Matrikkel diverse tema informasjon fra Kartverket Eiendomskonferansen Solstrand, 17. oktober 2016

Transkript

1 Matrikkel diverse tema informasjon fra Kartverket Eiendomskonferansen Solstrand, 17. oktober 2016 Lars Elsrud Avdelingsdirektør, Matrikkel- og stedsnavnavdelingen

2 Innhold 1. Diverse matrikkel (ca 10 min) 2. Endringer i matrikkelforskriften, gjeldende fra 1. januar Gjennomgang av rundskriv H- 18/15 (ca 30 min)

3 Del 1 Diverse matrikkel

4 Kartverkets organisering

5 Kartverkets organisasjon ut 2016

6 Kartverkets organisasjon f.o.m. 2017

7 Bruken av matrikkeldata øker stadig og utfordrer fagmiljøene på nye måter

8 I matrikkelen finnes informasjon om, og omfanget av bruken av denne øker bygninger eiendommer Ca kall til matrikkeldata hver dag noe som gir ca 72 kall i sekundet (ca 2,1 milliarder kall totalt i 2015 en økning fra hhv ca 1,3 milliarder kall i 2014 og ca 637 millioner kall i 2013) adresser

9 Den økte bruken følger av både nye brukere og videreutvikling hos «eksisterende brukere». Og informasjonsbrukerne kan være svært forskjellige med veldig forskjellige krav til kvalitet, utfyllingsgrad m.m. Nødetatene Tinglysing Formidling Grunnbok Budtjenester Tre nasjonale basisregistre Enhetsregisteret Matrikkelen Folkeregisteret Kommunene (og mange flere) (og mange flere)

10 Matrikkelen innhold er mye forskjellig og den økte bruken setter nye krav til kvalitet, utfyllingsgrad, utfyllingstakt m.m for mange av informasjonsfeltene Matrikkelenhetsinformasjon - Registreres / genereres i matrikkelen (kommunens saksbehandling): - Hvilken kommune matrikkelenheten tilhører - Gårdsnummer - Bruksnummer - Festenummer - Seksjonsnummer - Dato for matrikkelføring - Utskilt fra / opprettet på - Areal (oppgitt eller beregnet) - Koordinater for et representasjonspunkt - Referanse til kommunalt saksbehandlingssystem - Registrert eier / fester for DE MATRIKKELENHETER som ikke har grunnboksblad - Overføres fra Grunnboka (tinglysing): - Hjemmelshavers ( registrert eiers / registrert festers ) navn (n.b. jfr. ovenfor) - Hjemmelshavers fødselsnummer eller foretaksnummer - Bruk av grunn (n.b. overføres til kommunal tilleggsdel, som ikke er en del av den offisielle matrikkelen) - Overføres fra folke-/foretaksregisteret: - Registrert eier / festers bosteds-/kontoradresse (forutsatt at det er registrert fødsels- eller foretaksnummer) - Kontaktperson sin bostedsadresse (samme forutsetning som ovenfor) Bygningsinformasjon Adresseinformasjon - Registreres / genereres i matrikkelen (kommunens saksbehandling): - Offisiell adresse (gate-/vegnavn/husnummer eller områdenavn/undernummer eller matrikkeladresse) - Bruksenhetsnummer (tidl. Bolignummer) - Grunnkrets - Valgkrets - Skolekrets (Kommunal tilleggsdel og derfor ikke en del av den offisielle matrikkelen) - Kirkesogn - Koordinater for et representasjonspunkt - Oppdateres fra Posten sitt register: - Poststed - Registreres / genereres i matrikkelen (kommunens saksbehandling): - Bygningsnummer - Byggherres navn og adresse (følger regelverket til PBL) - Bygningstype - Byggeår - Størrelse (totalt bruksareal / annet bruksareal) - Bygningsmaterialer - Vannforsyning - Kloakk - Antall WC - Antall bad - Kjøkken - Antall leiligheter og informasjon om den enkelte leilighet - Koordinater for et representasjonspunkt - Referanse til byggesaksarkiv etc. - Status (f.eks. om bygningen er tatt i bruk)

11 Kartverket Får bl.a. i sin bestilling fra departementet nye krav til å øke kvaliteten på eksisterende og ny informasjon i matrikkelen: - Føringsenhet (eget foredrag i morgen) - Samarbeid med Statskog (SIM) - Nye samarbeid i 2017? - Adresseprosjektet - Diverse knyttet til bygning, bl.a. et pilotsamarbeid om å innhente informasjon fra eiere - Vil i 2017 også se på mulighetene som følger av teknologiutviklingen

12 Kommune- og regionreform

13 2017 Januar: Sammenslåingen av kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord til Sandefjord kommune trer i kraft 1. januar Våren: Departementet legger frem en proposisjon med forslag til ny kommunestruktur og en samlet lovproposisjon om nye oppgaver Mai: Kommuneproposisjonen for 2018 legges frem for Stortinget Juni: Stortinget behandler proposisjon om ny kommunestruktur og lovproposisjon om nye oppgaver September: Stortingsvalg og eventuelt ekstraordinært valg til nye kommunestyrer

14 Vedtatte sammenslåinger per juli 2016 Kongelig resolusjon Vår 2016

15 Disse har besluttet sammenslåing

16 Kartverket blir sterkt involvert FKK Skien FKK Steinkjer FKK Trondheim FKK Molde FKK Bergen FKK Oslo FKK Stavanger FKK Vadsø FKK Kristiansand

17 Regionreform 10 regioner?

18 Regionreform 1. desember frist for vedtak fra fylkeskommunene Fylkeskommunene og Oslo kommune oppfordres til å fatte vedtak om strukturendringer i løpet av høsten 2016 dvs skal ha vurdert og avklart om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker.

19 Regionreform: Status kommune- og fylkesnummer

20 Regionreformen- nytt kommunenummer i alle kommuner- nytt Trøndelag Det er bare Leksvik og Rissa som skal slå seg sammen 2018 Alle kommunene må skifte kommunenummer Kartverket skal levere 50 millioner matrikkeldata Kommunene: Alle steder der kommunenummer «sitter» må endres. Kjenner kommunene til dette? Hva med fylkesmannen? Hva med fylkeskommunen? Andre nasjonale virksomheter? Alle må kartlegge hvor kommunenummer sitter i sine systemer/registre

21 Hva nå? Reformene skal gjennomføres!! Organisatorisk Digitalt Det kan bety store endringer for mange

22 Vegadresser

23 Vegadresser blir bare viktigere og viktigere Hvordan ligger «du» an i dette arbeidet?

24 Del 2 Endringer i matrikkelforskriften, gjeldende fra 1. januar Gjennomgang av rundskriv H-18/15

25 1) Innledning

26 Flere innfallsvinkler til en slik presentasjon Endringer i følgende bestemmelser: 2, 3, 7, 8, 9, 10, 18, 19, 20, 23, 25, 27, 33, 34, 37, 38, 40, 45, 46, 47, 48, 50, 51, 54

27 Denne presentasjonen Denne presentasjonen følger i det aller vesentlige oppsettet i Rundskriv H-18/15.

28 Men, som nevnt innledningsvis; rundskrivet inneholder mye informasjon, og må leses av de som arbeider med det matrikkelfaglige!

29 Denne presentasjonen - Går ikke inn på bestemmelser i jordskifteloven hvor «forholdet til matrikkel» er omtalt - Er ikke en fullstendig gjennomgang av alle endringer i forskriften. - Kommer innom forhold som er omtalt i rundskrivet, men som ikke er å finne igjen som forskriftsendringer. - Men, presentasjonen er ikke en fullstendig gjennomgang av rundskrivet heller. Så.

30 Årets nattbordlektyre bør være:

31 2) Gjennomgang av Rundskriv H-18/15

32 Kap 1: Frist for føring av jordskiftesaker (1) Matrikkelforskriften 19 Behandling og føring av resultatet av sak for jordskifteretten skal som tidligere være ført senest innen 6 uker fra krav om dette er framsatt. Nytt er at fristen for føring av nye matrikkelenheter, arealoverføring, sammenslåing eller sletting konkretiseres til 2 uker, jf nytt andre ledd i 19.

33 Kap 1: Frist for føring av jordskiftesaker (2) Rundskrivet omtaler det som følger av matrikkelloven 5 a, at kommunen etter avtale kan overlate til Kartverket som sentral matrikkelmyndighet å føre matrikkelen også for jordskiftesaker.

34 Kap 2: Matrikkelføring av «jordskifte krevd» Matrikkelforskriften 46 Kommunen skal registrere at det er satt frem krav om jordskifte, og evt påfølgende endringer, straks slik melding er mottatt fra jordskifteretten. Matrikkelen skal alltid være oppdatert i forhold til hvilke matrikkelenheter som er med i sak for jordskifteretten. «Straks» er ikke nærmere definert i 46, men en analogibetraktning mot bygningsopplysninger vil si maks 5 dager.

35 Kap 3: Matrikkelføring av utført sak for jordskifteretten (1) Matrikkelforskriften 47 Jordskifterettens krav om matrikkelføring av resultatet av sak for jordskifteretten, skal være i samsvar med spesifikasjonene som gjelder for matrikkelen. Kravet skal være tilrettelagt for føring i matrikkelen.

36 Kap 3: Matrikkelføring av utført sak for jordskifteretten (2) Matrikkelforskriften 47 Kommunen skal matrikkelføre jordskifterettens avgjørelse, så langt den tilfredsstiller vilkårene for matrikkelføring. Hvis jordskifteretten er i tvil om hvordan saken kan matrikkelføres, bør den avklare dette før endelig resultat foreligger. Det kan oppstå at avsluttede saker ikke kan matrikkelføres fullt ut.

37 Kap 3: Matrikkelføring av utført sak for jordskifteretten (3) Rundskrivet kap 3, 6. avsnitt Når det gjelder hjelpelinjer, som omtales under kap 4 i rundskrivet. Så vil kommunen selv måtte sette slike uten at dette fremgår direkte av dokumentasjonen fra retten.

38 Kap 4: Hjelpelinjer og hjelpepunkt (1) Matrikkelforskriften 3, 7 og 38 Matrikkelen inneholder ulike systemtekniske data knyttet til grenseopplysningene. Hjelpelinjer og hjelpepunkt benyttes der grenseforløpet er ukjent eller ubestemt. En hjelpelinje kan være en rett linje eller den kan være delt med hjelpepunkt i segmenter. Hjelpelinjer kan følge terrenget, for eksempel en vannkontur, eller gis et rent fiktivt forløp.

39 Kap 4: Hjelpelinjer og hjelpepunkt (2) Matrikkelforskriften 3, 7 og 38 Vi har hatt hjelpelinjer hele tiden i matrikkelen. Det nye med forskriftsendringen er at hjelpelinjer defineres, samt at det kommer noen avklaringer og også klarere bestemmelser knyttet til det å benytte disse. På de neste lysarkene kommer noen stikkord:

40 Kap 4: Hjelpelinjer og hjelpepunkt (3) Matrikkelforskriften 3, 7 og 38 - Alle eiendommer skal oppgis som sluttede polygoner, om nødvendig ved bruk av hjelpelinjer og hjelpepunkt - Føring av hjelpelinjer/-punkt er ikke å anse som enkeltvedtak. Kommunen vil derfor alltid kunne avvise krav om retting av slike.

41 Kap 4: Hjelpelinjer og hjelpepunkt (4) Matrikkelforskriften 3, 7 og 38 - Dersom en part har innvendinger mot føringen av hjelpelinjer, må vedkommende benytte de muligheter som finnes for å få ført opplysninger om det faktiske grenseforløpet (oppmålingsforretning, avtale om eksisterende grense ). - Partene skal alltid underrettes om føring av hjelpelinjer og hjelpepunkter, jf. matrikkelforskriften 10.

42 Kap 5: Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser I denne presentasjonen går vi ikke inn på kap 5, utover: - Bestemmelsene er ikke endret, men rundskriv H-18/15 kommer med noen presiseringer - Rundskriv H-18/15 erstatter Miljøverndepartementets prinsipputtalelse av 22. juni 2012 om retting av opplysninger om eiendomsgrenser.

43 Kap 6: Klargjøring av eksisterende grense ved arealoverføring og grensejustering Matrikkelforskriften 33, andre ledd, sjuende punktum Arealoverføring kan skje uten at den eksisterende (gamle) grensen blir nøyaktig klarlagt. Det kan være tilstrekkelig å angi den gamle grensen på kart uten å rekonstruere denne i marka. Heller ikke ved grensejustering er det nødvendig å klarlegge den eksisterende (gamle) grensen. Her forutsettes det at gammel grense påvises i marka samtidig med at den nye settes ut.

