MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 100/08 08/1057 HØRINGSUTTALELSE: UTVIDELSESPROSJEKT KRAFTVERK MARKBULIA-EINUNNA

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 98/08 08/85 GODKJENNING AV PROTOKOLL FORMANNSKAPET 99/08 08/506 BUDSJETT /08 08/1057 HØRINGSUTTALELSE: UTVIDELSESPROSJEKT KRAFTVERK MARKBULIA-EINUNNA Alvdal, den Olov Grøtting /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP tirsdag kl Kommunestyresalen V tirsdag kl Kammerset AP onsdag kl Kommunestyresalen Krf onsdag kl Kammerset

2 Sak 98/08 Møtebok for Formannskapet Sak 98/08 GODKJENNING AV PROTOKOLL FORMANNSKAPET Arkiv: 040 &17 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Karin Platou Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Protokoll fra møte godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 12

3 Sak 99/08 Sak 99/08 BUDSJETT 2009 Møtebok for Formannskapet Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 99/08 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALG FOR KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL ØKONOMI KOMMUNEPROPOSISJONEN 2009 OG REVIDERT NASJONALBUDSJETT KRITERIEDATA TIL INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNER INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER REVIDERT GRØNT HEFTE PREMIESATSER PENSJON NØKKELTALL PENSJONSPREMIER 2008 OG FORUTSETNINGER FOR BEREGNING AV PENSJONSKOSTNADER FOR REGNSKAPSÅRET PENSJONSPREMIE - SATSER FOR KONTINGENTBREV ST.PRP.NR. 1 ( ) INNTEKSSYSTEMET FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER GRØNT HEFTE BUDSJETTRAMME FOR PERSONFORSIKRINGENE TILSKUDD TIL KOMMUNER MED NAV-KONTOR PR. 31. DESEMBER BUDSJETT FIAS BUDSJETTRAMME FOR SKADEFORSIKRINGENE INFORMASJONSBREV TIL KOMMUNENE OM MIDLER TIL FORSTERKET OPPLÆRING MIKROFONER I ALVDAL SAMFUNNSHUS SØKNAD OM TILSKOTT TIL FRIVILLIGHETSSENTRALEN I AD FORSLAG TIL BUDSJETT, KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKOLENE VEDR. EGENANDELER PÅ HELSE- OG OMSORGSTJENESTER KOMMUNALT BIDRAG TIL "TRYGT HJEM FOR EN 50-LAPP" Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 12

4 Sak 99/08 Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Forutsetninger Statsbudsjettet som ble lagt fram , danner i sammen med kommunens andel av skatt på inntekt og formue, grunnlaget for kommunens inntektsbudsjettering. Rammetilskuddet baseres på et folketall registrert , som var på 2384 innbyggere. Dette er en nedgang på 46 innbyggere i forhold til innbyggertallet som ble lagt til grunn i budsjett I statsbudsjettet 2009,legges det til grunn en lønns og prisvekst for kommunesektoren på 4,5 %. Av dette anslår rådmannen prisveksten til å bli 3,0 % og lønnsveksten til 5,1%. Lønnsoverheng fra 2008 til 2009 vil utgjøre om lag 1/3 av lønnsveksten. Kommunens inntekter For 2009 vil legges det til grunn en forventet skatteinngang til kommunen på kr kr. Gjennom statsbudsjettet er det gitt et rammetilskudd på kr. Samlet sett gir dette inntekter pålydende kr. I rammetilskuddet ligger det en øremerking av psykiatrimidler på 2 mill. I tillegg inneholder rammetilskuddet en øremerking av midler til forsterket opplæring grunnskole på kr for Ordningen med skjønnsmidler barnehager er en del av oppfølgingen av barnehageforliket som ble inngått på Stortinget i Skjønnsmidlene skal bidra til å sikre at forliket gjennomføres uten at det oppstår konflikt mellom utbygging, innføring av maksimalpris og god kvalitet i barnehagene. Skjønnsmidlene er et øremerket tilskudd som i sin helhet skal nyttes til drift av barnehager. Av andre inntekter som danner grunnlag for tildeling til tjenesteproduksjon, kan nevnes inntekter på konsesjonskraft, som for 2009 er budsjettert med kr kr, samt skatt på eiendom som er beregnet til kr for Totalt er det budsjettert med at Alvdal kommune i 2009 vil ha sum frie disponoble inntekter pålydende kr kr. Kommunens inntekter er skjematisk framstilt i budsjettskjema 1A og 1B. Finansutgifter/inntekter Alvdal kommune hadde pr ei lånegjeld på 108 mill. kroner. Av denne lånesummen er 18 mill. sjølfinansierende i form av startlån og lån under VA-område. Følgelig vil 90 mill. være summen som gir grunnlaget for beregning av renteutgifter, som vil tære på de frie inntektene. Hvordan rentenivået vil utvikle seg i 2009 er det naturligvis vanskelig å spå noe sikkert om. Men det mest sannsynlige er at den i gjennomsnitt vil falle litt og dermed ligge noe under nivået pr. nov Rådmannen legger i sitt budsjettforslag til grunn en gjennomsnittlig rente på kommunens lån på 6,7 %. Side 4 av 12

5 Sak 99/08 Pensjon Alvdal kommune bruker to pensjonskasser; Statens Pensjonskasse (SPK) for lærerne og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for de øvrige ansatte. Premiesatsen i SPK er i ,9 %. I 2009 blir den 11,2 %. I KLP varierer satsene for de 3 gruppene; sjukepleiere, politikere og andre ansatte. Premiesatsen er i 2008 er fra KLP anslått til 17,1 %. I rådmannens forslag til budsjettrammer er økt pensjon kompensert. Lønn Lønnsoppgjøret 2008 ble høyt. De sentrale kapittel 4 forhandlingene ga grunnlag for et lønnsoppgjør som i sum utgjorde 6,35 % av den totale lønnsmasse. For noen enheter utgjorde oppgjøret opp til 8,5 %. Lønnsoppgjøret, lønnsoverhenget mellom 2008 og 2009, samt skjevheter i lønnsoppgjør mellom enhetene, er beregnet og lagt til grunn i forslag til rammer for de ulike enhetene. Det er det satt av en sentral pott på kr, som skal dekke økte utgifter knyttet til lønnsoppgjøret Oppstillingen slik den er vist nedenfor, baseres på at budsjettet skal gå i balanse med de tiltak som er i gjeldende økonomiplan ( ) som utgangspunkt. Oppstillingen innebærer en ubundet avsetning på kr. Budsjettskjema 1A - inntektsramme drift Oppr. budsjett Just. budsjett Forslag Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Konsesjonsinntekter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl.overskudd Netto avsetninger Overført til inv.regnskap Sum Avskrivninger Å fordele til enhetene Driftsrammer i enhetene (skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Som det går fram av budsjettskjema 1A, vil det i forslaget til budsjett 2009, være kr tilfordeling til drift. I budsjettskjema 1B, går det fram hvordan denne summen fordeles på de ulike enhetene. Grunnlaget for denne fordelingen er basert på en videreføring av driftsnivå i Utgangspunktet for et antatt driftsnivå er å ta systematisk utgangspunkt i tildelt ramme budsjett Denne rammen justeres korrigeres for budsjettjusteringer 1 og 2, samt Side 5 av 12

6 Sak 99/08 lønnsoppgjøret Man antar da å finne driftsnivå pr Dette korrigeres deretter for lønnsoverhenget, slik at den budsjetterte lønn 2009 blir i samsvar med økning i ramme. Foreløpig fordeling til enhetene er vist i budsjettskjema 1B. Budsjettskjema 1B - driftsbudsjettet - netto ramme pr. enhet Oppr. budsjett Just. budsjett Forslag Regnskap Drift/ansvarsområder: Steigen skole Plassen skole Alvdal ungdomsskole Felles grunnskole Skoleskyss Strømmen barnehage Plassen barnehage Øwretun barnehage Lege, helse, psykiatri og barnevern *) NAV sosial Pleie, rehabilitering og omsorg Hjemmetjenestene Solsida Tjenestene for funksjonshemm Landbruk og miljø Kultur Bibliotek Alvdal kulturskole Kommunalteknikk Plan, byggesak og geodata Brannvesen Diverse helse Fellesutgifter admin Servicekontoret Politisk styring Revisjon og kontrollutvalg Diverse råd Rådmannen Kirkelig fellesråd Personaltiltak IKT Pensjon KLP Pensjon AFP Utdanningsstipend Stortingsvalg Avskrivninger Lønnsreserve Kalk. renter og avdrag Teknisk rammejustering Sum ramme Side 6 av 12

7 Sak 99/08 Vedlagt oversikt over driftsbudsjett netto ramme pr enhet, konsekvensjustert 2009, viser hvordan rammene for de ulike enhetene i skjema 1B er beregnet. Vedlagt legges også enhetenes innspill til endringstiltak. Utarbeiding av endringstiltakene er en tidkrevende prosess, som ennå ikke er fullført. De foreløpige resultater legges imidlertid ved som vedlegg. Endringstiltakene i budsjettprosessen er ment som enhetenes faglig begrunnede innspill til endring og utvikling av enhetens drift. Tiltakene vil bli kvalitetssikret og bearbeidet i et eget budsjettdokument til formannskapsmøte den Saksvurdering: På bakgrunn av en økning i sum frie inntekter på kr fra budsjett 2008 til 2009, skalle man kunne anta at budsjettåret 2009 skulle kunne bli noe mer romslig. Imidlertid ser det ut til at denne økningen ikke gir den effekten man skulle ønske. Lønnsoppgjøret på 6,35% tar en stor del av denne økningen. I tillegg er 2 mill til psykiatrimidler nå lagt inn i rammetilskuddet, samt kr til styrking av norsk og mattematikk på 1 4 trinn for barneskolene. I budsjettjustering 1, 2008, ble det tilført 2.3 mill til PRO. Dette er og en økning som er med på å øke driftsnivået slik at handlefriheten i 2009 blir ytterligere redusert. Enheten har i foreløpige budsjettrammer fått tildelt summer som skal dekke opp for en videreføring av dagens driftsnivå. For de fleste enheter ser dette ut til å være tilstrekkelig, og rådmannen mener bestemt at det ikke skal være behov for justeringer i løpet av 2009 for disse enhetene. Gjennom pågående dialog og foreløpige tilbakemeldinger fra enhetene, viser det seg imidlertid at for enkelte enheter vil det komme på betraktelig økninger i driftsnivå som gir store økonomiske utfordringer. Dette gjelder i hovedsak ungdomsskolen og barnevernet. For enhet helse ligger det betydelige utfordringer med å tilpasse et realistisk budsjett i forhold til tildelt ramme. Alvdal ungdomsskole. Alvdal ungdomsskole signaliserer en økning i spesialpedagogiske tiltak i størrelsesorden kr. Noe av dette vil kunne kompenseres ved tilførte midler fra barneskolene som følge av en reduksjon av spes.ped tiltak for disse. Problemet oppstår imidlertid ved at barneskolene ikke har fått kompensert for spesialpedagogiske tiltak gjennom tidligere rammetildelinger, og derfor ikke har tilstrekkelig med ressurser å sende med videre til ungdomsskolen. I tillegg vil høyere krav hva angår leseplikt på ungdomsskolen medføre økte kostnader. Enhetsleder ved ungdomskolen signaliserer også kroner i økt behov for undervisning av fremmedspråklige elever. Barneverntjenesten. I møte med barnevertjenesten er det signalisert økt behov i størrelsesorden kroner. Behovet begrunnes i underbemanning grunnet økning i innmeldte behov, samt kostnader knyttet til konkrete saker. Felles grunnskole. Økt behov i størrelsesorden grunnet økte utgifter til andre kommuner. Denne summen må sees i sammenheng med økte behov innen barneverntjenesten. Side 7 av 12

8 Sak 99/08 Helse Har et etterslep fra 2008 grunnet urealistisk budsjettering av inntekter. For 2009 kan se ut til at inntektene kan økes noe, men ved videreføring av dagens tjenestenivå er det allikevel grunn til å anta et økt behov i størrelsesorden kr. I budsjettskjema 1A, er det satt av 1 mill. kroner til ubundne avsetninger. Rådmannen er av den oppfatning at dette er et lavere beløp enn ønskelig, men tatt i betraktning de utfordringer som har kommet til syne, så synes det urealistisk å øke denne summen. Summen bør uansett ikke reduseres. Med bakgrunn i de innmeldte behov, vil det være uunngåelig at det gjøres kutt i kommunens tjenestetilbud. Rådmannen ber om at det gjøres vurderinger omkring denne situasjonen. Det bes også om at det gjøres vurderinger knyttet til situasjonen med barnevern og de utfordringer som er kommet i senere tid. Dette med tanke på hva som kan gjøres av forebyggende tiltak innenfor kommunens ansvar. Det bes også om at det gjøres vurderinger mht spesialpedagogiske tiltak innen skolene, og at dette sees i sammenheng med skolens ordinære drift med tanke på forebyggende tiltak. Rådmannen viser for øvrig til vedlagte forslag til endringstiltak, og at disse tas med som innspill i den videre budsjettprosessen. Innstilling: Side 8 av 12

9 Sak 100/08 Møtebok for Formannskapet Sak 100/08 HØRINGSUTTALELSE: UTVIDELSESPROSJEKT KRAFTVERK MARKBULIA- EINUNNA Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Torger Høsøien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 100/08 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Søknad om konsesjon for økt regulering av Markbulidammen, bygging av nytt Einunna kraftverk og bygging av ny kraftlinje fra Einunna kraftverk til Alvdal transformatorstasjon, datert Melding om vedtak sendes til: NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Saksopplysninger: NVE har mottatt søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) og Østerdalen Kraftproduksjon AS (ØKAS) om konsesjon etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven for økt regulering av Markbulidammen og bygging av nytt Einunna kraftverk med økt kraftproduksjon. Det sprenges ny tunnel (erstatter gammel) fra Markbulidammen og direkte inn på eksisterende overføringstunell til Savalen, for bedre utnyttelse av fallhøyde ned til Savalen kraftverk. En utbygging etter det største alternativet vil gi en årsproduksjon på 106,3 GWh i Einunna kraftverk samt en produksjonsøkning på 15,4 GWh i nedenforliggende kraftverk. Dette er en økning på 57,7 GWh i forhold til dagens produksjon i Einunna kraftverk på 64 GWh. Utbyggingen er i tråd med nasjonale målsettinger om videre utbygging i vassdrag som allerede har anlegg for produksjon av vannkraft, og om bedre utnyttelse av allerede etablerte anlegg. Søknaden omfatter 3 alternative utbyggingsløsninger: Alternativ 870 hvor reguleringshøyden på Markbulimagasinet økes med ca. 10 m til høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 870. Dette er søkers primære alternativ. Alternativ hvor reguleringshøyden på Markbulimagasinet økes med ca. 9 m til HRV på kote 869. Alternativ hvor reguleringshøyden på Markbulimagasinet økes med ca. 7 m til HRV på kote 867. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 12

10 Sak 100/08 Dagens inntaksmagasin til Einunna kraftverk har HRV på kote 859,79. Hvis det gis konsesjon for alternativ 870 vil reguleringshøyden øke fra 4,8 til 15 meter. Laveste regulerte vannstand (LRV) blir som i dag, på kote 855. Arealet på magasinet vil øke fra 0,5 km 2 til 3,07 km 2 og volumet fra 0,8 til ca. 15 millioner m 3 vann. Økt produksjon i Einunna kraftverk vil medføre at kapasiteten i nettet mellom Einunna kraftstasjon og Alvdal transformatorstasjon overstiges. Det er derfor nødvendig å bygge en ny 66 kv overføringsledning på denne strekningen (ca. 18,4 km). Ledningen vil gå i samme trasé som eksisterende 22 kv-ledning og bygges som fellesføring med denne. De siste 2 km inn til Alvdal transformatorstasjon går i et område med noe mer bebyggelse, og her legges linja som jordkabel. Konsesjonssøknaden er nå ute på høring, og høringsfrist er satt til 1. desember Saksvurdering: Alvdal kommune vil bli berørt av utbyggingen gjennom: Opprusting av eksisterende 22 kv kraftlinje og ny 66 kv kraftlinje fra Einunna kraftverk til Alvdal transformatorstasjon Direkte overføring til Savalen, virkninger på vannkvalitet, fisk, isforhold m.v. I tillegg er en del alvdøler grunneiere/setereiere i det berørte området i Folldal kommune. Rådmannen anser dette som interesser av mer privat karakter, og forhold som i større grad ligger til Folldal kommune. Samfunnsmessige effekter i form av behov for arbeidskraft m.v. som følge av stor aktivitet i anleggsfasen kan også ha en viss betydning (tidsbegrenset) for kommunene i regionen. I driftsfasen vil det ikke være behov for økt arbeidskraft, og rådmannen har derfor valgt å ikke kommentere dette i den videre saksvurderingen. Overføring til Savalen Overføring av vann fra Markbulia til Savalen kan ha innvirkning på bl.a. vannkvalitet, fisk, isforhold m.v. i Savalen. Savalen er kilde for Strømmen vannverk, og er et attraktivt og mye brukt vann / område både for fastboende, hytteeiere og andre tilreisende gjennom hele året. Konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredninger omtaler ulike virkninger på Savalen kun overflatisk, og det er ikke gjort selvstendige undersøkelser/utredninger på dette. Konsesjonssøknaden sier følgende om forurensning og vannkvalitet: I anleggsfasen kan det være en viss fare for forurensning, f.eks. ved oljesøl og lekkasjer. I driftsfasen vil reguleringsmagasinet og kraftverket ha marginal betydning for vannkvaliteten. De første årene etter utbyggingen vil vannkvaliteten påvirkes noe gjennom erosjon fra neddemte områder, men erfaringer fra andre reguleringsmagasin tilsier at dette ikke vil være noe problem. Når det gjelder utbyggingens effekt på vannkvaliteten i Savalen, vurderes dette å ha ubetydelig til liten negativ konsekvens. Det er på det rene at en utbygging som planlagt vil medføre et betydelig større areal som neddemmes og utsettes for regulering og erosjon som følge av dette. Døgnregulering med hurtige endringer i magasinvannstanden vil trolig øke omfanget av erosjon i reguleringssonen. Muligheten for en ikke ubetydelig massetransport fra dammen til nedenforliggende områder (Savalen) er derfor til stede. Neddemming av arealer med vegetasjon og humusdekke vil også Side 10 av 12

11 Sak 100/08 gjennom nedbrytning av dette materialet nødvendigvis føre til et større innhold av organisk materiale i vannet nedstrøms magasinet. Konsekvensgraden i forhold til vannkvalitet er vurdert av konsesjonssøker selv. Som nevnt er Savalen kilde for Strømmen vannverk, og for å sikre god drikkevannskvalitet fra Savalen også i fremtiden, mener rådmannen det er behov for en grundigere vurdering av effekt på vannkvaliteten enn det som foreligger nå. En slik vurdering må gjøres av en uavhengig faginstans og ikke av konsesjonssøker selv. Konsekvensutredningen sier følgende om isforhold i Savalen: Nytt Einunna kraftverk er planlagt med utløp direkte i Savalen. Dette medfører at det ikke lenger blir åpen elv i Einunna ved nåværende utløp av Einunna kraftverk. Ved utløpet i Savalen må en regne med at området med usikker is øker som følge av større midlere vintervannføring og vesentlig større døgnregulering. Mulige virkninger på fisk/fiske i Savalen er også kun overflatisk nevnt, men utbygger viser til undersøkelser etter utbygginga i 1955, og at denne hadde liten/ingen effekt på fisk og vannkvalitet i Savalen. I følge utbygger er tiltakene som er planlagt nå langt mindre enn de i 1955, og det antas derfor at tiltakene vil ha liten eller ubetydelig effekt nå (ref. åpent møte i Folldal ). På bakgrunn av ovenstående mener rådmannen at det bør kreves en grundigere vurdering av effekt på vannkvalitet og fisk i Savalen. Kraftlinje Einunna kraftverk til Alvdal transformatorstasjon: Eksisterende kraftlinje på 22 kv opprustes til en fellesføring med 22 kv og 66 kv linjer. Dette krever et noe bredere ryddebelte enn i dag, noe som vil legge beslag på ca 130 dekar ut over eksisterende trasé. Som følge av større kraftlinje med høyere master og bredere ryddebelte vil det visuelle inntrykket bli sterkere. På de siste 2 km inn til Alvdal transformatorstasjon legges linja som jordkabel. Norconsult har gjennomført beregninger av magnetfelt langs ny kraftlinje. Statens strålevern oppgir en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn der gjennomsnittsverdien for magnetfelt i hjemmet er over 0,4 µt (mikrotesla). I følge Norconsults beregninger vil ingen boenheter bli eksponert over 0,4 µt i årsgjennomsnitt. Rådmannen ser svært positivt på at de siste 2 km av kraftlinja legges som jordkabel, noe som vil være en forbedring i forhold til i dag. Dette vil i stor grad oppveie de negative konsekvensene av en større felleslinje på resten av strekningen. De ca 130 dekar som beslaglegges i tillegg til eksisterende trasé er stort sett skogsmark, og ordinær skogproduksjon vil umuliggjøres på dette arealet. På strekninger som berører dyrka mark forutsettes det at denne kan drives som før. Rådmannen forutsetter for øvrig at det etableres klare og forutsigbare avtaler mellom utbygger og den enkelte grunneier som berøres av kraftlinja. Likeledes forutsettes at berørte grunneiere får tilstrekkelig kompensasjon for eventuelle ulemper, skader og innskrenkninger i bruk av dyrka mark og annet areal. Når det gjelder synlighet er det presentert muligheter for kamuflering av kraftlinjer i form av material- og fargevalg for å dempe det visuelle inntrykket, samt merking av ledninger for å Side 11 av 12

12 Sak 100/08 redusere påflyvninger av fugl. Store deler av traséen går i skogsterreng med gode skogsfuglbestander, og grunnlaget for slik merking synes derfor å være til stede. På bakgrunn av ovenstående mener rådmannen at det i tillegg til jordkabel på den siste strekningen, bør stilles krav om kamuflering av ny kraftlinje (fellesføring 22 og 66 kv) for å dempe det visuelle inntrykket. Videre bør ledningene merkes for å redusere påflyvninger av fugl. Innstilling: Alvdal kommune, kommunestyret, avgir følgende uttalelse til Søknad om konsesjon for økt regulering av Markbulidammen, bygging av nytt Einunna kraftverk og bygging av ny kraftlinje fra Einunna kraftverk til Alvdal transformatorstasjon : 1. Det kreves at virkninger på vannkvalitet og fisk/fiske i Savalen undergis en grundigere vurdering/utredning, enn det som så langt er gjort i forbindelse med konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredninger. Slik vurdering skal gjøres av uavhengig faginstans. 2. Det forutsettes at ny kraftlinje (fellesføring 22 og 66 kv) bygges slik at de negative konsekvensene blir minst mulig, gjennom kamuflerende tiltak for å dempe visuelt inntrykk, og ved merking av ledninger for å redusere påflyvninger av fugl. 3. Det forutsettes at det etableres klare og forutsigbare avtaler mellom utbygger og den enkelte grunneier som berøres av kraftlinje og jordkabel, og at berørte grunneiere får tilstrekkelig kompensasjon for eventuelle ulemper, skader og innskrenkninger i bruk av areal som berøres av kraftlinje og jordkabel. Kommunestyret stiller seg for øvrig svært positive til at den siste strekningen inn til Alvdal transformatorstasjon legges som jordkabel. Side 12 av 12