og ni-til-fire-jobben begynner. Student = øl Om man har vært student eller ei, er det ett viktig fellestrekk ved mange alkoholikere: Felles for de fleste med alkoholproblemer er at det i en periode har vært hyppig alkoholkonsum, hvor det har oppstått en regelmessighet og blitt drukket store mengder. Tre elementer er viktige: mønster, mengde og tid. Et eksempel er at man drikker mye hver helg over lang tid for å ha det gøy. Da har man det vesentligste for å utvikle et problem, mener Elverum. SiTs psykososiale helsetjeneste har foreløpig ikke merket stor pågang fra studenter med alkoholproblemer, men advarer mot det samme som Blå Kors. Alkoholproblemer tar lang tid å utvikle, og det tar også lang tid før man innser at det er et problem. Men mange er i faresonen, advarer sosionom Lisen Lie ved helsetjenesten. Studentkulturen dreier seg mye om å møtes for å drikke øl på vorspiel, fest og nachspiel. Det starter jo ganske heftig allerede under fadderperioden. Dette kan være ganske skummelt. De fleste tåler dette, men ikke alle. Grunnlaget for alkoholproblemer legges i ung alder, forteller hun. Sunt og usunt Men hvor mye er for mye? Det er tusenkronersspørsmålet, forteller sjefpsykolog Hans Karl Eide på Psykiatrisk Ungdomsteam ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Verdens helseorganisasjon (WHO) opererer med en grense på 21 alkoholenheter for menn og 14 enheter for kvinner per uke, når de vurderer alkoholens innvirkninger på liv og helse. Forbruk over dette over tid gir høy risiko for helseskader. Dette med å drikke seg full, er i seg selv en indikasjon på at man kan ha et problem. Drikker man seg full ofte, er det fare på ferde, utdyper Eide. Men for mange studenter kan det vel være normalt å være full flere ganger i uka? Du vil kanskje si det. Dette er veldig individuelt; det som er skummelt for én er ikke skummelt for en annen. Er man vant til å bruke fritida si på å ruse seg og bli full, som man er om man er full flere ganger i uka, da har man egentlig et problem. Da har man ikke lært seg konstruktiv bruk av fritid, sier Eide. Hva er et sunt forhold til alkohol? Det er om man hygger seg med den, og bruker den til måltider eller med litt kultur, i en sosial ramme. Og om man føler man bruker sine ressurser bra på alle områder, er en god målestokk på om man har et sunt forhold til den. Utsettes for fare Også Jan Elverum ved Blå Kors synes det er vanskelig å gi et klart svar på hvor mye man kan drikke uten å få problemer. Men om helga brukes til å belme innpå på fredag og lørdag, for så å bruke søndagen til å sove ut rusen, da er det for det første hardt for kroppen og psyken. Det er også en viss fare for at man drar dette med seg inn i arbeidslivet. Man utsetter seg absolutt for en fare, forteller han. UD 4

5 dietida Test deg selv: NYHETER Her er noen spørsmål du bør reflektere over, om du er usikker på om du har et usunt forhold til alkohol: Hvor viktig har alkoholkonsumet blitt for mitt sosiale liv? Drikker jeg ofte mer enn WHOs grenseverdier for alkoholforbruk (21 enheter per uke for menn, og 14 for kvinner)? Hvor mye tid går med på å planlegge mitt alkoholkonsum? Er det noen som er bekymret for mitt alkoholkonsum? Hvor ofte og hvor mye bruker jeg rusmidler? Skulker jeg unna mye på grunn av alkohol? Er jeg i påfallende dårlig form? Har jeg manglende konsentrasjon? Hender det ofte at jeg «reparerer» (dvs. drikker dagen derpå for å bli i bedre form)? Påviser ofte hasjavhengighet Hasj er utbredt blant studentene. Men det er langt fra ufarlig, ifølge sjefpsykolog Hans Karl Eide. Tør ikke tenke på farene Tanken på konsekvensene hindrer ikke kameratene i studentbandet Bulwark i å drikke alkohol ofte. Gutta i Bulwark har hatt lydprøve før kveldens konsert, og sitter på Edgar på Studentersamfundet og tar en øl. Jeg drikker kanskje to ganger i uka, sier Johan Rennemo. Men det er jo to forskjellige ting her: fylla, eller bare et par øl etter øving for eksempel. Jeg er mindre på fylla nå enn jeg var før, forteller Erling Solbu, og spør kameratene: Men hva med dere? Det er dere som står for drekkinga! Jeg er nok full to ganger i uka. Det er hyggelig det, ler Johan. Har dere tenkt på farene ved drikking? Det tør jeg ikke tenke på! sier Johan og ler igjen. Det hender jeg tenker på det dagen derpå, mumler Kristian Moen. Det er greit så lenge det bare er artig og man klarer det man skal, mener Erling. Hender det at alkoholen går utover Ølhunder: Studenter er glade i øl, og bandet Bulwark er intet unntak. Eksperter advarer nå mot det de ser på som hasardiøs omgang med de edle dråper. Problemene kan starte i studieperioden, og få konsekvenser i arbeidslivet. Fra venstre: Marius Skaugen (24), Erling Solbu (24) og Kristian Moen (23). Bandmedlem Johan Rennemo (24) er ikke på bildet. andre ting, som for eksempel skolen? Nei, begynner Marius Skaugen. Joda, det skjer. Men man må jo bare ta konsekvensene. Man vet jo hva som skjer dagen etterpå og man må ta støyten, smiler Erling. Man får jo ikke gjort en dritt dagen derpå, sier Johan. Karene mener det ofte faller seg naturlig å drikke øl. Det nytter jo ikke å stå på konsert uten øl, mener Johan, men får motstand fra de andre. Det er lettere å bestille en øl enn en kaffe latte, eller hva det heter, mener Johan. UD 5,7 prosent av studentene på Dragvoll bruker av og til eller ofte narkotika. Det er overhodet ikke overraskende, for dette inkluderer da hasj, forteller sjefpsykolog Hans Karl Eide ved Psykiatrisk Ungdomsteam ved St. Olavs Hospital. Han hadde forventet seg enda litt høyere tall. Hasj er det rusmiddelet vi kommer borti aller mest. Vi ser skyggesida av hasjen, og det kunne man skrevet en hel artikkel om, sukker Eide. Vi ser folk som får forsterket sine psykologiske problemer på grunn av det. Psykoser og sinnssykdom kan faktisk gi seg til kjenne ved bruk av hasj. Men dette gjelder en liten prosentandel, understreker han. Hasjavhengighet er den oftest brukte diagnosen på senteret der han jobber. Han er også mye borte i amfetamin, ecstasy, GHB, LSD og opiater. Han forteller at også legemiddelet Dolcontin nå blir hyppig brukt i Trondheim. Hvor farlig er egentlig hasj? Det er ikke dødelig. Men det er en stor fare for at man blir intellektuelt og følelsesmessig hemmet av det på lang sikt. Mange forsvarer hasjen med at man blir kreativ og får nye spennende opplevelser med den, men det er stor skade forbundet med det. Også her er det store individuelle forskjeller; hasj er forskjellige ting og kan bli brukt forskjellig. UD 5

6

7 NYHETER Skal forske på planter i verdensrommet Verdens dyreste potteplante skal sendes 400 kilometer ut i verdensrommet. Alt skal styres og overvåkes fra NTNU Dragvoll. FORSKNING TEKST: Sivert Frøseth Rossing FOTO: Mari Vold Institutt for biologi ved NTNU, med professor Tor-Henning Iversen i spissen, bidrar til europeisk romforskning ved å undersøke effektene vektløshet har på planter. For å oppnå de ønskede resultatene skal plantene vokse i et spesiallagd kammer. Sju ansatte, i tillegg til prosjektleder Iversen, skal følge utviklingen hos plantene dag og natt. Alt annet enn periodisk vedlikeholdsarbeid, som gjøres manuelt av astronautene, styres fra kontrollsenteret. Dette stiller store krav til utstyret. Vi føler at vi har kontroll på alt vårt, så nå er vi avhengige av eksterne faktorer for å lykkes. Eksempler på dette kan være en problemfri romfergetur og at utstyret faktisk fungerer, forklarer Iversen. Prosjektet skjer i samarbeid med European Space Agency (ESA) og National Aeronautics and Space Administration (NASA). Kontrollrom: Planteforskningen styres fra dette rommet på Dragvoll Vil oppnå flere ting Fredag 31. mars ble kontrollrommet i kjelleren på Plantebiosenteret offisielt åpnet av næringsminister Odd Eriksen. De ansatte føler seg likevel langt fra ferdige. Selv om vi er glade for å ha kommet så langt som vi har, er vi ikke i mål før prosjektet er gjennomført, sier Iversen. Noen planter vokser i sirkel på jorden. Man vil undersøke om de også vil gjøre dette i vektløs tilstand. Det er også knyttet stor interesse til spørsmålet om frø vil utvikles fra de plantene man gror. Det siste poenget vil være interessant fordi dette vil være ett skritt på veien til å kunne dyrke fersk mat på lange romferder, sier Knut Olav Helleseng. Han er en av dem som jobber med prosjektet, og forteller at plantenes gener også vil bli undersøkt. Vi vet at det er stråling i verdensrommet, og at dette kan absolutt påvirke plantene. Sterkt nettverk Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU, tror prosjektet vil være veldig positivt for universitetet. Det kobler oss inn i kanskje den Leder prosjektet: Tor-Henning Iversen. fremste tekniske utvikling som foregår i verden, sier han, og legger til: Studenter vil også kunne kobles opp mot denne forskningen i framtida. Carina Helle Berg har en mastergrad i bioteknologi. Hun har tidligere studert ved NTNU, og er enig i at dette er bra for omdømmet til forskningsmiljøet. Det er bra for miljøet å være en del av et så sterkt nettverk som dette. Det å samarbeide med ESA og NASA vil både gi NTNU mer publisitet og mer kunnskap. Skytes opp i juli Senteret på Dragvoll er et av ti «User Support and Operations Centre» (USOC) i Europa, og har fått navnet «Norwegian Forklarer: Tekniker Knut Olav Helleseng har oversikt. USOC» (N-USOC). Hver enkelt av de ti sentrene har forskningsprosjekter på den internasjonale romstasjonen ISS. Andre europeiske USOC-sentre har for eksempel materialteknologi og humanfysiologi som fagområde. Hvis alt går som planlagt skal det spesiallagde kammeret skytes opp med romfergen Discovery fra Kennedy Space Center i juli.ud 7

8 NYHETER 4. april - 2. mai 2006 Vil lede Ole Brumm på rett vei Norsk Studentunion (NSU) etterspurte politisk styring og klarere arbeidsdeling mellom universitet og høyskole på landstinget i Bergen helgen mars. NSU Landsting TEKST OG FOTO: Helle Wensberg Holte Det foregår i dag en tilnærmingsprosess mellom universitets- og høyskolesektoren. I 2004 var det fire universitet i Norge. I dag har to tidligere høyskoler på Ås og i Stavanger fått universitetsstatus. Dette vedtok NSU: Prosessen med å vedta NSUs resolusjoner ble av delegatene selv omtalt som «flisespikkeri». De vedtok likevel omsider: Å øke studiestøtten NSU mener at stipendandelen bør heves fra 40 til 60 prosent. Radikal kjønnskvotering NSU mener at vitenskapelige ansettelser skal foregå gjennom radikal kjønnskvotering. Dermed legges det til rette for at det ene kjønnet favoriseres framfor det andre ved en gitt ansettelse, uavhengig om en kandidat fra det andre kjønn er bedre kvalifisert. Kvalitetssikring i rådgivningssektoren NSU mener at god rådgivning allerede på grunnskolenivå er relevant for at enhver student skal foreta et godt valg hva høyere utdanning angår. Søknader om ny status sendes nå til Kunnskapsdepartementet både fra Bodø i nord og Agder i sør. Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark samarbeider om et prosjekt de kaller «Innlandsuniversitetet». Innen utgangen av 2012 kan vi altså ha hele ni universitet i Norge. Advarer mot snobberi Flere av de utsendte delegatene på NSUs landsting i Bergen advarte mot en oppfatning om at universitetene har høyere status enn høyskolene. Tilnærmingen mellom høyskoler og universitet vi nå er vitne til, er i seg selv ikke et problem. Nærmer de seg imidlertid fordi det gir høyere status å være universitet enn høyskole, begynner det å bli et problem, understreket landsstyrerepresentant Janin Ringstad fra NSU Tromsø. Argumentet føyde seg inn i rekken av debattinnlegg holdt i løpet av helgen. Ringstads skepsis mot statusbegrepet fikk gjenklang i NTNU-leiren. Jeg synes ikke høyskolene er underlegne universitetene. Tvert imot. Jeg mener høyskolene bør få en statusheving, formanet NTNU-delegat, Ingrid Ødegaard. Ole Brumm i blinde NTNU-delegat Vegard Austmo refererte til Ole Brumms velkjente «jatakk-begge-deler»-mentalitet. Ole Brumm har vanligvis blitt ført i blinde. Nå er det på tide at vi begynner å lede ham på rett vei, kommenterte Austmo, og la til: Man får ikke både bredde og dybde samtidig. Tradisjonelt sett har hovedansvaret til universitetene vært å tilby et bredt fagspekter. Høyskolene på sin side skal utdanne personell for profesjoner over færre fagområder. Dagens tilnærming er en effekt av at høyskolene utvikler seg fra å være spesialiserte på noen fagområder til å bli flerfaglige, samtidig som det pågår en akademisering av høyskoleutdanningene. Som følge av dette etterspurte NSU på Landstinget en klarere arbeidsdeling mellom sektorene. NSU ser institusjonene som likeverdige, men med ulike samfunnsoppdrag, sa nyvalgt medlem av NSUs arbeidsutvalg (AU), Susanne Skjørberg. Politisk styring I tillegg til en klarere arbeidsdeling mellom de to sektorene etterspurte NSU politisk styring av norsk høyere utdanning. De ønsker at departementet og myndighetene skal bestemme hvilke institusjoner som skal være universiteter og hvilke som skal være høyskoler. Leder Gunnat Stave for Universitets- og høgskolerådet reagerer på utspillet. Politikerne har allerede tatt på seg en aktiv rolle i denne saken ved å legge til rette for lik utvikling blant universiteter og høyskoler. De endret loven slik at dette var mulig, og det synes jeg er en bra ting, sier Stave. Det var etter at regjeringen i 1995 vedtok en lovendring for norsk høyere utdanning at stadig flere høyskoler søker universitetsstatus. Institusjonene fikk friere tøyler til selv å endre kurs, understreker Stave, og legger til: At NSU nå etterlyser politisk styring vil i praksis si at de vil føre norsk høyere utdanning tilbake til en sentralistisk styringsmodell, slik situasjonen var før Til spørsmålet om tilnærmingspro- sessen mellom de to sektorene vil kunne stoppes, stiller Stave seg noe kritisk. Det er vel mulig å stoppe den, men jeg tror ikke det er vilje til dette.ud Å støtte norsk studentradio Studentradioene i Norge publiserer redaksjonelt stoff for, av og blant studenter, og bør derfor anses som et viktig arbeid, mener NSU. Å engasjere seg internasjonalt Franske studenters opprør mot ny arbeidsmiljølov Hviterussiske studenter som mister studieplassene sine på grunn av demonstrasjoner mot president Lukasjenko, bør få studieasyl i Norge. Mer penger til utdanning i underutviklede land på den sørlige halvkule. Sympati med studenter i Zimbabwe som må betale ekstremt høye studieavgifter. Én studentorganisasjon? de to organisasjonene skulle fatte på sine førstkommende landsmøter og -ting skulle være så likelydende som mulig. Et enstemmig NSU vedtok å sette ned et utvalg som skal inngå forhandlinger med Studentenes Landsforbund (StL) om en eventuell sammenslåing av organisasjonene. Utgangspunktet for denne saken ble lagt da de to studentorganisasjonene møttes på et felles landsstyremøte i november i fjor. Der vedtok de å etterstrebe et standpunkt i saken fra begge hold. Vedtaket Ikke helt samstemte Vi ønsker at NSU skal sette ned et utvalg som skal jobbe seg fram til forslag til alternative modeller for nasjonal studentorganisering, sa studenttingsleder Harris Utne på vegne av sitt medlemslag fra NTNU. Deres ønske ble tatt hensyn til i det endelige vedtaket NSU forela på Landstinget: NSU skal gå inn i forhandlinger med StL, samt legge fram alternative modeller for nasjonal studentorganisering. StL har imidlertid ikke tatt stilling til dette momentet. Vi var enstemmige for forhandlinger, men vi har ikke diskutert alternative metoder, sier leder Øyvind Reidar Bakke i StL. Fortsatt skepsis Det er selvfølgelig fortsatt folk som stiller seg skeptiske til en sammenslåing, understreker Bakke. Han forklarer at skeptikerne tradisjonelt sett er redde for å miste innflytelse innad i organisasjonen..ud

9 NYHETER Sykt engasjerende Lederrollen handler om å jobbe fram engasjement, sprudlet lederkandidat Jens Maseng i sin valgtale. Den førte ham til topps på NSUs 52. landsting. To kandidater konkurrerte om å bli den nye lederen i NSU. Én trakk det korteste strået. Hans navn er Tormund Skinnarmo. Av 91 talte stemmer tapte han 59 av dem. De tilfalt den 28 år gamle NTNUstudenten Jens Maseng. Etter to sterke valgtaler var resultatet klart: Han skal lede Norges universitetsstudenter det kommende året. Påvirkningskraft! Det er det vi skal ha og spennende politiske debatter, førte den engasjerte lederkandidaten Maseng an. På dagsorden Jeg vil jobbe for å sette høyere utdanning på politikernes dagsorden, sa han. Når vi skal være på banen, er det kjempeviktig at vi viser beslutningstakerne hvorfor. Her gjelder det å være sykt godt forberedt, fortsatte han til sine organisasjonsfeller i NSU. Maseng var likevel ikke alene om å fokusere på arbeid opp mot myndighetene i sine løfter fra talerstolen. Jeg ønsker å frigjøre AU til å kunne jobbe med lobbyvirksomhet i større grad, forkynte motkandidat Skinnarmo. Seiersklem: NTNU-delegat Edina Ringdal omfavnet sin nye leder, Jens Maseng, etter valgseieren. Skeptisk til opptakskrav Dette var en av flere saker de to konkurrentene var enige om. På deres dagsorden sto også debatten om adgangsbegrensning, der begge la vekt på en åpen linje i utdanningssektoren. Jeg er i utgangspunktet utrolig skeptisk til opptakskrav, meddelte Maseng. Det er uheldig at noen skal sitte og bestemme hvilke kriterier folk skal bli vurdert ut fra. NSU mener at høyere utdanning i Norge skal være åpen, og at individer ikke skal vurderes på sosiale og materielle grunnlag, men på innsats og evne, og det synes jeg er en fin formulering, fortsatte han. Lederløfter Begge kandidatene bød seg fram med løfter for kommende periode. Den ene kandidaten hadde en politisk visjon. Jeg ønsker å ta et oppgjør med den tidligere debatterte universitetskonservatismen innenfor norsk høyere utdanning, og få folk til å innse at det faktisk kan være mulig for andre institusjoner å ha forutsetninger for å bli universitet, startet Skinnarmo. Den andre hadde et mer metodisk tilsnitt. Jeg har et løfte, og det skal jeg holde, førte Maseng an. Hvert semester skal jeg ha lagt fram og jobbet knallhardt med én sak fra hvert medlemslag, både fra organisatorisk og politisk hold, forkynte han. Kanskje blir det lettere for Skinnarmo å holde løftet sitt. Hvis jeg står her som landstingsdelegat neste år, kommer jeg sikkert til å være skikkelig jævlig og klage over alt som ikke er blitt gjort i løpet av året, sa han.ud

10 NYHETER 4. april - 2. mai 2006 Åpner døra for Fido Samskipnaden vil ha slutt på et stadig mer utbredt ulovlig dyrehold i studentboligene. Det vil Velferdstinget også; ved å legalisere det. Nå får de støtte av en professor. STUDENTSAMSKIPNADEN TEKST: Hans Henrik Moe FOTO: Erlend Dalhaug Paxal Per i dag er det i utgangspunktet ikke tillatt å holde husdyr i studentboligene til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). I spesielle tilfeller kan man imidlertid søke om tillatelse for dyr man har et særlig behov for, eksempelvis førerhunder. De siste årene har husdyrholdet i studentboligene økt betraktelig. Mange beboere har anskaffet husdyr uten tillatelse, sier Terje Bostad, direktør for SiT Bolig. I disse dager sender SiT ut et registreringsskjema til leietakere av studentboliger. Skjemaet har til hensikt å kartlegge omfanget av det ulovlige husdyrholdet som har ført til en rekke klager fra beboere. Hva vil skje med dem som har uregistrerte dyr? De vil få valget mellom å kvitte seg med dyret, eller i ytterste konsekvens finne seg et sted å bo på det private markedet, sier Bostad, som synes det er viktigst å ta hensyn til allergikere og studenter flest, som tross alt ikke har husdyr. Strengt regelverk Årsaken til at det har sklidd ut, er at det eksisterer et veldig strengt regelverk som ikke blir fulgt opp, sier leder av Velferdstinget, Eirik Sandaas. Velferdstinget, som fungerer som studentenes kontrollorgan overfor SiT, vedtok på sitt forrige møte at SiT må utarbeide et nytt reglement som skal ivareta interessene til både allergikere og studenter som ønsker å ha kjæledyr. Hvis vi skal få bukt med problemet, hjelper det ikke å stramme inn på regelverket. Ved å tillate noen dyr noen steder, kan vi ta dem som velger å ikke registrere kjæledyret sitt, og som har dyr i boliger som ikke er egnet, sier Sandaas. Nå håper han at det nye regelverket kommer på plass så fort som mulig, slik at enkelte som i dag har dyr uten tillatelse GJØR STUDENTLIVET LETTERE: Professor Bjarne Braastad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås mener at studenter bør få ha kjæledyr på hybelen. Det kan forhindre psykiske lidelser blant studentene, hevder han. ikke blir straffet bare noen få måneder før det nye regelverket er på plass. Jeg håper at SiT viser litt fleksibilitet med tanke på at det kan bli en annen løsning fra høsten av, utdyper Sandaas. Hjelper mot psykiske lidelser Bjarne Braastad er professor i etologi læren om dyrenes atferd ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Han støtter opp om Velferdstingets vedtak, og oppfordrer SiT til å ta hensyn til de mange studentene som har et nært forhold til kjæledyr. Ifølge professoren vet man mye om hvilken effekt et kjæledyr kan ha på eieren. Psykiske lidelser som depresjoner og angst, kan bli redusert dersom man har et dyr. Det samme gjelder ensomhetsfølelser. I tillegg virker dyrehold preventivt på helt friske mennesker. Dette finnes det mye dokumentasjon på, sier Braastad. Han synes at SiT bør gå foran med et godt eksempel. Kunnskapen om dyrs betydning for mennesket er forholdsvis ny og er for tiden økende. Samskipnaden fungerer som et universitetsbosted, og bør være nytenkende og ikke henge igjen i gammeldags tenkning når det gjelder eierforhold, mener han. Braastad påpeker imidlertid at det ikke er noe galt i det å ha strenge regler for dyreholdet. Man kan for eksempel ha krav om kastrering og p-piller når det gjelder katter, eller et krav om id-merking av alle dyrene. Men man skal ikke nekte noen dyrehold a priori. At et dyr potensielt kan være til plage for noen holder ikke som argument for et forbud. Det må kunne dokumenteres plage relatert til det enkelte dyret, fastslår han. Ifølge Terje Bostad vil det være kostbart å håndheve et svært detaljert regelverk; en kostnad han nødig vil påføre studentene i form av dyrere husleie. Vi må finne en balanse med hensyn til hva som er fornuftig ressursbruk. Saken skal diskuteres i et boligråd som skal settes ned i samarbeid med studenter, og et nytt reglement vil være på plass innen høsten, sier han.ud 10

