Dokument xx Tittel:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokument xx-1999. Tittel:"

Transkript

1 Dokument xx-1999 Tittel: Verneverdier og brukerinteresser i Sandvikselva (008.Z) Forfatter: Ole Kristian Spikkeland Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Dato: November 1999 Opplag: 50 Sammendrag: Sandvikselva ble, som en del av Oslomarkvassdragene, vernet mot kraftutbygging i I denne publikasjonen beskrives naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser i vassdraget. De naturfaglige emnene som beskrives er landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. Mesteparten av nedbørfeltet består av skog, men nedre del domineres av jordbruk, industri og boligområder. Vassdraget ligger i det geologisk interessante oslofeltet. Terrengformene er varierte og delvis utformet av elvene. Middelvannføringen er ca 3 m³/s, og vannføringsvariasjonen er stor. Nedbørfeltet har en rik og variert flora som skyldes gunstige geologiske, topografiske og klimatiske forhold. Store botaniske interesser knytter seg bl.a. til Kjaglidalen som har et betydelig innslag av edellauvskog og et stort mangfold av vegetasjonstyper, plantearter og - samfunn. En rekke skogområder er vernet etter naturvernloven. Laks og sjøøret kan vandre opp til Vøyendammen og Bjørum Sag/Nypefossen, tilsammen 9 km. Dyrelivet ellers er rikt og variert. Engervatnet skiller seg ut som den viktigste våtmarkslokaliteten. Nedbørfeltet er rikt på kulturminner, særlig fra perioden etter reformasjonen. Bærums Verk ble etablert på begynnelsen av 1600-tallet, og er en stor turistattraksjon. Aurevatn og Østernvatn har betydning som drikkevannskilder. Forurensningssituasjonen i nedre del av Sandvikselva er problematisk. Emneord: verneplan for vassdrag, verneverdier, brukerinteresser Ansvarlig underskrift: Haavard Østhagen seksjonssjef

2

3 Innhold 1. Naturfaglig beskrivelse 5 Beliggenhet 5 Landskap 6 Geologi6 Hydrologi 8 Vegetasjon 9 Dyreliv Eksisterende og planlagte inngrep 11 Tekniske inngrep 11 Plansituasjon Brukerinteresser 12 Naturvern 12 Kulturminnevern 13 Friluftsliv 15 Jakt 16 Fiske 16 Vannforsyning og resipientinteresser 17 Primærnæringene 18 Turisme/reiseliv Litteratur 19

4

5 Sandvikselva (008.Z) Fylker: Kommuner: Objekt nr.: Nedbørfelt: Toppunkt: Utløpspunkt: Marin grense: Naturgeografisk region: Akershus, Buskerud Bærum, Hole, Ringerike 006/1 222,5 km m o.h. 0 m o.h. 220 m o.h. 19b (Den sørøstnorske lavtliggende blandingsskogsregion, Oslofeltets lavereliggende granskoger) 20 (Østlandets sentrale barskog- og jordbruksområde) 1. Naturfaglig beskrivelse Beliggenhet Sandvikselva har sine kilder på Krokskogen og renner ut i Oslofjorden i Sandviksbukta vest for Oslo. Om lag halvparten av nedbørfeltet ligger i Hole og Ringerike kommuner i Buskerud, resten i Bærum kommune. Målt i luftlinje er vassdragets totale utstrekning ca. 26 km. Vassdraget grenser mot Askerelva i sørvest og Lysakerelva i øst. Mesteparten av nedbørfeltet består av skog. Jordbruks-, industri og boligområder dekker ca. 15 % av arealet og er konsentrert om vassdragets nedre deler. Pr soknet ca personer til nedbørfeltet. Nesten all bosetting er knyttet til tettsteder i Bærum, hvor Sandvika ved elvas utløp er administrasjonssenter. Gjennom sentrale deler av Bærum, og særlig langs utløpet i Sandvika sentrum, er Sandvikselva berørt av forskjellige inngrep. Lange elvestrekninger er forbygd, lukket eller skjemmet av utfyllinger. I tillegg følger veier og bebyggelse flere steder kloss inntil vassdraget. Hele 52 bruer krysser den lakseførende delen av Sandvikselva. E18 og jernbanen krysser vassdraget nær utløpet, mens E16 følger Isielva/Rustadelva mot Sollihøgda. Også RV160, RV164, RV168 og Kolsåsbanen berører nedbørfeltet. Ved Glitredammen i nedre del av Lomma ligger en mindre kraftstasjon. Ellers er Trehørningen, Byvatnet, Aurevatnet og enkelte andre innsjøer i Marka regulert. Nedbørfeltet har et gunstig klima. Nedbøren øker med høyden, fra 820 mm i Sandvika (2 m o.h.) til 951 mm ved Stovi (117 m o.h.) og videre til mm ved Kampeseter i Hole (406 m o.h.). Det faller mest nedbør i august-oktober, minst i februar-april. Dønski (59 m o.h.) har en årsmiddeltemperatur på 5,2ºC. Juli er varmest med 16,5ºC, januar er kaldest med 5,1ºC. Ved Fornebu (10 m o.h.) 5 km øst for nedbørfeltet er årsmiddeltemperaturen 5,9ºC. Her er temperaturen i juli 17,1ºC og i januar 4,6ºC. 5

6 Landskap Sandvikselva strekker seg fra skogkledde åspartier på Krokskogen i nordvest til rike jordbruksområder i Bærum i sørøst. Vassdraget har sitt utspring i Gyrihaugtjern (602 m o.h.) og Skardtjern (462 m o.h.), nær bratthenget ned mot Tyrifjorden i vest. I dette området ligger også nedbørfeltets høyeste punkt, Gyrihaugen (682 m o.h.). Skogområdene i nord dreneres av Lomma og Isielva. Lomma er største delfelt og dekker ca. halvparten av nedbørfeltet. Elva renner gjennom Lommedalen og videre forbi Bærums Verk. Ved Åmot tas Vesleelva med innsjøene Trehørningen, Byvatnet og Aurevatnet inn fra øst. Skogområdene på høydeplatået i nordvest dreneres av Isielva, som følger den markerte Djupedalen/ Kjaglidalen ned mot det åpne kulturlandskapet sentralt i Bærum. Ved Isi kommer Rustadelva inn fra vest. Elva får navnet Sandvikselva etter samløpet mellom Isielva og Lomma ved Vøyenenga. Nær utløpet i Sandvika kommer Øverlandselva inn fra øst. Øverlandselva har utspring i et kupert skoglandskap i Bærumsmarka og passerer et flatt, åpent jordbrukslandskap mellom Østerås og Haslum på ferden mot Engervannet, nordøst for Sandvika. Elva følger i hovedsak sprekkesoner i berggrunnen. Landskapsprofilen fra Sandvika mot Kolsås og videre innover mot Krokskogen er klassisk i geologisk sammenheng. Høydepartiene i nord og vest består av lavabergarter som danner skogkledde platåer og koller. Mot sør ender platåene i karakteristiske brattkanter, og under brattkantene kommer lettere nedbrytbare sedimentbergarter fram i dagen. I lavereliggende deler av nedbørfeltet, blant annet omkring Engervannet, ligger parallelle åsrygger og forsenkninger som er orientert sørvest-nordøst. Landformen avspeiler hvordan den kaledonske fjellkjeden skjøv/foldet sedimentbergartene sammen fra nordvest. De mest motstandsdyktige bergartene danner åsryggene. Innsjøer og tjern utgjør kun 1,3 % av nedbørfeltets totalareal, og de fleste ligger langt fra utløpet. Sammen med forholdsvis bratte dalsider langs vassdraget fører dette til at Sandvikselva er ulik de typiske østlandselvene. I stedet viser vassdraget likhetstrekk med Vestlandets flomelver. Geologi Nedbørfeltet ligger i sin helhet innenfor Oslofeltet, som var preget av stor geologisk aktivitet i jordas permtid. Området har en variert geologi. I lavereliggende partier ligger kalkrike sedimentbergarter fra kambro-silur, og i høyereliggende partier er disse overdekket av yngre bergarter fra permtidens vulkanisme. Kolsås danner den sørøstre avgrensningen av lavaplatået som strekker seg vestover mot Krokskogen og Tyrifjorden. 6

7 Profilen fra Sandvika mot Kolsåstoppen illustrerer den geologiske lagpakken i nedbørfeltet. Fra utløpet av Sandvikselva og oppover mot Dælibekken består berggrunnen av foldete lag av skifer og kalkstein, vekselvis av ordovicisk og silurisk alder. I skiferlagene er det bevart tydelige rester av store trær og planter, bl.a. kjempesnelletrær og store primitive bartrær. Skifer- og kalksteinslagene avløses så av ringerikssandstein. Oppå ringerikssandsteinen kan det tydelig observeres et subpermiske peneplan, hvor endestilte sandsteinslag avløses av horisontalstilte bergarter. Denne såkalte vinkeldiskordansen er av stor faglig og pedagogisk verdi. De horisontale lagene over peneplanet består nederst av rød skifer, deretter av konglomerat (sammenkittet lavastein) og øverst av lavabergartene basalt og rombeporfyr. Lenger nord i nedbørfeltet er også dypbergarten nordmarkitt representert. Innsynkningen av Oslofeltet i permtiden førte til en gjennomgripende oppsprekking. De mest markerte forkastningssonene er nord-sørgående. Djupedalen/Kjaglidalen er den best bevarte forkastningsdalen i hele Marka, og kan følges fra Sandvika over Krokskogen og videre ut Krokkleiva til et stykke forbi Hønefoss. Dalen har et V- formet tverrsnitt og er preget av Isielva og dens arbeid. Djupedalen/ Kjaglidalen er det eneste området hvor en finner en komplett lagserie av de forskjellige lavatypene på Krokskogen; rompeporfyrlavaene RP1-RP12 og basaltlavane B1-B3. Fire rombeporfyrlavaer har sine typelokaliteter i dalføret, og har fått sine navn etter en gård eller et stedsnavn i området. Djupedalen/ Kjaglidalen er derfor et viktig referanseområde som er godt egnet for forskning og undervisning. I sentrale deler av Bærumsmarka ligger Bærumskalderaen, som er et ringformet innsynkningsområde som oppstod i forbindelse med vulkanismen i perm. Store deler av nedbørfeltet er dekket av et tynt morenemateriale. I høyereliggende områder er det mye bart fjell i dagen, bl.a. ved Gyrihaugflaka, Bukkehøgda og langs nordsiden av Djupedalen/Kjaglidalen. Mektige moreneavsetninger finnes i Lommas dalføre fra Fjellsæter og sørover. Skredmateriale opptrer lokalt under flere av brattkantene og i de nord-sørgående forkastningsdalene. Stedvis finnes også myrjord. I deler av Lommas dalføre er det fluviale avsetninger. Sandvikselva meandrerer ved Vøyenenga og ved Hamang like nord for Sandvika. Marine avsetninger finnes i Lommedalen og i hoveddalføret vest for Kolsås. Langs Isielva ligger flere elveterrasser, hvor det er avsatt løsmasser ved sjøkanten eller brefronten. Terrassen ved Kjaglia er mest tydelig. Et elvedelta ved Kjaglia indikerer marin grense ca. 220 m o.h. Isielva går i canyon i Djupedalen/Kjaglidalen, mens Øverlandselva går i canyon ved Løkebergsfossen. 7

8 Ved Dælibekkens utløp i Sandvikselva har elva brudt seg gjennom en stor morenerygg som løper på tvers av hoveddalføret. Moreneryggen tilhører Akertrinnet fra siste istid. Ved Presteveien/Løkebergfossen i Øverlandselva finnes jettegryter. Hydrologi Middelvannføringen i Sandvikselva er ca. 3 m³/s. Målinger ved Bjørnegårdsvingen i 1983 viste relativt lange perioder både sommer og vinter med vannføring <1 m³/s. Under vår- og høstflommene samme året lå vannføringen rundt m³/s. En middelflom er beregnet til 57 m³/s. Sandvikselva betraktes som en typisk flomelv, dvs. at raske og høye flomtopper avløses av perioder med lav vannføring. Den raske avrenningen i nedbørfeltet skyldes jordsmonn, fallgradient og at feltet er svært fattig på innsjøer. De innsjøer som finnes ligger, med unntak av Engervannet, høyt oppe i nedbørfeltet og gir liten demningseffekt. Flomforløpet viser derfor likhet med Vestlandselver. Flomproblemer i Lomma/Isielva er først og fremst registrert i områdene Lommedalen-Bærums Verk og Holma-Vøyenenga-Løxa-Tangen. Øvre deler av vassdraget er svakt surt. Berggrunn, løsmasser og forurensningstilførsler gjør at ph øker nedover i vassdraget, fra ca. 6,5 ved Aurevann til i underkant av 8 ved Bjørnegårdsvingen. Ledningsevnen blir firedoblet på den samme strekningen. Mye av dette skyldes forurensningstilførsler og ikke naturlig tilsig. På Isi ligger det blant annet en større søppelfylling som i flomperioder kan føre til forurensning av Isielva. Øvre del av Øverlandselva har god vannkvalitet, mens kvaliteten er dårlig i nedre deler. Vannet er her uegnet for bading og tilfredsstiller heller ikke kravet for reproduksjon av fisk pga. tilslemmede gyteplasser. Forurensningen av vassdraget skriver seg fra lekkasjer og overløp fra avløpsnettet, avrenning og jorderosjon fra landbruksområder, avrenning fra trafikkområder og i noen tilfeller tilsig fra gamle fyllinger. Engervannet nederst i Øverlandselva er betydelig forurenset. I dypere lag ligger næringsrikt slam. Vannets oksygeninnhold er lavt, noe som fører til råtningsprosesser og tidvise luktproblemer. Høyt næringsinnhold gir algeoppblomstring sommerstid, hvilket er et estetisk problem. Vannet får også tilførsel av brakkvann fra Sandvikselva pga. tidevann. Bakterieinnholdet i Engervannet er varierende, med til dels høye verdier. Avløpsvann går ofte i overløp i Østerndalen, Haslum og Kloppa, ved stor flom også ved Fossveien. Vannkvaliteten i vassdraget har utviklet seg positivt gjennom de siste ti år. Fosforkonsentrasjonen i elvas nedre del er redusert med mer enn 60 %. 8

9 Nitrogenkonsentrasjonen har imidlertid vært svakt stigende. Avskjærende kloakkledninger langs vassdraget gir i dag en relativt god beskyttelse mot forurensninger. Overløp og overvannsnett har derimot utslipp til elva. Vegetasjon Nedbørfeltet har en rik og variert flora. Dette har sammenheng med geografisk beliggenhet, gunstige klimaforhold, variert geologi og topografi og innslag av kalkholdige bergarter og løsmasser. Nedbørfeltet berøres av tre ulike vegetasjonsregioner. De lavereliggende delene inngår i den boreonemorale region, som karakteriseres av edellauvskoger med eik, ask, alm, lind og hassel. Undervegetasjon av frostømfintlige og varmekrevende arter dominerer i solvendte lier med godt jordsmonn. Bjørke-, gråor- eller barskoger dominerer resten av landskapet. Med økende høyde overtar den sørboreale region, som domineres av barskog. Det finnes store arealer med oreskog og høymyr samt bestander av edellauvskog og tørrengvegetasjon. Typisk er et sterkt innslag av arter med krav til høy sommertemperatur. De høyestliggende områdene i Marka inngår i den mellomboreale region, som også domineres av barskog. Typisk lågurtgranskog stopper opp i denne regionen, likeså velutviklet gråorskog og en rekke varmekjære samfunn og arter. Myr dekker store arealer, og bakkemyr kommer inn. I de lavereliggende delene av vassdraget er gråor, hegg og edle treslag som ask, eik og lønn vanlige langs vannstrengen. Det finnes elveskog langs Lomma mot Løken. I nedre deler av vassdraget er det store naturinnslag også ved Bjørnegård, Hølja og Glitredammen. Vegetasjonen langs Øverlandselva består i hovedsak av almlindeskog, gråor-heggeskog og gråor-askeskog. Vanlige treslag er alm, lind, ask, hassel, lønn, gråor, selje og eik. Stedvis er det også innslag av storvokst gran. Engervannet omkranses av rik vegetasjon som dels består av edellauvskog, dels av våtmarksvegetasjon. På høydedragene omkring finnes også betydelig innslag av furu. Vannet er svært næringsrikt, noe som gir gunstige betingelser for plantevekst. Flere saltelskende plantearter er registrert langs hovedelvas løp helt opp til Øverlandselvas samløp med Sandvikselva. Saltvannspåvirkning og kulturpåvirkning gjør at en her finner et stort antall arter over korte strekninger. De største botaniske interessene knytter seg til Kjaglidalen. Skogbildet domineres av gran, men med betydelige innslag av edellauvskog. Den sørlige delen av Kjaglidalen rommer et usedvanlig stort mangfold av vegetasjonstyper, plantearter og plantesamfunn. I tillegg finnes en rekke sjeldne og plantegeografisk interessante arter. Det er registrert ca. 290 plantearter, hvorav flere er varmekjære og svært næringskrevende. Blant de mest interessante og sjeldne artene er gulveis, som her har sin største forekomst i landet, junkerbregne, skjellrot, skogsvingel, kjempesvingel og storrapp. Ramsløk har sin nordgrense på Østlandet i denne dalen. Mye av den sjeldne og interessante floraen er knyttet opp mot edellauvskogen i dalføret, som har store mer eller mindre sammenhengende forekomster og mange velutviklede utforminger. 9

10 Barskogen i området domineres av lågurt- og høgstaudegranskog. Flere lokaliteter har en utforming og et artsinventar som gjør dem interessante i botanisk sammenheng. Også Ramsåsen sørvest i nedbørfeltet hører til de klassiske lokaliteter i botanikken. Her finnes velutviklet alm-lindeskog, svartor-gråorsumpskog og gråor-askeskog. Floraen er rik med ca. 300 registrerte arter. Mange av disse er knyttet til næringsrike lokaliteter. Blant sjeldne og interessante arter kan nevnes barlind, marisko, tannrot, myskemaure og skogstarr. I Marka knytter det seg spesielle botaniske interesser til barskogforekomster i Kulpåsen og i området Merratjern/Søndagsbrenna. Kulpåsen er et svært viktig etableringsområde for urskogslav, bl.a. huldrestry. Vegetasjonen domineres av blåbærgranskog, gransumpskog, småbregnegranskog og storbregnegranskog, sistnevnte med innslag av skogburkne og fjellburkne. Området ved Merratjern/Søndagsbrenna har det best bevarte innslag med naturlig furuskog i Markas sørlige del. Vegetasjonen er mellomboreal og består av småbregnegranskog, storbregnegranskog, blåbærgranskog, gransumpskog, røsslyngskinntrytefuruskog og furumyrskog. Området har en rik og interessant lavflora med bl.a. huldrestry, lungenever og en liten forekomst av ulvelav. Det finnes også mange kjuker i dette området, bl.a. rødrandkjuke, vedmusling og fiolkjuke. Dyreliv Sandvikelvas geografiske beliggenhet, med sine geologiske, topografiske og klimatiske forhold, gir grunnlaget for en rik fauna. Vegetasjonsbeltet langs vassdraget skaper viktige oppholdsområder for elg og rådyr vinter og vår. Nær vannstrengene opptrer også grevling, rødrev, mink, smågnagere, spissmus, pinnsvin og flaggermus. Innenfor nedbørfeltet for øvrig forekommer hare, ekorn, mår og røyskatt vanlig. Av mer sjeldne arter er registrert ilder og oter. Fuglefaunaen i nedbørfeltet er rik. Engervannet skiller seg ut som den klart viktigste våtmarkslokaliteteten og har regional verdi. Vannet er viktig overvintringsplass for stokkand. I løpet av året påtreffes de fleste norske andefuglarter i vannet, likeledes mange vade- og måkefuglarter. Av mer sjeldne fuglearter som hekker langs vassdraget er vintererle, gulsanger, bøksanger og kjernebiter. Videre opptrer fasan, kaie, nøttekråke og en rekke sangere og hulerugende arter, bl.a. kattugle. Lokalitetene Jong-Bjørnegård, Hølja og Vøyendammen-Løken har stor verdi for sangerarter tilknyttet lauvskog. Med unntak av Engervannet er typiske vannfuglbiotoper sjeldne langs vassdraget. Dette skyldes at elva har få grunne og vide partier. Glitredammen er den viktigste biotopen av denne typen, og er sammen med de tilgrensende beite- og skogområdene oppholdssted for ca. 100 fuglearter. For øvrig er partier av vassdraget som ikke er islagte, viktige vinterbiotoper for fossekall og andefugler. 10

11 Kjaglidalen har en meget rik og variert fuglefauna. Det er observert over 100 arter, hvorav 75 hekker. Rosenfink er vanlig hekkefugl. Videre finnes mange rovfuglarter, hulerugere og sangerarter. Markaområdene har en typisk barskogfuglefauna. Ved Øverlandselva finnes spissnutefrosk. På en 20 m lang strekning av Øverlandselva er hele 21 av 28 norske steinfluearter påvist. I Kjaglidalen er det funnet mange dagsommerfuglarter, hvorav almestjertvingen har særlig interesse. Av fisk forekommer 14 arter. Abbor, ørret, ål og ørekyt dominerer, mens gjedde, laks og mort karakteriseres som vanlige i vassdraget. Videre opptrer sjøørret i god bestand. Brasme, havniøye, elveniøye, skrubbe, trepigget stingsild og nipigget stingsild forekommer alle sparsomt. Bestanden av ferskvannskreps viser nedgang. I de øverste innsjøene er kun ørret og abbor naturlig utbredt. Regnbueørret er satt ut i noen vann i Marka. Sandvikselva er en regionalt viktig lakse- og sjøørretelv. Fangsten har i gode år kommet opp i kg. I sesongene ble det fisket gjennomsnittlig 350 kg laks og 633 kg sjøørret i elva. Vassdraget er lakse- og sjøørretførende til Vøyendammen og Bjørum Sag/Nypefossen. I Øverlandselva har fisken fri gang opp til Løkebergfossen. Den lakse- og sjøørretførende delen av vassdraget utgjør til sammen ca. 9 km. Det er bygd laksetrapp ved Frantzefoss og i Isielva. 2. Eksisterende og planlagte inngrep Tekniske inngrep De tekniske inngrepene i Sandvikselva er betydelige og er særlig konsentrert om nedre deler av vassdraget. Dette gjelder bosetting, jordbruk, veier, jernbane, bruer, kraftledninger og ulike former for næringsvirksomhet. Lange elvestrekninger er i tillegg forbygd, lukket eller skjemmet av lovlige og ulovlige utfyllinger. Spesielt er mange sidebekker lagt i rør. Industrien er samlet om nedre del av Sandvikselva, nedre del av Isielva og Rud/Hauger-området. Det er ikke tungindustri i området. Ved Glitredammen i nedre del av Lomma ligger en mindre kraftstasjon. Ellers er flere innsjøer regulert. Ved Frantzefoss bruk foregår omfattende råstoffutvining. Bortsett fra en del hytter, skogsbilveier og kraftledninger, er øvre deler av nedbørfeltet lite berørt av tekniske inngrep. Plansituasjon Nedbørfeltet omfatter sentrale deler av Bærum kommune, som har vedtatt kommuneplan fra Nedbørfeltet domineres av landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), hvor det ikke er tillatt ny fritidsbebyggelse. Det opereres med fire ulike kategorier. De høyestliggende delene, Bærumsmarka og Vestmarka, ligger innenfor Markagrensa og faller inn under kategorien LNF; skogbruks-, natur- og friluftsområder. Mot lavere høydenivå avløses denne kategorien av LNF; 11

12 jordbruksområder. Ved Bærums Verk, Løken, Vestre Jong, Tanum og Haslum er mindre områder avsatt som LNF; jordbruksområder med sterke flerbruksinteresser. Langs store deler av elveløpet er det avsatt en sone LNF; friluftsområder i bebygde områder og langs sjøen. De resterende arealer er avsatt som boligområder, industri-/ kontorområder, senterområder med bolig-/næringsutvikling, institusjoner/offentlig bebyggelse, friidrettsanlegg mm. Ved Isi er et større areal avsatt som anlegg for avfallsbehandling/gjenvinning. Ved Frantzefoss og Steinshøgda er områder avsatt for råstoffutvinning. Betydelige arealer er avsatt til kommunikasjonsformål, vesentlig veier. Områdene nord for E16/Rustadelva mot Sollihøgda er avsatt som planlagte boligområder. Flere områder er båndlagte, eller foreslått båndlagte, etter naturvernloven: Ramsåsen, Endli, Vensåsmyra, Kolsås/Dælivann, Stubberud, Jongsåsveien, Kampebråten, Heggelia, Vallerkroken og Kjaglidalen. I LNF-områder gjelder byggeforbud i en sone på 30 m langs alle vann og vassdrag. Det samme gjelder i byggeområder langs Lomma, Isielva og Sandvikselva ned til Slependveien. Fra Åsterud til Rønne elv i Øverlandselva er sonen innskrenket til 20 m, og i alle øvrige elver og bekker i byggeområder til 10 m. Sonen nærmest vassdragets utløp i Sandviksbukta omfattes av rikspolitiske retningslinjer (RPR) for Oslofjorden. Kommunen har utarbeidet vannbruksplaner for Sandviksvassdraget (1990) og Øverlandselva med Engervannet (1995). De vestlige deler av nedbørfeltet ligger i Hole kommune, som har godkjent kommuneplan fra De aktuelle arealene er avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), sone 2. Siden arealene i sin helhet ligger innenfor Markagrensa, er oppføring av bygninger, anlegg og andre tiltak som ikke er ledd i landbruksvirksomhet, forbudt. Området Søndagsbrenna/Merratjern er båndlagt etter naturvernloven, mens Djupedalen er foreslått vernet etter naturvernloven. De nordligste deler av nedbørfeltet ligger i Ringerike kommune, som har godkjent kommuneplan fra I gjeldende kommuneplan er arealene avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), sone Marka, hvor det ikke er tillatt med spredt boligeller hyttebygging, ervervsbebyggelse eller anleggstiltak som ikke er ledd i tradisjonell landbruksvirksomhet. Kulpåsen og Søndagsbrenna/Merratjern er båndlagt etter naturvernloven. 3. Brukerinteresser Naturvern Sandvikselva ble, som en del av Oslomarkavassdragene, vernet mot kraftutbygging i 1973 gjennom behandlingen av Verneplan for vassdrag I. Vernemotivene var i hovedsak de naturvitenskapelige verdiene knyttet til fisk og geomorfologi. Flere enkeltområder innenfor nedbørfeltet er fredet etter naturvernloven: Merratjern/Søndagsbrenna (naturreservat granskog), Kulpåsen (naturreservat barskog 12

13 med bl.a. huldrestry), Ramsåsen og Endli (begge naturreservat alm-lindeskog), Vensåsmyra (naturreservat rikmyr), Stubberud (naturreservat skogpark) og Kolsås/Dælivann (landskapsvernområde) med de fire naturreservatene Kolsåstoppen, Kolsåsstupene, Dalbo og Skotta (barskog og edellauvskog). I tillegg er følgende områder foreslått fredet: Kjaglidalen (naturreservat), Ramsåsen (utvidelse naturreservat) og Djupedalen (landskapsvernområde). Det er opprettet geologiske/fossile naturminner følgende steder: Jongsåsveien, Kampebråten, Heggelia og Vallerkroken. Ved Tanum er en eik fredet. Sandvikselva grenser til Askerelva i sørvest og Lysakerelva i øst, som begge inngår i de vernede Oslomarkavassdragene (006/1, VP 1). Kulturminnevern Bærum betyr fjellandet. Det gamle navnet Bergheim forteller om en bygd fylt av åser og fjell. Da de første menneskene kom til stedet, lå mesteparten av området under vann. Etter hvert som innlandsisen smeltet, vokste det fram et frodig område med fruktbart jordsmonn. Under Kolsåstoppen er det funnet helleristninger, figurer av skip, himmellegemer og skålgroper helt fra bronsealderen, år f.kr. På Kalvøya like utenfor Sandvikselvas utløp, er det spor etter bosetting fra bronse-/jernalderen. Stedsnavnet Bærum nevnes første gang i Sverres Saga. Etter at helgenkongen Olav Haraldsen falt i slaget på Stiklestad i år 1030 bega mange seg på pilegrimsvandring til Nidaros. Denne gamle leden er nå merket gjennom Bærum. Svartedauen, som herjet fra 1349 til 1350, la tre fjerdedeler av alle gårdsbruk i Bærum øde. Det fulgte økonomiske uår, og i hele 200 år lå fortsatt en fjerdedel av de gamle gårdsbrukene udyrket. Nesøyagodset ble i de urolige tidene omkring tallet flyttet til Kjørbo ved Sandvika. I flere hundre år var godset et økonomisk og kulturelt sentrum for hele landet. Kalkbrenningen har i flere hundre år vært en viktig næring i bygda. Så tidlig som på 1300-tallet var kalkovnene i drift. Kalken ble brukt til de mange store byggeprosjektene som pågikk rundt Oslo; kirker, klostre og Akershus festning. Kalken ble skipet ut fra Sandvika og Slependen. I dag finnes en godt bevart kalkovn på Ringi. Det industrialiserte Bærum er kjent for mer enn kalkbrenning. I 1603 ble det funnet jernmalm, og Bærums Verk ble etablert. I 1780 ble hammeren på Fossum bygd. Bærums Verk var på denne tiden med på å prege økonomien i Norge. Peder Anker var en av eierne, og etter hans død overtok svigersønnen grev Herman Wedel- Jarlsberg. I 1902 overtok familien Løvenskiold. Malmskrivergården i Sandvika ble bygget på 1600-tallet, da malmen til Bærums Verk ble skipet inn til Sandvika. Fra de tidligste tider, år f.kr. og videre framover, finnes fortrinnsvis løse kulturminner fra Bærum og miljøet rundt Sandvikselva, dvs. fangst- og jordbruksredskaper, våpen og smykker. Faste kulturminner skriver seg vesentlig fra 13

14 senere oldtid. Eksempler på dette er bygdeborgen på Kolsås, gravhauger, røyser og helleristninger. En vesentlig del av gårdene i området ble trolig ryddet allerede i jernalderen. Antakelig stammer også navnene fra den tid. Den tidligste bosetting knyttes til de gamle ferdselsveier og gravhauger. Utover i middelalderen fram til svartedauden i utviklet Bærum seg videre som jordbruksbygd. Svartedauden førte til at over halvparten av gårdene i Bærum ble liggende øde i lange tider. Dette kan være forklaringen på at det finnes få kulturminner fra middelalderen. Mest kjent er Haslum og Tanum kirker fra tallet. Tanum kirke har kalkmalerier fra tallet på veggene. Videre bør nevnes bevarte deler av Bispeveien, detaljert beskrevet av biskop Jens Nilssøn i 1594, fra Granfoss over Jar, Haslum, Lommedalen og Krokskogen. Det er fra perioden etter reformasjonen (1537) en har det store spekteret av kulturminner. Mange av minnene har også betydelig miljømessig og arkitektonisk verdi. Mest interessant i nasjonal målestokk er trolig området ved Bærums Verk, der Bærums Jernverk ble grunnlagt i I dette området er det bevart et stort antall bygninger og anlegg, særlig fra og 1800-tallet. Her ble Norges første masovn for jernsmelting bygget. Hundre år senere var Jernverket landets største industribedrift, og det største tettstedet i Bærum. I dag er de gamle husene restaurert, og fire av dem er fredet. På Bærums Verk finnes også Norges eldste vertshus, fra Det finnes videre et ovnsmuseum, som i tillegg rommer andre gjenstander i tilknytning til verkets historie. Løkke bro, som er Norges eldste støpejernbro, ble støpt på Bærums Jernverk i Broa befinner seg fortsatt i Sandvika. Langs samtlige større vassdrag finnes spor etter eldre industrivirksomhet som sagbruk, møller og fabrikker med tilhørende damanlegg. Hamang er eksempel på industrianlegg fra 1800-tallet, som er bevart og rehabilitert. For øvrig er det mange steder synlige minner som gruver, skjerp mm., særlig etter utvinning og brenning av kalk. Denne virksomheten foregikk i tilknytning til gårdsdriften gjennom mange hundre år. Flere eldre veianlegg er helt eller delvis bevart, bl.a. Ankerveien, anlagt av Peder Anker i Blant de miljømessig mest verdifulle er gårdsanleggene med bebyggelse hovedsakelig fra 1800-tallet, likeså villabebyggelse i rikt utsmykket sveitserstil fra omkring Til sistnevnte hører en gruppe bolighus ved Engervannet, som ble oppført i forbindelse med jernbane- og sentrumsutviklingen i Sandvika. I tettstedsområdene representerer den eldre villabebyggelsen og de inneklemte gårdsanleggene de viktigste kulturminnene. Også de fleste bevarte industrianlegg finnes her. 14

15 Gårdsbebyggelsen og samspillet med kulturlandskapet og Marka, som rammer inn de fleste av disse arealene, er blant de mest uerstattelige kulturminner i området. Her finner en også en vesentlig del av de bevarte spor fra oldtid og middelalder. I Marka finnes bygdeborger, gravhauger, skjerp og gruver, særlig i tilknytning til virksomheten på Bærums Verk og Fossum, og spor etter trekullbrenning. Videre er det bevart eldre veitrasèer og spor etter demninger, vannrenner, torvuttak og steder det knytter seg spesielle historier eller sagn til. Bevarte setrer og husmannsplasser, som fremdeles i stor grad ligger i sitt opprinnelige miljø, er også viktige kulturminner i Marka. Helt fra den antatt første bosettingen for år siden har Marka tjent næringsinteressene. Det var her de første fangstfolkene livberget seg med jakt og fiske. Skogen og tømmeret har også vært en god inntektskilde. Også gårdsfolket fant matauk i skogens dyr, fisken i vannene og i bær og sopp. Samfunnsendringene på slutten av 1800-tallet, med industrialisering og et nytt bosettingsmønster, førte til at Marka ble tatt i bruk til andre formål enn tidligere. Fram til 1964 foregikk fløting i Isielva, med damvann fra Aurtjern og Holmevannet. Den gamle riksvei over Krokskogen, som var en etappe av Den Bergenske Kongevei, ble åpnet ned Krokkleiva i Steinbroa ved Øverland fra 1838 er også en del av denne veien. Friluftsliv Nedbørfeltet, med skogen, marka og vannene, legger naturlig til rette for et variert og innholdsrikt friluftsliv sommer som vinter. Bærumsmarka, Vestmarka og Krokskogen danner store, sammenhengende naturområder og har et godt utbygd sti- og løypenett. Til sammen utgjør de et viktig friluftslivs- og rekreasjonsområde for store deler av befolkningen i de tilstøtende kommunene Oslo, Bærum, Asker, Lier, Hole og Ringerike. Områdene brukes som nærtur- og helgeturområde og har lett adkomst gjennom gode P-muligheter. De preparerte skiløypene trekker flest folk til Marka. Oslo og Omegn Turistforening har milevis med merkede løyper. Flere stuer er åpne for servering. Noen steder tilbys også overnatting. I sommerhalvåret sverger mange til badevannene i Marka. Med merkede turveier og stier, samt gode kart, ligger det godt til rette for friluftslivsaktiviteter som turgåing, sykling og ridning. Flere områder egner seg godt for kanopadling. Områdene er også viktige for idrett som terrengløp og orientering. Høsten, med bær- og soppturer, jakt og fiske, er den viktigste sesongen utenom vinteren. 15

16 Tidligere bruk av utmarksområdene har etterlatt en rekke kulturminner, som i dag er viktige bidrag til opplevelsesrikdommen i Marka. Dette kan dreie seg om plasser, finnegraver, setrer, koier, kølabånner, veier, bruer og en rekke fløtingsinnretninger, inkludert dammer. Marka har ellers mange lokaliteter med rikt og til dels sjeldent plante- og dyreliv. I lavereliggende deler av nedbørfeltet har friluftslivbruken en annen karakter. Det er opparbeidet turveier flere steder langs vassdraget. Mange gamle badeplasser er ute av bruk pga. forurensning. I Kolsås utøves klatresport. Andre aktiviteter er padling, ridning, slalåm, golf og skyting. Det er etablert to naturstier. Området Kolsås-Dælivann er særlig mye brukt til friluftsliv. Jakt Nedbørfeltet er et godt produksjonsområde for viktige viltarter, og har gode bestander av hjortevilt og andre jaktbare arter. Elgjakta står i en særstilling når det gjelder utbytte og økonomisk betydning. Jakttilbudet er i hovedsak styrt av grunneierne. Allmennhetens adgang til jakt er dårlig. Stort folketall og begrensede arealer tilsier at jegere i lokalsamfunnet i stor grad må søke til jaktmarker andre steder. Bærum kommune har fått tildelt myndighet når det gjelder organisering av jaktvald og kvotefordeling av jaktbart vilt. Fiske Sandviksvassdraget, og spesielt Sandvikselva, Isielva og Dælibekken, er fra gammelt av kjent for svært godt fiske. De nedre delene av vassdraget er oppvekstområde for usedvanlig mye laks og sjøørret, sett i forhold til utstrekning og vannføring. Særlig sjøørretbestanden betegnes som god. Fangsten har enkelte år vært oppe i ca kg laks og sjøørret, noe som er mye sammenlignet med andre småelver i Norge. I sesongene ble det fisket gjennomsnittlig 350 kg laks og 633 kg sjøørret i elva. Sammenlignet med andre vassdrag har lakse- og sjøørretstammene fra Sandviksvassdraget en rask vekst de tre-fire første årene, senere langsom vekst. Sandviksvassdraget er lakse- og sjøørretførende til Vøyendammen og Bjørum Sag/Nypefossen, og til Løkebergfossen i Øverlandselva, til sammen ca. 9 km. Det er bygd laksetrapp ved Frantzefoss (ca. 1920) og i Isielva (1993), førstnevnte med fangstkammer. Det er i tillegg anlagt flere terskler. I ekstreme tørkeperioder er det synlig vann bare i kulper. 16

17 Den anadrome strekningen i Sandvikselva har reduserte gyte- og oppvekstmuligheter, blant annet pga. tilslammet bunnsubstrat. Selv under gode forhold vokser bare 1 % av lakseyngelen opp til fangbar størrelse. Bærum kommune setter årlig ut yngel av laks og yngel av sjøørret i Sandvikselva. Yngelutsetting har foregått i vassdraget i 130 år, og klekkingen skjer i Hamang klekkeri. Det er i flere år registrert fiskedødelighet i Sandvikselva pga. sykdommen UDN. I 1995 ble det påvist furunkulose på laks og sjøørret i elva. Lomma har en god bestand av innlandsørret, hvilket tyder på at både gyteområder og oppvekstvilkår er gode. Sportsfisket i Øverlandselva har i dag ikke spesielt stort omfang. Det foregår sporadisk ålefiske. Lomma og Øverlandselva har sammen med vassdragene i Marka mange fine fiskeplasser, som særlig gir gode tilbud til de yngste fiskerne. I de øverste innsjøene er kun ørret og abbor naturlig utbredt. I tillegg er regnbueørret satt ut i noen vann. Det settes ut ett-treårige ørret i til sammen 12 vann. I tillegg foregår det kalking av enkelte sure skogsvann. Bestanden av ferskvannskreps viser nedgang, og det er for tiden totalforbud mot krepsing. Fiskekort for laks og sjøørret selges til allmennheten av Bærum Jeger- og Fiskerforening og Vestre Bærum Sportsfiskere. Fiskeforeningene driver også oppsyn. I forskrifter om innlandsfiske i Oslo og Akershus, fastsatt av fylkesmannen i 1990, er det opprettet en særskilt fredningssone i tilknytning til utløpet av Sandvikselva. Her er alt fiske, unntatt med stang og håndsnøre, forbudt hele året. Fisketiden er 15/6-30/9. Lomma og Øverlandselva har fritt fiske, mens vann og bekker i Marka administreres av Oslomarkas Fiskeadministrasjon, Sollihøgda Jeger- og Fiskerforening og Hole Jeger- og Fiskerforening. Det selges forskjellige typer fiskekort hos en rekke forhandlere. Det er kun tillatt å fiske med stang eller håndsnøre, samt vanlig isfiske, kun ett redskap av gangen. For ørret gjelder minstemål på 25 cm. I oktober er det fiskeforbud i elver, bekker og 100 m fra bekke- og elveos. Vannforsyning og resipientinteresser Ca. 2/3 av innbyggerne i Bærum forsynes med vann fra Aurevann i Lommavassdraget. Drikkevannet har noe for høyt humusinnhold, og det bygges derfor renseanlegg som skal stå ferdig i Resten av Bærum forsynes med vann fra Asker og Bærum vannverk, hvor det må bygges alkaliseringsanlegg. Østernvann er reservevannkilde. Sandvikselva nyttes stedvis som vanningskilde i jordbruket. Forurensningssituasjonen i nedre deler av Sandvikselva er problematisk, spesielt i perioder med lav vannføring. Utslipp fra befolkningen dominerer, etterfulgt av 17

18 naturlig tilsig og utslipp fra landbruk. Årlige forurensningstilførsler er beregnet til 202 tonn nitrogen og 4,5 tonn fosfor. Avløpsvannet fra Bærum renses ved det interkommunale anlegget Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS). Antall p.e. tilknyttet renseanlegg steg fra i 1980 til i Dårlig standard på avløpsnettet har medført tilsig og forurensning av Sandvikselva. Avskjærende kloakkledninger langs vassdraget gir i dag en relativt god beskyttelse mot forurensninger, men overløp og overvannsnett har utslipp til elva. Det er vedtatt saneringsplan. Overføring av avløpsvannet til VEAS førte til en sterk forbedring av vannkvaliteten fra 1982 til Fram mot 1995 har fosforkonsentrasjonen avtatt ytterligere, slik at reduksjonen har vært på mer enn 60 % i denne perioden. Nitrogenkonsentrasjonen har derimot vært svakt stigende. Prøver av partikkelinnholdet viser ingen klar endring. Målinger ved Bjørnegårdsvingen nederst i vassdraget viser at Sandvikselva i henhold til SFTs klassifikasjonssystem nå er i tilstandsklasse IV (dårlig). Dette innebærer en total fosforkonsentrasjon (TOT-P) på g P/l og en total nitrogenkonsentrasjon (TOT-N) på g N/l. Tidligere var elva på dette målepunktet henført til tilstandsklasse V (meget dårlig), dvs. en total fosforkonsentrasjon (TOT-P) på >50 g P/l og en total nitrogenkonsentrasjon (TOT-N) på >800 g N/l. Høyere opp i hovedvassdraget blir vannkvaliteten gradvis bedre. Det samme er tilfelle i Engervannet, Øverlandselva, Dælivann og Stovivannet. Bakterieinnholdet i Sandvikselva er varierende, med til dels høye verdier. Primærnæringene Berggrunn, løsmasser og gunstige klimaforhold har gitt grunnlag for rike jordbruksområder i sentrale deler av Bærum. På de omkringliggende åsryggene, og videre nordover i Marka, har barskogen hatt gode vekstbetingelser. Jordbruk var fra gammelt av den viktigste næringen i Bærum. Gradvis nedbygging av jordbruksarealer gjennom lang tid har ført til at det dyrkede arealet i Sandvikelvas nedbørfelt i dag utgjør ca da. Av dette sokner omlag da til Øverlandselvas delfelt. Her dominerer korn og oljevekster, som dekker ca da. Resten er eng. De dyrkede arealene ligger hovedsakelig på silt og siltig leire. Husdyrholdet er beskjedent. Det finnes enkelte hestebruk/ridesentre. Kjøtt- og melkeproduksjonen er minimal. Skogbruket er meget omfattende i nedbørfeltet, og det er bygd ut et nett av skogsbilveier i Marka. Hovedvassdraget har tidligere vært nyttet til tømmerfløting. Turisme/reiseliv Den største turistattraksjonen i nedbørfeltet er Bærums Verk Senter, med idyllisk natur og bygninger fra tallet. Det gamle jernverket fra 1610 er i dag et av 18

19 landets mest særpregete handels- og håndverkssenter, hvor en finner alt fra kunsthåndverk og brukskunst til spisesteder og dagligvarebutikker. Andre attraksjoner er Haslum og Tanum middelalderkirker, sistnevnte med kalkmalerier fra tallet på veggene. På Ringi finnes en godt bevart kalkovn. Lommedalsbanen er en museumsbane for anleggsvirksomheten i Lommedalen. Det er mulig å kjøre tog på musèets jernbanestrekning. Den gamle leden som ble fulgt under pilegrimsvandringen til Nidaros etter at helgenkongen Olav Haraldsen falt i slaget på Stiklestad i år 1030, er merket gjennom Bærum. Det er satt opp informasjonsskilter og severdigheter underveis. Fra Sollihøgda Tursenter ved E16 går det stier og skiløyper innover i Krokskogen mot nord, og i Vestmarka mot sør. Milevis med preparerte skiløyper tiltrekker turister vinterstid. Andre skibaserte reiselivsprodukter er: Kirkerudbakken, Skuibakken, Kolsåsbakken og Krydsbyløypa. Sommerstid byr følgende områder i nedbørfeltet på store naturopplevelser: Kolsåstoppen, Dælivannet, Øverland Arboretet og Lommedalen/Krokskogen. Fra Lommedalen over Krokskogen til Sundvollen i Hole er det anlagt en natur- og kultursti. Det finnes flere hoteller og overnattingsbedrifter innenfor, eller i nærheten av, nedbørfeltet. 4. Litteratur Akershus Jeger- og Fiskerforbund, Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Fiskekortområder og utbredelse av ferskvannsfisk i Oslo og Akershus. Bærum kommune Vannbruksplan for Sandviksvassdraget. Reguleringsvesenet. Bærum kommune Forslag til vannbruksplan for Øverlandselva med Engervannet. Plan- og bygningsetaten. Bærum kommune Miljømelding 97. Med kommunestyrets vedtak. Bærum kommune 1998b. Plan for kulturvern i Bærum. Avd. levekår, Natur- og idrettsforvaltning, Kulturvern. Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A Vegetasjonsregionkart over Norge 1: Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. 19

20 Espvik, K. & Strand, T Vannkvalitetsutvikling i vassdragene i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune, Avløpssambandet Nordre Øyeren & Fylkesmannen i Oslo og Akershus. ANØ-rapport nr. 32/97. Fylkesmannen i Buskerud & Fylkesmannen i Oslo og Akershus Verneforslag for områder i Marka. Høringsutkast. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fiskekultiveringsplan for Akershus og Oslo. Delplan nr. 1: Innlandsfisk. Rapport nr Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fiskekultiveringsplan for Akershus og Oslo. Delplan nr. 2: Anadrome laksefisk. Rapport nr Haugen, I Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport Korsmo, H., Moe, B. & Svalastog, D Verneplan for barskog. Regionrapport for Øst-Norge. NINA Utredning 25. Løvstad, Ø Regional undersøkelse av vassdrag i Oslo og Akershus. Eutrofiering. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapport nr Miljøverndepartementet Utkast til flerbruksplan for Oslomarka. Moen, E. & Vistad, O.I Verneplan I og II for vassdrag. En oversikt over kunnskapsnivået innenfor naturfag og friluftsliv. Verneplanens regionvise dekning. DN-rapport

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Innenfor analyseområdet er det en rekke bruer som er flomutsatte.

Innenfor analyseområdet er det en rekke bruer som er flomutsatte. Flomsonekart Flomsonekart for Sandvika, Vøyenenga og Skui Flomsonekart for Sandvika, Vøyenenga og Skui ble overlevert fra NVE 14.1.2004. Bærum kommune har bidratt med lokalkunnskap, digitalt kartgrunnlag

Detaljer

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag.

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag. Område beskrivelse Marka som begrenses av Drammensfjorden, Sandebukta og Sandedalen, tilhører kommunene Sande, Svelvik og Drammen. Størsteparten av marka ligger i Vestfold fylke, men et lite område i nord

Detaljer

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395 Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 395 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER. 99c Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 28.06.95 i henhold til plan og bygningslovens 27. Asker kommune, teknisk sjef, 20. mars 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Politiske signaler og føringer

Politiske signaler og føringer Vedlegg 2 Prosjekt Sandviksvassdraget 2020 Utkast 5.11.2012 Vellenes, skolenes og barnas Sandviksvassdraget 2020 Næringslivets Kultur, idrett og friluftsliv Skole og utdanning Kommunens Friluftslivets

Detaljer

Dælibekken Bærum kommune.

Dælibekken Bærum kommune. Dælibekken - et miljøprosjekt ved Dønski videregående skole i Bærum. Rapporten er ført i pennen av elever i 3-kjemi-gruppa med hjelp av læreren Gudveig Åmdal. Dælibekken renner fra Dælivann og ut i fjorden

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85 10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85  10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87 1/1985 Årsmelding miljøvernavd. 2/85 Isesjø - 1983. En vannfaglig vurdering 3/85 Rømsjøen 1983. En vannfaglig vurdering 4/85 Tunevannet - 1984. En vannfaglig vurdering 5/85 Tiltaksrettet overvåking 1984

Detaljer

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012 Landskapsanalyse Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Landskapsanalyse Tiltakets lokalisering: Modum kommune Sekvens:

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Hådalen

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Hådalen Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder Revisjon av kommuneplanens arealdel for Røros 2010 Hådalen Innspill nr. 45 Ole Didrik Sevatdal Sevatdalen, gnr.50, bnr.1. Innspill: LNFR-område

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga Dokument type Analyse Dato 09.09.2013 Rev.8.10.2013 Landskapsanalyse Landskapsanalyse AUSVIGA Revisjon A. 2013/10/08 Dato 2013/09/09 Utført av Hanne Alnæs Kontrollert Mari-Ann Ekern av Godkjent av Hanne

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Navn Kommune Lovverk/ Verneform Områder beskyttet i medhold av Lov om naturvern Femundsmarka Engerdal, nasjonalpark Røros Verneformål Kommentarer Berører

Detaljer

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 22/05 den 10.05.2005. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R8 NYLEN I NORDRE LAND KOMMUNE 1 REGULERINGSFORMÅL DATO 10.05.05 Pbl. 25, 1.ledd

Detaljer

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

RESIPIENTOVERVÅKING 2002; ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

KALKSTIEN. En vandring i vår lokale historie.

KALKSTIEN. En vandring i vår lokale historie. KALKSTIEN En vandring i vår lokale historie. Naturforutsetninger og utvinning. Post 1 Bondekalkovn Ovnen som stod her har sannsynligvis hatt en høyde opp til dette skiltet. Det ble fyrt i et steinkammer

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Løkenkollen hyttegrend

Løkenkollen hyttegrend Planbeskrivelse Løkenkollen hyttegrend Referanse: 06/33-29 Arkivkode: PLAN 57 Sakstittel: Reguleringsplan for Løkenkollen hyttegrend Innholdsfortegnelse: 1. Områdebeskrivelse... 3 1.1. Beliggenhet og adkomst...3

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

Bærum Elveforum. Innledning. Bærum Elveforum i dag. Bærums vassdrag og elvegrupper

Bærum Elveforum. Innledning. Bærum Elveforum i dag. Bærums vassdrag og elvegrupper Bærum Elveforum Innledning Dette notatet fra Bærum Natur- og friluftsråd, Skui Vel og Naturvernforbundet i Bærum (initiativtakerne) er et innspill til en revitalisering av Bærum Elveforum. Bærum Elveforum

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

FISKEFORVALTNINGSPLAN

FISKEFORVALTNINGSPLAN FISKEFORVALTNINGSPLAN FOR BÆRUM KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 03.03. 2004 r e s l e v e l p p o å p k i R NATUR- OG IDRETTSFORVALTNINGEN Omslaget.indd 1 25.05.2004 14:50:49 Følgende vedtak ble fattet

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 08.04 2008 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15, 33, 34 og

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE Blåfjella felles kortområde FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE AVTALEN ER INNGÅTT MELLOM: Åsskard, Surnadal kommune Halsabygda storviltvald, Halsa kommune Betna

Detaljer

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK Skarvan og Roltdalen Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Sirdal kommune Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Iht. plan- og bygningsloven, 2008, 12.5, 6 og 7. Plankart datert : 05.07.2012 Siste endring datert: 19.07.2012 1 Reguleringsplan

Detaljer

Nytt sykehus i Nedre Buskerud

Nytt sykehus i Nedre Buskerud Nytt sykehus i Nedre Buskerud En forberedende arealstudie for en mulig fremtidig fylkessykehusplassering på Ytterkollen i Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Virksomhet Samfunnsutvikling Geodataavdelingen

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen

Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen Frogn videregående Frogn videregående skole. Den nye skolen, som har adresse i Holtbråtveien 51 i Drøbak. Skolen ble overtatt 15. juni 2006, og ble offisielt åpnet 15.

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer