Veiledningsarbeidet rammeforståelse og metodikk. Førsteamanuensis Ingvild Folkvord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledningsarbeidet rammeforståelse og metodikk. Førsteamanuensis Ingvild Folkvord 27.01.12"

Transkript

1 Veiledningsarbeidet rammeforståelse og metodikk Førsteamanuensis Ingvild Folkvord

2 Joanna Rubin Dranger: Frøken Makeløs & Karrieren, Aschehoug, 2001

3 Skyttergravskrig?

4 Fra Darwins notatbok 1836: Når vi ser den søramerikanske struts to arter. klart forskjellige. ikke en umerkelig overgang. Men man kan ikke la være å forestille seg et felles opphav? hvorfor skulle to av de tettest beslektede arter finnes i samme land?

5 Darwins skriveteknikk Bryr seg ikke om tegnsetting Tenker ut fra konkrete observasjoner Tekstbiter, forkortet form Skriver til eget bruk Gradvis mer abstrakt, forsøker å generalisere, lager tankeeksperimenter, supplerer med flere egne observasjoner Skrivende idéutvikling

6 Å notere idear på lappar er sikkert noko kvar einaste skribent driv med. Ein går ikkje gjerne utan blyant og litt papir i lomma, Men serleg viktig har det for min part vori å ha ei blokk liggande på det såkalla nattbordet. Vakna kanskje om natta, og hadde drømt eitkvart, kanskje i tilslutning til noko ein arbeidde med om dagen men like gjerne eitkvart heilt anna og nytt. Då lyt ein vera snygg etter blokka, og skrive ned det ein minnast av drømmen, det dampar fort bort. ] ] Fort! Få det notert, elles er det tapt. Tarjei Vesaas 1964

7 Vips i gang Jeg har dog et tips til gruppa som funker for meg, og det er å ta gode notater til relevant litteratur jeg leser og så kommentere den og relatere det til egne tanker og eget prosjekt. Dermed har jeg alltid et konkret materiale å gå ut fra når jeg starter arbeidet med et nytt skriftlig arbeide. Jeg tar bare utgangspunkt i relevante notater, og vips er jeg i gang, empirien min fungerer tilvarende som utgangspunkt skriveråd fra entusiastisk PhD-stipendiat

8

9 Minigruppearbeid 2-3 personer Forklar for hverandre hvordan et typisk forløp i en stipendiats arbeidsprosess kan arte seg. Beskriv deretter viktige trekk ved veilederrollen i de forskjellige fasene.

10 Det mest givende i en veiledningssituasjon er når man opplever at studenten plutselig klarer å tenke en 'ny tanke', dvs se ting på endre måter enn det de kunne tidligere. Dette kan ofte skje i samtaler, for så siden å nedfelle seg i teksten. Den store utfordringen her synes jeg er å være 'på vakt' nok til å fange opp det studenten sier, stoppe opp, stille spørsmål på riktig tid. Jeg lurer ofte på om jeg svarer for raskt, i stedet for å oppfordre til videre undring.

11 En annen vanskelig ting for relativt unge veiledere som meg selv, er at man ofte har en slags vennskaps- eller likeverdighetsforhold til studenten som noen ganger gjør det vanskelig å skjære igjennom og si 'gjør det sånn'.

12 Det vanskeligste er når noen man har snakket med lenge og som man tror har en god forståelse av problemstillingen viser seg ikke å kunne framstille det i tekst. [ ] Ofte har det jo med at selve skriveredskapet - skriving som middel til å tenke - er fullstendig uutviklet. De fleste vi jobber med er jo ikke drevne i akademisk skriving.

13 Metakommunikasjon Veil.: I denne fasen kommer jeg til å være mye mer kritisk enn tidligere og nærmest fungere som djevelens advokat. Hensikten er å sikre at det du skriver holder skikkelig mål.

14 Forts. metakommunikasjon Veil.: Du spør sjelden om noe. Er alt vi snakker om virkelig like klart for deg? Stud.: Det er hyggelig med alt det positive du sier, men noe er du vel misfornøyd med? Eks. fra Handal og Lauvås, Forskningsveilederen (Cappelen, 2006)

15 Hva kan du starte å skrive på fra dag 1? Motivasjon (som bakgrunn), det som skapte interessen din for emnet Dine forslag til empiri metode sentrale begrep teori avgrensninger perspektiv Det mest spennende i prosjektet Hva du ønsker å endre Din faktiske viten Sentral argumentasjon Dine eksempler og analyser av dem Dine fordommer Konklusjoner i grove til feltet trekk Stikkordliste om sentrale temaer, dimensjoner, personer, parametre Kilde: Rienecker and Stray Jørgensen, Den gode oppgaven, Fagbokforlaget 2006.

16 De fleste skrivere arbeider ikke i faser, men sirkulært God feedback før innlevering er den mest effektive innlæringsmåte. Empiriske forskningsfunn om akademiske skriveprosesser Bearbeidende (spørrende, kommenterende) notater sammenfaller med gode oppgaver. Gode skrivere innhenter målgruppens kriterier for god skriving. Gode skrivere tenker i fokus/formål/målgruppe heller enn I faste rammer. Strukturering foregår like godt før som parallelt med kladdingen. Fler-utkast-skrivere er best utrustet til å skrive lange oppgaver. Rienecker and Stray Jørgensen, Den gode oppgaven (basert på Sharples, 1999; Hyland,

17 Den gode fagteksten bruker fagets viten og redskaper Vitensrefererende oppgaver er emneorienterte er fortellende forteller alt man vet forholder seg til overskriften, ikke til et problem har kun sammenheng på internt kapittel og/eller avsnittsnivå ikke mellom kapitler/avsnitt/elementer innbyrdes er skriverbaserte Vitensbrukende oppgaver er formålsorienterte er problemundersøkende, analytiske utvelger selektivt, behandler informasjon forholder seg til problemet problem har sammenheng mellom elementer innbyrdes er leserorienterte Rienecker og Stray-Jørgensen: Den gode oppgaven.

18 1. Undersøkelsens problemstilling: Hva spør du om? 5. Undersøkelsesmetode/framgangsmåte: Hvordan spør du? 2. Undersøkelsens faglige formål, evt bruk. Hvorfor spør du? 4. Undersøkelsens redskaper: Teori, begreper, faglige metoder: Hva spør du med? 3. Undersøkelsens empiri: Hva spør du til? Rienecker and Stray-Jørgensen: Den gode oppgaven

19

20 Moves in Research Paper Introductions Move 1: Establishing a research territory a) By showing that the general research area is important, central, interesting, problematic, or relevant in some way (optional) b) By introducing and reviewing items of previous research in the area (obligatory) Swales, John M. & Feak, Christine B.: Academic Writing for Graduate Students. The University of Michigan Press. USA, 2004 [1994], p. 244.

21 Move 2: Establishing a niche a) By indicating a gap in the previous research, raising questions about it, or extending previous knowledge in some other way (obligatory) Swales, John M. & Feak, Christine B.: Academic Writing for Graduate Students. The University fo Michigan Press. USA, 2004 [1994], p. 244.

22 Move 3: Occupying the niche a) By outlining purposes or stating the nature of the present research. (obligatory) b) By announcing principal findings (optional) c) By indicating the structure of the R.P (optional) Swales, John M. & Feak, Christine B.: Academic Writing for Graduate Students. The University fo Michigan Press. USA, 2004 [1994], p. 244.

23 Retningslinjer for tilbakemelding på tekst Vær konstruktiv Vær spesifikk Tilpass responsen til det stadiet teksten er i. Spør Skriveren bør angi hva slags type respons han/hun ønsker Understrek gode poenger, setninger og avsnitt. Veiledere NB: Prøv å tydeliggjøre sjangernormer og kvalitetskriterier i samarbeidet med kandidaten.

24 Litteratur Folkvord, Ingvild: Patentløsninger og Fingerspitzengefühl om å veilede til PhD-graden. Trondheim, Tapir Akademisk Forlag, Handal Gunnar og Per Lauvås: Forskningsveilederen. Oslo, Cappelen, Nygaard, Lynn P: Writing for Scholars. Oslo, Universitetsforlaget, Rienecker, Lotte; Stray Jørgensen, Peter: Den gode oppgaven. Bergen, Fagbokforlaget, Swales, John M: Feak, Christine B.: Academic Writing for Graduate Students Essentials Tasks and Skills. Ann Arbor, The University of Michigan Press, 1994.

Akademisk skriving. EST3010, 6. februar 2007

Akademisk skriving. EST3010, 6. februar 2007 Akademisk skriving EST3010, 6. februar 2007 ragnhild.tronstad@media.uio.no Disposisjon Innledning Problemstilling Teori/metode Analyse/drøfting Oppsummering/konklusjon Litteraturliste Pensumliste (evt.)

Detaljer

Akademisk skriving. 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no

Akademisk skriving. 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no Akademisk skriving 18. september 2008 ragnhild.tronstad@media.uio.no Prosjektbeskrivelsen Arbeidstittel Tema, begrunnelse, faglig plassering (1,5 side) Problemstilling (0,5 side) Teoretiske perspektiver

Detaljer

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene

Detaljer

DEN GODE OPPGAVEN. Boken som kan komme til å bety mest for dine studieprestasjoner

DEN GODE OPPGAVEN. Boken som kan komme til å bety mest for dine studieprestasjoner DEN GODE OPPGAVEN Boken som kan komme til å bety mest for dine studieprestasjoner DEN GODE OPPGAVEN BOKENS INNHOLD Den gode oppgaven er en nyttig håndbok i oppgaveskriving og en bok man har glede av gjennom

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Akademisk skriving i profesjonsutdanningar

Akademisk skriving i profesjonsutdanningar Akademisk skriving i profesjonsutdanningar KJERSTI MARIA RONGEN BREIVEGA Ihle om IMRAD i helse- og sosialfag «Jeg er kritisk til en ugjennomtenkt bruk av IMRAD-formatet på bacheloroppgavene, først og

Detaljer

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning To forskningsundersøkelser om veiledning i lærerutdanning: Oppfatninger av kvalitet i barnehagelærerutdanning og utvikling av kvalitet ved bruk av nettbrett

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Veilederforum Seminar om veiledning på doktorarbeid 13. juni 2012 Torlaug Løkensgard Hoel 1 INNLEDNING Å bli medlem av ein fagkultur 1. Lese? 2. Veiledning? 3.

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

En vandring over syv fjell

En vandring over syv fjell AKADEMISK SKRIVESENTER VED UIB En vandring over syv fjell Verktøy for dialogisk veiledning og tilbakemelding Indlæg holdt 11. nov. 2016 på konferencen Akademisk skriving og dialogisk rettleiing i høgare

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

4 PROBLEMFORMULERING FRA TEMA TIL FOKUS OG SPØRSMÅL... 85 Definisjoner: «problem» og andre problemord... 86 Andre ord for problemformulering...

4 PROBLEMFORMULERING FRA TEMA TIL FOKUS OG SPØRSMÅL... 85 Definisjoner: «problem» og andre problemord... 86 Andre ord for problemformulering... INNHOLD 1 GODE OPPGAVER INNENFOR HØYERE UTDANNING SJANGRE OG KVALITETSKRITERIER... 17 Den selvstendige oppgaven som sjanger... 17 I den vitenskapelige sjangeren undersøkes et faglig problem... 18 Den selvstendige

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran Ny GIV Skriving, respons og vurdering V/ Iris Hansson Myran Veiledet skriving - støtte før, under og etter skrivingen Veiledet skriving er å veilede eleven fram til økt skrivekompetanse og skriveglede.

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

EST4001: Metode og prosjektbeskrivelse. Introduksjonsforelesning 4. 9. 2008 Ragnhild Tronstad

EST4001: Metode og prosjektbeskrivelse. Introduksjonsforelesning 4. 9. 2008 Ragnhild Tronstad EST4001: Metode og prosjektbeskrivelse Introduksjonsforelesning 4. 9. 2008 Ragnhild Tronstad Prosjektbeskrivelsen Arbeidstittel Tema, begrunnelse, faglig plassering, Problemstilling Teoretiske perspektiver

Detaljer

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud Men først; hvem er jeg Trond Atle Smedsrud Jobbet i NFIF, Bislett Games, Progresult

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer. Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Nettbasert gruppeveiledning Solveig Strangstadstuen PPU-UMB

Nettbasert gruppeveiledning Solveig Strangstadstuen PPU-UMB Nettbasert gruppeveiledning Solveig Strangstadstuen PPU-UMB PPU-UMB PPU i fagdidaktikk i realfag og yrkesdidaktikk i naturbruk Antall 2006-2007; heltid 18, deltid 50 Struktur: 12 samlinger a 1uke, 12 ukers

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Oppgaveark om Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor

Oppgaveark om Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor Oppgaveark om Veier til samarbeid Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Inspirasjonshefte i Veier til samarbeid Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere

Detaljer

Medisinstudiets særoppgave. Om å skrive særoppgave

Medisinstudiets særoppgave. Om å skrive særoppgave Medisinstudiets særoppgave Om å skrive særoppgave Hensikten med særoppgaven Mål: Vitenskapelig tilnærming en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode å bruke data- og litteratursøking innen medisinsk fagfelt/medisinsk

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: Stairs 4 FORFATTERE: Heidi Håkenstad og Marianne Undheim Vestgård FORLAG: Cappelen MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET

Detaljer

Læringsfremmende vurdering

Læringsfremmende vurdering Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014 Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014 Et nyttig skille: Tenkeskriving Presentasjonsskriving Tenkeskriving (eksplorerende skriving,

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

TREDJESEMESTERSEMINAR. 22. november 2016 Kim Johansen Østby

TREDJESEMESTERSEMINAR. 22. november 2016 Kim Johansen Østby TREDJESEMESTERSEMINAR 22. november 2016 Kim Johansen Østby Plan for seminaret Presentere og diskutere prosjektforløpet i egne masteroppgaver i grupper. Snakke om skriveprosessen og struktureringen av oppgaven

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll Kollegaveiledning del I 2016/17 Ragnhild Sandvoll Læringsutbytte: Etter denne økten skal deltakerne: Kunne definere hva gjensidig kollegaveiledning er og hva det innebærer Ha kunnskap om hva som må til

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

Innføring i MI 21.okt 2014

Innføring i MI 21.okt 2014 Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO Oppgaveordlyd PPU3220/PPU3420: FoU-oppgave http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/ppu3420/v13/fou-oppgave.html

Detaljer

Studiestrategier. Mailand videregående skole

Studiestrategier. Mailand videregående skole Studiestrategier Mailand videregående skole Studiestrategier en oversikt Generell studieteknikk Effektiv læring Disponer tiden din riktig Organisering av papirer og lignende. Veien videre o Hukommelse

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Øvinger ENT4000. Gjennom de første øvingene skal vi sammen finne forretningsidéer som kan være utgangspunkt for gruppenes arbeid.

Øvinger ENT4000. Gjennom de første øvingene skal vi sammen finne forretningsidéer som kan være utgangspunkt for gruppenes arbeid. Øvinger ENT4000 Generelt om øvingsopplegg for ENT4000 Veileder: B. Meling E-post: miriam.meling@sfe.uio.no Først av alt, velkommen til Gründerskolen og ENT4000! Emnets mål er å gi dere en teoretisk og

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99

Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99 Vurderingsoversikt Side 1 av 6 Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99 Termin: lgkoleåret 2014-2015 v] \, i? K. / Sorter arbeid etter: Tidsfrist V Vis kategorier Totalt gjennomsnitt: 5- Norsk skriftlig-

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Biografi Trinn: 7. Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Fra fotografier til familiehistorie

Fra fotografier til familiehistorie Fra fotografier til familiehistorie Av Arne Langeland Fotografiene forteller men hva? Fotografier er ikke bare egnet til å lage billedalbum. De er også et ypperlig utgangspunkt for å skrive en familiehistorie.

Detaljer

Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida

Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida Forskningsdagene ved Betanien, 26.09.2013 FoU-leder Oddgeir Synnes Høgskolen Betanien Bakgrunn Arbeid med eldrepedagogikk i Hordaland:

Detaljer

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har

Detaljer

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi Til: Programrådet i samfunnsgeografi Fra: Stipendiat Marielle Stigum Gleiss og stipendiat Annika Wetlesen Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 27. januar 2010 Notatdato: 7. desember 2009 Saksbehandler: Målfrid

Detaljer

din kunnskapspartner 20.12.2010 1

din kunnskapspartner 20.12.2010 1 20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

Ledelse av samhandling

Ledelse av samhandling Ledelse av samhandling Arbeidstakerundersøkelse Bare 37 prosent sier de har en klar forståelse av hva organisasjonen prøver å oppnå og hvorfor. Bare en av fem er entusiastisk for deres organisasjons mål.

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Veileder i oppgaveskriving

Veileder i oppgaveskriving Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Revidert januar 2017 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Oppgavens oppsett... 2 2.1 Linjeavstand og skrift... 2

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Lesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr

Lesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr Lesing og skriving av fagtekst på Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr 2. trinn Anne Hoslemo Meling og Toril Frafjord Hoem Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for

Detaljer