11 NYHETER Sykepleierpraksis i hardt vær Når tre kirurgiske avdelinger ved St. Olavs Hospital og Orkanger sykehus legges ned 1. mai, vet ingen hva som skjer med praksisstudentene som rammes. Praksisplasser TEKST: Ane Teksum Isbrekken FOTO: Magnus B. Willumsen Studentene Guro Karlsholm og Stian Skare er fylkesrepresentanter for sykepleierstudentene i Norsk Sykepleierforbund i Sør-Trøndelag (NSF). Begge er bekymret for HiST-studentenes praksisplasser når til sammen tre kirurgiske avdelinger ved St. Olavs Hospital og Orkanger sykehus nedlegges 1. mai. I alt er det seksti studenter i praksis ved de kirurgiske avdelingene ved St. Olavs Hospital. Får kanskje ikke fullføre Sykepleierstudentene har om lag halvt om halvt med praksis og teoretisk undervisning gjennom studiet. I dette inngår kirurgi, medisin, psykiatri, sykehjem og hjemmesykepleie. Akkurat nå er andreårsstudentene ute i praksis, så noen vil bli rammet av nedleggelsene, forteller studentrepresentantene. Hvilke konsekvenser dette vil få for de berørte studentene, er uklart. St. Olavs plikter å gi fullført praksis til dem som har fått praksisplass. Men hvordan skal de gjøre det, spør Karlsholm oppgitt, og tilføyer at det alltid er knapt med praksisplasser i utgangspunktet. I verste fall får ikke de som er berørt fullføre i år, og får dermed ikke fullføre på normert tid. Dette får igjen økonomiske konsekvenser, påpeker Skare. Mindre læring? Selv om man finner fram til en løsning som lar studentene fullføre praksisen, er Karlsholm og Skare likevel skeptiske til hvordan læringssituasjonen deres vil bli. 1. mai går alle de kirurgiske avdelingene ved sykehuset over til det de kaller sommerkapasitet, som skal vare ut året. I praksis betyr dette færre ansatte på jobb. Hvis man i tillegg skal flytte de studentene som blir stående uten praksisplass over til disse avdelingene, betyr dette sannsynligvis færre veiledere og færre læringssituasjoner per student, mener Karlsholm. OPPGITTE: Stian Skare og Guro Karlsholm frykter at sykepleierstudentene blir skjøvet ut i kulden når tre kirurgiske avdelinger ved St. Olavs Hospital og Orkanger sykegus legges ned. Studentkoordinator Vigdis Nesgård ved St. Olavs Hospital deler ikke Karlsholms bekymring. Sånn som det er i dag, prøves det ut forskjellige veiledningsmodeller, med flere studenter per veileder. Det kan bli tilfelle at flere studenter får praksis etter en slik modell. Det er lite som tilsier at dette går ut over læringsprosessen. Noen lærer kanskje til og med bedre når de må være mer selvstendige i arbeidsperioden, mener hun. Ingen vet HiST har stort sett studenter på de fleste avdelingene, men vi vet ennå ikke hvem eller hvor mange som blir rammet. Vi har aldri vært borti denne situasjonen, så jeg vet ikke hvordan man kommer til å løse det, forteller konsulent Bente Storrø ved avdeling for sykepleie på HiST. Høyskolen har ansvaret for å skaffe studentene praksisplass, mens St. Olavs Hospital har ansvar for å tilby slike plasser. På St. Olavs er det også usikkerhet omkring situasjonen. Vi vet ikke helt omfanget av reduksjonen ennå, men dette kan nok påvirke innholdet av praksisperioden. Det er mange ting som ennå ikke er klart, men vi regner med at de som er ute i praksis nå skal få fullført perioden, sier studentkoordinator Vigdis Nesgård.UD 11

12

13 NYHETER Redder verden på do Ett tørk er nok, mener Krigskom. Og med dette ene tørket skal de redde verden. MILJØVERN tekst: Ole Petter Baugerød Stokke Foto: Magnus B. Willumsen Vi innså at folk bruker fryktelig mye tørkepapir på do, forteller John Amund Karlsen engasjert. De drar gjerne ut åtte ark, og svosj, så er det ned i søpla med dem. De andre medlemmene i Krigskom nikker. De ser på seg selv som den gode, eller grønne, samvittigheten til EMIL, linjeforeningen for energi- og miljøstudentene. De er ifølge hjemmesiden sin væpnet med «godt humør, snille smil og et glødende engasjement». Denne gangen angriper de tørkepapirbruken til NTNUs studenter. Vi tenkte at dette var en god mulighet til å gjøre noe for miljøet, fortsetter Karlsen. Og så gjorde de det. Rist - så tørk Kampanjen startet for tre år siden. En tegneserie ble satt opp på enkelte toaletter på Gløshaugen. Den handlet om en fyr som ristet hendene godt etter vask, og dermed klarte seg med kun ett tørk; en innføring i tørkepapirsparing. Ristinga er cluet. Mange glemmer det. Med to eller tre rist er det nok med kun ett tørk! fastslår Christer Heen Skotland. Nå, tre år etterpå, er det faktisk dokumentert: Dokampanjen har båret Tre på do frukter. Ifølge driftsleder Johnny Hansen ved NTNU har studentenes forbruk av tørkepapir gått ned, og han anbefaler hele universitetet å ta i bruk kampanjen. Krigskom er derfor nå i gang med å teppebombe hele Gløshaugen med klistremerkene. Også Dragvoll skal angripes. At det fungerte, tyder på at folk tenker seg om, forteller Karlsen fornøyd. Angriper symptomene Det overordnede målet til Krigskom er ifølge dem selv å redde verden. Skal dere gjøre dette gjennom å kutte ned på tørkepapiret? Det handler ikke så fryktelig mye om man bruker ett eller to tørkepapir på do. Dette er en holdningskampanje, sier Karlsen. Om man er bevisst på hvor mye tørkepapir man bruker, blir man mer bevisst på miljøet generelt. Det handler om slike småting. Handle lokalt, tenke globalt! Eller var det omvendt? smiler Kari Sørnes. Hun forteller om Krigskoms andre aksjoner. Gjennom kampanjen «Ett ark er nok» gikk de til krig mot overflødig papirbruk ved utskrifter, hvor de blant annet oppfordret til å printe på begge sider av arkene. En annen gang gikk de rundt på studentbyer og ga ut gratis klistremerker som stopper reklame i postkassa. At man for eksempel bruker seks tørk på do er bare et symptom, ikke sykdommen, sier Hallvard Breistein. Vi angriper symptomene, og til slutt er sykdommen vekk. Da har vi reddet verden.ud Riste, riste: Hemmeligheten bak å kun bruke ett tørkepapir, ligger i ivrig risting. Kampanjen om at ett tørk er nok, har fungert på Gløshaugen, og vil bli utvidet til å gjelde hele Gløshaugen og Dragvoll. Krigskom, som står bak, er storfornøyd. På bildet ser vi John Amund Karlsen (22), Ida Sognnæs (21), Kari Sørnes (21), Espen Schüller (19), Christer Heen Skotland (23) og Hallvard Breistein (22). 1. Hvor mange tørk brukte du etter at du vasket hendene? Edny-Bente Karlsen (26) Petter Andreas Strøm (20) Marit Øvstedal (25) 2. Har du lagt merke til kampanjen? 3. Hvor mye tenker du over papirforbruk? 1. Ett. Jeg følger kampanjens råd! Riste, riste. 2. Ja, jeg er observant! 3. Jeg prøver å ikke sløse, men det er viktig at det ikke drypper. 1. To stykker. 2. Selvfølgelig, det er vel EMIL sin. 3. Jeg tenker over det. Men synes det er latterlig å bare bruke ett, for da blir man jo våt! 1. To, eller kanskje tre. 2. Jeg tenker på den hver gang jeg er der, ja. 3. Tja, jeg tenker på det innimellom. 13

14 NYHETER 4. april - 2. mai 2006 Byen får makeover Den 20. april skal trondheimsstudentene feie, male og dykke etter skrot, for å gi noe tilbake til byen. Bydagen 2006 tekst OG FOTO: Stina Åshildsdatter Grolid Studentene ønsker å gi noe tilbake til byen som fostrer deres åndelige vekst, sier Mari Raunsgard, lederen av Studentersamfundet i Trondheim. Prosjektet kalles Bydagen, og arrangeres for første gang denne våren. Når Bydagen sparkes i gang etter påske, skal studentene dykke etter søppel og sykler i Nidelven, brygger skal oljes, uteområder gjøres fine, og det skal males. Bydagen er for alle de 9000 medlemmene av Studentersamfundet, og målet er å samle minst 200 av dem. Dugnadsånd og fellesskapsfølelse Thor Richard Isaksen sitter i styret ved Studentersamfundet og har vært med på å planlegge Bydagen helt fra begynnelsen av. Han håper dette er en måte for Studentersamfundet å gi noe tilbake til byen på, og at de kan vise andre sider enn konserter og politikk. Oppslutningen og interessen har vært stor. KLARE: Samfundetleder Mari Raunsgard og styremedlem Thor Richard Isaksen er klare for å gjøre Trondheim enda vakrere. Man blir stolt av å jobbe med slike ting på Samfundet når alle er så positive. Han legger til at det kanskje har noe med dugnadsånden og felleskapsfølelsen blant Samfundets medlemmer å gjøre. Hva er det beste som kan skje? At det kommer så mange folk at det blir for lite å gjøre, mener Mari Raunsgard. Hun lover i alle fall at det uansett skal være nok godteri til dem som jobber. Enn det verste? Det verste måtte jo være om det ble snøstorm og orkan på Trondheim Torg, eller dødsfall. Raunsgard ser videre for seg at det hadde vært ugunstig om alle fly og tog var innstilt en uke etter påske, slik at studenter ikke kommer seg til Trondheim igjen etter ferien.ud Studentene vil samle NTNU Mens de ansatte vil beholde dagens ordning med to campuser. Samlokalisering tekst: Bjørn Romestrand Foto: Magnus B. Willumsen På et festmøte 25. mars vedtok Studentersamfundet i Trondheim en resolusjon der de oppfordret styret ved NTNU «å gå inn for en flytting av fagmiljøene på Dragvoll til Gløshaugenområdet». Resolusjonen ble vedtatt med 319 stemmer for, 77 mot og 37 avholdne. Studenttinget NTNU (STi) fulgte torsdag 30. mars opp med å vedta et høringssvar der de sier at en «samling av virksomheten på eller ved Gløshaugen representerer den beste løsningen for å skape best mulig studiekvalitet og læringsmiljø, samt å imøtegå NTNUs visjon og målsetninger». 19 av 22 studenttingsrepresentanter stilte seg bak dette vedtaket. De ansatte ved NTNU er derimot ikke positive til en såkalt samlokalisering, og ønsker å beholde dagens modell med en hovedcampus på Gløshaugen og en på Dragvoll. Det viser en undersøkelse gjennomført av Adresseavisen. 10. mai skal NTNU-styret velge mellom to alternativer. Det første kalles en encampusløsning. Det går ut på å avhende NTNUs eiendommer på Dragvoll. Midlene fra salget skal brukes til å opprette nybygg på Gløshaugen som rommer både de eksisterende fagmiljøene på Gløshaugen og de som i dag holder til på Dragvoll. Det andre alternativet kalles en tocampus-løsning. Her skal man selge eiendommer på Dragvoll som ikke er i bruk, og anvende midlene til å utvikle POSITIVE: Et overveldende flertall i Studenttinget ønsker NTNU-samling. de to campusene man har i dag. NTNU-ansatte avviser begge alternativene. De vil beholde dagens NTNU med to campuser, men vil ikke selge eiendommer på Dragvoll. Rektor Torbjørn Digernes er overfor Adresseavisen skeptisk til en nullløsning. Saken startet med at vi skulle forbedre læringsmiljøet på Dragvoll. Det er vanskelig for meg å fremme et forslag som ikke innebærer en løsning på det problemet, sier han. Mellom 3. og 7. april sender NTNU ut en spørreundersøkelse til ansatte og studenter om spørsmålet. Høringsrunden som pågår nå avsluttes 10. april.ud 14

15 NYHETER Trondheim vil få et kjempeløft Fornøyde: Silje Egeland og Henrik Davidsen tror «Innflagging Trøndelag» vil være positivt for studenter. Et samarbeidsprosjekt skal motivere flere bedrifter til å etablere seg i trøndelagsregionen. Dette er gode nyheter for studentene, sier universitetsdirektøren. Innovasjon TEKST: Sivert Frøseth Rossing FOTO: Magnus B. Willumsen Prosjektet har fått navnet «Innflagging Trøndelag», og er et samarbeid mellom både offentlige og private initiativtakere. Trondheim Kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Sparebank1 Midt-Norge og NTNU er noen av partnerne. Målet med prosjektet er ikke i første omgang at tunge industrigiganter skal flytte hovedkontoret til Trondheim, men at selskap oppretter utviklingskontor her. Prosjektet vil ha et årlig budsjett på 4,1 millioner kroner. Det vil satses spesielt på fire fagområder; olje og gass, IT, havbruk og helse og miljø. Ifølge Adresseavisen håper man at nesten hundre norske og utenlandske bedrifter skal etablere seg i Trøndelag innen To hovedmål Morten Wolden er kommunikasjonsdirektør i Sør-Trøndelag Fylkeskommune og koordinator for prosjektet. Han forteller at det er to ting de ønsker å oppnå. Det viktigste er at vi vil motivere flere firma som Google og Yahoo til å etablere seg i regionen. Det andre hovedpoenget er at vi ønsker å få flere utenlandske studenter til Trondheim, sier han. Når ikke hvis vi lykkes, vil det bety at regionen er blitt mer internasjonal, sier Wolden. Skal profilere Trondheim En utbygging av næringslivet vil skape flere arbeidsplasser i regionen. For å greie dette må vi drive et målrettet arbeid for å gjøre regionen kjent internasjonalt, sier Wolden. Han sier videre at et av fortrinnene regionen har, som de også ønsker å profilere, er den kunnskapen som finnes ved NTNU. «Innflagging Trøndelag» vil gi Trondheim et kjempeløft, fastslår han. Universitetsdirektør Per Ivar Maudal har vært en av pådriverne bak samarbeidsprosjektet. Han forteller at målet ikke er å drive generell reklame for byen. Det er de mest interessante bedriftene vi vil ha, sier han. Han mener også at en av grunnene til at nyskapning ikke har slått til fram til i dag er mangel på kapitalsterke bedrifter. Å gjøre Trondheim til en større by er også et mål for oss, fordi den i dag er for liten til å være base for et stort internasjonalt miljø. Prosjektet vil derfor jobbe med å scanne markedet for å finne relevante bedrifter for Trondheim, og med å motivere utenlandske studenter. Jeg ser for meg en betydelig vekst for byen med internasjonalt tilsnitt og et mangekulturelt bybilde, sier Maudal. Positivt for NTNU Maudal mener prosjektet utvilsomt er bra for NTNU. Både studentene og fagmiljøene vil dra positiv nytte av dette, sier han. Dette fordi kunnskap kan videreutvikles hvis man oppretter et enda bedre samarbeid mellom universitetet og bedrifter. Studenter vil også nyte godt av det fordi det vil bli flere jobber i byen. Henrik Davidsen og Silje Egerlund tar mastergrad i kommunikasjonsteknologi ved NTNU. De er enige i at dette er et godt initiativ. Dette er positivt både for NTNU og forskningsmiljøet ellers, sier de. De poengterer at det hadde vært fint å beholde kompetansen som NTNUstudenter utvikler i Trondheim. De fleste jeg kjenner flytter til Oslo etter studiene, forteller Silje. Mange ideer og bedrifter har sitt opphav hos NTNU-studenter. Når disse er ferdigutdannet forsvinner de ut av byen, og ideene forsvinner dermed med dem, fordi markedet i Trondheim er for dårlig, sier masterstudentene.ud 15

16 NYHETER 4. april - 2. mai 2006 Åttekamp om styreverv Astrid Elisabeth Pihl Terje André Arnøy Tonje Sommerli Martin Aspebakken Sværen Alder: 24 Kjem frå: Langesund, Telemark Studerer: Sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk, 4. klasse Bakgrunn: Aktiv i Studentersamfundets Interne Teater (SIT), blant anna som økonomiansvarleg. Assistent for revysjefen under UKA-05. Kampsaker Astrid Elisabeth Pihl meiner at undervisningskvalitet må kome i fokus. Vi må ha motiverte førelesarar som er dyktige formidlarar. Pihl ønskjer at førelesningane skal vere ein kvalitetssikker ressurs for studentane. Det er det viktigaste tilbodet universitetet gir til studentane. Om seg sjølv Pihl ser på seg sjølv som utadvendt og lydhøyr, og ein person med sterk rettferdssans. Eg vil vere veldig open for tilbakemeldingar frå studentar. Ho meiner også at ho har stor stå påvilje, er diplomatisk og pragmatisk. Eg er realist. Har ein klare rammer å forhalde seg til, må ein gjere det beste ut av det innafor dei rammene. Om styrejobben Vi skal representere studentane. Men som styrerepresentant får du meir kunnskap, og eit større perspektiv på ting enn det gjennomsnittsstudenten har. Ein har også eit samfunnsansvar når ein sit i styret, seier Pihl. Dette skjer framover 4. april: Kunngjering av kandidatar. 5. april: Klagefrist på manntalet. Studentane må sjølve sjekke at dei er oppført i manntalet. Dersom dei ikkje er Alder: 23 Kjem frå: Narvik, Nordland Studerer: Filosofi, sosiologi, sosialantropologi Bakgrunn: Instituttrepresentant på Filosofisk institutt Kampsak Eg vil at studentane skal vere med på å bestemme retninga til NTNU. Arnøy er også oppteken av tverrfaglegheit, og at fagmiljøa vert meir utadvendte. Rettleiing og rådgjeving må leggje opp til at studentane skal finne sin motivasjon til tverrfaglegheit i eige fag. Det er viktig at studentar og fagtilsette har blikk utover sitt eige fagområde. Om seg sjølv Eg har veldig lyst til å gjere denne jobben for studentane. Arnøy liker å bli utfordra på det han meiner. Eg liker å høyre på innspel og at folk kjem med gode idear. Han trekk også fram at han prøver å kommunisere saker så godt som mogleg. Eg legg vekt på å vere klar og tydeleg. Om styrejobben Arnøy meiner det særs vanskeleg å balansere lojaliteten til veljarmassen og til styret. Men eg vil først høyre kva studentar har av meiningar, og er open for kritikk dersom studentane meiner at eg ikkje har handla i deira interesse. det, får dei ikkje røyste. Du finn ut korleis du gjer dette på sida: no/valg april: Valdagar. Du røyster via vevsida: Her Alder: 23 Kjem frå: Mo i Rana, Nordland Studerer: Master i historie Bakgrunn: Studentutvalet for humaniora og statsvitskap (SU-HSV) Kampsak Det viktigaste er å utbetre dei to campusane vi har i dag. Sommerli ønskjer altså ikkje å samle verksemda til NTNU på ein campus i Gløshaugen-området. Det skal det sitjande styret ta stilling til 10. mai. Dersom det vedtek å samle NTNU, vil Sommerli arbeide mot dette vedtaket. Eg trur det er betre å behalde dagens to-campus-modell. NTNU bør heller inngå ei avtale med Team Trafikk for eit betre busstilbod, seier ho og er kritisk til det sitjande styret. Det verkar som om styret har bestemt seg for ei ein-campusløysing. Om seg sjølv Sommerli omtaler seg sjølv som kreativ og fantasifull. Eg kan sjå nye vegar, nye løysingar der det kan synest å ikkje vere nokon. Ho er også veldig engasjert. Og når eg vert engasjert, vert eg lidenskapleg engasjert som ein brannfakkel. Om styrejobben Det viktigaste ved styrejobben er at ein er ærleg og seier det ein meiner. finn du også utfyllande informasjon om kandidatane. 2. mai: Valresultatet vert offentleggjort på og så klart Alder: 22 Kjem frå: Voss, Hordaland Studerer: Sivilingeniør i fysikk og matematikk, 2. klasse Bakgrunn: Vernepliktskontakt, studenttingsrepresentant, fakultetstillitsrepresentant (FTR) på Fakultet for naturvitskap og teknologi Kampsak Sværen meiner at NTNU må ta medvitne val for å oppnå målet om å bli internasjonalt framifrå. Blant anna bør det innførast krav om gode matematikkunnskapar hjå dei som skal byrje på sivilingeniørstudiet. Han etterlyser også ein prinsipiell debatt om adgangsbegrensing. Det er uheldig at NTNU innførte adgangsbegrensing på grunn av økonomi, og ikkje på bakgrunn av ein strategisk diskusjon. Sværen meiner at NTNU bør rekruttere dei beste studentane, og for å klare det må Trondheim ivareta det gode studentmiljøet byen har i dag. NTNU må støtte opp under den frivillige studentkulturen. Om seg sjølv Sværen meiner han har ei genuin interesse for universitetsutvikling. Eg byrja som studentpolitikar på fakultetsnivå, og har etter kvart blitt særs interessert i student- og universitetspolitikk. Eg tør også å prioritere og seie at eg har gjort ei prioritering, sjølv om det kanskje er upopulært. Om styrejobben Det er viktig at styret fungerer saman. Når styret har teke ei avgjerd, så må alle stå for den. Det er samstundes viktig å ha kontakt med studentane, ikkje berre gjennom studentdemokratiet. Men når ein sit i styret, må ein så klart ha lojalitet til det. 16