44 Kap 7: Gebyr for arbeid etter matrikkellova Bestemmelsen er ikke endret, men det gis en omtale av noen av rammene for kommunens adgang til å ta gebyr. Det vises ellers til Retningslinje H-3/14 for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Merk 2. avsnitt: Dersom inntektene ett år overstiger kostnadene, må overskuddet tilbakeføres saksområdet slik at gebyrene kan nedjusteres påfølgende år.

45 Kap 8: Frist for oppmålingsforretning Matrikkelforskriften 18, andre ledd - Bestemmelsen er omformulert / klargjort.

46 Kap 9: Melding til tinglysingsmyndigheten Matrikkelforskriften 8, første ledd, tredje punktum - Det er tatt inn i bestemmelsen en klargjøring om at kommunen skal sende melding til tinglysing også ved sletting av matrikkelenhet.

47 Kap 10: Melding om endret matrikkelføring etter klage Matrikkelforskriften 20, andre ledd Dersom klagebehandlingen medfører at matrikkelføringen må omgjøres på en slik måte at en innføring i grunnboken blir uriktig, skal klageorganet vurdere om det bør sendes melding om omgjøringen til tinglysingsmyndigheten. Selve meldingen sendes fra kommunen i forbindelse med matrikkelføringen.

48 Kap 11: Krav til rekvisisjon Matrikkelforskriften 23 fjerde ledd Kravet til rekvisisjon er presisert. Ved krav om matrikulering etter matrikkelloven 9 første ledd, bokstav b til h skal rekvisisjonen også omfatte dokumentasjon som bekrefter grunnlaget for kravet.

49 Kap 12: Frist for utsatt oppmålingsforretning Matrikkelforskriften 25 Bestemmelsen er endret slik at grensemerking kan utsettes inntil 5 år fra tinglysingstidspunktet for oppretting av matrikkelenhet. Men, innmålingen må som tidligere gjennomføres innen 2 år. Hvis frist for fullføring oversittes skal gebyr avkortes med 1/3, jf. 27 tredje ledd.

50 Kap 13: Visse unntak fra krav om delingstillatelse Matrikkelforskriften 27 fjerde ledd Enkelte bygge- og anleggstiltak er unntatt fra søknadsplikten etter plan- og bygningsloven, jf. forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak 4-3. Når anleggstiltaket på denne måten er unntatt fra søknadsplikten, vil også den tilhørende eiendomsutformingen være unntatt.

51 Kap 14: Geografisk klarhet (1) Matrikkelforskriften 27 femte ledd Ny grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn kan opprettes i samsvar med matrikkelloven 9 første ledd bokstav b-h, selv om kravet til geografisk klarhet i lovens 10 andre ledd ikke foreligger. F.eks:

52 Kap 14: Geografisk klarhet (2) Matrikkelforskriften 23, 27 femte ledd og 33 sjuende ledd Unntaksadgang gjelder bl.a. for: - Krav fra stat eller kommune etter bokstav g om fradeling av hele teiger og enheter som blir delt av kommunegrense. - Og (ikke nødvendigvis bestandig) ved erverv til veg- eller jernbanegrunn, både knyttet til uregistrert jordsameie og teig med flere matrikkelenheter

53 Kap 15: Oppretting av nytt jordsameie Bestemmelsen (forskriften 28) er ikke endret. Men, i rundskrivet understrekes at det er en forskjell på begrepet jordsameie og begrepet realsameie. Både jordskifterettene og kommunene kan (og skal) opprette grunneiendom i realsameie, f.eks. når lekeplass eller parkeringsplass skal være i sameie mellom eiendommer i boligfelt.

54 Kap 16: Festegrunn for mindre bygninger Matrikkelforskriften 40 første ledd bokstav e Grunn som kan bebygges med mer enn 8m2 skal matrikuleres (gjeldende bestemmelse). Etablering av grunn til nettstasjoner for elektrisk energi på inntil 30 m2 som bygges med hjemmel i områdekonsesjon, kan etableres med bruk av kontorforretning, jf. 40 første ledd bokstav e.

55 Kap 17: Registerteknisk overføring av festegrunn ved arealoverføring mellom to grunneiendommer (1) Matrikkelforskriften 33 Ved arealoverføring mellom gårdsnummer som berører festegrunn er samtykke fra fester ikke nødvendig når vedkommende festegrunn overføres ubeskåret sammen med arealoverføringen fra en grunneiendom til en annen, jf. 33 tredje ledd. Med «ubeskåret» menes at festegrunnen ikke får endret areal eller at festekontrakten endres på annen måte. Overføringen skjer ved at festegrunnen får nytt matrikkelnummer.

56 Kap 17: Registerteknisk overføring av festegrunn ved arealoverføring mellom to grunneiendommer (2) Matrikkelforskriften 33 Arealoverføring mellom grunneiendommene som berører festegrunnen på annen måte kan ikke gjennomføres, jf. femte ledd. Denne type registerteknisk overføring kan også benyttes for punktfeste så lenge festeretten ikke berøres.

57 Kap 18: Varsel om oppmålingsforretning Matrikkelforskriften 37 femte ledd Gjeldende bestemmelse om varsling av oppmålingsforretning sier at varsel skal gis på dokumenterbar måte senest to uker før oppmålingsforretningen. Er det aktuelt med annen eller kortere varsling, må alle varslingsberettigede, uavhengig av om de rent faktisk har partsstatus eller ikke, akseptere dette.

58 Kap 19: Protokoll Matrikkelforskriften 38 første ledd bokstav c Protokollen fra oppmålingsforretningen skal opplyse om eventuelle avvik fra kommunens delingstillatelse, jf. 38 første ledd bokstav c. Bekreftelse for at rekvirenten har bedt om eller slutter seg til avviket, må også foreligge. Spillerom for avvik vil være avhengig av hvilke fullmakter som kommunen med hjemmel i planog bygningsloven har gitt landmåler.

59 Kap 20: Bruk av kontorforretning (1) Matrikkelforskriften 40 Det er tatt inn egen bestemmelse om kontorforretning og som tydeliggjør bl.a. det som til nå har vært merknadsstoff. Stikkordsmessig kan kontorforretning benyttes (neste lysark):

60 Kap 20: Bruk av kontorforretning (2) Matrikkelforskriften 40 Kontorforretning kan benyttes bl.a. i forbindelse med: - uteareal til eierseksjon - matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn - registrering av uregistrert jordsameie - omgjøring av festegrunn til grunneiendom - og som nevnt i kap 16 ang noen mindre anlegg.

61 Kap 21: Erverv av grunn til offentlig veg Matrikkelforskriften 48 Når offentlig organ fatter vedtak om ekspropriasjon, inngår avtale om erverv eller rett til bruk av grunn til offentlig veg eller jernbane for del av eksisterende matrikkelenhet, skal opplysning om dette "flagges" i matrikkelen, jf. 48. Kommunen skal føre dette straks melding er mottatt. "Flagget" skal oppheves straks oppmålingsforretningen er ført ferdig i matrikkelen. Det samme gjelder dersom ervervet blir opphevet fordi det ikke skal gjennomføres.

62 Kap 22: Tidspunkt for tildeling av offisiell adresse Matrikkelforskriften 50 andre ledd Prosessen med å tildele adresse er fullført når adressen er ført i matrikkelen. Kommunen må ha saksbehandlingsrutiner som sikrer at adresser blir ført i matrikkelen senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket som skal tildeles adresse.

63 Kap 23: Tildeling av adressekode Bestemmelsen (forskriften 51 andre ledd) er ikke endret. Alle gater, veger, stier, plasser og områder som er gitt adressenavn, eller som er forutsatt brukt til offisiell adressering, skal ha en entydig numerisk identifikasjon (adressekode). Det er likevel ikke til hinder for at et adressenavn i spesielle tilfeller kan gis flere adressekoder. Dette kan f.eks. være aktuelt ved adressering i områder uten vegnett hvor det er angitt flere adkomster fra felles parkeringsplasser eller kaier som alle er gitt samme adressenavn. Adressekoden tildeles etter regler for føring av matrikkelen fastsatt av Kartverket. Den «tekniske løsningen» er ikke på plass pr mai 2016.

64 Kap 24: Utvidet bruk av adressetilleggsnavn Matrikkelforskriften 54 tredje og fjerde ledd Kommunen kan gi adresseobjekter i et boligfelt, grendelag, eller et liknende mindre avgrenset område, et felles adressetilleggsnavn. Ordningen innebærer bl.a. at kommunen kan tildele adressetilleggsnavn for å skille forskjellige grender langs en gjennomgående veg fra hverandre, i stedet for å dele opp vegen i mange små parseller.

65 Takk for meg! Følg med på Abonner på nyhetsbrev fra Kartverket Kjøp jord den slags lages ikke lenger Mark Twain