"'orsk vinterfugltelling

Transkript

1 mag A sm ex.4 "'orsk vinterfugltelling Jorsk Or o ogosk fore ng_ Bø lokallag

2

3

4 FORORD i tlt:.r''iar or DI),_ B" I J Som koordinator i Telemark for "Norsk Vinterfugltelling", har jeg funnet det hensiktsmessig å samle og presentere materialet fra vårt fylke i en egen rapport etter hver felt-sesong. Denne rapporten er den 2. i rekken og presenterer resultatene fra vinteren 1982/83. En del ulike metoder for & analysere materialet blir vist i forskjellige tabeller. Hovedhensikten med rapporten er likevel først og fremst å stimulere til økt aktivitet og interesse for prosjektet i Telemark. Takk til alle som deltok vinteren 1982/83, og vi ser gjerne at flere kommer til framover! Bø i Telemark, august 1983 Morten Rask Arnesen Telemark DH, Biblioteket bnr: ForsideteEning: Stein Mortensen

5 - 2 - INNL~DNING I denne rapporten vil materialet fra "Norsk Vinterfugltellin g" i Telemark vinteren 1982/83 bli presentert. Rapporten er den 2. i rekken, og tanken er å utgi tilsvarende rapporter etter hver vinter-sesong framover. Alle deltagere i tellingen vil få rapporten tilsendt gratis. Andre interesserte kan kjøpe den ved å ta kontakt med f ylkes-koordinator. på landsbasis startet prosjektet opp vinteren 1979/80, mens Telemark først kom i gang 3. vinteren. Vinteren 1982/83 blir dermed 2.sesongen i Telemark. Til tross for økt oppslutning, er s~rli g fordelingen av rutene rent geografisk i Telemark fremdeles veldig skjev. Spredning av rutene til å omfatte flere kommuner, blir derfor en klar målsetning. dag dominerer Bø og Porsgrunn stort. Til tross for framgang fra fjoråret, er fremdeles materialet no e for spinkelt til ~ trekke ut særlig mange konklusjoner. Små endringer og i mange tilfelle tilfeldigheter, kan gi uforholdsmessig store utslag. Hovedvekten i denne rapporten vil derfor bli lagt på å vise hvordan et slikt materiale kan analyseres og forskjellige måter å tolke materialet på. blir lagt mindre vekt på diskusjon av resultatene. på litt sikt kan likevel en god del informasjon leses ut av tabellene ved å sammenligne materialet fra år til år. "Norsk Vinterfugltelling" sentralt som har et betydelig større materiale å arbeide med, vil regelmessig publisere artikler fra prosjektet i V~r Fuglefauna. Det vil sikkert kunne gi en del opplysninger ~ sammenstille dette materialet fra hele landet med det utvalget jeg vil presentere i disse rapportene fra Telemark. I Det OPPSLUTNING I Telemark er det kommet inn materiale fra totalt 14 ruter vinteren 1982/83, mo t 11 ruter vinteren 1981/82. I alt 9 ruter er dekket alle t re periodene, mot 5 året f ør. 4 "ruter er dekket bare periode 2 (romj ul s -perioden ) og 1 r ute er dekke t periode 1 og 2. Selv om økn i ngen f ra i f jor er beskjeden, så gå r det den riktige vegen. Særlig e r det po s i t ivt a t antall r uter ~ekk e t al le 3 periodene økte fra 5 r uter t il 9. Porsgr unn og Bø dom i ner er f r emdeles med 5 r uter hver i periode 2. I ~ igur 1. ruter og fordelingen på de enkel te kommunene i T'elemark under midtvintertellingen (periode 2 ) vinteren 1982/ 83.