17 NYHETER STYREVALG TEKST: Bjørn Romestrand FOTO: Erlend Dalhaug Paxal NTNU-styret er det høgaste organet ved universitetet og er sett saman av elleve medlemmar. To av dei er studentar. I dag er det Jens Maseng og Jasmin Jahre som har dei to plassane. Dei held dei fram til 1. august. Då skal to nye studentar ein gut og ei jente overta. Fem gutar og tre jenter ønskjer desse verva. I valperioden, mellom 24. og 30. april skal studentane ved NTNU velje kven som får tilliten. UD Helene T. Strøm-Rasmussen Kjell Rohde Peter Scheie Karlsaune Sverre Bugge Midthjell Alder: 27 Kjem frå: Halden, Austfold Studerer: Master i antropologi Bakgrunn: Instituttrepresentant på Fakultet for samfunnsvitskap og teknologileiing. Aktiv i UKA-01 og ISFiT-01. Kampsak Strøm-Rasmussen vil arbeide for at NTNU vert meir vørda internasjonalt. Det vil også betre sjølvkjensla til studentane, trur ho. Ho ønskjer også at humaniora og teknologifag må samarbeide meir. Dette ser ho som eit steg på vegen mot eit internasjonalt vørda universitet. Om seg sjølv Strøm-Rasmussen meiner ho har stor kunnskap til NTNU, i og med at ho har studert ved universitetet sidan Eg kjenner organisasjonen, både demokratisk og byråkratisk, smiler ho. Ho omtaler også seg sjølv som ryddig og effektiv, og trekk fram si internasjonale røynsle. Haldensaren har studert både i Uganda, Frankrike og Irland. Når eg vurderer NTNU har eg difor også eit breitt samanlikningsgrunnlag. Om styrejobben Det er viktig å ikkje gløyme kven som har valt deg. Men Strøm-Rasmussen framhev også at styrerepresentantane kan setje seg betre inn i sakene enn gjennomsnittsstudenten. Dermed kan eg kome til å stemme mot det fleirtalet av studentane meiner om ei sak. Ein jobbar jo også saman i eit styre. Det må eg ta omsyn til. Dei andre i styret er også gjerne eldre og meir erfarne enn studentane. Alder: 24 Kjem frå: Bergen, Hordaland Studerer: Teknisk kybernetikk, 4. klasse Bakgrunn: Linjeforeiningleiar i Omega, studenttingsrepresentant, hangaround i Serveringsgjengen på Studentersamfundet, tillitsrepresentant i Studentrådet på Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Kampsak Rohde er særs oppteken av kvaliteten på høgare utdanning i Noreg, og ser på NTNU som det mest toneangivande universitetet her til lands. Det er mykje snakk om at NTNU skal bli internasjonalt framifrå, men det har vore for lite fokus på kva dette vil ha å seie for kvaliteten på studia. Bergenseren er positiv til lukking av fag, og meiner at det vil vere eit verkemiddel for å forbetre kvaliteten på studia ved NTNU. Om seg sjølv Eg har veldig lyst til å gjere ein god jobb, seier Rohde. Men han er usikker på kva eigenskapar han har som vil vere nyttige i ein styrejobb. Eg har heilt klart lyst til å setje meg inn i ting, seier han. Rohde trur at brei røynsle frå ulike frivillige engasjement, og at han har bakgrunn frå ein høgskule, gjer han godt rusta til vervet. Om styrejobben Grunnen til at det sit studentar i styret, er at studentar har ei anna kompetanse enn dei andre styremedlemmane. Styrerepresentantane skal komplettere kvarandre. For å kjempe eksplisitt for studentane sine rettar, har vi andre organ, som til dømes Studenttinget. Alder: 24 Kjem frå: Sandefjord, Vestfold Studerer: Master i statsvitskap Bakgrunn: Engasjert i linjeforeiningar. Har vore gjengmedlem på Samfundet i fire år. Først i TSS (Trondhjems Studentersangforening), dei siste 2,5 åra i Pirum. Kampsaker Peter Scheie Karlsaune er einig i NTNUs ambisjon om å bli eit universitet i internasjonal toppklasse, men mangfaldet må bevarast. Vi må unngå å bli eit keisamt eliteuniversitet med ei einsformig studentmasse. Han er i tillegg oppteken av det frivillige studentengasjementet, og at det skal vere rom for det i framtida også. Ein kan lære like mykje av det som av å gå på førelesingar. Om seg sjølv Karlsaune omtaler seg som engasjert og ansvarsfull, og ein person som liker å halde seg oppdatert. Eg liker å utfordre mine eigne haldningar. Eg har meininger om det aller meste, men kan skifte meining når eg får meir kunnskap om eit emne. Om styrejobben Ein studentrepresentant i styret skal tale studentane si sak. Ein må tørre å heve stemma og vere eit friskt innslag i styret. Men Karlsaune meiner ikkje at studentane i styret alltid skal fremje synspunktet til gjennomsnittsstudenten. Når du er blitt valt inn i styret, har du samstundes fått tillit til å ta ei sjølvstendig avgjerd på det grunnlaget som ligg til grunn for den avgjerda. Alder: 25 Kjem frå: Verdal, Nord-Trøndelag Studerer: Samfunnsøkonomi og statsvitskap Bakgrunn: Funksjonær i ISFiT-05, leder i Velferdstinget 2004, styremedlem i SiT Kafé og SiT Tapir. Fakultetstillitsrepresentant på SVT-fakultetet, sekretær for linjeforeininga Krøsus. Kampsak Undervisningskvalitet. Vi må ha eit tydeleg mål om at alle studentar skal få god nok oppfølging, slik at intensjonane bak kvalitetsreformen blir gjennomført. I dag er det altfor lett å gå på Dragvoll og ikkje studere. Mange får ikkje den oppfølginga dei har krav på. Det taper både NTNU og studentane på. Her kan faktisk miljøet på Dragvoll lære ein del av Gløshaugen. Bugge Midthjell er også oppteken av den frivillige studentkulturen i Trondheim. NTNU må innsjå verdien det frivillige studentmiljøet har. Ein aktiv studentkultur gir motiverte studentar som gjer det bra på universitetet. Om seg sjølv Eg kjenner mange område av studentkulturen. Dessutan er eg meir oppteken av å få gjort noko som er viktig enn av å hauste heider og ære. Om styrejobben Det aller viktigaste er å ikkje gløyme at du er student. Det følgjer mange fine middagar og god konjakk med styrevervet. Det er viktig å ikkje bli oppslukt i dette. Eg har klart denne balansegangen før. Det er såklart viktig å samarbeide med dei andre i styret, sjølv dei du har lite til felles med. Men ein må ikkje bli så samarbeidsvillig at ein blir ei nikkedukke. Det er veldig farleg. 17

18

19 Siden sist UKA vant prestisjepris UKA-05 ble tirsdag 28. mars tildelt prisen for årets markedsfører i Trondheim. Det skriver adressa.no. Vårt hemmelige våpen er at vi er naive. Vi kjører på med full guffe med naivitet og uvitenhet. Vår styrke og svakhet er at vi ikke vet hva vi gir oss i kast med. Men vi må få det i havn og det klarer vi, sier sjef for UKA-05, Håkon Kirkeby. En enstemmig jury var enig om at UKA-05 fortjente Robert Miller-prisen foran de to andre nominerte. Vinneren har en spesiell evne til å fornye seg, og samtidig ta vare på tradisjoner. Vinneren har også satt Trondheim på kartet. De har bevisst brukt media i alle kanaler, og har hatt en gjennomgående profil, sa juryformann Grethe Opsal. Vil bli konsulenter Studenter ved Norges Handelshøyskole ønsker seg jobb i konsulentbransjen. Det viser en undersøkelse blant 363 økonomistudenter ved institusjonen. Revisjon og industri har vært veldig populært tidligere, men nå har interessen for konsulentbransjen fått et kraftig oppsving, sier daglig leder Ole Falk Hansen ved NHHS Consulting til dn.no. Han tror årsaken er at stadig flere studenter vil ha mer frihet i jobben, ønsker seg en variert hverdag med nye utfordringer hele tiden og ikke er redde for lange arbeidsdager. I tillegg lokker konsulentbransjen med høye lønninger. Arntzen gir seg Roar Arntzen har gitt seg etter fire år som administrerede direktør for St. Olavs Hospital. Gunnar Bovim overtar stillingen inntil videre. Jeg har respekt for Roar Arntzens vurderinger og er lei meg for at han har kommet til denne konklusjonen. Jeg setter imidlertid stor pris på at han fortsatt vil stå til disposisjon for organisasjonen, sier styreleder Arent M. Henriksen til Universitetsavisa. Stillingen blir lyst ut senere. Dragvollstudenter får eget linjeforeningskort Dragvollportalen lanserer et felles medlemskort for alle dragvollstudenter. Kortet gir adgang til alle linjeforeningsfester, samt at det vil bli rabatter på diverse arrangement, utesteder og butikker, skriver studentradion.no. Tilbudet gjøres mulig gjennom en sponsoravtale Dragvollportalen skal inngå med SiT Tapir, og kortet blir gjort tilgjengelig til høsten. Dette er et plastkort som linjeforeningene skal selge til sine medlemmer, enten som medlemskort eller fordelskort. Kortet skal inneholde navn og bilde på kortinnehaver. I tillegg skal et oblatsystem merket med semester, år, linjeforening og fag, sikre linjeforeningstilhørigheten. Et av målene med kortet er at man skal kunne beholde fordelene med å være i linjeforening selv om man skifter fag. Fyll gir svidd pizza I Oslo rykker brannvesenet nesten daglig ut til studentboliger fordi fulle eller trøtte studenter har glemt pizzaen i ovnen. Det skriver nrk.no. I fjor måtte brannvesenet rykke ut 240 ganger til slike boliger. Hovedårsaken til alle utrykningene er svidd mat. Folk sovner fra pizzaen i stekeovnen når de kommer sent hjem, eller de glemmer at de har satt en kjele på ovnen, sier Guri Bergo i Studentboligene. De glemske studentene kostet Studentsamskipnaden i Oslo over en halv million kroner i fjor. Det er ofte vanskelig å finne ut hvem som har skylden, og det er dermed samskipnaden som må betale for utrykningene. Hvis ikke trenden snur, kan det nå bli aktuelt å sette opp husleiene, varsler Bergo. Aaland ny StLleder Katrine Elida Aaland (32) er ny leder av Studentenes Landsforbund. Aaland er i dag internasjonalt ansvarlig i StL og har lang erfaring fra ulike komiteer i organisasjonen. Hun er utdannet sykepleier ved Diakonhjemmet Høgskole. Jeg er svært opptatt av at utdanning skal være av høy kvalitet og basert på det fremste. Jeg vil også jobbe for at studiefinansieringen må opp på et levelig nivå, uttaler hun i en pressemelding. Aaland har fått med seg fire andre styremedlemmer. Disse er: Nestleder: Tore Vånge (23) som studerer optikk ved Høgskolen i Buskerud. Velferdsansvarlig: Helene Løvseth (27) som studerer allmennlærer ved Høgskolen i Vestfold. Fag- og forskningsansvarlig: Mikael Strand (23) som studerer dataingeniør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Internasjonalt ansvarlig: Olav Øye (23) som studerer journalistikk ved Høgskolen i Volda. Styret skal sitte i perioden fra 1. juli 2006 til 30. juni Fra naturmedisin til narkotika Ungdom som bruker helsekostprodukter har mye høyere risiko for å prøve både narkotika og ulovlige steroider, melder forskning.no. I en spørreundersøkelse blant 2006 tenåringer i Monroe County i New York, sa 28,6 prosent av ungdommene at de hadde brukt urter eller natur- SIDEN SIST midler for å føle seg bedre eller få bedre resultater innen idrett eller på skolen. Blant dem som hadde brukt urtemidler, var sannsynligheten 4,4 ganger større for at de også hadde prøvd sniffing eller stoffer som LSD, PCP eller ecstasy, konkluderte forskerne. Risikoen for at de forsøkte kokain var 5,9 ganger større, og sjansene for å stifte bekjentskap med heroin var 8,8 ganger større. Siv. ing er arvelig Sivilingeniørstudentene er den studentgruppen som i størst grad har valgt samme yrke som foreldrene sine. Det viser årets Studmag-undersøkelse. Etter sivilingeniør følger jus, så medisinske fag og på fjerde plass kommer siviløkonom. Medisinske fag innbefatter medisin, odontologi og farmasi, sier forsker Håvard Helland ved NIFU Step til forbruker.no. Forskerne har ikke forsøkt å finne årsakene til at akkurat disse studiene er arvelige. Men det er nærliggende å tro at barn fristes til å følge i foreldrenes fotspor når det dreier seg om eliteyrker. Krever ingeniørpraksis Ingeniørstudentene krever praksis ved ingeniør- og teknologutdanningene for å få bukt med det store frafallet på studiene. Det skriver dn.no. Frafallet på disse studiene er nærmere femti prosent. Prognoser fra SSB viser at Norge vil mangle flere tusen ingeniører i løpet av få år. Vi mener at praksis i ingeniør- og teknologutdanningen er et godt virkemiddel for å øke gjennomføringsandelen i utdanningen, sier leder Kristin Nytræ i NITO Studentene. Hun mener at bedriftene må gå sammen med utdanningsinstitusjonene og myndighetene og innlede et samarbeid for å tilby praksis til ingeniør- og teknologstudentene. 19

20 TRANSIT 4. april - 2. mai 2006 Urokkeleg tyrannregime I Burma står studentane i spissen i kampen for demokrati, helse og utdanning. Dei vil ha resten av verda med på laget. Internasjonal utdanning TEKST: Ingrid Kristine Aspli Burma er militærdiktaturet der regjeringa gjer som den vil, utan forvarsel. Til dømes å flytte hovudstaden 320 kilometer. På ei helg. I verdas største militærdiktatur lever halvparten av innbyggjarane i fattigdom. Ytringsfridom har vore eit framandord sidan general Ne Win kuppa regjeringa i Regimet isolerer seg meir og meir, og stoda i dag vert skildra som «svært alvorleg». Det er verre enn på lenge, hevdar prosjektkoordinator i det internasjonale parlamentarikarnettverket PD Burma, Camilla Buzzi. Kjem ikkje fram til døra Det vert no gjort fleire framstøt. Malaysia FAKTA Burma Burma har vore under militær kontroll sidan Det historiske marsopprøret braut ut 8. august Munkar, studentar og arbeidarar leia demonstrasjonar og generalstreikar over heile landet. Tusenar gjekk ut i gatene med krav om demokratiske reformer. Som resultat av opprøret vart det i 1990 gjennomført fleirpartival. National League for Democracy (NLD) vann stort, til stor overrasking for militæret. Militæret aksepterte ikkje valsigeren og sette i gong ein terrorkampanje mot NLD. Leiaren for NLD, Aung San Suu Kyi, vart sett i husarrest. 1991: Aung San Suu Kyi fekk Nobels fredspris, framleis sitjande i husarrest. 2001: Under ISFiT gjekk Studentanes fredspris til leiar for den forbodne studentorganisasjonen All Burma Federation of Students Unions sin utanriksminister reiste nettopp slukøyra heim, etter å ha vitja Burma i håp om å få prate med Aung San Suu Kyi og andre politiske fangar. Han vart blankt avvist, med argument frå burmesiske generalar om at Suu Kyi og hennar parti NLD ikkje lenger hadde nokon innverknad. Eg svarte at om det er tilfelle, så la meg møte dei, fortel ministeren til medieorganisasjonen Democratic Voice of Burma. Innanriks er opposisjonskreftene aktive. 27.mars vart det avvikla ein større politisk demonstrasjon i den tidlegare hovudstaden Rangoon, med krav om at militæret no må samarbeide med valvinnaren NLD, og at dei politiske INDIA BURMA KINA LAOS THAILAND (ABFSU). På grunn av vervet sat han i fengsel da prisen vart delt ut. 2004: Min Ko Naing vart sett fri. I dag: Myndigheitene arbeider med ny grunnlov. NLD er ikkje med i prosessen. Det internasjonale samfunnet kritiserer dette sterkt. Landet er i dag eit av dei fattigaste i verda. I 2005 ga Noreg 35,6 millionar i humanitær bistand. VIETNAM fangane må setjast fri. Studentane stod sentralt i denne demonstrasjonen. Studentar fyller opp fengsla Buzzi fortel at det å vere student i Burma er risikabelt. Den burmesiske studenten har tradisjon for å vere politisk engasjert. Dette veit regjeringa, seier prosjektkoordinatoren ettertenksamt. Ho forklarar vidare at regjeringa har innført ei rekkje lovar som skal stikke kjeppar i hjula for eventuell opposisjon, og presenterer eit illustrerande døme: I Burma er det ikkje lov å vere fleire enn fem menneske samla på ein stad samtidig. Studentane utgjer ein stor del av dei 1400 politiske fangane i Burma. Mange har flykta til Thailand, og driv politisk studentarbeid derifrå. Dei vanskelege arbeidsforholda gjer at studentrørsla i dag er svakare enn tidlegare. Svært få kjem så langt som til universitetsnivå i Burma. Problema startar allereie på grunnskolen. Kvar fjerde elev droppar ut, mykje på grunn av fattigdom. Dei som meistrar å henge med, får heller ikkje noko særleg kompetanse å skilte med. Universiteta er av dårleg kvalitet, med ei opningstid av karakter «no og då». Konsekvensane vert dramatiske: Det er fare for at ein heil generasjon vert så å seie utan utdanning, slår Buzzi fast. Det vert spekulert i om dette er medvite frå styresmaktene si side. Studentane må liggje lågt. Men dei legg seg ikkje flate. Humanitær krise Eit av dei største skritta vart teke hausten Ei offentleg erklæring vart lansert, med adresse myndigheiter, opposisjon og resten av verda. Bodskapen var klar: Annakvar burmesar lever under fattigdomsgrensa. Folket treng helse og utdanning. Eit rop om meir humanitær bistand, signert studentar og politiske fangar. Dei understreka at krisa i landet no er så stor at internasjonale krefter må bidra. I tillegg vart leiarar i landet oppfordra til å sørgje for at hjelpa når dei som må hjelpast. For pengar kan hamne så mange stadar. På spørsmål om kva regjeringa ville ha brukt eventuelle bistandspengar til, svarer talsperson for Democratic voice of Burma, Aye Aye Mon: Hæren. Difor må bistand gå via andre kanalar. Forskar ved Christian Michelsens institutt i Bergen, Hugo Stokke, forklarer: Den stønaden som vert gitt er kun målretta bistand til friviljuge, private organisasjonar. Buzzi opplyser imidlertid om at det vert stadig vanskelegare å hjelpe på denne måten òg. Regjeringa har stramma grepet, i form av «nye retningsliner for 20

21 TRANSIT Internasjonale nyheter Taciana løslatt Taciana Khoma ble 21. mars arrestert i Minsk, Hviterussland. 31. mars ble hun imidlertid løslatt etter ti dagers fengsel. I november 2005 kastet hviterussiske myndigheter henne ut av Belarus State Economic University for å ha engasjert seg i studentpolitikk. Hun var en av 108 som ble fengslet i Minsk i forbindelse med demonstrasjonene rundt valget i mars. Khoma er styremedlem i den europeiske studentorganisasjonen ESIB, som også norsk studentunion (NSU) og Stundentens Landsforbund (StL) er medlem av. Ifølge Øyvind Bakke, leder i StL, er fengslingen av unge studenter åpenbart et ledd i myndighetenes kampanje for å stoppe den fredelige demonstrasjonen for demokrati og nyvalg. demonstrerer: I Burma går studentane i front i kampen mot regimet, for demokrati. (Foto: Scanpix) bistandsarbeid» anno januar Røde Kors har fått kjenne på dette. Organisasjonen overvåka tidlegare tilhøva i fengsla, men får ikkje lenger lov til å vitje fengsla utan fylgje av regjeringsstyrker. Dei nekta å godta dette, og trekte seg ut. Resultat: Ingen kan kontrollere kva som hender bak lås og slå i Burma. Verdsrekord i uavhenta prisar Verda har signalisert sympati med opposisjonen i Burma gjennom fleire prisutdelingar. I 1999 fekk Aung San Suu Kyi Nobels fredspris, medan ho satt i husarrest. Der sit ho òg i dag, no for tredje gong. ISFiT fylgde opp i 2001, då studentane sin fredspris gjekk til Min Ko Naing, leiar for den forbodne organisasjonen All Burma Federation of Students Unions (ABFSU). Det var uvisst om han sjølv visste at han fekk denne. Han sat i fengsel, med forbod mot vitjing frå utanforståande. Verda prøver med sanksjonar Boikottar og sanksjonar pregar forholdet mellom Burma og resten av verda. Noreg har lagt seg på ei sanksjonsline saman med EU. Underdirektør i UD sin Aust- Det er fare for at ein heil generasjon ʻʻvert så å seie utan utdanning Asia- seksjon, Tanja Hegge, orienterer: Vi yter inga bistand til statlege organisasjonar. Vi har ingen offisiell kontakt med regimet, og næringslivet oppfordrast til ikkje å handle med, investere i, eller reise til Burma. Medlemmar av regimet får heller ikkje visum hit til Noreg. Sanksjonspolitikken har imidlertid kun ein viss innverknad, ifølgje Buzzi. Ho meiner det vert for svakt så lenge sanksjonane ikkje er overgripande internasjonalt. EU har ein ikkje-omfattande sanksjonsline, USA er langt strengare, og nabolanda til Burma har ikkje sanksjonar i det heile teke. Det er for mange hol i systemet, slår ho fast. Det er alltid eit system som kan ta over, når eit anna nektar å samarbeide. Vi veit at dette ikkje er nok, innrømmer Hegge. Kva som må til for å få til forandring er uvisst. Nøkkelen ligg hos dei burmesiske myndigheitene sjølve, hevdar ho. Underdirektøren vedgår at situasjonen i Burma har vorte verre dei siste åra. Trass i at presset frå verdssamfunnet har auka. -Betyr det at verdssamfunnet stangar i veggen i denne saka? Her er det viktig med eit langsiktig perspektiv, repliserer Hegge. Er det realistisk å tru at ein kan få til noko forandring i Burma? Det er det umogleg å svare på.ud Chirac lyktes ikke å roe opposisjonen Frankrikes pressident Jaques Chirac mislyktes i sitt forsøk på å roe ned opposisjonen i spørsmålet om den omstridte arbeidsloven CPE. Chiracs beslutning om å godkjenne loven med visse forandringer bidro til at opposisjon, studenter og fagforeninger ble ennå hissigere. Demonstranter og fagforeninger har nå manet til en ny generalstreik tirsdag 4. april. Forrige ukes streik samlet rundt en million mennesker. Målet er at lovforslaget skal trekkes tilbake fullt og holdent. Juks ved Oxford Det er ikke bare i Norge det er et problem at studenter jukser på hjemmeeksamen. Ved det britiske eliteuniversitetet i Oxford er plagiat fra internett et stadig større problem. Det skriver NTB. Lederne ved universitetet frykter at en Oxford-eksamen skal bli akademisk verdiløs. Professor Alan Grafen, som leder universitetets disiplinære tjenester, mener at studentene ved universitetet bør pålegges å undertegne en juridisk erklæring om at de ikke har drevet plagiat Men han innrømmer at hvis folk først har nerver til å fuske, vil de heller ikke nøle med å signere et slikt dokument heller. 21

