Mobiltelefon og internett i tyskundervisningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mobiltelefon og internett i tyskundervisningen"

Transkript

1 Mobiltelefon og internett i tyskundervisningen Sluttrapport til Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Halden, august 2007 v/ Anita Listou, ARM Lingua

2 INNHOLD Innledning s. 3 Metode s. 3 Resultater s. 5 Konklusjon og diskusjon s. 11 Litteratur s. 14 Vedlegg 1: Testsetninger s. 15 Vedlegg 2: Prosjektskoler + antall deltakere s. 17 Vedlegg 3: Spørreskjema motivasjon ved 3. testomgang s. 18 Vedlegg 4: Oversikt resultater s. 21 2

3 INNLEDNING I denne rapporten legges resultatene fra prosjekt Mobiltelefon og internett i tyskundervisningen et forsøk med utvikling av elevers delferdigheter innenfor 2. fremmedspråk frem. Prosjektet ble startet høsten 2006 for å undersøke effekter av bruk av IKT i språkopplæring. Prosjektet har blitt omtalt i Forskning viser 9 (Universitetet i Oslo 2007). Prosjektet er knyttet til tiltak i Språk åpner dører. Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen (revidert utgave januar 2007) (Kunnskapsdepartementet 2007:42) som sier at det skal igangsettes forsøk med grupper av elever hvor opplæringen legger større vekt på muntlige delferdigheter og relevante vurderingsformer i grunnskolen. Målet med prosjektet har vært å kartlegge i hvilken grad bruk av henholdsvis mobiltelefon- og internettbaserte hjelpemidler i undervisningen påvirker elevenes motivasjon for å lære språk, samt progresjonen i selve språkopplæringen. Dette ble gjort i skoleklasser som brukte henholdsvis mobiltelefonbaserte (testgruppe mobil) og internettbaserte plattformer (testgruppe internett) som tillegg til ordinær tyskundervisning. Kunnskapsnivå og motivasjon ble også kartlagt i kontrollklasser, for å kunne avdekke i hvilken grad bruk av tyskkurs på mobilen eller internett i testgruppene førte til bedre progresjon enn ordinær klasseromsundervisning uten tilleggskomponenter. Prosjektet ble gjennomført i regi av ARM Lingua gjennom skoleåret 2006/2007 i tett samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen. METODE For å kartlegge eventuelle forskjeller med hensyn til elevenes tyskkunnskaper i prosjektets to brukergrupper (internett og mobil) og kontrollgruppen, utviklet prosjektlederen i samarbeid med faglig veileder på Fremmedspråksenteret en språktest som besto av tre deler: rettskrivning, forståelse og uttale. Samlet anses disse tre delene å danne et tilstrekkelig grunnlag for objektiv dokumentasjon av elevenes språkferdigheter i tysk som fremmedspråk. 3

4 Testen ble gjennomført ved tre ulike tidspunkt i løpet av skoleåret, slik at prosjektets grunnleggende antagelse om økt progresjon i brukergruppene i forhold til kontrollgruppen kunne bli undersøkt og tallfestet. Testene fant sted ved prosjektstart (september/oktober 2006), i midten av året (januar/februar 2007) og ved skoleslutt (mai/juni 2007). Her må anmerkes at en viss spredning av testdatoene måtte aksepteres på grunn av ulike planleggingsforutsetninger ved deltakerskolene. I alle tre testomganger var testgrunnlaget 15 korte og forholdsvis enkelt strukturerte tyske setninger (se vedlegg 1). Fire setninger ble gjentatt i alle testomganger, resten varierte mellom de forskjellige testene. Hensikten med å gjenta en del av testsetningene var å få nøyaktig innsikt i den normale progresjonen med hensyn til elevenes tyskkunnskaper. Hver test besto altså av tre oppgaver. Testene ble gjennomført med hjelp av en Internettside med lyd og tekst (se bilde nedenfor), som elevene hadde tilgang til gjennom et unikt passord. Deltakerne fikk instruksjon om å høre godt på setningene og skrive dem ned på tysk. Denne oppgaven gjorde det mulig å uttale seg om elevenes kunnskaper med hensyn til rettskrivning. Elevene fikk selv velge å lytte til kvinnelig eller mannlig stemme, og det var mulig å høre på de enkelte setningene opp til fire ganger. Etter å ha skrevet ned setningen skulle den oversettes til norsk. Hensikten med denne oppgaven var å se om elevene hadde forstått innholdet i de tyske setningene. I den tredje og siste oppgaven skulle elevene, ved hjelp av mikrofon, spille inn sin egen uttale av setningene. Formålet med den siste oppgaven var å bedømme deltakernes uttale i tysk. Bilde 1. Testprogram på elevenes pc er. 4

5 Totalt var i overkant av 160 elever fra 8 skoler i 6 forskjellige fylker (Akershus, Finnmark, Hedmark, Hordaland, Rogaland og Telemark; se vedlegg 2) med i undersøkelsen. Både ungdomsskoler og videregående skoler var med i utprøvingen, men størsteparten av elevene (ca. 2/3) gikk i ungdomsskolen. I hver testgruppe var det én videregående skole og to eller tre ungdomsskoler. Antallet elever varierte litt mellom de tre testdelene og testomgangene, men lå hele tiden over 20 deltakere per testomgang, testdel og deltakergruppe (se også vedlegg 2). I utgangspunktet var alle elevene nybegynnere i tyskfaget. I ungdomsskolen var det elever på 8. trinnet som var med i undersøkelsen. I videregående skole var det elever i 1. klasse med fremmedspråk nivå 1. Noen av elevene i de videregående skolene oppgir at de allerede hadde hatt litt tysk i ungdomsskolen. Det er også et par elever som nevner at de har bodd i Tyskland eller kan tysk fra før. I tillegg til kunnskapstestene ble elevenes motivasjon for tyskfaget undersøkt. Utgangspunkt for denne undersøkelsen var en antagelse om positiv sammenheng mellom bruk av mobil- og internettkurs i tysktimene og motivasjon for å lære tysk, og videre en sammenheng mellom motivasjon og resultat i kunnskapstesten. Motivasjonen ble undersøkt med hjelp av et spørreskjema, som elevene ble bedt om å fylle ut ved første og tredje testomgang. Spørreskjemaet fra tredje testomgang er vedlagt rapporten (se vedlegg 3). RESULTATER I dette avsnittet vil resultatene fra kunnskapstester og motivasjonsundersøkelsen bli presentert. Resultatene fra kunnskapstesten vil bli framstilt separat for de tre testdelene og etter hvert bli sammenfattet ut fra undersøkelsens antagelse om at bruk av tilleggsmoduler på internett eller mobiltelefon i tyskundervisningen har positiv effekt på elevenes progresjon i tysk. Her presenteres de viktigste tallene. En fullstendig oversikt over resultatene finnes i vedlegg 4. Kunnskap Kunnskapstestene fant sted i tysktimene og elevenes svar ble vurdert av de deltakende skoleklassenes egne tysklærere. Vurderingen fulgte en fempunktsskala, der elevene fikk 0 poeng for ikke besvarte eller fullstendig feilaktig nedskrevne, oversatte eller uttalte setninger. 5

6 Var svaret helt riktig, fikk deltakeren 4 poeng. Lærerne ble instruert av prosjektleder om kriteriene i forbindelse med vurderingsskalaen. 1 Poenggjennomsnittet ved rettskrivningsoppgaven (R) ligger på et forholdsvis lavt nivå for alle gruppene (se diagram 1). Resultatet i brukergruppene stiger jevnt i løpet av året. Internettgruppen ligger på ca. 1,8 poeng høsten 2006, stiger noe i januarmålingen og avslutter året med ca. 2,2 poeng. Mobilgruppen viser tilsvarende tall, men på et lavere nivå. Resultatene i kontrollgruppen følger et avvikende mønster. Her ser vi at tyskkunnskapene ligger på omtrent samme nivå på høsten 2006 og ved skoleslutt 2007, men er lavere i testen i januar. Dette kan forklares med at de utvalgte setningene i første testomgang var forholdsvis enkle, hvis man sammenlikner med de to andre målingene. 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil Diagram 1. Resultater for kunnskapstesten, testdel rettskrivning (R). 2 Resultatene fra de andre to testdelene viser stort sett samme bilde som tallmaterialet fra rettskrivningsoppgaven. Tallene fra oversettelses-/ forståelsesoppgaven (F) ligger på samme nivå som i rettskrivningstesten, igjen stort sett mellom 1,5 og 2,0 (se diagram 2). Også her 1 Lærerne brukte i utgangspunktet en sekspunktsskala (der ett poeng ble tildelt for feil besvarte testitems), som senere av metodiske grunner ble redusert til en fempunktsskala (uten poeng for feil svar). 2 For lettere å kunne se forskjell mellom enkeltresultatene har man valgt å bruke en karakterskala opp til 3 (ingen elever fikk høyere karakter enn 3). 6

7 viser tallene en progresjon med hensyn til elevenes tyskferdigheter i internett- og mobilgruppen, mens kontrollgruppen går ned fra høst til vinter og opp igjen til sommeren. Dette kan igjen forklares med setningsutvalget i første testomgang. 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil Diagram 2 Resultater for kunnskapstesten, testdel forståelse (F). Resultatene fra rettskrivnings- og forståelsesprøven gjentas i store trekk i uttaleoppgaven (U), men her ligger tallene på et markert høyere nivå (ca. 0,5 poeng over de to andre testdelene; se diagram 3). Dette kan forklares på to forskjellige måter: 1) Lærerne kan ha vært tilbøyelig til å vurdere elevenes uttale på en mer positiv måte enn ved vurderingen av de andre testdelene. 2) det kan ha vært en viss grad av selv-seleksjon blant respondentene, da det var flere elever som valgte å avstå fra deltakelse i denne testdelen. Det kan ha handlet om elever som ikke følte seg trygge nok i tysk til å lese inn og som muligens ikke ville fått like gode resultater som de andre deltakerne. 7

8 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil Diagram 3. Resultater for kunnskapstesten, testdel uttale (U). Når man beregner gjennomsnittstall over alle oppgaver for de enkelte testgruppene bekreftes bildet fra de enkelte testdelene. Også her ser vi at resultatet i brukergruppene følger en entydig stigende tendens, mens kontrollgruppen først går ned for så å gå opp igjen (se diagram 4). Det er tidligere antydet at en årsak til dette kan være at setningsutvalget i Test 1 var enklere enn i de to påfølgende testene. Hvis man på bakgrunn av dette korrigerer resultatene i brukergruppene for den negative effekten mellom 1. og 2. testomgang identifisert i kontrollgruppen, settes også stigningen i brukergruppene i et annet lys. Sammenlignet med kontrollgruppen er dermed progresjonen i brukergruppene vesentlig bedre gjennom skoleåret. 8

9 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil Diagram 4. Samlete resultater for kunnskapstesten. Det er relevant å se nærmere på progresjonen mellom første testomgang (høst 2006) og siste testomgang ved skoleslutt Vi tar utgangspunkt i de fire setningene som har vært med i alle de tre testomgangene. Her forventet vi at samtlige elever skulle vise progresjon, samt at elevene i brukergruppene ville vise bedre progresjon enn elevene i kontrollgruppen (normalprogresjon). Resultatene i alle deltakergrupper går opp i løpet av året. Den normale progresjonen i kontrollgruppen er på ca. 0,3 poeng (fra 1,7 til 2,0 poeng) i løpet av skoleåret, mens brukergruppene viser bedre progresjon enn kontrollgruppen (se diagram 5). Resultatet i internettgruppen øker med om lag 0,7 poeng (fra 1,7 til 2,4 poeng) og stigningen i mobilgruppen ligger på ca. 1,1 poeng (fra 1,2 til 2,3 poeng). Sluttresultatet i brukergruppene ligger altså på et høyere nivå ved skoleslutt, selv om begge gruppene begynte på et lavere nivå enn kontrollgruppen. Dette bekrefter inntrykket fra de samlete resultatene for alle setninger, og er et resultat i tråd med prosjektets grunnleggende hypotese om at bruk av tilleggsmoduler på internett eller mobiltelefon i tyskundervisningen har positiv effekt på elevenes progresjon i tysk. 9

10 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil Diagram 5. Resultater for kunnskapstesten, stabilt setningsutvalg. Motivasjon En del av problemstillingen i prosjektet var å kartlegge i hvilken grad bruk av mobiltelefon og internett påvirker elevenes motivasjon for å lære tysk, samt om det er sammenheng mellom motivasjon og resultatene. Motivasjonen ble målt ved 1. og ved 3. testomgang. Det kan ikke sies å være vesentlige forskjeller i den generelle innstillingen til skolen mellom de tre gruppene, verken ved skolestart eller skoleslutt. Heller ikke når det gjelder motivasjon for skolearbeid generelt kan det sies å være påfallende forskjeller mellom gruppene ved skolestart. Det kan imidlertid antydes at mobilgruppen i løpet av skoleåret opplever faget som noe vanskeligere enn antatt ved skolestart. Når det gjelder motivasjon for tysk kan det virke som om alle elevene hadde relativt høye forventninger til tysk ved skolestart, mellom 84% og 91% prosent hevdet at de synes tysk er morsomt, eller at de liker tysk. Dette sank noe gjennom skoleåret (se tabell 1). 10

11 Gruppe v/ Test 1 v/ Test 3 I. Kontroll 84% 60% II. Nett 84% 63% III. Mobil 91% 71% Tabell 1. Andelen elever med høye forventninger til tysk. Samtidig viser det seg at antall elever som synes tysk er kjedelig øker til 33% for kontrollgruppen, 32% for mobilgruppen og 25% for internettgruppen i løpet av året. Tilsvarende utvikling ses i elevenes forventninger til det å lære tysk, fra 36% til 51% hevder de gleder seg ganske mye eller veldig mye til å lære tysk i den første testen, mens dette synker gjennom skoleåret (se tabell 2). Gruppe v/ Test 1 v/ Test 3 I. Kontroll 36% 25% II. Nett 51% 37% III. Mobil 48% 18% Tabell 2. Andelen elever som gledet seg til tysktimen. Den relativt store endringen for mobilbrukerne kan forklares med at brukerne ved den første motivasjonstesten var blitt informert om at de skulle få utdelt og bruke avanserte mobiltelefoner i undervisningen. Dette kan ha skapt urealistisk høye forventninger til tyskundervisningen. Noe av den samme effekten kan antas å ha gjort seg gjeldende for webbrukerne. Samlet sett betyr tallene at det ikke er mulig, med dette datagrunnlaget, å konkludere med at motivasjonen er høyere for brukerne enn for kontrollklassene. KONKLUSJON OG DISKUSJON Ut i fra tallmaterialet ser vi klart at bruk av internett- og mobilbaserte hjelpemidler i språkundervisningen har hatt positiv effekt på læringen. Videre er det klart at den faglige progresjonen var større for mobilgruppen enn for internett- og kunnskapsgruppene. Selv om 11

12 det ikke kan konkluderes med at motivasjonen økte, har bruk av disse hjelpemidlene en tydelig, positiv effekt på elevenes faglige progresjon. At elevene visste at de skulle få internett og mobiltelefon som hjelpemiddel i tyskundervisningen kan ha påvirket deres motivasjon ved starten av skoleåret. På grunn av tekniske problemer i noen av deltakerklassene var det en del elever som ikke fikk lest inn sin egen stemme under kunnskapstestene. Dette var et problem man så allerede ved 1. testomgang og testene ble etter hvert omprogrammert fra Flash til Java for å unngå blant annet brannmursproblemer ved de deltakende skolenes datasystem. Dessverre var det ikke til å unngå at noen altså slet med det tekniske. Når det gjelder resultatene for oppgave 3 (uttale) er det vanskelig å si hva som er mest utslagsgivende for resultatet; tekniske problem eller elevers manglende motivasjon til å lese inn. Størsteparten av skolene ser ut til å være veldig fornøyd med metode, men noen skoler har også gitt uttrykk for kritiske synspunkter. Et par av lærerne oppgir at de synes at kunnskapstestene har vært strevsomme å få gjennomført. Det var bedt om at elevene skulle benytte hjelpemidlene 30 min. hver uke. Ved flere av brukerskolene oppgir lærerne at de ikke har brukt hjelpemidlene så mye i undervisningen. Årsakene til dette varierer, men flere nevner at mange tysktimer allerede var falt vekk og at det føltes nødvendig å prioritere ordinær undervisning. Flere nevner også at språkfagene ble lagt til vanskelige tidspunkter (for eksempel siste time fredag), og at mye undervisning falt bort på grunn av andre aktiviteter. Hjelpemidlene skulle være et supplement til ordinær undervisning og elevene ble oppfordret til å jobbe hjemme noe et fåtall gjorde. Språkkursene har inneholdt fraser som en del lærere og elever oppfattet som mindre relevante. Det kan synes som om lærerne i stor grad foretrekker å bruke internett som hjelpemiddel i undervisningen. Verktøyet er mer kontrollerbart i forhold til elevenes arbeid. Læreren kan lettere følge med på hva elevene gjør, og det oppleves av de fleste som mer håndterbart. De ovennevnte punktene er viktige å ta i betraktning ved bruk av mobil- og internettbaserte hjelpemidler i språkundervisning, både når det gjelder generelle forutsetninger for 12

13 språkundervisning ved skolene, måten hjelpemidlene brukes på og utvalg og sammensetning av fraser i kursene. Totalt sett kan det trekkes en positiv konklusjon fra prosjektet. Metoden ser ut til å være et godt hjelpemiddel for å oppnå bedre resultat i tyskfaget; bruk av hjelpemidlene og de forbedrede resultat står i direkte sammenheng. Prosjektet har ikke klart å vise en klar sammenheng mellom bruk av hjelpemidler og motivasjon, grunnet faktorer nevnt over. Når det gjelder motivasjon kan det imidlertid nevnes at man ved en av mobilbruker-skolene har sett en stor økning i interessen for tyskfaget. Tysklærerne ved denne skolen hevder at dette er en direkte effekt av mobiltelefonkursene. Antallet elever har økt fra 25 på 8. trinnet i skoleåret 2006/2007 til 40 for skoleåret 2007/2008. Skolen skal fortsette å bruke mobiltelefon som hjelpemiddel og vil i tillegg benytte seg av internett. 13

14 LITTERATUR Kunnskapsdepartementet (2007). Språk åpner dører. Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen (revidert utgave januar 2007) Oslo. Lenke : /neted/upload/attachment/site/group55/udir_sprakapnerdorer_07nett.pdf (lesedato august 2007). Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Oslo. Lenke: larerplaner/fastsatte_lareplaner_for_kunnskapsloeftet/kunnskapsloftet_midlertidig_utgave_2 006_tekstdel.pdf (lesedato august 2007). Universitetet i Oslo (2007). Pedagogisk praksis med håndholdt teknologi. I: Forskning viser, 9, s. 1. Lenke: 14

15 VEDLEGG 1: TESTSETNINGER Oversikt over testsetningene for 1., 2. og 3. testomgang. Gjennomgående setninger er markert med kursiv skrift i oversikten. 1. Testomgang Nr. Testsetning 1 Leider kein Zimmer frei. 2 Die Reise vergesse ich nie. 3 Uhlandsstrasse Nummer Es ist überhaupt nicht teuer. 5 Es steht in der Zeitung. 6 Was hast du gemacht? 7 Das Telefon klingelt. 8 Michaela wohnt in München. 9 Ich bereue nichts. 10 Legenden leben länger. 11 Du bist frisch und gesund. 12 Ich heisse Dieter und meine Schwester heisst Heidi. 13 Wo wohnst du? 14 Die Sonne scheint. 15 Ich und du. 2. Testomgang Nr. Testsetning 1 Leider kein Zimmer frei 2 Wissen Sie wo Lübeck liegt? 3 Meine Mutter arbeitet in einer Bank. 4 Es ist überhaupt nicht teuer. 5 Ich hätte meine Haare schneiden lassen sollen. 6 Die Jugendherberge liegt neben der Kirche. 7 Das Telefon klingelt. 8 An die Ostseeküste kommen jeden Sommer mehr Badegäste. 9 Meine Famile war in Berlin während der Weltmeisterschaft. 10 Legenden leben länger. 11 Amerikanische Poplieder sind auch in Deutschland populär. 12 Wenn Gletscher schmelzen, kann das Meer steigen. 13 Meine zwei Brüder sind 8 und 12 Jahre alt. 14 Die Sonne scheint. 15 Im Winterurlaub werden wir nach Österreich fahren. 15

16 3. Testomgang Nr. Testsetning 1 Die nächste Mahlzeit ist in zwei Stunden. 2 Eine Portion Bratwurst mit Pommes, bitte. 3 Wo wohnst du? 4 Wie viele Autostunden ist es von Berlin nach München? 5 Legenden leben länger. 6 In Wien gibt es ein Studentenheim. 7 Es ist überhaupt nicht teuer. 8 Guten Tag, mein Name ist Gerd Müller. 9 Fussball ist in Deutschland allgemein ganz wichtig. 10 Im Neandertal wurde ein Urmensch gefunden. 11 Das Telefon klingelt. 12 Das Jahr 2006 war das wärmste seit langem. 13 Wer produziert mehr Autos, Mercedes oder BMW? 14 Leider kein Zimmer frei. 15 In meiner Klasse sind wir 14 Jungen und 15 Mädchen. 16

17 VEDLEGG 2: PROSJEKTSKOLER + ANTALL DELTAKERE 1. Prosjektskoler. Skole Skoletype Gruppe Alta Videregående skole Kontroll, Internett Bjertnes (Nittedal) Ungdomsskole Kontroll Gimsøy (Skien) Ungdomsskole Internett Giske (Sandnes) Ungdomsskole Kontroll Håstein (Bergen) Ungdomsskole Mobil Kjenn (Lørenskog) Ungdomsskole Mobil Løten Ungdomsskole Kontroll Vestby Videregående skole Mobil 2. Antallet deltakere per testgruppe og testomgang, spesifisert etter testdel: rettskrivning (R), forståelse (F) og uttale (U). Gruppe Test Deltakere Alt R F U I. Kontroll Test Test Test II. Nett Test Test Test III. Mobil Test Test Test Antallet deltakere i motivasjonsundersøkelsen. Gruppe Deltakere v/ Test 1 v/ Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil

18 VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA MOTIVASJON 3. TESTOMGANG SPØRRESKJEMA Pilotprosjekt i tysk Spørsmålene du besvarer her er absolutt anonyme og spørreskjema og svar vil bli brukt kun i dette prosjektet. Brukernavn Passord 1: Har du gledet deg til å jobbe med tysk dette året?? 1. Ikke i det hele tatt 2. Litt 3. Verken eller 4. Ganske mye 5. Veldig mye 2: Hvor mye tid pleier du å bruke på tyskleksen? 1. Mindre enn 15 minutter per uke minutter per uke minutter per uke minutter per uke 5. Mer enn 60 minutter per uke 3: Synes du tysk er vanskelig? 1. Ja 2. Litt 3. Ikke i det hele tatt 4. Nei 18

19 4: Synes du tysk er vanskeligere enn engelsk? 1. Mye vanskeligere 2. Litt vanskeligere 3. Like vanskelig 4. Nei 5: Hva har du lært mest av dette året? (gi gjerne flere svar) 1. Ingenting 2. Å snakke 3. Å lese 4. Å skrive 5. Å forstå når noen snakker tysk 6: Hvordan liker du tysk? 1. Jeg synes tysk er morsomt 2. Jeg hater tysk 3. Jeg synes tysk er kjedelig 4. Jeg liker tysk 5. Jeg ville gjerne hatt færre tysktimer 7: Hvilke påstander stemmer for din innsats i tysk? 1. Hvis jeg får en vanskelig tyskoppgave gir jeg fort opp 2. Jeg gjør minst mulig i tysken 3. Jeg slurver mye med tysken 4. Jeg gjør alltid mitt beste i tysken 5. Jeg jobber grundig med tysken 8: Har du vært i Tyskland eller andre tyskspråklige land i løpet av året? 1. Ja 2. Nei 9: Hører du tysk utenom tysktimene? 1. Nei, aldri 2. Sjelden 3. Ofte 4. Hver dag 19

20 10: I hvilken grad stemmer følgende påstander? Litt Litt Vet Usant usant sant Sant ikke Jeg lærer lett på skolen Skolefagene er ikke min sterke side Jeg gjør det godt på prøver i nesten alle fag Skolearbeidet er ofte vanskelig for meg Jeg trenger mye hjelp med skolearbeidet Jeg lærer lett i alle skolefag 11: Hva synes du om skolen? Litt Litt Vet Usant usant sant Sant ikke Jeg skulle ønske jeg slapp å gå på skolen Jeg liker de fleste skolefagene Jeg er interessert i alle skolefagene Jeg hater skolen Skolen er kjedelig Jeg liker å gå på skolen Jeg gleder meg til å gå på skolen Jeg gruer meg til å gå på skolen 12: Hva synes du om å bruke mobiltelefon/internett i tyskundervisningen? Veldig bra Bra Verken bra eller dårlig Jeg liker det ikke Annet (gi gjerne kommentarer vedrørende prosjektet): 20

21 VEDLEGG 4: OVERSIKT RESULTATER 1. Sammenlagte resultater for alle grupper, alle testdeler og alle testomganger. Gruppe Test Resultat Alt R F U I. Kontroll Test 1 2,1 2,1 1,8 2,5 Test 2 1,6 1,5 1,6 1,7 Test 3 2,1 2,0 2,0 2,1 II. Nett Test 1 1,9 1,8 1,6 2,2 Test 2 2,0 1,8 1,6 2,5 Test 3 2,3 2,2 2,1 2,7 III. Mobil Test 1 1,6 1,4 1,5 2,0 Test 2 1,7 1,5 1,7 2,1 Test 3 2,2 2,0 2,1 2,4 21

22 2. Resultater med hensyn til de enkelte testsetninger, spesifisert etter testdel: rettskrivning (R), forståelse (F) og uttale (U). Rettskrivning (R) Item Gruppe Test I. Kontroll Test Test Test II. Nett Test Test Test III. Mobil Test Test Test Forståelse (F) Item Gruppe Test I. Kontroll Test Test Test II. Nett Test Test Test III. Mobil Test Test Test Uttale (U) Item Gruppe Test I. Kontroll Test Test Test II. Nett Test Test Test III. Mobil Test Test Test

LEKTION 1. a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Guten Tag!

LEKTION 1. a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Guten Tag! LEKTION 1 Wer bist du? 1 Hallo! Guten Tag! a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Hallo! Guten Tag! Guten Morgen! Morgen! Tschüss! Wir sehen uns. Auf Wiedersehen! Bis später.

Detaljer

LEKTION 7. Österreich. 1 Les dialogen sammen to og to. 2 Spørsmål om Østerrike GLOSER. Nedenfor er en del spørsmål om Østerrike.

LEKTION 7. Österreich. 1 Les dialogen sammen to og to. 2 Spørsmål om Østerrike GLOSER. Nedenfor er en del spørsmål om Østerrike. LEKTION 7 Österreich 1 Les dialogen sammen to og to. Hallo, Martha! Deine Stadt ist wirklich schön. Ja, das finde ich auch. Wien ist die Hauptstadt von Österreich und hat etwa 2 Millionen Einwohner. Findest

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Begrep Forklaring Eksempel

Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

LEKTION 12. Frohes Fest. 1 Weihnachtskarte. 2 Dezember in Deutschland. Oma und Opa. geht s? Hier bei uns haben wir viel.

LEKTION 12. Frohes Fest. 1 Weihnachtskarte. 2 Dezember in Deutschland. Oma und Opa. geht s? Hier bei uns haben wir viel. LEKTION 12 Frohes Fest 1 Weihnachtskarte I dette julekortet mangler det noen ord. Kan du finne ut hvilke ord som skal stå hvor? Weihnachten, liebe, Schnee, wie, ich, Weihnachtsmann Oma und Opa. geht s?

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Die Auswertung Evaluering

Die Auswertung Evaluering November 2010 Die Auswertung Evaluering vorgelegt von neues handeln GmbH Köln/Berlin framlagt av neues handeln GmbH Köln/Berlin 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 91 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen

Detaljer

LEKTION 7. das Gebäude bygningen die Kirche kyrkja das Riesenrad pariserhjulet

LEKTION 7. das Gebäude bygningen die Kirche kyrkja das Riesenrad pariserhjulet LEKTION 7 Österreich 1 Les dialogen saman to og to. Hallo, Martha! Deine Stadt ist wirklich schön. Ja, das finde ich auch. Wien ist die Hauptstadt von Österreich und hat etwa 2 Millionen Einwohner. Findest

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon?

En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon? En profil av spansklærere i norsk skole (I): Hva mener elevene? Hvordan påvirker læreren elevenes motivasjon? Debora Carrai Stipendiat Høgskolen i Østfold ILS/Universitetet i Oslo debora.carrai@hiof.no

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Grammatisk ordliste Los geht s!

Grammatisk ordliste Los geht s! Grammatisk ordliste Los geht s! Omegrep Forklaring Døme Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Eigennamn Eigedomsord Ord som skildrar eit substantiv (namn på ting, dyr, personar).

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

EFxfe. EFxfe. li e b e r d e uts c h 1. Camilla Bjørke Kari Handeland Marianne Lysaker Christine Hofbauer Annika Karnland Joakim Vasiliadis.

EFxfe. EFxfe. li e b e r d e uts c h 1. Camilla Bjørke Kari Handeland Marianne Lysaker Christine Hofbauer Annika Karnland Joakim Vasiliadis. EFxfe li e b e r d e uts c h 1 FASIT EFxfe Camilla Bjørke Kari Handeland Marianne Lysaker Christine Hofbauer Annika Karnland Joakim Vasiliadis Gyldendal Lieber Deutsch - Einstieg SIDE 7 Wort und Bild 5.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Kven er du? Namn:J Alder:49 Personlege eigenskaper: Er du sjølvbevisst? Ja, og greier meg sjølv. Ja und ich bin selbständig Liker du reglar? Nei Kva

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 8.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Forslag til årsplan for 8. klassetrinn

Forslag til årsplan for 8. klassetrinn Forslag til årsplan for 8. klassetrinn På de neste sidene følger et forslag til årsplan for 8. klassetrinn. Årsplanen ligger også elektronisk på nettsiden til læreverket. Planen her følgende forutsetninger:

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Kven er du? Namn: O Alder: 52 Personlege eigenskaper: Er du sjølvbevisst? Ja, eg er kanskje det. Ja, das bin ich! Liker du reglar? Nei, det er eg

Detaljer

Eksamen 19.11.2013. FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 19.11.2013. FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.11.2013 FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Die Grimm-Märchen - mehr als 200 Jahre alt, in 160 Sprachen übersetzt und noch heute weltweit

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Haugjordet ungdomsskole

Haugjordet ungdomsskole 2012 Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK OG FORDYPNING I ENGELSK Haugjordet ungdomsskole tilbyr språkene tysk, fransk, spansk og fordypning i engelsk. Alle elever skal velge ett av språkene. I følge læreplanen

Detaljer

Audio & video chat. Beskrivelse av opplegget

Audio & video chat. Beskrivelse av opplegget Audio & video chat Trinn/nivå: Vg3, Nivå III. Tema: Elevene snakker med morsmålsbrukere via Internett. Tidsbruk: Minst fire skoletimer: én skoletime med forberedelser, to timer med kommunikasjon med utlandet

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

http://eksamensarkiv.net/

http://eksamensarkiv.net/ Film Oppgåve 1 Was ist Ihr Lieblingsfilm? Warum finden Sie diesen Film so gut? Skriv ein kort, samanhengande tekst på 2 4 setningar om favorittfilmen din. Du skal skrive på tysk. Oppgåve 2 Les teksten

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Malvik Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Årsplan i tysk 9.klasse 2015-2016. Læringsmål Organisering Vurdering kompetansemål. Elevane skal lære. Individuell vurdering av 34-40

Årsplan i tysk 9.klasse 2015-2016. Læringsmål Organisering Vurdering kompetansemål. Elevane skal lære. Individuell vurdering av 34-40 Årsplan i tysk 9.klasse 2015-2016 Kompetansemåla innanfor Arbeidet blir i hovudsak 34-40 Lektion 1 - navnet på ulike land, organisert i storgruppe eller Meine Sommerferien språk og nasjonaliteter toargrupper

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Valg av språkfag (2. fremmedspråk)

Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til elever/foresatte 7. trinn Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til høsten skal dere begynne i ungdomsskolen (8. trinn). I den forbindelse må dere velge hvilket språk dere ønsker. Disse fagene utgjør

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 9.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis.

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009 1 Evaluering av kurs Varme Arbeider Analyse av egne innsamlede data gjennomført for v/ Monica Varan Prosjektinformasjon har selv gjennomført telefonintervju med deltakere på kurset Varme arbeider. Svarene

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 10 10.trinn, 2013-2014

Årsplan i tysk Los geht`s 10 10.trinn, 2013-2014 Årsplan i tysk Los geht`s 10 10.trinn, 2013-2014 Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 10.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis. En full oversikt

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole RØNVIK SKOLE 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole skoleåret 2014/2015 Orientering om 2.fremmedspråk og faglig fordypning Når du skal begynne på 8.trinn skal du velge et fremmedspråk eller

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

1. året 1. termin går over ca 18 uker. Terminen deles inn i 3 perioder.

1. året 1. termin går over ca 18 uker. Terminen deles inn i 3 perioder. Årsplaner Læreverket Weitblick 1 er ment å kunne brukes gjennom hele begynnerkurset i fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram. Timetallet i faget er på 225 klokketimer fordelt over to år (Vg1

Detaljer

Unterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen.

Unterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen. Quartett Berømte nordmenn Lernziel Einübung der Ordnungszahlen Wiederholung Satzstellung Vorbereitungen Sie benötigen einen Satz Spielkarten für 4 Spieler bei Gruppen von 3 Spielern werden nur 24 Karten

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis handlinga er.

Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis handlinga er. Grammatisk ordliste Omgrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Ord som skildrar eit substantiv form, farge, eigenskapar osv. Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis

Detaljer

Nivå 1 VG 1 læringsmål grammatikk vurdering. Hallo!

Nivå 1 VG 1 læringsmål grammatikk vurdering. Hallo! Forslag til årsplaner LINGUA PLANET tysk Se lærerveiledningen for tips til klasseromsaktiviteter. Ekstra uttaleøvelser og glosetrening finnes under Aussprache og Vokablen. Nivå 1 VG 1 læringsmål grammatikk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer