Strategi og PR Studieplan. Avdeling for Ledelse

Transkript

1 Strategi og PR Studieplan Avdeling for Ledelse

2 1. Innledning Strategi og PR er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng) ved avdeling for Ledelse hos Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology, som starter opp høsten Studiet vil lede til en bachelorgrad i Strategi og PR. Undervisningen er heltidsbasert på campus. Deltid tilbys ikke. For å være søknadsberettiget til utdanningen kreves generell studiekompetanse. Opptak og rangering skjer lokalt og etter bestemmelsene i «Forskrift om opptak til høyere utdanning». Studieprogrammet er tverrfaglig og er initiert for å imøtekomme det nye kommunikasjonsmangfoldet dets muligheter og utfordringer - som dagens samfunnstendenser fører med seg generelt, og endringer i medielandskapet spesielt. Norge er i den teknologiske verdenstoppen, både i forhold til Internettbruk og 1 eieskap av digitale enheter. 95% av oss hadde i 2014 Internettilgang, hvorav 87% 2 brukte Internett daglig, og 84% av oss har en smart telefon. I gjennomsnitt brukte 3 nordmenn 112 minutter på Internett i 2013, en økning fra året før, og som utvilsomhet kan justeres betydelig opp for de påfølgende årene. For første gang viste SSBs Norsk mediebarometeret i 2015 at papiravisenes nettutgaver klart går forbi papiravisene i popularitet. Strømmetjenester som Netflix er på klar frammarsj, og stadig 4 flere bruker sosiale medier. Økningen i mobile enheter (nettbrett, smarttelefoner) betyr at vi deltar, leser, lytter og underholdes i nye kontekster enn tidligere da fasttelefon, fjernsyn og stasjonære datamaskiner satte begrensninger for hvor og når (tid og sted) målgrupper var å treffe. Med stadig smartere teknologi på den ene siden, og endringer i folks medievaner og hverdagsliv på den andre, befinner vi oss nå i et kommunikasjonslandskap i stadig endring. Dette betyr at for å møte morgendagens utfordringer trenger vi å utdanne personer som har tverrfaglig teoretisk og praksisnær forståelse for det nye medielandskapet. 1 gallup.no/tns innsikt/medietrender 2015 medievaner i endring skaper nye muligheter 2 gallup.no/tns innsikt/arsrapport for internettbruk og fritid/statistikker/medie/aar/ #content 1

3 5 Med fremveksten av Web 2.0. eller the read write web på slutten 2000 tallet, ble massekommunikasjonens tradisjonelle sender-mottaker modell utfordret. Det er fremdeles slik at mange formater er gyldige (plakater på trikkeholdeplassen eller reklameannonser i ukepressen), men forskjellig fra tidligere er et kanalmangfold hvor sosiale medier og andre brukerorienterte tjenester gjør samfunnsborgerne og opinionen til premissleverandører. I dag er vi godt inne i den tredje versjonen av Internett - Web som kort forklart betegner at teknologiene har blitt såvidt smarte at de både snakker seg imellom og tar på seg rollen som vår assistent ved at de kommer til oss (feks autoforslag for andre relevante produkter å handle basert på det du har kikket på i nettbutikken eller forslag på potensielle venner på Facebook). Disse teknologiske endringene er i seg selv ikke med på å endre tradisjonelle kommunikasjonsmodeller. Det er hvordan de mange nye mulighetene har blitt tatt i bruk av folk som sammen skaper det endrede medielandskapet. Til forskjell fra tidligere er dagens medielandskap preget av virale effekter: muligheten til at folk sprer/deler innhold og nyheter til svært mange mennesker på svært kort tid. 1.1 Om programmet Bachelorgraden i Strategi og PR ved Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology er sentrert rundt strategi og PR. Strategi: Det er i dag viktigere enn noen gang å forstå hvordan dagens kommunikasjonspraksiser (hvordan og hvor målgruppene og opinionen snakker og samhandler), forbrukermakt og de ulike medienes rolle i folks hverdagsliv henger sammen. Strategisk posisjonering i et marked eller bransje, eller hos bestemte 6 målgrupper er som regel ikke opplagt og krever både innsikt og kreativitet. Samtidig foreslår nyere strømninger innen strategiforskningen at strategi ikke er noe 7 virksomheten har, men noe virksomheten gjør. Et praksissyn på strategi har vokst frem som et nyttig perspektiv for å studere strategisk ledelse, organisatorisk beslutningstagning og ledelsesarbeid. Strategi er dermed knyttet til handlinger, et perspektiv som passer godt sammen med kommunikasjonsarbeid og et medielandskap i stadig endring da handlinger ikke skjer i enerom eller vakuum, men i dynamisk samspill med andre og med omgivelsene. 5 Berners Lee, Tim, James Hendler, and Ora Lassila "The semantic web." Scientific american 284 (5): Michael Porter, On competition, Harvard Business School Publishing Corporation, 2008:44. 7 For eksempel Paula Jarzabkowski, Strategy as practice : Sage, eller Damon Golsorkhi, Linda Rouleau, David Seidle og Eero Vaare, Cambridge handbook of strategy as practice. Cambridge, UK: Cambridge University Press. 2

4 PR: Forenklet kan vi at Public relations (PR) tradisjonelt betegner informasjonsspredning fra en organisasjon, person eller virksomhet til offentligheten. I dag er det mindre fokus på PR som fra-og-til-kommunikasjon, men i større grad på 8 kommunikasjon som noe relasjonelt: relasjoner mellom folk. I tillegg strekker PR seg mot ulike typer offentligheter (publics). Offentligheten er i dag kjennetegnet ved å 9 bestå av en hel rekke mindre, i ulik grad overlappende, offentligheter (sub-publics) hvor sosiale relasjoner og meningsfull deltakelse er sentrale kjennetegn. Det gir derfor mer mening å ikke snakke om én offentlighet, men om både en rekke forskjellige offentligheter, på ulike samfunnsnivåer og med ulik digital karakter. Dette får implikasjoner for PR faget som forsøker å styre kommunikasjonen til 10 målgruppene. Ikke bare er målgruppene å treffe på ulike digitale og analoge steder, deres muligheter til å påvirke kommunikasjon og budskap er også i dag større enn tidligere, slik at også PR, i likhet med all kommunikasjon, er en prosess som skjer i samspill mellom mennesker. Tverrfaglig i både teori og praksis: Til tross for at tidligere kommunikasjonsmodeller og teorier vil være et sentralt faghistorisk bakteppe i bachelorprogrammet Strategi og PR, beveger både Strategi og PR seg faglig sett i dag i grenseoppganger til andre faglige farvann, for eksempel teknologi, medievitenskap, organisasjonsvitenskap, strategi- og ledelsesfag, og samfunnsvitenskap. Denne forgreiningen speiler seg i øvrige samfunnsendringer hvor det er vanskelig å sette klare grenser. PR (public relations) er i programmet trukket spesifikt frem i tilknytning til strategi fordi det helhetlige forholdet mellom organisasjoner, virksomheter eller forvaltningen og deres omgivelser eller målgruppene, fra et strategisk perspektiv, er et hovedfokus i programmet. Innholdet i undervisningen er forskningsbasert med nær kobling til praksisfeltet. Strategi og PR skal skolere personer som skal jobbe med eksisterende og morgendagens kommunikasjonsfaglige utfordringer slik at de vil tenke nytt og løsningsorientert. Fagets kreative tilnærming i undervisning, praksisarbeid og formidling skal utstyre studenten med evnen til å tenke nytt og løsningsorientert, og erfaringen til å oversette kunnskap til praksis. Studenten vil etter endt utdanning ha tilegnet seg en solid forståelse av strategi og PR, med særlig vekt på politisk forståelse, politiske prosesser og media kommunikasjon. Etter endt utdanning vil mulige jobber innbefatte rådgivende kommunikasjonsstillinger og pressehåndtering, samt strategisk PR tilknyttet nasjonale partiorgan, politikere, organisasjoner og internasjonalt samarbeid. Innholdet i Strategi og PR er i tråd med de overordnede visjoner for Avdeling for Ledelse: Avdeling for ledelse tilbyr profesjonsutdanninger som møter morgendagens utfordringer og muligheter. Vi utdanner personer som tenker nytt og løsningsorientert. 8 Anne Gregory, The four Ps of public relations leadership, PRConversations four ps of public relations leadership/ 9 Michael Warner, Publics and Counterpublics, med pr og kommunikasjon/ 3

5 Utdanningene ved avdelingen kjennetegnes av tverrfaglighet i grenselandet mellom tradisjonelle ledelsesutdanninger, kommunikasjon og teknologi med sterk vekt på kreativitet, innovasjon og entreprenørskap. Tittel på vitnemål: Bachelor i Strategi og PR. Omfang: 180 studiepoeng, heltid. 1.2 Forenklet studieplan Studiet begynner med en felles oppstartuke ved avdelingen der studentene blir kjent med hverandre, med filosofien i programmet samt med krav og forventninger for å kunne fullføre studiet på en tilfredsstillende måte. De to første årene danner et teoretisk og praktisk fundament i det som utgjør basisemnene i studieprogrammet. Det tredje studieåret gir studenten mulighet til ytterligere fordypning innen hovedemner i programmet. Dette er også et semester som er godt egnet for studier i utlandet gjennom et av skolens mobilitetsprogram. Semester 6 er viet fordypningspraksis og bacheloroppgave. Studiet avsluttes med en felles oppsummering der refleksjon over egen utvikling gjennom tre studieår deles med medstudenter. Det er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom studiet, både gjennom samarbeid med internasjonale partnere i de enkelte emner, gjennom ekskursjoner og inn- og utveksling fortrinnsvis gjennom ERASMUS. Enkeltemner er lagt opp på engelsk med engelsk pensum og med engelsk som undervisningsspråk. Sem 6 Fordypningspraksis (7,5) Bacheloroppgave (22,5) Sem 5 Ledelse og kommunikasjon fordypning (15) Profil og omdømmebygging fordypning (15) Sem 4 Sem 3 Ekstern praksis (7,5) Jus og etikk* (7,5) Innovasjon og entreprenørskap (7,5) Sem 2 Introduksjon til ledelse, teamarbeid og kreativ Sem metodikk (15) 1 Media, public relations og integrert kommunikasjon (7,5) Organisering og samhandling* (7,5) Politikk og samfunn (15) Myndighetspåvirkning og lobbyvirksomhet (7,5) Innholdsutvikling (7,5) Vitenskaplig metode, datainnsamling og analyse (7,5) Digital strategi (7,5) Markedsanalyse, medieovervåkning og Big Data (7,5) Strategi og PR (15) 4

6 *Emnet kan undervises på engelsk Det er fire fellesemner mellom de to bachelor gradene ved Avdeling for Ledelse: Ledelse, team og kommunikasjon /Introduksjon til ledelse, teamarbeid og kreativ metodikk (eget navn fordi det er et eget spor unikt for Strategi og PR studentene) Ekstern praksis Jus og etikk Muligheter etter oppnådd grad Programmet er profesjonsrettet, og studentene arbeider tett opp mot praksisfeltet gjennom store deler av studietiden. Studenten vil etter endt utdanning ha tilegnet seg en solid forståelse av strategi og PR, med særlig vekt på en samfunnsmessig og politisk forståelse, politiske prosesser og media kommunikasjon. Etter endt utdanning vil mulige jobber innbefatte rådgivende stillinger og pressehåndtering, samt strategisk PR tilknyttet nasjonale partiorgan, politikere, organisasjoner og internasjonalt samarbeid. Utdanningen kan også gi et godt grunnlag for videre masterstudier innen de emneområdene programmet omfattes, herunder strategi og organisasjonsfag, samt kommunikasjons- og medievitenskaplige fag. Ut fra programmets profesjonsrettede innretning vil utdanningen gi et særlig godt grunnlag for en senere erfaringsbasert master innen feltet. Programmet vil kunne utvides i bredde i kombinasjon med tilstøtende fagområder innen samfunnsvitenskaplige fag, kommunikasjon, markedsføring, teknologi, idéutvikling med videre. 1.3 Læringsutbytte Etter endt studieprogram, inklusive den grunnkompetanse som kreves gjennom forkunnskapene, skal en kandidat med fullførte kvalifikasjoner være kjennetegnet av et læringsutbytte definert ved de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser som vises nedenfor. Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om grunnleggende teorier innenfor strategi og PR, sammen med en god og bred orientering om sentrale teorier som kan bidra til å forklare og belyse den kontekst arbeidet med strategi og PR inngår i som samfunn, politikk og samfunnsutvikling, medier, medieteori og kommunikasjon, kjennetegn ved offentlige og private organisasjoner og virksomheter, organisasjonsmodeller og ledelsesmodeller i ulike typer organisasjoner, teknologi og teknologiutvikling samt teorier og redskap knyttet til å forstå innsamling, bearbeiding og bruk av større datamengder 5

7 kjenner til sentrale studier innen organisasjonsvitenskap, medievitenskap, kommunikasjonsfaget mht omdømme og PR, samt innovasjonsforskning knyttet til medier og kommunikasjon har solid forståelse for grunnleggende kjennetegn ved sosiale medier og for de muligheter web 2.0 og web 3.0 gir for å holde seg oppdatert innen selvvalgte tema og områder, er bevisst på hva og hvem en bør følge/kjenne til, og hvor, samt har utviklet grunnleggende kunnskap om søk i presse, faglitteratur, databaser og tidsskrifter kjenner sentrale milepæler i utviklingen av strategifaget og av PR som egen disiplin innen kommunikasjon, samt har en bred kjennskap til det historiske bakteppet for samtidens arbeid med strategi og PR, herunder utvikling innen teknologi og digitalisering, medier og mediebruk så vel som viktige endringer innen kommunikasjon, samfunn, politikk og forretning som har funnet sted, og som stadig finner sted, i skjæringspunktet mellom teknologi og sosiale systemer og strukturer. Ferdigheter - kandidaten kan benytte sine kunnskaper fra strategi og PR og den tverrfaglige kompetanse og kunnskap om den kontekst arbeid med strategi og PR inngår i til å arbeide med strategiutvikling gjennom konkrete forslag ved strategiske kommunikasjonsprosesser, så som å bidra i arbeid med å definere og prioritere mål og målgrupper, definere og beskrive den kontekst disse målene skal oppnås i og ut fra denne kunne finne frem til, beskrive og argumentere for aktiviteter som kan iverksettes, kanaler som kan tas i bruk, modeller som kan anvendes og produkter som kan utvikles for å nå målet kan kartlegge og reflektere over en gitt problemstilling i en gitt kontekst, vurdere ulike og varierte løsninger, reflektere over hvordan hvert enkelt forslag vil kunne fungere i forhold til mål, middel og målgruppe, presentere dette for en oppdragsgiver, samt kunne reflektere over og endre egen praksis så vel som utvide sin egen fagforståelse ut fra de tilbakemeldinger som gis finne frem til, vurdere og benytte kilder, herunder statistikk og varierte søkeverktøy, for å finne frem til opplysninger som kan belyse bestemte målgrupper, virksomheter, den virkelighet eller kontekst virksomheten opererer innenfor, definerte problem og problemstillinger virksomheten måtte ha, og presentere dette for en oppdragsgiver i en slik form at dette gir en støtte til beslutninger og strategiske valg behersker relevante faglige og digitale verktøy, teknikker og modeller relatert til strategi- og PR-arbeid, så som analysemodeller for marked og markedsposisjon, metoder for nettverksanalyser, media-overvåkning og medieanalyse, kunne lese og anvende informasjon som fra større datasamlinger, statistikk og analyser så som omdømmebarometre og annen statistikk knyttet til politikk, samfunn, kommunikasjonspraksiser og forbruk, medietrender samt kunne anvende kvalitative metoder i arbeidet med å forstå et sammensatt marked og de beveggrunner som finnes hos ulike aktører Generelle kompetanser - kandidaten kjenner til personvernlovgivning så vel som varsomhetsregler innen kommunikasjon, samt konflikter knyttet til egen integritet ved for eksempel lobbyvirksomhet, bruk av sensitive data, kildebruk med videre 6

8 kan planlegge og gjennomføre oppgaver og oppdrag knyttet til strategiske kommunikasjonsprosesser, så som arbeid med en virksomhets omdømme, med håndtering av store og små kriser innen både offentlige og private virksomheter, med nye produkter, satsninger og markeder med mer kan kommunisere komplekse saksforhold og sammenhenger på en slik måte at mottaker forstår og kan identifisere seg med de beskrivelser som gis og de løsninger som velges, og på denne måten bidra til å omforme teori til god praksis kan vurdere etiske prinsipper opp mot de handlinger som anbefales og de metoder som benyttes, ivaretar en transparens i eget arbeid, fremtrer med åpenhet og redelighet i kommunikasjon med oppdragsgivere og kollegaer og bidrar gjennom dette til å utvikle en god praksis kjenner til nytenkning, innovasjon og utvikling innen strategi og PR så vel som innen teknologi, kommunikasjon, mediebruk, politiske prosesser, økonomiske systemer og samfunnsutvikling, et felt som i dag er preget av fleksibilitet og samhandling, fremvekst av nye økonomier og en offentlighet som består av mange små sub-offentligheter 1.4 Studiearbeid Arbeidet følger en praktisk-teoretisk undervisningstradisjon der studentene arbeider med praksisnære problemstillinger, gjerne presentert gjennom både reelle og konstruerte cases og scenarier. Gjennom det praksisnære skal studentene opparbeide nye perspektiver på teoristoffet i pensumlitteraturen, perspektiver som igjen skal bidra til at studentene utvikler fleksibilitet, kreativitet og evne til å finne frem til flere alternative mulige strategier i møte med praksisbaserte utfordringer. Samtidig legges det vekt på en yrkesetiske dimensjon slik at de løsninger som foreslås er bygget på empati og en forståelse for rett og galt i et yrkesfelt der gråsonene er mange. Hovedtrekk i studiearbeidet innebærer: Mer tradisjonell kunnskapsformidling gjennom forelesninger og presentasjoner med tilhørende diskusjoner Aktivt bruk av nettet, herunder både sosiale kanaler og nettets store datasamlingene 11 Casebasert undervisning og arbeid der studentene presenteres for og skal foreslå handlinger, tiltak og løsninger i tråd med definerte scenarier og problemstillinger Kreative prosesser internt og eksternt der studenten sammen med andre arbeider seg igjennom en kreativ prosess og fram til et felles resultat Samarbeid med interne og eksterne aktører der studentene arbeider med varierte cases og reelle oppdrag gitt av virksomhetene 11 Andersen, E. og Shiano, B., Teaching with Cases: A Practical Guide. Harvard Business Publishing, USA. Se også er egentlig case basert undervisning/ 7

9 Mappearbeid der studenten systematisk samler arbeid og refleksjoner i en arbeidsmappe som igjen bearbeides og danner basis for enkelteksamener Studentdrevne aktiviteter som oppgavearbeid, presentasjoner, diskusjoner og annet Veiledning individuelt og i grupper der studenten veiledes gjennom praktiske og administrative oppgaver som tildeles studenten i interne og eksternt prosjekter, og der studenten får prøve seg i roller som er relevante innenfor kulturbransjen Hver student forutsettes å ha eller skaffe seg: privat bærbar PC eller Mac obligatorisk pensumlitteratur som skal brukes regelmessig gjennom studiet Arbeidsomfang Et fullt studieår regnes til å ha en varighet på minimum arbeidstimer samlet studiearbeid. Dette omfatter all undervisning uavhengig av arbeidsform, herunder selvstendig arbeid pålagt i forbindelse med oppgaver og øvelser i de disipliner som studeres, nødvendig for- og etterarbeid, arbeid knyttet opp mot visninger, forestillinger, eksamener med videre. I tråd med dette krever et studiepoeng en arbeidsinnsats på minimum 25 timer fordelt over de samme aktiviteter. Selvstendig arbeid pålagt gjennom studieprogrammet vektes her likt med aktiviteter som forelesninger og andre arbeidsformer ledet av det fagligpedagogiske personalet. I tillegg må studentene påregne en del ekstra arbeidstid i forbindelse med prosjekter og praktiske oppdrag/praksis. Teori og praksis danner et didaktisk hele. For å oppnå fullt utbytte av programmet er det viktig at studentene både arbeider mye med hvert enkelt emne og deltar aktivt i arbeidet med cases, scenarier, prosjekter og oppdrag. Eksamen, vurdering og veiledning Studiet legger vekt på at studentene vurderes på varierte måter, og på måter som er relevant for prosjektledere i dag. Blant eksamensformene (summativ vurdering) er: Muntlige presentasjoner Skriftlige eksamener på skolen og hjemme, individuelt og i grupper Større hjemmeeksamener av type «Skriv en kommunikasjonsplan for...», samt mappeeksamener der kandidatene utarbeider en presentasjonsmappe basert på arbeidsmapper som viser prosessen gjennom et emne Avsluttende bacheloroppgave Studiet legger vekt på at kontinuerlig tilbakemelding (formativ vurdering) gjennom bl.a.: Trillinggrupper som arbeider i team Variert veiledning underveis fra lærere, medstudenter, praksisveileder og eventuell ekstern veileder knyttet til bacheloroppgaven 8

10 9

11 2. Emneplaner Bachelorstudiets emner og sammensetning 2.1. Studieprogrammets struktur og emnefordeling Emner som inngår i studieprogrammets 1. studieår: Introduksjon til ledelse, teamarbeid og kreativ metodikk, 15 studiepoeng, semester 1 og 2. Politikk og Samfunn, 15 studiepoeng, semester 1. Strategi og PR, 15 studiepoeng, semester 1 og 2. Organisering og Samhandling, 7, 5 studiepoeng, semester 2. Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse, 7, 5 studiepoeng, semester 2. Emner som inngår i studieprogrammet 2. studieår: Innovasjon og entreprenørskap, 7, 5 studiepoeng, semester 3. Media, integrert kommunikasjon and public relations, 7,5 studiepoeng, semester 3. Innholdsutvikling, 7,5 studiepoeng, semester 3. Markedsanalyse, medieovervåkning og Big Data, 7, 5 studiepoeng, semester 3. Ekstern praksis, 7,5 studiepoeng, semester 4. Jus og etikk, 7,5 studiepoeng, semester 4. Myndighetspåvirkning og lobbyvirksomhet, 7,5 studiepoeng, semester 4. Digital strategi, 7, 5 studiepoeng, semester 4. Emner som inngår i studieprogrammet 3. studieår: Ledelse og kommunikasjon, fordypning, 15 studiepoeng, semester 5. Profil og omdømmebygging, fordyping, 15 studiepoeng, semester 5. Femte semester er det lagt opp til utveksling ved en av våre internasjonale samarbeidsskoler. Et semester i utlandet med relevant fordypning utgjør 30 studiepoeng. Det er også mulig i semester 5 å ta emner ved andre bachelorprogram ved Westerdals Oslo ACT, ( Fordypningspraksis, 7,5 studiepoeng, semester 6. 10

12 Bacheloroppgave, 22,5 studiepoeng, semester 6. Studenten velger enten teoretisk eller praktisk bacheloroppgave i samarbeid med veileder. Praksis i semester 6 skal knyttes direkte til fordypningsområde, og dette skal gjenspeiles i bachleoroppgave. Programmet omfatter følgende emner med vekt på plassering i studieår som vist nedenfor. Emnekode Bachelor i Strategi og PR, emner Omfang i STP År 1 År 2 År 3 KLF100 Introduksjon til ledelse, teamarbeid og kreativ metodikk 15 SAM100 Politikk og Samfunn 15 KLF102 Strategi og PR 15 KLF101 Organisering og Samhandling 7,5 MET100 Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse 7,5 Innovasjon og entreprenørskap 7,5 Media, integrert kommunikasjon and Public relations 7,5 Innholdsutvikling 7,5 Markedsanalyse, medieovervåkning og Big Data 7,5 Ekstern praksis 7,5 Jus og etikk 7,5 Myndighetspåvirkning og lobbyvirksomhet 7,5 Digital strategi 7,5 11

13 Ledelse og kommunikasjon 15 Profil og omdømmebygging 15 Fordypningspraksis 7,5 Bacheloroppgave 22,5 60 STP 60 STP 60 STP 2.2. Første studieår KLF100 Introduksjon til ledelse, teamarbeid og kreativ metodikk Dette emnet er felles med Prosjektledelse. Emnet (1. år). Emnet legger det teoretiske grunnlaget for emnet Ledelse og kommunikasjon i 5. Semester Omfang 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Ingen forkunnskaper Semester: 1 og 2 Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning (10 timer undervisning x 13 uker) 130 Selvstudium 100 Praktisk gruppearbeid 40 Eksamensgjennomføring 110 Eksamensforberedelser 50 12

14 Anbefalt tidsbruk totalt 430 Beskrivelse Emnet er en innføring i ledelse og prosjektledelse, og tar for seg grunnleggende ledelsesteori og prosjektledelsesteori. Emnet tar også for seg dynamikker i teamarbeid, krisehåndtering og etiske problemstillinger. Gjennom kreative metodikker, retorikk og presentasjonsteknikk får studenten innføring i stoffet og formidling dette. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Rekke 2: Rekke 3: Rekke 4: Ledelse Prosjektledelse Team og kommunikasjon Kreativ metodikk, retorikk og presentasjonsteknikk Rekke 1: Ledelse Introduksjon til ledelsesteorier og historisk utvikling Samfunnskrefter og organisasjoner / Samfunnskrefter og ledelse Ulike ledertyper Forventninger til lederrollen Rekke 2: Prosjektledelse Prosjektlederrollen Prosjektets faser Prosjektstyring, -teorier og metodikk Rekke 3: Team og kommunikasjon Hvordan jobbe i team Ressurser i team Ledelse og motivasjon Gruppedynamikk Prosessledelse Kommunikasjonsteori Konflikthåndtering Rekke 4: Kreativ metodikk, retorikk og presentasjonsteknikk Dramturgi Kreative metodikker Retorikk 13

15 Presentasjonsteknikk Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten K 1b har bred FoU-forankret kunnskap om ledelse av prosjekter, produksjoner og prosesser innen kunst, kultur og kreative industrier, om de verktøy og metoder ledelsesteorier kan tilby feltet, herunder se sammenhengene mellom leders stil, leders person og situasjon K 1c har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden K 1c har bred kunnskap om teamarbeid, de ulike teamrollene og utnytting av ressursene i et team Ferdigheter kandidaten F 4a kan beherske forskjellige modeller, verktøy for ledelse, styring, koordinering, kommunikasjon og administrasjon relaterte til kunst, kultur og den kreative næringen, og gjennom dette bidra til å gi forutsigbare rammer rundt en mer uforutsigbar virksomhet F 4b kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser, herunder legge til rette for at et team eller en gruppe får utnyttet sitt iboende potensiale Generell kompetanse kandidaten G 2b kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid, herunder fungere som ledere av prosjektgrupper og team G 3 kan benytte kunnskap om retorikk og kommunikasjon til å belyse problemstillinger og utfordringer ved prosesser og produksjoner innen kunst, kultur og den kreative økonomien, og ivareta slik kommunikasjon internt i egen virksomhet så vel som utad i det offentlige rom Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning vil være i form av ulike forelesningsrekker, gruppearbeid, caseoppgaver, presentasjoner og skriftlig arbeid. Diskusjoner og meningsutvekslinger basert på pensum og forelesningsrekker vil gi studenten mulighet til aktiv læring, samt styrke studentens refleksjonsnivå. Skriftlige oppgaver og innleveringer med tilhørende tilbakemelding, samt veiledning både i det teoretiske og praktiske, vil styrke studentens læringsutbytte. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. 14

16 Pensumliste 2015/2016: Arnulf, Jan Kjetil Hva er ledelse. Universitetsforlaget. 146 sider. Vurdering Vurderingsuttrykk: A-F Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen med tilhørende presentasjonsmappe, samt muntlig presentasjon av hjemmeeksamen. Arbeidskrav: Første del av presentasjonsmappen skal leveres etter semester 1, andre del skal leveres før eksamensperioden i semester 2. Hele mappen skal leveres som vedlegg til eksamen. Eksamenstid: 4 uker Sensorat : Ekstern og intern sensor Vurderingskriterier : Se egen oversikt Vitnemålstekst Den teksten som presenterer emnet i vitnemål/vitnemålstillegg (dersom slik beskrivelse skal benyttes). SAM100 Politikk og samfunn Politikk og Samfunn vil gi studenten inngående kjennskap til politiske prosesser, det politiske system, hvordan statsforvaltningen er bygget opp, samt likheter og forskjeller mellom offentlig og privat sektor i Norge. Innhodlet i dette emnet vil være springbrett til øvrige emner i hele BA graden. Omfang 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Ingen forkunnskaper Semester: 1 Anbefalt tidsbruk: Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning (10 timer undervisning x 13 uker) 130 Selvstudium

17 Forberedelse til casepresentasjon/diskusjon i klassen 50 Eksamensgjennomføring 120 Eksamensforberedelser 40 Anbefalt tidsbruk totalt 440 Beskrivelse Det undervises i områder som grenser til flere tilslektede fagområder fra samfunnsvitenskapen, humaniora og teknologi: Statsvitenskap om politiske prosesser, forvaltningen, politiske valg, offentlighetsloven. Sosiologi om det norske systemet, samfunnstendenser, makt, klasse, rang, hierarki, overlappende grenseoppganger mellom arbeid og fritid. Sosialantropologi om interkulturell kompetanse, sosial identitet, tilhørighet, forestilte fellesskap, sosiale grupper og nettverk, kontekst, mening og kommunikasjonspraksiser. Medievitenskap med kommunikasjonsmodeller, offentlighetsbegrep, ytringsfrihet, nye kommunikasjonsarenaer, og resepsjonsanalyse. Teknologi om fremveksten av Internett, digitaliseringen, digitale kommunikasjonsflater, algoritmer og store data. Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning vil være i form av ulike forelesningsrekker, gruppearbeid, caseoppgaver, bransjebesøk, presentasjoner og skriftlig arbeid. Meningsutvekslinger basert på forelesningsrekker og pensum vil gi studenten mulighet til aktiv læring, samt styrke studentens refleksjonsnivå i dialog med andre studenter. Skriftlige oppgaver og innleveringer med tilhørende tilbakemelding, samt veiledning, vil styrke studentens kontinuerlige læringsutbytte gjennom hele studieforløpet. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. 16

18 Pensumliste 2015/2016: Hanssen, Gro Sandkjær, Helgesen, Marit Kristine, Vabo, Signy Irene Politikk og demokrati: En innføring i stats og kommunalkunnskap. Gyldendal akademisk. 368 sider. Kjølsrød, Ivar og Frønes, Lise Det norske samfunn. Gyldendal Akademisk. Kap 7, 8, 9, 14 og sider. Næss, Hans-Erik Små nøkler. Store dører. Universitetsforlaget. 256 sider. Haugseth, Jan Frode Sosiale medier i samfunnet. Universitetsforlaget. 171 sider. Schiefloe, Per Morten Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse. Fagbokforlaget. Kapittel 1, 5, 6 og sider. Aardal, Bernt, Krogstad, Anne og Narud, Hanne Marthe I valgkampens hete. Universitetsforlaget. Del 1 (kap 1-4) - 79 sider. Gripsrud Mediekultur, mediesamfunn. Universitetsforlaget. De to første kapitlene i Del 1. Publikum og mediene: Identitet: mediene og vår selvforståelse, og Påvirkning: medienes makt og publikums egenvilje (side 11-69). 58 sider. Andersen, Unn Conradi Mediene i endring. Kapittel i PhD avhandlingen Når margin blir mainstream. Forhandlinger av ekteskap, foreldreskap og slektskap i mediene. 10 sider. Arnulf, Jan Ketil, og Henning Kristoffersen Rules, language and identity: In cross-national companies by evoking authority may not work as intend. Journal of Leadership, Accountability and Ethics 11 (1): sider. Pettersen, Lene Kapittel 7 Local practices at TBC i PhD avhandlingen Working in Tandem A Longitudinal Study of the Interplay of Working Practices and Social Enterprise Platforms in the Multinational Workplace. PhD dissertation, Strategic Management. BI Norwegian Business School. in the series of Dissertation at BI Norwegian Business School. 10 sider. TOTALT : 1324 sider. Vurdering: Vurderingsuttrykk: A-F Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen, samt muntlig eksamen. Arbeidskrav: Det vil være en midtveisoppgave som må bestås før eksamen kan avlegges. Oppgaven vil være en praktisk øvelse (feks skrive en kronikk el.) knyttet til en dagsaktualitet hvor minst to tekster fra pensum skal knyttes inn i besvarelsen. Oppgaven vil være individuell vurdering (bestått/ikke bestått) og skal leveres på its learning. Eksamenstid: 4 uker Sensorat : Ekstern og intern sensor Vurderingskriterier : Se egen oversikt Vitnemålstekst 17

19 Den teksten som presenterer emnet i vitnemål/vitnemålstillegg (dersom slik beskrivelse skal benyttes). KLF102 Strategi og PR Strategi og PR skal utruste studenten med en grunnleggende ballast innen strategi og PR fagene. Dette fundamentet vil være springbrett til øvrige emner i hele BA graden. Emnet er både teoretisk og praktisk, en inndeling som vil speiles i undervisningen. Omfang 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Ingen forkunnskaper Semester: 1 og 2 Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning (10 timer undervisning x 13 uker) 130 Selvstudium 100 Forberedelse til casepresentasjon/diskusjon i klassen 40 Eksamensgjennomføring 120 Eksamensforberedelser 40 Anbefalt tidsbruk totalt 430 Beskrivelse Innholdet i undervisningen vil begynne med sentrale begreper og modeller fra strategifaget før PR-delen kobles på. Sentrale begreper vil være strategi, implementeringsstrategi, visjon, forretningside, mål, forretningsmodeller, målsetninger, strategisk valg, strategisk endring, evaluering og beslutningstagning, samt konkrete interne og eksterne analysemodeller. Parallelt med innføring i grunnleggende begreper vil strategifagets mest sentrale teorier eller skoler gjennomgås. Studenten vil i denne gjennomgangen tilegne seg forståelse for hvordan strategi-teoriene speiler seg i tiden og konteksten de ble 18

20 utviklet. Dette er essensielt for å kunne lage tidsaktuelle strategier, samt utruste studenten bedre i sitt møte med PR. Det grunnleggende fundamentet i strategi vil legges høstsemesteret. Deretter vil PR delen i emnet gjennomgås og begge (strategi og PR) vil vies hele vårsemesteret. Også her vil sentrale teorier i PR-faget gjennomgås. Hovedforskjeller mellom to fløyer eller skoler innenfor PR-faget ( PR og strategisk kommunikasjon ) vil gjennomgås. Undervisnings- og arbeidsformer Den praktiske delen av emnet vil være kjennetegnet av casebasert undervisning. All undervisning vil derfor typisk ha tre deler: - Teoretisk innføring - Gruppe/Studentarbeid (caser og scenarioer) - Klassearbeid (drøfting, analyse og diskusjon i plenum casebasert undervisning) Studentene vil få individuelle og gruppebaserte praktiske øvingsoppgaver gjennom hele emnet. Målsetningen med disse øvelsene er å trene opp egenskapen om å følge med i ukepresse og den offentlige debatten som PR og kommunikasjonsrådgivere gjør i sitt daglige arbeide. Et eksempel på en slik øvelse er å dele studentene inn i 10 grupper av tre studenter hvor de får utdelt hvert sin aktør som studenten ser som relevant for sin egen del (for eksempel Arbeiderpartiet, Tine, Statoil, Retriver, VG etc) hvor de skal følge med i det offentlige rom, gi ukentlige oppdateringer og komme med råd og forslag som deles i klassen på hvordan sin aktør har fremtrådd og hvordan ulike hendelser (eller fravær av ønskede hendelser) kunne blitt håndtert. Innhold i emnet Politikk og Samfunn som kjøres parallelt i høstsemesteret vil gi studenten sentral kunnskap og litteratur direkte relevant for Strategi og PR, noe som vil dras nytte av i praktiske øvelser. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Pensumliste 2015/2016: Roos, Göran, Georg von Krogh, Johan Roos og Lisa Boldt-Christmas. Strategi - en innføring Fagbokforlaget. 360 sider (Kap 8, 9 og 10 er ikke pensum i dette emnet. Kapittel 8 og 9 er pensum på Organisering og samhandling semester 2, kapittel 10 er pensum på Innovasjon og entreprenørskap semester 3). Whittington, Richard What is Strategy - and does it matter? Thompson Learning. 2nd edition. UK. ISBN-13: sider Whittington, Richard "Completing the practice turn in strategy research." 19

21 Organization studies 27 (5): sider. Jørgensen & Kjær Hansen Strategisk kommunkasjon for praktikere. Den andres brød 2.0. Ajour forlag. Danmark. 442 sider. Ihlen PR og Strategisk kommunikasjon. Teorier og fagidentitet. Universitetsforlaget. 177 sider. TOTALT: 1151 sider. Vurdering: Vurderingsuttrykk: A-F Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen, samt muntlig presentasjon av hjemmeeksamen. Arbeidskrav: Det vil være midtveisinnleveringer av med påfølgende muntlig presentasjon i begge semestre. Disse må være godkjent før eksamen kan avlegges. Arbeidskrav: Det vil være en midtveisoppgave som må bestås før eksamen kan avlegges. Oppgaven vil være en praktisk øvelse som bygger på det studenten allerede har påbegynt i sine praktiske øvingsoppgaver hvor oppgitte deler fra pensum skal knyttes inn i oppgaveløsingen/besvarelsen. Oppgaven vil være individuell vurdering (bestått/ikke bestått) og skal leveres på its learning. Hensikten med midtveisvurderingene er å trene studenten i å bruke lærte kunnskaper fra undervisningen i praksis. Eksamenstid: 4 uker Sensorat : Ekstern og intern sensor Vurderingskriterier : Se egen oversikt Vitnemålstekst Den teksten som presenterer emnet i vitnemål/vitnemålstillegg (dersom slik beskrivelse skal benyttes). KLF101 Organisering og samhandling Omfang 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Godkjenningsdato? Ingen forkunnskaper Semester: 2 Anbefalt tidsbruk 20

22 Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 65 Selvstudium 10 Forberedelse til casepresentasjon/diskusjon i klassen 20 Eksamensgjennomføring 40 Eksamensforberedelser 35 Anbefalt tidsbruk totalt 230 Beskrivelse Organisering og Samhandling gir studenten innsikt i hvordan organisasjoners og virksomheters interne og eksterne kommunikasjon henger uløselig sammen, med særlig vekt på profil, omdømmebygging og krisekommunikasjon. Samhandling som strategi, kjennetegn ved nettverkssamfunnet, delingsøkonomi, samt hovedmodeller for organisasjoners design inngår i dette emnet. Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning vil være i form av ulike forelesningsrekker, gruppearbeid, caseoppgaver, bransjebesøk, presentasjoner og skriftlig arbeid. Meningsutvekslinger basert på forelesningsrekker og pensum vil gi studenten mulighet til aktiv læring, samt styrke studentens refleksjonsnivå i dialog med andre studenter. Skriftlige oppgaver og innleveringer med tilhørende tilbakemelding, samt veiledning, vil styrke studentens kontinuerlige læringsutbytte gjennom hele studieforløpet. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Pensumliste 2015/2016: Roos, Göran, Georg von Krogh, Johan Roos og Lisa Boldt-Christmas. Strategi - en innføring Fagbokforlaget. Kap 8 og sider. 21

23 Krokan, Arne Nettverksøkonomi - Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Cappelen Akademiske Forlag. 176 sider. Brønn og Ihlen, Åpen eller innadvendt Omdømmebygging for organisasjoner. Gyldendal Norsk Forlag. 255 sider Jacobsen og Thorsvik Hvordan organisasjoner fungerer. Fagbokforlaget. 560 sider. Brønn og Arnulf Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Fagbokforlaget. 380 Kapittel av Kari Vestgarden i Peggy Simicic Brønn, Ove Dalen, Ingri Furuly Eriksen, Bjørn Fremmersvik, Bente Kalsnes, Lene Pettersen, Kari Vestgarden, Terje Vullum Sosiale medier fra innsiden og ut. Intern samhandling og dialog. Kommuneforlaget. (hele boken er pensum i emnet Media, integrert kommunikasjon og public relations i semester 3.). 25 sider Utdrag av relevante strategi-klassikere om intern kommunikasjon og betydningen av forvaltningen av interne ressurser (Barnard, Penrose, Chandler, the Hawthorne effects etc) fra Davis, G. F., and R. W. Scott Organizations and Organizing: Rational, Natural and Open Systems Perspectives: Pearson Education, Inc Upper Saddle River, NJ. ca 30 sider TOTALT: ca 1382 sider Vurdering: Vurderingsuttrykk: A-F Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen, samt muntlig presentasjon av hjemmeeksamen. Arbeidskrav: Studenten vil få en praktisk oppgave midtveis i studiet som skal løses med bestemte deler av pensum. Oppgaven kan være å analysere en hendelse (for eksempel en krise) i en organisasjon som har preget mediebildet, og utarbeide en rapport med konkrete forslag til løsning(er). Innleveringen er en selvstendig besvarelse som vurderes bestått/ikke bestått og som skal leveres på Its learning. Eksamenstid: 4 uker Sensorat : Ekstern og intern sensor Vurderingskriterier : Se egen oversikt Vitnemålstekst Den teksten som presenterer emnet i vitnemål/vitnemålstillegg (dersom slik beskrivelse skal benyttes). MET100 Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse Omfang 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. 22

24 Ingen forkunnskaper Semester: 2 Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 65 Selvstudium 50 Forberedelse til casepresentasjon/diskusjon i klassen 20 Eksamensgjennomføring 40 Eksamensforberedelser 35 Anbefalt tidsbruk totalt 210 Beskrivelse Dette emnet i vårsemesteret skal gi studenten grunnleggende forståelse for hva vitenskapelig metode er slik at studenten selv kan utvikle undersøkelser, analysere innsamlet data og stille kritiske spørsmål til datainnsamlings-, analyseprosessen av innsamlede data. Emnet vil gi studenten innsikt i hovedforskjellene mellom kvantitativ og kvalitativ data og metodikk. Studenten skal få innsikt i hvordan målgrupper i kommunikasjonsarbeid velges ut samt hvordan lage målgruppebeskrivelser. Studenten skal lære grunnleggende om representativitet (hvor gyldig noe er utover en enkelt gruppe), validitet (hvorvidt det man har undersøkt er overens med hva man skal undersøke), reabilitet (hvor pålitelig det man har funnet i sin analyse er). Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning vil være i form av ulike forelesningsrekker, caseoppgaver og skriftlig arbeid. Meningsutvekslinger basert på forelesningsrekker og pensum vil gi studenten mulighet til aktiv læring, samt styrke studentens refleksjonsnivå i dialog med andre 23

25 studenter. Skriftlige oppgaver og innleveringer med tilhørende tilbakemelding, samt veiledning, vil styrke studentens kontinuerlige læringsutbytte gjennom hele studieforløpet. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Pensumliste 2015/2016: Larsen, Ann Kristin En enklere metode: Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Fagbokforlaget. 122 sider. Andersen, Svein E Case-studier og generalisering. Forskningsstrategi og design. Fagbokforlaget. Forord og Kap sider. Næss, Hans-Erik Samfunnsvitenskapelig integritet. Kapittel 2 i Små nøkler. Store dører. Universitetsforlaget. ( boken er pensum i Politikk og Samfunn). 21 sider. Arnulf, J. K., Larsen, K. R., Martinsen, Ø. L., & Bong, C. H. (2015). A new approach to psychological measures in leadership research. Scandinavian Psychologist, 2, e sider. Pettersen, Lene Mixed Methodology or Mixing Up Methodology? Utvidet abstrakt presentert på The fifth decennial Aarhus conference, Critical Alternatives, Universitetet i Århus, August sider. I tillegg kommer utdeling av utdrag fra vitenskaplige artikler hvor vi i plenum plukker fra hverandre teori og metode og diskuterer metodiske svakheter og styrker. Dette er artikler som vil deles ut underveis i studiet og omfavner ca 50 sider. TOTALT: 230 sider. Vurdering: Vurderingsuttrykk: A-F Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen, samt muntlig presentasjon av hjemmeeksamen. Arbeidskrav: Studenten vil få en praktisk oppgave midtveis i studiet som skal løses med bestemte deler av pensum. Innleveringen er en selvstendig besvarelse som vurderes bestått/ikke bestått og som skal leveres på Its learning. Eksamenstid: 4 uker Sensorat : Ekstern og intern sensor Vurderingskriterier : Se egen oversikt Vitnemålstekst Den teksten som presenterer emnet i vitnemål/vitnemålstillegg (dersom slik beskrivelse skal benyttes). 24

26 2.2. Studiets andre år Sem 4 Ekstern praksis (7,5) Jus og etikk (7,5) Myndighetspåvirkning og lobbyvirksomhet (7,5) Digital strategi (7,5) Sem 3 Innovasjon og entrepenørskap (7,5) Media, Public Relations og integrert kommunikasjon (7,5) Innholdsutvikling (7,5) Markedsanalyse, medieovervåkning og Big Data (7,5) Innovasjon og entreprenørskap (7,5 studiepoeng). Emnet gir studenten innføring i innovasjon og entreprenørskap gjennom teori, ideutvikling og arbeid med forretningsplan. Studenten veiledes gjennom en prosess fra ide til etablering, der research og oppgaveskriving er en viktig del av denne prosessen. Målet er at studenten skal forstå viktigheten av solid og detaljert planlegging før ny virksomhet etableres. Emnet dekker følgende fire undervisningsrekker: 1) Introduksjon Innovasjon og entreprenørskap Kjennetegn ved entreprenøren Organisasjoner som støtter nyskapning Kulturelt entreprenørskap 25

27 2) Prosess. Fra idé til etablering og drift Idéskaping Idéutvikling Bedriftsetablering Drift og videreutvikling Fallgruver/suksesskriterier Besøk av entreprenører Foretningsmodeller Crowd funding og morgendagens medie- og forretningsmodeller 3) Forretningplan Forretningsplan som verktøy Innhold i en forretningsplan Oppgaveskriving og veiledning Utarbeide idé Skrive og ferdigstille forretningsplan Pensumliste 2016/17 Roos, Göran, Georg von Krogh, Johan Roos og Lisa Boldt-Christmas. Strategi - en innføring Fagbokforlaget. Kapittel sider.?barland, Jens og Vaagan, W. Robert Entreprenørskap og ledelse i media. Cappelen Damm. 384 sider. Media, integrert kommunikasjon og public relations (7,5 studiepoeng). Emnet tar for seg redaksjonell kommunikasjon med spesielt fokus på kommunikasjon i det sosiale medielandskapet hvor bullying (nettroll), slappisme (slactivism), aktivisme og Liker-økonomien er sentrale karakteristika. Merkevarebygging i sosiale kanaler vil også inngå i dette emnet. Integrert kommunikasjon hvordan kommunisere i et medielandskap i endring, markedskommunikasjon, kommunikasjonstrender (både teknologiske og samfunnsmessige), strategier for kanalvalg, innholdsstrategi mm. Pensumliste 2016/2017: Enjolras, Bernard, Rune Karlsen, Kari Steen-Johnsen, and Dag Wollebæk Liker Liker ikke. Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Vol. 1. Oslo, Norway: Cappelen Damm AS. 26

28 Bonvik og Lunde, Suksess med egne medier. Strategier for kanalvalg, innhold og spredning Fagbokforlaget. Haugseth Sosiale medier i samfunnet. Universitetsforlaget. Deler av kap 12 (s : fra og med 12.3 Samfunnets digitalisering til og med 12.5 Disruptiv teknologi) i Roos, von Krogh, Roos og Boldt-Christmas Strategi - en innføring. Fagbokforlaget. Kompendium med diverse innhold fra Pew Research Report, SSB som gir et bilde om sentrale utviklingstendenser. Innholdsutvikling (7,5 studiepoeng) Grunnleggende innsikt i redaksjonelt arbeid er sentralt for morgendagens PR- og kommunikasjonsrådgivere. Kjennskap til fortellergrep og hovedsjangre som pressemelding, kronikk, artikkel, feature, blogg, og ulike sosiale mediekanaler vil være områder emnet skal dekke. Studenten skal tilegne seg kompetanse innenfor hvordan historier skal fortelles, med vekt på retorikk og dramaturgi. Andre sentrale deler i emnet vil være brukerdeltagelse (co-creating og crowd sourcing), innsalg av saker til presse og media, hvordan skape engasjement hos målgruppene, håndtering og oppfølging av saker samt content marketing. Pensumliste 2016/2017: Dalen & Rønjum Slik lykkes du endelig med innhold på nett. Fagbokforlaget.??Vestad, J. P., & Alme, B. (2002). Mediespråk: form og formidling i journalistikk. Oslo: Samlaget. (200 s.) På pensum i journalistutdanninga i Volda. Markedsanalyse, medieovervåkning og store data (7,5 studiepoeng) Studenten skal lære hvordan medieovervåkning og medieanlyse kan brukes som et arbeidsverkøy i sitt strategiske PR-arbeid. Big data (store datasett med informasjon om brukeratferd som algoritmer i tjenester eller informasjonssystemer samler inn) skal på den ene siden gi studenten grunnleggende innsikt i hvordan hun eller han kan sammenstille store datasett og trekke mening ut av disse, og på den andre utvikle forståelse for etiske problemstillinger knyttet til dette. Forslag på pensumlitteratur: Skaffe boktips om store data av Kjeld Hansen eller Naimdjon Takhirov Kompendieum med utdrag fra sentral Forskningsmetodelitteratur som favner sentrale deler av kurset, derav boyd, danah, and Kate Crawford "Critical questions for big data: Provocators for a cultural, technological and scholarly phenomenon." Information, Communication & Society 15 (5): Pettersen, Lene (2013). Store data på jobben. BI Strategy Magazine. 27

29 Ekstern praksis (7,5 studiepoeng) Jus og etikk (7,5 studiepoeng) Dette emnet gir studenten forståelse av det norske juridiske system, og de lover og regler som gjelder opphavsrett og åndsverksloven, offentlighetsloven, vær varsom-plakaten, personvern, overvåking og samfunnsansvar, både i forhold til trykket og digitale, derav sosiale, medier knyttet til media- og kulturindustrien og Internett. Områder som whistleblowing (varsling) i organisasjonen, informasjonssikkerhet, tracking, overvåking og store data, og PR vil også være sentrale i dette emnet. Studenten vil gjennom casebasert undervisning jobbe med eksempler fra bransjen knyttet til punktene nevnt ovenfor med spesiell vekt på jus og etikk. Forslag på pensumlitteratur: Kvalsnes, 2015, Etikk og samfunnsansvar, Universitetsforlaget. Wessel-Aas, Jus og sosiale medier. Kommuneforlaget, Myndighetspåvirkning og lobbyvirksomhet (7,5) Lobbyisme, makt og innflytelse, politiske prosesser og spilleregler, internasjonal politikk og styresett, kulturforståelse og koder, studietur til Brussel/EU for eksempel. Forlag på pensumlitteratur: Digital strategi (7,5 studiepoeng) Kanalvalg, flerkanaleriet, implementeringsstrategi, digital kompetanse (kurs), brukerinvolvering og integrering, digital sjangerforståelse, endring i det digitale landskapet, ulike kompetansebehov og grad av involvering, kommunikasjonsflyt - også intern, digitale kampanjer, digitale events, integrert kommunikasjon (fra bannerannonse til kronikk og strategidokument). Forlag på pensumlitteratur: Bonvik og Lunde, Suksess med egne medier. Strategier for kanalvalg, innhold og spredning Fagbokforlaget. Pollack, E., & Allern, S. (2009). Skandalenes markedsplass / politikk, moral og mediedrev. Fagbokforlaget. På pensum i journalistutdanninga i Volda. 2.3 Studiets tredje år 28