22 BETENKNINGSTID 4. april - 2. mai 2006 MIN STUDIETID HELGE KVAMME 53 ÅR Partner og leder for gransking i PricewaterhouseCoopers AS. Jon Michelet Journalist, politiker og forfatter. Gikk journalisthøgskolen. Hvorfor valgte du de studiene? Fordi det var der jeg kom inn, rett og slett. Jeg var utdannet styrmann, og hadde vært til sjøs. Det var min mor som oppfordret meg til å søke. At jeg kom inn hadde vel mye å gjøre med at året var 1968, derfor var de villige til å ta inn noen med min bakgrunn. Jeg skrev en søknad der jeg forklarte hva jeg ville med min journalistikk, og jeg kom inn. Hvordan var studietiden? Fantastisk bra! Perioden var helt avgjørende for meg, jeg lærte mer på de ti månedene enn noensinne. Kanskje fordi jeg var helt blank da jeg kom, jeg var som en tørr svamp og sugde til meg all kunnskap. Var du en flittig student? Ja, veldig. Jeg var nok et skolelys, svært disiplinert. Selv om vi studenter kanskje var litt mer lurvete på den tiden, så tror jeg nok jeg var disiplinert også etter dagens standarder. Jeg var forsiktig med hasjen, for å si det sånn. Lærerne mine mente faktisk at min eksamen den beste noensinne. Verste minne? Det må være da jeg kom. Jeg kom en uke for sent, fordi jeg hadde vært til sjøs, og jeg hadde pyntet meg som Arne Hestnes, slik jeg trodde journalister gikk, med lys tropedress og slangeskinnssko. Det ble ikke særlig godt mottatt, for å si det sånn. Beste minne? Da jeg møtte min første kone. Vi giftet jo oss, og fikk barn sammen. Har du noen råd til dagens studenter? Ja, i slike faser må man gripe den sjansen man har til utdanning, med alt sitt begjær. Det er bare å late som om man ikke har begrensninger, og kaste seg ut i det. Det var det jeg gjorde, og jeg fikk et enormt utbytte av det. For å si det slik; alt det jeg gjorde i ettertid, alt jeg har gjort, mitt forfatterskap og mitt politiske liv, springer ut av de ti månedene. Det lå ikke i kortene at jeg skulle få de mulighetene jeg har fått, man må bare gripe sjansen med begge hendene og ikke slippe taket. Av Trygve Larsen Morset Kjøpt og betalt Verdensbanken antar at det hvert år betales ufattelige 6000 milliarder kroner i bestikkelser. Det overrasker ikke tidligere Økokrim- og Kripos-etterforsker Helge Kvamme, som jobber med å bekjempe korrupsjon til daglig. KORRUPSJON tekst: Andreas Runesson Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen Korrupsjon hører man om i hytt og vær, men hvordan vil du egentlig definere det? Historisk sett har korrupsjon blitt beskrevet som en fordel som ytes for å skape et skjult avhengighetsforhold, for å påvirke en handling eller unnlatelse hos mottakeren. Selv møtte jeg korrupsjon første gang som politietterforsker under etterforskningen av en internasjonal investeringsbedragerisak på åtti- og nittitallet. Saken hadde forgreninger inn i internasjonale bank- og finansmiljø, og også inn i Marco-regimet i Colombia. Det var en lite hyggelig opplevelse å oppdage at min nærmeste kollega på saken i fransk politi var korrupt, likeledes en kvinnelig dommer i Sveits. Blant annet forsvant alle sakens dokumenter beslaglagt under etterforskning i Frankrike og Sveits i Tinghuset i Genève, og det framkom at vi ble nøye overvåket, også av dem som skulle være våre samarbeidspartnere. Vinmonopolet, Finance Credit, T5PC, Nedre Romerike Vannverk, SINTEF og Statoil i Iran. For en lekmann kan det virke som om korrupsjonen har økt i omfang. Stemmer dette? Utviklingen både nasjonalt og internasjonalt kan sees i sammenheng med utviklingen innen det som internasjonalt benevnes som «corporate fraud» og «management fraud». Ofte er det ansatte og ledere for større virksomheter som står bak, og ved at handlingene gjerne skjules gjennom regnskapsmanipulering innebærer det betydelige tap for investorer og långivere. Det begynte på mange måter med skandaler i USA som Enron, Wordcom og Tycon, og fortsatte i Europa med Parmalat og i Norge med Finance Credit. Sistnevnte sak ble nok et varsku om at kanskje ikke alt står så bra til her hjemme heller, og i kjølvannet av denne saken har det kommet fram etterforskning og strafferettslig reaksjon for korrupsjon mot noen av våre mest kjente og velrenommerte virksomheter. Det er også framkommet at korrupsjon har forekommet i både offentlig og privat virksomhet - også innenfor det vi gjerne vil omtale som det seriøse næringsliv. Resultatene fra vår store undersøkelse om omfanget av økonomisk kriminalitet i 2005, bekrefter at situasjonen er bekymringsfull. Blant noen nøkkeltall kan det nevnes at 42 prosent av norske virksomheter har vært utsatt for alvorlig økonomisk kriminalitet de siste to år. Det er likt med snittet i Europa og kun tre prosentpoeng under det globale snittet. Hvorfor er balansen mellom relasjon og korrupsjon så skjør? Begrepet i korrupsjonslovgivningen, «utilbørlig fordel», er en rettslig standard og det vil etter hvert være opp til domstolene og rettspraksis å sette rammene. Her er vi også ved nøkkelen når det gjelder spørsmålet om relasjon kontra korrupsjon. En «fordel»er alt som mottakeren kan se seg tjent med eller kan ha nytte av, og trenger ikke være penger eller verdigjenstander. Det kan for eksempel være en gave til en veldedig organisasjon eller det å oppnå en sykehusplass. Likeledes kan reiser, idrettsarrangement og ny hytteinnredning være å regne som fordeler, for å hente noen eksempler fra saker jeg har behandlet nylig. Når er så fordelen å regne som utilbørlig? Dette vil være gjenstand for en konkret vurdering, men det framkommer av lovforarbeidene at det forutsettes et klart klanderverdig forhold. En rekke aspekt blir undersøkt, for eksempel verdien av fordelen, giver og mottakers stillinger, måten fordelen blir behandlet i regnskapet og så videre. I august 2005 fikk vi den første tiltalen etter de nye bestemmelsene trådte i kraft. To personer er tiltalt for grov korrupsjon, og forholdene gjelder blant annet deltakelse på en jakttur til Kiruna betalt av et entreprenørselskap og golftur til Malaga betalt av et ingeniørselskap. Den ene reisen ble kalt relasjonsreise av arrangøren. Det er klart at det blir spennende å se hvor grensen etter hvert vil gå for ulovlig smøring. Det er grunn til å understreke at det ikke er noen grunn til å få panikk angående våre normale relasjonsformer, og en vil komme langt 22

23 BETENKNINGSTID med bruk av god etikk og sunn fornuft sammen med full åpenhet. Hadde det vært en idé for bedrifter å innføre en slags «Vær Varsom»- plakat? «Vær varsom»-plakat eller «Sunn skepsis» sammen med gode etiske retningslinjer vil være relevante tiltak. Men det er grunn til å understreke at tiltak mot korrupsjon krever kontroll av at de etiske retningslinjer følges. Her kreves god internkontroll og ikke minst et system for å fange opp informasjon fra «whistle-blowers». Det har blitt antydet at Europarådets resolusjon om korrupsjon er strengere enn vår egen lovgivning. Er dagens lovverk for mildt slik du ser det? Med korrupsjonsbestemmelsene gjeldende fra juli 2003 mener jeg at lovgivningen er god nok. Som jeg var inne på litt tidligere, forutsetter dette at rettspraksis trekker opp klarere retningslinjer for hva som er å regne for straffbare, altså «utilbørlige», fordeler i forbindelse med stilling, verv eller oppdrag. Den største utfordringen i tiden som kommer blir at norske virksomheter, både innen offentlig og privat sektor, iverksetter tiltak som lovgivningen krever, både forebyggende og avdekkende. Hvordan får man bukt med korrupsjonen? Jeg understreker viktigheten av å ligge innenfor det som er vanlig representasjon og sedvane i den bransjen du tilhører. Det er svært viktig å etablere tydelige og klare interne retningslinjer som godkjennes fra styret og som gjøres kjent for alle ansatte, dette ikke minst av hensyn til det viktige prinsipp om offentlighet og åpenhet. Når grensene skal settes internt, kan det være naturlig å starte med spørsmålet om behov. Altså, hvilke behov vi har for å yte og ta imot fordeler. De fleste vil da oppdage at beløpene det er snakk om ikke nærmer seg risikonivået. Det vil ikke være kundearrangement hvor det sponses for eksempel kulturarrangement og middag for kanskje maksimalt noen tusen kroner, som er den type fordeler som myndighetene vil jage for å ramme konspirativ virksomhet. Det er også særdeles viktig å føre utgifter til slike fordeler pinlig korrekt i sine bøker, og ikke falle for fristelsen til å «pakke» utleggene inn i uklare regnskapsbilag. Det du gjør i full åpenhet, med riktig regnskapsføring, innenfor sedvane i bransjen og uten tydelig motiv med tanke på en forhandlingssituasjon, skal mye til for at skal bli korrupsjon og ikke relasjon, og da er det ikke spørsmål om en tusenlapp fra eller til. Men det er likevel grunn til å rope et varsku til dem som måtte tro at det kreves mange millioner kroner i kommisjoner eller agentbetalinger eller «penger under bordet» til offentlige ansatte for at det skal bli korrupsjon. Regelverket betyr en vesentlig innskjerping og utvidelse av korrupsjonsbegrepet.ud 23

24 REPORTASJE [Studenter på boligmarkedet] TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER OG Eline Buvarp Aardal FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID ILLUSTRASJON: ANE GUNHILD ULEBERG Å eie eller ikke eie det Stadig flere studenter lurer på om de skal ta steget inn på boligmarkedet. Konsekvensene er mange og store. Det er middagstid, men ingen rene kasseroller å koke potetene i. Oppvasken står i stabler av ting du ikke har brukt. Livet i et bokollektiv er ikke bare en dans på roser. Fristelsen til å investere i egen bolig er til tider stor. Men er mulighetene til stede? Og vil det lønne seg? PENGEKILDEN. Prisene bare fortsetter å stige, det til tross alle forvarslene om økt rente. Ordene kommer fra eiendomsmegler Eirik Jacobsen, og er tiltenkt de potensielle førstegangsetablererne som er på temamøte i regi av Sparebank 1 Midt-Norge denne kvelden. I salen sitter det en gruppe undrende ungdommer, omgitt av eiendomsmeglere og bankfolk. Arrangørene vil at de unge voksne skal tenke på framtida, og hva som kan være lurt å satse på. For dem er valget enkelt: Hva er vel mer fornuftig enn investering i egen bolig? Fra podiet tales det om boligmarkedets fortid, nåtid, og ikke minst: framtid. Det legges ut flere leiligheter for salg enn noen gang, og mange frykter en forestående smell. Men vi tror ikke det vil komme med det første, mange byggeprosjekter blir ikke påbegynt før sytti prosent av boligene i boligkomplekset er solgt. Slik regulerer det seg selv, forsikrer Jacobsen. På et stort lerret vises det hvordan man regner ut om potensielle lånere skal få innvilget sine ønsker av banken. Det viser seg at det på langt nær er alle som kommer gjennom nåløyet, og et par fortvilte sukk slippes ut i rommet. For mange er boligdrømmen fjern. Vi oppfordrer uansett alle til å ta en rådgivningstime i banken, så får de i alle fall oversikt over hvor landet ligger. Banken er der for dere, messes det fra podiet. PÅ UTKIKK. Foredragsholderne har sagt det som skal sies. Temamøtet nærmer seg slutten, og de mange frammøtte meglerne fra Eiendomsmegler 1 kvesser sablene. Det er klart for samtaler med de potensielle kjøperne, og de fristende prospektene av boliger og eiendommer ligger klare til å bli tittet på. Kristin Sivertsen er en av titterne. Som nyoppstartet siv.ing.-student på Gløshaugen er utsiktene for et lengre opphold i Trondheim nærliggende. Skal man tro ordene fra Jacobsen, kan investering i egen leilighet lønne seg. Jeg vet at det kan være en risiko å kjøpe bolig, men det å leie føles rett og slett som å kaste penger rett ut av vinduet, sier Sivertsen, som har spart til bolig hele livet. Hun har ennå ikke begynt å gå på visninger, og vet ikke helt hvor hun vil bo. Prisen spiller inn på avgjørelsen, men hun innrømmer at også standarden har mye å si. Jeg tror uansett jeg kommer til å komme godt fra det. Jeg kan alltids selge boligen når jeg er ferdig her i byen, mener Sivertsen. LAND I OPTIMISME. Tilbake på temamøtet er eiendomsmegler Jacobsen i full gang med rådgivning og overbevisning. Han bekrefter at det er travelt å være en del av boligbransjen i Trondheim i disse dager, og har flere teorier om hvorfor den bare fortsetter å stige. La oss bare konstatere det: Staten Norge går som ei kule om dagen. Oljefondet er smekkfullt, og arbeidsledigheten er lav. Folk har tro på framtida, derfor våger de også å investere i nye boliger. Fra et kontor i Krambugata sier direktør i Trondheim og omegn boligbyggelag, Tor Holm, seg enig i eiendomsmegler Jacobsens spådommer om framtidas boligmarked. Boligprisene vil nok ikke gå ned, ikke sånn som det ser ut nå. På lang sikt vil prisen på brukte boliger speile prisen ved nybygging av boliger, og det blir ikke billigere å bygge nye. De siste årene har imidlertid bruktbolig- 24

25 [Studenter på boligmarkedet] REPORTASJE er spørsmålet prisene steget mer enn kostnadene ved nybygg, så vi vil nok se at prisene på disse boligene vil stige mindre framover enn det de har gjort til nå. Holm forteller videre at den store faren for alle som begir seg ut på boligmarkedet selvfølgelig er faren for et krakk. På åttitallet sank prisene og mange havnet i økonomisk uføre. Tilbake på temamøtet snakker også eiendomsmegler Jacobsen om krakket. Han mener det ikke er noen fare så lenge man ikke planlegger å flytte ut av byen. Faller prisene på boligene i et område, vil sannsynligvis prisen på boligen du kjøper ha falt like mye i pris som boligen du selger, så du kommer like godt ut av det. Men sannsynligheten for et slikt krakk er liten, mener han. Holm sier seg enig, og begrunner påstanden: Da må det skje noe drastisk på det makroøkonomiske planet som drar teppet vekk under beina på oss. Hvis mange boligeiere er veldig følsomme for renteøkninger og fall i prisene, og blir nødt til å selge i et fallende marked, kan det skape en krise. VELKOMMEN TIL MEG. På Lademoen finner vi ei som sist høst tok skrittet inn på boligmarkedet. Kjøkkenbenken hjemme hos Tina Hauer Hansen er skinnende ren. Her er det ingen irriterende beboere som kan skape rot og frustrasjon. Etter fem år i kollektiv var jeg lei. Her styrer jeg alt selv; er sosial når jeg vil, og alene når jeg vil. Størrelsen på seksti kvadratmeter synes jeg er ypperlig, og leiligheten ligger sentralt til. Det velkjente argumentet om å betale til seg selv i stedet for andre, dukker opp. Hauer Hansen virker fornøyd med handelen, men planla ikke noe særlig før kjøpet ble gjort. Kjøpet var på mange måter et impulskjøp. Jeg var hjemme i Lillehammer, og en venninne gikk på visning for meg. Jeg fikk litt sjokk da jeg fikk tilslaget, men heldigvis har jeg og venninnen min ganske lik smak. VARSKU HER. Alt er greit så lenge verdiene stiger, sier direktør Terje Bostad i boligdivisjonen til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT): SiT Bolig. Han tegner en oppadgående kurve i lufta. Men slike ting kan man aldri vite, fortsetter han, og den imaginære kurven stopper opp. Det kan komme et kjemperas med mange tapte verdier. Men historisk sett skal det gå bra. Vi må helt tilbake til 1987 og 1988 før vi finner et slikt skred. Da lå renta på prosent, og det var krise i boligmarkedet. I dag ligger den nede på rundt 4-5 prosent. Det er noe med å ta risikoen og kjøpe bolig. Skulle renta stige, vil dette påvirke den månedlige utgiften. Bare noen prosent vil gi kraftige utslag på boliglånet. Bostad advarer mot å blindt gå inn for å kjøpe bolig, i den tro at samme hvor mye den koster, vil det uansett EIER: Fem år i bokollektiv var nok. Nå koser Tina Hauer Hansen seg i sin egen vinduskarm. 25

26 REPORTASJE BOLIG I SIKTE: Kristin Sivertsen vet hva hun vil, og søker råd hos banken. RØDE KRYSS: Mens kinosalen gradvis tømmes, blir kryssene på solgte leiligheter stadig flere. Mange tenker at «hvis jeg kjøper dyrt nå, kan jeg selge det til noen som er villige til å betale enda mer om et år». Dette er ʻʻingen god plan. «Alle» skal selge til neste år. lønne seg. En historisk lav rente gjør at både profesjonelle så vel som amatørinvestorer betaler unaturlig høye priser for boliger. Mange tenker at «hvis jeg kjøper dyrt nå, kan jeg selge det til noen som er villige til å betale enda mer om et år». Dette er ingen god plan. «Alle» skal selge til neste år. Dette er et signal på at boligmarkedet kan være en boble, mener Bostad, og poengterer at mange eiendomsmeglere opplever at det er tyngre å selge «småboliger» nå enn før. Annonsene ligger ute i media lengre enn tidligere. Nye prospekter viser seg ofte å være leiligheter som tidligere er forsøkt solgt, uten hell, og som må legges ut igjen i en ny «innpakning». I et marked med flere botilbud enn kunder som etterspør, vil prisen presses ned. Private utleiere eller eiere som ikke selv lenger ønsker å bo i boligen, vil måtte senke prisene for å få leid ut sitt objekt. Dette kan føre til at leiepriser i Trondheim vil synke. De kan falle så mye at kostnadene ved å eie og drifte boligen ikke dekkes inn, frykter Bostad. JA, DE PENGA. For mange er finansiering den store bøygen. Mange studenter har liten egenkapital, og inntekten er som oftest ikke høy nok til å imponere banken. Det har etter hvert dukket opp prosjekter med lav innskuddssum og høy fellesgjeld, rettet mot unge mennesker. Siste skudd på stammen er åtti leiligheter på Lade med navnet Startbo. Selv mener de at det geniale med deres konsept er at man kjøper «to leiligheter til prisen av én»; en leilighet som kjøperen kan bo i selv, og en som man kan leie ut og få gode inntekter av. KLAR, FERDIG, KJØP. Klokka har akkurat passert 18.00, 26 og i en kinosal på Nova er det i ferd med å smelle i gang. I kveld skal det skje: De nye leilighetene som skal oppføres på Lade, med adresse Håkon Magnussons gate, skal legges ut for salg. Ja, da er vi snart i gang. Det ser ut som om folk begynner å komme seg på plass, annonseres det fra talerstolen. Anes det en liten skuffelse i ansiktene til de mange Startbo-arbeiderne som pent og pyntelig, i matchende skjorter og vester, står oppstilt langs veggen? Salen er ikke engang halvfull, og de framtidige leilighetene er mange. De frammøtte har alle et nummer som bestemmer hvor langt fram i rekken de står for å fritt kunne velge leilighet fra øverste hylle. På lerretet som til daglig får besøk av kjenninger fra Hollywood, er det nå tegninger av to blokker, der de ulike leilighetene tydelig vises fram. Blokkene har begge fem etasjer, og grønne, blå og oransje farger indikerer at de ulike leilighetene har flere størrelser. Her er noe for enhver smak. Navn og nummer leses opp, kjøperen geleides ut av selgeren, kjøperen plukker ut den leiligheten hun eller han vil ha, et rødt kryss markerer den valgte leiligheten på lerretet i kinosalen. Noen papirer legges fram: Signatur, takk... Og gratulerer, du eier en leilighet! Enkelt og greit. Rune Forbord er regionleder i Veidekke Eiendom i Midt-Norge, firmaet som skal bygge leilighetene for Startbo på Lade. Selv om vi har hatt en kort, travel og intensiv markedsføringsperiode, vet de som trolig velger å kjøpe bolig i kveld hva de går til. Vi hadde en visningsleilighet på Bergheim, så de fikk se nøyaktig hvordan leilighetene vil se ut når de er ferdigstilt, forteller Forbord. Han mener Startbo-leilighetene er en ypperlig sjanse for studenter som vil inn på boligmarkedet. All historikk sier at det er lurt å investere. Og med Startbo får man tretti års rentefrihet. Slik kan unge få en fot innenfor. For å gjøre det enklere for dem som snuser på eierskap, har Startbo satt opp regnestykker som forlokkende viser at drømmen ikke trenger å være så vanskelig å realisere. Ved hjelp av regnestykkene ser man at det lønner seg å kjøpe en bolig med utleiemuligheter. Slik kan man finansiere sitt eget kjøp. Det er klart det kan være risikofylt å kjøpe bolig, men ser vi på de historiske tallene holder konseptet vårt vann. Erfaringer viser også at hvis man vil selge leilighetene om noen år, vil man tjene på det. Boliginvestering betyr ofte verdistigning. FELLES ANSVAR. Førstekonsulent Jørund Tuveng i Forbrukerrådet har en mer nøktern holdning. Det er ikke så mange år siden slike leiligheter med lavt innskudd og høy fellesgjeld begynte å dukke opp, og det blir spennende å se hva som skjer framover. Slike leiligheter gir unge en mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Man må imidlertid vite at man har råd til å betale fellesgjelda før man kjøper, også hvis rentene stiger. Det kan også bli vanskelig å få solgt når fellesgjelda skal betales, spesielt hvis boligprisene faller. Man har alltid rett til å betale ned på sin egen del av fellesgjelda. Når den avdragsfrie perioden er over kan det imidlertid bli et problem at andre ikke er i stand til å betjene sin gjeld.

27 REPORTASJE BÅDE OG: Andelsleiligheter med høy fellesgjeld har både positive og negative sider, mener Jørund Tuveng i Forbrukerombudet. SKEPTISK: Terje Bostad i SiT Bolig vet at det er vanskelig å få leid ut studenthybler tolv av tolv måneder i året, og tror Startbo-regnestykket ikke gjenspeiler realiteten. TULLPRAT: Rune Forbord har aldri opplevd problematikken Bostad presenterer, og mener SiT snakker for sin egen syke mor. I prinsippet er man solidarisk ansvarlig for fellesgjelda i borettslag. Det betyr at hvis noen i borettslaget ikke klarer å betjene gjelda, så kan de andre bli ansvarlige. Dette har vi ikke sett noe til ennå, men faller boligprisene mens rentene stiger, kan det være fare på ferde. GODE UTLEIEMULIGHETER? I tillegg til risikoen ved det å kjøpe bolig, er Bostad i SiT opptatt av at studenter som eier egen leilighet bør være bevisst sin egen rolle som eier. Og da særlig hvis man leier ut en del av boligen til andre studenter, slik Startbo legger opp til. Bostad advarer mot slike prosjekt. Jeg er skeptisk til forutsetningen om framleie hos Startbo. Det virker som om eierne har hatt litt problemer med å få leid ut hybelleilighetene. Det er vanskelig å ha dekning tolv av tolv måneder i året, noe vi i SiT Bolig vet. Studenter tenker ofte kortsiktig på leieforhold, og om sommeren er det ikke mange som vil betale for en bolig de ikke bruker. Dette håper jeg alle tar med i regnestykket. At en hybel står tom i noen måneder er ikke uvanlig, advarer Bostad. Rune Forbord avviser skepsisen til utleiemulighetene. Dette er tullprat. Vi har aldri oppfattet at det har vært noen problemer med å få leid ut hyblene i noen av Startbos prosjekter. Det er mulig noen hybler har stått ledige et par måneder, men ellers har det vært svært mange interessenter i startbohyblene. Det er mulig Bostad har problemer med å leie ut sine egne hybler, men da snakker han for sin egen syke mor. Fra boligkontorene til SiT gis det råd: Studentene bør i alle fall være bevisst sin rolle som utleier, se litt bak det italienske designet og tenke litt på kroner og øre. Man må ikke bli forført av det stilfulle og lekre, oppfordrer Bostad. Han etterlyser også refleksjoner rundt det å investere i noe av så store økonomiske dimensjoner: Av og til kan det virke som om noen bruker lengre tid på å bestemme seg for om de skal kjøpe en bukse, enn hva det tar å avgjøre om man skal legge inn bud på en bolig. Det er helt på kanten at man allerede på visning må bestemme seg for om man vil ha leiligheten eller ikke. Det kan føre til kjøp med bitter ettersmak, tror han. Jeg frykter at kjøpsløpet Startbo legger opp til, vil kunne føre til en boligshopping på impuls. Leiligheter styles for salg, slik at de blir mest mulig attraktive. Kjøperen blir fort blendet av alt det fine. Forbord på sin side avviser sterkt alle antydninger om at Startbo gir dårlig eller villedende informasjon, og mener man må lete lenge for å finne et prosjekt med så god informasjon som deres. VALGETS KVALER. For vår venninne på Lademoen er det ikke bare rosenrødt, til tross for fordelene med å bo i egen leilighet. Det er en ny følelse å måtte bekymre meg for kommunale avgifter. Og for en stund siden var jeg utelåst fra leiligheten i en hel uke fordi jeg mistet nøklene. Prisen for hennes leilighet var 1,4 millioner. 1,2 millioner av dem ble lånt av banken. Lånet er avdragsfritt de første to årene, til jeg er ferdigutdannet. Banken ville nok gi meg lånet fordi jeg har kort tid igjen av utdanningen, og vil ha gode muligheter på arbeidsmarkedet som ferdigutdannet psykolog. I tillegg er mamma medlåntager (tidligere kalt kausjonist, journ.anm.). Før behøvde jeg ikke følge med på rentemøtene til Norges Bank, men nå blir jeg naturlig nok redd når renta øker. Egentlig må jeg jobbe for å klare dette, men jeg har ikke funnet noe ennå. Store avgjørelser og forpliktelser fører med seg nye bekymringer og frustrasjoner. Jeg frykter selvfølgelig at boligprisene skal synke, men jeg har i det store og hele slått meg til ro med at kjøpet trolig vil lønne seg.ud FAKTA BOLiGMARKEDET i TROnDHEiM Trondheim bystyre vedtok i juni i fjor boligpolitiske strategier. Strategien går ut på å legge til rette for en total boligbygging på gjennomsnittlig 1400 boliger per år i boligprogramperioden Fra utbyggerhold anslås det et oppdemt behov på boliger til ungdom og studenter på eiemarkedet. Dette har medført en sterk pågang av småboligprosjekter, som både har vært mest lettsolgt og hatt størst fortjeneste. i det siste har markedet endret seg kraftig. Større boliger fra treroms og oppover selger nå bedre. Det er mest nedgang i interessen for småboliger i periferien utenfor normal gangavstand til Midtbyen. Også interessen for sekulasjon er synkende fordi det registreres større problemer med å bli kvitt små leiligheter. Kilde: Trondheim kommune 27

28 28 Den fabel

29 PORTRETTET aktige Evy fra Malm Hun er dronningen av ild og luft. Sirkusartist Julie Grønnesby Heir har en energi som virker uslokkelig. Men av og til må også hun sove. TEKST: Merete Skogrand FOTO: Marte Lohne Skuespilleren fra Hawaii, Oslo sto på scenen etter et illebefinnende og vil åpne kortbutikk i Verdal. Fordi hun vil det nok får hun det til. var den eneste som turte å kysse, også så jeg litt gutteaktig ut. Jeg Evy Elise Kasseth Røsten sitter ytterst på stolen og forteller ivrig om sin aller første teateropplevelse. Hun var seks år og på besøk hos søskenbarnet sitt i Rissa i Sør-Trøndelag. Barnehagen der skulle sette opp Snehvit og de syv dverger, og Evy ville selvfølgelig være med. Den lille, engasjerte jenta fikk hele to roller, både som den syvende dvergen og prinsen. Vi befinner oss i Evys garderobe på Trøndelag Teater. På vår ferd inn bak kulissene hersker det en ro over den majestetiske bygningen. Den samme avslappede stemningen finner vi igjen i Evy. Det er stemningen hun så ofte er i når hun befinner seg i teateret som er blitt hennes andre hjem. 28-ÅRINGEN KOMMER FRA den lille gruvebygda Malm i Nord-Trøndelag. Besteforeldrene var innflyttere, og har fortalt Evy om det harde livet på 1950-tallet. Historier om trange kår og harde arbeidsdager i malmgruvene har gjort sterkt inntrykk på henne, og Evy mener hun er blitt mer bundet til stedet gjennom disse historiene. Jeg er nok blitt mer nostalgisk tilknyttet Malm ʻʻ på grunn av mine besteforeldres opplevelser, enn hva jeg er blitt gjennom min egen barndom, sier Evy mens hun lener seg tilbake i stolen. Verran kommune har ikke spesielt bred teatervirksomhet, men revymiljøet er det derimot ingenting å si på. Allerede i årsalderen deltok hun aktivt, og Evy elsket å parodiere. En av hennes tidligere lærere har fortalt at hun husker godt da Evy spilte Hege Schøyens Stælken Gundersen. Hahaha, husket hun det? En hjertelig og trillende latter runger ut i rommet. Evy fester øynene på gulvet og tenker litt før hun fortsetter. Jeg kunne ha gått videre med parodiene, men fant ut at det var så mange som holdt på med det, og de var mye flinkere enn meg. At hun valgte å legge denne formen for skuespill på hylla, har hun aldri angret på. Evy vil nemlig heller framstille ekte mennesker med hjerte og følelser, enn å blåse opp enkelte særtrekk ved kjente mennesker. Et valg hun imidlertid dvelte noe ved, var spørsmålet om videregående studieretning. Evy var aktiv innen FAKTA fotball, og gjorde det godt i andredivisjon. Som lovende fotballspiller stod valget mellom idrettslinja og dramalinja, som var hennes to største lidenskaper. Jeg brant like mye for begge deler, men til slutt satte jeg drama øverst på søknadsskjemaet. Like etter angret hun på den veien hun hadde bestemt seg for, men tvilen ga seg etter hvert. Sett nå, med Evys noe eldre øyne, var det et riktig valg, for det var skuespiller hun skulle bli. De tre årene ved Inderøy videregående skole er faktisk den eneste formen for skuespillerutdanning hun har. Jeg føler meg veldig priviligert som har fått vært med på så mye uten å være mer skolert. Jeg er ikke akkurat noen industriarbeider EVY ELISE KASSETH RØSTEN Evy Elise Kasseth Røsten er født den 30. mars Hun er oppvokst i den lillegruvebygda Malm i Nord-Trøndelag. Evy er samboer med Tore B. Granås, og sammen har de sønnen Vetle på fire år. Spilte Åsa i den kritikerroste filmen Hawaii, Oslo fra I vinter har hun spilt supermodellen Annika i forestillingen Fantastiske Pepsi Love på Trøndelag Teater. Var aktuell som skuespiller i to kortfilmer som hadde premiere under Kosmorama og Minimalen. Hun legger armene i kors over stolryggen og hviler hodet mot hendene. Hun blir stille, og det ser ut som hun går inn i seg selv et øyeblikk. Så tar hun oss med på fortellingen om skuespillerkarrieren. DET ER FEM ÅR SIDEN Eyv sto på Hovedscenen ved Trøndelag Teater for første gang. Hun spilte Lille Helga i Peer Gynt. Man skulle tro det var en nervepirrende debut, men det var ikke tilfelle for den kvikke lysluggen. Jeg tror ikke jeg helt skjønte hva jeg holdt på med, for det var ikke skummelt. Jeg følte meg hjemme med en gang. Evy virker nesten forundret over sin egen ureddhet, og mener hun er langt mer nervøs før hun går på scenen i dag. I vår har hun vært aktiv med forestillingen Fantastiske Pepsi Love. Hun har høstet gode kritikker for sin rolletolkning av supermodellen Annika. Denne rollen var svært fysisk og psykisk krevende, og forut for hver forestilling måtte hun psyke seg opp gjennom et slags mantra. 29

30 PORTRETTET Jeg måtte tenke litt på det omvendte av Janteloven. Hver kveld før jeg går på scenen sier jeg «Annika er best, Annika er toppen, Annika go-go», for å få den rette energien. PÅ SPØRSMÅL OM HVORDAN hun tror vennene ville beskrevet henne, blir hun betenkt. Øynene sklir gjennom rommet og ender i gulvet. Etter hvert blir hun enig med seg selv om at det må være målbevisst, modig, omgjengelig og sta. Ansiktet blir med ett noe alvorlig. Evy har villet og hun har fått til. Til tross for sin unge alder har hun allerede utrettet mye. Hun har blant annet spilt i de to NRK-seriene Sejer - Djevelen holder lyset og Svarte penger, og spilt en av hovedrolle i den kritikkerroste filmen Hawaii, Oslo. Målbevisstheten samsvarer med Evys livsfilosofi. Vil du det nok, så får du det til, sier hun med et bestemt uttrykk. ETTER VIDEREGÅENDE SKOLE ville hun gjøre noe helt annet. Drømmen var å dra til utlandet for å oppleve andre kulturer. Det var India som stod øverst på reiselista. For å få til dette, måtte hun først få seg en jobb for å tjene penger til eventyret. Valget falt på en fiskefabrikk på Fosen. Jeg var virkelig en arbeider på gulvet! Evy smiler lurt og forteller om hvordan hun kjørte truck og lempet førtikilos kasser. Tanken var å bli på fabrikken i ett år, men med sitt gode humør og pågangsmot ble hun foreslått som hovedtillitsvalgt. 21-åringen hadde bein i nesa og stilte til valg, og ikke overraskende gikk hun av med seieren. Dermed var hun blitt talskvinne for førti medarbeidere, og arbeidsoppgavene skiftet karakter. Det ble en del kontorarbeid og reising. Jeg dro for eksempel til Oslo og Bergen for å forhandle lønn med de høye, dresskledde herrer. Likevel var det nok fisk etter to år for den uredde nord-trønderen. Jeg er ikke akkurat noen industriarbeider, forteller hun ærlig, og en ny latter triller ut. Jeg er glad i fisk, men er likevel ikke overnormalt fascinert av dem. De to årene med fisk har nok også hatt innvirkning på Evys middagsvalg, og hun mener hun spiser fisk sjeldnere enn hva hun burde. Drømmen om India er ennå ikke realisert, men suget etter å stadig oppleve noe nytt er der. Jeg er et overskuddsmenneske, og det må skje noe rundt meg hele tiden. Jeg har alltid vært en klovn! Evy nærmest gløder mens hun slenger på hodet for å få panneluggen på plass. Klovn eller ikke, energien er det ingenting å si på. DENNE ENERGIEN BRUKER hun blant annet når hun går i trapper. Jeg må alltid ta to trinn av gangen, og hvis det ikke går opp i enden av trappa, må jeg ta et trinn tilbake. Evy farer opp fra stolen og tar noen store, klønete skritt bortover gulvet. Før kunne jeg ikke tråkke på streker. Det var en dårlig kombinasjon, ettersom jeg spilte håndball på den tida. Tenk å ikke kunne tråkke på streker på en håndballbane! Like raskt som hun var oppe av stolen, danser hun seg tilbake til den. Vel nede forteller hun at det å telle til tre også går igjen som en tvangstanke i hodet hennes. Jeg vet at det bare er tull, derfor prøver jeg å se det komiske ved det i stedet. Med Evys tvangstanker i minnet er det ikke overraskende å høre at hun er et systemmenneske, og at hun liker å ha kontrollen. Det kan for eksempel aldri ligge mer enn én avis på stuebordet, kommer det kjapt, med et bestemt trykk på én. Evys bedre halvdel påstår at samboeren er svært sta, og denne enorme viljen som staheten bunner i, gjorde seg virkelig gjeldende i fjor høst. Jeg ble forkjølet og det utviklet seg til bihulebetennelse. Denne kom og gikk, og i tillegg til mye stress og press resulterte dette i et illebefinnende midt under en forestilling. Medskuespillere stod klare bak scena for å tre inn i Evys rolle, men hun nektet å gi seg. I andre akt stod hun igjen på scena, et legevaktbesøk rikere. Å VÆRE KREATIV er en forutsetning for å kunne livnære seg som skuespiller, og den dosen har Evy rikelig av. Hun liker dessuten å utfolde seg selv kunstnerisk på andre områder enn i teateret. Kreativiteten kommer til syne ved å lage bilder og kollasjer, og selv om hun til nå har lyktes svært godt på scenen, er det interiørdesigner hun ønsker å bli når hun en gang blir stor. Jeg vil åpne min egen hobbybutikk. Den skal innholde egenlagde kort, ha mulighet for utstilling av bilder, og vise hvordan man lærer å dekke pene bord. Evy nærmest bobler over av optimisme og engasjement når hun forteller om sine planer. Ikke overraskende har hun også bestemt hvor drømmebutikken skal ligge. Den må bli i Verdal, for der tror jeg det er et behov en sånn type butikk. Hun er entusiastisk og gestikulerende når hun forteller om sine butikkplaner. Viljen viser seg gjennom bestemtheten hun representerer, og livsfilosofien titter nok en gang fram. ROEN LIGGER FORTSATT over Trøndelag Teater, men man kan føle at noe er i gjære. Klokken begynner å dra seg mot forestilling, og Evy skal snart hente fram Annika. Kontrollerende, ordensmenneske, energisk og sta. Det ene personlighetstrekket påvirker det andre, og i et salig sammensurium resulterer det i den suksessfulle og unge skuespilleren. For ung er det ingen tvil om at hun er. Likevel har hun planene klare for sine eldre dager. Etter å ha levd et forhåpentligvis lykkelig liv bor jeg i Italia. Jeg har arbeidet som skuespiller og er utdannet interiørdesigner, og selvfølgelig har jeg realisert drømmen om kortbutikken i Verdal, sier hun troverdig. For det er lite som virker utenkelig eller umulig for Evy. For husk: Vil man det nok, så får man det til!ud 30

31

32 REPORTASJE [Kjedelig forsmedelig] Piker, hvin og sang TEKST: EVA-THERESE GRØTTuM FOTO: THERESE MARiE TAnDE En tur på HiST-studentenes barne- og ungdomsdisko viser seg å bli forbausende lik en vanlig fredagskveld på byen. Maroon 5 dundrer over høyttalerne idet vi entrer det lille, hvite bydelshuset på hjørnet av Østersunds gate og Strandgata. Allerede i gangen høres et kaos av lyder fra oppholdsrommet, hvor et dusin sjetteog sjuendeklassinger fra Lilleby skole ser ut til å boble over av energi. To gutter spiller en nokså aggressiv form for bordtennis, mens en gruppe jenter står på den lille scenen tvers over rommet og betrakter seg selv og hverandre i speilet. Med ett fniser de høyt og hopper ned fra scenen. De er tydelig bestemte på å ta opp jakten på et par av gutta, som står og aner fred og ingen fare ved kurongbordet. Midt i virvaret står HiST-student Bettina Karlsen, og hun virker mer enn lettet over et påskudd for å trekke seg tilbake. Hei, der er dere. Vi får gå inn på kjøkkenet. Det er friområdet vårt, ler hun. innenfor oppholdsrommet ligger en lys, koselig kjøkkenkrok som for anledningen fungerer som pauserom. Døren ut mot oppholdsrommet lukkes, og støynivået dempes betraktelig. Det er for det meste Yngve og Lisa som er ute med barna. Vi andre synes det blir litt vel mye lyd. Vi foretrekker å lage mat, smiler Lene Jahr. i dag står pølsegryte på menyen. Tenk at de kom halv seks, en halvtime før tida! Vi rakk ikke sette ut bordene engang. De er helt gale der ute, sukker Karlsen. Hun og Jahr går første året på sosionomstudiet sammen med Yngve Strömberg, Monika Vikeland og Lisa Bolognesi. Gjennom sosialt arbeid i praksis har de sammen opprettet en ungdomsklubb på Lademoen, noe som har vist seg å være et etterlengtet tilbud i bydelen. NOEN ÅPNER KJØKKENDØREN. Straks blir den dempede samtalen på det lille kjøkkenet overdøvet av energiske barnerop, løpende føtter og den taktfaste rytmen av en bordtennisball som spretter fram og tilbake. Det virker som om alle fanges av lyden av ubekymret entusiasme et lite øyeblikk, før oppmerksomheten igjen rettes mot den nyankomne. Han er middelaldrende, med et snilt ansikt og et stort smil. navnet er Bjørn Lien. Han er aktiv i Lademoen velforening, som tidligere HiST-studenter i sin tid etablerte. Jeg må bare si én ting. Jeg er mektig imponert over hva disse studentene har fått til, erklærer Lien. Tydelig engasjert henter han seg en kopp kaffe og fortsetter: De har lagt en stor innsats i dette, både når det gjelder kreativitet og med tanke på de få midlene de hadde som utgangspunkt. De har både fått tak i live-band, arrangert karaokeshow og til og med servert middag. Over pølsegryta rødmer jentene beskjedent av den rosende omtalen. Dette er tilsynelatende til glede for Lien, som får et puff til å fortsette: Jeg pleier ikke gi ros, men jeg ante ikke at unge mennesker kunne være så kreative og flinke. HiST-studenter har praksis her hvert år, og det er vel og bra, men i år kommer vi til å se varige resultater. Det er eksepsjonelt, bedyrer han. RETT UTENFOR KJØKKENETS muntre kaffeprat er stemningen og lyden på et mye høyere nivå. Lisa Bolognesi har nemlig hentet en mikrofon for å sette i gang Singstar, og møter bokstavelig talt stormende jubel fra jenter som både løper og hyler om kapp i kampen om mikrofonen. Halla, folkens! Bolognesi stråler og er tydeligvis den eneste over tolv år som ikke ser ut til å plages av støynivået. Er dere klare for litt synging, eller? Toner fra den velkjente landeplagen «Drago stea din tei» fyller rommet og akkopagneres av et bredt utvalg ungpikestemmer. På scenen midt i rommet danser noen andre jenter i en klynge foran speilet. De kaster stadig håpefulle blikk mot den mindre dansevillige grupperingen hankjønn, som fortsatt holder seg ved kurongbordet. Det snakkes oppglødd i mobiltelefoner. i det hele tatt er det lite annet 32 HJERNENE BAK: Lene Jahr (fra venstre), Monika Vikeland, Yngve Strömberg, Lisa Bolognesi og Bettina Karlsen har laget et permanent fritidstilbud til barna ved Lilleby skole.

33 [Kjedelig forsmedelig] REPORTASJE FLØRT: Jentene vet godt hvordan de fanger guttas oppmerksomhet. SANGTVANG: ikke alle er like begeistret når det arrangeres Beat for beat. enn alder som skiller situasjonen og stemningen fra en tidlig fredagskveld i Bodegaen på Studentersamfundet. Det skal likevel ikke mange minuttene til før aldersforskjellen igjen tydeliggjøres. Med ett bringes minnene fra barneskolen tilbake. En av jentene sitter på scenekanten og dingler med beina når en av guttene tar seg tid til å røske henne litt i håret idet han løper forbi. Hun snur seg sint for å se hvem det var. ikke gjør det! Men han har allerede løpt, og hun smiler bredt med rødmende kinn. Kanskje er han forelsket i henne? Samtidig har en av de andre guttene tatt opp jakten på en jente i rosa skjørt. Hun hviner i skrekkblandet fryd og søker dekning bak venninnene. Jakten og flørten var mer åpenlys på barneskolen. Det var kanskje ikke så dumt. Har dere det gøy? Jaaaaa! lyder det unisont. Det er kjempegøy, kjempe-kjempegøy! Også gutta må medgi at de har det ganske morsomt. Selv om de tilsynelatende er mest opptatt av å fekte med kurongkøller, innrømmer de til og med at det hadde vært kjedelig å være der uten jentene. Men bare fordi det er morsomt å plage dem, da, legges det rødmende til. RØDE OG SVARTE kurongbrikker flyr gjennom luften, og man må skygge banen for å ikke bli løpt ned av entusiastiske barn og en voksen. Bjørn Lien lekeslåss med noen av guttene for å få dem til å bli med på jentenes ønskereprise fra forrige diskokveld, nemlig Beat for beat. På kjøkkenet har Strömberg omsider tatt en pause for å hvile trommehinnene, og for å hjelpe til med maten. Jeg hadde aldri trodd Bjørn skulle bruke så mye tid på oss og på barna, forteller han. Det skaper en veldig god stemning. Er det noe vann her? Som på signal kommer nettopp Lien brasende inn på kjøkkenet med et par gutter på slep. Han mener de trenger litt avkjøling. - Ro deg ned, du er så bråkete, erter guttene, som tydeligvis har funnet seg en god lekekamerat. Med Strömberg som kompanjong klarer Lien å få gutta med ut til oppholdsrommet, hvor jentene allerede har skaffet seg et solid overtak i sangkonkurransen. Miniskjørtene svinser opp og ned fra scenen, mens saggebuksene faktisk sitter stille på rekke og rad. Med blikket i gulvet ber mange en stille bønn om å slippe å synge. noen har til og med sneket seg opp i vinduskarmen, i trygg avstand fra rampelyset på scenen. JENTENES KAMP om mikrofonen er likevel et håndfast bevis på at praksisprosjektet er en suksesshistorie, og kanskje mer aktuell enn HiST-studentene er klare over. Fra Barneombudets kontor i Oslo lyder beskjeden klokkeklart: Fritidsklubber må bli lovpålagt, fordi lov er noe lokalpolitikere forstår. Den lovbestemte barnekonvensjonen sier at «Barn har rett til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst og kulturliv». Denne retten skal være uavhengig av personlig økonomi og talent innen idrett. Og det er nettopp dette studentene har klart. Tilbudet de har opprettet vil nå kunne videreføres gjennom et samarbeid mellom kommunen og Lilleby skole. Oppholdsrommet på Lademoen bydelshus kan derfor fortsette å huse en flokk fornøyde barn annenhver fredag, som ikke trenger å bidra med annet enn en femmer for middag. Og litt sang, eventuelt. OM DE SLIPPER UNNA Beat for beat, gutta i vinduskarmen, må de før eller senere til pers på dansegulvet. For det er tydelig at ungdomsdisko er et fenomen som ikke har endret seg stort. Og hvis det er ett minne som står sterkt i hukommelsen etter denne kvelden, så er det elleveårige jenters uforanderlige evne til å tvinge gutta til å «dains klister».ud 33

34 REPORTASJE DYP KONSENTRASJON: Team Hasselhoff gjør seg klar til å forsvare livreddernes ære i den prestisjefylte konkurransen. TEKST: AnnA BRAnDER FOTO: MARTE LOHnE Robotkamp på kloss hold Storsalen i Studentersamfundet er full av barn mellom åtte og seksti år. Kjærligheten til programmerbar lego har bragt dem sammen. Nå skal det knives om hvem som er best til å styre de firkantede små klossene. Dragvollerne som vanligvis befolker salen har gått under jorden, og blitt erstattet av den mer bebrillede massen fra Gløshaugen. Det er klart for konkurranse, av typen robot. På rekke og rad står robotene klare på bordet. De er laget av såkalt Lego Mindstorms. For uinnvidde er dette Lego med elektroniske duppeditter, som kan kobles til en datamaskin og programmeres via denne. Dette har deltakerne hatt tre uker til å forberede seg på, og det hele kulminerer i konkurransen NTNU Open i Storsalen i Studentersamfundet. Robotene skal utføre ulike oppgaver på et bord befolket av ulike legofigurer. Blant annet skal de sjøsette en mini-ubåt, merke fisk og redde delfinen Willy fra et nett. Spente deltakere sirkulerer i rommet i dyp konsentrasjon, alle preget av situasjonens alvor. Den obligatoriske konsentrasjonsrynken er på plass mellom øyenbrynene. Det er nå det gjelder. De iakttar bestanddelene på konkurransebordet; hindrene som nettopp deres 34 robot skal forsere straks konkurransen braker løs. Der er oljeledningen, ja, litt lenger borte ligger skipsvraket som skal lokaliseres, og det kunstige revet som skal flyttes. ET KRAFTIG HORN markerer at konkurransen er i gang. Prominente observatører som rektor Torbjørn Digernes og universitetsdirektør Per Ivar Maudal står spente på sidelinja idet robotene setter ut fra basen i full fart mot de forskjellige oppgavene. Går det an å få minuspoeng, repliserer en lattermild Maudal på spørsmål om hvordan han ville gjort det som deltaker i konkurransen. Et lag mister kontrollen over robotens ferd over bordet, og utbryter når den avmålte tiden er ute: Josefine var en vanskelig dame i dag! Personifiseringen av roboten til tross, det nære forholdet til legoklossene hjalp dårlig da konkurransen sto på som verst. Leeeeeego! Schmeeeego! ropes det fra damer med høye hæler og korte skjørt. Deltakerne i laget «Lego Schmego» har medbragt egne duskedamer, og har samtidig tilført salen et etterlengtet feminint innslag. Kjønnsfordelingen innen programmering og data står ikke i stil med aldersspredningen i salen. NESTE LAG som skal i ilden tripper fram til bordet med et helt arsenal av tilbehør til sin robot. Med alvorlig mine gjør de seg klare til å bevise at den yngre garde virkelig kan sin Lego. Vi er tretten år, sier Marius Moldestad, deltaker fra «Team Vi». Han møter oppgitte miner hos lagkameratene, som mener at de helt klart er fjorten. Du kan skrive at vi er født i 92, blir kompromisset etter en liten diskusjon innad i laget. Gutta er med på konkurransen fordi de vant First Lego League, som er en tilsvarende konkurranse for barn mellom ti og seksten år. Nå har de kommet for å utfordre studenter og stipendiater som er opptil dobbelt så gamle som dem.

35 [Teknologi] REPORTASJE SALIG BLANDING: i legoprogrammeringsbransj holder det ikke med datakunnskaper. Duskedamer, røde shorts og livreddere må også på banen for å gjøre det skarpt. Vi har en rotasjonssensor under roboten som gjør at vi har spesielt godt sikte, sier Moldestad. Likevel mener han det kan by på utfordringer å få sjøsatt mini-ubåten på banen. Han legger til at de har blitt mer seriøse siden fjorårets konkurranse, de har tross alt rykket kraftig opp i utdanningssystemet siden sist. De har nemlig begynt på ungdomsskolen. Allerede i første runde blir det klart at vi har med perfeksjonister å gjøre. Ifølge dommerne har ikke roboten brakt en skattekiste helt til land. Debatten er i gang, og høres omtrent slik ut: Den var på land. Nei, det var den ikke. Jo. Nei. JO! NEI! Ungdomsskoleelevene har ikke noe annet valg enn å gi etter for dommerbeslutningen, og i andre runde er skattekisten noe av det første de sikrer tilbake til basen. Ingen kan beskylde «Team Vi» for ikke å lære av sine feil. «I LL BE READY, I ll be ready, whenever you need», strømmer det fra en medbragt boomblaster. Ord blir overflødige idet fem menn, for anledningen utkledd som livreddere, entrer konkurransearenaen akkompagnert av Baywatch-sangen, ikledd røde shorts og deres store forbilde på t-skjorta. David Hasselhoff er en kjernekar, utbryter Kristian Øien. Han kan fortelle at det særlig er Hasselhoffs overgang til en haltende sangkarriere som har virket inspirerende på laget. Ved siden av livreddingen, studerer Øien teknisk kybernetikk, en studieretning som for øvrig er overrepresentert i NTNU Open. Om det er Baywatch-sangen eller gammel vane som får livredderne på avveie, er vanskelig å si. Men når Willy skal reddes, gjør de den fatale tabben å trekke ham med opp på «stranden». De innser at de har trukket Willy til den sikre død, men optimismen forsvinner ikke av den grunn. ROBOTFANTASTENE ER SLITNE. Etter mange timers kjemping i dyp konsentrasjon, har tiden endelig kommet til prisutdeling. Nervøse blikk kastes i retning de gjeve pokalene, som selvfølgelig også er utformet av gule legoklosser. På summingen i salen å dømme er spenningen høy, og mye av denne er knyttet til generasjonskampen. Har siv.ing.-studentene og datastipendiatene blitt slått av den yngre garde? Og førstepremien går til... Spenningen stiger. «Team Vi», proklameres det fra dommerpanelet. «Vinnerne» av den såkalte «Tabbeprisen» holder seg for gode til å møte opp på premieutdelingen. Ryktene sier at de har gått for å spille World of Warcraft. Prisen vil bli utdelt på forelesning, meddeler hoveddommer med et utspekulert smil om munnen. Viktigheten av roboter kan ikke understrekes for mye i denne forsamlingen, erklæres det når prisen for «Roboten som mest sannsynlig kan ta over verden» deles ut til «Lyaponovs Disipler». Altså er det dette laget som står bak robotkonstruksjonen som «ligger best an til å kunne oppnå totalt verdensherredømme». Om det er miniskjelettene som henger langs siden av roboten, eller en liten figur med hvit hatt som skal forestille robotens fører, som øker sannsynligheten for verdensherredømme, er uvisst. Det rasles i allværsjakker, arrangementet er over for denne gang. Nå venter fingermat og muligheten til å drukne sorgene i mengder av alkohol. Det er ikke overmennene gamle nok til, i det minste. OM STEMNINGEN på kybernetikk, fysikk og datafag vil være spesielt god i tiden som kommer, vites ikke. Men framtida for norsk teknologi er i alle fall sikret, selv om den ligger hos en annen generasjon enn man skulle tro. Skal dere studere på Gløs når dere blir store dere da, spør konferansieren ungdomsskoleelevene i «Team Vi», og regner med at spørsmålet er en ren formalitet. Den gang ei. 92-gutta trekker på skuldrene, og svarer et unnvikende «tja». Men det høres vel fint ut da, gjør det ikke, kommer det bedende fra konferansieren med blikkene til Maudal og Digernes i nakken. Ok da, kommer det spakt fra «Team Vi», og salen trekker et lettelsens sukk.ud 35

36

37 tekst: Gøril Furu ILLUSTRASJON: Ole christian gulbrandsen Tjuefire timer i ett jafs En nyoppdaget stress-sykdom angriper mennesker som bearbeider mye informasjon. Lidelsen kan ødelegge hjernen og føre til sviktende hukommelse og konsentrasjon. Hjelp, er jeg i ferd med å bli rammet? Jeg våkner av synkronlyden fra tre ulende vekkerklokker, men refleksene i øregangen er på etterskudd og nekter å forstå betydningen. Den jævlige kimingen som forbindes med grusom oppvåkning er erfaringsmessig likevel dagens roligste punkt. Stress; det er ikke alltid du tror det skinner gjennom. Men de distré handlingene, den svekka hukommelsen, svimmelheten og dumheten går ikke ubemerket hen. Hjernen tar sedvanlig sine sirupseige morgenrunder mens kroppen prøvende gjør sine første rustne og halvstive bevegelser. En skipperstrekk i senga, og jeg konstaterer fornøyd at tingenes tilstand kjennes bedre. Søvnen gnis ut av øynene. Planter beina på gulvet. Et millisekund går før gulvkulda slår opp i meg og jeg merker de blå, skrekkinngytende hybelelefantene klistre seg til undersiden av fotsålen. Herfra går det slag i slag. Jeg ruller meg ut av sengevarmen. Subber gjennom soverommet. Tar etter dørklinka og tasser halvnaken gjennom stua og inn på kjøkkenet. Helvete! Klesvasken fra i går. Starter maskina på nytt. Det er en evig runddans. Som et selvvalgt mareritt; et jeg utrolig nok ikke tror jeg klarer meg uten. Titter med forutinntatt skepsis i kjøleskapet. Faen! Et jævla drivhus. Levende artsindivider oppdratt av meg lever sjelden under gode kår, bortsett fra i kjøleskapet, tilsynelatende. Kaktusene mine fra tre år tilbake har ikke grodd mange millimeterne. To har til og med måttet bøte med livet. I kjøleskapet ute av syne, ute av sinn synes artene å trives bedre. Agurken er blitt en slapp masse, på randen av å oppløses i seg selv. En boks med ris er mer grønn enn hvit, og i rømmeboksen gror små, grønne, hårete monstre. Et problem av bagatellmessig art. I morgen er i morgen, men ikke i dag. Bussen går om 15 minutter. Jeg mekker en tørr, smakløs frokost. Inntar den i en slags hengende positur. Sminke legges parallelt. Som regel en noe utglidende maske, konstateres det noen timer senere. Tempofrekvensen øker. Nakne bein haster over gulvet. Beina stanser, finner en bukse, drar den på i «iltempogigante»-fart. Fire minutter til bussen går. Hører lyden av tøy som revner. Tåa kjører seg fast i et hull i buksa. Konsekvens: større hull. Pakker ned treningsklær, leter etter en ren håndduk. Innser at døgnet ikke har nok timer. Hvordan kan det ha det, når den reneste håndduken i leiligheten er den som har hengt på badet hele uka, og en varm dusj ikke får deg til å føle deg nevneverdig mer ren? Forsøker å finne lommeboka, gir opp leitinga, antar at jeg har mistet den og sperrer mulige utnyttingskilder på vei ut døra. Drar med meg sekk, treningsbag og en murstein av en laptop. Slamrer døra, beiner ned trappeoppgangen, som ikke har vært vaska siden september, opp bakken, inn på bussen. Made it! Dagen er i gang. Av og til kunne jeg tenkt meg å ha vært flue på veggen i mitt eget liv eller kanskje naboen min. De tre guttene som alltid springer halvnakne, eventuelt rumpeblottende, rundt på andre siden av bygården, kan potensielt ha sett og opplevd mye rart i retur. Når jeg kommer hjem en gang etter mørkets frambrudd, har bussjåførene for lengst parkert både buss og tøfler, NRK2 er blitt til Svisj og TV3 sender b-filmer av lugubert format. Jeg tenker i mitt stille sinn: Det gror fremdeles i kjøleskapet, gulvet er et lappeteppe av klær og tomme pappkartonger, møblene er kamuflasje for hybelkaniner, kjøkkenbenken er en mosaikk av brødsmuler, de rene håndklærne i vaskemaskinen blir liggende, senga burde vært skifta på for en uke siden. Brødkniven, dusjsåpa og rettetanga har ingenting å gjøre på stua, heller ikke den tomme ølflaska på badet. Men alt jeg ønsker meg er noen timer på øyet. Stress er et forfallsprosjekt. 37

38 MENINGER Meninger 4. april - 2. mai 2006 ANDREAS RUNESSON Kronikk og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 27. april Angående sunn mat på SiT Kafé Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen KANTINE Gair Sparby Elektroingeniørstudent ved HiST Jeg leste Under Dusken nummer 5/06, og har lyst til å komme med et par innspill når det gjelder sunn mat i SiT Kafé. Jeg holder selv til i Gunnerus gate, og er så heldig at SiT Kafé er i samme bygget. Veien til å få kjøpt en matbit er derfor ikke lang. I fjor høst bestemte jeg meg for å levere et ris/ros-skjema til SiT Kafé, fordi de gjerne ville ha innspill fra studentene som benyttet seg av deres tjenester. Jeg mente den gang at middagene, baguettene, mineralvannet og meieriproduktene var meget bra, men at jeg savnet litt mer sunn mat, for eksempel en salatbar. Og jo da, etter forholdsvis få uker kom det en salatbar, og alt så vel og bra ut. Det var helt til jeg så prisen! Rundt 40 kroner for en tallerken med salat, og tillegg i pris hvis man ønsket ost. Det var her jeg tenkte: Er det mulig? Tror man virkelig at noen vil kjøpe en liten tallerken med salat for 40 kroner, når man kan kjøpe seg baguett, cola og en liten sjokolade for den samme prisen? Jeg kunne ikke dy meg og skrev en ny ris/ros-lapp og la den i postkassa til SiT Kafé. Jeg lurte på hva i all verden de tenkte på da de satte prisen i den nye salatbaren. Etter dette gikk det ikke mange dagene før prisen dumpet noen kroner, men jeg var fortsatt ikke fornøyd. Etter dette har jeg bare sett en stor og fin salatbar i Gunnerus gate, som stort sett står urørt, dessverre. Per 14. mars koster salaten 28 kroner. Hva med å redusere prisen til en tredel, omtrent 10 kroner? Da tror jeg man hadde solgt mye mer enn i dag. Da kunne man også forhindret at mye av maten kastes. For det første: Salat og grønnsaker er og skal være billig, selv om det kan ta lang tid å forberede og lage en salatbar. Så må man spørre seg: Ønsker SiT Kafé å tilby salat fordi det er sunt, eller er de kun ute etter å tjene mest mulig penger? Så kan jo alle tenke over følgende: Er det sånn at man ønsker seg et samfunn slik vi ser i USA; at prosent av befolkningen er kraftig overvektig, fordi usunn mat og brus er veldig billig, sammenlignet med sunn og næringsrik mat? At «junk-food» er mye mer tilgjengelig, og at man virkelig må lete etter butikker og kafeer som selger sunn mat (når du ser en McDonald s på hvert gatehjørne)? Det er ikke meningen å påtvinge alle å legge om til sunne matvaner og prioritere bort hamburger og pizza, for all del! Jeg digger jo også slik mat iblant. Men innerst inne vil vi vel alle spise mest mulig sunn og næringsrik mat? Samfunnet vi lever i bør i mye større grad fokusere på hva man får igjen for å ha billigere, sunn mat, blant annet i form av en sunn og livsglad befolkning uten hjerte- og karsykdommer, sukkersyke og overvektige mennesker. 38

39 MENINGER Norsk landbruk fortjener EU-medlemskap! I LANDBRUK Lars Thomas Sønningdal og Stian Fredrik Skalle NTNU Europeisk Ungdom I disse tider, når Norge på kort tid har vært utsatt for bakterier i norske kjøttvarer, salmonella høsten 2005 og e.coli våren 2006, er det grunnlag for å stille spørsmål om norsk mat er trygg, og ikke minst om den er så mye bedre enn for eksempel EU-mat. Er det rettmessig at vi skal trykke u-landene ned ved å hindre import fra disse samtidig som vi subsidierer eget landbruk? For den norske bonden betyr utfallet av WTOs landbruksforhandlinger en markant endring i rammeforhold, og med dette i tankene framstår et EU-medlemskap ikke lenger som noen forverring. Vi er lei av å høre på bønder som syter over, og samtidig skriker om, at norske landbruksvarer er så mye bedre enn utenlandske. Det er de neppe. Det er naivt å tro at man på den andre siden av svenskegrensa, eller i Frankrike for den saks skyld, spiser bedervet mat, og at det kun er her i Norge at vi kan være trygge. Nå er det sannelig på tide at bøndene våkner opp og ser framtidas muligheter framfor å ignorere den utviklinga som foregår i samfunnet ellers rundt dem. Alle andre deler av samfunnet må tenke nytt hver eneste dag, og innovasjon er blitt et moteord. Det norske markedet består av 4,5 millioner innbyggere som norsk landbruk ikke har enerett på. Det er verdt å understreke at Norge allerede har god tradisjon for import av landbruksvarer. Dette gjelder for eksempel ananas, appelsiner og bananer. Vi bør ikke være så redde for import. Det øker valgfriheten for kundene og ikke minst gir det landbruket en real utfordring. Utfordringen bør bestå i å utnytte det enorme markedet i EU, med dets 450 millioner mennesker. Kan det for eksempel tenkes at det finnes tyskere som heller vil drikke melk fra kuer som har gått på beite i ren og vakker natur i Norge, enn fra ei ku som har stått i eksos og støv rett ved siden av Autobahn? Med et EU-medlemskap åpnes disse mulighetene, og norsk landbruk kan leve videre ved å bevisst satse på merkevarebygging og kvalitet framfor å ensidig holde fast på urettferdige statlige subsidier. Europeisk Ungdom ønsker at Norge raskest mulig skal bli med i EU, slik at vi kan få et rettferdig, framtidsrettet og allsidig landbruk. Bjørnøy sover, Bjørnøy sover? I MILJØ Asle Lundene Gladhaug Leder i Sør-Trøndelag Unge Venstre Helen Bjørnøy sover. Derfor oppfordrer Sør-Trøndelag Unge Venstre alle som er opptatt av framtida til miljøet, fuglelivet og fiskeriene i nordområdene, til å sende vekkerklokken sin til miljøvernministerens kontor. Det haster! Unge Venstre frykter at dersom Bjørnøy ikke våkner før regjeringen er ferdig med behandlingen av den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet, vil Odd Roger Enoksen og Jens Stoltenberg nok en gang lykkes i å la oljeinteressene overstyre miljøinteressene. Landet trenger en våken miljøvernminister en som kan utstyre forvaltningsplanen med verktøy som gjør politikerne i stand til å styre forvaltningen Kjøp busskort hos trikken! I TRANSPORT Jonas Helseth av våre nordligste havområder etter «føre var»-prinsippet. De viktigste verktøyene for Unge Venstre er disse: 1. Varig vern av de mest sårbare områdene. Dette gjelder Lofoten, Vesterålen, Lopphavet, Tromsøflaket, Nordkapp, Finnmarkskysten, Bjørnøya og iskanten. Som konsekvens vil området hvor Goliat-feltet ligger ikke kunne åpnes for oljeutvinning. Dette er i tråd med de faglige vurderingene som Statens forurensingstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning og Norsk polarinstitutt har gjort for Miljøverndepartementet i forkant av tildeling av 19. konsesjonsrunde. 2. Midlertidig vern av områder med store kunnskapshull. Forvaltningsplanen må inneholde en detaljert plan for hvordan kunnskapshullene skal fylles, og videre hvilken kunnskap som må være på plass før man tar en endelig forvaltningsavgjørelse av det aktuelle området. 3. Nullutslipp til sjø. Forvaltningsplanen må legge til grunn at oljevirksomhet skal tilføre null fysiske utslipp til sjø. I Barentshavet må reelle nullutslipp stilles som en absolutt betingelse for all petroleumsvirksomhet, også dersom produksjonen baseres på landanlegg. 4. Nullutslipp til luft. Forvaltningsplanen må stille krav om null utslipp også til luft, enten gjennom håndtering av CO2 eller elektrifisering av oljeinstallasjonene. Vekk opp miljøvernministeren i dag. Send vekkerklokken din til: Helen Bjørnøy Miljøverndepartementet, Pb Dep 0030 OSLO Jeg vil bare takke for en skarp artikkel om Team Trafikks (TT) service overfor studentene i forrige utgave, og i den anledning oppfordre alle studenter til å gjøre som meg: Kjøp busskort (trikkekort) hos Gråkallbanen, enten fra trikkefører, som har kortbetalingsterminal i trikken, eller hos Trønderfrim i St. Olavs gate, der trikken stopper i sentrum. Du kan fortsatt ta like mye TT-buss og prisen er den samme, men pengene går til en konkurrent - en som i tillegg satser tungt på miljø og ønsker å sette in el-busser på TTs monopolruter. Du slipper køen hos TT i begynnelsen av måneden, og TT får smake konsekvensene av sin elendige service! UKENS NETTDEBATT «Derfor er en boikott av Israel ikke berettiget» «I korthet, en rettferdig og balansert fremstilling av Midtøsten, vil vise at èn nasjon, som rager høyt over de andre når det gjelder sine forpliktelser overfor menneskerettigheter og demokrati, i tillegg til sin forpliktelse til fred og innbyrdes sikkerhet. Den nasjonen er Israel.» this witch from Washington. «Jeg synes det er flott at Israel er demokratisk, og jeg synes det er synd at det er så mange udemokratiske land andre steder i midt-østen. Likevel mener jeg at dette ikke unnskylder Israel - fordi Israel er et (halvveis fungerende) demokrati bør og kan man kreve respekt for menneskerettigheter og internasjonal rett med de diplomatiske virkemidlene man har.» zzz. «Det er helt forståelig at noen ønsker å fjerne et land, når begrunnelsen for landet er rettigheter gitt av gud og et utgangspunktet i hvordan situasjonen var for 1800 år siden. Spesielt siden noen bodde der i mellomtiden. Jeg kan skjønne at de er missfornøyd med situasjonen. Det ville jeg vært!» En enkel konflikt.. «Er dette en politisk diskusjon? Det er åpenbart at folkene her bare klipper artikler på nettet for å presentere dem her - stort sett som sine egne pro-israelske argumenter. Det blir jo særlig tydelig når de glemmer å fjerne innskutte henvisninger til bilder. Jeg håper dere ikke leverer eksamensbesvarelser limt sammen på samme måte.» Kjetil Kvist. «Det er et forsøk på å stikke hånden inn i et vepsebol.» Dette er ingen eksamensbesvarelse. «Her i Henry Olivers by vil vi ikke ha Israel-popaganda! Det blir helt klart dårligste karakter på denne klipp og lim idioten.» Hold opp med dette tullet. «så kjære Butenskjønn, ettersom innleggene fra Butenskjønn og this witch from Washington alltid kommer fra samme datamaskin er det ganske opplagt at du i desperasjonen over å ha noen å være enig med utgir deg for å være mer enn én person. Retorisk glimrende.» zzz. «Dette er vel kanskje problemet med en israelboikott. Plutselig har vi tilkalt oss alle idiotene fra VG debatt-forumet.» S. 39

40 KRONIKK 4. april - 2. mai 2006 Bjellesauene fra NTNU Kronikkforfatteren setter spørsmålstegn ved kritikken som har kommet mot Studenttinget ved NTNU. Det som av noen oppfattes som arrogante delegater kan like gjerne være engasjerte, forberedte og uredde delegater, hevder han. KRONIKK Leder av Studenttinget (STi) ved NTNU HARRIS UTNE I siste nummer av Under Dusken kom det kritikk mot måten studentdemokratiet er organisert på ved NTNU, og det kom harde utfall mot hvordan NTNU-delegasjonen oppfører seg under landstinget til Norsk Studentunion (NSU). Diskusjonen om hvordan studentpolitikerne ved NTNU har valgt å organisere seg i forhold til andre universitet er visstnok ikke ny, og har vært et tilbakevendende tema de siste årene. Selv var jeg med på mitt første landsstyremøte og landsting forrige helg. Det skal vanskelig la seg gjøre å ikke ha noen tanker om NSU og Studenttinget ved NTNU etter det. Det er helt tydelig at det er enkeltpersoner som preger debatten i NSU, og gjerne at det er de samme personene som gjør det over flere år. Dette gjelder representanter fra alle læresteder, inkludert NTNU. Det er ikke til å stikke under en stol at det går prestisje i politikken som vedtas (selv om den sjelden får praktiske konsekvenser), og at dette til tider preger debatten. Det er synd. Det er tross alt politikken som er viktigst. Selv mener jeg at angrepene som ble framstilt i forrige nummer av Under Dusken bare bidrar til å ta fokus bort fra politikken og over til krangling. Men til saken. To ting: Det ene er hvordan folk skal velges til det øverste studentorganet ved lærestedet. På NTNU er dette Studenttinget. Det andre er hvordan delegasjonen fra et lærested velger å stemme på landstinget. For å ta det første først. Jeg ser både fordeler og ulemper med å bruke vanlige partipolitiske preferanser når en skal velges inn i studentpolitikken. De fleste argumentene har kommet fram tidligere. Det er klart man kan få en viss forutsigbarhet i enkelte saker dersom man velges inn med bakgrunn i en høyre-venstre akse. Men selv mener jeg at man da blir litt «låst» i en posisjon, og at man lager fronter som også kan være skadelige for debatten. (Ved andre læresteder omtales de forskjellige gruppene som fraksjoner). Det som er tingen her, er at det har vokst fram forskjellige tradisjoner og kulturer for hva studentpolitikk skal innebære. Det gir seg utslag i hvordan man er organisert og i hva man mener skal være viktig i NSU-sammenheng (jf. utmeldelsen til NTNU for noen år tilbake). Andre har valgt å bruke ordene realpolitikk for det vi gjør i Trondheim og symbolpolitikk for det som gjøres andre steder. I Trondheim beskyldes vi også for å være overdrevent pragmatiske. I beste pragmatiske stil skal jeg bare fastslå at en endring av organiseringen ved et lokallag ikke kommer som følge av et angrep fra et annet lokallag, men fordi lokallaget selv ser seg best tjent med det. Så over til påstanden som blir satt fram av Benjam Jonsrud og co. om at NTNU-delegasjonen stemmer som en saueflokk. Som delegasjonsleder fra NTNU synes jeg det var særdeles konstruktivt og hyggelig å lede en delegasjon bestående av tjue høyst oppegående studenter med vidt forskjellig bakgrunn og preferanser: Takhøyden for meninger var stor og spennet i de politiske meningene var særdeles bredt, noe som kanskje ville ha vært vanskelig om vi hadde hatt politiske lister. Spennet i meninger var vel heller ikke så vanskelig å se fra talerstolen eller når stemmer skulle avgis. Det er også ganske naturlig at hele delegasjonen stemmer likt i enkelte saker, særlig når det er saker vi som NTNU-studenter er uenige i, og som får uønskede følger for oss i Trondheim. Jeg er ganske sikker på at alle studenter ved NTNU setter pris på at vi følger opp den politikken vi mener er best, også på nasjonalt plan. At delegasjoner og fraksjoner ofte stemmer likt, er faktisk ganske vanlig. Apropos saueflokkmentalitet: De som var på landstinget fikk kanskje med seg at det i ny og ne ble ropt Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen opp høyt fra sentrale studentpolitikere fra andre steder at man skulle ta tellingen en gang til på enkelte voteringer. Det var særdeles merkverdig å se at stemmegivningen endret seg radikalt fra første til andre gang på samme sak. Det jeg derimot kan forstå, og som jeg tror er bakenforliggende for en del av kritikken, er at NTNU-studentene tas for å være arrogante. Men det betyr ikke at jeg beklager det. Slik jeg ser det, gjør NTNU-studentene mye ut av seg i NSU-sammenheng fordi vi er engasjerte, godt forberedte og ikke redde for å si hva vi mener fra talerstolen. Det synes jeg heller trondheimsstudentene skal være stolte av. Kulturen er forskjellig. Målet er det samme. Vi ønsker alle at NSU skal blir hørt på studentenes vegne. La oss heller bruke NSU til å fremme felles politiske interesser enn å henge oss opp i en evigvarende debatt om hvordan vi organiserer oss. Send inn kronikkforslag til 40

41 ʻʻ It s clearly a budget. It s got a lot of numbers in it. Stor innsikt? Del dine meninger med oss George W. Bush, president i De Forente Amerikanske Statert

42 KULTUR Kultur Illustrasjon: Ane Gunhild Uleberg Kunstpolitikk og politisk kunst KOMMENTAR Morten Skipenes SmedsruD Kulturjournalist Trond Giske og Linn Ullmanns opphetede polemikk om kunst som politisk virkemiddel bærer preg av at politikeren og kunstneren har lite felles grunn. Dette har bidratt til at debatten har blitt mindre viktig enn man kanskje kunne håpe. På Aftenpostens oppfordring skrev kulturminister Trond Giske en kronikk der han tar til orde for kunstens og kulturens instrumentelle rolle i byggingen av Norge som et flerkulturelt samfunn. Dette fikk Linn Ullmann til å se rødt. Oppskriftsmessig tok hun til motmæle og forfektet ideen om kunstens autonomi og dens berettigelse kun gjennom referanse til seg selv. Dette er standard postmodernistisk kunstteori, og noe av et mantra for mange av dagens kunstnere, og derfor ingen overraskelse. Giske på sin side står for et typisk anti-intellektuelt kunstsyn, og for en folkeliggjøring av kunsten. Et tankekors er at Giske og Ullmann ikke engang er enige om hva de diskuterer. En klar distinksjon mellom de to altfor ofte synonymiserte begrepene «kunst» og «kultur» kunne gjort hele debatten unødvendig. Giske framhever viktigheten av kulturelle tilbud, spesielt for ungdom, for å fremme integrasjonsprosessen. I en slik sammenheng er det rimelig opplagt at det ikke på noen måte er snakk om å diktere norske kunstneres uttrykk. På den annen side berettiges Ullmanns harme av at Giske i sin kronikk krever at kunsten skal speile samfunnet, underforstått at det er et mål at kunstnere skal agere politisk. Kunstens anarkiske natur forutsetter at kunsten kun kan spille en politisk rolle på sine egne premisser. At Giske i ettertid undergravde både seg selv og debatten ved å angripe Ullmanns person gjennom påstander om at hun er elitistisk og «rekesmørbrødspisende», bidrar ikke med noe konstruktivt til diskusjonen. Giskes manglende evne til å skille mellom sak og person tydeliggjør at kulturministeren ikke har noe talent for abstrakt tenking. Dette siste er selvfølgelig en av politikkens iboende egenskaper, men man burde forvente at landets kulturminister til en viss grad behersket dette som er et av menneskets vesenskjennetegn. Polemikken har et snev av ordets greske avstamning, som er «krigskunst». At kunstdebatt i dag kan få et såpass aggressivt tilsnitt er et tveegget sverd. En fordel er at debatten viser at kunstsyn er noe både kunstnere og politikere tar alvorlig. Ulempen er derimot desto større: Debattantenes uvilje til å nærme seg hverandre og å komme med konstruktive forslag fører dessverre til at diskusjonen blir både unødvendig og intetsigende. LITT PÅ SIDEN Lykke fra o-formet munn Av alle lyder mennesket er kapabelt til å produsere, er plystringen min ubestridte favoritt. Dette er en forkjærlighet jeg tilsynelatende deler med stadig færre. Ipodens inntog har ødelagt mye, menes det i en artikkel om plystring. Men forklaringen er nok enklere enn som så. Det siste den norske offentlighet hørte til plystring var da Atle Antonsen harselerte med musikksjangeren, og senere profitterte stort på å være den eneste som hadde frontet sine enestående egenskaper innenfor kunstformen offentlig. Alle andre var skremt av banen, og han ble et selvsagt valg til «Barnslig»-videoen med Equicez. Har den uheldige kombinasjonen av Antonsens spisse albuer, korte hals og særdeles velegnethet til plystring utryddet denne lykkegeneratoren fullstendig? Ikke helt. En ørliten minoritet har innsett den enorme verdien som ligger komprimert i en plystrende tone. En og annen pensjonist gjør det av gammel vane, men husker ikke hvorfor. En kamerat fra Kirkenes likeså. Han hadde vel egentlig aldri noe reelt valg. Ordet på gata sier at det er begrenset hva man kan ta seg til der oppe i tussmørket. Klint inntil russergrensa blir man bare nødt til å la tonene rulle fra o-formet munn. Bedrøvet går jeg inn på min nærmeste matbutikk funderende over plystringens død, og gemyttet når et bunnivå idet jeg trer inn i butikken som hevder å ha priser i samme sjiktet. Så skjer det noe i det vi står oppstilt i køens påtvungne felleskap, som en rekke dominobrikker klare til å velte hverandre i kraft av plystringens fravær: det triller noen umiskjennelige, legende toner fra vedkommende bak meg i køen! Og for første gang i mitt liv forlater jeg dette First Pricemekkaets hovedkvarter med et høyere aggregert lykkenivå enn da jeg kom inn. Ja, jeg er faktisk så forfjamset og overstadig lykkelig at jeg er fullstendig ute av stand til å plystre. Palindromdyret 42

43 KULTUR Glassfasaden forkastes Prosjekterende arkitekt for Samfundets nybygg på fengselstomta har valgt å gå bort fra det tidligere idéutkastet med fasade i glass og aluminium. NYBYGGET TEKST: Arve Rosland FOTO: MarI Vold Hovedprinsippene for nybygget er fortsatt de samme, men de nye arkitektene har foreslått enkelte endringer på den innvendige planløsningen, samt fasaden, forteller leder for prosjektgruppa, Hallstein Havåg. Gunnar Næss ved Næss arkitektkontor bekrefter dette. Vi jobber med flere ideer til nye fasadeløsninger, sier han, uten at han vil utdype hva endringene innebærer før planene er godkjent av Trondheim kommune. Ikke estetisk motivert Etter en anbudsrunde ble Næss arkitektkontor og LINK arkitekter engasjert som prosjekterende arkitekt i desember i fjor. De har siden da jobbet videre med idéutkastet som ble utformet av Per Knudsen arkitektkontor, i samarbeid med prosjektgruppa for nybygget for ett år siden. Den tidligere skisserte glassfasaden har i lang tid vært gjenstand for heftige diskusjoner blant Studentersamfundets medlemmer. På bakgrunn av de innspillene vi fikk fra Samfundets medlemmer, ba vi arkitektene komme med forslag til nye løsninger. Estetikken var ikke vår hovedbekymring i denne saken, men innspill på funksjoner har vært viktige, FAKTA NYBYGGET NTNU setter opp et bygg på fengselstomta, som Samfundet får leie gratis i hundre år mot at NTNU overtar tomta. Samfundet er initiativtaker, legger rammene for praktisk utforming og skal være eneste bruker av bygget. Per Knudsen arkitektkontor offentligjorde i april 2005 et idéutkast til hvordan nybygget kunne se ut. NÆRMERE ENn NOEN GANG: Hallstein Havåg håper å kunne ta det første spadetaket på fengselstomta til høsten. sier Havåg, og utdyper: Av energimessige årsaker er ikke en glassfasade en optimal løsning. Videre egner glassvegger seg dårlig i for eksempel et radiostudio. Reguleringsproblemer Nybyggprosessen pådro seg nylig ytterligere forsinkelser da forslaget om å senke Etter en anbudsrunde i desember i fjor ble de to arkitektkontorene Næss og LINK tilsatt som prosjekterende arkitekter. De endelige plantegningene skal være ferdig og godkjent før sommeren, og det jobbes nå mot byggestart høsten Kronprinsesse Märthas Allé, veisnutten mellom Samfundet og fengselstomta, ikke ble akseptert av kommunens saksbehandler. Kommunen er uenig i vårt forslag om å senke alleen ned til det planet Lyche ligger på i dag, forteller Havåg. Kommunen har anmodet om at planen omformes av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Det er ikke ønskelig at varebiler må rygge inn og ut av den sterkt trafikkerte Høgskoleveien ved vareleveranser til Samfundet da dette er direkte trafikkfarlig, sier saksbehandler Christina Brown. Avslaget fra kommunen har ført til at prosjektgruppa nå jobber på to plan. Den ene parallellen jobber mot å ferdigstille nybygget, mens den andre jobber med å få senket alleen, forteller Havåg, og fortsetter: Det viktigste er å få nybygget ferdig, så kan vi jobbe videre med senkingen av alleen etterpå. Ifølge Havåg er det ingen grunn til at uoverstemmelsene med kommunen skal påvirke prosessen med ferdigstillelse av nybygget. Det er lite sannsynlig at nybygget blir forsinket på grunn av problemene som har oppstått rundt gatesenkingen. Byggestart til høsten? Prosjekterende arkitekt jobber nå med å få godkjent de nødvendige rammetillatelsene angående nybygget. Dette håper man er på plass før påske. Når disse tillatelsene er i orden initierer vi en anbudsrunde for selve byggingen, forteller Havåg, som antar at denne kan påbegynnes i løpet av mai. De endelige planene for hvordan nybygget vil se ut, håper han å kunne presentere for Samfundet før sommeren. Vi jobber nå mot byggestart til høsten, sier Havåg, som har stor tro på at målene denne gang blir nådd.ud SI DIN MENING: 43

44 KULTUR Livsviktig vedtak KOMMENTAR PÅL VIKESLAND Kulturredaktør I 1997 tok Stavanger imot den aserbajdsjanske poeten og musikeren Araz Elsas. Han ble dermed Norges første fribyforfatter. I løpet av det året Elsas var i oljebyen ble han en aktiv del av kulturlivet. Blant annet tok han initiativ til å opprette en aserbajdsjansk kulturforening. 28. april 2003 vedtok bystyret i Trondheim å slutte seg til det internasjonale nettverket av fribyer. Flertallet var knappest mulig, 43 mot 42 stemmer. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne og fikk den nødvendige støtten fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse, Venstre, Pensjonistpartiet og Bylista. At Fremskrittspartiet var blant dem som ikke ønsket å ta stilling til hvorvidt Trondheim skulle la forfulgte, utenlandske forfattere få komme til byen ved Nidelvens bredd, kan vel knapt kalles overraskende. Men for eksempel representantene Kristelig folkeparti, som ikke ønsket å stemme for forslaget, må i dag ha en flau smak i munnen. Tre år etter den dramatiske avstemningen i bystyret, kan vi nemlig konstatere at marginene tippet i riktig favør denne vårdagen. Også Kristiansand, Oslo, Tromsø, Molde og Skien er blitt etablert som fribyer. Og det er underlig at ikke flere norske byer har inngått de samme forpliktelsene som disse sju. Den økonomiske biten bør være overkommelig å mestre. Og gevinsten byen sitter igjen med, i form av verdiskaping, medmenneskelig innsikt og forståelse, er svært høy. Dette må være definisjonen på vellykket integrering. For de utsatte kunstnerne kan et opphold i en friby bokstavelig talt være livsviktig. Tsjetsjenske Musa Mutaev måtte bestikke fengselsvakter og grensekontrollører for å komme bort fra uholdbare forhold i hjemlandet. I Trondheim er han trygg. Men fribyordningen har vist seg å være mye mer enn «bare» å redde medmennesker fra en tilværelse som inkluderer forfølgelse, tortur og drap. Trondheims kulturliv er beriket. Litteraturkonferanser, PENkongresser og seminar om ytringsfrihet blir lagt til Trondheim. Grunnen er et levende tsjetsjensk miljø som blant andre Musa Mutaev har vært med å bygge opp. Et klarere eksempel på en vinn-vinnsituasjon finnes ikke. Fribyforfatte LIVSVIKTIG: Menneskerettighetshusets Bernt Hauge, tolk Said Khatuev og fribyforfatter Musa Mutaev er glad for at nok en tsjetsjensk kunstner får Trondheim markerer toårsjubileum som friby denne måneden. Musa Mutaev er ferdig med sin trygge fribyforfatterperiode. Nå skal byen redde neste dødsdømte kunstner. FORFATTEREKSIL TEKST: Kristine Vedal Størkersen FOTO: ERLEND DALHAUG PAXAL I 2003 sa formannskapet ja til å gjøre Trondheim til friby, og året etter ble ordningen iverksatt. Norsk PEN henvendte seg til oss og sa at vi måtte berge livet til en tsjetsjensk forfatter som satt i fengsel i hjemlandet, sier Bernt Hauge i rådgivningsgruppa ved Menneskerettighetshuset. Bystyret sa ja, Utlendingsdirektoratet behandlet søknaden i løpet av rekordtid og plutselig var Musa Mutaev her, fortsetter han. Forfatterens utgivelser er belønnet med priser og internasjonal omtale. Han er også en av få som skriver på morsmålet. Tsjetsjenias konflikt med Russland har ført til at tsjetsjensk språk og kultur holder på å bli glemt. Ideer skal blomstre Store deler av Trondheim har engasjert seg i Mutaevs arbeid for tsjetsjensk kultur. Kommunen, Menneskerettighetshuset, forfattermiljøet og organisasjoner som Building Peaces er mest aktive. I fjor arrangerte Musa Mutaev en internasjonal PEN-konferanse her. Fribyordningen skal være mer enn å oppbevare et menneske, sier Hauge. I tillegg har Mutaev skrevet to bøker i løpet av de to årene han har vært her. Den ene skal nå oversettes til norsk. Rein Oftedal, fribykoordinator i Trondheim kommune, sier at Mutaevs initiativrike og engasjerte personlighet har hatt mye å si for alle prosjektene som er blitt startet i fribyforfatterperioden. Han har gjort det lett for meg å gjøre min jobb; å knytte kontakter mot interes- 44

45 KULTUR r på frifot FAKTA FRIBYORDNING Internasjonalt nettverk av førti fristeder for forfulgte forfattere, som drives fra Stavanger. Opprettet i 1994 på initiativ fra Salman Rushdie. Administreres av Norsk PEN, den norske avdelingen av International PEN som ble stiftet i 1921 av John Galsworthy i England, som en internasjonal litterær forening. Forkortelsen står for «Poets, Essayists and Novelists» eller «Poets, Editors and Novelists»; derom strides de lærde. Fribyene forplikter seg til å gi en forfulgt forfatter, med ektefelle og barn, fri bolig og lønn i inntil to år. Staten dekker kroner per fribyforfatter i året. Stavanger ble fristed i 1995, Kristiansand i 1999 og Oslo i Tromsø og Molde fikk en slik status i fjor, og Skien skal blir friby i år. Trondheim ble friby i april PROSJEKTER I FRIBYEN TRONDHEIM Oversetting og utgivelse: Communicatio Forlag i Trondheim vil gi ut en novellesamling av Musa Mutaev. Oversettelsen av teksten skal være ferdig i april-mai og utgivelsen kan forhåpentligvis skje i løpet av høsten. Produksjon av den første tsjetsjenske grammatikkboka: Lages av Tsjetsjensk PEN (Stavangers fribyforfatter Islam Elsanov og Trondheims Musa Mutaev). Vil bli utgitt i blant annet Tyskland dersom den blir en suksess i Norge. Prosjektet søker illustratør! English Club: I høst etablerte lokale fredsforkjempere og Building Peaces et slags fredsbyggingssenter i Groznyj. Der kan interesserte lære engelsk, samtidig som det arbeides med konkrete fredsprosjekt. Tsjetsjensk PEN: Jobber særlig for tsjetsjenske forfatteres rett til ytringsfrihet. Består av forfattere, i Tsjetsjenia og i eksil. Ledes av Musa Mutaev i Trondheims og Islam Elsanov i Stavanger. Initiativtakeren var Norsk PEN. Støttespillere er blant annet Norsk-tsjetsjensk kulturforening. Tsjetsjensk institutt: Miljøet rundt Menneskerettighetshuset har visjoner om et tsjetsjensk institutt som kan ivareta og arbeide med tsjetsjensk kultur og språk. Teater: Mye av det Mutaev skriver, ligger godt til rette for dramatisering, så kommunen ønsker kontakt ut mot videregående skole og teaterhus. sjansen til å komme til Trondheim. sante miljøer. Det er å tro på julenissen at kommunen kan skape en fullverdig friby alene. Vi skal lose forfatteren inn i det daglige kulturlivet. Slik kan de nye ideene blomstre. Samarbeid med Groznyj Oftedal kan også fortelle at det forventes at fribykommunen skal bidra til at forfatteren får gitt ut sitt materiale på norsk. Derfor har han ordnet bevilgninger for å få oversatt Mutaevs bok. Problemet er at det ikke er norsk-tsjetsjenske oversettere å oppdrive. Dette er én av grunnene til at rådgivningsgruppa ønsker å opprette kontakt mellom nordmenn og de mange tsjetsjenerne i Trondheim. Norske fribyer har huset forfulgte forfattere fra Aserbajdsjan, Jemen, Iran, Zimbabwe, Irak, Hviterussland, Iran, India og Benin. Kilder: og Tenk om nordmenn og tsjetsjenere kunne dele litteratur med hverandre! Ikke minst er det viktig at tsjetsjenere blir vant til å lese litteratur på morsmålet. Vegar Jordanger i fredsorganisasjonen Building Peaces er spesielt opptatt av at fribyordningen muliggjør samarbeid mellom Trondheim og Groznyj, for eksempel mellom tsjetsjenske forfattere i eksil og de som lever i hjemlandet. Fribyordningen gir enda mer mening fordi det vi gjør her får konsekvenser for virkelige folk i Groznyj. Det er ikke sånn at fribyforfatteren leser ei fortelling til vår applaus; han og vi kan jobbe for at forholdene i hjemlandet skal bli bedre, mener Jordanger. Aktiviteten i Trondheim har gjort at alle tsjetsjenere i Europa vet om denne fribyen i nord. Det er fantastisk, utdyper Musa Mutaev. Livsfarlig for neste fribyforfatter Når Mutaevs fribyforfatterperiode nå går ut, skal man forsøke å få en annen tsjetsjensk kunstner til Trondheim. Mutaevs etterfølger lever med familien i en utrygg eksiltilværelse et ukjent sted i verden, fordi han har kjempet mot sovjetveldet. Han har det spesielt vanskelig fordi han trådde på en mine under en masseflukt fra Groznyj, og måtte amputere beinet, sier Hauge ved Menneskerettighetshuset. Vi tør ikke å offentliggjøre navnet før han er i sikkerhet i Trondheim. Men mannen er lyriker og politisk musiker, så vi håper han kan få et trygt og musikalsk miljø rundt seg her, sier fribykoordinator Rein Oftedal. Foreløpig lever vedkommende i skjul og konstant frykt, paradoksalt nok fordi han sang for å holde motet oppe i Tsjetsjenias befolkning under krigen, forteller Mutaev. Mutaev får bli Musa Mutaev har tenkt å bo i Trondheim selv om han ikke kommer til å være fribyforfatter lenger. Jeg skal jobbe videre for Tsjetsjenske PEN og med den tsjetsjenske grammatikkboka, sier han ivrig. Han vil samarbeide med norske forfattere og ikke minst den neste fribykunstneren. Om ikke lenge skal Mutaev også arrangere en litteraturkonferanse her i byen. Ifølge fribykoordinator Oftedal skal han bo på samme sted som nå og fortsette opplæringen i norsk. Når det gjelder det økonomiske har Mutaev også ubrukte støttemidler fra Utenriksdepartementet. I tillegg får de tidligere fribyforfatterne støtte til etablering, fordi de får status som overføringsflyktninger, sier Bernt Hauge, og legger til: Det er viktig å ha et så godt tilbud for forfatterne at de synes at Trondheim er et greit sted å bo.ud 45

46 KULTUR GRØSSENDE MARKEDSFØRING: Denne reklamefilmen basert på horrorklassikeren skal lokke nye studenter til NTNU (Foto: KLAPP MEDIA) Gjør seg lekre for studentene 15. april går fristen for å søke høyere utdanning ut. Kampen om de beste studentene er tøffere enn noen gang. MARKEDSFØRING TEKST: ANNA BRANDER Fra 2002 til 2005 økte antallet søkere til høyere utdanning fra til hele uten at antall studieplasser har økt tilsvarende. Utdanningsinstitusjonene kan derfor i større grad velge og vrake i studenter enn før. Likevel opplever vi nå en intens opptrapping i markedsføringen av studiemuligheter. Kvalitet framfor kvantum Vi ser helt klart tendensen til at både universiteter og høyskoler strekker seg lengre for å gjøre seg lekre for potensielle studenter, sier Sol Olving, daglig leder i reklamebransjens forening Krea- tivt Forum. Catharina Lindheim ved NTNUs seksjon for rekruttering og opptak bekrefter inntrykket. Det er viktig for NTNU å kapre de flinke studentene, både med tanke på renommé og for å markedsføre oss internasjonalt, sier hun. Det ser ut til å bli nok søkere, så vårt fokus ligger på å heve nivået på studentene vi tar inn. Kvantum i seg selv er det ikke noe vits i, mener Lindheim. Kvantum er likevel viktig når det er snakk om produksjon av studiepoeng. Etter at kvalitetsreformen ble innført, er det nettopp studiepoengproduksjonen som får direkte økonomiske konsekvenser for utdanningsinstitusjonene. Dermed har driften blitt mer avhengig av å sikre seg de pliktoppfyllende studen tene som leverer poengene til normert tid. Der de offentlige skolene tidligere har ligget på latsiden, har mange nå sett seg nødt til å foreta en kraftig opptrapping i profileringen. Statlige studiesteder mer profesjonelle Geir Johannesen ved Noroff Instituttet deler inntrykket av at universiteter og høyskoler er blitt flinkere og mer aggressive i sin markedsføring. På noen studier får offentlige studiesteder så mye som kroner per student, så ingen skal fortelle meg at ikke de også driver med salg, sier han. Også ved Handelshøyskolen BI har de merket at kampen om studentene har blitt hardere. Kvalitetsreformen har gjort at det offentlige har blitt flinkere i sin tilnærming for å selge inn skolen, forteller Erik Mehl, markedsdirektør ved høyskolen. Og Lindheim innrømmer at budsjettet har gått opp siden i fjor. NTNU benytter mye ressurser på rekrutteringen, men ikke i nærheten av det for eksempel BI bruker, tilføyer Lindheim. Med sine studenter utgjør Handelshøyskolen BI en av de største private utdanningsinstitusjonene i landet. Rekrutteringsbudsjettet er deretter, og BI kommer til å bruke rundt 40 millioner på markedskommunikasjon i 2006, hvorav ti millioner er såkalt ungdomskommunikasjon. Kommunikasjonsbudsjettet er likevel kuttet med fem millioner siden Det er riktig at vi bruker mye ressurser på profilering av studietilbudet, sier Erik Mehl. Han legger til at de ønsker å tenke nytt og å effektivisere mest mulig, for å komme best mulig ut av kampen om studentenes gunst. Også ved Noroff Instituttet foretrekker de å tenke annerledes framfor å øke den økonomiske innsatsen. Vi har ikke økt markedsføringsbudsjettet, og holder oss til å bruke omtrent ti prosent av omsetningen på rekruttering. Vi benytter andre medier enn før, og har en klar strategi bak hvilke medier som benyttes. Dessuten er vi mer kreative. I trygge hender Det kan være fristende å framstille studier som en dans på roser, slik at studiet framstår enklere enn det i virkeligheten er. Om kreativiteten tar overhånd og glir over i villedende markedsføring, kan det klages inn til Forbrukerombudet, informerer Kreativt Forums Sol Olving. Det er ikke lov å markedsføre seg som noe man ikke er, dette legger markedsføringsloven klare retningslinjer for, avslutter hun.ud 46

47 KULTUR MIN ANBEFALING HVALER UTEN FORELDRE Trøndersk splid om ARNE SCHEIE Journalist og Sportsguru MUSIKK Klassisk! Arve Tellefsen med Arco. Den altså, den holder mål. BOK Dag Solstad og Jon Michelet. Deres bøker om fotball-vm fra 1986 til 1994 er svært gode bøker, og anbefales absolutt. FILM United! Det er jo en svært fornøyelig film, og Håvard Lilleheie er en utrolig morsom person med stort talent for medier. Dessuten er han jo også interessert i fotball, så han er absolutt en mann etter min smak. Var ikke du selv med i den filmen? Neste spørsmål. TV-SERIE Nei... det er lite med det. Krøniken fulgte jeg, den dansk-produserte familiesagaen. Ellers ser jeg ikke så mye på serier. For reality og såpe og slikt, det, det, nei.. Krøniken var nok den siste serien jeg fulgte med på. TEATER Nei, det er lenge siden sist. Siste stykket jeg var og så var vel showet til Anne-Kath. Hærland, Tatt av vinen, og det likte jeg godt. FOTBALLAG Det må jo bli Norge, det da. Deres fotball under Drillo på nittitallet var jo en drøm. Jeg må jo si at når man ligger som nummer to på FIFA-rankingen, så er vel ikke det dårlig, er det det, da? Og når de på den tiden, med de ressursene de hadde, klarte å komme seg til VM i 1998 og slå selveste Brasil, så er jo det en enorm prestasjon. For ikke å snakke om i 1994, da de nådde VM ved å slå både Nederland og England i kvalifiseringen. TEGNESERIE Pondus! Nei, det har ikke noe med hans gjensidige kjærlighet til meg å gjøre, men han er jo en fotballmann, da. KOMIKER Det må bli Jon Herwig Carlsen. For meg er humor det å kunne le av det uventede, og det er ingen som får meg til å le så mye som ham. Av Trygve Larsen Moholt Tono-penger Populærmusikernes krav om en større del av Tonos inntekter har ført til sterke reaksjoner i begge leire. Komponist Bertil Palmar Johansen mener popen skylder kunsten såpass. MUSIKALSK KONFLIKT TEKST: Aleksander Johansen OG torbjørn endal FOTO: Mona Ranum Østbråthen Debatten rundt komponistforeningen Tono har igjen toppet seg. Markante norske musikere som Åge Aleksandersen og Bjørn Eidsvåg har stilt seg i spissen for et brev rettet til Tono med krav om demokrati. Også i Trondheim har saken fått oppmerksomhet. Klassiskkomponist Bertil Palmar Johansen er overrasket over popmusikernes utspill. Det er et tankekors at den musikken som ikke har et naturlig stort publikum skal skyves til side. Dette bare fordi man tar en konkret stilling til et kulturpolitisk spørsmål slik det har blitt gjort her. Man må bestemme seg for om man skal ha et bredt norsk musikalsk miljø. Om svaret er ja, er man nødt til å ta seg råd til det, sier han. Palmar Johansen mener også at populærmusikken står i gjeld til det nyskapende arbeidet musikalsk utfordrende mennesker har gjort tidligere. Hadde det ikke vært for et knippe gærninger som eksperimenterte med lyd og instrumenter, ville det for eksempel ikke vært noe som heter synthesizer i dag. At folk som i dag holder på med kommersiell musikk nyter godt av det som mennesker i eksperimentelle miljøer har gjort gratis, er soleklart, fortsetter Palmar Johansen. Kulturarv skal ivaretas Christian Teigen fra hiphop-gruppa Fremmed Rase, stiller seg bak klassiskkomponisten. I utgangspunktet synes jeg det er helt okei at noen får mer penger enn andre. Vi har en kulturarv å ta vare på, og jeg tror neppe det er Fremmed Rase som vil bli husket om hundre år, forteller TANKEKORS: Det er et tankekors at den musikken som ikke har et naturlig stort publikum skal skyves til side, sier klassiskkomponist Bertil Palmer Johansen. Teigen. En fjortis som mekker techno i kjelleren bør ikke få like mye penger som en universitetsutdanna komponist, mener mikrofontraktereren. Hva er kvalitet? Schtimm-vokalist Erling Ramsel og låtskriver i Silence The Foe, Anders Vålrønning, er derimot mer skeptiske til systemet slik det er nå. De mener en demokratisk løsning på problemet, noe som vil innebære at alle får lik betaling for antall spilte radiominutter, helt klart er å foretrekke. Spesielt når det gjelder band som er i startgropa og som trenger alle de midler som er å oppdrive. Anders Vålrønning mener det er urettferdig å sette mennesker i bås når det gjelder kvaliteten på det som blir skrevet. Man kan umulig si at noen komponister bruker mer tid på musikk enn andre. Jeg tror det er en felles tanke om musikk som snurrer rundt i hodet på folk som holder på med det på heltid. Man kan kanskje si at jeg ikke bruker like mye tid med penn og papir som en person som holder på med et klassisk verk, men jeg har musikk på hjernen hele tiden. Jeg tenker tekst og melodi til alle døgnets tider jeg også, sier Silence The Foe-komponisten. Erling Ramsel er enig i at folk ikke bør stemples av mer eller mindre kvalifiserte synsere. Det er litt merkelig at noen skal sitte og bestemme hva som er kvalitet. Jeg mener, det finnes ikke kvalifiseringskrav for å få lov til å sette seg ned ved et noteark og skrible. Jeg tror heller ikke at å forskjellsbehandle komponister med ganske uklare kriterier i bunn er veien å gå. UD FAKTA TONO Tono er musikk- og tekstforfatternes egen organisasjon som skal sikre inntekter til artistene. Tono opererer med tre vektgrupper av musikk, der klassiske verk betales med fire ganger så mye penger per spilte minutt som popmusikk. 20. mars sendte 14 populærmusikere et åpent brev til Tono med krav om mer demokrati og en mer rettferdig fordeling av inntektene. Tono går nå i tenkeboksen for å vurdere sitt eget system. 47

48 KULTUR Samfundet tvinges til å Det er ingen som vet hvem som har det egentlige ansvaret for ørene dine under Studentersamfundets konserter. LYDDEBATT TEKST: Pål Lillejord Aastad OG MERETE SKOGRAND FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN I forrige nummer av Under Dusken kunne man lese om problematikken rundt den stadig økende lydeksponeringen unge mennesker utsetter seg for. Flere ganger har jeg måttet holde meg for ørene når jeg har vært på konsert i Storsalen. Det har vært direkte smertefullt, kunne student Elin Ulstad fortelle. Høyt lydnivå De siste ukene er det blitt heftig diskutert hvorvidt lydnivået under konserter på Samfundet er for høyt. Debatten har gått i flere media, blant annet på P3 og forumet til samfundet.no. Store band som holder konserter i Storsalen og Klubben har ofte med seg egne lydmenn. Vanligvis rettes klager på lydnivået ved Samfundets konserter mot Forsterkerkomiteen (FK), som er den gjengen som skal ha ansvaret for lyd ved de ulike arrangementene på Samfundet. Charlotte Alme, sjef i FK, synes kritikken er urettferdig, da FK faktisk ikke har noen hender på lydbordet under disse konsertene. De store bandene har klausuler i kontraktene sine, som blant annet sier at bandets egen lydmann skal styre lyden. I tillegg krever de å spille så høyt de vil. Dette må Samfundet gå med på, ellers vil vi nok miste de største artistene, forteller hun. Uklar ansvarsfordeling Om man skulle være så uheldig å pådra seg en hørselsskade på grunn av et konsertbesøk, er det ikke enkelt å vite hvem som har det egentlige ansvaret for skaden. Er det arrangøren, lydteknikerne eller publikum selv som har ansvar for sin egen hørsel, til tross for et uforsvarlig høyt lydnivå? Vi som arrangører er nødt til å stole på at de som styrer lyden gjør jobben sin, sier presseansvarlig Anita Halmøy URETTFERDIG: Charlotte Alme mener Forsterkerkomiteen ufortjent får skylda for den høye lyden under Samfundets arrangement. Hun påpeker at store Wisløff i Lørdagskomiteen (LØK). LØK og Klubbstyret er de gjengene som har ansvaret for booking og gjennomføring av konsertene på Samfundet, og er de eneste som har innsikt i de konfidensielle kontraktene. I bunn og grunn er det jo publikum selv som har ansvaret for sin egen hørsel, mener Charlotte Alme i FK. Mangel på ørepropper Det skal selges ørepropper i alle barer på Samfundet når det arrangeres konsert, forteller daglig leder Bjørn Granum. Ved flere anledninger har det likevel ikke vært mulig å få kjøpt slike. Petter Rinholm, gjengsjef i Serveringsgjengen på Samfundet, bekrefter at det i utgangspunktet er de som har ansvaret for salget. Det er riktig at vi ikke solgte ørepropper en periode. Det er bare å beklage. Dette har imidlertid blitt rettet opp nå. Nå vurderer vi faktisk også å sette ned prisen, siden dette er en så viktig sak, samt at det ikke koster mye for oss å ta inn disse varene. Det eksisterer likevel ingen krav om at en konsertarrangør skal selge ørepropper. Det å selge ørepropper under våre konserter er en avgjørelse vi har tatt helt på egen hånd, forteller Bjørn Granum. Andre konsertarrrangører i byen opplever også pågang fra publikum som ønsker å kjøpe ørepropper for å beskytte hørselen sin. Vi selger ørepropper ved garderoben under konserter, og det henger også et skilt på samme sted som opplyser om det, forteller daglig leder ved Blæst, Sjalg Olav Hoel. Leder for Samfundet, Mari Raunsgard, ser et mulig forbedringspotensiale i det å opplyse om at man faktisk selger ørepropper i barene. Dette må vi nok bli flinkere til å få 48

49 KULTUR spille for høyt Grønne tall for Kosmorama STIKKTITTEL TEKST: JOHN B. LUND FOTO: KAME R.A.T.S. TALIN FAKTA db Fjorårets millionunderskudd for Kosmorama førte til at arrangørene av filmfestivalen i år måtte bevise at den fortjente livets rett. Dette målet har de nådd. Det ble solgt ordinære billetter til årets festival, mot i fjor. Dette er en økning på formidable 75 prosent. Det totale besøkstallet, inkludert pressevisninger og gratisarrangementer, var på , mot i Dette gir en økning på 34 prosent. Jeg sa tidlig at jeg ville være fornøyd om vi fikk opp mot besøkende, og det har vi klart, sier festivaldirektør Nina Steen til Adresseavisen. Ifølge styreleder Rune Olsø i Trondheim kino, fører økningen til at festivalen vil gå med et lite overskudd som også var planen. - Vi legger ikke skjul på at vi har gjort en opprydningsjobb det siste året. Det har vært tungt og vanskelig, men verdt strevet. Det er derfor vi nå går i balanse, sier han Dumper Posten artister ofte stiller med egne lydmenn, med en egen klausul om å styre lydnivået fritt selv. inn i vårt informasjonsmateriell, samt i form av lett synlige oppslag på vegger, sier hun. Lovverk etterlyses Det eksisterer ikke noe konkret lovverk som regulerer lydnivået under konserter. Nasjonalt folkehelseinstitutt har likevel gitt en miljøhygienisk standard for støy i forbindelse med underholdning. Grenseverdiene er tilpasset en typisk konsertsituasjon, og er en slags maksimumsgrense for hva som bør aksepteres uten at det er fare for varig hørselsskade. Eksempelvis bør ikke lydnivået overstige en gjennomsnittsverdi på 95 desibel A (dba) under en tre timer lang konsert. Forsterkerkomiteen forsøker å holde seg innenfor disse grensene når de styrer lyden. De gjennomfører blant annet jevnlige målinger under konserter med sin egen desibelmåler. Når det gjelder band med egne teknikere hjelper det likevel lite å konfrontere dem med det, ettersom de svært sjelden vil ta oppfordringen til følge. I slike tilfeller hadde det vært greit å ha et regelverk å slå i bordet med når det spilles for høyt, sier Charlotte Alme. UD 10 0 Lyd er trykkforandring i luft som kan oppfattes av det menneskelige øret. Lydenergi måles i desibel, forkortet db. Desibel med A-vekting, dba, er vanligst, da denne er enklest å måle. Desibelskalaen er logaritmisk. Det betyr at 80 db er ti ganger så sterkt som 70 db. Lydnivået oppleves som dobbelt så høyt ved en økning på 10 db. Kilde: Wikipedia.com IT-komiteen og LIM (Layout Info Marked) ved Studentersamfundet har denne våren, i samarbeid med de arrangerende gjengene, designet et nytt billettsystem. Systemet, som har blitt døpt «Billig», muliggjør salg av billetter direkte fra samfundet.no. I stedet for å måtte hente billetten på Posten, som har vært praksis til nå, vil man gjennom det nye systemet kunne printe dem ut hjemme. Samfundets medlemmer får dessuten mulighet til å kjøpe elektroniske billetter som blir registrert på medlemskortet. I døren på Samfundet vil man i framtiden bli møtt av en kortleser. Man vil ikke lenger være avhengig av Postens åpningstider, og man slipper å måtte betale gebyr for å hente billettene. Systemet gjennomgår nå omfattende testing, og målet er at det skal være operativt fra semesterstart til høsten. 49

50 KULTUR En historisk umulighet Fremskrittspartiet (Frp) vil lage kulturkanon. Professor i litteraturvitenskap Hans Erik Aarset mener det er umulig å fastslå en gang for alle hva som er kanon. KULTURDEBATT TEKST:Morten Dahlback og Pål vikesland FOTO: Therese Marie Tande For noen uker siden uttalte Frps kulturpolitiske talskvinne, Karin Woldseth, til Morgenbladet at det bør lages en norsk kulturkanon; en samling verk som skal representere det viktigste innenfor den norske kulturarven, etter modell av den danske nasjonalkanonen som ble offentliggjort i januar i år. Det danske kanonforslaget har både blitt bejaet og beneiet, og kulturdebatten hos vår sydlige nabo raser som aldri før. Ikke en satt størrelse Professor i litteraturvitenskap Hans Erik Aarset ved NTNU, mener kanon ikke er noe som kan fastsettes en gang for alle. I litteraturvitenskapen foreligger det allerede en kanon som er forbausende stabil. Jeg mener det bør finnes en grunnstamme av verk innenfor faget vårt; man bør ikke gå ut av studiet uten å ha vært gjennom Dante, Homer, Shakespeare og Goethe, mener han, og fortsetter: Imidlertid er ikke kanon en satt størrelse. Opp gjennom historien har listen over kanoniserte verk stadig forandret seg etter hvert som man har gjenoppdaget perioder som tidligere har vært forkastet. Man trenger ikke se lenger enn til forskjellen mellom renessansens og romantikkens syn på middelalderen som henholdsvis en mørk tidsalder og arnested for viktige tradisjoner som folkesang og så videre, sier han. Å fryse en kanon har vist seg å være historisk umulig. Man bør heller bejuble transformasjonene av en kanon som er 50 i stadig endring samtidig som den er relativt stabil. I vestlig kulturhistorie er kanon blitt dannet gjennom en omskrivende, palimpsestisk tradisjon. Gamle motiver og temaer tas opp igjen; et godt eksempel er tragedien som bygger på Faedra- og Hippolytos-myten etter Evripedes er blitt tatt opp av både Seneca, Racine, og sist, Sarah Kane. Kjennskap til det opprinnelige stykket gir en økt meningsfylde til de nye versjonene. Aarset utdyper: På litteraturvitenskap møter vi etter hvert flere studenter med en annen kulturell bakgrunn. Det er sannsynlig at deler av koranen blir en del av pensum, noe som igjen kan føre til økt dialog og forståelse på tvers av kulturbakgrunn. Dette vil da bli et eksempel på hvordan kulturforandringer også vil endre en kanon. Kan være farlig Aarset får støtte av kunstnerisk og daglig leder ved Teaterhuset Avant Garden, Silje Engeness. Forslaget om en norsk kulturkanon er en defensiv måte å møte verdens utvikling på, mener hun. Engeness er skeptisk til nytteverdien av å ha en klart definert kulturkanon. I dagens samfunn som er flerkulturelt og i stadig utvikling, blir en statisk og fastlåst kanon lite fruktbar, utdyper hun. Er det noe som er positivt med en slik kanon? Da måtte den i så fall utformes på annen måte. Det finnes selvfølgelig verk som alle burde lest, men at noen skal bestemme for oss hva som er bedre og viktigere enn noe annet er jeg skeptisk til. Å sikte mot å lage en kanon som er tuftet på et så lite antall kjerneverk som den danske kanonmodellen er, kan vise seg å være farlig. Vil bedre allmennkunnskapen Fremskrittspartiets kulturpolitiske talskvinne, Karin Woldseth, forteller at man ikke har kommet noe lenger i arbeidet med kulturkanonen. Man skal gå noen runder innad i partiet, før Frp i mai skal legge fram et konkret forslag til behandling i Stortinget. SKEPTISK: Professor Hans Erik Aarset er negativ til Frps forslag om å lage en kulturkanon Forstår du dem som mener at en slik kanon ikke kan bidra til utvikling av kulturen? En slik modell er ikke ment å skulle utvikle kulturen. Den skal ligge som et fundament i historien om det kulturelle Norge. En kulturkanon vil dermed bidra til å bedre allmennkunnskapen. Danskene har støtt på en del problemer både før og etter at deres kulturkanon ble offentliggjort i januar. Hva er den danske modellens styrker og svakheter, slik du ser det? Det er det for tidlig å si noe om. Jeg kan ikke uttale meg om det før det har gått litt tid, og vi har sett hvordan den er blitt mottatt etter at den har fått festet seg. Woldseth mener det av den grunn er lurt å ta seg tid i utformingen av en kulturkanon. Når vi får se hvordan den danske modellen fungerer, vil det gi oss muligheten til å unngå å gjøre eventuelle feil danskene har gjort. Du har sagt at en slik kanon vil bidra til å skape en bedre kulturdebatt? Hva er galt med den norske kulturdebatten? Den mangler temperatur og fart. Det skjer for lite. Vi beveger oss for mye på opptråkka stier. En kulturkanon vil bidra til å heve nivået på den norske kulturdebatten. Positiv debatt Woldseth får støtte av trondheimskunstneren Håkon Bleken. Jeg synes dette virker som en

51 KULTUR Trøndersk filosofi FORNØYDE: Frida Holsten Gullestad og Ingebjørg Seip håper Norsk filosofisk tidsskrift kan være et fint avbrekk fra pensum. morsom idé som kan bidra til at vi får en positiv debatt om den norske kulturarven, mener Bleken. Han advarer imidlertid mot å la den danske versjonen være forbildet til den norske kulturkanonen i for stor grad. Det er viktig å få en ryddig og god avklaring på hvordan en kulturkanon skal brukes. Hva er dens funksjon? Det tegner jo til å bli en heftig debatt i Danmark nå, som ikke er helt heldig. Slike tilstander bør vi ikke få i Norge, sier Bleken.UD SI DIN MENING: FAKTA KULTURKANON I januar offentliggjorde det danske kulturministeriet en kulturkanon som inneholdt 108 verk fra feltene arkitektur, film, billedkunst, design og kunsthåndverk, litteratur, scenekunst og barnekultur. Kanonforslaget har skapt hissig debatt; blant annet har Lars Von Trier laget en kortfilm der han brenner det danske flagget. I Norge har Fremskrittspartiet nylig fremmet forslag om å lage en norsk kanon tuftet på den danske modellen. I sin 41. årgang havner redaksjonen til Norsk filosofisk tidsskrift i Trondheim. Og attpåtil er den nye redaktøren kvinne! TIDSSKRIFT TEKST OG FOTO: Magnus Brattset Drabløs Det tradisjonsrike tidsskriftet har flyttet redaksjonen fra Bergen til Trondheim, nærmere bestemt Dragvoll. Ved roret sitter Ingebjørg Seip som første kvinnelige redaktør. Hun er til daglig førsteamanuensis ved filosofisk instituttpå Dragvoll. Hele redaksjonsrådet er derimot ikke samlet i Trondheim. Artiklene kommer inn fra hele landet, og kvalitetssikres gjennom fagfellesvurdering, forteller Seip. Redaksjonsrådet består av to representanter fra Trondheim, to fra Bergen, en fra Tromsø og en fra Oslo. Dermed er det geografiske mangfoldet sikret. Flere endringer Den ferske redaktøren har allerede satt sitt preg på årets første av fire utgaver. Mest markant er innføringen av en lederspalte. Vi har også innført en slags ingress som danner en litt lettere inngang til teksten, forklarer redaktøren. Innføring av ingress er en av flere tiltak for å få flere til å sette seg ned med tidsskriftet. Et annet grep har vært å bryte opp teksten med utheving av viktige sitater. Med en slik løsning ser det ikke så mye ut som en pensumtekst, mener redaksjonssekretær Frida Holsten Gullestad. Årets første utgave er et temanummer som fokuserer på estetikk. Et overordnet tema for hvert nummer er noe Seip kommer til å fortsette med i framtida. I et temanummer har vi mulighet til å belyse et område fra flere sider, uten at leseren må vente til neste utgave for å lese om samme fagområde, forklarer redaktøren. Høye krav Det åpnes også for at representanter fra andre fagretninger kan publisere sine artikler i tidsskriftet. Allerede i første nummer er det publisert en artikkel av Anne Gjelsvik fra Institutt for kunst- og medievitenskap. Vi sikter oss inn mot alle studenter på humaniora, forteller Seip. Redaksjonsrådet setter høye krav til tekstene som kommer på trykk. Faglig sett skal tekstene holde et høyt internasjonalt nivå, sier Seip, og legger til at hun håper Norsk filosofisk tidsskrift kan være en fin avveksling fra pensumtekstene. Holsten Gullestad håper publisering i tidsskriftet kan være et mål å strekke seg etter for studenter. Det kan være en inngangsport for doktorgradsstipendiater og for dem som er ferdige med hovedfaget.ud 51

52

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Valgkomiteens redegjørelse

Valgkomiteens redegjørelse Valgkomiteens redegjørelse Ærede generalforsamling, vi ønsker å begrunne vår innstilling per kandidat. Årets innstilling ligger mye arbeid bak. Vi har snakket med mange, vi har diskutert mye, vi har utført

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede?

Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede? MØTEREFERAT Møte i Studentparlamentet Møteleder: Sigurd Langseth Referent: Bente Evjen Schøning Oppmøtte Møtedato: 10.05.12 Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede? Moderat Liste (6) Sosialistisk Studentlag

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Studenttinget 2012/2013

Studenttinget 2012/2013 Studenttinget 2012/2013 Sakspapir 24.04.2013 SAK: 00-12/13 VAL AV ORDSTYRAR... 1 SAK: 01-12/13 GODKJENNING AV INNKALLING OG REFERAT... 2 SAK: 02-12/13 GODKJENNING AV SAKLISTE... 3 SAK: 03-12/13 GODKJENNING

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer.

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer. AVISSJANGRER Nyhetsartikkelen forteller om en aktuell hendelse og består av tittel, ingress og brødtekst. Den skal gi svar på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, ofte allerede i ingressen. En notis

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

I tillegg kan studentforeninger benytte seg av blogg.hioa.no som publiseringskanal.

I tillegg kan studentforeninger benytte seg av blogg.hioa.no som publiseringskanal. Det islamske nettverk for studenter i Oslo Høgskolen i Oslo avd IU Islam Net Student 0130 Oslo Dato: 15.05.2013 Vår ref.: 2013/2246 Saksbehandler: Marianne Brattland Deres ref.: AVSLAG PÅ SØKNAD OM REGISTRERING

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Tirsdag 08.april 2014, klokken 16.15

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Tirsdag 08.april 2014, klokken 16.15 1 SP-sak Referat Møtedato 08.04.14 Saksbehandler Irene Bredal Arkivreferanse 010 R E F E R A T fra Møte i Studentparlamentet Møtedato: Tirsdag 08.april 2014, klokken 16.15 Studentparlamentet: Camilla J.

Detaljer

Studentenes årlige boligundersøkelse

Studentenes årlige boligundersøkelse Studentboligundersøkelsen 2012 Studentenes årlige boligundersøkelse Også i 2012 ser vi at studenter blir en mer og mer utsatt gruppe på boligmarkedet, og tilgang til billige studentboliger er et av de

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.00 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer