Veiledningsarbeidet rammeforståelse og metodikk. Førsteamanuensis Ingvild Folkvord

Transkript

1 Veiledningsarbeidet rammeforståelse og metodikk Førsteamanuensis Ingvild Folkvord

2 Joanna Rubin Dranger: Frøken Makeløs & Karrieren, Aschehoug, 2001

3 Skyttergravskrig?

4 Fra Darwins notatbok 1836: Når vi ser den søramerikanske struts to arter. klart forskjellige. ikke en umerkelig overgang. Men man kan ikke la være å forestille seg et felles opphav? hvorfor skulle to av de tettest beslektede arter finnes i samme land?

5 Darwins skriveteknikk Bryr seg ikke om tegnsetting Tenker ut fra konkrete observasjoner Tekstbiter, forkortet form Skriver til eget bruk Gradvis mer abstrakt, forsøker å generalisere, lager tankeeksperimenter, supplerer med flere egne observasjoner Skrivende idéutvikling

6 Å notere idear på lappar er sikkert noko kvar einaste skribent driv med. Ein går ikkje gjerne utan blyant og litt papir i lomma, Men serleg viktig har det for min part vori å ha ei blokk liggande på det såkalla nattbordet. Vakna kanskje om natta, og hadde drømt eitkvart, kanskje i tilslutning til noko ein arbeidde med om dagen men like gjerne eitkvart heilt anna og nytt. Då lyt ein vera snygg etter blokka, og skrive ned det ein minnast av drømmen, det dampar fort bort. ] ] Fort! Få det notert, elles er det tapt. Tarjei Vesaas 1964

7 Vips i gang Jeg har dog et tips til gruppa som funker for meg, og det er å ta gode notater til relevant litteratur jeg leser og så kommentere den og relatere det til egne tanker og eget prosjekt. Dermed har jeg alltid et konkret materiale å gå ut fra når jeg starter arbeidet med et nytt skriftlig arbeide. Jeg tar bare utgangspunkt i relevante notater, og vips er jeg i gang, empirien min fungerer tilvarende som utgangspunkt skriveråd fra entusiastisk PhD-stipendiat

8

9 Minigruppearbeid 2-3 personer Forklar for hverandre hvordan et typisk forløp i en stipendiats arbeidsprosess kan arte seg. Beskriv deretter viktige trekk ved veilederrollen i de forskjellige fasene.

10 Det mest givende i en veiledningssituasjon er når man opplever at studenten plutselig klarer å tenke en 'ny tanke', dvs se ting på endre måter enn det de kunne tidligere. Dette kan ofte skje i samtaler, for så siden å nedfelle seg i teksten. Den store utfordringen her synes jeg er å være 'på vakt' nok til å fange opp det studenten sier, stoppe opp, stille spørsmål på riktig tid. Jeg lurer ofte på om jeg svarer for raskt, i stedet for å oppfordre til videre undring.

11 En annen vanskelig ting for relativt unge veiledere som meg selv, er at man ofte har en slags vennskaps- eller likeverdighetsforhold til studenten som noen ganger gjør det vanskelig å skjære igjennom og si 'gjør det sånn'.

12 Det vanskeligste er når noen man har snakket med lenge og som man tror har en god forståelse av problemstillingen viser seg ikke å kunne framstille det i tekst. [ ] Ofte har det jo med at selve skriveredskapet - skriving som middel til å tenke - er fullstendig uutviklet. De fleste vi jobber med er jo ikke drevne i akademisk skriving.

13 Metakommunikasjon Veil.: I denne fasen kommer jeg til å være mye mer kritisk enn tidligere og nærmest fungere som djevelens advokat. Hensikten er å sikre at det du skriver holder skikkelig mål.

14 Forts. metakommunikasjon Veil.: Du spør sjelden om noe. Er alt vi snakker om virkelig like klart for deg? Stud.: Det er hyggelig med alt det positive du sier, men noe er du vel misfornøyd med? Eks. fra Handal og Lauvås, Forskningsveilederen (Cappelen, 2006)

15 Hva kan du starte å skrive på fra dag 1? Motivasjon (som bakgrunn), det som skapte interessen din for emnet Dine forslag til empiri metode sentrale begrep teori avgrensninger perspektiv Det mest spennende i prosjektet Hva du ønsker å endre Din faktiske viten Sentral argumentasjon Dine eksempler og analyser av dem Dine fordommer Konklusjoner i grove til feltet trekk Stikkordliste om sentrale temaer, dimensjoner, personer, parametre Kilde: Rienecker and Stray Jørgensen, Den gode oppgaven, Fagbokforlaget 2006.

16 De fleste skrivere arbeider ikke i faser, men sirkulært God feedback før innlevering er den mest effektive innlæringsmåte. Empiriske forskningsfunn om akademiske skriveprosesser Bearbeidende (spørrende, kommenterende) notater sammenfaller med gode oppgaver. Gode skrivere innhenter målgruppens kriterier for god skriving. Gode skrivere tenker i fokus/formål/målgruppe heller enn I faste rammer. Strukturering foregår like godt før som parallelt med kladdingen. Fler-utkast-skrivere er best utrustet til å skrive lange oppgaver. Rienecker and Stray Jørgensen, Den gode oppgaven (basert på Sharples, 1999; Hyland,

17 Den gode fagteksten bruker fagets viten og redskaper Vitensrefererende oppgaver er emneorienterte er fortellende forteller alt man vet forholder seg til overskriften, ikke til et problem har kun sammenheng på internt kapittel og/eller avsnittsnivå ikke mellom kapitler/avsnitt/elementer innbyrdes er skriverbaserte Vitensbrukende oppgaver er formålsorienterte er problemundersøkende, analytiske utvelger selektivt, behandler informasjon forholder seg til problemet problem har sammenheng mellom elementer innbyrdes er leserorienterte Rienecker og Stray-Jørgensen: Den gode oppgaven.

18 1. Undersøkelsens problemstilling: Hva spør du om? 5. Undersøkelsesmetode/framgangsmåte: Hvordan spør du? 2. Undersøkelsens faglige formål, evt bruk. Hvorfor spør du? 4. Undersøkelsens redskaper: Teori, begreper, faglige metoder: Hva spør du med? 3. Undersøkelsens empiri: Hva spør du til? Rienecker and Stray-Jørgensen: Den gode oppgaven

19

20 Moves in Research Paper Introductions Move 1: Establishing a research territory a) By showing that the general research area is important, central, interesting, problematic, or relevant in some way (optional) b) By introducing and reviewing items of previous research in the area (obligatory) Swales, John M. & Feak, Christine B.: Academic Writing for Graduate Students. The University of Michigan Press. USA, 2004 [1994], p. 244.

21 Move 2: Establishing a niche a) By indicating a gap in the previous research, raising questions about it, or extending previous knowledge in some other way (obligatory) Swales, John M. & Feak, Christine B.: Academic Writing for Graduate Students. The University fo Michigan Press. USA, 2004 [1994], p. 244.

22 Move 3: Occupying the niche a) By outlining purposes or stating the nature of the present research. (obligatory) b) By announcing principal findings (optional) c) By indicating the structure of the R.P (optional) Swales, John M. & Feak, Christine B.: Academic Writing for Graduate Students. The University fo Michigan Press. USA, 2004 [1994], p. 244.

23 Retningslinjer for tilbakemelding på tekst Vær konstruktiv Vær spesifikk Tilpass responsen til det stadiet teksten er i. Spør Skriveren bør angi hva slags type respons han/hun ønsker Understrek gode poenger, setninger og avsnitt. Veiledere NB: Prøv å tydeliggjøre sjangernormer og kvalitetskriterier i samarbeidet med kandidaten.

24 Litteratur Folkvord, Ingvild: Patentløsninger og Fingerspitzengefühl om å veilede til PhD-graden. Trondheim, Tapir Akademisk Forlag, Handal Gunnar og Per Lauvås: Forskningsveilederen. Oslo, Cappelen, Nygaard, Lynn P: Writing for Scholars. Oslo, Universitetsforlaget, Rienecker, Lotte; Stray Jørgensen, Peter: Den gode oppgaven. Bergen, Fagbokforlaget, Swales, John M: Feak, Christine B.: Academic Writing for Graduate Students Essentials Tasks and Skills. Ann Arbor, The University of Michigan Press, 1994.