Bank 1 Oslo Akershus konsern 2014

Transkript

1 PILAR 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 2014

2 Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET INTRODUKSJON BANK 1 OSLO AKERSHUS TILPASNING TIL KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN KONSOLIDERING RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AKERSHUS OVERORDNET RISIKOPROFIL I BANK 1 OSLO AKERSHUS RISIKOGRUPPER (DEFINISJONER) ELEMENTER I BANK 1 OSLO AKERSHUS RISIKO- OG KAPITALSTYRING Organisering og organisasjonskultur Strategisk målbilde Risikoidentifikasjon Risikoanalyse Stresstester Risikostrategier Kapitalstyring Rapportering og oppfølging Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) OPPSUMMERING REGULATORISK KAPITAL Regulatorisk kapitaldekning Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) KREDITTRISIKO Styring og kontroll Porteføljeinformasjon Minimumskrav til ansvarlig kapital MARKEDSRISIKO Styring og kontroll Porteføljeinformasjon Minimumskrav til ansvarlig kapital OPERASJONELL RISIKO Styring og kontroll Minimumskrav til ansvarlig kapital LIKVIDITETSRISIKO RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV FIGUR- OG TABELLISTE FIGURLISTE TABELLISTE Side: 2 av 35

3 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET 1.1 Introduksjon Krav om offentliggjøring av finansiell informasjon følger av finansieringsvirksomhetsloven 2-9c og er spesifisert i kapitalkravsforskriften 45 og 46. Dette regelverket ble endret med CRD IV, som består av en forordning (CRR) og et direktiv (CRD). Bestemmelsene om offentliggjøring av finansiell informasjon finnes i del 8, artiklene 431 til 455, av Forordning 575/2013. Pilar 3 skal bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere institusjonens risikonivå, risikostyring, kontroll samt kapitalisering. Finanstilsynet har foretatt en gjennomgang av Pilar III-rapportene til norske IRB-Banker og sammenlignet praksis med både gjeldende regelverkskrav og EBA sin oversikt over "beste praksis", samt vurdert informasjonsbehovet til eksterne brukere av rapportene (analytikere mv.). Den 22. januar 2015 publiserte Finanstilsynet en rapport som oppsummerer resultater og anbefalinger fra denne gjennomgangen. Bank 1 Oslo Akershus har i årets Pilar III-rapport hensyntatt noen av disse anbefalingene, mens andre forbedringsforslag vil bli jobbet videre med. Informasjonen i dette dokumentet må vurderes sammen med øvrig publisert informasjon, herunder bankens års- og kvartalsrapporter. For offentliggjøring av opplysninger om ansvarlig kapital har banken benyttet standardiserte skjemaer iht. rundskriv 14/2014. Som hovedregel oppdateres dokumentet årlig, men dersom det skjer vesentlige endringer med betydning for vurderingen av konsernets finansielle stilling vil dokumentet oppdateres med ny informasjon. Periodisk informasjon om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital er tilgjengelig i bankens kvartalsrapporter. 1.2 Bank 1 Oslo Akershus tilpasning til kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus fikk godkjennelse av Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko fra og med Godkjennelsen gjelder for hoveddelen av bankens kredittportefølje, og innebærer at bankens egne beregningsmodeller og klassifikasjonssystemer ligger til grunn for målingen av kredittrisikoen. Figur 1 Hovedmetodene for beregning av kapitalkrav for henholdsvis kreditt-, markeds og operasjonell risiko i Bank 1 Oslo Akershus OMRÅDE KREDITTRISIKO METODE Stater Standardmetoden 1) Institusjoner Standardmetoden 1) Foretak IRB grunnleggende metode uten bruk av sikkerheter 2) Massemarked Egenkapitalposisjoner Derivater MARKEDSRISIKO OPERASJONELL RISIKO IRB-metode IRB Enkel risikovekt metode Markedsverdimetoden, samt standardmetoden for CVA-risiko Standardmetoden (durasjonsmetoden) Sjablongmetoden (både morbank og konsern) 1) Det er gitt permanent unntak fra IRB-metode. 2) Noen mindre grupper innenfor foretak beregnes etter standardmetoden. Dette gjelder borettslag, foreninger, lag og organisasjoner. Banken rapporterer etter IRB-metoden for tilnærmet all kreditteksponering med pant i fast eiendom. IRBmetoden for massemarkedet innebærer at bankens modeller for misligholdssannsynlighet (PD), tapsgrad gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD) legges til grunn både for interne styringsformål og for kapitaldekning. Banken rapporterer etter grunnleggende IRB for en stor del av foretaksporteføljen, men har fra og med 1. kvartal 2015 fått Finanstilsynets tillatelse til å benytte avansert IRB-metode (AIRB). Side: 3 av 35

4 2. KONSOLIDERING Tabell 1 Konsolideringsgrunnlaget til Bank 1 Oslo Akershus per Datterselskap Banken har pr to heleide datterselskaper; EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS og Invest 6 AS. EiendomsMegler 1 Oslo Akershus utfører eiendomsmegling samt tilknyttede tjenester i Oslo og Akershus. Invest 6 ble etablert med formål å eie og forvalte overtatte eiendeler. Banken har i løpet av det siste året solgt følgende tre døtre; Invest 3, Invest 4 og Invest 5. Disse var, i likhet med Invest 6, opprettet for å eie og drifte overtatte eiendeler. Konsernregnskapet til Bank 1 Oslo Akershus omfatter banken og de ovennevnte heleide datterselskapene. Konsernregnskapet er avgitt etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS), og ved utarbeidelsen av regnskapet elimineres konserninterne transaksjoner. Ved kapitaldekningsberegningen for Bank 1 Oslo Akershus er de samme selskapene fullt konsolidert. Banken vektlegger at hele konsernet har en tilfredsstillende kapitalisering til en hver tid. Konsernets styrende organer har ikke lagt restriksjoner på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morbanken og datterselskapene ut over det som følger av lovens regler. Det er heller ingen vedtektsbestemmelser som setter slike restriksjoner. Investeringer i tilknyttede selskaper Banken har eierandeler i ulike selskaper i SpareBank 1-alliansen. Disse blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet og etter oppkjøpsmetoden i morbanken. Tabell 2 Tilknyttede selskaper og eierandeler Antall aksjer Bokført verdi (i 1 000) Andel og stemmerett Konsolideringsmetode EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS % Oppkjøpsmetoden Invest 6 AS % Oppkjøpsmetoden Tilknyttede selskaper Antall aksjer Bokført verdi (i 1 000) Andel og stemmerett Konsolideringsmetode SpareBank 1 Banksamarbeidet DA ,74 % Egenkapitalmetoden SpareBank 1 Boligkreditt AS* ,52 % Egenkapitalmetoden SpareBank 1 Kredittkort AS ,28 % Egenkapitalmetoden SpareBank 1 Gruppen AS ,40 % Egenkapitalmetoden *Eierbankenes andeler i SpareBank 1 Boligkreditt fastsettes på slutten av året. Bankens eierandel i SpareBank 1 Boligkreditt var 9,52 % frem til da den ble justert til 9,36 %. Side: 4 av 35

5 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AKERSHUS 3.1 Overordnet risikoprofil i Bank 1 Oslo Akershus Styret i banken har vedtatt mål og prinsipper for risiko- og kapitalstyringen i konsernet som har til hensikt å støtte opp under bankens og bankkonsernets strategiske mål, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk bedriftskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som styrer inntjeningen. Å tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi, dog slik at de strategiske kapitalmål kan oppfylles til enhver tid. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. 3.2 Risikogrupper (definisjoner) Banken er eksponert for ulike typer risiko, og deler risikoene inn i følgende undergrupper: Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Konsentrasjonsrisiko: risikoen for at det oppstår en opphopning av eksponering mot en enkelt kunde-, bransje-, eller et geografisk område. Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Spreadrisiko: risikoen for endringer i markedsverdi/realistisk verdi av obligasjoner mv. og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader. Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Eierrisiko: risikoen for at banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor banken har en vesentlig eierandel og innflytelse. Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Omdømmerisiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter. Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Compliance risiko: risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Risiko for uforsvarlig gjeldsoppbygging: Risiko for at konsernets uvektet egenkapitalandel faller uforsvarlig mye. Side: 5 av 35

6 3.3 Elementer i Bank 1 Oslo Akershus risiko- og kapitalstyring Følgende elementer ansees viktig i bankens risiko- og kapitalstyringsprosess: Strategisk målbilde. Organisering og bedriftskultur. Risikokartlegging (identifisering av risiko). Risikoanalyse. Stresstester. Risikostrategier. Kapitalstyring (inkl. avkastning, utbyttepolitikk og kapitaldekning). Rapportering. Oppfølging. Beredskapsplaner. Compliance (etterlevelse). Sammenhengen mellom de enkelte elementene kan visuelt fremstilles som i figuren nedenfor. Figur 2 Rammeverk for risiko- og kapitalstyring Strategisk målbilde Oppfølging Risikokartlegging Avkastning - Egenkapitalavkastning - Risikojustert avkastning. Rapportering Kapitalstyring Organisasjon, ledelses-, styrings- og bedriftskultur Risikoanalyse Stresstester Kapitaldekning Regulatorisk Kapitaldekning Internt Kreditorvern Risikostyringsstrategier Beredskapsplaner Likviditet Drift Kapitaldekning Compliance Side: 6 av 35

7 3.3.1 Organisering og organisasjonskultur Organisasjonskultur I prosessen for risiko- og kapitalstyring er bedriftskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Bedriftskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen, med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Banken har etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er gjort kjent i hele organisasjonen Organisering Arbeids- og ansvarsdeling er et viktig prinsipp i risikostyringen i banken. Ansvaret for risikostyring er derfor fordelt mellom følgende ulike roller i organisasjonen: Bankens styre har det overordnede ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Bankens styre fastsetter overordnede styrings- og risikomål, og fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Revisjonsutvalget er et underutvalg av styret som har til mandat å behandle saker vedrørende regnskap og revisjon, og avgi innstilling til styret om resultatet av behandlingen. Risikoutvalget er et underutvalg av styret som har til mandat å behandle saker vedrørende styring og kontroll og øvrige saker av risikomessig karakter, og avgi innstilling til styret om resultatet av behandlingen. Administrerende direktør og den øvrige bankledelsen har ansvaret for at den overordnede risikostyringen utføres i tråd med styrets rammer og retningslinjer. Dette betyr at adm. direktør er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Kredittkomiteen er et rådgivende organ for administrerende direktør i kredittbeslutningssaker, og opererer under hans fullmakt, jf. retningslinjer for kredittkomiteen. Den enkelte medarbeider har ansvaret for å forstå og daglig etterleve gjeldende lover/forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer innenfor sitt ansvarsområde. Valideringskomiteen skal etterprøve godheten i bankens interne kredittmodeller, og se til at modellene anvendes som en integrert del av bankens risiko- og kapitalstyring. Balanse- og risikostyringskomiteen er et rådgivende organ for bankens ledelse knyttet til overordnet risikostyring og balansesammensetning. Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til adm. direktør. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig rapportering av risikobildet, samt en uavhengig vurdering av hvorvidt konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter. Internrevisjonen er et redskap for styret og administrasjonen som overvåker at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens internrevisjonsfunksjon er satt ut til et av de store, ledende revisjonsselskapene. Dette sikrer uavhengighet, kompetanse og kapasitet til enhver tid. Internrevisjonen rapporterer organisasjonsmessig til styret. Internrevisjonen skal regelmessig og minimum årlig revidere IRB-systemet, herunder modellene som ligger til grunn for beregning av risikoparameterne, anvendelse og etterlevelse av kapitalkravsforskriften. Side: 7 av 35

8 3.3.2 Strategisk målbilde Styret i Bank 1 Oslo Akershus gjennomgår det strategiske målbildet minimum årlig, og foretar de ønskede endringer. På bakgrunn av det vedtatte strategiske målbildet utarbeides det en forretningsplan med grundige analyser og planlagte tiltak for å nå det strategiske målbildet. Risiko- og kapitalstyringen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde og forretningsplan Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder i konsernet. Prosessen gjennomføres minimum årlig, og er i likhet med bankens rullerende prognoseprosess, en integrert del av konsernets strategiprosess Risikoanalyse Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoenes egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er kvantifisert i den utstrekning det er mulig og det er foretatt beregning av behov for risikojustert kapital. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene Stresstester Stresstester er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen til banken. Banken gjennomfører periodisk stresstester for de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor banken utsettes for en rekke tenkte negative hendelser gjennom en periode på minimum 3 år Risikostrategier Risikostrategiene definerer ønsket risikoprofil gjennom blant annet rammer for forventet tap, risikojustert kapital og måltall for risikojustert avkastning. Risikostrategiene vurderes minimum årlig og godkjennes av styret Kapitalstyring Banken har en målrettet prosess for kapitalstyring som i størst mulig grad skal sikre: En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og vedtatte forretningsstrategi. Konkurransedyktig avkastning. En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil. Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene. Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. Bankens kapitaldekningsmål uttrykkes gjennom mål for den regulatoriske kapitaldekningen, og gjennom interne mål for risikokapital basert på risiko og kapitalstyringsprosessen (ICAAP). Med grunnlag i fremskrivningene av det samlede kapitalbehovet foretar styret og ledelsen en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilpasset bankkonsernets nåværende og fremtidige kapitalbehov i et trefire års perspektiv. Side: 8 av 35

9 3.3.8 Rapportering og oppfølging Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør. Bankens overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance Beredskapsplaner Kjernevirksomheten til banker er å ta risiko, og denne risikoen vil over tid kunne påføre bankene større tap selv om bankene har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon kan medføre et alvorlig press på drift, kapitaldekning og fundingsituasjon. Banken har derfor utarbeidet beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser hvis de skulle oppstå. Banken har beredskapsplaner for driftsavbrudd og øvrige sikkerhetshendelser, samt likviditet- og kapitaltilførsel Compliance (etterlevelse) Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lovgivning. Bankens virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen. En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lovgivningen. En prosess for å teste etterlevelse av lovgivningen og følge opp med nødvendige tiltak. Side: 9 av 35

10 4. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) I dette og etterfølgende kapitler er det redegjort nærmere for bankens eksponeringer, rammeverk og styring av henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. 4.1 Oppsummering regulatorisk kapital Regulatorisk kapitaldekning Pilar 1 omhandler beregning av regulatorisk kapitalkrav. Figuren nedenfor viser det regulatoriske minimumskravet, samt de ulike bufferkravene, sammenlignet med faktisk ansvarlig kapital. Figur 3 Kapitalkrav sammenholdt med faktisk ansvarlig kapital pr (MNOK) Netto ren kjernekapital Netto annen kjernekapital 78 Netto tilleggskapital 260 Netto ansvarlig kapital for Bank 1 Konsern Sum kapitalkrav Systemrisikobuffer (3 %) 518 Motsyklisk kapitalbuffer (0 %) - Bevaringsbuffer (2,5%) 431 Minimumskrav til ansvarlig kapital (8 %) Bankkonsernet hadde et samlet krav til ansvarlig kapital på MNOK. Bankens ansvarlige kapital beløp seg til etter fradrag, hvorav var netto ren kjernekapital I henhold til overgangsreglene kan ikke kapitalkravet være lavere enn 80 % av minimumskravet beregnet etter tidligere regelverk (Basel 1), korrigert for differansen mellom EL og faktiske tapsavsetninger. Finanstilsynet legger til grunn at gulvet videreføres ut 2017 som en nedre grense for beregningsgrunnlaget. For Bank 1 Oslo Akershus er denne begrensningen ikke effektiv per og bankens kapitaldekning gjenspeiler derfor beregningsgrunnlaget etter IRB metoden. Tabell 3 Bankkonsernets kapitaldekning Kapitaldekning Ren kjernekapitaldekning 14,55 % 13,06 % Kjernekapitaldekning 15,01 % 14,00 % Kapitaldekning 16,52 % 14,86 % Kjernekapitaldekning før overgangsordning 15,01 % 14,00 % Side: 10 av 35

11 Prosent Figur 4 Utvikling i regulatorisk kapitaldekning i perioden * Utvikling i totalkapital- og kjernekapitaldekning for ,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Ren kjernekapital Kjernekapitaldekning Kapitaldekning 0,0 % År *Banken alene fra 2002 til 2008, og Bank 1 Konsern fra og med Beregningene i figuren ovenfor er basert på gjeldende kapitaldekningsregelverk for det aktuelle året. Banken har som mål til enhver tid å ha en ren kjernekapitaldekning som overstiger regulatoriske minimumskrav (inkl. buffere) med minst 0,5 % -poeng. Tabell 4 Beregningsgrunnlag for fastsettelse av kapitalkrav Beregningsgrunnlag (MNOK) Kredittrisiko IRB Standard Sum kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko CVA tillegg 114 Fradrag (Basel II) -659 Sum beregningsgrunnlag Tabell 5 Kapitalkrav Kapitalkrav (MNOK) Minimumskrav til ren kjernekapital (4,5 %) Minimumskrav til ansvarlig kapital (8 %) Bufferkrav i form av ren kjernekapital: Bevaringsbuffer (2,5%) Motsyklisk kapitalbuffer (0 %) - Systemrisikobuffer (3 % / 2 %) Sum bufferkrav til ren kjernekapital (5,5 %) Sum krav til ansvarlig kapital Tilgjengelig ren kjernekapital utover kapitalkrav (10 % / 9 %) Tilgjengelig kjernekapital utover kapitalkrav (13,5 % / 12,5 %) Nytt regelverk for kapitaldekning som trådte i kraft 1. juli 2013, samt krav om økt systemrisikobuffer på 1 % pr. 1. juli 2014, innebærer i praksis et krav om ren kjernekapitaldekning på minimum 10 % og totalkapitaldekning på minimum 13,5 % pr Bufferkravet øker med ytterligere ett prosentpoeng med virkning fra og med 30. juni 2015 med introduksjonen av den motsykliske kapitalbufferen. Den Side: 11 av 35

12 motsykliske kapitalbufferen er fastsatt av Finansdepartementet for å gjøre norske banker mer robuste i møte med nedgangskonjunkturer. Ansvarlig kapital Bankens egenkapital er tillagt bankes årsresultat, etter fradrag for skatt og utbytte, på 323 MNOK i Av andre vesentlige fradrag kan det nevnes fradrag for differanse mellom EL etter IRB metoden og bankens faktisk tapsavsetninger (96 MNOK) samt for eierandeler i ikke-vesentlige investeringer i andre finansinstitusjoner (922 MNOK). For ytterligere informasjon om bankens ansvarlige kapital henvises det til eget vedlegg publisert på bankens hjemmeside etter standardiserte skjema iht. Finanstilsynets rundskriv 14/2014. Tabell 6 Opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital og tilleggskapital samt aktuelle tillegg, fradrag og begrensninger Bank 1 Konsern (MNOK) Egenkapital Innbetalt aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum balanseført egenkapital Kjernekapital Årsresultat fratrukket påregnelig skatt og utbytte (revisorbekreftet) Utsatt skattefordel (Basel II), goodwill og andre immaterielle eiendeler Fond for urealiserte gevinster tilgjengelig for salg (Basel II/overgangsregel) - -1 Fradrag utbytte og konsernbidrag avsatt til utdeling klassifisert som egenkapital Fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (Basel II) Fradrag i forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger (Basel II) Positiv vedi av justert forventet tap etter IRB-metoden Fradrag for ikke-vesentlige investeringer i ren kjernekapital i andre finansinstitusjoner Verdiendringer som følge av kravene om forsvarlige verdsettelse (AVA) -7 - Sum ren kjernekapital Annen kjernekapital Hybridkapital Fradrag for ikke-vesentlige investeringer i annen kjernekapital i andre finansinstitusjoner Sum annen kjernekapital Tilleggskapital Tidsbegrenset ansvarlig kapital Fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (Basel II) Fradrag i forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger (Basel II) Fradrag for ikke-vesentlige investeringer i tilleggskapital i andre finansinstitusjoner Sum netto tilleggskapital Netto ansvarlig kapital Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital (hybridkapital) Banken har i løpet av 2014 innfridd en fondsobligasjon på 150 MNOK for å erstatte denne med finansiering som er bedre tilpasset nye kapitaldekningskrav. Banken har i løpet av 2014 tatt opp et nytt ansvarlig lån på 200 MNOK, samt 400 MNOK i nye fondsobligasjoner. Side: 12 av 35

13 Tabell 7 Opplysninger om lånekapital og hybridkapital Bank 1 Oslo Akershus AS (MNOK) Ansvarlig lån Forfall 2023, 3 mndr Nibor + 2,75 % (Call opsjon 2018) Forfall 2023, 3 mndr Nibor + 1,95 % (Call opsjon 2018) Forfall 2024, 3 mndr Nibor + 1,65 % (Call opsjon 2019) 200 Sum ansvarlig lån Fondsobligasjoner Evigvarende, 3 mndr Nibor + 3,05% (Call opsjon 2019) 200 Evigvarende, 3 mndr Nibor + 3,5 % (Call opsjon 2019) 200 Evigvarende, 3 mndr Nibor + 1,7 % (Innfridd 2014) 150 Sum fondsobligasjoner Sum ansvarlig lån og fondsobligasjoner For ytterligere detaljer om de enkelte instrumentene henvises det til eget vedlegg publisert på bankens hjemmeside etter standardiserte skjema iht. Finanstilsynets rundskriv 14/ Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) Rapportering av uvektet kjernekapitalandel til Finanstilsynet ble et rapporteringskrav fra og med 3. kvartal Uvektet kjernekapitalandel beregnes som bankens kjernekapital som en andel av bankens eksponeringsmål. Eksponeringsmålet defineres som summen av balanseførte eiendeler tillagt ikke-balanseførte trekkrettigheter, garantier og ubenyttede rammer. Eksponeringsmålet er iberegnet konverteringsfaktor etter standardmetoden med et gulv på 10 %. Det er ingen krav til dette måltallet i dag, men det er foreslått at kjernekapitalen skal utgjøre en viss andel av institusjonenes eksponeringsmål. Et minimumskrav til uvektet kjernekapitalandel er ventet i EU i løpet av Tabell 8 Uvektet kjernekapitalandel Uvektet kjernekapitalandel for Bank 1 Konsern (MNOK) Kjernekapital Kjernekapital etter overgangsregler Eksponeringsmål Eksponeringsmål etter overgangsregler Uvektet kjernekapitaldekning 5,52 % Uvektet kjernekapitaldekning etter overgangsregler 7,21 % Frem til fullstendig innføring av CRD IV i 2018, gjelder overgangsreglene for ikke-vesentlige eierandeler i finansielle institusjoner ved beregning av nøkkeltallene. Side: 13 av 35

14 PORTEFØLJESTYRING 4.2 Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken Styring og kontroll Figur 5 Sentrale elementer i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring Kredittstrategi Kredittpolicy BM og PM Bevilgningsreglementet Kredittbehandlingsrutiner Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de enkelte elementene beskrevet nærmere. Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske rammer er fastsatt slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler risikoeksponeringen, samt fanger opp endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom måltall som blant annet misligholdssannsynlighet, forventet tap og behovet for risikojustert kapital (uventet tap). De overordnede kredittstrategiske rammene er viderefordelt på de enkelte forretningsområdene. I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til maksimal andel av bedriftskunder i kredittporteføljen, maksimale bransjeandeler, samt eksponering og risikoprofil på enkeltkunder. Kredittpolicy fastsettes av administrerende direktør og oppdateres minimum årlig. Kredittpolicyen består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet nivå og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved finansiering av engasjementer med høy risiko. Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer fullmakt til administrerende direktør samt PM- og BM-direktør. Disse kan igjen delegere sine fullmakter videre. Kredittfullmaktene er personlige og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv. Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør og revideres løpende. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet til bankens kredittgivning. Kredittgivningsprosessen kan beskrives som vist i figuren nedenfor. Side: 14 av 35

15 Figur 6 Illustrasjon av bankens overordnede kredittvurderingskonsept Innledning Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden Inntjening Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende forpliktelser, renter og avdrag Tæring Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser, renter og avdrag dersom inntjeningen svikter Ledelse Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte dagens krav og fremtidige utfordringer Beregning av misligholds - sannsynlighet (PD) Totalrisiko, vilkår og sikkerheter Vurdering og sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko. Sammenheng mellom risikobildet og de stilte vilkårene i saken Eksponering ved mislighold (EAD) Tapsgrad ved mislighold (LGD) Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem (PorTo) samt system for early warning. Porteføljestyringssystemet inneholder informasjon som gir mulighet for en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Bankens risikoeksponering følges opp, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Det gjøres en månedlig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Banken bruker et varslingssystem (early warning) som gir mulighet for løpende oppfølging av sentrale risikodrivere på kundene, som en viktig indikator for potensiell misligholdsutvikling. Hensikten er å fange opp sentrale utviklingstrekk på et tidligst mulig tidspunkt. Eksempel på slike risikodrivere er: Kortsiktig og gjentatte mislighold Utvikling i rammeutnyttelse (kassekreditter, byggelån og flexilån) Utvikling i antall avdragsutsettelser Offisielle kunngjøringer Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig måling og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret. Engasjementsgjennomganger blir gjennomført periodisk, for å påse at misligholdte og tapsutsatte lån er underlagt oppfølging, og at utlånsforskriftens bestemmelser om tapsnedskrivinger blir ivaretatt. Banken gjennomfører periodiske stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Stresstestene gjennomføres ved at det enkelte engasjement scores under alternative makroøkonomiske forutsetninger og påfølgende konsekvenser i bankens portefølje. Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Side: 15 av 35

16 Kredittrisikomodeller Banken benytter sammen med de øvrige bankene i SpareBank 1-alliansen, felles modeller for beregning av kredittrisiko på porteføljenivå og i kredittinnvilgelsesprosessen. Modellene er basert på statistiske beregninger, og er under løpende validering og videreutvikling. Pr benytter banken modellene både i den interne rapporteringen og i kapitaldekningsberegningen etter reglene for IRB grunnleggende for foretaksporteføljen samt IRB-metoden for massemarkedet. Modellene baserer seg i hovedsak på følgende komponenter: Figur 7 Risikoklassifiseringssystemet Misligholdssannsynlighet Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode, beregnet ut fra langsiktig utfall. Eksponering ved mislighold Dette er en beregnet størrelse som angir bankens eksponering mot kunden ved mislighold. Tapsgrad ved mislighold Dette er en beregnet størrelse av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Forventet tap Dette er det beløp man statistisk sett må forvente å tape (langsiktig utfall) i løpet av en 12 måneders periode. Risikogruppe Kunden får tildelt en risikogruppe basert på engasjementets forventede tap. Risikojustert kapital Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital banken må sette av som en buffer for fremtidig uventet tap. Risikoprising Banken bruker en prismodell tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem. Engasjementet blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder sine forpliktelser i løpet av neste 12 månedersperiode. Sannsynligheten for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt på grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni risikoklasser (A I). I tillegg er det to risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. Definisjonen av den enkelte risikoklasse er vist i tabellen nedenfor. Tabell 9 Definisjon av risikoklasser Sannsynlighet for mislighold (%) Risikoklasse Fra og med Til A 0 % * 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,75 % E 0,75 % 1,25 % F 1,25 % 2,50 % G 2,50 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 100 % J K Misligholdt Misligholdt/tapsnedskrevet *) For Basel II kapitalberegning er 0,03 % lavest tillatte PD for hver risikoklasse unntatt for engasjementer med stater. Side: 16 av 35

17 Mislighold og verdifall (nedskrivninger) Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: 1. Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr ,-, eller 2. banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser, eksempelvis: o Banken foretar nedskrivning på grunn av svekket kredittverdighet. o Banken avhender en fordring til underkurs som følge av svekket kredittverdighet. o Banken gir som følge av betalingsproblemer hos motparten betalingsutsettelse eller ny kreditt til betaling av termin, eller avtaler endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår. o Det er begjært åpning av gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten, eller det er innledet frivillig gjeldsforhandling. o Banken antar av andre grunner at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt. Risikoparameterne i IRB-systemet benyttes også ved beregning av nedskrivningsbehov både på individuelle utlån og grupper av utlån. Et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet etter første gangs balanseføring av utlån, og den tapshendelsen reduserer utlånets fremtidige kontantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. På grupper av utlån gjøres dette ved å identifisere utviklingen i den beregnede misligholdssannsynlighet (PD) basert på rescoring av kundene, og det beregnes en sannsynlig tapsforventning knyttet til hvert enkelt lån. Den totale tapsforventningen i porteføljen, fratrukket forventet tap knyttet til lån med individuell nedskrivning danner et minimums utgangspunkt for hva som må nedskrives som gruppetap. For at modellen skal være et godt verktøy i kredittbeslutningene og kunne brukes til å måle kapitalbehov må modellens anslag systematisk, altså over tid og over ulike segment, klare å skille mellom kunder som går i mislighold og ikke. Denne rangeringsevnen valideres periodisk, og resultatene følges opp av bankens enhet for risikostyring. Forventet eksponering ved mislighold EAD (Exposure at Default) EAD er en beregnet størrelse som angir forventet eksponering mot en kunde på misligholdstidpunktet. Beregningen tar utgangspunkt i den samlede eksponering mot kunden, inkludert eventuelle garantier og ubenyttede kreditter. Banken benytter følgende konverteringsfaktorer (KF) for IRB porteføljen: Tabell 10 Konverteringsfaktorer (KF) for IRB porteføljene Massemarked (PM) Engasjementstype Konverteringsfaktor Ubenyttede kreditter i personmarkedet (PM) 100 % Garantier (PM) 50 % Foretak (BM) konverteringsfaktor estimeres ved en modell som er inndelt i 6 KF-klasser*: KF-klasse Risikoklasser/ scorekort 1 A-E 2 F-G 3 H-I Offentlig sektor og 4 finansinstitusjoner 5 Mangler regnskap 6 Nyetablert foretak *Kontraktsgarantier, betalingsgarantier, garantier for skatter og andre forpliktelser som er knyttet til gjennomføringen av en annen transaksjon, har konverteringsfaktor 50 prosent, og lånegarantier har konverteringsfaktor på 100 % iht. kapitalkravsforskriften. Side: 17 av 35

18 Tapsgrad ved mislighold LGD (Loss Given Default) Tapsgrad ved mislighold beskriver hvor mye banken antas å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Estimatene tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene som påløper i forbindelse med inndrivelse av misligholdte engasjementer. Realisasjonsverdien på stilte sikkerheter fastsettes på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Når det gjelder massemarkedet benytter banken IRB-metode med bruk av sikkerheter, og tar hensyn til følgende hovedtyper ved beregning av regulatorisk kapital for kredittrisiko: Fast eiendom (bolig, andelsbolig og fritidsbolig) Kausjon Bankinnskudd Banken benytter IRB grunnleggende metode for foretaksengasjementer. Pant i næringseiendom er hovedtypen innenfor bedriftsmarkedet, men banken tar også pant i bankinnskudd, aksjer- og verdipapirer, fordringer, driftstilbehør, varelager samt kausjoner. Kreditt sikret med salgspant i motorvogn ytes ikke av banken, men av felles selskap i SpareBank 1-alliansen, SpareBank 1 Finans Østlandet AS. Bankens motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Sikkerhetsverdiene beregnes med utgangspunkt i markedsverdier, fratrukket en reduksjonsfaktor som skal hensynta mulige verdifall ved evt. realisasjon. For foretak beregner banken regulatorisk kapital for kredittrisiko etter grunnleggende IRB-metode uten bruk av sikkerheter, og myndighetsfastsatt LGD på 45 % benyttes. Det benyttes sju klasser (1 7) for klassifisering av engasjementers sikkerhetsdekning. Sikkerhetsdekningen er realisasjonsverdien (markedsverdien, som justeres med tanke på de forhold som fører til at verdien av sikkerheten blir lavere ved realisasjon ved mislighold og konkurs enn ved fortsatt drift) målt i forhold til eksponering ved mislighold (EAD). Tabell 11 Sikkerhetsklasser Risikoklasse Sikkerhetsdekning (realisasjonsverdi) 1 Over 120 % 2 Over 100 % 3 Over 80 % 4 Over 60 % 5 Over 40 % 6 Over 20 % 7 Inntil 20 % Risikoprising I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som utgangspunkt for prisfastsettelse. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av nødvendig avkastning på risikojustert kapital på det enkelte engasjement. Side: 18 av 35

19 Tabell 12 Modeller som benyttes i kapitalkravsrapporteringen Engasjementskategori Kundesegment PD-modell EAD-modell LGD-modell Massemarked - pant i bolig og fast eiendom Massemarked -øvrig massemarked Massemarked -SME Alle PM-kunder Alle personlig næringsdrivende som i banken er registrert med personnummer Alle PM-kunder Alle personlig næringsdrivende som i banken er registrert med personnummer Alle personlig næringsdrivende som i banken er registrert med personnummer PD-modell PM EAD-modell PM PD-modell PM EAD-modell PM PD-modell PM EAD-modell PM LGD-modell PM LGD-modell PM LGD-modell PM Alle foretak, unntatt segmentene nedenfor PD-modell BM EAD-modell BM Regulatorisk LGD Foretak Institusjoner og stater Borettslag Foreninger, lag og organisasjoner Standardmetoden Tabellen viser de interne modellene som benyttes i kapitalkravsberegningen, og de unntakene som p.t. er underlagt standardmetodeberegninger. IRB-systemet etterprøves gjennom både kvalitativ validering og kvantitativ validering: Kvantitativ validering: Prosess som sikrer at bankens estimater for misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold, EAD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD) holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. Kvalitativ validering: Prosess som sikrer at modellene er tilpasset bankens porteføljer, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og beslutningstagning (anvendelse). IRB-systemet omfatter de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller. Følgende områder vurderes: o Integrasjon i strategi, policy, prosedyrer og rutiner. o Anvendelse av modellene (PD, EAD/KF og LGD) i kredittinnvilgelsen. o Anvendelse av prismodell i kredittsystemet. o Anvendelse av modellene i porteføljestyring og ledelsesrapportering. o Kompetanse. o Kvalitet i saksbehandling. o Kvalitet i data og rammeverk. o Observasjoner og innspill fra internrevisjonen, og oppfølgingen av disse. Internrevisjonen reviderer IRB-systemet årlig, i henhold til Kapitalkravsforskriftens Sammenligning av estimater for risikoparametere med faktiske utfall Sammenligningen av estimerte risikoparametere med faktisk utfall gjøres med basis i en inndeling av kredittporteføljen i personmarkeds- og bedriftsmarkedsengasjementer. Tabell 13 Estimert mislighold (PD) og faktisk mislighold (DR) PD-modeller PD og DR for PM - pant i bolig og fast eiendom Predikert* Observert Predikert* Observert Predikert* Observert Gjennomsnitt observert fom ,33 % 0,43 % 1,39 % 0,45 % 1,09 % 0,32 % 0,79 % PD og DR for PM øvrig 3,12 % 1,68 % 3,34 % 1,65 % 2,31 % 1,35 % 2,10 % PD og DR for BM *Regulatorisk estimat benyttet ,34 % 2,08 % 4,25 % 2,52 % 4,60 % 2,34 % 3,32 % 2014 Tabellen ovenfor viser PD-modellens treffsikkerhet på misligholdsnivå, dvs. i hvor stor grad de estimerte misligholdsnivåene treffer med faktisk observert misligholdsnivå over tid. PD-modellene for både PM og Side: 19 av 35

20 BM overestimerer på totalnivå, og PM-modellen med pant i bolig og fast eiendom overestimerer også på flere risikoklasser isolert sett. Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere misligholdsnivået gjennom en konjunktursyklus (langsiktig utfall). Faktisk observert mislighold viser at de regulatoriske bufferne er konservative. Tabell 14 Estimert og faktisk konverteringsfaktor (KF) for ubenyttede kredittrammer og garantier For personmarkedet er KF-faktor for kredittrammer konservativt satt til 100 prosent. Dette betyr at eksponering ved mislighold (EAD) er lik full rammeutnyttelse. KF for massemarked (PM) Anslag Observert Anslag Observert Anslag Observert Gjennomsnitt observert fom KF for PM med pant i bolig og fast eiendom KF for PM øvrig 100 % 57 % 100 % 65 % 100 % 37 % 53 % 100 % 95 % 100 % 90 % 100 % 81 % 99 % Valideringsresultatene viser at faktisk konverteringsfaktor for porteføljen som har pant i eiendom varierer mellom 45 og 75 prosent, mens faktisk konverteringsfaktor for porteføljen uten pant i eiendom varierer mer, og gjennomsnittet har vært på 99 prosent. Porteføljen uten pant i eiendom utgjør kun ca. 3 % av total massemarkedsportefølje, og består av massemarked øvrig og massemarked SME. KF-modellenes anslag for kredittrammer i BM synes å være robuste, og inneha tilstrekkelige sikkerhetsmarginer mellom antatt KF og det faktiske nivået. Tabell 15 Estimert og faktisk tap gitt mislighold (LGD) LGD-modeller LGD for PM med pant i bolig og fast eiendom LGD for PM øvrig LGD for BM Regulatorisk LGD* Observert** 2012 Observert** 2013 Observert** 2014 Observert gjennomsnitt fom 2010 observert 20 % 1 % 8 % 8 % 7 % 37 % 8 % 4 % 4 % 6 % 45 % 15 % 14 % 20 % 18 % * Regulatorisk LGD. For massemarked skal EAD-vektet gjennomsnittlig LGD være på minst 20 prosent. ** Observert LGD (konstatert tap i % av EAD for misligholdte samme år. Andel som inndrives fra usikrede engasjementer samt innbetalinger fra langtidsovervåking er ikke hensyntatt). Tapsgrad ved mislighold beskriver hvor mye banken antas å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. I estimeringen tas det hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene som banken har ved å drive inn misligholdte engasjementer. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Tabellen viser at observert tapsgrad varierer en del. Når det gjelder observert tapsnivå i PM med pant i bolig skyldes ca. 62 % av tapene i 2013 to boliglån, og tilsvarende er det 2 boliglån som utgjør 66 % av konstatert tap også i Estimert tapsgrad over tid anses å være tilstrekkelig, og bufferne er på et forsvarlig nivå. Tabell 16 Verdiendringer i IRB porteføljene Massemarked PM Foretak Massemarkeder Eiendom Massemarkedene Øvrig og SME Sum verdiendringer Individuelle nedskrivninger (MNOK) Forventet tap (estimert) i MNOK av portefølje ved periodens begynnelse Individuelle nedskrivninger i prosent av portefølje ved periodens begynnelse 0,31 % 0,27 % 0,01 % 0,13 % 0,10 % 0,17 % Forventet tap (estimert) i prosent av portefølje ved periodens begynnelse 2,45 % 2,70 % 1,09 % 0,40 % 0,26 % 0,23 % 0,21 % 0,17 % 1,06 % 1,13 % Side: 20 av 35

21 Bankens estimerte tap har vært vesentlig større enn de faktiske individuelle nedskrivningene i perioden Porteføljeinformasjon Generell informasjon Informasjon om bankens kredittrisiko omfatter beskrivelse av utlånsportefølje, tapsutsatte eller misligholdte engasjementer samt øvrig relevant informasjon knyttet til kredittrisiko. Etterfølgende tabeller vedrørende kredittrisiko omfatter foruten lån til kunder også lån til finansinstitusjoner samt bankens døtre. Tabell 17 Eksponeringer til kunder før og etter nedskrivninger Engasjementstyper Engasjementsbeløp (EAD) I prosent av brutto EAD Gjennomsnittlig Beløp i kr pr pr engasjementsbeløp i 2014 Foretak % 6,9 Massemarked % 0,7 Brutto EAD til kunder % Individuelle nedskrivninger -44 Nedskrivning på grupper av utlån -85 Netto engasjement kunder Bankens kredittportefølje, målt i EAD, har hatt en vekst på 2,5 mrd. kroner i løpet av Det er en vekst i personmarkedsområdet på 16,8 %, mens det er en nedgang i bedriftsmarkedet på 6,8 %. Veksten i personmarkedet på bankens balanse er høyere enn for 2013 (7,6 %), noe som skyldes redusert overføring av portefølje til SpareBank 1 Boligkreditt. Som en følge av dette er andelen personmarkedslån økt. Figur 8 Kredittporteføljen fordelt på hovedkategorier Foretak 28 % Massemarked 72 % Tabell 18 Kredittporteføljen inndelt etter geografiske områder Geografi (MNOK) EAD herav ubenyttet kreditt Garantier Oslo Akershus Øvrige Sum kredittportefølje Bankens geografiske hovedmarked, Oslo og Akershus, står for 91 % av porteføljen, og andelen er uendret fra året før. Den øvrige delen består blant annet av syndikater innen SpareBank 1-alliansen, samt finansiering av prosjekter til kunder som også opererer utenfor Oslo- og Akershusregionen. Figur 9 Kredittporteføljen fordelt på geografisk område Side: 21 av 35

22 Tabell 19 Kredittporteføljen inndelt etter bransjer Forretningsområde (MNOK) EAD herav ubenyttet kreditt Garantier BM Eiendom Varehandel Industri Hotell, Restaurant og Reiseliv Forretningsmessig tjenesteyting Øvrige Sektorer PM Sum kredittportefølje Bankens personmarkedsportefølje (PM) er størst med en andel på 71,5 %. Denne består for det meste av engasjementer som er sikret med pant i bolig og annen fast eiendom. Innen foretakssektoren (BM) er eiendomsbransjen den største med 17,0 % andel av bankens totalportefølje og 59 % av BM-porteføljen. Eiendomsbransjens andel av bankens kredittportefølje er redusert sammenlignet med Tabell 20 Kredittportefølje etter beregningsmetoder Beregningsmetode (MNOK) EAD herav ubenyttet kreditt Garantier IRB Standard Institusjoner Foreninger og lag Borettslag Stater/kommuner Sum kredittportefølje Banken benytter interne målemetoder (IRB) for beregning av kapitalkrav på størstedelen av bankens kredittportefølje. Unntakene fra IRB er små porteføljer bestående av kategoriene stater/kommuner og institusjoner, hvor det er gitt permanent unntak, samt borettslag og foreninger/lag, hvor banken inntil videre benytter standardmetoden. Figur 10 Kredittportefølje fordelt på beregningsmetoder Standard 4,7 % Den største porteføljen som beregnes etter standardmetoden er institusjoner, hvor den største eksponeringen til en enkelt motpart utgjør 750 MNOK. For å beregne kapitalkrav for bankens egenkapitalposisjoner benyttes IRB enkel risikovekt metode. IRB 95,3 % Side: 22 av 35