Program for referansegruppemøte 25. august Møtested: Jernbaneverket, Stortorvet 7. Møterom Auditoriet «Hjerkinn». Tidspunkt: 12:00-15:00

Transkript

1 Program for referansegruppemøte 25. august 2014 Møtested: Jernbaneverket, Stortorvet 7. Møterom Auditoriet «Hjerkinn». Tidspunkt: 12:00-15:00 12:00-12:15 Velkommen v/ Jan Fredrik Lund, leder for programstyret - Status og orientering om nye oppdrag 12:15-12:45 Alternativ metodebruk for overordnet transportplanlegging v/ Arne Stølan, prosjektleder for Metode 21 12:45-13:15 Hvilke trender er aktuelle fram mot 2050? v/ Tor Nicolaisen, prosjektleder for Drivkrefter og utviklingstrekk - Scenarioer - Befolkningsprognoser fra SSB - Teknologi/ ITS 13:15-14:15 Plenumsdiskusjon - Hva mener referansegruppa bør tas opp 14:15-14:50 Framdrift og status for prosjektene - Kort oppdatering om framdrift og status for prosjektgruppene fra sekretariatet. 14:50-15:00 Avsluttende kommentarer - Eventuelle avsluttende kommentarer fra programstyret eller referansegruppa. - Tema for neste møte vil være ferdige notater fra prosjektgruppene og innspill til hovedrapport.

2 NTP-prosessen Nasjonal transportplan

3 Reformarbeidet i departementet Ny NTP Utbyggingsselskap veg Reform i jernbanesektoren Finansiering Nasjonal transportplan

4 Oversikt over prosjektene Byområdeutfordringer (30.9) Gående og universell utforming Syklende Organisering og finansiering (Bymiljøavtalene) Nasjonal transportplan

5 Drivkrefter og utviklingstrekk (31.10) Regional utvikling (30.9) Internasjonale forbindelser (30.9) Lufthavnstruktur (15.11) Kapasitetsutvikling på de store lufthavnene (15.11) Klima (30.9) Miljø (30.9) Nasjonal transportplan

6 Samfunnssikkerhet og beredskap (30.9) Transportsikkerhet (30.9) Vedlikeholdsetterslep (30.9) Målstruktur (30.11) Nasjonal transportplan

7 Felles økonomiske rammer Samfunnsøkonomiske analyser ( - ) Transportanalyser ( - ) Transportutvikling og effektivitet i korridorer Metode 21 (31.12) Godsanalyse ( ) Nasjonal transportplan

8 Nasjonal transportplan

9 Metode21: Et mer robust beslutningsunderlag Arne Stølan, Jernbaneverket, Strategi og samfunn

10 FoU prosjekt under NTP paraplyen Utføres av Jernbaneverket og Statens vegvesen Formålet er å bidra til et mer robust beslutningsunderlag når vi planlegger på lang sikt og for trendbrudd Forprosjekt: Høst 2012 vinter 2013 Diskuterer/vurderer behov, og plukker ut 21 metoder som kan være interessante for samferdselssektoren. Forprosjektrapport kan lastes ned fra Nå: Prøver ut metoder som kan supplere de tradisjonelle metodene (transportmodeller mv) Delprosjekt: «Tidlige tegn og sorte svaner» Delprosjekt: «Utprøving av metoder i fem case» Delprosjekt: «Innhenting av erfaringer» Nå: Vurdere/supplere funn i delprosjektene. Rapport desember Prosjektgruppe Arne Stølan, Jernbaneverket, prosjektleder Alberte Ruud, Statens vegvesen Cecilie Bjørlykke, Jernbaneverket Therese Skåtun, Jernbaneverket Erik F. Øverland, Subito Research & Futures Erik Larsen, E.Larsen Informasjonstjenester

11 Jo lenger fram i tid, desto større usikkerhet Herfra Evigheten Hvis lite skjer: Greit å benytte trendbaserte framskrivinger. Hvis mye skjer: Neppe nok å kun framskrive dagens trender.

12 Hva tenkte de i 1960 om framtiden? Hva vil dukke opp de neste 50 år? Går utviklingen saktere nå enn den gjorde i 1960? Hvor godt klarer vi å forestille oss 50 år fram i tid? Massebilisme? Kvinners yrkesdeltakelse? Oljevirksomhet? Globalisering? Innvandring? Klima? Mobiltelefon? Pc og internett? Terror?

13 Hvor lenge kan vi stole på en trend? Kalkuneksempelet

14 Hvor lenge kan vi stole på en trend? Kalkuneksempelet Tillit Thanksgiving Tid

15 Minimere eller håndtere usikkerhet? Minimere: Bruke statistiske metoder. Høy/middels/lav blir da fort varianter av det samme. Relativt sikre faktorer (ett utkomme sannsynlig bruk kreftene på det)

16 Minimere eller håndtere usikkerhet? Minimere: Bruke statistiske metoder. Høy/middels/lav blir fort varianter av det samme. Håndtere usikkerhet =? Høy Betydning Relativt sikre faktorer (ett utkomme sannsynlig - bruk kreftene på det) Kritiske faktorer (flere ulike utkommer mulig, sett innsatsen her!) Irrelevante faktorer (ikke bruke kreftene her) Lav Lav Usikkerhet Høy

17 Hva er vi ganske sikre på om framtiden? Bruker vi det godt nok? Hva er vi usikre på om framtiden? Hva kan vi gjøre med det?

18 En modell er alltid er en forenkling av virkeligheten Modell Hvilke forenklinger må vi være særlig observante på?

19 Modellene for persontransport har to hovedvariable Tid Penger

20 Modellene for persontransport har to hovedvariable Tid Penger I tillegg framskrives befolkningen, inndelt i en rekke sosioøkonomiske grupper, basert på : Kjønn : Alder : Tilgang til transportressurser : Annet Dvs. grupper med ulik atferd. Innenfor hver gruppe har man samme atferd, og opptrer 100 prosent rasjonelt.

21 Øvrige forhold konserveres i modellene, på dagens nivå Hva hvis tiltakene som skal vurders ikke handler om tid og penger, men f.eks om kvalitet? (bedre plass, punktlighet og komfort, tryggere å sykle, nye IT løsninger, ) folk begynner å oppføre seg vesentlig annerledes, f.eks fordi rammevilkårene endres? (endret bystruktur, sterkere regulering av biltrafikken, mer fritid, nye holdninger, ) noe nytt og uventet skjer? (naturkatastrofer, terroranslag, noe annet - helt nytt og revolusjonerende )

22 Hvordan gjøre langsiktig planlegging mer robust? Transportmodell Hvilke metoder kan bidra til redusert sårbarhet? EFFEKT

23 Basert på European Foresight Monitoring Network og «Carpe Futurum» (Karlsen og Øverland, 2010) Forprosjekt: 21 metoder fordelt etter ytelse langs fire akser

24 Basert på European Foresight Monitoring Network og «Carpe Futurum» (Karlsen og Øverland, 2010) FAQ: Er dette egentlig «nye metoder»? Svar: Nei. Det nye er å innarbeide flere metoder på en hensiktsmessig og profesjonell måte i etatenes planleggingspraksis (utvide etatenes repertoir).

25 Hva i Metode21 verktøykassen synes så langt mest interessant? 1. Tidlige tegn og sorte svaner Hvordan identifisere og analysere disse? 2. Scenarier Identifisere viktige nøkkelfaktorer. Kombinere disse på ulike måter. Analyse som gir læring om usikkerheter. 3. Back-casting Bruke Back-casting for å klargjøre og stimulere til handling: Hvem må gjøre hva, når og hvordan, for at målene skal nås. 4. Ulike eksperter Eksperter som også kan det vi selv ikke er så gode på. Ekspertpanel. Intervju. Delphi-undersøkelser (jf internasjonalt erfaringsseminar)

26 Hva kan skje? Nytt økonomisk krakk? Innvandringen øker pga klimaendringer lengre sør? Noen finner helt nye måter å produsere billig energi på? Nye bo- og samværsformer? Enda mer prosesseringskraft gir enda mer overvåkning? 3D printing kommer for fullt? Det innføres personlige klimakvoter? Bilen er ikke lenger så interessant å eie selv? Ny IKT gjør det mulig å «transpondere» seg? Springflo og uvær fyller Oslo-tunnelene med vann? Selvkjørende biler lades ved induksjon fra vegen?

27 Hvordan plukke ut viktige hendelser? Er betydningen stor nok, må også hendelser som det er lite sannsynlig vil opptre, håndteres. Og: Å øve på «noe» kan være nyttig når «noe annet» dukker opp

28 Tidlige tegn og sorte svaner Drøyt 40 idéer. 14 presenteres i prosjektark (mal)

29 Hva i Metode21 verktøykassen synes så langt mest interessant? 1. Tidlige tegn og sorte svaner Hvordan identifisere og analysere disse? 2. Scenarier Identifisere viktige nøkkelfaktorer. Kombinere disse på ulike måter. Analyse som gir læring om usikkerheter. 3. Back-casting Bruke Back-casting for å klargjøre og stimulere til handling: Hvem må gjøre hva, når og hvordan, for at målene skal nås. 4. Ulike eksperter Eksperter som også kan det vi selv ikke er så gode på. Ekspertpanel. Intervju. Delphi-undersøkelser (jf internasjonalt erfaringsseminar)

30 Scenarier Modul 1: Module 2 Module 3 Module 4 Modul 4: Modul 2: Modul 3: Omverdensanalyse Nøkkelfaktoranalyse Scenariokonstruksjon Utarbeidelse av strategiske handlingsmulig heter Module 4 Modul 5: (eventuelt + parallelt): Kvantitativ Modellering Hvilke er de viktigste påvirkningsfaktorene, som kan tenkes å våre bestemmende for virksomhetens framtid? Hvilke av disse er de viktigste driverne? Hvilke alternative fremtidige utviklingsretninger er tenkbare for disse faktorene? Finne alternative scenarier som : er konsistente i forhold til hvernadre : er nyttige, plausible og sannsynlige, selv om de er innovative Hvilke sjanser, risiki og generelle handlingsopsjoner kan vi lese ut av scenariene? Hvilke strategier er robuste og passer til virksomheten? Hvilken strategi framtrer mest lovende med tanke på utviklingen av suksessparametre og oppnåelse av mål Påvirkn.faktorer Nøkkelfaktorer Scenarier Strategiopsjoner Strategivurdering

31 Hva i Metode21 verktøykassen synes så langt mest interessant? 1. Tidlige tegn og sorte svaner Hvordan identifisere og analysere disse? 2. Scenarier Identifisere viktige nøkkelfaktorer. Kombinere disse på ulike måter. Analyse som gir læring om usikkerheter. 3. Back-casting Bruke Back-casting for å klargjøre og stimulere til handling: Hvem må gjøre hva, når og hvordan, for at målene skal nås. 4. Ulike eksperter Eksperter som også kan det vi selv ikke er så gode på. Ekspertpanel. Intervju. Delphi-undersøkelser (jf internasjonalt erfaringsseminar)

32 Backcasting (tilbakeskuing) Figur: The Natural Step Canada Supporting sustainable business

33 Hva i Metode21 verktøykassen synes så langt mest interessant? 1. Tidlige tegn og sorte svaner Hvordan identifisere og analysere disse? 2. Scenarier Identifisere viktige nøkkelfaktorer. Kombinere disse på ulike måter. Analyse som gir læring om usikkerheter. 3. Back-casting Bruke Back-casting for å klargjøre og stimulere til handling: Hvem må gjøre hva, når og hvordan, for at målene skal nås. 4. Bruk av eksperter Mer av det vi selv ikke er så gode på. Intervju. Ekspertpanel. Delphi-undersøkelser (et hovedtema i vårt internasjonale erfaringsseminar).

34 Oppsummering 1. Langsiktig planlegging = håndtere usikkerhet, framfor å dytte den under teppet (med statistiske metoder) 2. Transportmodellene (tid, penger og dagens atferd) vil sjelden alene kunne fortelle nok om framtiden 3. Mye å hente ved å kombinere trendbaserte metoder (Transportmodeller, EFFEKT, SSB, FIN, annet) med de 4 mest interessante «andre metodene» (Tidlige tegn/sorte svaner, Scenarier, Backcasting, Bruk av ekspertise) Metode21 - hva nå? De tre delprosjektene ferdigstilles Rapporter fra «Tidlige tegn/sorte svaner» og int. erfaringsseminar publiseres Erfaringer fra delprosjektene bearbeides/suppleres Rapport fra arbeidet med Metode21 klar i desember 2014

35 Takk for oppmerksomheten!

36 NTP: Referansegruppe-møte 25.august 2014 Status Drivkrefter og utviklingstrekk Nasjonal transportplan

37 Mandat - arbeidsoppgaver Drivkrefter og utviklingstrekk (for tradisjonelle drivere) Teknologi / ITS Scenario for utviklingen av transport Utfordringer for den enkelte transportform/-etat Nasjonal transportplan

38 Befolkningsutviklingen skaper vekstimpulser for transport Økt befolkning 5,0 mio i ,0 mio i ,0 mio i 2065 Økning : + 29% Medfører økt transportetterspørsel og økt kapasitetsbehov År SSB 2010 SSB 2012 SSB , , , ,3 5,5 5,5 (5,2-5,5) (5,3-5,6) (5,3-5,6) ,2 6,4 6,3 (5,6-6,8) (5,7-7,5) (5,8-7,2) ,0 6,9 6,9 (5,8-8,3) (5,5-9,4) (5,7-9,2) MMMM (LLML - HHMH) Fruktbarhet - Levealder - Innenlands flytting - Innvandring Nasjonal transportplan

39 Befolkningsutviklingen skaper vekstimpulser for transport Økt sentralisering Skaper kapasitetsutfordringer i storbyene for alle transportformer Mer urban arealbruk gir mindre biltransport. Men, byens utkanter er de mest mobile Det blir (relativt sett) færre bilreiser i byene som følge av en villet og implementert politikk. Jfr HBMA Et klart grep om arealbruk og funksjoner er viktig for utvikling av gode knutepunkt for kollektivtransport Kombinert tilbuds- og etterspørselsstyring (SATP) Tendens til at innvandrere bosetter seg i noen bydeler - har dels andre reisevaner Nasjonal transportplan

40 Befolkningsutviklingen skaper vekstimpulser for transport Eldre befolkning Mange eldre tar med seg sine reisevaner inn i pensjonsalderen (med høyere bilhold og økt antall fritids-/ferie-reiser) Usikkerhet knyttet til reiseatferd for eldre innvandrere Mobilitetsutfordringer (universell utforming) Være oppmerksom på mobilitetsendring i utkantene Men fortsatt: åringene øker mest i antall Nasjonal transportplan

41 Fortsatt høy økonomisk vekst men endringsimpulser vil komme Økonomisk vekst i perioden BNP per innbygger: 59,2 pst. Disponibel realinntekt: 65,0 pst Økt disponibel realinntekt innebærer økt konsum 50 pst av inntekten brukes på bolig og transport Bolig: 31 pst Transport: 19 pst (andelen har økt i perioden ) Det meste av forbruket går til kjøp, drift og vedlikehold av bil Personreise-inntektselastisitet på 0,3 for lange reiser Fly og bil: 0,4 => 26 pst økning Tog og buss: 0,15 => 10 pst økning Vekst i befolkning og økonomi kan gi stor transportvekst I perioden : + 114% Tendenser til "decoupling" Bidrar til endring i veksten i persontransportarbeidet Sentralisering endrer reiseatferd, men byens utkanter er de mest mobile Nasjonal transportplan

42 Verden utenfor Norge spiller en (stor) rolle Fortsatt internasjonalisering skaper utfordringer. EU sin transportpolitikk spiller en viktig rolle Gods/logistikk Store tilpasninger i logistikk- og transportbransjen. Sentralisering av lagre, JIT og billigere/raskere biltransport gir mer lastebiltransport over grensen og på norske veger. Øker mer enn økonomien (?) Transport som krysser landegrensen vil i stor grad være drevet/påvirket av aktører utenfor landets grenser Utvikling av effektive logistikknutepunkt vil påvirke valg av transportmåte (bl a knutepunkt i Sentral-Europa for konsolidering til bane mht import- /eksport-strømmer) Person Økning i internasjonale fritidsreiser. Prisutviklingen spiller en stor rolle (jfr klima og langsiktig utvikling i CO 2 -avgifter) Nasjonal transportplan

43 Klimamål får konsekvenser for transport. Tiltak vil bli innført Klimamålsettinger stiller krav til reduserte utslipp fra transport. Utvikling til Lavutslippssamfunnet? (jfr Transport 2050, Mil.dir.) Ny teknologi og kostnadsriktige priser er svært sannsynlige virkemidler Flom og ras blir mer vanlig avbrudd i trafikkavvikling må forebygges og håndteres Økende behov for mer robuste og fleksible løsninger (også som følge av økning i transportetterspørsel) Nasjonal transportplan

44 Omfattende implementering av teknologi på mellomlang og lang sikt Teknologi utvikles kontinuerlig for bedre sikkerhet, styring av trafikk, økt transportkapasitet og lavere utslipp Teknologiutviklingen kan bidra til smartere kollektive transporter, men også økt individualisering av transport Det er høstet viktige erfaringer med betydningen av markedsmekanismene ved omsetning og bruk av elbiler Nasjonal transportplan

45 Omfattende implementering av teknologi på mellomlang og lang sikt Teknologi er et langsiktig virkemiddel og "skaper en forskjell": Det tar 5-10 år fra idé til moden teknologi Eksponentiell vekst i teknologi-utviklingen (inkl IKT og ITS) Big data Satellittbasert overvåking og informasjon, regulering i sanntid Skaper andre måter å reise på, mer sømløst, førerløse biler Økt effektivitet og arealutnyttelse Nasjonal transportplan

46 Stor usikkerhet knyttet til utviklingen i flere av drivkreftene på lang sikt Usikkerhetene øker med økende tidshorisont Det er økende behov for og krav til robuste og fleksible løsninger Flere typer av trendbrudd kan opptre på mellomlang og lang sikt. Styrte trendbrudd krever langsiktig tenkning Det er derfor relevant å utvikle scenarier (ved bruk av framsynsmetodikk) for knipper av aktuelle drivkrefter Nasjonal transportplan

47 Bakgrunn/motivasjon: Scenario - grep og utvikling Usikkerhet ved (langsiktig) utvikling i flere nøkkelfaktorer / sentrale variable Økende krav til robuste og fleksible strategier/planer/løsninger; funksjonsdyktighet under endrete forutsetninger Eventuelle "styrte" trendbrudd krever langsiktig planlegging Grep (i samarbeid med Metode 21): Omverdens- og nøkkelfaktoranalyse Utvikling av miniscenario (jfr Lavutslippssamfunnet - Transport 2050, Mil.dir.) Sammensetning og drøfting av 3-4 scenario Utvikling: Scenariene må være beslutningsrelevante, og politisk nøytrale Få opp en alternativ tenkning, som kan relateres til grunnprognosene og andre rene framskrivinger. F.eks. trendbasert økning i transportvolum vs større grad av etterspørselsesstyring for å nå klimamål Kapasitet må ivaretas i form av en beredskap i scenariene Nasjonal transportplan

48 Avinor Nasjonal transportplan Jernbaneverket Kystverket Statens vegvesen Møtereferat 02 Tilstede: Forfall: Kopi til: Se vedlagte deltakerliste Referansegruppen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep OSLO Telefon: Formål: Andre møte i referansegruppen Sted: Møterom Hjerkinn, Storgata 7, Jernbaneverket Dato: Tid: 12:00-15:00 Møteleder: Jan Fredrik Lund Referent. Therese Ustvedt 01. Velkommen Jan Fredrik Lund (SVV) ønsket velkommen og orienterte kort om status. Se vedlagte presentasjon. - Nytt møte i referansegruppen 17. oktober i Auditoriet i Vegdirektoratet (Brynsengfaret) for å orientere mer om notatene som ferdigstilles fra prosjektgruppene 30. september. - Nytt møte i referansegruppen for godsprosjektet 6. oktober i Vegdirektoratet. Kontakt NTP-sekretariatet om dere ønsker å delta. 02. Alternativ metodebruk for overordnet transportplanlegging Arne Stølan (JBV) orienterte om arbeidet. Se vedlagte presentasjon og punkt 4 for diskusjon. 03. Hvilke trender er aktuelle fram mot 2050? Tor Nicolaisen (JBV) orienterte om arbeidet. Se vedlagte presentasjon og punkt 4 for diskusjon. 04. Plenumsdiskusjon Tema som ble diskutert/kommentert (ikke konkretisert hvem som sa hva): - Prosjektgruppen for drivkrefter og utviklingstrekk skal ikke selv lage strategier, men utarbeide et grunnlag for å diskutere utfordringene. Nordområdene er godt beskrevet i Barents transportplan og vil bli fulgt opp i flere av utredningene som internasjonale forbindelser, godsprosjektet og drivkrefter og utviklingstrekk. Internasjonale forbindelser har kontakt med svenske og finske myndigheter for å se på hvilke behov og planlagte infrastrukturløsninger som kan få betydning for norsk transport. Godsprosjektet ser nærmere på utviklingen av sentrale næringer og hvilket transportbehov dette vil generere. Store spørsmål som utfasing av olje- og gassindustrien vil påvirke transportsektoren og analyser av mulige trendbrudd kan være viktig for å håndtere en slik framtidig situasjon. Det ble også påpekt at det kan være interessant å se på

49 muligheten for styrte trendbrudd for å overføre gods fra veg til sjø. - Sentralisering og økt befolkningsvekst i Oslo fører til utfordringer for kapasiteten i nettet. [Merknad til referatet: Det er en egen utredning som ser spesielt på infrastrukturløsninger for Oslo-navet]. - Målet er at persontrafikkveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Hvordan tjeneste- og næringstransporten skal skilles fra persontransporten er ikke enkelt, men det ses blant annet på hvordan varetransporten kan få bedre framkommelighet i godsprosjektet/ byområdeutfordringer. - Viktig å få fram (livs)kvalitet for alle som skal bruke/ påvirkes av transportsystemet. Kan bli litt borte i alle prognosene og framtidsbildene. Et aspekt er at lavutslippssamfunnet ikke blir et «høystøysamfunn» med uvettig fortetting. Kan tenke ut helt nye traseer for at trafikken skal gå utenom tett befolkede områder, slik at folk kan unngå støy og luftforurensing. Vil samtidig kunne gi økt framføringshastighet. - Ønske om økt kunnskap om sammenhengen mellom sykdom og trafikkulykker, spesielt i sammenheng med tendensen om at det sannsynligvis blir flere eldre i trafikkbildet framover. - Arbeidet med samfunnsøkonomisk effektivitet i korridorene har ikke startet enda og korridorene er ikke valgt. Klima vil være en del av den samfunnsøkonomiske vurderingen, men en viktig faktor som ny karbonprisbane er ikke fastsatt av Samferdselsdepartementet enda. Person- og godstransport vil ses i sammenheng. - Leveransen inn mot planfasen skal være mer overordnet, samtidig som det er stor interesse lokalt rundt hvilke prosjekter som skal velges. Det tenkes derfor rundt hvordan prioriteringene skal presenteres. 05. Framdrift og status for prosjektene Jan Fredrik orienterte kort om status for prosjektene. Se vedlagte presentasjon. 06. Avsluttende kommentarer Tema som ble diskutert/kommentert: - Et sentralt spørsmål i utredningen om vedlikeholdsetterslep er hvordan transportetatene definerer hva som skal betraktes som drifts- og vedlikeholdsutgifter og hva som skal være en del av investeringene. I oppdraget fra Samferdselsdepartementet inngår det å vurdere samfunnsøkonomisk nyttevurdering av drift og vedlikehold. - Klima og miljø går igjen i flere av utredningene, men ettersom det nå leveres beslutningsnotater på fem sider vil det variere hvor stor grad dette gjennomsyrer rapportene. I lufthavnprosjektene er vurdering av klimakonsekvenser nevnt spesifikt i oppdraget, slik at dette vil bli omtalt. Vil selvfølgelig også følge opp det som skjer i Miljødirektoratet og det som er gjort i TEMPO-prosjektet. - Bør omtale de som ikke reiser og hva det er som hindrer enkelte i å foreta reiser. I reisevaneundersøkelsen for 2013/2014 som vil være klar i desember vil det komme ny informasjon om reisevaner. Alle etatene sitter tungt inne i prosjektene og det er derfor god samordning på tvers i de ulike gruppene. KS og representanter for fylkeskommuner og byer er med i flere av prosjektgruppene og det er et sterkt ønske om å tenke helhetlig. - Transportetatene er ikke inne i arbeidet med ny kommunereform, men blir informert av Samferdselsdepartementet om relevante tema. Vil spesielt kunne påvirke organiseringen og finansieringen av kollektivtransport. - Arealutvikling og jordvern vil bli omtalt i rapportene fra byområdene, miljø og særlig arealutvikling vil være sentralt i arbeidet med bymiljøavtalene. - Prising som virkemiddel vurderes av etatene, mens vi er noe avventende til hvordan vi skal håndtere bompengefinansiering. I de rutevise utredningene sees det først og fremst på de fysiske behovene, samt kostnader og nytte.