Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1 100

2 101

3 102

4 103

5

6 Kafédialog Øystein Nystad 105

7 106

8 107

9 108

10 109

11 110

12 111

13 112

14 113

15 114

16 115

17 116

18 117

19 118

20 Kafédialog Kjerringøy Livskraftige regioner! Referat: Sammenstillingen inneholder alle spørsmålene deltakerne mente var viktig for Kjerringøy og som kom frem under Open Space. En oppsummering fra dialogen rundt bordene inngår også. Deltakerne hadde i tillegg anledning til å skrive sine tanker ned på dukene på bordene under dialogen. Disse er ordrett gjengitt. Innledere til kafédialogen var Øystein Nystad [førstelektor HHB], Ove Jakobsen [professor HHB] og Stig Jakobsen [professor HHB]. Referatet er sammenstilt av Are-Severin Ingulfsvann [doktorgradsstipendiat fra HHB] og Fritz Nilssen [doktorgradsstudent fra HHB]. Kaféverter på Kjerringøy var: Mikkel Vebendstad Matias Smørvik Carine Lousie Nilsen Sara K. Olsen Kristin Mørch Lisa Milliane Nøtnes Maiken Bartholdsen Ida Bergitte Hundvebakke Martine Haugland Petter Moen Nilsen Maria Holand Tøsse Oppsummeringen fra dialogen rundt bordene er skrevet av kafévertene. De er studenter ved journalistutdanningen på Høgskolen i Bodø. Referatet er bygd opp på den måten at spørsmålene fra Open Space gjengis først. Disse er forsøkt relatert til hovedproblemstillingene eller fargen rød, blå og grønn.

21 Referat fra Open Space: Under sesjonen Open Space utarbeidet deltakerne forslag til problemstillinger. Problemstillingene ble samordnet og bearbeidet til spørsmål som deretter ble brukt under kafédialogen. Rød farge inneholder spørsmål som angår dagens situasjon for Kjerringøy. Blå farge er relatert til hva man ønsker Kjerring skal være i fremtiden. Mens grønn farge innholder spørsmål knyttet til hvordan man skal skape engasjement og endring. Rød: Hva lever beboerne på Kjerringøy av? Er vi for gammeldags i måten å tenke byutvikling på? Gi en beskrivelse av hvordan ulike funksjoner, hotell, bru, skole, gårdsbruk med mer henger sammen? Hvordan markedsfører kjerringøy seg? Beskriv hvordan ting henger sammen på kjerringøy og i forhold til omgivelser? Hva er Kjerringøy i dag? Hvorfor er det så mange her som er interessert i småsamfunn som ikke selv vil bo der? Hva har Kjerringøy som Bodø ikke har? Er vi for sikker på at vi allerede er gode? Har vi feil type arbeidsplasser for fremtiden? Viktig med arealplaner pga stort press fra fritidsbebyggelse! Hva oppfattes som Kjerringøys identitet? Hvordan ivareta det vi har og hvordan utnytte det videre? Service behovet til innbyggerne? Hva er bygdas identitet? Fritidstilbud? 120

22 Hvordan gjøre Kjerringøys kvaliteter kjent? Hvordan kan Kjerringøy utnytte smådrift fordelene sine og hva er smådriftfordelene? Hva med offentlig kommunikasjon, buss og hurtigbåt? Kompetanse, er det overutdanning i forhold til offentlige jobber? Hvordan engasjere bygda? Hva vil vi med bosetningen? Hva er livskvalitet for innbyggerne? Hva gjør at du vil bo på Kjerringøy? Hva er det unike ved Kjerringøy? Hvordan gjøre hyttefolket til en ressurs? Tiltak for flere fastboende? Hvordan engasjere flere av befolkningen i utviklingsarbeidet? Blå: Hva trenger Kjerringøy fra byen? Hva skal til for å gjøre landbruket mer attraktivt? Hva med maritim utvikling, videreforedling og oppdrett? Viktig med aktivt jordbruk, vi har store naturressurser. Hvordan vil du at Kjerringøy skal være i 2020? Hvor stor vil kjerringøy bli? Hvor mange innbyggere bør Kjerringøy ha? Fastlandsforbindelse eller ei? Ny nasjonalpark, betydning for Kjerringøy? Hvordan ta vare på lokale avfallressurser? Visjon i målet eller middelet? Matproduksjon på Kjerringøy? Hva trenger vi i år 2020? 121

23 Hvilke type folk trenger vi aller mest? Hvordan utnytte at vi bor der andre bruker sin fritid? Hva med lokalt drevet turselskap? Hva kan vi gjøre for å ta vare på den fine naturen vi har her? Kjerringøy som en del av Bodø kommune? Hva vil Bodø kommune med Kjerringøy? Hvordan kan Kjerringøy være en ressurs for Bodø by? Hvordan kan vi utnytte lokale ressurser på en bærekraftig måte? Hvordan få lagt til rette for flere boliger for fastboende? Hvordan gjøre Kjerringøy til et godt sted for de mellom 12 og 22år? Hvordan skape flere arbeidsplasser, grønne arbeidsplasser? Hvordan skal vi på Kjerringøy få det bedre? Hvordan få Kjerringøy til å bli Norges beste bygd å bo i? Hvordan ta vare på og benytte natur og kulturressurser på beste måte? Hvordan vil vi at bosetningen skal være, størrelse, sammensetning? Hva med videreføring av riksvei, ferge til Steigen? Hvordan utvikle kjerringøy uten å forandre bygdestrukturen? Grønn: Hvordan involvere kommunen på Kjerringøy i saker befolkningen er opptatt av? Hvilke nye bedrifter, offentlige organisasjoner med mer kan bidra til å skape et bedre samfunn? Hvordan kan det lokale nivå bidra til regional utvikling? Hvordan skape stolthet og engasjement? Hvordan få mye folk til å flytte hit? Trenger vi lokalutvalg? Hvordan utnytte at man er et relativt lite samfunn hvor alle kjenner alle? 122

24 Hvordan engasjere folk på Kjerringøy? Hvordan samarbeide for å gjøre dette? Hvordan kan vi få folk til å flytte hjem? Hvordan skal vi skape engasjement i bygda? Hvor blir det av gründerne, skape evne av arbeidsplasser? Hvem ønsker vi å tiltrekke oss, målgruppe, omdømme? Skal vi klare dette selv eller benytte Bodø? Hvordan markedsføre Kjerringøy som et godt sted å bo? o Reiseliv o Miljø Hva vil vi, hvordan kunne det? Hvordan skape stolthet og identitet? 123

25 Kommentarer til Open Space Dagens situasjon på Kjerringøy De spørsmålene som ble nevnt under open space dialogen dreier i stor grad om lokalsamfunnets identitet. Et viktig begrep i denne forbindelsen er sosial kapital (se Joakim Svelis foredrag). Sosial kapital omfatter sosial integrasjon, sosiale nettverk, sosiale ressurser, frivillighet og dugnadsånd. I tillegg til sosial integrasjon ble det stilt spørsmål ved hvordan ulike samfunnsfunksjoner henger sammen og er gjensidig avhengige på Kjerringøy. Det er også viktig å kartlegge hvilken menneskelig kompetanse som er tilstede i lokalsamfunnet (se Heidi Meland foredrag). Hvordan Kjerringøysamfunnet er knyttet sammen med resten av Bodø og med andre lokalsamfunn er også et viktig spørsmål når en skal finne ut hva Kjerringøy er i dag. Mange var opptatt av om vekst i antall innbyggere er ønskelig, det ble også stilt spørsmål ved forholdet mellom fastboende og hytte og fritidsboliger. Hvis målet er befolkningsvekst er det nødvendig å vite hva det er som gjør det attraktivt å bo på Kjerringøy for å nå frem med informasjon til personer som kan tenke seg å flytte. Hvordan skal Kjerringøy bli i fremtiden Mange stilte spørsmål ved hvordan landbruket kan utvikles til å bli mer produktivt og attraktivt. Er det mulig å videreforedle produktene slik at produksjon mat til nærmarkedene kan bli en betydelig inntektskilde for Kjerringøy. Er det mulig å skape grønne arbeidsplasser ved å utnytte lokale naturgitte og kulturelle ressurser. Spørsmål knyttet til mulighetene for å utvikle velfungerende ressurskretsløp der produksjon, forbruk og gjenvinning av avfall ble nevnt av flere. Mange var opptatt av hvordan kommunikasjon med Bodø og nabokommunen i nord, Steigen skal utvikles i fremtiden. Spørsmål knyttet til utvikling av høy livskvalitet for alle generasjoner sto også sentralt. Hvordan skape engasjement for endring Spørsmålene dreide seg i hovedsak om hvordan samarbeid mellom ulike mennesker, organisasjoner, næringsliv offentlige etater kan bidra til å skape engasjement for å videreutvikle Kjerringøy til et levende lokalsamfunn som gir høy livskvalitet for innbyggerne. Problemstillingen ligger nært opp til Regional Agenda 21 for Nordland der det nevnes at alle grupper i befolkningen skal gis økte muligheter for deltakelse og innflytelse i arbeidet med bærekraftig utvikling (se Ove Jakobsens foredrag). Hvordan en kan skape muligheter for helhetssyn og tverrsektoriell tenkning er også viktige problemstillinger med relevans for utviklingen av Kjerringøy. I den sammenhengen er det viktig å etablere arenaer for kommunikativ samhandling (se Stig Ingebrigtsens foredrag). 124

26 Referat fra kafédialogen Med utgangspunkt i alle spørsmålene over ble - 3 hovedproblemstillinger formulert og drøftet under kafédialogen, disse var: 1. [Rød] Hva er Kjerringøy i dag? a. Aktuell situasjon b. Tegn kart over hvordan ting henger sammen 2. [Blå] Beskriv Kjerringøy i 2020, hva vil vi at Kjerringøy skal være? a. Visjon 3. [Grønn] Hvordan, skape engasjement og endring mot det vi vil? a. Hvordan skal vi nå målet? Utvalgte momenter som kom frem under dialogen rundt bordene og de påskrevne dukene gis en kort oppsummering av før hver farge eller problemstilling. I tillegg er det en fremstilling av alle momentene fra dialogen og dukene rett etter oppsummeringen. Rød problemstilling: Hva er Kjerringøy i dag? Oppsummering: Man er enige om at øya har et godt omdømme i regionen og i landet. Stedet er vakkert og har mye natur å by på. Hav, fjell og idylliske strender nevnes som en styrke for Kjerringøy. Salten museum trekkes frem som en stor turistattraksjon. Et spesielt landbrukslandskap trekkes frem, særegent med full fjære og kyr. Det finnes et bakeri med særpreg og det finnes lokal matproduksjon. Områder på øya er vernet, nasjonalpark i Ramsa området. Her finnes 10 årig grunnskole og det finnes en ny barnehage. Kulturskolen nevnes også. Man er også stolt over at øyas fotballag jenter-16 vant Norway Cup Kirken er et populært sted for bryllup og konserter, ikke bare for lokalbefolkningen. Her finnes naturressurser som ikke er utnyttet. Av negative ting som nevnes, hotellet fungerer ikke. Eiere og ansatte ved hotellet har ingen tilknytning til stedet. 125

27 Fra dialogen rundt bordene Øya har et godt omdømme i resten av landet og i utlandet, omtales som vakkert. Folk assosierer ofte Bodø som kald med mye vind, mens Kjerringøy får god omtale. Salten museum, Stor turist attraksjon. Nasjonalpark Det drives aktivt jordbruk og husdyrhold. Særegent med full fjære og kyr/landbrukslandskap i fjæra. Lokal matproduksjon, særegent bakeri Arealet på øya er totalt sett svært bra vernet: Nasjonalpark, Ramsar området. Halvdan Sivertsen sang: Gå i land på Kjerringøy. Sangen gir positive assosiasjoner. Filmatiseringen av Hamsun. Idylliske hvite strender med bademuligheter, alltid sol. 10 årig skole, pluss ny barnehage Kulturskole, Karl Erik Harr, kunstner Øyas fotballag Jenter-16 vant Norway Cup Kirke, populær til konserter og bryllup. Et nytt hotell med sjøhus Gode forhold for jakt, mye elg. Reindrift Gode ferjeforbindelser, skal bli enda bedre. Har ikke indre strid i diskusjon, kan diskutere større spørsmål Flere naturressurser som ikke er utnyttet Hotellet fungerer ikke, dårlig kommunikasjon mellom øyas lokalbefolkning og Innflyttere, eierne og drivere er ikke fastboende Et veldig typisk bilde på Nord-Norge 126

28 Oppsummering fra dukene Matproduksjon på Kjerringøy? Folketall eller trivsel? Hva er Kjerringøy i dag? Hva er positivt og hva er negativt? Hvordan ta vare på det lokale? Ingen diskusjon om plassering av funksjoner o Natur Fastboende o Balanse o Synergi fritids boende Fritids boende ca 500 Kirka Jordbruk Husdyr Ysteri K. E. Harr Våtmark Landskap o Stranda o Fjæra Hamsun Kvite strender 10-årig skole Ny barnehage Kulturskole Beliggenhet mellom Bodø og Steigen Sal fjøsen 127

29 Utendørs klatrevegg Hotell 350 innbyggere Reinbeite vinter E6 Lag foreninger og interesser o Ingen felles plattform Båtbyggeri Kjerringøy sangen Fungerer ikke som samlingsplass [Nyfjøsen?] o Feile folk som driver o Bør være fastboende Bru fritt gir et bedre samfunn Omdømme o Vakkert o Norges best bevarte handelssted o Populært å gifte seg her Kirka o Skole Salten museet o Nordnorsk kystkultur Nasjonalpark Landbruk i fjæra Vernede områder o Strandå o Fjære o Sjunkhatten o Karlsøyvær 128

30 Godt ivaretatt o Havkajakk o Padling Norway cup, jente 16 vant Bakeri Natur utenom strendene o Nordfjorden o Sørfjorden o Landskap Kjempegøy dagene o Manglende Engasjement Samarbeid Har et mangfold av aktiviteter Ikke flinke til å utnytte ressurser Godt engasjement blant noen få Mangler arbeidsplasser Dårlig tilgjengelighet på boliger God natur/kultur Bærekraftig utvikling som hovedfokus o Transition o Del av Steigen, Hamarøy Problem å skaffe seg utleiebolig Flytte studieplasser fra byen Fremtidens matprodusent, energiprodusent Bærekraftig ressursbruk 129

31 Spørsmål 1. Kommentar til dialogen Det er åpenbart at de fleste deltakerne i kafedialogen mente at Kjerringøy er et lokalsamfunn med store ressurser knyttet til natur. Det finnes i dag et levende landbruk og videreforedling av landbruksprodukter. Det er også en bedrifter innenfor turisme som bruker naturen som ressurs. Mange nevner også at det finnes et uutnyttet potensial når det gjelder sosial kapital. Kjerringøysamfunnet preges av høyt aktivitetesnivå i frivillige organisasjoner og foreninger, det arrangeres ulike dager som skaper aktivitet. Men situasjonen preges også av at det er dårlig tilgang på boliger for mennesker som ønsker å flytte til stedet. En forklaring på den vanskelige boligsituasjonen er at det ikke bygges nye boliger og at folk som flytter fra stedet beholder husene som ferieboliger. 130

32 Blå problemstilling: Beskriv Kjerringøy i 2020, hva vil vi at Kjerringøy skal være? (visjon/mål) Oppsummert: Man ønsker et samspill mellom Bodø og Kjerringøy. Det må samarbeides mer og bedre. Det må legges til rette for en bedre forbindelse mellom Kjerringøy og fastlandet, bedre ferge forbindelse og bru er momenter som er nevnt. Ulike næringer er nevnt som bør bygges opp innen 2020, eksempler er båtbyggeri, økologiske bønder, kjøtt og melkeproduksjon. Det må legges til rette for at ungdommen blir på øya. Vindmøller i sjøen er nevnt som tiltak for å skaffe energi. Beboerne ønsker ikke at Kjerringøy skal være et museum men et levende samfunn. Men beboerne ønsker ikke at Kjerringøy skal vokse for stort. Man ønsker å trekke til seg teknologiske bedrifter. Man ønsker en bærekraftig utvikling av samfunnet. Det er viktig å ta vare på det gamle, restaurere gamle hus er nevnt. Turisme er en næring som er nevnt som bør satses på. Man ønsker at Kjerringøy skal være ett naturlig møtested for regionen. Fra dialogen rundt bordene Samspill mellom bykjernene Bodø-Kjerringøy. (Prøv å unngå konflikt mellom by og land) Vi må samarbeide mer og bedre. Bedre fergeforbindelse mellom Bodø og Kjerringøy. Kjerringøy trenger en solid by. Avhengig av Bodøs tjenester. Eventyrlig naturlandskap -> Dette må vi markedsføre oss som. Om 20 år bør vi satse på båtbyggeri, bønder og et levende landbruk. (Enda flere etablerte) Sterkt samarbeid mellom de som bor på Kjerringøy. Kjøtt og melk er viktige produkter som vi på Kjerringøy ønsker å leve av i fremtiden. Kjerringøy ønsker seg i fremtiden økologiske bønder. Som kan markedsføre seg i Bodø by for flere brukere. (Lokalt marked) Skape flere arbeidsplasser. 131

33 Lage gode råvarer, slik slipper vi transport utenfra. Driver med et prosjekt om våtmarksområder. Dette vil de knytte opp mot turisme. Ungdommen på Kjerringøy ønsker at det skal fortsette å være et nært lite miljø på Kjerringøy. Ønsker seg flere beboere til Kjerringøy. Skaffe arbeidsplasser gjennom turisme og primærnæring. Ønsker seg vindmøller i sjøen. (Slik kan de skaffe seg sin egen strøm) Kjerringøy bør bli glansbildet for Bodø Økologisk produksjon, idyllisk beliggenhet. Teknologiske bedrifter bør etablere seg på kjerringøy. Infrastruktur: Skal vi ha bro over hit til øya? Vedlikehold av gamle hus, slik at vi kan leie dem ut. Beboerne ønsker på ingen måte ikke et museums samfunn. (Det må være aktivitet og liv på øya.) Samtidig ønsker de seg et lite og rolig samfunn Med stabil befolkning. Tror Kjerringøy kommer til å forsterke seg form fristed. (mange har fritidshytter her ute) Ønsker å knytte Kjerringøy enda bedre opp mot turisme. De som bor her ønsker seg et urbant liv her på kjerringøy, da også i fremtiden. Ønsker å se på mulighetene for nattferger, for et bedre kollektiv tilbud til øya. Ønsker å øke de faste innbyggerne. Tror og håper turismen vil utvikle seg og øke. Mener at matproduksjon og fiske er noe man skal fokusere på i fremtiden. Ønsker seg fastlandsforbindelse. Men er litt redde for hva som skjer med lokalbefolkningen her på øya om dette skjer. 132

34 Ønsker å forvalte naturen, og styrke den verdien den har i dag også i fremtiden. Mange mener Kjerringøy bør satse på bærekraftige verdier i framtiden. Bærekraftig akvakultur, dyrke ting, satse på fornybare ressurser. Vi må ha skole, en attraktiv skole Ungdommen må ut, det blir for smått, kanskje til og med u-skole burde vært lagt ned. I all fall på deltid. Ellers må det flere ungdommer hit. Et mål at vi er mange nok til å ha ei aktiv og levende bygd. Vi må ha et tilbud til alle aldersgrupper, vi vil ikke ha en pensjonistbygd. Unger, barnefamilier og voksne må også ha et tilbud. Vi må ha flere arbeidsplasser, f.eks. utnytte restavfall, og skape noe nytt Hvilke arbeidsplasser? Vi må legge til rette for nye kunnskaps arbeidsplasser. Tilbud til unge mellom Lærlingeplasser Det sosiale miljøet gjøre Kjerringøy til en møteplass? Kurssenter, leirskole? Legge til rette for at også ungdommer kommer hit regelmessig. Sommerleir, folkehøyskole. Kurssenter med organisert virksomhet hele året Vi må ikke bli færre innbyggere, da forsvinner skole/barnehage osv. Vi må være nok folk, ikke nødvendigvis så mange flere. Vi vil ha leieboliger/gjennomgangsboliger slik at folk kan få prøve seg i 1-2 år, før de evt gjør store investeringer (boligkjøp) 2025, mange individuelle arbeidsplasser Næringshage for selvstendig næringsdrivene (kontorplasser osv) Vil IKKE ha fastlandsforbindelse, en styrke for Kjerringøy at vi ikke har det. Fastlandsforbindelse vil undergrave organisasjons livet (idrettslag, fritidstilbud etc.) NB. Her er det delte meninger! 133

35 400 innbyggere i 2010 Vi tar vare på det vi har og har forsterket vår identitet i Identiteten er definert! Vil ikke at Kjerringøy skal bli større Jeg føler at vi er en belasting for samfunnet ellers slik det er i dag Skole, utviklingsmuligheter, alle tilbud vil vi ha! Skal Kjerringøy være bare for alle som er lei stress og mas, eller er det en fare for at det blir for stillestående? Vil ikke ha fastlandsforbindelse, men her er Kjerringøy delt i to. Vi ønsker at Kjerringøy skal være et levedyktig samfunn! Opprettholde det lille selvstendige samfunn med alle funksjonene vi har i dag Viktig! Vi må reindyrke Kjerringøy for det det er, med fokus på kystkulturen... Gylden omvei med fergeforbindelse til Steigen, slik at flere kommer innom. En bru vil gjøre at Kjerringøy mister identiteten. Om 10 år skal vi ha større skole enn det er nå Vi har et kunnskapssenter Ikke bru Ikke nødvendig med bru Om 10 år fortsatt gårdsdrift Mellom innbyggere i 2020, men det er rom for 600 Vil ha bru Har tro på kystriksvei videre til Steigen Gang og sykkelsti, bedre veier Integrere by og land mer. Lettere tilgjengelige små boliger med liten hage Kvalitetsstempel vernet, kulturmark, utstillingsvindu for kretsløpsøkonomi, lokal mat, energi, utnytte gjødsel 134

36 Oppsummering fra dukene Land og by, utvikling o Samhandling o Bru o Melk, kjøtt, grønnsaker o Småskala, økologisk o Kultur o Arbeidsplasser o Bedre ferge o Båtbyggeri Samarbeid mellom bønder Godt samhold Lokalt mangfold Videreforedling Senter for våtmark Synergieffekter o Nye funksjonsområder gir økt kraft o Bedre lønnsomhet i små gårder I 2020 ønsker vi et levende og selvstendig samfunn Gylden omvei til Steigen Det må legges til rette for åringer Tjeneste selvstendighet o Kultur og identitet En forutsetning for at kjerringøy skal eksistere 135

37 Spørsmål 2. Kommentarer til dialogen Budskapet fra dialogdeltakerne er at Kjerringøy trenger utvikling og fornyelse basert på de grunnleggende verdiene som kjennetegner lokalsamfunnet i dag. For at Kjerringøy skal bli et levende samfunn som gir optimale betingelser for innbyggerne er det nødvendig å videreutvikle næringslivet til å omfatte flere typer bedrifter som kan gjøre bruk av mennesker med ulik kompetanse. For at ungdommen skal flytte tilbake etter at studiene er gjennomført er det viktig at det finnes arbeidsoppgaver der de kan gjøre bruk av og videreutvikle kompetansen. I dialogen blir bedrifter innenfor fornybar energi og avfallshåndtering nevnt. En videreføring av satsningen innenfor turisme er også ønsket. Landbruk og videreforedling av ulike landbruksprodukter har også et stort potensial. For å lykkes med næringsutvikling er kommunikasjonen om sørover og nordover av stor betydning. I dialogen fremkom det en viss uenighet om fremtidsvisjoner, de som ønsket å beholde bygda slik den er i dag var mer skeptisk til bygging av bru og etablering av fergeforbindelse nordover. Et fellestrekk ved dialogen omkring fremtidsvisjonen for Kjerringøy er at de fleste ser for seg en bygd som er basert på kreative nettverk der næringsliv, kultur- og naturaktiviteter utgjør integrerte deler av et livskraftig samfunn. 136

38 Grønn problemstilling: Hvordan, skape engasjement og endring mot det vi vil, og hvordan skal vi nå målet? Oppsummering: Innbyggerne savner ett bedre engasjement for å få til en endring. Det finnes mange lag og foreninger, man må få de til å trekke sammen. Det må skapes en felles arena hvor man kan møtes. Man må ha et samlet engasjement. I tillegg må det startes, med det befolkningen er mest opptatt av. Mange arbeider med de samme sakene fordi det ikke er god nok kommunikasjon mellom innbyggerne. Her finnes mye kompetanse som kan utnyttes til det felles beste. Ressurspersoner må løftes frem og tilbys hjelp. Ett fast møtested er ønskelig. Her opplyses det at bygda er engasjert og at innbyggerne virkelig bryr seg. Man bør fokusere på kvalitative mål ikke kvantitative. Det må skapes lokale arbeidsplasser for at folk skal bli fastboende. Hotellet kan knyttes til ulike aktiviteter. Humor er nevnt som driver for å markedsføre Kjerringøy. Det er arrangert tilstelninger på Kjerringøy med svært godt resultat. Oppsummering fra dialogen De som er her i dag er en del av lokalutvalget, og et par tre andre. Det er ikke bra engasjement. Vi har veldig mange lag og foreninger. Jeg tror det er hele 17 av dem. Vi har lite samlet engasjement. Det er mer fordelt mellom ulike foreninger og lag. Vi trenger å få en felles fora. Det er viktig at vi begynner å jobbe med det som befolkningen virkelig er interesserte i. Jeg får inntrykk av at folk jobber med de samme sakene, og ikke kommuniserer godt nok med hverandre. Vi behøver en fora, som er en naturlig plass og møtes på. Vi har hatt noen kafékvelder, der vi blant annet har feiret kvinne dagen og sånn, det har vært suksess fullt, så kanskje vi kan bygge videre på det. 137

39 Vi bor i utkanten av en by, ikke i et distrikt. Vi må fighte slik at vi ikke blir glemt. Diskusjonene om nedleggelse er her hele tiden, så vi er nødt til å være engasjerte. Vi har mye kompetanse her, på alle områder. Vi må bli flinkere til å dra nytte av ressurspersoner, uten å gnage på enkeltpersoner. Jeg synes vi skal bruke rapporten som kommer fra denne kafédialogen, møtes på ungdomshuset med vafler, og diskutere de samme spørsmål som vi har diskutert her i dag, med flere innbyggere tilstedet. Lokalutvalget burde være et felles forum for alle foreninger og lag. Vi burde ha et fast møtested annenhver måned. Kjerringøy er egentlig ei eksepsjonelt engasjert bygd. Målet er å være ei levende og attraktiv bygd. Vi ønsker å være norges beste bygd å bo i i Vi burde slutte å sette oss økonomiske og kvantitative mål, som innbyggertall, og heller fokusere på kvaliteten på bygda. Vi må være mer visjonære, og ikke tenke på at så og så mange skal vi være. Vi lever av oljepenger, hva skal vi gjøre etter det? Er vi for konservative og gammeldags? Det er viktig at vi går løs på nye prosjekter for å mobilisere folk. Vi ønsker å skape flere arbeidsplasser lokalt, slik at vi har færre pendlere. Problemet er at folk er så fornøyde med det de har, og jobbene de har i Bodø. Vi trenger flere utleieboliger. Prisnivået her er ekstremt høyt. Vi må bli flinkere til å markedsføre bygda. Det er veldig viktig at vi har et godt omdømme. 138

40 Jeg synes vi skal prøve oss som en sånn Transition town. Vi trenger engasjement og endring, men folk må se nytteverdien. Hva kan de selv oppnå? Jeg synes man skal begynne med noe som er bra for miljøet. Et greit mål kan være å bli energimessig uavhengig fra fastlandet. Det er noe som er lett å bli enige om. Vi kan utvikle økolandbruk. Det hadde vært fint om man produserte forskjellige ting, på forskjellige gårdsbruk, slik at man lettere kan samarbeide. Det hadde vært ypperlig med et turselskap i denne bygda her, med for eksempel padling. Det krever ikke mye, og alle kan gjøre det. Det kunne vært spennende med klatring, sjarkturer osv. Folk ønsker å være med på slike ting. Folk fra Storbritannia, fra Tyskland og Fredrikstad. Vi har ingen aktiviteter som gjør at folk vil bruke hotellet. Folk som bor her, eller som er på hytta her, ønsker ikke å dra på pub kveld. Man må finne på noe annet. Vi kan bli den første Transition town i Norge. Vi kunne brukt humor som markedsføring, og laget reklamefilm for kjerringøy. Markedsføre med Hamsun. Oppsummering fra dukene Eksempel til etterfølgelse Engasjement og endring o Energimessig uavhengig o Lokalt kretsløp forankra i jordbruk o Turselskaper o Lokalsamfunnet driver hotellet 139

41 o Humor o Leiemarked Transition Town o Konkrete tiltak Småskala økolandbruk Uavhengig energi Leieboliger Turselskap o Padle o Fjellklatring o Kajakk utleie Turister Lokalsamfunn Endring Mange foreninger o Skape relasjoner mellom dem Lokalutvalg som kommunikativ arena Kjerringøy er godt kjent nasjonalt Lage en oversikt over hva vi har o Sosial kapital Kommunikasjon til Bodøs innbyggere Ei engasjert bygd Kjerringøy verdens fineste plass Finn ildsjeler o Lokale ildsjeler vet Disse har kunnskap om hva stedet kan tilby Disse har oversikt over sosial kapital Ta i bruk tilbudene som finnes på en måte som engasjerer gang på gang 140

42 Skape aktiviteter for barn og unge, det trekker med de voksne også de som har fritidsboliger Kunnskap om lokalsamfunnet må ut ti de som bor i byen og andre steder, og kommunen som tilrettelegger for utvikling av lokalsamfunnet Gjør kjerringøy til et sted for barn for å tiltrekke voksne Fremsnakk de gode sakene Spørsmål 3. Kommentar til dialogen For å komme videre i retning av de visjonene som ble trukket opp under spørsmål 2 er det mange som påpeker behovet for økt koordinering av aktivitetene. Dette er i overensstemmelse med ideene bak Transition Towns (se foredraget til Mauricio Deliz) som bygger på at all endring begynner med lokalt engasjement gjennom utvikling av samarbeidende nettverk. I tillegg til mennesker med spesielt engasjement bør alle foreninger og næringsvirksomheter bør være representert i et slikt kreativt forum. Det må også åpnes for et bedre samspill mellom fastboende og de som har hytter og fritidsboliger. I tråd med Transition Towns bevegelsen er det flere som nevner at Kjerringøy har muligheter til å utvikle et kretsløpsbasert næringsliv som gjør bygda selvforsynt med energi og en rekke landbruksprodukter. Det vil si at Kjerringøy kan leve opp 141

43 til de visjonene som er nevnt i Regional Agenda 21 for Nordland. Dette gir muligheter for utvikling av grønn turisme, der de lokale naturressursene knyttes sammen med bygdas sosiale kapital til en bærekraftig økonomi. Ved å sette i verk en rekke koordinerte tiltak er det mulig å nå målsetningen om å gjøre Kjerringøy til et attraktivt bosted for alle aldersgrupper i fremtiden. Den viktigste forutsetningen for å lykkes er at ildsjeler eller det i dag går under betegnelsen sosiale entreprenører gis muligheter til å utvikle nettverk som gjennom selvforsterkende prosesser initierer endring. 142

44 Omtale av kafeverter og innledere Are Ingulfsvann f. 1982, Siviløkonom med spesialisering i økologisk økonomi (HHB). Han er stipendiat ved Senter for Økologisk Økonomi og etikk. Are arbeider med en Ph.D. avhandling der han kartlegger og diskuterer hvilke konsekvenser økt vektlegging av økonomiske verdier har for friluftsliv. Stig Ingebrigtsen f Professor i bedriftsøkonomi / markedsføring ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø og forsker innenfor økologisk økonomi, kretsløpsøkonomi med mer. Arbeidet 20 år ved CBS (Copenhagen Business School). Ove Jakobsen f.1952 Professor i økologisk økonomi ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Dr. oecon NHH (1989) og Cand. Philol. UiB (1991) Hans forskning innenfor økologisk økonomi, kretsløpsøkonomi og økonomiens etikk er publisert i en rekke bøker, artikler og kronikker (nasjonalt og internasjonalt). Formidler og knytter forskningen opp mot praksis gjennom foredrag ved seminarer og konferanser. Øystein Nystad f Førstelektor i økologisk økonomi ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Kursutvikler og foreleser i miljøledelse. Har vært sentral i utviklingen av kafédialog som metode. Har publisert artikler og kronikker nasjonalt og internasjonalt. Formidler forskningen gjennom foredrag ved seminarer og konferanser. Fritz Nilssen f 19 Master in Science of Business. Pågående doktorgradsprogram: Verdier i helsevesenet - familierettet læring - ferdig Joakim Sveli f Fra Moss studerte fem år i Australia. Han tok en dobbel bachelor økonomi og politikk. Etter Swinburne University of Technology i Melbourne, tok han mastergrad ved Handelshøgskolen i Bodø. Han var ferdig våren 2007, og arbeidet som rådgiver i Ernst & Young. Arbeidsområder er granskning av misligheter og 143

45 korrupsjon, samt miljø og CSR. Arbeider i dag som næringsrådgiver klima og energi i Østfold Fylkeskommune. Ketil Stoknes f Biolog med erfaring fra miljøteknologi, matproduksjon og biodiversitet i kulturlandskap. Bor nå i Oslo og jobber i Drammens-baserte Lindum AS hvor han driver med prosjekter knyttet til systemløsninger for avfall, energi, mat- og biomasseproduksjon, samt grønne vegger og jordproduksjon. Hovedkompetanse knyttet til sopp, planter, mikroorganismer og menneskeskapte økosystemer. Arbeider også med en doktorgrad knyttet til integrering av biogass og soppdyrking. Heidi Meland f Sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole med etterutdanning i ledelse. Tidligere arbeidserfaring fra offentlig landbruksforvaltning, forsøkvirksomhet i lakseoppdrett, veiledning og konsulentvirksomhet. Jobber i Kunnskapssenteret i Gildeskål med prosjektledelse, utviklingsarbeid, kundekontakt, råd- og utvalgsarbeid. Mauricio DelizMauricio Deliz f Er utdannet dataingeniør med studier i antropologi og sosialgeografi. Han har i tillegg kurs i "Miljø- og energiplanlegging" og "Internationale utviklingsstudier" ved Universitetet i Oslo. Han tok designkurs i permakultur med Max Lindegger i Norge i 1993 og videregående kurs med David Holmgren i Sverige i Han har jobbet i mer enn 15 år med praktisk arbeid og undervisning innen permakulturdesign i økolandsbyer i Norge og Latin-Amerika. Han har tatt "Transition Town-kurs" i London, i Nederland og i Oxford og er nå med i den europeiske lærergruppen for Transition Town-bevegelsen. Han er godkjent som underviser i todagers-kurset i Transition Town. Han er også leder av organisasjonen "Change the World" i Oslo og er med i styre i Transition Norway (Omstilling Norge). 144

46 To kafédialoger, ett år imellom er det noe som er endret? To kafédialoger, ett år imellom er det noe som er endret? Spørsmålet er relevant å stille siden det nå har vært arrangert to kafédialoger på Kjerringøy med et års mellomrom hvor hovedfokuset har vært Livskraftige regioner. Riktig nok kan ikke begge arrangementene settes helt opp mot hverandre, men det finnes likheter og det er forskjeller. I det første arrangementet kom initiativet fra Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø(HHB), mens initiativet til den andre dialogen ble tatt av medlemmer av lokalutvalget på Kjerringøy. Det første arrangementet var ment å være et forsøk på metode og en mulig klargjøring av prosjektet Livskraftige regioner, mens det andre arrangementet var ment fra lokalutvalgets side som en mulig måte å få innspill til handlingsplanen for Kjerringøy. Parallelt med dette hadde også Nordland fylkeskommune og Senter for økologisk økonomi og etikk et ønske om også å se på metoden. Erfaringene fra mange kafédialoger viser at det kan være vanskelig å få stilt gode problemstillinger / spørsmål som skal danne grunnlag for samtalen rundt bordene. Spørsmålene skal åpne opp slik at man har muligheter for å skape noe, dele på kunnskap for så å utvikle samfunnet i ønsket retning. Samtidig som spørsmålene skal være av en slik art at de fremmer kunnskapsdeling mellom deltakerne. Spørsmålene virker styrende på dialogen, derfor blir det ekstra viktig at disse er godt forberedt og i tråd med ønske om hva dialogen skal føre til. I den første dialogen på Kjerringøy, høsten 2009 ble alle spørsmålene laget på forhånd av arrangøren, Senter for økologisk økonomi og etikk, HHB. Mens man i dialogen høsten 2010 forsøkte å få deltagerne til å konstruere spørsmål. Til hjelp her ble brukt metoden open space, samtidig som arrangørene hjalp til med å redigere for å komme frem til 3 forskjelleie hovedproblemstillinger. I den første dialogen var spørsmålene av en mer generell art, mens de i den andre dialogen gikk mer direkte på forholdene på Kjerringøy. Formålet med den siste dialogen var å involvere befolkningen på Kjerringøy i arbeidet med en ny handlingsplan for lokalutvalget på Kjerringøy. Lokalutvalget hadde slitt med å få engasjement rundt slike planer tidligere. Derfor mente lokalutvalget, basert på erfaringene fra den første dialogen at et slikt arrangement ville vært en god mulighet til å få flere engasjert i planprosessen. Resultatene fra det siste arrangementet viste at de fremmøtte deltagerne lot seg engasjere, og var opptatt av Kjerringøys framtid. I dialogene kom det frem mange konkrete forslag som er listet opp i oppsummeringene. Mange av forslagene er av en slik art at vi tror lokalutvalget kan ha svært god nytte av disse. 145

47 Problemstillingene i dialogen var etter vårt skjønn av en slik art at disse kan danne grunnlag for arbeide i lokalutvalget. Den første problemstillingen; Hva er Kjerringøy i dag? tjener flere hensikter. Denne kan skape en felles forståelse av situasjonen i dag, det er vanskelig å komme videre dersom oppfatningen om nå situasjonen er svært forskjellig. Oppsummert virker det som om beboerne på Kjerringøy er stolte og ser mange muligheter for Kjerringøy. Det andre spørsmålet; Beskriv Kjerringøy i 2020, hva vil vi at Kjerringøy skal være? hadde potensialet for og om mulig finne en felles retning eller tanker om hvordan befolkningen på Kjerringøy vil ha det i framtiden. Også her fremkom det mange konkrete forslag på tiltak selv om det nok er ulike holdninger til hva man vil. Et fellestrekk er at utviklingen bør være innenfor de næringer som i dag er representert på Kjerringøy samt ønske om bedre kommunikasjon med Bodø. På det siste spørsmålet skulle deltakerne se på Hvordan skape engasjement og endring mot det en vil og hvordan man skal nå målet. Kjennskap, kunnskap og koordinering var ord som gikk igjen. Flere hevdet at økt koordinering måtte til, for mange arbeidet med det samme uten å kjenne til hva de andre arbeidet med. Både i den første og i den andre dialogen viste det seg at prosessen, deltagelsen bidro til å skape engasjement og ideer. I den siste dialogen med mange og gode forslag til praktiske tiltak som kan komme 146

48 Aktuell litteratur Andersen, Dag, 2009: 100-årsmålene - Rapport fra et samfunnseksperiment, Flux forlag, Oslo Downton, Paul F. 2009: Ecopolis: Architecture and ciries for a changing climate, Springer Adalaide Holbæk-Hanssen, Leif, 1984, Et samfunn for menneskelig utvikling, TANO, Oslo Holbæk-Hanssen, Leif, 2009: Økonomi og samfunn Når mennesket blir viktigst Antropos forlag Oslo Hopkins, Rob. 2009: The Transition Handbook From oil dependency to local resilience. Green Books Ingebrigtsen, Stig, and Jakobsen, Ove, 2004: Økonomi, natur og kultur - Ny økonomi på et filosofisk grunnlag, Abstrakt, Oslo Ingebrigtsen, Stig, and Jakobsen, Ove, 2006: Økonomi, natur og kultur Praktiske eksempler, Abstrakt, Oslo Ingebrigtsen, Stig, and Jakobsen, Ove, 2007: Circulation economics - Theory and Practice, Oxford, Peter Lang Publ. Internettadresser: 147

49 Deltakere Kafèdialog på Kjerringøy 2. oktober Oddbjørn Olsen 2. Vegard J. Olsen 3. (Martin Olsen) 4. (Tove Kusch) 5. Åse Wickstrøm 6. Jan Hugo Wickstrøm 7. Eva Nohr 8. Sara K. Asen 9. Lisa Sklett Larsen 10. Heidi Ramsvik 11. Britt Kjensli 12. Torger Karlsen 13. Rita Hustad 14. (Geir Helge Sandvik) 15. Erika Søfting 16. (Anne G. Karlsen) 17. Roger Johansen 18. Bjørn Abelsen 19. (Mary Olsen) 20. Ulf Mikalsen 21. Åge Mohus 22. (Roselyn Riley) 23. Fredrik Paulsen 24. (Susan Hansen) 25. (Inger-Lise Deila) 26. (Gunn Elin Pedersen) 27. (Norunn Greve Alsos) 28. Bjørn Ivar Sjåfjell 29. Arvid Olsen 30. Nils Bjørnar Nilsen 31. Lisa Milliane Nøhns 32. Stig Ingebrigtsen 33. Øystein Nystad 34. Ove Jakobsen 35. Joakim Sveli 36. Ketil Stoknes 37. Mauricio Deliz 38. Heidi Meland 39. Per Jarl Elle + 11 kafèverter og følge/partner til innlederne. 148

50 HHB Rapporten er utgitt av Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland. Senter for økologisk økonomi og etikk Er en flerfaglig arena for utvikling av forskning og undervisning i miljøog samfunnsansvarlig økonomi Utvikler kurs innenfor økologisk økonomi og etikk på alle nivåer ved Handelshøgskolen i Bodø Arbeider aktivt for å fremme samarbeide med nasjonale og internasjonale universiteter og høgskoler vedrørende kurs og forskning innenfor økologisk økonomi Bidrar til samarbeid med næringsliv og offentlige etater gjennom aktiv deltakelse på konferanser, seminarer og kurs Publiserer forskningen i nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter Deltar aktivt i samfunnsdebatten gjennom kronikker og artikler rettet mot praktikere og offentligheten generelt Senter for økologisk økonomi og etikk samarbeider om metodeutvikling med Norsk dialog og har økonomisk støtte fra Iris Retura AS

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen Dato: 18.02.2010 Tidspunkt: 18:00 21:00

Møteprotokoll. Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen Dato: 18.02.2010 Tidspunkt: 18:00 21:00 Møteprotokoll Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen Dato: 18.02.2010 Tidspunkt: 18:00 21:00 Til stede: Navn Geir Eide Åse Wickstrøm Eva Nohr Geir -Helge Sandvik Vidar Nohr Funksjon Leder

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen Dato: 09.06.2010 Tidspunkt: 19:00 22:00

Møteprotokoll. Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen Dato: 09.06.2010 Tidspunkt: 19:00 22:00 Møteprotokoll Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen Dato: 09.06.2010 Tidspunkt: 19:00 22:00 Til stede: Navn Geir Eide Åse Wickstrøm Eva Nohr Geir Helge Sandvik Bjørn Abelsen Anne Grethe S.

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

+ : Generasjonsskifte. Konferanse om bygdemobilisering. Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014

+ : Generasjonsskifte. Konferanse om bygdemobilisering. Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014 Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014 Konferanse om bygdemobilisering Dette er en utskrift av de viktigste lysarkene fra en presentasjon som ble holdt av Ole Christen Hallesby 18. februar 2014. Generasjonsskifte

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Kjerringøy kommunedel årsmelding 2011

Kjerringøy kommunedel årsmelding 2011 Notat til oppfølging Politisk sekretariat Linda K. Storjord Politisk sekretariat Dato:... 09.02.2012 Saksbehandler:... Rita Hustad Telefon direkte:... 75 55 77 40 Deres ref.:... Løpenr.:... 9255/2012 Saksnr./vår

Detaljer

Sørfold Senterparti. Sørfold - best som egen kommune.

Sørfold Senterparti. Sørfold - best som egen kommune. Sørfold Senterparti Sørfold - best som egen kommune. VÅRE VEIVISERE VIL VÆRE: Bestå som egen kommune Ta hele Sørfold i bruk Trygghet i alle livets faser Tenke miljørettet Kultur gir liv Hjelpe ungdom til

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Ervika Besøksgård & 4H-Gård

Ervika Besøksgård & 4H-Gård Ervika Besøksgård & 4H-Gård Min motivasjon for å starte egen bedrift: Et ønske om å kombinere fag og livsstil Ville bo landlig og omgitt av dyr Friluftsentusiast Skaffe seg en levevei på en gård uten

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen Dato: 13.10.2010 Tidspunkt: 09:00-1500

Møteprotokoll. Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen Dato: 13.10.2010 Tidspunkt: 09:00-1500 Møteprotokoll Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen Dato: 13.10.2010 Tidspunkt: 09:00-1500 Til stede: Navn Funksjon Repr Vara for Geir Eide Leder Åse Wickstrøm Nestleder Geir-Helge Sandvik

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Norwegian Organic Food and Lifestyle From The Top of The World

Norwegian Organic Food and Lifestyle From The Top of The World Norwegian Organic Food and Lifestyle From The Top of The World Norwegian Organic Food And LifeStyle From The Top of The World 18.03.10 2 Dagens Agenda 1 Hvem er Vingulmark 2 Hvordan har vi jobbet og hvordan

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Dette vil Aremark Venstre for perioden 2011-2015

Dette vil Aremark Venstre for perioden 2011-2015 Dette vil Aremark Venstre for perioden 2011-2015 www.venstre.no/ostfold/aremark 1 Nei til vindkraft i Vestfjella Havgul Clean Energy planlegger nå utbygging av vindkraft i Vestfjella. Det skal kanskje

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Rapport Statusvurdering

Rapport Statusvurdering Rapport Statusvurdering Kommune: Tranøy Fylke: Troms Dato: 10. januar 2014 Deltakere: Rolle: Rådmann Ordfører Plan- og næringsleder Prosjektleder småkommuneprosjektet Nasjonalparkforvalter ansatt i Fylkesmannen

Detaljer

Frosta Venstre[...] Valgprogram 2015-2019. [..]

Frosta Venstre[...] Valgprogram 2015-2019. [..] Frosta Venstre[...] Valgprogram 2015-2019. [..] Frosta Venstre - Folk Først. [..] Det er ingen tvil om at vi står overfor store utfordringer i kommende 4 års periode. Da er det viktig å ikke glemme at

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Program kommunevalg Rakkestad

Program kommunevalg Rakkestad d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Spørsmål 1: Det er behov for en mer helhetlig samfunnsplanlegging og -utvikling på tvers av kommunegrenser. Hvordan bør dette løses på Nedre Romerike?

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter, Kjerringøy, «Ramsalten»

Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter, Kjerringøy, «Ramsalten» Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.07.2014 45798/2014 2014/4336 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/151 Formannskapet 03.09.2014 Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter,

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Paraplyorganisasjonen for de lokale studentdemokratiene. Vår politikk skapes på landsstyremøtene (5 helger i året)

Paraplyorganisasjonen for de lokale studentdemokratiene. Vår politikk skapes på landsstyremøtene (5 helger i året) Hva er NSO? Paraplyorganisasjonen for de lokale studentdemokratiene Studenters nasjonale talerør Vår politikk skapes på landsstyremøtene (5 helger i året) Landsmøte velger hver vår politisk ledelse og

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Vedtak om framtidig kommunestruktur vil bli gjort i 2016 og derfor er denne valgperioden en viktig tid for samfunnet vårt. Dette vil bli en krevende prosess, vi skal nå

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Venstre gjør Gjesdal grønnere. Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen, Zahlfjøsen Dato: 14.04.2010 Tidspunkt: 09:00 21:15

Møteprotokoll. Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen, Zahlfjøsen Dato: 14.04.2010 Tidspunkt: 09:00 21:15 Møteprotokoll Utvalg: Kjerringøy Lokalutvalg Møtested: Zahlfjøsen, Zahlfjøsen Dato: 14.04.2010 Tidspunkt: 09:00 21:15 Til stede: Navn Geir Eide Roger Johansen Bjørn Abelsen Geir Helge Sandvik Eva Nohr

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre

Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre MULIGHETER FOR ALLE Høyres prinsipper. «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

Valgprogram for. Kåfjord Senterparti 2007-2011. Optimisme og fremtidstro i Kåfjord

Valgprogram for. Kåfjord Senterparti 2007-2011. Optimisme og fremtidstro i Kåfjord Valgprogram for Kåfjord Senterparti 2007-2011 Optimisme og fremtidstro i Kåfjord 1 Grunnsyn: Kåfjord senterpartis grunnsyn er: Senterpartiets menneskesyn bygger på de kristne humanistiske verdier. Menneskeverdet

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Valgprogram 2011. Flekkefjord Venstre

Valgprogram 2011. Flekkefjord Venstre Valgprogram 2011 Flekkefjord Venstre Folk først! Venstre tar utgangspunkt i det enkelte menneske, og arbeider for rettferdige løsninger som gir alle mennesker frihet. Alle skal ha mulighet til å bruke

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Strategisk Næringsplan 2014-2018 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til elever og foreldre. innen byggfag NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA

Lærlingeskolen. Informasjon til elever og foreldre. innen byggfag NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til elever og foreldre NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA Lærlingeskolen innen byggfag Som en ordinær videregående skole fagbrev og GOD kompetanse

Detaljer

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Seksjon Helse og Sosial Hordaland AVD.743 SØRLANDET SYKEHUS ARENDAL Invitasjon til Nasjonal konferanse 20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det? Scandic Bergen City Mandag

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter.

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Attraktive og rimelige tomter En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Falstadberget boligfelt Sjønære attraktive og sentrale tomter langs Trondheimsfjorden blir stadig mer ettertraktet.

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Verdidokument Oslo krets av NKHF Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Harry P. Andreassen dekan Østerdalskonferansen 05.03.2015 Campus Evenstad Avdeling for anvendt

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme Sammen, samtidig i samme retning a) Forprosjekt

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Framtidens barnehage

Framtidens barnehage Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds

Detaljer

Nesseby Høyres valgprogram 2011-2015

Nesseby Høyres valgprogram 2011-2015 Nesseby Høyres valgprogram 2011-2015 Menneskene er Unjárga/Nessebys viktigste formue HØYRES FORMÅLS- PARAGRAF Høyres formålsparagraf ligger til grunn for alt Høyre står for: Høyre vil føre en konservativ

Detaljer

Frihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre

Frihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre Frihet uten egoisme Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre Til velgerne! Venstres program vil vise Venstres grunntenkning om å sette Mennesket i sentrum Vi vil i denne folderen få presentere hva vi står

Detaljer