Ungdomsundervisningen ved UiO

Transkript

1 Ungdomsundervisningen ved UiO Guide for innledere Takk for at du har valgt å bli innleder på ungdomsundervisningen. Jobben innebærer som du sikkert allerede vet å presentere en akademisk disiplin, som du selv har kompetanse innenfor, for en gruppe med 14-åringer. Kurset introduserer ungdommene for ti forskjellige fag, og hver akademisk disiplin skal presenteres i løpet av en to-timers kveld. Selv om du altså skal forberede et opplegg som bare skal vare i to timer er ikke dette nødvendigvis en enkel jobb! Hensikten med dette heftet er å hjelpe deg å utforme en vellykket kveld, slik at du føler at du har gjort faget ditt all ære, og at ungdommene opplever at de har hatt en interessant kveld. Guiden består av flere deler. Innledningsvis får du noen råd for hva slags pedagogikk du bør benytte i forhold til kursdeltakerne. Deretter presenteres en mal for hvordan vi har tenkt oss at en kurskveld bør legges opp, og vi har også laget en eksempelkveld for å illustrere denne malen konkret. Til slutt følger noen notater om enkelte av kurskveldene. Imidlertid er det et viktig poeng som må understrekes: denne guiden er ment som en hjelp, ikke som en liste med regler. Dersom du føler at faget ditt best kan presenteres på en annen måte enn det som antydes her, så følg for all del dine egne instinkter. Det viktigste er at ungdommene får en lærerik og interessant kveld! Da begynner vi med: Pedagogiske råd for en vellykket kveld: Gjør det enkelt. Deltakerne er ikke førsteårsstudenter, de er mennesker som nettopp har tatt første steg ut av barndommen. De er ikke vant til å abstrahere og teoretisere. Derfor:

2 - kom med mange og konkrete eksempler - ikke bruk fagterminologi - unngå fremmedord - gå fra det spesielle til det generelle, ikke omvendt, dvs. kom med eksemplene først og utled prinsippene etterpå - hvis du er i tvil om du har gjort det for vanskelig, har du sannsynligvis gjort det for vanskelig - men: unngå å gjøre det klart for ungdommene at du forenkler! De er i den alderen hvor det tas meget ille opp dersom man snakker nedad. Videre: ikke forvent sterk deltagelse fra deltakerne, selv ikke dersom du spør dem direkte om noe. Mest sannsynlig får du svaret jeg vet ikke, jeg med mindre vedkommende er særdeles selvsikker. Det kan være forsøket verdt av og til å stanse for å spørre: kan dere komme på noen eksempler på dette? for å se om de følger med og for å se om du kan nå i gang en diskusjon. Men mange vil nok kvie seg for å snakke i en litt fremmed og usedvanlig setting som dette. Med andre ord må DU sørge for at du har nok materiale til en hel kveld. Dette gjelder spesielt oppgavene du lager; oppgaver som førsteårsstudenter kunne bruke timevis på fordi de ser kompleksiteten i spørsmålet, gjør ungdommer som oftest unna på et par minutter. Derfor: lag tre ganger så mange oppgaver som du tror du trenger, da har du kanskje akkurat nok. Oppgavene bør om mulig ikke være slik at det finnes et riktig og et galt svar. Det vil gjøre ungdommen usikre, og redde for å dumme seg ut. Noe av hensikten med kurset er å oppmuntre deltakerne til å tenke akademisk, så oppgaver som oppmuntrer til kritisk analyse og diskusjon er veldig bra. Til slutt: når du presenterer faget ditt, er det fint om du prøver å knytte faget så nært som mulig til hverdagen. Akademia blir ofte litt abstrakt for tenåringer, så det er fint om du kan illustrere praktiske situasjoner fra hverdagen der faget er relevant. I noen fag vil det være enklere enn i andre; dersom det er vanskelig å hverdagsliggjøre elementer av faget, så prøv i alle fall å gjøre presentasjonen så konkret og full av eksempler som mulig. I den grad det er praktisk mulig, referer til nyhetsbildet, filmer deltakerne sannsynligvis har sett og bøker de har lest, til reklame de har blitt utsatt for - alt som kan illustrere faglig relevant informasjon på en nær og ufarlig måte.

3 Malen for en kurskveld Vi tenker oss en typisk kurskveld omtrent som følger: 1. time består av foredrag: Aller først: Ta navneopprop! Du vil få utdelt en liste med navn på kursdeltagere, noter deg hvem som ikke er til stede og gi listen til kursansvarlig etterpå. De første ti minuttene: bruker du på å presentere faget innledningsvis. Du kommer med en kort definisjon av hva faget dreier seg om, du kommer med eksempler på ting man forsker på innen faget og - viktig! - du forteller hva som er vitsen med faget ditt: hva man kan bli når man har studert det, hva slags kunnskap faget dekker, og hva som gjør at faget ditt er viktig. Deretter: velger du TRE av temaene fra denne listen: Etikk og moral Sex og samliv Alkohol/narkotika Kjønnsroller Miljøvern/økologi Vi og de andre Menneskets rolle i universet Populærkultur (NB: Noen av fagene som skal presenteres, som jus og astrofysikk, vil fungere bedre på andre premisser - mer om dette senere!) Velg de tre temaene som føles mest relevant for ditt fag. Bruk deretter ti til femten minutter på hvert av disse punktene der du forteller hva faget ditt synes om disse tre punktene, eller hva slags lys ditt fag kan kaste over disse punktene. Hensikten med dette er at ungdommene i løpet av kurset dermed vil få belyst at samme tema kan ses fra forskjellige vinkler avhengig av fag. Hva sosiologi og biologi mener om kjønnsroller, for eksempel, er jo til dels svært forskjellig, og vi forhåpentligvis oppleves som tankevekkende og interessant for deltakerne.

4 Pause på 15 minutter 2. time består av oppgaver Aller først: spør om de har noen spørsmål til foredraget ditt. Dersom de har det, bruk gjerne tid på dette. Hvis det utvikler seg en faglig diskusjon mellom ungdommene er dette veldig bra. Sannsynligvis vil dette ikke skje, med mindre du er svært heldig! Deretter: Del kurset inn i grupper, fire-fem personer i hver gruppe. Sørg gjerne for at det er både jenter og gutter i hver gruppe, og hvis du kan dele dem opp slik at ingen som sitter ved siden av hverandre kommer sammen er det fint, siden de da vil havne i grupper der de ikke nødvendigvis kjenner alle. Dette gir dem anledning til å bli litt bedre kjent med sine medelever, og hindrer også at gruppen bruker for mye tid på å være sosiale sammen heller enn å konsentrere seg om oppgavene. Gi deltakerne den tiden de trenger på å diskutere/løse oppgavene, og når summingen dem i mellom har gitt seg, setter du i gang en diskusjon i plenum. Dette gjør du enklest ved å få hver gruppe til å presentere det de har kommet frem til, og så til slutt gripe fatt i eventuelle uenigheter gruppene i mellom. Dersom de alle er skjønt enige, spill djevelens advokat, og forsøk å fremprovosere en diskusjon. Etter all sannsynlighet vil deltakerne likevel gjøre seg fort ferdig med en oppgave/problemstilling, så det er viktig at du har mange oppgaver i bakhånd. De siste fem minuttene: del ut et ark til hver av ungdommene og be dem om evaluering. Be dem skrive ned hva de lærte av kurskvelden, hva de syntes var interessant og hva de syntes var kjedelig. Spør dem også hva de selv kunne gjort for å gjøre kvelden bedre. Disse arkene er det fint om du gir til kursansvarlig. Grunnen til at vi driver med denne formen for evaluering er at siden det er første gang vi har et slikt kurs, vil vi veldig gjerne høste så mye erfaringer som mulig slik at neste års kurs kan bli enda bedre Konkret eksempel på en kurskveld

5 Siden alle har ex. phil. og derfor i det minste en basisforståelse for filosofi, har vi valgt å bruke nettopp filosofi som et eksempel på hvordan man bruker malen - men innlederen i filosofi behøver absolutt ikke føle seg bundet av dette opplegget! 1 time: De første ti minuttene: Hva er filosofi? Definisjon. Når begynte man å studere filosofi/å filosofere? Kort historikk. Hva er en filosof? Kan hvem som helst bli en filosof? Finnes det filosofer i dag? Hvilke temaer tar man mye opp i filosofi? Hva kan filosofi hjelpe oss med? Hva er egentlig vitsen med filosofi? Tre temaer: Tema en: Kjønnsroller. Hva mener filosofi om kjønnene og deres ulike roller? Problematiser; ikke alle filosofer mener det samme. Bruk eksempler, sammenlign for eksempel Aristoteles og Simone de Beauvoir. Få inn tidsperspektivet, påpek at begge er produkter av sin samtid. Få inn kjønnsperspektivet - kan det at den ene er en mann og den andre en kvinne ha noe med saken å gjøre? Referer gjerne til filosofer som har hatt kjønn som spesialfelt, og gi et kort overblikk over hva de mener. Tema to: Etikk og moral. Kant er en naturlig filosof å ta opp her. Gi en oversikt over hans moralske lover, illustrer med eksempler. Bruk hverdagseksempler - sniking på trikken, sladre til læreren, etc.. Utvid gjerne til å snakke om Das ding an sich - påpek at ens egen oppfatning av ting ikke nødvendigvis er objektivt sann; dette kan du bruke igjen senere, i oppgavedelen. Tema tre: Menneskets rolle i universet Ta gjerne opp utsagnet om at Mennesket er alle tings målestokk. Problematiser i forhold til økologi. Kontraster også gjerne med religiøse verdenssyn. 2. Time: Oppgaver

6 Spør først om det er noen spørsmål! Deretter deles klassen i grupper. Oppgave 1: Be dem først om å komme med eksempler på konkrete situasjoner der Kants moralske imperativer kanskje ikke bør følges. (Eksempel: dersom den voldelige ekskjæresten til søsteren din spør deg aggressivt om du vet hvor hun er, er det kanskje etisk riktig å lyve?) Gi dem noen minutter på dette, og spør så hver gruppe hva de har kommet frem til. Forhåpentligvis vil noen av eksemplene skape diskusjon; la i tilfelle diskusjonen gå, og dytt den bare i gang igjen ved å stille spørsmål dersom det er nødvendig. Hva er det som gjør at noe er riktig eller galt? Hvorfor er det slik at vi ofte aksepterer mer av oss selv og av vennene våre enn av folk vi ikke liker? Forsøk også å påpeke at de fleste moralske systemer er avhengige av konteksten, og har blitt til i en bestemt kultur og i en bestemt tid. Kom gjerne med eksempler. Oppgave 2: er det lov å mene at = 9? Del i grupper igjen, og la dem diskutere. Er det akseptabelt at folk har en moralsk/religiøs overbevisning som faktisk er feil? Skal vi respektere andres meninger i så stor grad? Hvor går grensene for å tvinge folk over på rett spor - er det moralsk riktig å tvinge dem til å innse at = 8? Uansett hva de ulike gruppene kommer frem til burde det være lett å få til diskusjon i plenum etterpå; innleder kan om nødvendig ta et sterkt standpunkt for den mest upopulære konklusjonen, og dermed fremprovosere diskusjon. Oppgave 3: prøv å illustrere at ens egen oppfattelse av ting ikke nødvendigvis er objektivt sant. En mulig måte å gjøre dette på er å ha en bøtte med glovarmt vann, en med iskaldt, og en som er romtemperert. Dersom deltakerne holder hendene sine i den varme og kalde bøtten, vil de selv oppleve at den romtempererte bøtten etterpå føles både kald og varm samtidig. Eneste ulempe med denne oppgaven er at den er svært vanskelig å gjennomføre når man har 20 ungdommer å forholde seg til! Innleder bør derfor vurdere andre sansebedrag-øvelser, som å stirre intenst på et stykke grønt papp, lukke øynene og så se noe rødt på netthinnen. Uansett er disse øvelsene en god, konkret og ikke minst morsom illustrasjon av at verdensoppfattelse avhenger av ståsted. For videre å understreke dette - spør dem om de har lest Harry Potterbøkene. Det har de nesten helt sikkert. Få dem så til å finne argumenter til fordel for at karakteren Severus Snape er snill. Det er unektelig en fordel om innleder har lest bøkene,

7 også. Sannsynligvis vil det være behov for flere oppgaver enn de tre som er skissert her. Når det er fem minutter igjen deles det ut ark for evaluering, og så kan deltakerne gå. Merknader til enkelte fag En del av de fagene som skal presenteres vil falle noe utenfor malen vi har satt opp. Det gjelder i særlig grad jus og astrofysikk, og til en viss grad også medisin. I disse tilfellene bør kurskvelden i stor grad være en presentasjon av faget på fagets egne premisser, og hensikten bør være å gi ungdommen så mye konkret informasjon som mulig. Likevel vil det være naturlig at medisineren tar opp alkohol + narkotika, og ikke minst sex + samliv. Når det gjelder medisin og jus, bør begge innlederne dele ut papirlapper på slutten av første time og si noe a la: Det er sikkert noen av dere som har spørsmål som dere kanskje ikke har så lyst til å stille åpent. Derfor vil jeg at dere alle sammen skal skrive noe på denne lappen, uten å skrive navnet deres, og gi lappen til meg før dere går ut for pausen. Dersom dere ikke har noe å spørre om kan dere bare skrive det, men jeg vil at alle skal skrive noe slik at ingen vet hvem som stiller spørsmål og hvem som ikke gjør det. Så bruker innlederen pausen på å gå igjennom spørsmålene og forhåpentligvis kunne gi svarene i løpet av time to. Begge presentasjoner bør legge vekt på å gi så mye og så grundig informasjon om hhv. seksualundervisning og juridiske lover og rettigheter, men begge innledere kan godt spandere på seg å bruke de ti første minuttene til å presentere faget som akademisk fag, slik malen ovenfor indikerer. Når det gjelder astrofysikk så kan faget skape stor fascinasjon hos deltakerne - og kanskje begrense troen på horoskoper! Kom gjerne derfor med så mange fakta om universet som mulig, men forklart på en lettfattelig måte - unngå formler, med andre ord! Bruk også gjerne konkrete gjenstander (appelsiner, erter, knappenålshoder ) for å illustrere avstand og relativ størrelse.