6 - 3 - å r har det heldi~vis blitt litt bedre spredning utover fylket, i det Kviteseid (1 rute), Kragerø (2 ruter) og Skien (1 rute) har kommet med. Fo r vinteren 1983/84 blir det viktigste ~ øke spredningen av rutene i Telemark. Kommuner som opplagt peker seg ut er: Bamble, Skien, Nome, Sauher ad, Notodden og Tinn. I alle disse kommunene skulle det være nok kyndi~e ornitologer som kan bli med på prosjektet. For fylket som helhet er det et godt stykke i~jen til den optimistiske målsetningen er nådd ruter alle 3 per iodene og ruter i periode 2. Sammenlignet med andre fylker på Østlandet tror jeg likevel Telemark nå omtrent ligger på gjennomsnittet. ~t greit opplegg for å øke innsatsen er å gjøre som Øyvind Skauli har gjort denne vinteren (se tabell 1 nr. 012). 2 ruter blir dekket alle 3 per iodene, men i romjula (periode 2) har han bedre tid og utvi der til 4 ruter. Ved å disponere tida slik, er det greit å få opp det totale antallet r uter i fylket vårt. RESULTATER Under vinterfugltellingen 1982/83 ble det observert 38 forskjelli ge a r ter (tabell 2), mot 45 året før. Det er klart flere arter i Grenland ( 31) enn i Midt- Telemark (23), t i l tross- for. at. rutel2.'ntallet nesten er det samme. Denne tendensen ble også registrert i fjor, men da var forskjellen ennå tydeligere. indv. registrert i periode 2 (tabell 2) er 3227 indv., og det er 21, 4% flere enn fjoråret. Også her er det markert forskjell mellom Midt- Telemark og Grenland. Grenland har nær 5 ganger s~ mange indv. som Midt- Telemark, til tross for nesten likt ruteant al l. Kragerø og Kviteseid er materialet for spinkelt til kommentarer, men verdt å me r ke seg er likevel at tallene ser ut til å følges noenlunde ad. skyldes trolig at rutene i Kragerø i liten grad går langs sj øen og derfor bare i liten grad avviker biotop- messig fra Kviteseid. Tabell 3 viser en oversikt over de 15 vanligste artene i Telemark under tellingefi periode 2. Med "vanligst" menes her hvor stor prosent av ant all punkter arten er på truffet, frekvensen. 3 arte r skiller seg markert ut: skjære med 2 5, 7%, krå ke med 25, 0% og kj øttmei s med 24, 3%. For Det Under fj or å r ets telling var det de 3 samme artene som l å f ørst, men da var rekk e f øl gen kj øttmeis, kr åke. og skj ære. Grå måke ligger på 4. plass og ha dde samme plassering s i s t. Samm e nli ~ ner vi l isten f r a i f jor med å rets, er nøtteskrike, fu gl ekon ge, fl ag~ sp ett o ~ svartspett nye ar t er i å r blant de vanligste f ugl en e i Tele mark. tabel l 4 og 5. De vanligste a r tene i Mi dt- Telemark og Grenland er pr e s entert i I Mi dt- Telemar k finner vi skjær e, kr å k e og k j øt tmeis på de f ør ste plassene, og de ligger i en klasse f or seg. I Gr enland komme r ikke uventet ~ r åmåk e og ung stormåke ster kt inn, på henholdsvis 2. og 4. pl ass. Eller s e r det de samme a r tene i teten - kr åke på 1., skjær e på 3. og kjøttmeis p& 5. plass. En over sikt over de tallr ikeste a r tene i Telemar k, an -

7 - 4 - en på sikt å kunne få et mål på invansjonsarter (både utbredelse og omfang) at sidensvans (en typisk invansjonsart) ikke ble registrert denne vinteren, gitt s om totalt antall registrerte indv., vises i tabell 6. Gråmåke ligger i en sær klasse for seg, med hele 1075 indv. Det tilsvarer 33,3% av samtlige indv. fordelt på alle artene. Dernest følger ung stormåke som en like klar nr. 2 med 658 indv. så et hopp ned til kråke på 386 og toppand på 348 indv. Kj øttmeis ligger på 5. plass med 101 indv. Sammenlignet med fjoråret, er det ikke særlig store endringer. 13 arter er felles på begge listene. Bare svartbak og fuglekongen forsvant ut fra i fjor. Rekkefølgen øverst på listen er noe omstokket, i det kråke i fjor lå som nr. 1, ung stormåke s om nr. 2 og gråspurv som nr. 3. I Midt- Telemark (tabell 7) ligger kråke p& en klar 1. plass og 178 indv. I fjor lå arten helt nede på 9 plass med 14 i ndv. Framgangen skyldes trolig til en viss grad at utkant- ruter er e r s t attet med sentrale ruter med mye bebyggelse. Nr. 2, 3 og 4 (gråspurv, gulspurv og kjøttmeis) var henholdsvis nr og 3 året før. Verdt å merke seg er også at antall indv. vinteren 1982/83 ligger temmelig nøyaktig 100% over antallet vinteren før. I Grenland (tabell 8) ligger grå måke og ung stormåke klart over de andre artene, med 1075 og 648 indv. Aret før lå kråke øverst på listen, mens ung stormåke og gråmåke fulgte der etter. Kråke har i år falt ned til 4. plass. For gråmåke og ung stormåke ligger tallene henholdsvis 389, 5 og 179, 6% over tallene for i fjor. Forekomsten (antall indv. /10 punkt) av kråkefugler blir vist i tabell 9. Nøttekråke og kaie mangler i Bø men observeres i Grenland. Det samme var tilfell e i fjor. Når det gjelder de andre artene, er det forholdsvis god overensstemmelse mellom Midt- Telemark og Grenland. Tabell 10 viser fore komsten av meiser. Verken stjertmeis eller svartmeis ble notert i år, mens løvmeis kommer med etter å ha manglet i fjor. Løvmeis observeres bare i Gr enland, mens toppmeis bare er representert i Midt- Telemark. I tabell 11 ser vi at forekomsten i Grenland er nesten 4 ganger høyere enn i Midt Telemar k. Sammenlignet med fjoråret er det godt samsvar for Telemark (241, 6 i 81/82 og 230, 5 i 82/83) og Grenland (396, 8 i 81/82 og 432, 3 i 82/83). Midt- Telemark fordobler imidlertid forekomsten, fra 55, 2 i 81/82 til 109, 4 i 82/83. Det skyldes trolig som nevnt før, et flere urbane ruter er kommet med. Ved å telle samme rute 3 perioder gjennom vinteren, håper o~ muligens også dødeligheten gjennom vinteren for enkelte arter. Tabell 12 viser et lite utvalg gjennom alle tre periodene. Verdt å merke seg er mens gråsisik (invasjonsart) lå på en konstant og lav forekomst alle 3 periodene. Sammenlignet med fjoråret, har også kråke en klart høyere fore komst gjennom hele vinteren dette året.

8 SLUTTORD I denne rapporten har jeg presentert en del resultater fra vinterfugltellingen 1982/83 i Telemark. Jeg anser fremdeles prosjektet for å være i oppstartingsfasen her i Telemark. Rapporten bør derfor helst betraktes som et eksempel på presentasjons-formen som vil bli fulgt i årene framover. ruter er fremdeles forholdsvis lavt, slik at en skal være forsiktig med å tolke materialet for langt. Likevel vil det ha stor verdi som grunnlag for sammenligning fra år til år. For de som ønsker å sette seg bedre inn i "Norsk Vinterfugltelling" på landsbasis, henvises til regelmessige artikler i Vår Fuglefauna, medlemsbladet til Norsk Ornitologisk Forening. VF 2: , 1979 VF 3: , 1980 VF 4: 204, 1981 VF 4: , 1981 VF 5: , 1982 Sammenlignet med andre 0slandsfylker, ligger oppslutningen i Telemark brukbart ann. Likevel er det sterkt ønskelig at flere deltar. Til dere som allerede der med : forsøk å motivere andre til å prøve 1 eller 2 ruter neste vinter. Det er ofte fine opplevelser å hente ute i skog og mark, selv om det er full vinter og "ferie- tid!! for ornitologer. Jeg syns selv at det positivt å bruke tid og oppmerksomheten på også de helt vanlige og I!triviellel! artene vi finner vinterstid i Norge. Det er ikke viktig å oppsøke de beste fugle - Iokalitetene du vet i distriktet, selv om det u nektelig er mest spennende. Legg rutene hvor som helst i skog eller nabolaget. Bare tenk på at hvis du teller alle 3 periodene, så husk at det kommer snø som kan gjøre det vanskelig å ta seg fram i periode 2 og 3. Det telles etter 2 alternaitiver. 1: Alle 3 periodene telles. 2: Bare periode 2 telles~ men da må du telle samme rute i periode 2 også neste vinter. En kan med fordel ha flere ruter. Normalt tar det 3-4 timer å gjennomføre en rute. r skrivende stund har jeg ikke oversikt over telle- datoene for vint. eren 1983/84. Vanligvis er periode 1 i slutten av november, periode 2 fra jul til over nyttår og periode 3 i overgangen jan/febr. Jeg kommer tilbake til nøyaktige datoer enten gjennom Oriolus eller eget rundskriv. ~r du interessert i s. bli med på I!Norsk Vinterfugltellingl! i Telemark kommende vinter, så kontakt fylkeskoordinator : 10rten Rask Arnesen Nedre :J"ordbø 3800 Bø i Telemark tlf. (036) 61337

9 - 6 - Tabell 1. Oppslutningen i vinterfugltellingen i Telemark vinteren 1982/83. Nr Deltagere Morten Rask Arnesen Morten Rask Arnesen Morten Rask Arnesen Morten Rask Arnesen Jan Erik Tangen Erik Berg Bjørn Trygve Haugen Odd LøvoIl (ttor Erik Tveita) Steinar Sannes Steinar Sannes Øyvind Skauli Øyvind Skauli Øyvind Skauli 0yvind Skauli Nr Rutenavn Åse - Myrvoll (Bø) Årmodtdalen (Bø) Vrådal (Kviteseid) Bakås-Forberg (Bø) Indre Eidangerhalvøya Nystrand (Porsgrunn) Haugen, Roheim (Bø) (Porsg.) Breisås (Bø) Skotmyr (Kragerø) Skjøtjønn-Lia (Kragerø) Trommedalen-Holtan (Porsgrunn) Åsterød- grinda (Porsgrunn) Eidangerhalvøya (Porsgrunn) Kilebygdvegen (Skien) 1 x 2 3 Tabell 2. Noen viktige parametre fra vinterfugltellingen (periode 2) vinteren 1982/83 i Telemark. G.j. sn. G j. sn. G,j sn. arter registrert totalt arter registrert i Midt- Telemark (Bø) arter registrert i Grenland (Skien/Porsgrunn) arter registrert i Kragerø arter registrert i Vest- Telemark (Vrådal) indv. registrert totalt indv. registrert i Midt- Telemark indv. registrert i Grenland indv. registrert i Kragerø indv. registrert i Vest- Telemark antall arter/punkt totalt antall arter/punkt i Midt- Telemark antall arter/punkt i Grenland antall arter/punkt i Kragerø antall arter/punkt i Vest- Telemark antall indv. /punkt totalt antall indv. /punkt i Midt- Telemark antall indv. /punkt i Grenland antall indv./punkt i Kragerø antall indv. /punkt i Vest- Telemark ruter dekket totalt ruter dekket i Midt- Telemark ruter dekket i Grenland ruter dekket i Kragerø ruter dekket i Vest- Telemark , 09 1, 82 2,78 1, 1 5 1, 10 23, 05 10, 94 43,23 2,20 4,

10 Tabell 3. Tabell 4. Tabell Oversikt over de 15 vanligste artene i Telemark under midtvintertellingen (periode 2) vinteren 1982/83. Tallene angir hvor stor prosent av det totale antallet punkter arten er p~t r uffet, frekvensen. Nr. Arter :Qunkter Frekvensen ~ % 1 SkJære 36 25, 7% 2 Krake 35 25, 0% 3 Kjøttmeis 34 24, 3% 4 Gråmåke 18 12, 9% 5 Ung stormåke 16 11, 4% 6 Nøtteskrike 13 9, 3% 6 Blåmeis 13 9, 3% 8 Dompap 10 7, 2% 8 Gulspurv 10 7, 2% 10 Fuglekongen 9 6, 4% 10 Spettmeis 9 6, 4% 12 Fiskemåke 8 5, 7% 12 Flaggspett 8 5, 7% 12 Svartspett 8 5, 7% 15 Granmeis ~ Ove r sikt over de 10 x vanligste artene i Midt- Telemark (Bø) under midtvintertellingen (periode 2) vinteren 1982/83. Tallene angir hvor stor prosent av det totale antallet punkter arten er påtruffet, frekvensen. Nr.' Arter punkter Frekvensen, % 1 SkJær e 2 Krake 2 Kjøttmeis 4 Gulspurv 5 Svartspett 5 Blåmeis 7 Nøtteskrike 8 Flaggspett 8 Granmeis 8 Toppmeis 8 Grås :Qurv x 11 arter p. g. a samme frekvens.,,' 32, 0% 26, 0% 26, 0% 14, 0% 10, 0% 10, 0% 8, 0% 6, 0% 6, 0% 6, 0% 6, 0% Oversikt over de 10 vanligste artene i Grenland (Skien/ Pors~runn) under midtvintertellingen (periode 2) vjnteren 1982/83. Tallene angir hvor stor prosent av det totale antallet punkter arten er p~truffet, frekvensen. Nr. Arter :Qunkter Frekvensen, % Kråke 20 33, 3% 2 Gr~mike 18 30, 0% 3 Skjære 16 26, 7% 4 Ung stormåke 15 25, 0% 5 Kjøttmeis 14 23, 3% 6 J øtteskrike 9 15, 0% 7 Fiskemåke 8 13, 3% 7 Dompap 8 13, 3% 9 Spettmeis 7 11, 7% 10 Blåmeis 6 10,0%

11 Tabell Oversikt over de 15 x tallrikeste artene i Telemark under midtvinter-tellingen (periode 2) vinteren 1982/83, angitt som totalt antall indv. registrert. Nr. Arter 1 Gråmåke Un~ stormåke Krake Toppand Kjøttmeis Gulspurv 87 7 Fiskemåke 78 8 Gråspurv 71 9 Skjære Stokkand Grønnfink Sangsvane Blåmeis Kvinand Pilfink Dompap Granmeis 21 x 17 arter p. g. a. likt antall. Tabell 7. Oversikt over de 10 tallrikeste artene i Midt- Telemark (Bø) under midtvintertellingen (periode 2) vinteren 1982/83. Tallene angir totalt antall registrerte indv. Nr. Arter 1 Kråke Gråspurv 68 3 Gulspurv 64 4 Kjøttmeis 59 5 Sangsvane 30 6 Skjære 26 7 Grønnfink 25 8 Pil fink 20 9 Stokkand Granmeis 15 Tabell 8. ~ersikt over de 10 tallrikeste artene i Grenland (Skien/ Porsgrunn) under midtvintertellingen (periode 2) vinteren 1982/83, angitt som totalt antall indv. registrert. Nr. Arter 1 Gråmåke Ung stormåke Toppand Krake Fiskemåke 78 6 Kjøttmeis 28 7 Skjære 26 8 Stokkand 25 9 Gulspurv Dompap 16

12 Tabell Forekomst (an tall indv.!bpllnkt) a v kråkefugler i Telemark (totalt), Midt-Telemark {BØ) og Grenland (Skien/Porsgrunn) under midtvinter-tellingen (periode 2) vinteren 1982/83. Telemark(14) Midt-Telemark(5) Grenland(6) Nøttekråke 0,43 1,00 Kaie 0,36 0,83 Nøtteskrike 1,07 0,80 1,83 Skjære 4,14 5,20 4,33 Krake 27,60 35,80 34,17 Ravn 0,57 0,40 1,00 Tabell 10. Forekomst (antall indv./10 ~unkt) av meiser i Telemark (totalt), Midt-Telemark (Bø) og Grenland (Skien/Porsgrunn) under midtvinter-tellingen (periode 2) vinteren 1982/83: Telemark(14) Midt-Telemark(5) Grenland(6) Stjertmeis Løvmeis 0,36 0,50 Granmeis 1, 57 3,00 1, 17 Toppmeis 0,44 1,20 Svartmeis Blåmeis 1,85 1,20 2,33 Kj 'øttmeis 7, Tabell 11. Forekomst (antall indv./10 punkt) av alle arter i Midt Telemark (Bø), Telemark (totalt) og Grenland (Skien/Porsgrunn) under midtvintertellingen (periode 2) vinteren 1982/83. Telemark Midt-Telemark Grenland 230,5 109, Tabell 12. Forekomst (antall indv./10 punkt) i Telemark (totalt) av noen få arter gjennom vinteren 1982/83. Bare ruter dekket alle tre periodene er tatt med (9 ruter). 123 Nøtteskrike 2,56 0,74 0,56 Skjære 2,89 4,11 4,33 Kra ke 12,11 20,89 20,89 Sidensvans Blåmeis 1,67 1,45 0,89 Kjøttmeis 9,22 7,89 5,78 Gråsisik 0,45 0, 45 0,45 Dompap 6,00 1, 56 1, 11 Guls2urv ,

13