RETTSSIKKERHET. Årgang 2015 nr.1 utgave 11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RETTSSIKKERHET. Årgang 2015 nr.1 utgave 11"

Transkript

1 RETTSSIKKERHET Årgang 2015 nr.1 utgave 11

2 REDAKSJONEN Naila Parveen Stine Tollefsen Solveig Tufto Thea Urkedal INNHOLD BIDRAGSYTERE Naila Parveen Stine Tollefsen Isabelle L. Kleven-Felloni Sara Eline Grønvold Caroline Wold Knudsen Ingeborg Fjeldstad Vilde Bjerke Thea Urkedal Victoria Selmer Erle Aas Bjørnstad Frøydis Patursson Solveig Tufto Karoline Sehl Ingrid Vik Lysne Redaktørenes ord 3 Daglig leders ord 4 Bli kjent med ny daglig leder 5 Som en hallusinasjon i ørkenen 6 En stagnasjon i karrieren 8 Fem på gata 10 Du kan ikke leve på bare luft og kjærlighet 11 Utenlandske innsattes retssikkerhet 12 Intervju med Curt A. Lier 14 Om besøksforbud 16 Urovekkende asylavtale 17 Skyggerapporten 18 Jussambassadørprosjektet 19 Intervju med Harald Stabell 20 #jegharopplevd 21 Transnasjonale ekteskap 22 Kvinnedagen 8. mars 23 LAYOUT Linn Hamre JURK i media 24 Våren på JURK 25 Vil du jobbe i JURK? 27

3 REDAKTØRENES ORD Vi i verdens beste land å bo i liker å tro at vi har det perfekt. Men er Norge så perfekt? Når man jobber i JURK oppdager man at rettsikkerheten ikke er god nok på enkelte områder. Denne utgaven av JURK magasin handler om rettsikkerhet og de områdene hvor det er rom for forbedring når det gjelder rettsikkerhet. Rettsikkerheten er det viktigste vernet den enkelte borger har overfor staten, og skal sikre at borgerne får de rettigheter de har krav på etter loven. JURK treffer mange av de svakeste gruppene i samfunnet gjennom sitt arbeid, som av ulike grunner ikke får hevdet sin rett. Deres rettssikkerhet og vern mot inngrep fra staten står ikke alltid like sterkt, og de har ofte ingen som kan tale deres sak. Mange av de kvinnene som får juridisk bistand fra JURK har ikke økonomi til å få hjelp av en advokat. Fri rettshjelp er derfor en svært viktig ordning for å sikre rettsikkerheten for de i samfunnet som har minst, og som trenger det mest. I denne utgaven av magasinet kan du blant annet lese om de viktigste utfordringene vi står ovenfor når det gjelder rettsikkerhet, i tillegg til fri rettshjelps-ordningen og hvorfor den svikter. Du kan lese om viktigheten av samboerkontrakt, utfordringene utenlandske innsatte møter, og graviditetsdiskriminering. Videre kan du få et innblikk i hva Curt A. Lier, president i Norges Juristforbund, mener om rettsikkerhetsutfordringene i dag. Vi ønsker alle en god lesning og en riktig god sommer! Solveig Tufto, Thea Urkedal, Naila Parveen, Stine Tollefsen. Foto: Vilde Bjerke 3

4 DAGLIG LEDERS ORD Tema for dette nummeret av JURK magasin er intet mindre enn rettssikkerhet. Frem til jeg som student var så heldig å få jobb ved et av landets studentrettshjelptiltak, var dette et litt fjernt og innholdsløst begrep for meg. Under mine første klientmøter fikk jeg oppleve den frustrasjonen og maktesløsheten mange opplever i møtet med en stor og mektig forvaltning, eller en langt mer ressurssterk motpart i en privat tvist. Det er dessuten viktig å huske at de som først oppsøker hjelp, er de som er bevisst sine formelle rettigheter. Mange er ikke en gang klar over at de har fått et uriktig vedtak, eller at depositumet deres skal plasseres i en egen depositumskonto. Dette er ikke rettssikkerhet. Sara Eline Grønvold Foto: Advokatfirmaet Staff Rettighetsinformasjon er en vesentlig del av arbeidet som gjøres i JURK. Kjennskap om egne rettigheter er en forutsetning for rettssikkerhet. Dette er en side av rettsikkerhet som ofte glemmes. Formelle rettigheter er lite verdt, dersom de ikke kommuniseres på tydelig og forståelig måte, med anvisning til hvor en kan henvende seg dersom de brytes. JURK driver oppsøkende virksomhet, blant annet i flere av landets fengsler. Ved å være et lavterskeltilbud, kan innsatte snakke med en av våre saksbehandlere som hjelper til med å avklare hvorvidt personen står overfor et juridisk problem, eller ikke. Dersom denne tjenesten hadde kostet penger eller var vanskelig å ha tilgjengelig, er vår klare oppfatning at flere av disse ville lide rettstap. Rettssikkerhet brukes ofte om forholdet mellom borger og forvaltning. Motsatsen av dette er vilkårlighet, manglende forutberegnelighet og uhjemlede inngrep. Adgangen til rettslig overprøving er en forutsetning for rettssikkerhet. Og Rettighetsinformasjon er en vesentlig del av arbeidet som gjøres i JURK. Kjennskap om egne rettigheter er en forutsetning for rettssikkerhet. Dette er en side av rettsikkerhet som ofte glemmes. når det gjelder sistnevnte, er rettshjelp helt vesentlig. JURK er opptatt av at rettshjelpsordningen må styrkes. I dag er inntektsgrensen så lav, at mange faller utenfor ordningen, selv om de ikke har råd til å betale advokat selv. For behovsprøvd fri rettshjelp er inntektsgrensen kr årlig. Dette er brutto årsinntekt og tar hverken høyde for gjeldsbelastning eller forsørgerbyrde. Det synes åpenbart at mange med inntekt langt over dette, vil ha problemer med å betale advokat selv. Med tanke på at kvinner gjennomsnittlig har en brutto årsinntekt som er mer enn kr lavere enn menn1, er rettshjelpsordningen dessuten viktig ut fra et likestillingsperspektiv. En annen utfordring er at flere rettsområder med stor velferdsmessig betydning for den involverte, ikke omfattes av ordningen. Dette gjelder blant annet innsattes rettigheter under soning. JURK besøker jevnlig kvinnelige innsatte og ser at det er et stort udekket rettshjelpbehov også her. Kvinnelig innsatte er en spesielt sårbar gruppe, både sosialt og økonomisk. JURK er ikke alene om å mene at ordningen må endres. Vi samarbeider derfor også med andre aktører som enten yter rettshjelp, eller representerer potensielle brukere av ordningen om en nødvendig reform på området. Vi har rettsregler som skal bidra til utjevning av styrkeforholdet mellom private parter og også mellom borgeren og forvaltningen. Det er på høy tid å få på plass god rettshjelpsordning som også ivaretar den enkeltes rettsikkerhet gjennom informasjon og tilgang til rettsmidler. 4

5 BLI KJENT MED NY DAGLIG LEDER Sara Eline Grønvold har denne våren tatt over stillingen som JURKs daglig leder. Vi slo av en prat med den engasjerte jenta fra Nesodden. Hva har du gjort før JURK? - Jeg ble ferdig med studiene i 2012 ved Universitet i Oslo. Jeg skrev masteroppgave om barn og personvern, og jobbet deretter en stund i Barneombudet. Etter dette jobbet jeg som advokatfullmektig i advokatfirmaet Staff, hvor jeg var i to år, før jeg overtok som daglig leder i JURK. Hvorfor ønsket du deg stillingen som daglig leder i JURK? - Fordi jeg er feminist og likestilling er noe som engasjerer meg. Jeg ønsket å prøve noe annet og jobben som daglig leder i JURK ble ledig på et naturlig tidspunkt for meg. Har også gode minner fra tiden da jeg jobbet i rettshjelptiltaket Jushjelpa i Midt-Norge. Hva ser du frem til i jobben som daglig leder? - Jeg ser frem til å kunne samarbeide med dyktige og engasjerte studenter. Ser også frem til å kunne være med å påvirke jussen på de rettsområder hvor jeg som advokatfullmektig så at det var urett som særlig rammet kvinner. Jeg mener det er stort behov for fri rettshjelp, ettersom mange faller mellom to stoler ved og ikke ha krav på fri rettshjelp og heller ikke ha råd til advokat. Hva tror du kan bli utfordrende i jobben som daglig leder? - Det er veldig mye å sette seg inn i, men de som jobber her har såpass mye kunnskap at det skal gå fint! Hvilke rettsområder brenner du for? - Jeg har et personlig engasjement for kvinnelige innsatte. Men jeg synes alle JURKs satsningsområder er viktige, selv om jeg ikke tidligere har jobbet like mye med alt. Jeg syns også barnerett er veldig spennende, noe jeg også skrev masteroppgave om. Dersom du ikke hadde blitt jurist, hva hadde du blitt da? - Jeg er glad i dyr, så jeg hadde lyst til å bli veterinær. Men mest sannsynlig tror jeg at jeg ville ha blitt lærer. Hva var det beste med å studere juss? - Skriving av masteroppgaven. Hva likte du minst? - Eksamensperioden. Har du et forbilde? - Dr. Juris Lucy Smith, som er grunnen til at hunden min heter det samme. Når du ikke er daglig leder i JURK, hva gjør du da? - Jeg har hest, og driver med ridning. Favorittrett: Pinnekjøtt. Favorittpålegg: Castello Blue. Favoritt tv-serie: Game of Thrones og Modern Family. Kan ikke velge en, blir som å velge mellom sine to barn. Hva lytter du til? NRK alltid nyheter. Drømmereisemål: Mexico. 5

6 SOM EN HALLUSINASJON I ØRKENEN Av Caroline Wold Knudsen og Ingeborg Fjeldstad H un satte seg fortvilet ned i sofaen. Maria Nordnes på 34 år hadde akkurat fått det hun fryktet, bekreftet. Hun visste ikke sine arme råd. Med aleneomsorg for tre barn og en stilling på 40 %, visste hun at det nærmest ville bli umulig å få økonomien til å gå rundt. Da hun fortalte sjefen at hun var gravid med sitt fjerde barn, satte han henne ned fra 100 % stilling til en 40 % stilling, og ansatte øyeblikkelig en ung mann som kunne ta over hennes arbeidsoppgaver. Men kunne dette være lov, spurte Maria seg selv, i det hun skjelvende slo på PC-en og søkte Google om hjelp. Ordet advokat var for henne kun assosiert med skyhøye regninger. Fantes det ingen rimeligere måte å få hjelp på? Fri rettshjelp er en sosial støtteordning som skal sikre nødvendig juridisk bistand. Ordningen innebærer at staten dekker kostnader ved rettshjelp, og at hjelpen gis av advokater. Målet med ordningen er å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning for den det gjelder uavhengig av den enkelte personens inntekt og formue. Fri rettshjelpordningen er regulert av lov om fri rettshjelp. Den skiller mellom saksområder som automatisk gir rett på fri rettshjelp og saksområder hvor rettshjelpen gis etter behovsprøving. I saker med såkalt behovsprøving, er søkeren sin økonomiske situasjon avgjørende for om vedkommende har krav på fri rettshjelp. Fri rettshjelp forutsetter i disse tilfellene at man har inntekt og formue under visse grenser. På saksområder som automatisk gir krav på fri rettshjelp, har søker krav på fri rettshjelp uavhengig av hvilken inntekt og formue vedkommende har. Et vilkår for å få fri rettshjelp etter saker som behovsprøves, er at enslige søkere ikke har en bruttoinntekt på mer enn kroner. Samboere og gifte kan ikke ha inntekt på mer enn kroner til sammen. Denne inntektsgrensen er fast, og justeres ikke i forhold til normal lønnsutvikling, og heller ikke i forhold til andre utgifter en person måtte ha, det være seg gjeldsforpliktelser, omsorg for barn og lignende. At de økonomiske grensene ikke justeres etter andre utgifter i husstanden kan derfor ofte anses som kvinneproblem. De saksområdene som ikke behovsprøves, men som automatisk gir krav på fri rettshjelp, gjelder kun et begrenset antall saksområder. Dette resulterer i at det er svært mange mennesker som ikke får den rettshjelpen de har behov for. Enten fordi de tjener for mye i forhold til inntektsgrensen, eller fordi saksområdet ikke er omfattet av ordningen. Se for deg at du er midt i den dypeste ørkenen. Du er alene og trenger hjelp. Plutselig ser du en oase foran deg. Hjelpen du så inderlig trenger, er der, rett fremfor deg. Når du kommer nærmere denne oasen, ser du plutselig at det ikke er noe annet enn sand der. Oasen er kun en hallusinasjon. Og nettopp slik fornemmer vi at fri rettshjelpsordningen kan føles for de som trenger juridisk hjelp. Du er alene og trenger hjelp. Du har ikke råd til advokat, men plutselig øyner du håp i fri rettshjelpsordningen. Du leser deg opp, du kommer nærmere og nærmere, før du finner ut at saksområdet ikke er omfattet eller at inntektsgrensen er så lav, at selv om du som tjener kun brutto kroner, ikke blir omfattet. Fri rettshjelps-ordningen blir derfor som en oase midt i ørkenen. Men hvor nærmere du kommer oasen, jo nærmere du setter deg inn i ordningen, skjønner du at det hele er en hallusinasjon. Det var ingen oase. Det var ingen fri rettshjelp å få. Her hos JURK møter vi mange klienter som ikke har råd til advokat, men som heller ikke faller inn under vilkårene i fri rettshjelps loven. I en undersøkelse gjort av Juss-buss fra 2013, var det 58 % av de husstandene med udekket rettshjelpsbehov som tjente for mye til å få fri rettshjelp, men som likevel ikke tjente så mye at de hadde råd til advokat. Dessuten er det slik at de som har rett på fri rettshjelp, ofte ikke vet om tilbudet. Blant de spurte i undersøkelsen, var det ingen av de som tjente under kroner, som visste om fri rettshjelpsordningen. Hele 80 % av de som falt inn under ordningen, visste heller ikke om den. I tillegg til at inntektsgrensen er for lav, faller også flere saksområder helt utenfor ordningen. Diskriminering er et av dem. Maria Nordnes, som trolig ble diskriminert på jobben på grunn av graviditet, vil dermed ikke få fri rettshjelp fordi saksområdet ikke er inkludert i fri rettshjelploven. Dersom saksområdet var dekket under de områder som er behovsprøvd, kunne hun likevel fått hjelp dersom hun tjente eller mindre. Gjennomsnittlig årslønn i Norge i 2013 var kr Det er klart at mange da faller utenfor fri rettshjelps-ordningen når de økonomiske grensene for å få fri rettshjelp er så lave. Med aleneomsorg for tre barn, snart fire, og en 40 % stilling, er det sannsynlig at Nordnes ikke kan ta seg råd til en advokat. I dag når ikke rettshjelpsordningen på langt nær ut til alle som trenger det. Slik nedprioriteres menneskers rettssikkerhet og det blir ingen reell likhet for loven. Lovene og rettssystemets beskyttelse vil ikke ha reell effekt 6

7 Se for deg at du er midt i den dypeste ørkenen. Du er alene og trenger hjelp. Plutselig ser du en oase foran deg. Hjelpen du så inderlig trenger, er der, rett fremfor deg. Når du kommer nærmere denne oasen, ser du plutselig at det ikke er noe annet enn sand der. Oasen er kun en hallusinasjon. dersom det kun er mennesker med god råd som får den juridiske bistanden som er nødvendig. I vår saksbehandling på JURK, ser vi at dette blant annet er et problem for kvinner som gjerne diskrimineres på bakgrunn av deres kjønn, graviditet og som opplever seksuell trakassering på jobb, men som ikke kan få rettslig bistand med dette fordi de tjener for mye penger sammenlignet med hva som er inntektsgrensen. Det er et demokratisk problem, og det bør gjøres endringer snarlig. Til tross for at fri rettshjelploven er såpass viktig for rettssikkerheten til befolkningen, og selv om det er bred politisk enighet om at loven må endres, har regjeringen hatt et veldig passivt forhold til loven. Arbeidet med å gjennomgå stortingsmeldingen om fri rettshjelp fra 2009 som skulle skje tidligere i år, ble blant annet ikke gjennomført. Og ettersom regjeringen gjennomgående nedprioriterer fri rettshjelp, valgte JURK i januar i år å sette i gang et nytt rettspolitisk prosjekt Fri rettshjelp prosjektet. Målet med prosjektet er å påvirke myndighetene til å utvide dekningsområdet for fri rettshjelp og gjøre ordningen kjent for befolkningen. Fri rettshjelpsprosjektet på JURK består i dag av to saksbehandlere, Caroline Wold Knudsen og Ingeborg Aasness Fjeldstad. Ønsket er at Maria Nordnes og alle andre der ute som virkelig trenger juridisk bistand, skal få den hjelp de har krav på, uavhengig av den inntekt og formue de har. For det er et faktum at rettshjelpsordningen er langt fra god nok i dag. Det er som nevnt, en rekke saksområder av stor betydning for folk sin velferd, som ikke omfattes av ordningen. I tillegg til at ordningens økonomiske vilkår er svært strenge, og i hovedsak har stått stille siden Det kan ikke være slik at inntekten og formuen skal være avgjørende for om rettssikkerheten i varetas. Heller ikke om et saksområde er viktigere enn et annet. La fri rettshjelp ikke lengre bare være en hallusinasjon som en oase i ørkenen, men virkelig være en kilde til juridisk hjelp. 7

8 EN STAGNASJON I KARRIEREN Av: Vilde Bjerke og Stine Tollefsen Annenhver mamma og hver femte pappa opplever diskriminering når de får barn. Jobbtilbud trekkes tilbake. Lønnsøkningen uteblir. Karrierer stopper opp og arbeidsoppgaver forsvinner. I dagens lovgivning foreligger det et sterkt vern mot diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon i arbeidslivet gjennom likestillingsloven 1. Det er ulovlig å la graviditet eller foreldrepermisjon ha negativ innvirkning på arbeidsforholdet. Forbudet gjelder både fast ansatte, vikarer og midlertidig ansatte. Alle sider av et ansettelsesforhold er beskyttet av vernet. Selv om likestillingsloven er klinkende klar, skjer det diskriminering på dette området i stor grad. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) la i mars 2015 frem den første store omfangsundersøkelsen som har blitt gjennomført om diskriminering av foreldre som venter barn, eller er i foreldrepermisjon i Norge noensinne. Undersøkelsen viser at 55 % av norske kvinner rapporterer om forskjellsbehandling i arbeidslivet når de får barn. Hver femte gravide lar være å søke jobb fordi hun regner med å være uaktuell eller til bry for arbeidsgiver. 2 Proffice Norge gjennomførte en undersøkelse i 2014 der de spurte 1000 ledere over hele landet. Hele 24 % av lederne var skeptiske til å ansette småbarnsmødre. Undersøkelsen viste også at 44 % av lederne mener at det er greit å spørre en jobbsøker om han eller hun planlegger å få barn, til tross for at dette er brudd på likestillingsloven. 3 Graviditetsdiskriminering er alvorlig for den som rammes og det er alvorlig for samfunnet. Denne undersøkelsen viser at det er alt for mange arbeidsgivere som bryter loven, og det er i stor grad de kommende mødrene som betaler prisen for dette. Det skal være mulig for både kvinner og menn å kombinere arbeidsliv og familieliv. Det er grunnleggende feil at kvalifiserte arbeidstakere mister jobbmuligheter fordi de planlegger å bli gravide, er gravide eller skal ha foreldrepermisjon. Sjokkerende eller ikke? Undersøkelsen er skremmende, men dessverre ikke overraskende for oss i JURK. Ukentlig henvender kvinner seg til oss og forteller om graviditetsdiskriminering, og vi har lenge tydelig sett tendensene til at kvinner blir diskriminert på bakgrunn av graviditet. Dette skjer til tross for at likestillingsloven og arbeidsmiljøloven i særlig grad skal verne kvinner mot diskriminering på grunn av graviditet. For ung, men samtidig for gammel? Se for deg en 25 år gammel kvinne som er ferdig med studiene, og i etableringsfasen i arbeidslivet og på familiefronten. På den ene siden er hun ung og ofte uten særlig arbeidserfaring. På den andre siden er hun gammel nok til å få barn. En kvinne på 25 år er derfor veldig lett i faresonen for å bli diskriminert når hun skal inn i arbeidslivet. Hun kan både risikere å ikke få jobben fordi hun er for ung og ikke har nok relevant arbeidserfaring, men også fordi hun er i en etableringsfase der mange kvinner blir gravide, og skal ut i foreldrepermisjon. 8

9 Det er Likestillings og diskrimineringsombudet og nemda som har ansvaret for å håndheve diskrimineringsforbudet. Problemet med dette er at det kun er domstolene som kan tilkjenne erstatning for økonomisk tap eller oppreisning i diskrimineringssaker. Dersom den diskriminerte i slike tilfeller ønsker å få gjennomslag er han nødt til å bringe saken inn for domstolene. Det er imidlertid meget få saker om diskriminering som har vært oppe for domstolene per dags dato. En årsak til dette kan være at de som blir diskriminert ikke er en gruppe som faller inn under retten til fri rettshjelp. Det er problematisk at diskriminering på grunn av kjønn ikke faller inn under den prioriterte gruppen til fri rettshjelp. For kvinnene som blir diskriminert finnes det ingen reelle muligheter til å stå opp for sine rettigheter når de blir diskriminert på grunn av graviditet eller foreldrepermisjon. Om graviditetsdiskriminering og midlertidig ansettelse: Regjeringen har nå åpnet opp for større grad av midlertidighet i norsk arbeidsliv. Dette er bekymringsverdig fordi vi ser at diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon rammer kvinner i midlertidige stillinger ekstra hardt. I undersøkelsen fra LDO opplyser 21 % av kvinnene som har vært ansatt midlertidig at de ikke har fått forlengelse som følge av at de har blitt gravide, eller at de har planlagt å ta ut foreldrepermisjon. Vi ser også i vår saksbehandling at det er mange kvinner som mottar endringsoppsigelser etter at de har opplyst om graviditet, eller som ikke blir forfremmet som avtalt etter endt foreldrepermisjon. Økt bruk av midlertidige stillinger fører dermed til at kvinner i midlertidige stillinger står langt svakere ved graviditet. Midlertidige ansettelser kan brukes til å fordekke graviditets- og foreldrepermisjonsdiskriminering. Det er uten tvil vanskeligere å kreve sin rett når man ikke er fast ansatt. 1. Likestillingsloven 5 (1) og arbeidsmiljøloven 13-1 (4) 2. Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra LDO. 3. aftenposten.no/nyheter/iriks/ledere-kvier-seg-for-a-ansette-gravide html, en undersøkelse utført for rekrutteringsselskapet Proffice. 9

10 FEM PÅ GATA Av Stine Tollefsen og Vilde Bjerke Synes du det er OK at en jobbsøker får spørsmål om familieplanlegging på et jobbintervju? Tror du det er lovlig? Ville du reagert dersom noen hadde spurt deg om familieplanlegging på et jobbintervju? Helle, 49 år 1. Nei, det er ikke det. Det går særlig ut over damene 2. Nei, det er ikke lovlig 3. Ja, det ville jeg. Hadde nok prøvd å svare meg ut av det, men jeg hadde reagert Daniel, 24 år 1. Ja 2. Ja det tror jeg vel. Det er vel bare bra. Lurt å vite folk sin plan 3. Nei, det får folk spørre om dersom de vil Kristine, 18 år 1. Ja, tror det 2. Vet ikke 3. Det hadde kommer an på jobben. Det å være gravid kan jo få litt forskjellige konsekvenser avhengig av hva slags jobb du har Aamund, 17 år 1. Nei 2. Ja 3. Ja, litt. Det er personlig Hilde, 37 år 1. Nei, det syns jeg ikke. 2. Nei 3. Ja, det hadde jeg. 10

11 DU KAN IKKE LEVE PÅ BARE LUFT OG KJÆRLIGHET Av Thea Urkedal, Stine Tollefsen og Victoria Selmer I samboerforhold er det alminnelige formuesrettslige prinsipper som gjelder; hver tar sitt, uansett hvor lenge de har bodd sammen. Ordtaket "det man ikke vet, har man ikke vondt av" er sjelden treffende, og spesielt ikke i jussens verden. Med mindre du befinner deg midtveis i en godtrovurdering om servicehistorikken til en bruktbil, er uvitenhet sjelden en fordel. De færreste av oss tenker på hva som skjer ved et eventuelt brudd eller dødsfall når vi inngår et samboerforhold. Noen tenker nok at man etter flere år som samboer vil ha liknende rettigheter som ektefeller. Hovedregelen etter ekteskapsloven er at verdier ervervet under ekteskapet er felleseie og skal deles likt ved et skifteoppgjør. Lovgiver har derimot valgt å ikke regulere samboerskap som samlivsform. Dette er hovedsakelig begrunnet i å ha et alternativ til ekteskap som ikke medfører de samme lovfestede rettigheter og plikter. For enkelte er dette et hovedargument for å velge nettopp denne samlivsformen, men kan vi være sikre på at alle som er samboere, er samboere bare for å unngå reglene som følger av ekteskapsloven? Ikke alle tenker så mye på regler, og det er ofte stor regelforvirring blant samboere. Det er en kjensgjerning at over 50 prosent av alle samlivsforhold ender med brudd. Det er derfor viktig å vite hvilke feller man kan falle i som samboer og som gift. Hvilken samlivsform man velger kan ha store økonomiske konsekvenser, og kvinner kan lett komme ut som de økonomiske taperne i forholdet hvis de ikke er bevisst på dette. Dagens situasjon for samboere Per i dag finnes det ingen lovregulering av samboerforhold annet enn noen snevre regler i arveloven som gir samboere på visse vilkår rett til å sitte i uskifte og en begrenset arverett. Mange samboere tror at de ved et samlivsbrudd skal dele formuen likt i likhet med skifteoppgjøret i ekteskap. Dette stemmer imidlertid ikke. I samboerforhold er det alminnelige formuesrettslige prinsipper som gjelder; hver tar sitt, uansett hvor lenge de har bodd sammen. Kun 1 av 5 samboere har samboerkontrakt I dag må man tegne samboerkontrakt dersom man ønsker å regulere det økonomiske oppgjøret ved et eventuelt samlivsbrudd. Som ellers i avtaleretten, gjelder det full avtalefrihet. Når samboerne har inngått en avtale om hvem som eier hva og hvordan verdier skal fordeles ved et eventuelt samlivsoppgjør, skal denne avtalen normalt legges til grunn. I Sverige har det eksistert en samboerlov siden 1987, som gir samboere rett til å dele boligformuen ved brudd. Riktignok fikk samboere med felles barn en begrenset arverett i 2009 også i Norge. Til tross for dette risikerer mange samboere fortsatt økonomisk ruin ved samlivsbrudd. Jurk mener en deklaratorisk samboerlov vil sikre en rettferdig deling av samboernes verdier, fremme likestilling og senke konfliktnivået mellom samboere. Lovfesting av samboers rettigheter Professor Dr. juris Tone Sverdrup ved Universitetet i Oslo har lenge tatt til orde for at samboeroppgjør bør lovreguleres i Norge. Etter dagens regelverk mener JURK at samboerskap for mange kan være et sjansespill. Å lukke øynene for de store påkjenninger manglende lovregulering påfører både samboere selv (som oftest kvinnen), barna og samfunnet, er svært uheldig. I samarbeid med Professor Dr. juris Tone Sverdrup og med støtte fra blant annet Advokatforeningen, har JURK utarbeidet et lovutkast som vi vil forsøke å lobbe inn på Storinget. Lovutkastet er inspirert av den svenske samboerloven og ekteskapsloven. Loven kan gjøres deklaratorisk slik at de samboere som ikke ønsker at samboerforholdet skal reguleres av loven kan avtale seg bort fra dette. På denne måten overføres aktivitetsplikten til den som ønsker en annen løsning enn det loven legger opp til. JURK ser gjennom vår saksbehandling at det ofte er menn som eier boligen, bilen og diverse andre formuesgoder. Kvinnen betaler ofte løpende forbruksutgifter og jobber deltid for å passe barn og hus. Svært mange kvinner er ikke medeier i boligen, og er således ekstra utsatt for å havne på bar bakke ved et samlivsbrudd. Så lenge boligen, bilen eller hytta ikke er kjøpt i fellesskap, er det vanskelig å opparbeide seg en sameieandel som kan gi rett til vederlag. Samboers rettigheter har lenge vært en kampsak for JURK. Som ledd i vårt aktive arbeid med å gi rettighetsinformasjon arrangerer JURK hvert år «Kjærlighetsuken» i forbindelse med Valentine`s Day. I løpet av uken jobber vi aktivt med å spre samboerkontrakter og rettighetsinformasjon. (Artikkelen ble først publisert i Stud.Jur nr. 2/2015) 11

12 UTENLANDSKE INNSATTES RETTSSIKKERHET Av Ingvrid Vik Lysne De siste årene har antallet utenlandske innsatte i norske fengsler økt betraktelig. I 2011 hadde rundt 30 prosent av alle innsatte utenlandsk statsborgerskap, representert av over 120 ulike nasjonaliteter. På papiret har utenlandske innsatte de samme rettighetene under straffegjennomføringen som norske innsatte. Utenlandske innsatte står i midlertid overfor andre utfordringer enn norske innsatte når de skal gjøre krav på disse rettighetene. JURK er bekymret for at utenlandske innsatte i praksis ikke oppnår de rettighetene de har krav på etter norsk lov. JURK er bekymret for at utenlandske kvinnelige innsatte rammes særlig hardt. Rettssikkerhet hvorfor det? Fengselsstraff er et av de mest inngripende maktmidlene staten kan benytte overfor et enkeltindivid. Som innsatt frarøves man noen av de mest grunnleggende rettighetene i livet. Man er underlagt statens makt, og kriminalomsorgen har hjemmel til å isolere, kroppsvisitere, låse inn, avlytte private telefonsamtaler, ransake og føre kontroll med innsattes gjenstander. Fengslenes tvangsmyndighet gjør innsatte sårbare for maktmisbruk. Derfor er det særlig viktig at denne gruppens de har, som for eksempel rett til medisinsk hjelp og beskyt rettssikkerhet at de kan ivareta det minimum av rettigheter telse mot ulovlig isolasjon. Hva er rettssikkerhetsutfordringene? Språkvansker byr på flere rettssikkerhetsutfordringer for utenlandske innsatte. Rettighetsinformasjon For det første kan nevnes at rettighetsinformasjon sjelden er tilgjengelig i fengslene på andre språk enn norsk. I JURKs fengselsrapport fra 2011 fremkommer det at mange utenlandske innsatte opplever at viktig informasjon ikke kommer fram til dem. Dette skaper stor frustrasjon og fører i ytterste konsekvens til at innsatte ikke får ivaretatt sine interesser, for eksempel ved å søke om permisjon eller prøveløslatelse. Innsatte bruker hverandre som oversettere eller tilegner seg informasjon om rettigheter fra andre innsatte. Dette kan føre til både manglende og feilaktig informasjon hos den innsatte. Dersom man mangler kunnskap om hvilke rettigheter man har som innsatt, sier det seg selv at det er vanskelig å gjøre krav på dem. JURK er bekymret for at sentral rettighetsinformasjon om for eksempel helserettigheter, 12

13 alternative soningsformer, og klageadgang ikke formidles til utenlandske innsatte. Dette utgjør en stor trussel mot rettssikkerheten til denne gruppen innsatte. Det kan enkelt avhjelpes ved å ha brosjyrer om rettighetsinformasjon på ulike språk i fengslene. Vedtak på norsk Videre er det en tankevekker at vedtak fattet av fengselet, om for eksempel permisjonssøknader, ofte skrives på norsk, selv om det er klart at den innsatte ikke forstår norsk. Det er således umulig for utenlandske innsatte som ikke snakker norsk å forstå innholdet av vedtakene. I beste fall får den innsatte hjelp med oversetting fra andre innsatte, noe som uansett ikke garanterer at vedtaket formidles korrekt. Informasjon om klageadgang når av samme grunn heller ikke frem til mange utenlandske innsatte. Mange utenlandske innsatte står derfor uten noen reell mulighet for kontradiksjon. Dette utgjør et brudd på forvaltningsrettens kontradiktoriske prinsipp og er en alvorlig trussel mot disse innsattes rettssikkerhet. Det kan tenkes tilfeller der manglende kunnskap om klageadgang får alvorlige konsekvenser for den innsatte, for eksempel dersom fengselet har truffet et feilaktig vedtak. Telefontid I følge straffegjennomføringsloven 32 skal samtaler til og fra innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå avlyttes. Fengselet kan pålegge den innsatte å snakke på et språk betjenten behersker. For utenlandske innsatte fører dette i mange tilfeller til at de ikke får telefontid. Dersom samtalen ikke kan føres på et språk betjenten forstår, får den innsatte ikke ringe. Følgelig blir utenlandske innsatte forskjellsbehandlet fra norske innsatte. Telefontid er ofte særlig viktig for utenlandske som grunnet geografisk avstand sjelden eller aldri mottar besøk i fengselet. Videre unntas mange utenlandske innsatte fra fengslenes kartleggingsprogrammer på grunn av språkvansker. Kartleggingsprogrammene skal avdekke problemer hos den enkelte innsatte slik at soningstiden kan tilpasses best mulig. De utenlandske innsatte får således ikke fordelene en slik kartlegging medfører. JURK er bekymret for at utenlandske innsatte derfor får en dårligere tilpasset soning enn norske innsatte. Kvinnelige utenlandske innsatte JURK er bekymret for at noen av utenlandske innsattes rettssikkerhetsutfordringer rammer kvinner særlig hardt. I og med den lave andelen kvinnelige innsatte, er utenlandske kvinnelige innsatte mer utsatt for isolasjon fordi det er mindre sjanse for at andre innsatte snakker samme språk. Muligheten for kontakt med andre innsatte og muligheten for å få hjelp fra andre innsatte er mer begrenset for kvinnelige utenlandske innsatte. JURK er bekymret for at manglende telefontid rammer kvinnelige utenlandske innsatte særlig hardt fordi de ofte trenger telefontid for å avklare vanskeligheter knyttet til hvem som tar seg av barna mens mor soner. Ved Kongsvinger fengsel er det opprettet en egen enhet for mannlige utenlandske innsatte som skal uttransporteres etter endt soning. JURK mener at tilsvarende enhet bør etableres for kvinnelige innsatte med samme status for å sikre likebehandling for utenlandske innsatte på tvers av kjønnene. En slik avdeling vil bedre kunne ivareta de rettssikkerhetsutfordringene som særlig rammer utenlandske innsatte. Kriminalomsorgens rapport «Likeverdige soningsforhold for kvinner og menn under kriminalomsorgens ansvar» (2015) anbefaler også at en slik enhet opprettes for kvinnelige utenlandske innsatte. I årene som kommer vil det være et økende antall utenlandske innsatte i norske fengsler. Disse rettssikkerhetsproblemene kommer til å vedvare, og JURK håper kriminalomsorgen vil ta utenlandske innsattes rettssikkerhet på alvor i tiden fremover. Rettighetsinformasjon som er tilgjengelig på ulike språk kan være et sted å begynne. 13

14 INTERVJU MED CURT A. LIER Av Thea Urkedal og Stine Tollefsen Hva er rettssikkerhet for deg? Jeg definerer rettsikkerhet ganske vidt. Det går ann å definere det til å bare være for medlemmenes interesser, men vi har vedtatt at jeg skal jobbe politisk med rettssikkerhet for juristforbundet. Det betyr i prinsippet at jeg kan mene noe om det aller meste. Det at juristforbundet engasjerer seg på vegne av utsatte grupper, er med på å styrke forbundet. Jeg synes også det er viktig at ressurssterke mennesker jobber for de som ikke er så resurssterke. Den siden av rettssikkerhet jeg er mest opptatt av, er rettsikkerhet til svake og sårbare grupper. Grupper som ikke så lett kan ivareta sin egen rettsikkerhet. Det kan være voldsutsatte kvinner, barn, rusmisbrukere, enkelte innvandrergrupper, trafikkofre og andre grupper som er sårbare. Det kan også være eldre, som foreksempel har demens. Det er disse gruppene jeg synes det er mest givende å jobbe for og viktigst at man arbeider for. Det er selvfølgelig viktig med rettssikkerheten til sterkere grupper også, men de klarer seg bedre selv. Hva er de positive sidene ved rettssikkerheten i Norge i dag? Og de mest negative? Jeg tror mange har et bilde av Norge som et veldig rettssikkert land. Vi har masse sikkerhetsnett for de aller fleste grupper, og dette er positivt. Men det gjør at vi fra tid til annen overser at vi har relativt mye å ta tak i. Det største problemet for rettssikkerheten i Norge er nettopp det litt oppblåste bildet vi har av oss selv- at vi er nærmest perfekteet fullt ut likestilt land. Hvilket vi ikke er! Da jeg var på CSW i New York så ble jeg oppmerksom på at heller ikke Norge er noe perfekt likestillingsland. Vi har høye tall på familievold, seksuelle overgrep, vold og ressurssterke kvinner i det offentlige blir utsatt for seksuell sjikane på nettet. Se på rettshjelptiltakene som JURK, Juss-Buss og Gatejuristen som sliter med finansieringen hele tiden, for å kunne drive. Det er rett og slett ikke tvil om at vi har masse å holde på med. Andre eksempler på at vi ikke er så likestilte, er parterandelen i norske advokatfirmaer. En veldig liten andel er kvinner. Blant toppledere er det også veldig få kvinner. Vi har en tendens til å si at vi er likestilte, fordi det formelt sett ligger til rette for at vi alle skal ha like muligheter. Vi opplever gjennom vår saksbehandling at vedtak fra NAV og UDI er vanskelige for mange å forstå. Har du noen forslag til hva man kan gjøre for at disse skal bli lesbare for folk? Juristforbudet samarbeider med Difi, om klart lovspråk. Jeg har alltid ment at hvis du ordlegger deg på en slik måte at det er vanskelig å forstå det, så har du ikke forstått det helt selv. Det skal være mulig å forklare noe på en så enkel måte at alle forstår det. Vi er nødt til å gå grundig gjennom alle lovtekster og lovvedtak, og så må vi finne ut av om folk forstår det. Hvis ikke folk forstår det, så må det skrives på en annen måte. Her kan for eksempel en «fokusgrup 14

15 pe» være hensiktsmessig. En slags gruppe der man setter sammen folk med forskjellige bakgrunner, og finner ut av i hvilken grad de forstår det, og hvor det stopper. Hvilken betydning tror du JURK og andre rettshjelptiltak har for rettssikkerheten? Jeg tror at dere betyr enormt mye, for veldig mange. Jeg ønsker å være med, og bidra til at fler jusstudenter skjønner viktigheten av det. De gruppene dere hjelper, er ikke grupper som ville ha gått et annet sted. Derfor er jobben dere gjør utrolig viktig. Når det er sagt, så tror jeg også at dere hjelper dere selv, fordi mange arbeidsgivere vektlegger erfaring og viser sosial samvittighet. Altså: den jobben dere gjør er fantastisk for de som får hjelpen, men også veldig lurt for de som engasjerer seg i den. Her skal vi i Juristforbundet stå på ordentlig, slik at dere blir finansiert godt nok i fremtiden! Anser du deg selv som feminist? Jeg kommer fra en familie hvor min far var aktiv høyre politiker i sin tid i Oslo bystyre, og det var ganske fremmed for meg å gå i 8. mars tog. Det var ikke slikt vi gjorde i min familie. Det var heller ikke sånn at jeg tenkte i de baner, selv om jeg alltid har vært opptatt av problemstillingene. Egentlig så var det dette med reservasjonsretten som vekket meg litt. Jeg gikk da i mitt første 8. mars tog. Dette var nok noe av grunnen til at jeg ble invitert med av regjeringen til å være med på en innledning i forhold til konferansen i New York. Jeg syntes problemstillingene var så spennende at jeg valgt å spørre om å få bli med, og det fikk jeg. Når man er der borte, så er det umulig å ikke bli grepet. Det er så utrolig mange engasjerte mennesker. Og det er så utrolig mye urettferdighet knyttet til dette med forholdet mellom menn og kvinner. Det var mange unge sterke kvinner som sto frem og fortalte hvordan de hadde stått opp i mot kjønnslemlestelse. Jeg følte at jeg ble feminist der borte. Så kan man stille spørsmålstegn med hvor naturlig det er å bruke det begrepet. For meg er det nå naturlig å si at jeg er svært opptatt av kvinnespørsmål, og da er jeg jo en form for feminist. Kall meg gjerne feminist! Hvordan kan fremtidige jurister jobbe for å bedre rettsikkerheten til svake grupper? Det er veldig viktig at man engasjerer seg. Advokater og jurister er veldig privilegerte, vi tjener godt og gjør gode karrierer. Jeg håper så mange som mulig bruker litt av tiden sin på å hjelpe andre. I det minste bidra til å sette fokus på rettssikkerhetsutfordringer. Det er veldig viktig. For at jobben min skal gi mening, er det fint å bruke noe tid på å hjelpe andre. Jeg har ikke mulighet til å hjelpe klienter direkte, så derfor prøver jeg i stedet å legge forholdene til rette for at dere skal gjøre det. Hvorfor valgte du juss? Jeg kommer fra en politifamilie. Det var i utgangspunktet politimann jeg skulle bli, men jeg var for liten av vekst og kom derfor ikke inn. Faren min syntes at jeg var glad i å prate, og mente derfor at jeg kunne passe som jurist. Jussen dreier seg om rett og rettferdighet, noe som appellerer til meg. Hva likte du best med å studere? Det jeg likte best ved å studere, var når man når et punkt der man får en sånn «juridisk magefølelse». Litt rart, men der man går fra å bare lese noe, til å kjenne at man har en viss forståelse for hvordan alt fungerer. Hva likte du minst? Alt arbeidet. Det var slitsomt. Beste studietips? Mitt beste tips er å se på jusstudiet som en heltidsjobb. Ikke sov for lenge om morgenen, og lag en plan! Hvis du ikke hadde studert juss, hva hadde du gjort da? Gitt at jeg ikke hadde kommet inn i politiet. Kanskje en slags informasjonsmedarbeider. Jeg trives godt med media. 15

16 BESØKSFORBUD - EN FALSK TRYGGHET Av Solveig Tufto Mange kvinner lever hver dag med frykt for at overgriper som er blitt idømt besøksforbud skal oppsøke dem. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å leve med konstant frykt for at en bestemt person skal oppsøke deg, skade deg, trakassere deg, forfølge deg, eller i de mest alvorlige tilfeller ta livet av deg. Besøksforbud er ett av politiets virkemidler for å beskytte volds- og trusselutsatte mot overgriper. Overgriper kan forbys å oppholde seg på et bestemt sted eller kontakte en bestemt person. Forbudet er aktuelt i tilfeller hvor det er grunn til å tro at en person vil begå straffbare handlinger, forfølge, eller på annet vise krenke en annens fred. I utgangspunktet er dette et godt tiltak for å beskytte volds- og trusselutsatte. Brudd på besøksforbud er straffbart. Overgriper som bryter besøksforbud kan dømmes til enten å betale bøter eller fengsel i opptil seks måneder, eller begge deler. Gjentatte brudd på besøksforbudet kan straffes med fengsel i opptil to år. Det finnes ingen nasjonal statistikk på hvor mange som lever under beskyttelse av et besøksforbud. Imidlertid får flere kvinner voldsalarm i tillegg til besøksforbud, som ekstra beskyttelse. I 2014 ble det delt ut voldsalarm hele 1747 ganger. Tall fra politidirektoratet viser at samme år ble det meldt 1941 brudd på besøksforbudet. Fra 2010 til 2014 var økningen i antall brudd på besøksforbud på atten prosent. Disse tallene viser at besøksforbud ikke har den beskyttende virkningen det er ment å ha. Bakgrunnen for dette er sammensatt. Mange av JURKs klienter lever eller har levd under beskyttelse av et besøksforbud. Opplevelsen deres av i hvor stor grad et besøksforbud gir tilstrekkelig trygghet, er sprikende. Hvordan politiet håndterer brudd på besøksforbud varierer fra ett politidistrikt til et annet. I flere tilfeller forteller klienter om at de melder fra om brudd på besøksforbud til politiet, men at det ikke får noen konsekvenser. I ett tilfelle hadde både vår klient og hennes bistandsadvokat meldt fra om gjentatte brudd, uten at politiet foretok seg noe. I et annet tilfelle fikk kvinnen beskjed om at det ikke var mulig å få besøksforbud dersom det ikke var tale om fysisk vold. JURK tok i den forbindelse kontakt med vedkommende politidistrikt på generelt grunnlag, og fikk til svar at det var praksis at besøksforbud ikke nedlegges dersom det ikke er tale om fysisk vold. En annen kvinne hadde fått beskjed fra politiet om at det er et vilkår om anmeldelse for å få besøksforbud. Hele fjorten prosent av de som oppsøkte et av Norges krisesentre i 2012 oppga at overgriper var ilagt et besøksforbud6. Dette er et klart tegn på at besøksforbudet ikke gir den beskyttelsen det er ment å skulle gi. Tryggheten er det absolutt viktigste for de trussel- og voldsutsatte som lever under beskyttelse av et besøksforbud. Erfaringene JURK sitter med gjennom vår saksbehandling er at besøksforbudet ikke fungerer i tilfredsstillende grad, og at dette både er meget bekymrings- og kritikkverdig. Besøksforbud er ett av få tiltak for å beskytte volds- og trusselutsatte, og brudd på forbudet må derfor tas på alvor. Kripos har ikke tall på hvor mange av de som begår drap som har vært ilagt besøksforbud overfor offeret. Det er likevel et faktum at hvert fjerde drap som ble begått i Norge i perioden 1991 til 2011 ble begått av partner eller tidligere partner. Hvert tredje drap i 2013 var et partnerdrap. En dom fra Høyesterett i februar i år viser likevel tegn til innstramming i sanksjoneringen av brudd på besøksforbud. I denne saken ble en mann dømt til 60 dagers fengsel, hvorav 20 var ubetinget for gjentatte brudd på besøksforbud. Det spesielle med saken var at det ikke var tale om fysisk vold eller trusler om dette, men fredskrenkelser. Førstvoterende uttaler at besøksforbud er ett av får virkemidler politiet har for å beskytte personer mot fredskrenkelser mot andre. Av den grunn taler allmennpreventive hensyn for at brudd på besøksforbud skal få følbare konsekvenser selv i de tilfeller hvor det ikke er tale om fysisk vold eller trusler om dette. Det er helt klart at det er et behov for gjennomgang av ordningen med besøksforbud. De omvendte voldsalarmene, som flytter byrden fra den voldsutsatte til overgriper, må tas i bruk hyppigere. De enkelte politidistriktene må få lik praksis på hvordan brudd håndteres på besøksforbud, dersom besøksforbud skal bli en rettighet med reelt innhold. 16

17 UROVEKKENDE ASYLAVTALE Av Naila Parveen Den nye asylavtalen gjør at rundt 60 lengeværende asylbarn får sakene sine vurdert på nytt. Men avtalen vil også kunne få negativ betydning for svært mange flyktninger. Også barn og barnefamilier. Regjeringen ble i april 2015 enig med støttepartiene Venstre og KrF om en asylavtale. De lengeværende asylbarna som omfattes av avtalen er barn og deres familier som har blitt tvangsutsendt fra Norge i perioden fra 1. juli 2014 til 18. mars De har oppholdt seg i landet uten oppholdstillatelse etter å ha fått avslag på sine søknader om beskyttelse. I den perioden de har oppholdt seg her, har de fått en tilknytning til Norge som gjør det urimelig å sende dem tilbake til foreldrenes hjemland. Det er kun barn som har oppholdt seg i Norge i mer enn fire år som vil få sakene sine vurdert på nytt etter det nye regelverket. Dette regelverket legger større vekt på barns tilknytning til landet i avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) mener det er positivt at utlendingsloven har blitt endret slik at det legges større vekt på barnets beste og barnets tilknytning til Norge. Videre er det svært positivt at disse lengeværende asylbarna får en ny vurdering av sakene sine. Prosessen for disse utvalgte lengeværende asylbarna er ikke enkel. De må først sende en omgjøringsbegjæring fra utlandet før Utlendingsnemnda (UNE) vil vurdere saken deres på nytt. Ettersom disse barna og deres familier er "spredd for alle vinder", kan det bli vanskelig å nå frem med informasjonen om at de har mulighet til å få saken sin vurdert på nytt. Shaimaa (11), som lever under forferdelige forhold i Jemen, vil nå få håp om å returnere til Norge, et håp som kanskje vil knuses noen måneder etter omgjøringsbegjæringen sendes. Dette er fordi disse lengeværende barna ikke er sikret oppholdstillatelse etter å ha sendt begjæringen. Det vil fortsatt foretas en helhetsvurdering av UNE hvor barnets tilknytning til Norge vil veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. Dersom foreldrene til et av disse barna har motarbeidet avklaring av egen identitet, vil dette anses som et tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Dette kan føre til at barn med sterk tilknytning til Norge i form av språk, venner og skolegang må bære konsekvensene av foreldrenes handlinger. Ekstra midler I dag er det slik at ved søknad om fornyelse av en oppholdstillatelse for flyktninger, eller søknad om permanent tillatelse, skal tillatelsen som hovedregel innvilges. Avtalen gir utlendingsmyndighetene ekstra midler til å foreta en ny vurdering av beskyttelsesbehovet for å tilbakekalle flest mulig tillatelser. Dette kan vurderes av utlendingsmyndighetene på egen hånd, men vil i praksis vurderes ved søknad om fornyelse av oppholdstillatelse og søknad om permanent oppholdstillatelse. Tilbakekall vil særlig vurderes i saker der grunnlaget for opphold kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet. JURK mener det er unødvendig å bruke mer ressurser på å vurdere tilbakekall av tillatelser. Det eksisterer i dag en regel om at tillatelse kan tilbakekalles dersom grunnen til at man ble anerkjent som flyktning ikke lenger er tilstede. Det kreves typisk varige og fundamentale endringer i hjemlandet, f.eks. regimeendring. Bestemmelsen om tilbakekall brukes forholdsvis lite av utlendingsmyndighetene fordi det er ressurskrevende og fordi de fleste vil ha rett til opphold i Norge på annet grunnlag etter mange år i Norge. Denne praksisen er i tråd med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger, som fraråder at flyktninger skal underlegges granskninger som kan skade den trygghetsfølelsen som internasjonal beskyttelse har til hensikt å gi. Den nye asylavtalen fører derfor til stor bekymring for mennesker som har flyktet fra krig og forfølgelse og fått beskyttelse i Norge. Trusselen om å bli fratatt oppholdstillatelsen fratar flyktninger muligheten til å planlegge en fremtid i Norge og fokusere på integrering. Endring av frist Fristen til å søke om familiegjenforening uten inntektskrav endres fra ett år til seks måneder. I dag kan flyktninger få unntak fra inntektskravet det første året etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse (asyl). Inntektskravet er på kroner i Grunnene til unntaket for flyktninger det første året er at de ikke har noen mulighet til å leve med familien sin i hjemlandet, og at de ikke vil oppfylle inntektskravet før etter mange år. Det er i dag et vilkår at søknaden er fremmet innen ett år. Søknaden anses «fremmet» først når ektefellen eller barna møter opp til avtalt time på en norsk ambassade. Det er personen som ønsker å gjenforenes med en flyktning i Norge som må søke fra utlandet. Dette er en tidkrevende og vanskelig prosess fordi det er vanskelig å få time for å fremme søknad på norske ambassader. Ofte må de reise til naboland fordi det ikke er norsk ambassade i hjemlandet. I realiteten fratas mange flyktninger muligheten til å søke om familiegjenforening med unntak for inntektskravet dersom fristen settes til seks måneder. JURK syns det er urovekkende at norske myndigheter forsøker å gjøre det mindre attraktivt å søke beskyttelse her, i en situasjon hvor vi står overfor vår tids verste flyktningkatastrofe. Mens andre land åpner armene for flyktninger, forsøker Norge å lukke dørene. (Artikkelen ble først publisert i Utrop.) 17

18 SKYGGERAPPORT TIL FNs KVINNEKONVENSJON Av Isabelle L. Kleven-Felloni Nok en gang har JURK vært selvsagte bidragsytere til å utforme en ny skyggerapport til FNs kvinnekomite, som skal innleveres høsten Norge har hvert fjerde år forpliktet seg til å rapportere hvilke tiltak de har iverksatt for å hindre diskriminering mot kvinner etter FNs kvinnekonvensjon. I tillegg til den offisielle statsrapporten er det vanlig at også andre organisasjoner uttaler seg om forhold av betydning for kvinner, gjennom såkalte skyggerapporter til FNs kvinnekomite. JURK skal levere en skyggerapport i samarbeid med de andre medlemmene i Norges kvinnelobby, blant annet Mira-senteret, Kvinnefronten og Norsk kvinnesaksforening. I den anledning har alle de 19 jurkerne engasjert seg i prosessen og delt de erfaringene de har tilegnet seg i møte med kvinner med ulike utfordringer, gjennom saksbehandling og klientkontakt. Arbeidet med skyggerapporten har økt vår bevissthet om hva samfunnet i dag bør gjøre for å imøtekomme behovet til ulike grupper kvinner. Prosessen har også vært veldig lærerik og gitt mulighten til gode drøftelser og videre refleksjoner internt på huset. Skyggerapportene har tradisjonelt fokusert på å problematisere oppnåelse av likestilling på ulike samfunnsområder. Gjennom raportene har ulike interesseorganisasjoner gitt en stemme til mange kvinner med ulik bakgrunn og utfordringer, som ellers kanskje ikke ville bli hørt. Skyggerapportene har siden 1980-tallet vært verdifulle bidrag for å forstå den reelle situasjonen for kvinner i Norge. Statens rapport har på den andre siden vært mer opptatt av å fremheve positive tiltak de har gjennomført for å sikre likestilling og hindre diskriminering av kvinner. Arbeidet med skyggerapporten har økt vår bevissthet om hva samfunnet i dag bør gjøre for å imøtekomme behovet til ulike grupper kvinner. Prosessen har også vært veldig lærerik og gitt mulighten til gode drøftelser og videre refleksjoner internt på huset. Disse kvinnene kommer ofte i en sårbar situasjon overfor arbeidsgiver når de signerer arbeidsavtaler de ikke alltid forstår innholdet av, og de i tillegg ikke har kjennskap til sine rettigheter etter loven. FNs kvinnekomite har trukket frem at kvinners rettigheter må være tilgjengelig for kvinner. JURK ser nødvendigheten av dette og bidrar til å spre informasjon om rettigheter blant annet gjennom å holde foredrag for kvinner med minoritetsbakgrunn. Utfordringer tilknyttet kvinner med minoritetsbakgrunn er kun et av mange tema JURK har valgt å belyse i skyggerapporten. Prosessen med rapporten har gitt oss en verdifull erfaring, og mulighten til å være med å sette fokus på de utfordringene vi mener at norske kvinner står ovenfor i dagens samfunn i FNs kvinnekomite har gjentatte ganger i deres generelle anbefalinger, ytret bekymring for særlig sårbare grupper med kvinner, som kvinner med minoritetsbakgrunn. Kvinner med minoritetsbakgrunn er overrepresentert blant dem som kontakter JURK. Et gjennomgående problem er at mange av dem ikke forstår skriftlige offentlige vedtak de har mottatt. En sannsynlig konsekvens av dette er at disse kvinnene ikke får mulighet til å påklage vedtak som angår viktige rettigheter i deres liv. JURK ser også at språkbarriere er et stort hindre for at kvinner med minoritetsbakgrunn skal kunne hevde sine rettigheter på arbeidsmarkedet. 18

19 JUSSAMBASSADØRPROSJEKTET Av Frøydis Patursson JURK har helt siden oppstarten i 1974 drevet med rettighetsinformasjon til grupper av kvinner som vi mener er i en utsatt posisjon hva gjelder kjennskap til egne rettigheter. Vi oppsøker blant annet krisesentre, fengsler med kvinnelige innsatte og ulike fora hvor innvandrerkvinner møtes. Her holder vi foredrag om rettigheter som er relevante for kvinnene, og har deretter saksmottak dersom noen av kvinnene har enkeltsaker der de trenger konkret rådgivning. Bakgrunnen for at vi satser så sterkt på dette arbeidet er vår viten om at en må kjenne sin rett for å hevde sin rett. Kunnskap om lover og regler, samt hvor man kan henvende seg dersom man trenger å hevde disse, er en underkommunisert del av rettssikkerheten i norsk rettshjelpsdebatt. Slik det mer alminnelige rettshjelpsbegrepet begrunnes i det overordnede juridiske prinsippet «likhet for loven», er det også her det er naturlig å forankre rettighetsinformasjonskonseptet. Det er flere fallgruver i arbeid med rettighetsinformasjon. JURK følger i vårt rettighetsinformasjonsarbeid de prinsippene Tina Storsletten Nordstrøm fant at FN-konvensjonene oppstiller. Ifølge Nordstrøm-kriteriene må rettighetsinformasjonen være tilgjengelig, forståelig, pålitelig, aktuell og adekvat. Både av kapasitetsgrunner, geografiske hensyn og det at enkelte kvinnegrupper kan være vanskelige å nå, har JURK de siste årene videreutviklet vårt rettighetsinformasjonsarbeid i et prosjekt kalt «Jussambassadørene». Prosjektet er delfinansiert av IMDi. Jussambassadørene er en gruppe håndplukkede kvinner som fungerer som ressurspersoner i sine lokale kvinnenettverk i ulike deler av landet. De er for eksempel ledere i en kvinneklubb eller norsklærere for andre innvandrere. Jussambassadørene i vårt nåværende prosjekt er polske og thailandske kvinner. De kjenner språk og kultur fra både Norge og sitt hjemland. Dette setter dem i en helt særegen posisjon hva gjelder muligheten til å videreformidle informasjon til kvinnene i sine nettverk. foredrag og tilhørende brosjyrer. All informasjon er skrevet på et enkelt språk, og brosjyrene er tilgjengelig både på norsk, thailandsk og polsk. JURK reiser dessuten på besøk til Jussambassadørene der det lar seg gjøre, og vi bistår alltid dersom Jussambassadørene trenger hjelp. Jussambassadørene kan også videreformidle saker fra kvinner i sine nettverk til JURK. Gjennom Jussambassadør-prosjektet, når JURK ut til kvinner og kvinnegrupper vi ellers ikke ville kommet i kontakt med. Slik sikres rettssikkerheten for stadig flere. Selv om JURK gjør mye, er det Jussambassadørene våre som skal ha den store æren. Da vi ifjor hadde vår første besøksrunde til en del av Jussambassadørene for å se hvordan arbeidet gikk, viste det seg å gå over all forventning. Den gode gamle kvinner-hjelper-kvinner-metoden kan altså nyttes til så mangt, heriblant å styrke rettssikkerheten over vårt langstrakte land. JURKs oppgave er å trene opp, og å følge opp Jussambassadørene. Hvert år arrangerer vi seminar i Oslo, med skolering i juridiske temaer. For å kvalitetssikre den juridiske informasjonen Jussambassadørene videreformidler, utarbeider JURK standardmateriell. Dette består av standardiserte 19

20 INTERVJU MED HARALD STABELL Av Naila Parveen Harald Stabell er en advokat som er kjent for å være forsvarer i en rekke profilerte saker, blant annet Orderud-saken og Nokas-saken. Siden 1985 har han drevet egen advokatpraksis kalt Stabell & Co. Vi møtte han på kontoret hans ved Tinghuset og snakket om rettsikkerhet og rollen som forsvarsadvokat. forsvarsadvokat? Er det vanskelig å skulle forsvare personer som har gjort grusomme ting? Utgangspunktet vårt er hva klienten selv mener, når det gjelder en pågripelse, siktelse eller tiltale. Det danner grunnlaget for det oppdraget som vi påtar oss. Hvis en klient tilstår det de er siktet og tiltalt for, er vår oppgave å prosedere på straffeutmåling. Hvis klienten mener at han er uskyldig, så blir oppdraget å bekjempe de bevis påtalemyndigheten legger frem. Jeg som forsvarsadvokat, er ikke opptatt av hva som faktisk har skjedd, for det vet jeg ikke. Det er jeg er opptatt av, er hva som er standpunktet til klienten. Hva betyr rettsikkerhet for deg? Dem det betyr mest for, er våre klienter. Det betyr at de får en rettferdig og riktig behandling av saken sin. Det må vi som advokater jobbe for at de får. Også må vi påvirke lovgiver og andre som bestemmer hvilke regler som gjelder i straffeprosess. Hvorfor valgte du å jobbe med strafferett? Fordi jeg tok kriminologi under studiene som spesialfag. Etter studiet jobbet jeg som vitenskapelig assistent ved Instituttet for kriminologi. Med den bakgrunnen og interessen for strafferett og prosess valgte jeg å jobbe med strafferett. Etter å ha jobbet med det i mange år, syns jeg det fortsatt er veldig spennende. Hva er den største rettsikkerhetsutfordringen i dag? Det er mange utfordringer, men jeg vil særlig trekke frem juryordningen. Jeg er en av de advokatene som er kritisk til juryordningen og mener den ikke ivaretar rettsikkerheten på en god nok måte. Dette er fordi man ikke får noen begrunnelse fra juryen, og man vet ikke hva de legger vekt på når de treffer avgjørelsene sine. Videre er nye lover på strafferettsområdet og prosess relevant for rettsikkerheten. Er det noen endringer i rettssystemet som kan gjøres for å bedre rettsikkerheten? Juryordningen er ett felt som jeg mener vi bør endre på. Også synes jeg det er rart at det ikke blir tatt lydopptak fra alle rettsaker. Det vil være nyttig og hjelpe systemet. Det vil hindre at man kommer i en situasjon hvor det ikke er tatt lydopptak i tingretten, også endrer vitner og tiltalte forklaring. Da kan man ikke konfrontere hva disse personene sa i tingretten, for det kan man ikke bevise. Hvilken betydning tror du JURK og andre rettshjelptiltaks arbeid har for rettssikkerheten? Jeg tror arbeidet deres har stor betydning for rettsikkerheten. Det dere gjør er viktig og bra. Det er veldig fint at dere studenter jobber med rettssikkerhetsspørsmål. Det at dere gir gratis juridisk bistand er veldig bra, for det er terskler for å få advokatbistand. Hvilke grupper syns du er mest utsatt for svekket rettsikkerhet i dag? Det er vanskelig å si. Jeg syns i utgangspunktet at den rettsikkerheten man har i lovverket og i praksis, er bra. Særlig mener jeg at personer innen strafferetten i dag har en høy grad av rettsikkerhet. Opplever du noen etiske dilemmaer i jobben som 20

21 #JEGHAROPPLEVD I etterkant av en offentlig debatt om seksuell trakassering satte det feministiske tidsskriftet Fett i gang en aksjon hvor de oppfordret alle som har blitt utsatt for seksuell trakassering til å dele sine historier med hashtaggen #jegharopplevd på sosiale medier. Arbeidsgruppen på JURK møter ofte klienter som utsettes for seksuell trakassering på blant annet sin arbeidsplass. Det ble i alt delt ca opplevelser på Twitter. #jegharopplevd å få mynter sluppet ned i toppen av mannlig leder, som også spurte hvem av kollegene mine jeg hadde mest lyst å knulle #jegharopplevd kvinnelige pasienter som ønsker sykemelding fordi de blir seksuelt trakassert på arbeidsplassen #jegharopplevd å bli like overrasket hver gang over at så mange jeg kjenner har sånne historier å dele. Usynlig for meg, hverdag for andre #jegharopplevd å bli fortalt av en mann at jeg må slutte å ha så mange meninger, hvis jeg noen gang ønsker å få meg kjæreste #jegharopplevd å få høre at jeg har fin nok rumpe til det når jeg ikke ville stupe kråke i gymmen i 9. klasse. Av læreren. 5 3 #jegharopplevd at venninna mi ble voldtatt. Ingen trodde på henne fordi hun var så løs likevel. #jegharopplevd å få kjolen løftet opp på byen til underholdning for en guttegjeng, så ble han sur da jeg reagerte. 3 3 #jegharopplevd så mykje seksuell trakassering at 140 tegn ikkje er nok. 1 7 #jegharopplevd å få høre at jenter som er engasjerte og opptatt av politikk er usexy. Som om min eneste oppgave er å være attraktiv

22 TRANSNASJONALE EKTESKAP Minoritetskvinners rettigheter i ekteskap med norske menn Av Erle Aas Bjørnstad Transnasjonale ekteskap hører ikke lenger til sjeldenhetene i dagens samfunn. Kjærligheten har ingen landegrenser, og dette gjenspeiles i antall transnasjonale ekteskap i Norge i dag. Med denne grenseløse kjærligheten følger òg de juridiske problemene. Grunnet tema rettssikkerhet i denne utgaven av Magasinet, ønsker jeg å vende søkelyset mot noe av problematikken knyttet til disse ekteskapene. I løpet av de siste 15 årene, har antallet ekteskap mellom norske og utenlandske statsborgere uten bosted i Norge ved ekteskapets inngåelse, økt betraktelig. Norske menn er i klart flertall blant dem som finner seg ektefeller i utlandet.1 Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det er kvinner fra ikke-vestlige land som i stor grad gifter seg med norske menn i utlandet, for å så bosette seg med ektefellen i Norge. JURK ser gjennom vår saksbehandling at mange av disse kvinnene inngår ektepakter med sine ektefeller, hvor de avtaler seg bort fra de deklaratoriske rettighetene i ekteskapsloven. De avtaler seg dermed bort fra retten til likedeling ved ekteskapets opphør, uten tilstrekkelige norskkunnskaper og kjennskap til det norske rettssystemet. Dette skaper en skjev maktbalanse, hvor kvinnenes rettssikkerhet blir betraktelig svekket. For mange av disse kvinnene er ektepakt et ultimatum fra ektefellen for at ekteskapet skal inngås. Flere får ektepaktene presentert i kort tid før vielsesdato, og kvinnene får ikke tilstrekkelig mulighet til å gjøre seg kjent med innholdet. JURKs visjon er at alle kvinner skal ha muligheten til å ta opplyste og selvstendige juridiske valg. Derfor mener vi at denne illojale praksisen er svært problematisk, og det må foretas endringer slik at disse kvinnene ikke blir annenrangs borgere i sitt eget ekteskap. Marianne Willett Jansen har i Transnasjonale Ektepakter tatt for seg hvilke virkemidler som kan benyttes for å minske risikoen for at disse minoritetskvinnene havner i en uholdbar situasjon ved ekteskapets opphør. Forfatteren fremhever blant annet muligheten for å innføre et språkkrav ved ektepaktens inngåelse. Ektepakten bør alltid ha en kopi på kvinnens morsmål, slik at det ikke er tvilsomt at hun forstår innholdet. Dette burde være et absolutt minstekrav ved transnasjonale ektepakter. I tillegg til språkkravet, bør det være en utvidet adgang til å lempe sterkt urimelige ektepakter etter ekteskapsloven 46 annet ledd. Det er i mange tilfeller klart at kvinnen ikke hadde forutsetning for å forstå avtalens innhold ut fra språklige forutsetninger. I andre tilfeller vil omstendighetene rundt avtalens inngåelse tilsi at kvinnen handlet under utilbørlig press. Disse kvinnene er helt og holdent avhengige av ektefellen når de kommer til Norge, og å bli utsatt for et ultimatum; ektepakt eller retur til hjemlandet, virker ikke som en reell valgmulighet. Denne redegjørelsen er ikke et angrep på ektefellers avtalefrihet, men en oppfordring om å verne de som blir utsatt for misbruk av avtalefriheten. Norge er etter Kvinnekonvensjonen forpliktet til å arbeide for faktisk og reell likestilling. Det hviler derfor en plikt på lovgiver for å få på plass et regelverk som ivaretar disse kvinnenes rettssikkerhet på en tilstrekkelig måte. 22

23 KVINNEDAGEN 8. MARS - EN MARKERING FOR ALLE av Karoline Sehl, JURKs representant i 8.mars-komiteen I år er det 100 år siden kvinnedagen for første gang ble markert i Norge. JURK deltok i år på markeringen av 8. mars i Oslo med én av hovedparolene - STOPP VOLD MOT KVINNER. Tradisjonen tro ble 8.-marskomiteen i Oslo og kvinnebevegelsen kritisert fra flere hold også i år. Spesielt fikk landbruksminister Sylvi Listhaug mye oppmerksomhet for sin kronikk hvor hun la frem påstander om at dagens kvinnebevegelse er egoistisk og reaksjonær. Videre var det flere som ytret at de ikke kunne delta i 8.-marstoget fordi paraplyparolen "Stopp regjeringas angrep på kvinners rettigheter" gikk imot deres politiske ståsted. Det er virkelig en sann glede å se at stadig flere, og særlig yngre, kvinner engasjerer seg i kvinnesaken. Det er også fantastisk å se at så mange tar kvinnedagen på alvor. Fjorårets markering hadde rekordstort oppmøte og førte til politisk gjennomslag hva gjaldt reservasjonsretten. Det hersker ingen tvil om at kvinnedagen i sitt hundrede år fremdeles skaper debatt, overskrifter og brennende sinn rundt om i det ganske land. Bidrag til det offentlige ordskifte med fokus på kvinners stilling er helt klart kjærkomment. Det er likevel bedrøvelig å være vitne til at visse kritikere kun later til å bry seg om kvinners viktigste kampdag noen få dager før, og kanskje et par dager etter 8. mars. 8. marskomiteen i Oslo starter sin virksomhet lenge før selve markeringen av dagen går av stabelen og alle er velkomne til å delta på komitémøtene. Komitéen består av de som til enhver tid deltar på møtene, og alle komitémedlemmer er med på å stemme når avgjørelser skal tas. Videre kan alle sende inn paroleforslag og være med på å stemme over dem. Det fremstår som simpelt av kritikerne å gå hardt ut mot komitéen når de ikke har engasjert seg på et tidligere stadium. Og nei, vi så ikke snurten av Listhaug på komitémøtene. For øvrig var det heller ikke så mange representanter fra høyresiden av det politiske landskapet. JURK deltar jevnt og trutt på møter i 8. mars komiteen. Ja, innimellom må vi kanskje svelge noen kameler, men det må da vitterlig også resten av komiteens medlemmer. Likevel er det fruktbart og ikke minst lærerikt å få delta på en arena sammen med et bredt spekter av organisasjoner, hvor man kan bidra til konstruktive diskusjoner og meningsutveksling om kvinnesaken. For oss som jobber med kvinners rettigheter på daglig basis, fremstår det som helt naturlig å delta i prosessen som leder frem mot en så viktig dag. Slik kan vi bidra til debatten, fremme våre synspunkter og sette søkelys på de temaer vi synes er viktige. Dette syntes langt mer hensiktsmessig enn å lange ut mot kvinnebevegelsen først etter at hovedparolene er vedtatt. De kritiske røster bærer gjennomgående preg av at de ikke engasjerer seg i kvinnebevegelsens arbeid. Hadde flere av dem tatt seg bryet med å delta i komiteen og ikke minst på markeringene av kvinnedagen ville de kanskje forstått at kvinnebevegelsen evner å fremme budskap som de fleste, uansett politisk ståsted, kan enes om. For eksempel et mål om avskaffelse av vold mot kvinner. Kanskje ville de også forstå at det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig; én kampsak utelukker ikke nødvendigvis en annen. Vi er alle enige om at markering av 8. mars er viktig, og at det bugner av likestillingsutfordringer som det er viktig å ta tak i. Derfor gjelder det å følge med i timen og bidra til å forme dagen, slik at vi i fremtiden får en markering av kvinnedagen som de fleste føler de kan delta på. Vi gleder oss allerede til neste år! 23

24 JURK MAGASIN JURK I MEDIA 24

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Informasjonsfolder om JURK Innhold

Informasjonsfolder om JURK Innhold Informasjonsfolder om JURK Innhold Trenger du juridisk hjelp?... 2 Hva er JURK?... 3 Saksmottak... 4 Saksområder... 5-6 Brosjyrer og annet materiell... 7-8 1 Trenger du juridisk hjelp? JURK gir generell

Detaljer

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 C Levanger kommune Levanger rådhushåkon Den Godes gt 30 7600 Levanger Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 Jushjelpa i Midt-Norge søker med dette om kroner 20.000

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Vår ref. Dato: 10/35-29 /SF- / 07.11.2011 Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: Sakens bakgrunn X jobbet som hjelpepleier

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Helene Jesnes og Cathrine Sørlie Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig forvaltningsorgan

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 7. juni 2007 en henvendelse

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 14. desember 2009 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet.

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Graviditetsdiskriminering. Graviditet, fødsel og foreldrepermisjon

Graviditetsdiskriminering. Graviditet, fødsel og foreldrepermisjon Graviditetsdiskriminering Graviditet, fødsel og foreldrepermisjon Endringer i rettslig konstruksjon av kjønn Forelderskap/kjønn som biologisk og sosialt -Aml. kap.12 permisjonsrettigheter knyttet til graviditet,

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Høringsbrev forslag til endringer i utlendingsforskriften 10-8 og 10-9 heving av underholdskravet mv.

Høringsbrev forslag til endringer i utlendingsforskriften 10-8 og 10-9 heving av underholdskravet mv. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Justis- og Beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Dok. ref. 08/541-15/SF-414, SF-711, SF-900, SF- 961//CAS Dato: 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Likestillings-

Detaljer

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF.

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Dette er en tilleggsavtale til avtale mellom H, FrP, KrF og V på asyl- og innvandringsfeltet. Følgende er allerede besluttet: Det

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 18. mai 2015

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 18. mai 2015 Krisesentersekretariatet Karl Johansgt 16b 0154 Oslo Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 18. mai 2015 Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Høring Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

Sammendrag: 10/608 11.12.2012

Sammendrag: 10/608 11.12.2012 Vår ref.: Dato: 10/608 11.12.2012 Sammendrag: En mann med nedsatt funksjonsevne ble avkrevd betaling for timer han måtte avbestille hos fysioterapeut. På grunn av hans nedsatte funksjonsevne var det ikke

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

FORORD. Denne brosjyren er ett ledd i arbeidet med å bekjempe diskriminering. Vi ønsker å gjøre dette ved å gi informasjon om diskrimineringsvernet.

FORORD. Denne brosjyren er ett ledd i arbeidet med å bekjempe diskriminering. Vi ønsker å gjøre dette ved å gi informasjon om diskrimineringsvernet. FORORD Utgangspunktet i norsk rett er at alle skal ha like muligheter og rettigheter i samfunnet. Samtidig vet vi at det er forskjeller i befolkningen - mellom kvinner og menn, og mellom majoriteten og

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 Intern melding 2012-004 vedlegg 2 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn

Detaljer

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo ØNSKE OM RÅD OG VEILEDNING Uføres Landsorganisasjon (ULO)

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014 BARNEOMBUDET Justis- og beredskapsdepartementet, innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@jd.dep.no Sendes også på e-post til: tonje.falch-nevand@jd.dep.no Deres ref: Vår ref:

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Kvinne ble diskriminert pga graviditet i ansettelsesprosess

Kvinne ble diskriminert pga graviditet i ansettelsesprosess Vår ref.: Dato: 08/1902 18.03.2013 Kvinne ble diskriminert pga graviditet i ansettelsesprosess En gravid kvinne ble avskåret fra videre deltakelse i ansettelsesprosess etter at hun under første gangs intervju

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Postboks 720 Sentrum 0106 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 UTTALELSE - FORSKJELLSBEHANDLING PÅ GRUNN AV UTNYTTELSE AV PERMISJONSRETTIGHETER FORBEHOLDT

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 28. januar 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 28. januar 2008. Anonymisert versjon Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 28. januar 2008. A mener at hun er blitt diskriminert på grunn av foreldrepermisjon og graviditet da hun ikke ble tilbudt

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Til rette vedkommende Vår ref. 11/197-15 /SF-411, SF-513.3, SF-711, SF-814, SF-900 / Dato: 10.08.2011 Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 18. desember 2007 fra en fagorganisasjon på vegne av medlemmet A.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 18. desember 2007 fra en fagorganisasjon på vegne av medlemmet A. Dok. ref. 07/2096-23/SF-414, SF-711, SF-821, SF- 900//CAS Dato: 05.03.2009 ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 07/2096 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 18. desember

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 7. desember 2008 fra A. A mener han

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

FORORD. Denne brosjyren er ett ledd i arbeidet med å bekjempe diskriminering. Vi ønsker å gjøre dette ved å gi informasjon om diskrimineringsvernet.

FORORD. Denne brosjyren er ett ledd i arbeidet med å bekjempe diskriminering. Vi ønsker å gjøre dette ved å gi informasjon om diskrimineringsvernet. FORORD Utgangspunktet i norsk rett er at alle skal ha like muligheter og rettigheter i samfunnet. Samtidig vet vi at det er forskjeller i befolkningen - mellom kvinner og menn, og mellom majoriteten og

Detaljer

Søknad om tillatelse til arbeid og opphold

Søknad om tillatelse til arbeid og opphold Søknadssted (politidistriktets eller utenriksstasjonens stempel) Dato Betalt gebyr norske kroner Bilde DUF-nummer Søknad om tillatelse til arbeid og opphold Hver søker skal fylle ut ett skjema, også de

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004 Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk 1. august 2004 Innvandringspolitikk 02.08.04 13:22 Side 2 I Norge er innvandringen regulert og kontrollert. Innvandringens omfang og karakter må

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om endring av arbeidsoppgaver ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon

Webversjon av uttalelse i sak om endring av arbeidsoppgaver ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon Webversjon av uttalelse i sak om endring av arbeidsoppgaver ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 27. august 2007 fra A. A mener hun har blitt

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 27. januar 2010 fra Fellesorganisasjonen (FO) C på vegne av deres medlem A. Ombudet har kommet med uttalelse

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Vår ref.: Deres ref.: Dato: 09/1639-15- 11.10.2012 Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Ombudet fant at formuleringen «samlivsform kan bli

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir.

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Vår ref.: Dato: 13/1011 11.10.2013 Sammendrag En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Blå Kors antok at kvinnen ville ta med seg

Detaljer