Artikkel til Nordisk Statistikerkonferanse i Bergen 2013

Transkript

1 Artikkel til Nordisk Statistikerkonferanse i Bergen 2013 Tema: Produksjonsprosessen Hva er utenriks sjøfart? - En kvalitetsutredning for sjøfartsstatistikk Av Ulla Marie Vesterås (umv@ssb.no), Seksjon for nasjonalregnskap og Kim Boué (kbb@ssb.no), Seksjon for utenrikshandel Statistisk sentralbyrå, Oslo Sammendrag Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapets bearbeiding og sammenstilling av data foregår i hovedsak på grunnlag av kildedata som er utarbeidet av fagseksjoner i Statistisk sentralbyrå. Arbeidet med å skape samsvar og helhet i regnskapet er en kontinuerlig prosess. Næringen utenriks sjøfart er preget av stor åpenhet mot utlandet. Næringens natur bidrar til at avgrensningen av norsk virksomhet mot utenlandsk virksomhet er mer kompleks enn for andre næringer. En kartlegging av sammenhengen i sjøfartsdata beregnet i SSB, viste at to ulike modeller for avgrensning av Norges aktivitet mot utlandet (kontraktsmodellen og varestrømsmodellen) 1 var representert i nasjonalregnskapets grunnlagsdata. Resultatene belyser viktigheten av løpende kvalitetsarbeid og god dialog på tvers av seksjoner og avdelinger for å sikre en felles forståelse av kildene og en høy kvalitet på publiserte data. 1. Nasjonalregnskapet - ulike kilder, felles bilde? Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Som premiss for regnskapet ligger en forutsetning om balanse mellom den samlede tilgangen av et produkt i økonomien (produksjon og import) og den samlede anvendelsen 2 av det samme produktet. En mangelfull verdi på en transaksjon vil føre til at denne balansen ikke opprettholdes, og vil gi konsekvenser i andre deler av regnskapet. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å kartlegge årsaken til avviket ved å gå tilbake til kildedata, metoder og definisjoner. Til det årlige nasjonalregnskapet sammenstilles store mengder data som i all hovedsak er utarbeidet av fagseksjoner i Statistisk sentralbyrå. Endringer i retningslinjer for statistikkproduksjonen, så vel som endrede vilkår for oppgavegiver fører til at bildet ikke ser likt ut fra år til år. Kvalitetsarbeidet knyttet til sammenstillingen av nasjonalregnskapet er derfor en kontinuerlig prosess. 2. Utenriks sjøfart i SSB 1 Prinsippene gjelder for alle transportformer, men her diskuteres kun sjøtransport. 2 Anvendelse av et produkt kan måles gjennom summen av total innenlandske anvendelsen av produktet og eksport.

2 Sjøtransport utgjør en vesentlig andel av Norges tjenestehandel med utlandet. I henhold til internasjonale retningslinjer skal skip som driftes av norske redere inngå i norsk produksjon av sjøfartstjenester (operatørprinsippet). Hovedvekten av skipene som driftes av norske redere går i såkalt cross trade-trafikk mellom utenlandske havner og er sjelden eller aldri innom Norge. Det ligger dermed i næringens natur at store deler av produksjonen av sjøfartstjenester eksporteres. Sjøfartsnæringen er i utgangspunktet godt dekket av statistikk i Statistisk sentralbyrå. I løpet av de siste ti årene har det imidlertid blitt gjennomført endringer og nyetableringer av statistikk som har hatt innvirkning på innhold og ansvarsfordeling for sjøfartsstatistikken. Etableringen av en utvalgsundersøkelse for utenrikshandel med tjenester har vært en viktig endring i løpet av denne perioden og oppsto som en erstatning for tidligere statistikk basert på valutatransaksjoner. Gjennom den nyetablerte tjenestestatistikken, beregnes kvartalsvise eksportdata for sjøfartsnæringen og andre tjenestenæringer. Produksjon og eksport av sjøfartstjenester inngår også i den årlige innsamlingen av næringsdata for sjøfartsnæringen (Strukturstatistikken). Etter etableringen av den nye tjenestestatistikken finnes det dermed to kilder til eksportdata for utenriks sjøfartstjenester i SSB. I etterkant av etablering av kvartalsundersøkelsen oppsto det stor usikkerhet knyttet til rapporterte data, da man opplevde betydelige differanser mellom de to datakildene for eksport av sjøfartstjenester. 3. Tilnærming til import- og eksportbegrepet En gjennomgang av det definisjonsmessige rammeverket knyttet til sjøfartsstatistikk, viser at de to statistikkene opererer med forskjellig tilnærminger til begrepet eksport av sjøfartstjenester. I den kvartalsvise tjenesteundersøkelsen defineres eksport av sjøfartstjenester som en frakttjeneste betalt av en utlending til en innlending (kontraktsmodell). Denne definisjonen av eksport gjelder for all handel med tjenester i tjenesteundersøkelsen og innebærer at «eksport» er definert som en tjeneste betalt av en utlending til en innlending. I nasjonalregnskapet og i den årlige undersøkelsen for utenriks sjøfart defineres imidlertid eksport av sjøfartstjenester ut fra skipets bevegelser (dvs. hvor varen som transporteres fraktes), uavhengig av kunde-/motpart i betalingsstrømmen. Dette omtales som produktstrømmodellen. Tilnærmingen til eksportbegrepet i nasjonal- og utenriksregnskapet er i tråd med de internasjonale retningslinjene for utenriksregnskapet (BPM6) 3 og «System of National Accounts» (SNA 08) 4. Denne føringen av transporttjenester er nødvendig for å oppnå konsistens i føringen av vare- og tjenestehandel i et totalregnskap overfor utlandet. For transporttjenester ligger egne prinsipper til grunn for avgrensingen av innenlandsk aktivitet mot det som defineres som utenrikshandel med transporttjenester. Forskjellene fra andre tjenestetyper bunner i det tette båndet mellom tjenesten transportnæringene leverer og varene som transporteres. Utenrikshandelsstatistikk for tjenester forholder seg til retningslinjene gitt i den internasjonale manualen «Manual on Statistics of International Trade in Services» (MSITS 2010). Denne gir i utgangspunktet samme anbefalinger som BPM6/SNA, dvs. at tall for transport skal settes opp etter produktstrømmodellen, mens kontraktsprinsippet gjelder for øvrige produkter. Det påpekes imidlertid at mange brukere vil ha nytte av tilleggsinformasjon som data basert på kontraktsmodellen gir. 4. Praktiske implikasjoner 3 Balance of Payments Manual: 4 System of National Accounts:

3 Kroner Ut fra kartleggingen av forskjellene i tilnærming til eksport- og importbegrepene, kan en gjøre visse antagelser om avviket i rapporterte data. De definisjonsmessige forskjellene innebærer i praksis at frakt som skipes til en utenlandsk havn, basert på en kontrakt med en innlending, vil falle inn under eksportbegrepet i den årlige statistikken basert på skipets bevegelser. I den kvartalsvise statistikken vil handelen imidlertid ikke registreres som eksport da kontrakten ikke er inngått med en utlending, men mellom to innlendinger. Ut fra denne forskjellen vil den samlede eksportverdien i undersøkelsen basert på kontraktsmodellen være lavere enn eksportverdien basert på produktstrømsprinsippet. Dette gjelder fordi eksportbegrepet etter kontraktsmodellen ikke innlemmer utenriks sjøfartstjenester utført av norske redere og betalt av norske selskaper. Tabellene under viser rapportert eksport- og importverdi i de to undersøkelsene for foretak som var representert i begge utvalgene i årene 2008 og Tabell 1: Sammenlikning av data basert på kontraktsmodellen og produktstrømsmodellen Eksport - utenriks sjøfart Kontrakt Produktstrøm For 2009 viste rapporterte data fra den årlige undersøkelsen en samlet eksportverdi som var 31 prosent høyere enn de rapporterte tallene fra den kvartalsvise undersøkelsen. Dette er i tråd med forventningen om lavere verdi i undersøkelsen basert på kontraktsprinsippet. 5. Utredning og resultater Dette paperet er basert på en utredning 5 som ble igangsatt som følge av usikkerheten knyttet til de avvikende datakildene for utenrikshandel med sjøfartstjenester. En prosjektgruppe sammensatt av ressurspersoner på tvers av tre berørte seksjoner i SSB, ble nedsatt med formål å utføre en analyse av årsakene til avvikene mellom de to undersøkelsene. I tillegg ble metodeseksjonen involvert fordi man forventet at det kunne være metodemessige problemer knyttet til datainnsamling og utvalg som var årsaken til avvikene. Prosjektet tok form som ett av fem piloter i SSBs Lean-satsing, hvor man i løpet av 12 uker skulle avklare forskjellen mellom de to datakildene for sjøtransporttjenester. Et annet mål med 5 Utredningen vil bli tilgjengelig i serien Interne Dokumenter i SSB

4 prosjektarbeidet var å bedre informasjonsflyten på tvers av de involverte seksjonene, og samtidig sikre en helhetlig beskrivelse av utenriks sjøfart fra SSB. Resultatet av arbeidet viser at ulike eksportverdier her ikke handlet om feilaktig metode, men om ulike tilnærminger til begrepene import og eksport. Gjennom en prosjektrapport har gruppen fremlagt tiltak som skal sikre en dataflyt til nasjonalregnskapet som er mest mulig effektiv og samtidig i tråd med definisjonsmessige krav. De ulike tilnærmingene til handel med tjenester i sjøfartsstatistikken gjør at SSB står overfor en utfordring knyttet til formidling. Det å benytte samme begrep med ulikt innhold er ugunstig både med hensyn til brukere, oppdragsgivere og for medarbeidere i SSB. I prosjektarbeidet ble tiltak knyttet til god kommunikasjon og formidling derfor vektlagt. Prosjektgruppen avdekket også at dokumentasjon av arbeidsprosesser og prinsipielle sammenhenger var mangelfull på flere områder. Manglende, eller vanskelig tilgjengelig, skriftlig dokumentasjon hindrer overføring av nødvendig kunnskap til nye medarbeidere. I rapporten presenteres en rekke tiltak for å bedre rutiner for dokumentering og internkommunikasjon. Eksempler på foreslåtte tiltak er bedring av retningslinjer og rutiner for dokumentasjonsarbeid, og etablering av næringsspesifikke møter på tvers av seksjoner. Erfaringene fra arbeidet tyder på at det er en sammenheng mellom god dokumentasjon og mulighetene for god kommunikasjon internt og eksternt. 7. Konklusjoner Arbeidet med utredningen bidro til økt forståelse av sjøfartsstatistikkens innhold og sammenhenger for prosjektdeltakerne, og dette vil bidra positivt i det videre arbeidet med sjøfartsstatistikk. For at denne kompetansen skal opprettholdes og videreutvikles, er det sentralt at det legges større vekt på dokumentasjon og kompetanseutveksling. Til sammen skal tiltakene fra prosjektarbeidet sørge for at et tydeligere bilde av sjøfartsnæringen formidles til SSBs brukere, og at fagkunnskapen om sjøfartsstatistikk opprettholdes og utvikles på tvers av seksjoner i SSB, på både kort og lang sikt. Erfaringer med Lean-arbeid Lean er en produksjonsmetodikk som vektlegger effektive arbeidsprosesser og reduksjon av alle former for sløsing ( waste ). I tillegg innebærer Lean-satsningen i SSB et knippe konkrete prosjektsyringsverktøy. Effektiv tidsutnyttelse (gjennomløpstid) og fokus på målbare resultater er en viktig del av Lean-tankegangen. I forbindelse med prosjektet knyttet til utenriks sjøfart ble det jobbet med å finne gode, målbare størrelser på resultatoppnåelsen gjennom prosjektarbeidet. Det viste seg å være utfordrende å finne dekkende, kvantifiserbare størrelser. En viktig årsak var at arbeidet i stor grad dreide seg om å heve kvalitet gjennom å øke forståelsen for innholdet i statistikken. Målbare størrelser som tidsbruk for produksjonsprosessene var i liten grad kilden til de aktuelle utfordringene. Erfaringen som kan trekkes ut av dette, er at mandatet for det aktuelle prosjektet lå noe utenfor rammen for et tradisjonelt Leanprosjekt. Opplæringen i Lean-tankegangen innebar også bruk av nye arbeidsmetoder med vekt på visuelle fremstillinger, felles idèmyldringsprosesser og stramme tidsrammer. I utredningen for sjøfartstjenestene ble disse metodene i stor grad tatt i bruk. Verktøyene for prosjektstyring ga rom for

5 kreativitet og fremdrift i arbeidsprosessen, og bidro også til et felles eierskap til problemstillingene som ble gjennomgått.