UTGAVE 3 DESEMBER Festningsnytt. Velholdte festninger Unike næringsarenaer Formidling i fokus

Transkript

1 UTGAVE 3 DESEMBER 203 Festningsnytt Velholdte festninger Unike næringsarenaer Formidling i fokus

2 FESTNINGSNYTT UTGAVE 3 DESEMBER 203 Foto: Creuna Festningene i stadig bedre forfatning Det har vært en travel høst som både har rommet innspurten av dette året og planleggingen av det nye. 203 utgjør det femte året med ekstraordinære vedlikeholdsmidler, og det er gjennomført mange tiltak. På flere av festningene som i noen år har fremstått som byggeplasser, er vedlikeholdsarbeidene ferdigstilt. I tråd med Forsvarsdepartementets føringer er bygningene og murene som er i dårligst forfatning blitt prioritert. Prioriteringslisten lages gjennom årlige tilstandsregistreringer. Hvert år registreres ca 20 % av porteføljen, slik at vi hvert femte år har en samlet oversikt. Selv om det gjenstår en del vedlikeholdsbehov, og det finnes bygg i mindre god forfatning, er det likevel gledelig at tilstandsgraden på byggene og murene stadig blir bedre. Vi ser også tilbake med glede på åpningen av en nyrestaurert Kongsvinger festning med et helt nytt festningshotell. Åpningen av den nye gourmetrestauranten på Akershus festning i rehabiliterte bygning 22, med fantastisk beliggenhet og utsikt ut over Oslofjorden, er også noe vi med stolthet ser tilbake på. Vi ønsker begge driverne lykke til, og håper at gjestene strømmer til. Nå er det innspurten som står igjen av året. Festningene er fantastiske og stemningsfulle julekulisser. I år er det julearrangementer og marked på Fredriksten, Fredriksvern Akershus, Karljohansvern, Kongsvinger og i Fredrikstad. Kanskje får vi til enda flere neste år? Riktig god jul til alle leietakere og samarbeidspartnere. Tusen takk for dialogen og samarbeidet i år, og det engasjement dere viser for festningene. Vennlig hilsen Direktør Velholdte FESTNINGER Siden 2009 og frem mot 205 brukes det over 700 MNOK på å sette i stand murer og bygninger på festningene landet rundt. I 203 er noen av de største vedlikeholdstiltak ferdigstilt og overlevert. Kongsvinger festning fremstår i ny prakt, og ble re-lansert i august d.å med daværende forsvarsminister til stede. 60 millioner kroner er brukt for å istandsette viktige historiske bygninger på festningen. Festningens gamle kaserne fra 773 er blitt et unikt festningshotell. Kommandantboligen fra 683 gjenoppstår som restaurant, og deler av Slaveriet er innredet for matservering. Det er etablert moderne og miljøvennlige energiløsninger. Tilstede på relanseringen av Kongsvinger festning i august 203. Fra venstre: Roger Jenssen - direktør Forsvarsbygg utvikling, Frode Sjursen - Adm.dir Forsvarsbygg, Jonny O. Fjeld - Festningsforvalter Kongsvinger festning, Nina Eidem - Direktør Forsvarbygg nasjonale festningsverk, Anne-Grete Strøm-Erichsen - tidligere Forsvarsminister, Thorbjørn Holt - Distriktsjef Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Foto: Trond Enemo I Trondheim er Kristiansten festning rehabilitert for 60 MNOK. Siden 2009 er det utført omfattende restaureringsarbeider på murene, utviklet ny og mer historisk korrekt vollprofil, samt etablert heis og fasaderehabilitering i den gamle Kasernebygningen hvor Tomasskolen holder til. Haubitzmagasinet er totalrehabilitert utvendig og vil på sikt huse Forsvarets museer, samt tilby utleie av selskapslokaler. - Det betyr mye at Forsvarssektoren bevilger betydelige midler til vedlikehold og utvikling av noen av landets aller viktigste kulturminner, sier Leif Johnny Johannessen, leder av eiendomsforvaltningen i NFV. I tillegg til store arbeider på Kongsvinger og Kristiansten festning, er det også gjennomført mange viktige forbedringstiltak på Fredriksten, Oscarsborg og Fredrikstad festning. - Det er et av NFVs viktige oppdrag å ivareta festningene gjennom verdibevaring av anleggene for å sikre og synliggjøre den kulturhistoriske kvaliteten, og tilrettelegge for ny bruk, avrunder han. Verdibevaring av festningene gjennom å sikre og synliggjøre den historiske kvaliteten, er et av NFV s hovedoppdrag. - Leif Johnny Johannessen, leder av eiendomsforvaltningen i NFV. Foto: Annichen Piene FESTNINGSNYTT UTGAVE ANSVARLIG UTGIVER Forsvarsbygg nasjonale festningsverk /Postboks 405 Sentrum/ 003 OSLO Epost: servicesenter@forsvarsbygg.no/ Nettside: REDAKSJON Mirella Bodini Redaktør/ Synnøve Brekke Koordinator/ Annichen Piene Grafisk formgivning 2

3 FESTNINGSNYTT UTGAVE 3 DESEMBER 203 Festningen restaurant, Akershus festning, åpnet i oktober: Den gangen et fengsel, nå et brasserie med plass til 60 spisende, to storslagne kjøkken og en innholdsrik vinkjeller med 5000 flasker, et chambre separée, og selskaps/- og møtelokale. 300 utendørs sitteplasser med fantastisk utsikt i historiske omgivelser skal lokke turister og osloboere til vestsiden av festningen om sommeren. Foto: Annichen Piene Unike NÆRINGSARENAER Den beste måten å ta vare på historiske bygg, er å bruke dem og skape verdier på nye måter. Gjennom utstrakt samarbeid med lokale næringsaktører tilrettelegger Forsvarsbygg nasjonale festningsverk (NFV) for næringslivsprosjekter på festningene. RUNDT 70 LEIETAKERE og samarbeidspartnere sørger for aktivitet i bygningene året rundt, og nær 90 av disse er næringsaktører. Interessen for næringsvirksomhet på festningene er stor, og investorer går inn med betydelige midler for å tilpasse de historiske bygningene til egnede næringslokaler. FESTNINGEN RESTAURANT på Akershus er siste tilskudd i så måte. Næringsaktivitet av denne typen tilfører Akershus festning et nytt og etterspurt tilbud, til glede for de nær besøkende. Restauratør Bjørn Tore Furset i Fursetgruppen AS er entusiastisk: Huset har en fantastisk beliggenhet, med utsikt til sjøen og en svært sentral plassering. I tillegg er det spennende å være med på å videreutvikle et miljø med så høy historisk verdi. Andre eksempler er etablering av festningshoteller. I sommer åpnet Königs Winger på Kongsvinger festning, og Kaserna på Fredriksten er under full rehabilitering. Initiativtaker Knut Johansen i ecapital sier: - Festningshotellet blir et naturlig supplement til Haldens øvrige hotelltilbud. Den historiske rammen rundt hotellkonseptet er unik, og vi mener at dette vil trekke både konferansesegmentet og andre gjester til hotellet. UNIKT. Nettopp dette gjør festningene til attraktive næringsarenaer. NFVs mål er at aktivitet på festningene skal bidra til mer turisme, økt sysselsetting og økonomisk vekst for lokalt næringsliv. Med titusenvis av besøkende årlig på hver festning er utgangspunktet for næringsvirksomhet positivt. Virksomheter som etablerer seg på festningene skaper positive ringvirkninger i lokalsamfunnet. De tilbyr nye varer og tjenester, flere arbeidsplasser og møtesteder blir skapt. Eventuelle inntekter som genereres til NFV går utelukkende tilbake til vedlikehold. Det hersker liten tvil om at verdiskapningen nå er betydelig større enn den gangen festningene var i militær bruk. Festningshotell i gamle Kaserna på Fredriksten festning åpnet i det små i sommer, og lanseres som et komplett hotelltilbud våren 204. Et hotell med 69 rom og konferansemuligheter. Fra å være et vandrehjemkonsept i dag, er utviklingen til å bli et hotelltilbud en riktig videreføring som underbygger målet om å gjøre Fredriksten festning enda mer attraktiv som arena for opplevelser og turisme hele året. Bygningen har gjennomgått omfattende vedlikeholdsog oppgraderingsarbeider, og disse fortsetter frem til lanseringen. Foto: Kaserna. Stilfulle rom på Fredriksten festningshotell. 3

4 FESTNINGSNYTT UTGAVE 3 DESEMBER 203 Formidling I FOKUS Festningene vil være der du som bruker er! Forsvarsbygg nasjonale festningsverk har som mål å møte publikum i differensierte og moderne kanaler. Kommunikasjonsavdelingen arbeider med et formidlingsprosjekt knyttet til QR-koder. Festningsløypa på de største festningene suppleres, og gjennom tekst, bilder, lyd og video skal festningshistorien formidles på ny måte, tilpasset smarttelefoner og nettbrett. Alle festninger har sin egen Facebookside, hvor det jobbes målbevisst med å formidle relevant informasjon. Over 2500 venner følger festningene, og det er plass til flere! På festningenes websider formidles det både på norsk og engelsk språk. Via nyhetsbrev og stor positiv synlighet i mediene, og strategisk tilnærming til disse, når vi svært mange interessenter totalt sett. Velkommen til Festningsløypa på Akershus festning Opplev Akershus med festningsløypa. Med denne guiden kan du nå utforske festningen på egen hånd Turen har en varighet på ca 50 minutter med vanlig gange. God tur! BESØKSSENTERET Artilleribygningen, også kalt «Det lange røde hus», har årstallet 774 hugget inn i en stein nær grunnmurens søndre hjørne. Inne i huset kan man fortsatt se støttepilarene i kurtinemuren. Riksantikvaren hadde kontorer her frem til 99. I dag huser bygningen blant annet Besøkssenteret på Akershus festning KARPEDAMMEN Karpedammen er en del av en stor dam som ble delt i to da nordre kurtine ble fundamentert fra 592. Den ene delen tjente som volldam utenfor nordre kurtine. Vannløpet kom opprinnelig fra området ved Christiania torv og rant videre gjennom dammen og ned mot Munks dam. Karpedammen ble fylt igjen etter midten av 800-tallet, men gjenetablert i 960-årene. Det er karper i dammen om sommeren. Ved dammen er det i dag en stor friluftsscene. 3 KRONPRINSENS BASTION Ble tidligere kalt Christians bastion etter en av kong Christian IV.s sønner. Den ble påbegynt i første fase av festningens anleggsperiode ( ). På en kvaderstein (hjørnestein) høyt oppe til høyre på muren på utsiden står det hugget inn Anno 68 den 2 Aprilis. Bastionen hadde opprinnelig jordvoller på innsiden av murene. Disse jordvollene ble fjernet omkring 860 for å gi rom til utvidelser av Akershus Landsfengsel. 4 AKERSHUS LANDSFENGSEL Kong Frederik III bestemte i en forordning av 8. april 652 at alle som ble dømt for «ringe tyveri» skulle arbeide i jern og god forvaring på Akershus. Utover 770-årene ble dette omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring og moralsk oppbyggelse gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen Gjest Baardsen og Ole Høiland. I 842 satt det så mange som 530 fanger her, alltid mannlige. Institusjonen ble omgjort til Akershus landsfengssel i 902, sikringsanstalt fra 937 og tysk militærfengsel i tiden Etter 945 ble det benyttet som fengsel for landssvikere og endelig nedlagt i 950. Kronprinsens kruttårn (755) ble opprinnelig oppført som kruttårn for artilleriet under kong Frederik V. Den opprinnelig profilen er hvitmalt i fasaden. I 830 ble tårnet inndelt i to etasjer og innredet til sovesal for slaver. Her satt blant annet mestertyven Ole Høiland innesperret alene i et plankebur fra 835 til han klarte å rømme i 839 etter å ha gravd en tunnel i bakken under tregulvet. I første etasje ble det i 89 etablert straffeceller som ble kalt kummen av fangene. Her satt man som straff for reglementsstridig oppførsel på halv kost i inntil 0 dager og sov på harde sengebrisker. Under andre verdenskrig ble tårnet benyttet som fangerom for norske dødsdømte patrioter. Medlemmer av den såkalte Pellegruppa forsøkte å rømme fra kruttårnet i mars 945. De brøt seg ut gjennom celleveggen og kom seg ut av tårnet. De ble dog oppdaget på taket av Oslo Militære Samfund rett utenfor festningsmuren mot nord, mishandlet og kastet inn i straffecellene. 5 FENGSELSKIRKEN Fengselskirken (866) hadde fengselets kjøkken og bad i.etasje og kirkesal samt skoleværelse i 2. etasje. Bygningen ble ominnredet til kontorer, bibliotek og undervisningssal i 948, mens kirkesalen ble restauret i 968. Kornmagasinet (788) ble i 820 ominnredet til slaveri for 50 fanger, med arbeidsrom i. etasje og sovesaler i 2. etasje. 6 VINDEBROEN OG FESTNINGSPORTEN (653) Allerede i 620 hadde en stor åpning i muren blitt satt av for porten, men på grunn av krigsfare ble denne gjenmurt i 624. På midten av 800-tallet ble det bygget ny vindebro, med heisanordning inne i portbygningen. Den ene heisanordningen er fremdeles bevart i nordre del. Brua gikk over en volldam som ble gjenfylt ved gjennomføringen av Kongens gate omkring KANONENE PÅ MICHAEL VON SUNDTS PLASS I 844 satt det omkring 500 fanger i slaveriet. Om morgenen den 3. oktober nektet 200 fanger å ta imot den nye reglementerte frokosten øl og brød. De truet gevaldigerne (fangevokterne) som rømte i sikkerhet. Opprøret ble avverget av Plassmajor Christian Glads personlige mot ved at han gikk alene inn til fangene og rolig og standhaftig talte dem til fornuft samtidig som artilleristene høylytt klargjorde kanonene til skudd. Kanonene, som ble ladet med skrå (små jernstykker), var rettet mot fengselsgårdene for å kunne skyte inn ved fangeopprør. 3 ØSTRE RINGMUR (CA 300) Middelalderborgen var godt beskyttet av kraftige ringmurer mot landsiden. Disse var omkring tre meter tykke og minst åtte meter høye. En eventuell fiende som kom seg over eller gjennom ringmuren ble fullstendig behersket av forsvarerne fra borgens omkringliggende tårn og bygninger. 8 HOVEDVAKTEN (724) Bygningen var opprinnelig oppført som et én etasjes vakthus med valmet tak. Legg merke til de hugne løvehodene i grunnmuren ved inngangspartiet. Slaveriet tok etter hvert også denne bygningen i bruk som fangelokale. Ved ombyggingen i 855 fikk bygningen sitt nåværende utseende. I dag er bygningen vaktlokale for H. M. Kongens Garde på Akershus festning og museum for Garden. 4 JOMFRUTÅRNET (CA 300) Adkomsten til middelalderborgen gikk gjennom dette tårnet. Alt fra portrommet og ned til fjellgrunnen er bevart, med synlige rester av fallgitterslisse og vindebroanlegg samt to porter. Jomfrutårnet ble avstengt på midten av 500-tallet og som erstatning åpnet man en (nå lukket) port i muren mot Besøkssenteret Stallgården. Tårnet var i middelalderen både dypere og betydelig høyere. 9 BARAKKER Det ble opprettet en urtehage her på ukjent tidspunkt. Hagen synes på den eldste kjente avbildning av Akershus, fra 580-tallet. Den ble holdt ved like med utvidelser, inkludert en badstue, kaninbur samt en innhegning for en hjort, frem til slutten av 600-tallet. Da ble det etablert en ridebane her. Den nåværende bygningen ble sannsynligvis oppført i flere etapper frem til 778 og er en tidstypisk militær bruksbygning. I 787 ble det etablert fangeceller i nordre fløy. Den kjente bondeopprøreren Christian J. Lofthus satt her i ti år frem til sin død i 797. Fra 947 har bygningen inneholdt kontorer. 5 2 STALLGÅRDEN Karpedammen Dette området var middelalderborgens forborg, et befestet gårdsrom. Langs de3ytre murene lå tidligere de viktige økonomibygningene (bryggerhus, slakkronprinsens bastion tehus, bakstehus m.m) samt staller her. 4 landsfengsel Det lilleakershus røde skiftertekte huset er en svært gammel brønn som er brent ut i fjellet. Samtidig ble det brent ut en underjordisk tunnel fra brønnen til dammen 5 utenfor muren for å sikre vannforsyningen inne på borgen. Denne passasjen KULER OG finnes BakKRUTT brønnen kan man i ringmuren spore en eldre portgjen6 fremdeles. nomgang til Stallgården. Denne porten er antagelig fra midten av 500-tallet. 0 PRINS CARLS BASTION Prins Carls Bastion ble påbegynt i 66 og fullført i 650-årene da den vestre flanken mot Munks tårn ble ferdigstilt. I samme tidsrom ble murene forhøyet, noe som kan ses som et horisontalt skille i muren. En midlertidig festningsbro og port, som lå her fra , kan ses på utsiden fra Kongens gate. På bastionens flanker står utplassert 20 punds haubitsere, ment for flankerende ild i vollgravens lengderetning, og på fasene står langtrekkende skyts. 7 MUNKS 6 TÅRN (559) I middelalderen lå antagelig Vanntårnet her. Dette var et forsvarstårn og 8 muligens vannsisterne for oppsamlig av drikkevann. Tårnet ble revet av lensherre Christiern Munk som oppførte et kombinert kanontårn og porttårn 9 her. Den nye Jernporten ble anlagt rett inntil tårnets vestfasade som erstatning for den gamle porten i Jomfrutårnet. På 800-tallet ble kronregali0 ene oppbevart i tårnets øverste etasje. MIDDELALDERBORGEN AKERSHUS Akershus ble påbegynt på slutten av 200-tallet og nevnes første gang år 300. Byggherren Håkon V, var den store borgbyggeren i Norge. I tillegg til Akershus, som var residensborg, bygget han Båhus og Vardøhus som grenseborger, kongsgården i Oslo samt Varberg og Hunehals i Halland i Sverige. Borgen ble forsøkt modernisert på 500-tallet. Fra 592 ble indre festning bygget som forsvarsverk omkring og borgen ble sakte ominredet til et moderne renessanseslott. 2 MUNKS DAM Dammen var opprinnelig en naturlig dam med vannsig videre ned til sjøen. Dammen ble utnyttet som en naturlig del av forsvarsystemet for middelalderborgen. Man fikk dermed nærmest en vanngrav i forkant av og innenfor ringmuren. Dammen ble antagelig etablert omtrent som nå på 700-tallet, men den ble gjenfylt allerede på 800-tallet. Den ble gjenskapt i forbindelse med restaureringen av utomhusarealene i 960-årene. FESTNINGSLØYPA KARPEDAMMEN F PRINS CHARLES BASTION DET DRAMATISKE SPELET KONGEBLOD bla bla bla. Xero modistiurit, quodigent laborum res int. Neque posae perchicimus, sus molupta tiones voloresequia dolor. Sum id mo temque dest. 7 SYDFLØYEN (CA 300) Kjelleren i sydfløyen inneholder borgens opprinnelige hovedinngangspassaje 2Mørkegangen. kalt I denne passasjen finnes synlige rester etter fire befestede porter samt slisse for fallgitter. (osv...) På midten av 500-tallet ble det bygget et kirkerom som opptok hele første etasje av fløyen. Senere påbygget man fløyen én etasje for å skaffe plass til skriverstuene for administrasjonen til Akershus slottslen. Under kong Christian IV ble etasjen ominnredet til standsmessige leiligheter for kongeparet med praktfull innredning. Sydfløyen ble igjen endret på 740-tallet grunnet reparasjoner etter lang tids forfall. Etter restaureringen på 900-tallet er øverste etasje i dag en stor sal kalt Christian IVs sal som fungerer som slottets mottakelsessal. Leselyst? Bok om De Verdalske befestninger en episode i norsk forsvarshistorie. De Verdalske befestningene har en kort, men interessant og spennende historie. Boken er skrevet med lokalhistorisk perspektiv, og belyser både nasjonal og til dels internasjonal forsvarshistorie. Utgiver er Foreningen til bevaring av De Værdalske Befestninger i samarbeid med Verdal Historielag. Boken er nå lagt ut for salg hos bokhandlerne i Verdal og Levanger og kan også bestilles via ( GÅ TIL FORRIGE BESØKSSENTERET 3 GÅ TIL NESTE KRONPRINSENS BASTION

5 FESTNINGSNYTT UTGAVE 3 DESEMBER Det er et privilegium å bidra til å ta vare på noen av Norges mest anerkjente kulturminner. Jeg gleder meg til å utvikle dem videre som attraktive arenaer for publikum, kultur- og reiseliv, sammen med dyktige kollegaer og i samspill med lokale og regionale aktører og interessenter, sier Anne Grethe Bakke. NY DISTRIKTSSJEF Anne Grethe Bakke er ny distriktssjef i NFV. Hun har overordnet forvaltningsmessig og forretningsmessig ansvar for festningene Bergenhus, Kristiansten, Karljohansvern, Fredriksvern og Vardøhus. Anne Grethe har lang erfaring fra lederstillinger i privat og offentlig virksomhet, og spesielt fra reiselivsnæringen. Hun har en master i serviceledelse fra Universitetet i Stavanger, og kommer fra stillingen som daglig leder for Destinasjon Voss AS. FRA TRE TIL TO DISTRIKTER Parallelt med at Anne Grethe tiltrer i sin stilling vil den nåværende strukturen i NFV med tre distrikter, slåes sammen til to. Denne organisasjonsendringen trer i kraft i januar 204. Ved årsskiftet vil nåværende distriktssjef Vestfold Trond H. Bergan etter eget ønske fratre sin stilling, men fortsette som festningsforvalter for Fredriksvern verft. Distriktssjef Nordenfjelske, Hilde Herberg går av med pensjon. Distriktssjef i NFV siden 2009, Thorbjørn Holth, vil ha overordnet forvaltningsmessig og forretningsmessig ansvar for festningene Fredriksten, Fredrikstad, Kongsvinger, Oscarsborg og Akershus. Thorbjørn har mer enn 20 års erfaring fra ledende stillinger i eiendomsbransjen blant annet med utvikling og revitalisering av kulturhistoriske eiendommer. Nytt siden sist BERIT FREDHEIM LEDER OSCARSBORG GJESTEHAVN Oscarsborg festning ARNT MIKALSEN DRIVER KÖNIGS WINGER HOTELL Kongsvinger festning MARIANNE OLSEN HOTELLSJEF KASERNA / FREDRIKSTEN FESTNINGSHOTELL Fredriksten festning. HVA ER FORDELEN MED Å HA DIN VIRKSOMHET PÅ FESTNINGSOMRÅDET? 2. HAR DU BENYTTET NOEN AV FESTNINGENES TILBUD?. Jobben medfører at jeg bor og jobber på Oscarsborg hele sommeren. Festningen er en naturperle med fantastiske omgivelser. Jeg treffer mange hyggelige båtfolk, og inntrykket er at alle er veldig glade i Oscarsborg. Mange er faste stamkunder i havna og kommer igjen år etter år. 2. Ja, siden jeg er tilstede på Oscarsborg hele sommeren får jeg med det meste som skjer av arrangementer. I sommer var jeg på Oscarsborg Akustiske, vandreteater, og jeg har sett alle utstillingene. Jeg reklamerer varmt for festningen og arrangementer til venner og bekjente.. Kongsvinger festning er «Kulturfestningen i grenseland» og et sted alle innbyggerne har et forhold til. Den nære beliggenheten til Oslo og Gardermoen gir oss mange muligheter. Fra nyåret innlemmes vi i De Historiske Hotel & Spisesteder. Dette gjør at vi kan spille på flere strenger for å skape trafikk og gjester til Kongsvinger festning. 2. Sammen med familien ruslet jeg nylig en tur i Øvrebyen som består av eldre bygninger fra 700 tallet. Turen ble etterfulgt av en fantastisk femretters middag på Königs Winger. - En opplevelse jeg vil ta med meg videre!. Fredriksten festning er Halden og Østfolds stolthet, og de siste årene har festningen også utviklet seg til å bli en stor internasjonal kulturarena. Med Forsvarsbygg i ryggen utvikles Kaserna til å bli et moderne hotell. Når restaureringen er ferdigstilt i mai 204 vil Fredriksten Festingshotell fremstå med attraktive kurs- og konferansetilbud for bedrifter, samt tilby overnatting i forbindelse med arrangementer. 2. Haldensere er vokst opp med denne flotte arenaen og benytter den flittig. Siste tilskudd på festningen er en cafe (Den Gamle Kommandant) i indre festning. Et utrolig hyggelig sted som alle bør besøke. 5

6 FORSVARSBYGG NASJONALE FESTNINGSVERK ØNSKER ALLE EN riktig god jul!