MOBILITETSPLAN DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOBILITETSPLAN DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1"

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR FORUS NÆRINGSPARK, FELT C1 Plan 2549P, Stavanger kommune Plan 0548, Sola kommune Datert:

2 2

3 1 Innledning Bakgrunn Planforslaget Mål Mobilitetsplan Reisemiddelbruk i regionen Grunnlagsinformasjon Kunder Økonomitransport Medarbeidere Bilturproduksjon Tilgjengelighet Generelt Biltilgjengelighet Kollektiv-tilgjengelighet Sykkel- og gange Beregninger Turproduksjon Reisemiddelfordeling Ønsket reisemiddelfordeling Transporttilbud Vareleveranse Universell utforming Tiltak Planrelevante tiltak Organisatoriske tiltak Kilder

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Forus-Nord AS og IKEA Eiendom Holding AS, privat reguleringsforslag til nytt næringsområde felt C1, som ligger mellom dagens næringsområde og Solasplitten. Planområdet ligger for det meste i Stavanger kommune, men en mindre del ligger i Sola kommune. Planen er utarbeidet som én plan, men vil bli behandlet separat i hver kommune. Storparten av Forus Næringsområde er i dag bebygd. I den siste reviderte reguleringsplanen for Forusområdet ble det åpnet for en bedre utnyttelse av eksisterende områder. Selv om fortetting av Forusområdet allerede er i gang, har Forus Næringspark behov for å kunne tilby nye, ubebygde tomter til næringslivet, og denne planen er et ledd i videreutvikling av Forusområdet i tråd med Disposisjonsplan for Forusområdet. Planen er bygd på de fleste av forutsetningene fra Forusplanen, men er tilpasset de faktiske forhold som kjennetegner området. På tomten er det intensjon om at IKEA skal etablere et nytt anlegg til erstatning for dagens anlegg ved Løwenstrasse og eksternt lager i Svanholmen. Anlegget vil ha en størrelsesorden på ca m² brutto med mulighet til utvidelse til ca m². Brutto arealene er uten parkeringsareal og uten imaginære plan. Bebygget areal ("fotavtrykk") vil være ca m², med mulighet for utvidelse til ca m 2. Anlegget er imidlertid ikke ferdig prosjektert. Mobilitetsplanen bygger på tall hentet fra trafikkvurdering utført av Asplan Viak, vedlegg Planforslaget Planområdet omfatter et samlet areal på ca. 75 daa. Av disse arealene ligger ca. 67 daa i Stavanger kommune, og ca. 8 daa i Sola kommune. I gjeldende kommuneplan for Stavanger er planområdet vist som nåværende næringsvirksomhet og i kommuneplan for Sola, vist med formål LNFR-areal. Formålet med planen er å tilrettelegge for et nytt IKEA varehus. I planforslaget er området utnyttet med følgende formål og arealer: Områder Formål Areal i dekar Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor 40,54 Samferdsel og teknisk infrastruktur Veg 6,52 Gangveg 0,06 Annen veggrunn teknisk 5,47 Annen veggrunn grøntareal 2,48 Parkering 9,86 Grøntstruktur Grønnstruktur 9,28 TOTALT 74, Mål Øke bruken av kollektive reiser Øke bruken av sykkel- og gange til og fra området 4

5 2 Mobilitetsplan I kommuneplan for Stavanger (høringsutkast), er det i bestemmelsene fastsatt krav om utarbeidelse av mobilitetsplan ved etableringer og bruksendringer med mer enn 50 ansatte eller BRA større enn 1000 m². I reguleringsplaner skal det utarbeides overordnet mobilitetsplan tilpasset tilgjengelig kunnskap om utbyggingen. Mobilitetsplanen skal inneholde mål for ønsket reisemiddelfordeling i tråd med kommunens overordnete mål om nullvekst i personbiltransport, beskrive tilbudet for gående, sykkel og kollektivtransport og bil, samt dokumentere følgende: Antall ansatte Besøksintensitet Omfang av vareleveranser og eventuelt godstransport Transport inn og ut av virksomheten: personreiser til/fra jobb, reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering, godstransport Fordeling av transporten gjennom døgnet Fordeling av virksomhetens samlede transport per transportmiddel Tilrettelegging for ønsket reisemiddelfordeling Mobilitetsplan er i dette tilfellet en analyse av reisemønster som viser transportomfanget ved etablering av nytt IKEA varehus på Forus, felt C1. Den vil også ta for seg tiltak som kan iverksettes for å stimulere til at reiser til og fra planområdet skjer på en miljøvennlig måte. Det samme gjelder mulighetene som ansatte og besøkende har for valg av reisemiddel. I veileder om mobilitetsplanlegging (FutureBuilt) anbefales det at det allerede på et tidlig planstadium tas hensyn til hva slags transport og reisepolicy som det skal planlegges for. Følgende elementer bør inngå i mobilitetsplanlegging: Lokalisering Hvis en tomt skal utvikles, må det vurderes hva slags virksomhet som passer akkurat her, i forhold til transportbehov (arbeidsintensive bedrifter sentralt, transportbedrifter ved hovedveinettet). For bedrifter på leting etter tomt, må ulike tomter vurderes etter de samme prinsipper. Lokalisering av en virksomhet har svært stor betydning for reisemønsteret til og fra bedriften. En sentral beliggenhet gir som regel kortere avstander for de fleste ansatte og fordi kollektivtilbudet er best til sentrale deler av en by eller tettsted. Transportomfang Uten aktuelle leietakere er det ikke mulig å fastlegge dette, men et generelt mål i tråd med FutureBuilts krav om 50 % reduksjon av utslipp, vil ha betydning for planlegging og prosjektering. Dersom man ønsker å halvere bilbruken, må det i en tidlig fase planlegges for dette, der lav parkeringsdekning er et avgjørende virkemiddel. Parkeringsplasser Parkering er det viktigste elementet som styrer bruken av bil. Dekningen avgjøres i reguleringsplan, som må styres av de mål for transport som er aktuelle. Et lavt antall p- 5

6 plasser kan brukes bevisst, slik at de som har størst behov prioriteres (tjenestekjøring, handikappede, småbarnsforeldre). Sykkelparkering Antall sykkelplasser under tak er viktig, samt dusj og garderobe. Dette inngår i arbeid med reguleringsplan og prosjektering. Infrastruktur Gang- og sykkelveier samt plassering av holdeplasser for kollektivtransport, er et offentlig ansvar. Men i en prosess med eiendomsutvikling og regulering bør disse elementer diskuteres og avtales med kommunen. 3 Reisemiddelbruk i regionen Annet 1 % Buss/båt/tog 6 % Til fots 15 % Bilpassasjer 7 % Annet 1 % Buss/båt/tog 4 % Bilpassasjer 8 % REISEMIDDELFORDEINGEN FOR STAVAGERREGIONEN Sykkel 6 % Moped, MC 1 % FORDELING PÅ REISEMÅTER FOR HANDLE/SERVICEREISER; STAVANGERREGIONEN 2012 Til fots 14 % Sykkel MC, moped 3 % 0 % Bilfører 64 % For Stavangerregionen som helhet viser reisevaneundersøkelse for Stavangerregionen fra 2012 (utført av Sintef for Rogaland Fylkeskommune), at bilandelen ligger på 64 %. Det betyr at nærmere to tredeler av turene som beboerne i Stavangerregionen gjør i løpet av en gjennomsnittlig virkedag utføres hovedsakelig som bilfører. Ca. 30 % av turene gjøres i forbindelse med handel eller andre servicerelaterte ærend. I gjennomsnitt har hver person i Stavangerregionen 0,96 slike turer på en vanlig virkedag. På lørdag er antallet noe høyere 1,08 turer per person. I underkant av 70 % av turer til handel og service-ærend gjøres som bilfører. Ytterliggere 8 % gjøres som bilpassasjer. Ikke-motoriserte reisemåter benyttes på til sammen 17 % av slike turer, mens 4 % av turene gjøres med kollektivtransport. Bilfører 70 % 6

7 4 Grunnlagsinformasjon Reguleringsplanens arealbruksformål er: Forretning/kontor, veg, parkering, grøntstruktur. Innenfor formålet forretning/kontor er det forskjellig arealbruk som showroom, restaurant, markethall, selvbetjeningslager, betjent lager, godsmottak, kassalinje, inngang/utgang, kundeservice og IKEA sine ansattes arealer som kontorer, garderober etc. Tabell 1 gir en arealoversikt over eksisterende varehus og en stipulert arealfordeling av nytt varehus. Tallene er foreløpige da nytt varehus ikke er ferdig dimensjonert. Tabell 1 Arealbruk, eksisterende og nytt varehus IKEA Forus Eksisterende varehus Nytt varehus Differanse Parkering 630 pl 1165 pl +535 pl Inngang 651 m² m² 624 m² Showroom m² m² 280 m² Restaurant og IKEA Food m² m² -568 m² Market Hall m² m² m² Selvbetjeningslager m² m² m² Betjent lager 0 m² m² m² Godsmottak 279 m² m² m² Kassalinje 581 m² 943 m² 362 m² Utgang 569 m² m² 689 m² Kundeservice 672 m² m² 481 m² Kontorer, garderober, etc. 579 m² m² m² Tekniske rom m² m² 0 m² Extraleker m² 0 m² m² Totalt varehus m² m² Eksternlager Svanholmen m² Totalt m² m² m² 7

8 4.1 Kunder Eksisterende situasjon I 2013/2014 hadde eksisterende IKEA varehus på Forus i gjennomsnitt betalende kunder per uke. Tabell 2 viser ukevariasjonen basert på registreringer i uke 4, Det fremgår at det er flest kunder på lørdager, og relativt liten forskjell mellom de øvrige dagene. På virkedager var gjennomsnittlig antall betalende kunder 2 530, på lørdager Tabell 3 viser gjennomsnittlig antall betalende kunder per dag i en gjennomsnittsuke, basert på ukevariasjonen vist i tabell 2. Det er regnet med at anslagsvis 95 % av IKEAs kunder kommer med bil. Antallet kunder som kommer med bil blir dermed på en gjennomsnitts virkedag og på en gjennomsnitts lørdag. IKEAs erfaring er at det i gjennomsnitt er ca. én betalende kunde per bil. Biltrafikken på virkedager (VDT) blir ut fra dette (tur + retur), på lørdager Gjennomsnittlig antall bilturer per døgn (ÅDT) blir da Tabell 4 viser gjennomsnittlig antall bilturer per dag til/fra IKEA, gjennomført av kunder. Tabell 2 Ukevariasjon, kunder ved IKEA, andel av uketrafikk 8

9 Tabell 3 Ukevariasjon, kunder ved IKEA, gjennomsnittlig antall betalende kunder per dag Tabell 4 Ukevariasjon, gjennomsnittlig antall bilturer per dag (ÅDT-kunder) Trafikken i tidsrommet utgjør % av virkedøgntrafikken, dvs. i størrelsesorden 500 biler (sum til og fra IKEA). 9

10 Tabell 5 viser hvordan trafikken varierer over døgnet på hverdager. Tabell 5 Døgnvariasjon, timetrafikk som andel av virkedøgntrafikk 10

11 Fremtidig situasjon Det er primært salgsarealene som genererer kunder. Ser en på fordelingen av salgsarealene vil «Market Hall» øke med ca m 2 i forhold til i dag. Samtidig vil arealet til Extraleker på ca m 2 utgå, og arealet til «Restaurant og IKEA Food» vil bli redusert med ca. 860 m 2. Lagerarealet vil samlet sett (inkl. dagens funksjoner på arealene på Svanholmen) bli redusert fra ca m 2 til ca m 2, men det selvbetjente lageret vil bli større. Ut fra dette er det regnet med at antallet kunder vil bli i samme størrelsesorden som i dag, dvs. i gjennomsnitt betalende kunder per uke. Hvor det i gjennomsnitt er ca betalende kunder på hverdager, og ca kunder på lørdager. Dette tilsvarer ca bilturer på hverdager og ca bilturer på lørdager, ettersom ca. 95 % av betalende kunder besøker varehuset med bil. Kundebesøket vil fordeles utover IKEAs åpningstider. Ihht. tabell 5 vil det på hverdager være flest kunder mellom kl og kl , og på lørdager vil det være flest kunder mellom kl Antall parkeringsplasser øker fra 630 til maks plasser. IKEA ønsker generelt å dimensjonere parkeringsanlegget slik at det alltid er tilfredsstillende plass, for å unngå problemer med å finne parkering som gir avvisning av kunder og eventuelle problemer med «Villparkering». Antall parkeringsplasser er i dag vesentlig lavere enn det som normalt legges til grunn ut fra IKEAs dimensjoneringskriterier. Bussvei IKEAs målsetting er å øke andelen kunder som reiser, sykler og går til 15 %. For å oppnå dette vurderes bl.a. bedre ordninger for hjemtransport av varer og bedre tilrettelegging for kollektivtransport, f.eks. gjennom etablering av sanntidsinfo om kollektivtilbudet i varehuset. Varehuset vil ligge tett inntil Nord-Jærens Bussvei Dette er et nett av bussveier med høy standard som er under planlegging og etablering i regionen. Første del av strekningen, mellom Hillevåg og Mariero har åpnet. Hele nettet er planlagt ferdigstilt innen sommeren Figuren til høyre viser det planlagte bussveinettet. Bussvei B er vist med start- /endepunkt ved nytt IKEA-varehus. 11

12 4.2 Økonomitransport Eksisterende situasjon Økonomitransport til og fra IKEA omfatter bl.a. innkjøring av varer til lager, varer til kjøkken, utkjøring av avfall, og besøkende til varehusets administrasjon. Innkjøring av varer foregår i hovedsak utenfor varehusets åpningstider (10 22). Dette utgjør 6 lastebiler pr. dag i gjennomsnitt, på enkelte dager i året opp til 12 lastebiler 1. I tillegg kommer det 1 2 biler pr. dag med ferskvarer til kjøkkenet, og avfallscontainerne tømmes 3 4 ganger i uken. Videre vil det være noe besøk til IKEA sin administrasjon, anslagsvis 10 bilturer per dag. Ut fra dette utgjør samlet økonomitransport til IKEA sitt varehus (inkl. trafikk til dagens lager på Svanholmen) en ÅDT i størrelsesorden 20. Økonomitransporten er dermed svært liten i forhold til kundetrafikken. I tillegg foregår den i hovedsak utenfor varehusets åpningstider, og ikke i rushtiden. Denne trafikken påvirker dermed i minimal grad trafikkbildet på vegnettet og avviklingsforholdene. Fremtidig situasjon Det er regnet med at den samlede økonomitransporten til IKEA vil bli omtrent som i dag. Dvs. i gjennomsnitt 6 lastebiler per dag, ca. 2 biler per dag til restauranten, renovasjonskjøretøy annenhver dag og det er antatt ca. 5 besøk til administrasjonen per dag. Det legges til grunn at all økonomitransport utføres ved lastebil eller bil, noe som tilsier ca. 25 bilturer hver dag unntatt søndag. Innkjøring av varer vil i all hovedsak foregå utenom senterets åpningstid. 4.3 Medarbeidere Eksisterende situasjon Det er ca. 370 medarbeidere ved IKEA på Forus. Dette utgjør ca. 190 årsverk medarbeidere har i dag fast tilhold på lageret ved Svanholmen. Medarbeiderne kommer i stor grad med bil, og det er regnet med at de genererer en ÅDT på bilturer. Arbeidstidene varierer mye, men de kommer i hovedsak utenom rushtidsperiodene, dvs. at medarbeiderne i svært liten grad påvirker trafikkbildet i dimensjonerende time. Fremtidig situasjon Det er regnet med at antall medarbeidere vil bli omtrent som i dag, dvs. 370 ansatte som utgjør til sammen ca. 190 årsverk, og at trafikken generert av disse vil bli på samme nivå. Eksisterende IKEA har i dag åpnet mandag - fredag fra kl og på lørdag fra kl Restauranten har åpent fra kl på hverdager og fra kl på lørdager, i tillegg til Småland som er åpent fra kl Planlagt IKEA vil også ha lange og varierende åpningstider. Det vil være mellom ansatte på jobb hver dag, men kun ca. 100 ansatte på jobb samtidig. Det vil være flest ansatte på jobb i tidsrommet fra ca. kl , ettersom det er da det er flest kunder medarbeidere på arbeid i løpet av en dag vil generere ca turer. Med tanke på type arbeidsoppgaver er det antatt at ansatte i varehuset har svært få tjenestereiser 1 Utviklingen har generelt gått i retning av økt lastegrad, dvs. at hver lastebil frakter mer varer enn tidligere 12

13 i forbindelse med arbeidet. Administrasjonen i varehuset antas å foreta noen flere tjenestereiser. Ettersom ansatte i dag i stor grad benytter bil til og fra jobb tas det utgangspunkt i at ca. 95 % av de ansatte kjører, som vil utgjøre ca bilturer. Med hensyn til bl.a. tjenestereiser settes beregnet bilturproduksjon til 350 bilturer hver dag unntatt søndag. 4.4 Bilturproduksjon Dagens situasjon består i at alle kunder som henter ut varer på eksternt lageret ved Svanholmen må i dag først innom varehuset i Grensevegen for å kjøre og betale varen. I henhold til IKEAs interne registrering utgjør dette en trafikk på ca. 710 kjøretøy/døgn (sum begge retninger). Denne trafikken faller bort ved en fremtidig situasjon der varehuset og lageret er under samme tak. IKEA registrerer jevnlig hvor kundene er bosatt. Tabell 6 viser fordelingen på bostedskommuner for IKEAs kunder ved eksisterende varehus på Forus. Det fremgår at over 60 % av kundene er bosatt i Stavanger eller Sandnes. Tabell 6 Kundenes bosted 13

14 Tabell 7 gir en oversikt over til trafikk til/fra IKEAs varehus, fordelt på de tre hovedgruppene av trafikk: kunder, økonomitransport og medarbeidere. Tabell 7 Samlet trafikk til/fra IKEA Type trafikk ÅDT (eks. IKEA) Bilturer, hverdag (ny sit.) Bilturer, lørdag (ny sit.) Kunde Økonomitransport Medarbeidere Sum: Det er regnet med at det nye varehuset vil betjene tilnærmet samme marked som dagens varehus. Ut fra dette er det gjort en vurdering av hvordan trafikken til og fra IKEA vil fordele seg på veinettet, jf. tabell 8. Fordelingen er basert på kundenes bosted. Det antas at dette gir et relativt godt bilde av fordelingen, selv om kundene til dels vil reise innom IKEA som del av en reisekjede. Tabell 8 Fordeling på vegnettet (kunder) Vegvalg til IKEA E39 fra sør rv. 509 E39 fra nord rv. 509 Rv. 509 fra vest Fabrikkveien fra sør Næringsveien fra sør Sum: Andel 42 % 48 % 6 % 2 % 2 % 100 % Gj.snittlig antall bilturer per døgn (ÅDT) Kunder Andre: Sum: Gj.snittlig antall bilturer per hverdag Gj.snittlig antall bilturer per lørdag Kunder Andre: Sum: Kunder Andre: Sum:

15 5 Tilgjengelighet 5.1 Generelt For å kartlegge tilgjengelighet i byer og til sentrum har det blitt utarbeidet ABC-kart for Stavanger og Sandnes. Planområdet ABC-kart som et resultat av tilgjengelighetsanalyser Figur 4.1 viser hvordan kollektivtilgjengeligheten, vegstandard og tungtransport er fordelt på Nord Jæren. Planområdet ligger ved E39 i et C1 område. C1 er områder med god tilgjengelighet for bil og tungtrafikk og ligger inntil 1000 meter fra kryss på Europaveg eller Riksveg langs veg med god standard. E39, Solasplitten og Næringsvegen ligger ved planområdet. Utkjørsel fra planområdet skjer fra Næringsvegen sør for planområdet. Fartsgrensen er 90 km/t for E39, 80 km/t for Solasplitten og 50 km/t for Næringsvegen. Hovedveg Adkomstveg Samleveg Biltilgjengelighet Gjennomsnittlig reisetid med bil for befolkningen i Stavanger, Sandnes og Randaberg, er i underkant av 23 minutter. For planområdet vil situasjonen være at folk (ansatt, besøkende og kunder) parkerer på oppmålte parkeringsplasser innenfor planområdet Biltilgjengelighet 15

16 Kollektivtrase Fremtidig kollektivtrase Bussholdeplass Kollektivtilgjengelighet 5.3 Kollektivtilgjengelighet Planområdet ligger på Forus som har gode kollektivforbindelser, og grenser til hovedbusstraseen på Forus. Det er regulert og etablert busskulvert under rv. 509 Solasplitten i retning fv. 510 Nesbuvegen, men her mangler stykket fra rv. 509 Solasplitten og videre nordvest. Per i dag er derfor hovedatkomsten for bussbetjening i området E39 via rv. 509 Solasplitten, deretter via Moseidsletta og Refsnesveien. Det pågår arbeid for å øke bussenes prioritering i Lagerveien forbi Tvedt-senteret, og la disse krysse over Forusbeen i retning Foruskanalen, der det er videre forbindelse i retning øst til den nylig etablerte kollektivbroen over E39. I kollektivtraseen er det svært hyppige bussavganger til og fra både Sandnes og Stavanger, morgen og ettermiddag. De fleste bussene som går i traseen er ekspressruter, X-ruter. Disse er «skreddersydd» for arbeidsreiser. De ordinære bussrutene har bedre tilgjengelighet i forhold til befolkningstette områder, mens X-rutene har bedre traseer gjennom Forus. Nærmeste bussholdeplass grenser til planområdet i sør i Næringsveien. Her går en blanding av vanlige bussruter, X-ruter og E-ruter. E-ruten kjøres av Stavanger Ekspressen, fra Hauge til Stavanger, og har egne takster Vanlige ruter 21(Forus) Sandnes vatne Hommersåk Fra Forus er det avgang 15:08, og to ganger i tidsrommet fra 15:43 til 18:13. Fra Hommersåk er det fem adkomster til Forus, disse er mellom 07:09 og 09: X-ruter X30 Stavanger Fv44 Sykehuset E39 Forus Det er hyppige avganger om morgen og ettermiddag, med seks avganger i timen fra 07:05-07:50. Deretter er det 4 avganger i timen frem til 11:20. På returreisen er det flest avganger i tidsrommet fra 14:50 til 15:58, 7 avganger, mens det i tidsrommet fra 11:50 til 14:50 er fire avganger i timen. X-39 Stavanger Fv 44 Sykehuset E39 Forus Kvadrat E39 Figgjo Ålgård Ruten har fire avganger i døgnet fra Stavanger til Ålgård. Der tre av avgangene går innom Forus. Fra Ålgård er det avgang kl. 06:00, 07:00 og 08:00 til Forus. Returen fra Forus til Ålgård er kl. 15:21, 16:21 og 17:21. 16

17 X40 Stavanger Fv44 Sykehuset E39 Forus Varatun Sandved Ganddal Hove Ruten har 5 avganger fra Stavanger til Gand videregående i Hoveveien i Sandnes mellom kl. 14:35 til 16:35. Alle avgangene går via Forus. Fra Gand videregående i Hoveveien er det fem avganger til Stavanger mellom kl. 06:07 til 08:12. Alle går via Forus. X44 Verdalen Kleppekrossen Jærvn Fv44 Kvadrat Forus E39 Sykehuset Fv44 Stavanger Ruten har 6 avganger i døgnet fra Verdalen, der 3 av disse går via Forus; 06:25, 07:40 og 08:40. Fra Stavanger har ruten også 6 avganger i døgnet, der 5 av disse går via Forus. To om morgen og tre om ettermiddagen. X60 Sandnes Forus Universitetet Sykehuset Fv44 Stavanger (Hundvåg) Ruten kjører fra Hundvåg 07:19, og har kun en avgang i timen fra 07:19 til 10:19. Fra Stavanger har ruten fire avganger i timen fra 07:50 til 17:50, og to ganger i timen fra 18:20 til 20:50, deretter en gang i timen fra 20:50 til 22:50. Alle avgangene går via Forus. Fra Sandnes har ruten fire avganger i timen fra kl.07:32 til 16:17. Fra 16:17 til 18:02 er det 8 avganger fra Sandnes. Fra kl. 18:02 til 20:02 er det to avganger i timen og fra 20:02 til 23:02 er det en avgang i timen. X71 Grødem Tasta Vardeneset E39 Forus Kvadrat Fra Grødem er det 7 avganger i døgnet. Avgangene går mellom 05:58 og 07:58. Fra Kvadrat er det 6 avganger i døgnet fra kl. 14:55 til 17:25. X73 Stokka Tjensvoll Ullandhaug E39 Forus Kvadrat Fra Stokka er det 5 avganger i døgnet fra kl. 06:22 til 08:22. Fra Kvadrat er det 6 avganger i døgnet fra kl. 14:55 til 17:25. X74 Hundvåg Storhaug Hillevåg E39 Forus Kvadrat Fra Hundvåg er det 7 avganger i døgnet fra kl. 05:55 til 07:55. Fra Kvadrat er det 6 avganger i døgnet fra kl. 14:55 til 17:25. X76 Randaberg Viste Hageby Kvenevik Sunde E39 Forus Kvadrat Fra Randaberg er det 7 avganger i døgnet fra kl. 05:55 til 07:55. Fra kvadrat har ruten 6 avganger i døgnet fra kl. 14:55 til 17:25. 17

18 X79 Skaarlia Varatun Kvadrat Forus Fra Skaarlia har ruten 5 avganger i døgnet fra kl. 06:21 til 08:21. Fra Forus har ruten 6 avganger i døgnet fra kl. 14:55 til 17: E-ruter E90 Hauge Egersund Bjerkreim Vikeså Ålgård Sandnes Kvadrat Forus Universitetet Sykehuset Stavanger Ruten har 7 avganger fra Hauge i Dalane, der 5 av disse går via Forus fra kl. 05:30 til 11:30. Avgangene er fremme ved Forus fra kl. 07:13 til 09:28. Fra Forus er det tre avganger som går til Hauge fra kl. 14:15 til 16: Oppsummering kollektivtilgjengelighet Tabellen nedenfor oppsummerer tidspunktene for når på dagen de forskjellige bussrutene kjører. Av til sammen 12 bussruter er det kun to ruter som kjører forbi planområdet hele dagen. Ingen av bussrutene kjører via Forus og planområdet i helger. Kjører kun i rushtidene Kjører hele dagen Kjører lørdager og søndager 21 X30 Ingen X39 X60 X40 X44 X71 X73 X74 X76 X79 E90 IKEAs åpningstider er på hverdager fra 10:00 til 22:00, og på lørdager fra 10:00 til 20:00. Det vil si at kollektivtilbudet ansatte på varehuset og kunder har, kan se bedre ut enn det i realiteten er. 18

19 5.4 Sykkel- og gange Fremtidig sykkelstamveg Hovedsykkelrute Bydelsrute Planområdet har et godt opparbeidet sykkel- og gangvegnett. Beregning av sykkeltilgjengeligheten er en beregning av gjennomsnitt reisetid for bosatte innenfor 10 km avstand langs veg/sykkelvegnettet til ethvert målpunkt (100x100 matrisen). Den planlagte og delvis påbegynte sykkelstamvegen mellom Stavanger sentrum og Sandnes sentrum via Forus og Lura grenser til planområdet i øst. Det er et mål å gi reduserte reisetider for sykkelreiser som naturlig kan følge denne korridoren. Reisetidsreduksjonen for reiser mellom begge bysentrene og Sykkeltilgjengelighet Forus er beregnet til % sett i forhold til dagens situasjon. På sikt vil det bli etablert en rekke andre sykkellenker på Forus, bl.a. langs Moseidsletta. Samt et betydelig forbedret sykkelvegnett langs Foruskanalen i retning øst-vest, og langs en planlagt kollektivtrase over Åsen i retning Skadberg og Sola sentrum. Planområdet er tilknyttet sykkelstamvegen, hovedsykkelruten og bydelsruten. På kart til venstre vises sykkelforbindelsene fra hovednettet og inn på selve planområdet. Forbindelsen lengst vest sikter seg inn mot IKEAs hovedinngang. Forbindelsene vil også være for gående. Sykkel- og gangforbindelser inn til planområdet 19

20 Planområdet Oversiktskart over kommunedelplan for sykkelstamveg Stavanger - Forus/Lura - Sandnes. 20 (www.sandnes.kommune.no)

21 Figuren til venstre viser hvor langt man kommer på sykkel fra planområdet, med en sykkelhastighet på 27 km/t. Hvert fargeintervall er på 5 minutter. Som en kan se på kartet tar det ca. 30 min å sykle fra Sandnes sentrum til planområdet, og fra utkanten av Stavanger sentrum til planområdet. Det er tatt hensyn til oppoverbakker, stier og kryss, og trekkes fra tid for nedoverbakker. Kartet viser hvor langt man kommer på sykkel med en sykkelhastighet på 27 km/t. (http://sykleidt.route360.net) 6 Beregninger Det legges opp til å bygge et standard IKEA varehus på Forus. Dette innebærer et fotavtrykk på ca m², parkeringsplasser, 50 sykkelparkeringsplasser, høyde på varehus ca. 20 meter og tomteareal på ca m² (inkludert buffersoner, atkomstveier, parkering, nødvendig manøvreringsareal med mer). 6.1 Turproduksjon Turproduksjon omfatter alle turer inn og ut av området. En tur er en forflytning fra ett sted til et annet utenfor hjemmet. En kunde som besøker varehuset generer to turer: tur/retur. IKEA har i dag et høyt antall årlig besøkende kunder, samt ansatturer og økonomitransport. For å beregne turproduksjon er det tatt utgangspunkt i tall fra trafikkvurdering som er utredet av Asplan Viak, vedlegg 8, og statistikk hentet fra eksisterende IKEAs varehus på Forus. Relevant informasjon er gjengitt i mobilitetsplanens kapittel 4 Grunnlagsinformasjon. IKEA har tall for antall kunder som besøker varehuset, og de spør kunder om postnummer for å finne ut hvor langt kundene reiser for å komme til varehuset. 21

22 Besøkstallet av kunder varierer mye i løpet av året. I 2013/2014 hadde IKEAs varehus på Forus i gjennomsnitt betalende kunder per uke. Dette varierer veldig i løpet av året der flere uker har et langt høyere besøkstall. Dette gjelder spesielt for ferier og langhelger der besøkstallet er svært mye høyere enn gjennomsnittet. Det er også store variasjoner i besøkstall per dag. Det er en besøkspeak i kunder ca. kl. 14:00 og ca. kl. 17:00, i tillegg varierer besøkstallet mye fra virkedager til lørdager. På virkedager er gjennomsnittlig antall betalende kunder 2 530, på lørdager IKEA gjennomfører også reisevaneundersøkelse for varehusene for å finne ut hvilke transportmidler kundene bruker for å komme seg til varehuset. For eksisterende varehus på Forus, benytter ca. 95 % seg av privatbil for å komme seg til varehuset. 6.2 Reisemiddelfordeling Parkeringsdekning for kunder For å beregne reisemiddelfordelingen for kunder er tall fra eksisterende IKEA varehus på Forus lagt til grunn, der ca. 95 % av kundene kommer med bil. Antallet kunder som kommer med bil er ca på en gjennomsnittlig virkedag, og på en gjennomsnittlig lørdag. En har tatt utgangspunkt i en vilkårlig uke, med en gjennomsnittlig besøkslengde på 2 timer med overlapp på 0,5 timer før og etter besøk. Virkedagene har to besøkspeaker hvor det i disse besøkspeaktimene er besøk av ca. 10,2 % av virkedagens kunder. Lørdager har en besøkspeak der ca. 15,6 % av lørdagens kundebesøk er innom hver time av peaken. Besøkspeak for virkedager: Antall timer % av virkedag med kunder Parkeringsbehov 0,5 timer 10,2 % timer 10,2 % 490 0,5 10,2 % 120 Totalt parkeringsbehov virkedag 730 Besøkspeak for lørdager: Antall timer % av lørdag med kunder Parkeringsbehov 0,5 timer 15,6 % timer 15,6 % 960 0,5 15,6 % 240 Totalt parkeringsbehov lørdag 1440 Med tanke på den store variasjonen i antall kundebesøk på virkedager og lørdager, kan en da operere med en lav parkeringsdekning på 730 parkeringsplasser, og en høy dekning på 1440 parkeringsplasser. 22

23 6.2.2 Parkeringsdekning for ansatte Eksisterende IKEA varehus på Forus har ca. 370 ansatte. Dette utgjør ca. 190 årsverk. Ihht. beregninger utført i kapittel 4 er det antatt at ansatte vil generere 350 bilturer hver dag unntatt søndag. Det er ca. 100 ansatte på jobb på en gang. Nytt IKEA varehus vil ha tilsvarende antall ansatte. En har tatt utgangspunkt i at 95 % av de ansatte kommer med bil, da en vet at bil blir benyttet i stor grad. Ansatte på jobb på en gang Andel som reiser med bil Parkeringsbehov % Ønsket reisemiddelfordeling IKEA har et ønske å øke andelen kunder som reiser kollektivt, sykler og går til 15 %. For å få til dette må det ses på om det er mulig å redusere antall parkeringsplasser, og legge opp til mange sykkelparkeringsplasser, med god kvalitet, og god tilgjengelighet for kollektivreisende. Ønsket reisemiddelfordeling for kunder og ansatte ved ny IKEA er vist i tabell under. Reisemiddel Ønsket reisemiddelfordeling (kunder) Ønsket reisemiddelfordeling (ansatte) Bil 85,00 % 85,00 % Kollektiv 11,25 % 3,00 % (hovedsakelig buss) Sykkel 3,00 % 12,00 % Andre 0,75 % 0,00 % Den ønskede reisemiddelfordelingen for kunder og ansatte er ulik for kunder og ansatte. Årsaken til dette er bl.a. at en anser det som mer sannsynlig at kunder bruker kollektivtransport, hovedsakelig buss, som transportmiddel enn sykkel ettersom IKEA er et møbelvarehus. Bruk av buss vil være mest aktuelt ved kjøp av mindre varer som interiørartikler, mens det er mindre aktuelt ved større varer som møbler. Det legges i stedet opp til at en høyere andel ansatte sykler. Med hensyn til svært varierende arbeidstider, samt at de aller fleste bussrutene kun kjøres i rushtidene og det ikke er bussruter på lørdagene anser man sykkel som et mer relevant transportmiddel for de ansatte Forslag til parkeringsdekning for kunder En tar utgangspunkt i samme kundeantall, men reduserer antallet som reiser med bil fra 95 % til 85 %. En får da betalende kunder på virkedager, og betalende kunder på lørdager. Besøkspeak for virkedager: Antall timer % av virkedag med kunder Parkeringsbehov 0,5 timer 10,2 % timer 10,2 % 440 0,5 10,2 % 110 Totalt parkeringsbehov virkedag

24 Besøkspeak for lørdager: Antall timer % av lørdag med kunder Parkeringsbehov 0,5 timer 15,6 % timer 15,6 % 860 0,5 15,6 % 220 Totalt parkeringsbehov lørdag Ut i fra IKEA sin ønskede reisemiddelfordeling blir en lav parkeringsdekning på 660 parkeringsplasser, og høy parkeringsdekning på parkeringsplasser. Differansen mellom lav og høy parkeringsdekning er på 640 parkeringsplasser. Lav parkeringsdekning Middels parkeringsdekning (50 %) Middels til middels høy parkeringsdekning (65 %) Høy parkeringsdekning Utregningene for parkeringsdekning tar utgangspunkt i en vilkårlig uke. På grunn av store variasjoner på antall besøkende i løpet av året, anbefales det å legge opp til en middels til høy parkeringsdekning (1080 p-plasser). Dette for å unngå feilparkeringer, og for å sikre at kunder som kommer langveisfra på peakdagene finner ledig parkeringsplass. Ved å dimensjonere for en lav parkeringsdekning kan en risikere at trafikken hoper seg opp på omkringliggende vegnett, og at omkringliggende virksomheter får problemer med feilparkeringer. Kravet om at 5 % av alle biloppstillingsplasser skal være HC-plasser tilsvarer i dette tilfellet 54 plasser. Det er ikke behov for så mange. Antallet splittes, slik at 2,5 % gjøres om til familieparkeringsplasser. Familieparkeringsplassene er større enn vanlige plasser (5m x 3,5m) og vil i likhet med plassene for bevegelseshemmede plasseres nær inngangen til varehuset. En slik fordeling gir en mer fleksibel og brukervennlig parkeringsdekning enn 5 % HC-plasser. Figuren under viser hvordan de forskjellige parkeringsplassene blir dimensjonert etter IKEAs standard dimensjoner for parkering. En legger opp til en gangveg på 3,0 meter i bakkant. 24

25 Det samme gjelder for kravet om at minimum 5 % av alle biloppstillingsplassene skal tilrettelegges for ladestasjoner for EL-bil. I dette tilfellet blir det også 54 plasser. Det er ikke behov for å legge til rette for så mange ladestasjoner, så en har valgt å redusere dette til 2,5 %. Type parkeringsplass % av 1080 parkeringsplasser Parkeringsbehov EL-bil 2,5 % 27 HC 2,5 % 27 Familie 2,5 % 27 En legger opp til at 15 % av kundene reiser til varehuset ved hjelp av andre transportmidler enn bil. Som f. eks. kollektiv, sykkel, gående, eller handler via internett. Kunder Kollektiv/sykkel/gange Andel Virkedager % 380 Lørdager % 485 Middelverdien av kunder som ikke benytter seg av bil til varehuset vil være ca. 440 stk. Det er vanskelig å regne på hvor mange av disse som benytter seg av kollektivtrafikk, sykkel eller går. Andelen som sykler i dag til varehuset er lav, men med økt bruk av EL-sykkel og gode forbindelser med sykkelstamvegen til nytt varehus bør en legge til rette for en del sykkelparkering. En tar utgangspunkt i at 15 % av kundene, 440 stk, benytter seg av alternative reisemåter. Av disse vil en anta at 75 % reiser kollektivt, 20 % sykler og 5 % bruker alternative reisemidler. Type transportmiddel % andel Behov Kollektivt 75 % 330 Sykkel 20 % 88 Andre transportmidler 5 % 22 Ihht. reisemiddelfordelingen bør det legges opp til minimium 88 oppstillingsplasser for sykkel. IKEA er et varehus som selger store, plasskrevende varer som kan være vanskelige å frakte på sykkel. Som tidligere beskrevet anser man kollektivtransport ved buss som det mest relevante transportmiddelet for kunder dersom en ser bort fra bil. Men en har valgt å legge til rette for min. 90 sykkelplasser med tanke på at det er en høy andel som sykler til og fra Forus i dag. Av disse bør minimum 5 % tilrettelegges for EL-sykkel, 5 stk. Varehuset har også gode leveringsordninger, og en kan da benytte seg av sykkel til/fra varehuset uten å være avhengig av å frakte varene på sykkel eller ta de med på bussen. Ved hjemlevering plukker en selv ut varene på varehuset, og så blir varene transportert hjem av IKEAs sjåfører. Pris på tjeneste varierer med hensyn til avstand fra varehus, og om varer leveres «på fortau» eller «innenfor døra». En kan også bestille plukk og levering, dvs. at ansatte på IKEA plukker ut varene dine og leverer dem. Det tilbys hjemlevering via netthandel, slik at en f.eks. kan besøke varehuset for se/velge ut varer for så å bestille varene på et senere tidspunkt hjemme. Ved netthandel kan mindre varer leveres ved post, og større varer ved hjemlevering. Ved kjøp av transport fra varehuset kan gamle møbler i 25

26 form av hvitevarer, TV er og madrasser tas i retur. Foruten hjemlevering tilbys det lån av tilhenger og leiebil. Andelen som benytter seg av andre transportmidler, som f.eks. gående, er lav da det i utgangspunktet ikke er en stor andel som går til Forus. Fortau og gang- og sykkelveger er godt tilrettelagt for de som ønsker å gå til varehuset, men det er relativt store avstander mellom bebyggelsen på Forus slik at gangtiden blir lang Forslag til parkeringsdekning for ansatte En tar utgangspunkt i samme antall ansatte men reduserer antallet som reiser med bil fra 95 % til 85 %. Ansatte på jobb på en gang Andel som reiser med bil Parkeringsbehov % 85 Av disse 85 parkeringsplassene skal 5 % tilrettelegges for EL-bil, og 5 % tilrettelegges for HC-parkering. Ihht. ønsket reisemiddelfordeling for ansatte hvor sykkelandel er satt til 12 % bør det legges opp til 12 sykkeloppstillingsplasser. En har valgt å ha et høyere antall sykkelparkeringsplasser med tanke på variasjon i sykkelbruk ved ulike årstider. Dermed vil det være ekstra sykkelplasser som kan brukes på vår- og sommertid hvor flest sykler, og bilbruk kan da reduseres tilsvarende. En har valgt å tilrettelegge for 50 sykkeloppstillingsplasser hvorav 5 skal ha ladestasjon for EL-sykkel. Det legges dermed til rette for en sykkelparkeringsdekning på 50 % for ansatte som er på jobb samtidig, hvor 10 % av sykkelparkeringene er tilrettelagt for sykkel. Ansattparkering Antall Bil 85 Sykkel 20 5 HC-parkering 5 EL-bil 5 ladestasjon for EL-sykkel Forslag til parkeringsbestemmelser IKEA varehuset har en BRA på m², medregnet imaginære plan og parkeringsplan. Type parkering Ansatte Kunder Bil 85 5 HC-parkering 5 EL-bil HC-parkering 27 EL-bil 27 Familieparkering TOTALT parkeringsplasser 1165 Sykkel 50 5 EL-sykkel 90 5 EL-sykkel TOTALT sykkeloppstillingsplasser

27 For bilparkering blir parkeringsdekningen 1,1 pr 100 m² BRA. For kundeparkeringsplassene skal 2,5 % tilrettelegges for HC-parkering, 2,5 % for familieparkeringsplasser og 2,5 % tilrettelegges for EL-bil. For ansattparkering skal 5 % tilrettelegges for HC-parkering, og 5 % tilrettelegges for EL-bil. For sykkelparkering blir parkeringsdekningen 0,1 pr 100 m² BRA Parkeringsbestemmelsene i forhold til kommunedelplan for parkering for næringsområder på Forus og Lura Det jobbes med en egen kommunedelplan for parkering for næringsområder på Forus og Lura. Parkeringsbestemmelsene tillater maksimalt 1,2 p-plasser pr. 100 m² BRA. Det vil si at en har lagt seg lavere enn det som tillates for området. For sykkelparkeringsplasser krever kommunedelplanens bestemmelser at det skal være plass for minimum 2,0 sykkelparkeringsplasser pr. 100 m². Dette tilsvarer sykkelplasser for varehuset. Foreslått parkeringsdekning for sykkel har tatt hensyn til reelle tall innhentet fra eksisterende varehus, sammenligninger med tilsvarende varehus i landet, og tall fra reisevaneundersøkelser. For IKEA blir dette et mer reelt tall som kan benyttes ved etablering av nytt varehus på Forus. 27

28 7 Transporttilbud Inngang Økonomitransport Trafikkflyt inn Trafikkflyt ut Gangsone Illustrasjonsplan med beskrivelser av transportsituasjon 7.1 Vareleveranse Utformingen av varemottaket må ha tilstrekkelig kapasitet. Dette er oppnådd i planen ved at vareleveringen har egen internveg som føres bak varehuset, med gode oppstillingsplasser for store kjøretøy. Beregnet trafikk av varetransport til IKEA inkluderer innkjøring av varer til lager, varer til kjøkken, utkjøring av avfall og besøkende til varehusets administrasjon. Som det kommer frem av figuren over kjører vareleveransen inn hovedatkomsten til varehuset, men holder høyre og kjører opp bak varehuset. Her er det satt av god manøvreringsplass for oppstilling av varetransport. Den samlede varetransporten til IKEA vil bli omtrent som ved eksisterende varehus, men da slått sammen med den varetransporten som i dag blir kjørt til eksternt lager i Svanholmen. Innkjøring av varer foregår i all hovedsak utenom senterets åpningstider. Innkjøringen av varer vil være ca. 6 biler hver dag. 28

29 Sykkel 7.2 Universell utforming Varehuset har universelt utformete adkomster og heis som betjener alle nivå i bygget. Fra det øvrige omkringliggende gatenett er nivåene tilgjengelig innenfor stigningskravene til universell utforming. 8 Tiltak Når en utarbeider en detaljreguleringsplan er det viktig å tenke på tiltak som kan gjennomføres for å oppnå bedre tilbud til syklister, kollektivreisende, bilbrukere, tilrettelegge for økt gange, bevisst bruk av parkeringsplasser og redusering av reisebehov. Tiltak bedrifter kan benytte seg av for å øke andelen syklister, kollektivreisende og bilpassasjerer er: Parkeringsplasser for sykkel under tak, og nærmest mulig inngang Mekkerom/enkelt verksted Gratis sykkelutstyr med reklame for bedriften Vedlikeholdsavtale med sykkelreparatør Kollektivreisende Gratis eller subsidierte månedskort I samarbeid med kollektivselskapet gis de ansatte et introduksjonstilbud, der de kan oppleve at tilbudet er bedre enn sitt rykte Del av reisetiden brukes til arbeid og godtgjøres som arbeidstid Kameratkjøring Kontaktside på bedriftens intranett for organisering av samkjøring Prioriterte parkeringsplasser for samkjørere Økt gange Garderobe med dusj og tørkerom Gratis eller subsidierte sykler Kjøregodtgjørelse pr. km for bruk av sykkel til jobb og i tjeneste Informasjon om sykkelvegnettet Bruk av bysykler, for eksempel fra en banestasjon til arbeidsplassen Informasjon om rutetider for kollektivtransport Egen bedriftsbuss til viktige reisemål Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Lokalisering av holdeplass nær bedriften Kartlegging av bosted og reisevaner er et grunnlag for kopling av ansatte Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Kampanjer for helse og mosjon Snarveier i bedriftens nærområder Bruk av parkeringsplasser Reduksjon i antall parkeringsplasser Bruk av parkeringsplasser prioriteres til handikappede, småbarnsforeldre, kameratkjøring og tjenestebiler Alle ansatte får en kvote på antall p-billetter pr år Redusering av reisebehov Fleksibel arbeidstid og mulighet for hjemmekontor Økt bruk av videomøter og telefonmøter Samordning og effektivisering av tjenestereiser Avgift ved bruk av parkeringsplasser De som ikke prioriteres med parkeringsplass får en økonomisk kompensasjon til å bruke på alternativ transport De som har arbeidsreise mindre enn 45 minutter med kollektivtransport, får p-kort bare noen dager i året Arbeid ved lokale bibliotek eller telecom-sentra Redusere gunstige firmabilordninger og kjøregodtgjørelser Sentral lokalisering av bedriften 29

30 Tjenestereiser Redusere antall eksterne møter Bruk av bysykler Kollektivbilletter i resepsjonen eller annet lett tilgjengelig sted Medlemskap i bilkollektiv for tjenestereiser Koordinering av tjenestereiser ved bruk av intern nettside for planlegging av tjenestereiser Økt bruk av taxi som alternativ til privatbil Kundereiser Samordnet utkjøring av varer Restriksjoner i parkeringstilbudet Innkjøp av bedriftssykler til bruk i tjenesten Innkjøp av elbiler til tjenestereiser Redusere gunstige firmabilordninger og kjøregodtgjørelser Økt bruk av videomøter og telefon møter Oppmuntre til bruk av tog eller ekspressbuss framfor fly på lengre reiser Informasjon om kollektivtilbudet på egen nettside Hensiktsmessig lokalisering 8.1 Planrelevante tiltak Ut ifra de nevnte tiltakene, og generelle tiltak for bedre mobilitet av planområdet er det gjort følgende tiltak som er relevante for detaljreguleringsplanen: Sykkel, gange- og kollektivreiser Planområdet ligger svært sentralt til i forhold til dagens hovedsykkelrute og bydelsrute. Sykkelstamvegen langs E39 som planlegges å være etablert i løpet av få år, får direkte tilgang til planområdet, og vil gi et attraktivt tilbud for transportsyklister fra Sandnes og Stavanger. Eksisterende gang- og sykkelveg som grenser til planområdet i sør har kopling fra bussholdeplassen med gangveg til varehuset. Stavanger kommune har utført en sykkelstrategi med handlingsplan som ble vedtatt i bystyret i Denne skal sørge for ekstra investeringsmidler til sykkelformål for å utbedre sykkelveinettet, trygge sykkelparkeringsplasser som igjen fører til bedre trafikksikkerhet, mindre bilkøer, mindre trafikk på vegene, mindre støy og bedre luftkvalitet. Markedsføringshuset har på vegne av Stavanger kommune gjennomført en markedsanalyse for å kartlegge holdning, vaner og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Undersøkelsen viser at det er mange som har et ønske om å sykle for å få trening på vei til og fra jobb. Sykling til og fra jobb kan være den aktiviteten som gir en halvtimes daglig mosjon. For mange vil også sykling være raskere enn både bil og kollektivtransport. I planforslaget legges opp til mange sykkeloppstillingsplasser for ansatte, og det er gode garderobeforhold i nær tilknytning til sykkelparkeringen. 5 % av sykkelparkeringsplassene vil være tilrettelagt for el-sykler. Sykkelparkeringene for ansatte vil være separert fra kundenes sykkelparkering, samt være lukket og låsbar. Ved å ha en god kvalitet på sykkelparkeringen og tilby gode garderobefasiliteter, samt begrenset parkeringsdekning for bil, ønsker en å oppnå en sykkelandel hos ansatte på minst 12 %. Det planlegges ekstra sykkelparkeringer i forhold til ønsket reisemiddelfordeling for å kunne oppnå en høyere andel syklende vår og sommer. Det legges også opp til gode sykkelparkeringsplasser under tak for besøkende og kunder nær inngangspartiet. IKEA har også EL-sykkel til utlån for kunder. Det planlegges 90 sykkelparkeringsplasser som vil tilsi en sykkelparkeringsdekning hvor 3 % av kunder sykler. 30

31 Minimum 50 % av sykkelparkeringsplassene skal være under tak, dvs. min 70 sykkelparkeringer. Det legges opp til at alle sykkelparkeringene for ansatte er under tak. Sykkelparkeringsplassene skal etableres med trygg adkomst til tilliggende gang- og sykkelveg eller fortau. Plassene skal være sentralt plassert i forhold til sykkelvegnettet og hovedinnganger for kunder og ansatte. Med tanke på IKEAs drift anser man det som mer sannsynlig at en får kunder til å reise kollektivt enn å sykle, og en ønsker å oppnå kollektivandel på ca. 11 %. Varehuset har gode kollektivtilbud, med flere busser som stopper rett utenfor varehuset flere ganger daglig både fra Sandnes og Stavanger. Det er derfor ønskelig fra IKEA sin side å få til et sanntidssystem fra Kolumbus inne i varehuset, slik at en hele tiden er oppdatert på bussene i området. Gode løsninger for hjemlevering av varer (beskrevet i kapittel 6.3.1), samt beskrevet løsning for sykkelparkering og kollektiv skal være med på å øke andelen kollektiv, syklende og andre alternative transportmidler fra dagens 5 % til 15 %. Bruk av parkeringsplasser Antall og bevisst bruk av parkeringsplasser er det mest effektive virkemiddel for å redusere bilbruk. Men hvis det gjøres vanskelig å parkere må det finnes alternative transportløsninger som kollektivtransport, sykkel og kameratkjøring. Det finnes mange muligheter for å stimulere ansatte til å bruke disse. Økonomisk kompensasjon, som eksempelvis støtte til sykling eller bruk av kollektivtransport. Dette gjelder for de ansatte til varehuset. For kunder og besøkende er det viktig å legge til rette med nok parkering for å unngå kødannelser og feilparkeringer. Det er derfor lagt til rette for en parkeringsdekning på 85 % for ansatte, og en middels til høy parkeringsdekning for kunder. 9 Organisatoriske tiltak Planområdet har i dag god biltilgjengelighet, kollektivtilgjengelighet og god sykkeltilgjengelighet. Sykkel- og kollektivtilgjengelighet fremstår som like attraktivt, om ikke mer attraktivt, enn bil for å komme seg til planområdet. For å oppnå målene om å redusere andelen som benytter seg av bil bør disse tiltakene bli brukt: legge til rette for økt sykkelbruk og forbinde internt gang- og sykkelvegnett med overordnet gang- og sykkelvegnett. Det er foreslått å legge til rette for 1,1 parkeringsplasser pr. 100 m² BRA. IKEA er et varehus som selger plasskrevende varer som er vanskelige å frakte med seg på sykkel og buss. Det er derfor fokusert på tiltak som gjelder for de ansatte ved varehuset for å redusere bilbruken. Ved eksisterende IKEA varehus på Forus er det i dag tilrettelagt med ca. 120 parkeringsplasser til ansatte. Det er foreslått et totalt antall på 85 parkeringsplasser til ansatte innenfor planområdet. Ettersom man regner med at det vil være like mange ansatte ved nytt varehus har en dermed redusert antallet parkeringsplasser for ansatte med ca. 30 % fra eksisterende situasjon. Det er også lagt til rette for flere sykkelparkeringsplasser i forhold til ønsket reisemiddelfordeling for å muliggjøre en enda høyere sykkelandel. Samtidig som en sikrer at en ikke planlegger for en urealistisk lav bilparkering for ansatte, da spesielt i vinterhalvåret. Dette er høyere enn det antallet sykkelparkeringsplasser som tilrettelegges for et standard IKEA varehus. 31

32 10 Kilder FutureBuilt, Mobilitetsplanlegging Smarte reisevalg for bedrifter og virksomheter FutureBuilt/Framtidens bygg, Veileder for grønn mobilitet i byområder Asplan Viak, Trafikkvurdering for IKEA Forus Næringspark 32

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Sandnes tomteselskap AS Rapporttype Mobilitetsplan 2013-05-06 DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (14) PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsnr.: 3120094 Oppdragsnavn:

Detaljer

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS Kokebok for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen Veileder Mobilitetsplanlegging Finansiert av: - FutureBuilt - Framtidens byer Stavanger - Statens vegvesen

Detaljer

Vedlegg 5. For plan 2001 329-05 - Detaljreguleringsplan for gnr. 67 bnr. 205 m.fl. del av felt B10 Forus

Vedlegg 5. For plan 2001 329-05 - Detaljreguleringsplan for gnr. 67 bnr. 205 m.fl. del av felt B10 Forus Vedlegg 5 MOBILITETSPLAN For plan 2001 329-05 - Detaljreguleringsplan for gnr. 67 bnr. 205 m.fl. del av felt B10 Forus Dette dokumentet inneholder en enkel mobilitetsplan for plan 2001 329-05, med grunnlag

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR.65, BNR. 30/328- SOMA RUSVERN. MOBILITETSPLAN. Planid: 2012 101 Sandnes kommune

DETALJREGULERING FOR GNR.65, BNR. 30/328- SOMA RUSVERN. MOBILITETSPLAN. Planid: 2012 101 Sandnes kommune DETALJREGULERING FOR GNR.65, BNR. 30/328- SOMA RUSVERN. MOBILITETSPLAN Planid: 2012 101 Sandnes kommune Innhold 1 PLANOPPLYSNINGER... 3 2 INNLEDNING MED BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 4 2.1 Planforslaget...

Detaljer

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig

Detaljer

DETALJREGULERING FOR HOVEDBRANNSTASJON, STANGELAND

DETALJREGULERING FOR HOVEDBRANNSTASJON, STANGELAND DETALJREGULERING FOR HOVEDBRANNSTASJON, STANGELAND MOBILITETSPLAN Planid: 2014 108 Sandnes kommune Innhold 1 PLANOPPLYSNINGER... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn for planarbeidet... 4 2.2 Planforslaget...

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Mobilitetsplan. Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus

Mobilitetsplan. Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus Mobilitetsplan Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus Formål: Bedriftsidrettsarena og hotell Planen er utarbeidet av Hallinglos AS v/ragnhild Halbjørhus i sambarbeid med oppdragsgiver v/ Torger Været

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 MOBILITETSPLAN

NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Aria AS Rapporttype Mobilitetsplan 2013-12-05 NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007 128-01 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (15) NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN 2007

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJREGULERING For. Asperholen barnehage. Gnr. 38, bnr. 1371, Aspervik PLAN NR. 2013 117, SANDNES KOMMUNE MOBILITETSPLAN

FORSLAG TIL DETALJREGULERING For. Asperholen barnehage. Gnr. 38, bnr. 1371, Aspervik PLAN NR. 2013 117, SANDNES KOMMUNE MOBILITETSPLAN FORSLAG TIL DETALJREGULERING For Asperholen barnehage Gnr. 38, bnr. 1371, Aspervik PLAN NR. 2013 117, SANDNES KOMMUNE MOBILITETSPLAN SEPTEMBER 2014 MOBILITETSPLAN i tilknytting til forslag til detaljregulering

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

IKEA Eiendom Holding AS. IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering. Utgave: 1 Dato: 2015-06-09

IKEA Eiendom Holding AS. IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering. Utgave: 1 Dato: 2015-06-09 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering Utgave: 1 Dato: 2015-06-09 IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: IKEA Forus næringspark. Trafikkvurdering

Detaljer

Smarte reisevaner. OSU Bjørvika. Mobilitetsplanlegging - 02.03.2011. Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS

Smarte reisevaner. OSU Bjørvika. Mobilitetsplanlegging - 02.03.2011. Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS Smarte reisevaner OSU Bjørvika Sivilingeniør Paal Sørensen Mobilitetsplanlegging - 02.03.2011 Begreper Mobility Management handler særlig om myke tiltak for å begrense bilbruken. Hensikten er å påvirke

Detaljer

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN

Detaljer

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105 Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.

Detaljer

DETALJREGULERING FOR SANDNES ULF MOBILITETSPLAN. Planid: 2014 125. Sandnes kommune

DETALJREGULERING FOR SANDNES ULF MOBILITETSPLAN. Planid: 2014 125. Sandnes kommune DETALJREGULERING FOR SANDNES ULF MOBILITETSPLAN Planid: 2014 125 Sandnes kommune 1 Innhold 1 PLANOPPLYSNINGER... 3 2 INNLEDNING... 4 Bakgrunn for planarbeidet... 4 Planforslaget... 4 3 MOBILITETSPLAN...

Detaljer

MOBILITETSPLAN. For Plan 2013 104 Detaljregulering for kvartalene Gjesdalveien, Langgata, Flintergata, St. Olavsgate. Link Arkitektur AS.

MOBILITETSPLAN. For Plan 2013 104 Detaljregulering for kvartalene Gjesdalveien, Langgata, Flintergata, St. Olavsgate. Link Arkitektur AS. Vedlegg 5 MOBILITETSPLAN For Plan 2013 104 Detaljregulering for kvartalene Gjesdalveien, Langgata, Flintergata, St. Olavsgate. Link Arkitektur AS 31.januar 2014, rev. 15.06.2015 (høringsutkast) MOBILITETSPLAN

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND OMRÅDEREGULERING FOR HANASAND NÆRINGSOMRÅDE, RENNESØY KOMMUNE PLAN NR 2013 001 MOBILITETSPLAN 9. FEBRUAR 2015 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN Utarbeidet av Rev01, 10.02.2016 PlanID: 2015005, Bodø kommune TARFIKKANALYSE Oppdragsgiver Løding Gård AS Rapporttype Trafikkanalyse

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer

Mobilitetsplan for NSB Kompetansesenter

Mobilitetsplan for NSB Kompetansesenter Mobilitetsplan for NSB Kompetansesenter VISTA Utredning AS 10. november 2011 Mobilitetsplan NSB Kompetansesenter 2 Forord ROM Eiendom som grunneier har ønsket en gjennomgang av NSB Kompetansesenter sitt

Detaljer

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Beregnet til Kongsberg kommune Dokument type Rapport Dato 2013-09-12 RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Revisjon 0 Dato 2013-09-18 SDG Utført av Kontrollert av KIS Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 TRAFIKALE FORHOLD 6. FEBRUAR 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument:

Detaljer

Oppdragsgiver. Base Property AS. Rapporttype. Hovedrapport 2013-02-28 TRAFIKKANALYSE FORUS. Kilde: www.forus.no

Oppdragsgiver. Base Property AS. Rapporttype. Hovedrapport 2013-02-28 TRAFIKKANALYSE FORUS. Kilde: www.forus.no Oppdragsgiver Base Property AS Rapporttype Hovedrapport 2013-02-28 TRAFIKKANALYSE FORUS Kilde: www.forus.no FORUS 3 (12) TRAFIKKANALYSE FORUS Oppdragsnr.: 1130294 Oppdragsnavn: Trafikkvurdering Forus

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Mobilitetsplanlegging. Smarte reisevalg for bedrifter og virksomheter Veileder

Mobilitetsplanlegging. Smarte reisevalg for bedrifter og virksomheter Veileder Mobilitetsplanlegging Smarte reisevalg for bedrifter og virksomheter Veileder 2 Veileder mobilitetsplanlegging Gode løsninger kan gi lavere kostnader, bedre omdømme, mindre forurensning - og bedre helse

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

ÅSEDALEN BOLIGPARK AS/DREIERIPARKEN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅSEDALEN BOLIGPARK PLAN 2013 114 MOBILITETSPLAN/TRAFIKKVURDERING 12.

ÅSEDALEN BOLIGPARK AS/DREIERIPARKEN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅSEDALEN BOLIGPARK PLAN 2013 114 MOBILITETSPLAN/TRAFIKKVURDERING 12. ÅSEDALEN BOLIGPARK AS/DREIERIPARKEN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅSEDALEN BOLIGPARK PLAN 2013 114 MOBILITETSPLAN/TRAFIKKVURDERING 12.NOVEMBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Detaljreguleringsplan

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

Mobilitetsplan (kortfattet) for plan 2424, Madla-Revheim

Mobilitetsplan (kortfattet) for plan 2424, Madla-Revheim Mobilitetsplan (kortfattet) for plan 2424, Madla-Revheim Et fleksibelt transportsystem For å nå målet om null vekst i personbiltransport er det nødvendig at mål og strategier i regionale og lokale planer

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200807065 : E: 140 : Anne Sviland : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR PARKERING FOR NÆRINGSOMRÅDENE PÅ FORUS OG LURA - PLAN 2010 106

KOMMUNEDELPLAN FOR PARKERING FOR NÆRINGSOMRÅDENE PÅ FORUS OG LURA - PLAN 2010 106 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/02527-2 Saksbehandler Oddbjørn Fosså Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 17.06.2013 KOMMUNEDELPLAN FOR PARKERING FOR NÆRINGSOMRÅDENE PÅ FORUS OG LURA

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

NOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering

NOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering NOTAT Oppdragsgiver: Tore J Arntzen, Handelsbygg Holding AS Oppdrag: Hadselmyran - Trafikkutredning Dato: 17.8.2015 Skrevet av: Hans Ola Fritzen - Asplan Viak AS HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2 Bakgrunn

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU Harstad skipsindustri Del: Trafikk og transport Dato: 2013-06-28 Skrevet av: Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Oppdragsleder: Geir P. Pedersen

Detaljer

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Parkeringsveileder for Alstahaug kommune Bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Alstahaug kommunestyre. Forord Parkeringsveilederen inneholder bestemmelser og retningslinjer,

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon NOTAT Til: Werner Isaksen, Quatro Invest AS Kopi Karen Rognstad, LPO arkitekter AS Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 10.6.2010 Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN Quatro Invest AS planlegger

Detaljer

Smarte reisevaner. Klarer FutureBuilt å redusere bilbruken? Union Scene, 12.oktober 2011 Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS

Smarte reisevaner. Klarer FutureBuilt å redusere bilbruken? Union Scene, 12.oktober 2011 Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS Smarte reisevaner Klarer FutureBuilt å redusere bilbruken? Union Scene, 12.oktober 2011 Sivilingeniør Paal Sørensen Begreper - Mobilitetsplanlegging Mobility Management handler særlig om myke tiltak for

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse

Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse NOTAT Til: Anita Kotte Syversen, Hurum Kommune Kopi Hiwa Suleyman Fra: Knut M. Galta/Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato:. 20.02.2015 Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse BAKGRUNN Sætre

Detaljer

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 2.1 Planområdet 2 2.2 Trafikktellinger

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan OPPDRAG Brevik skole, Vestby kommune OPPDRAGSLEDER Stein Emilsen DATO 5 REVIDERT DATO 27.04.2015 OPPDRAGSNUMMER 12880001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Erik Sevestre Trafikkvurderinger i forbindelse

Detaljer

4 Fremtidig situasjon - 2030

4 Fremtidig situasjon - 2030 22 TRAFIKKVURDERING VIKERSUND 4 Fremtidig situasjon - 2030 4.1 Generell trafikkvekst I tillegg til utbygging av de utvalgte utbyggingsområdene, er det sannsynlig at det blir noe ekstra vekst på vegnettet

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet

Detaljer

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 2.1 Planområdet 2 2.2 Trafikktellinger

Detaljer

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Skal bidra til å imøtekomme regionale og nasjonale mål: Regionalplan for Jæren Belønningsordningen Framtidig bymiljøavtale Klimaforlik Nasjonal

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806825 : E: Q21 &10 : Anne Sviland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 24.11.08 17/08 SYKKELSTAMVEG PÅ NORD-JÆREN

Detaljer

Tilgjengelighetsanalyse

Tilgjengelighetsanalyse Sandnes Kommune Tilgjengelighetsanalyse Dagens situasjon og nye foreslåtte utbyggingsområder Kommuneplanrevisjon 2011-2025 Siri Jacobsen 15.12.2010 INNHOLD 1.0 METODE... 2 2.0 DAGENS SITUASJON... 4 2.1

Detaljer

PLAN 0408 RISAVIKA NORDVEST MOBILITETSPLAN

PLAN 0408 RISAVIKA NORDVEST MOBILITETSPLAN PLAN 0408 RISAVIKA NORDVEST MOBILITETSPLAN 29. MAI 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Risavika Nordvest Mobilitetsplan Oppdragsnummer: 2450 Oppdragsgiver: Norsea Versjon: 2 Dato: 29.

Detaljer

2.GANGSBEHANDLING AV KOMMUNEDELPLAN FOR PARKERING FOR NÆRINGSOMRÅDENE PÅ FORUS OG LURA

2.GANGSBEHANDLING AV KOMMUNEDELPLAN FOR PARKERING FOR NÆRINGSOMRÅDENE PÅ FORUS OG LURA Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for arealsaker 21.05.2014 Kommuneplanutvalget 27.05.2014 Kommunestyret 12.05.2014 Saksbehandler: Martin Lillesand Arkivsaksnr.:14/4802-1Arkiv:

Detaljer

NOTAT TRAFIKKANALYSE KRONHSMINDE

NOTAT TRAFIKKANALYSE KRONHSMINDE Beregnet til Krohnsminde Dokument type Notat Dato 2015-01-15 NOTAT TRAFIKKANALYSE KRONHSMINDE NOTAT Dato 2015-01-15 Oppdragsnr.: 3130251 Oppdragsnavn: Krohnsminde idrettsplass Utført av Espen Motzfeldt

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Byreiser sett med fugleperspektiv

Byreiser sett med fugleperspektiv Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Anvedelse av GIS og ATP modellen i Rogaland. Anne Mette N. Thomassen Rogaland kollektivtrafikk FKF

Anvedelse av GIS og ATP modellen i Rogaland. Anne Mette N. Thomassen Rogaland kollektivtrafikk FKF Anvedelse av GIS og ATP modellen i Rogaland Anne Mette N. Thomassen Rogaland kollektivtrafikk FKF Rogaland ca. 400.000 innbyggere ca. 400 busser Kart Norge/Rogaland Hurtigbåt- og lokalbåtruter (totalt

Detaljer

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

NOTAT. Øya - Trafikkutredning NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE Plannummer: 0467.00 Time Kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Gjeldende planer... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

CNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399

CNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 CNC Eiendom AS City Nord, Stormyra Trafikkanalyse 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Innhold 1 Innledning 4 1.1 Tiltaket 4 1.2 Trafikkanalysen 5 2

Detaljer

Vurdering av parkeringsbehov

Vurdering av parkeringsbehov Vurdering av parkeringsbehov Prosjekt: P226 Detaljregulering Øren skole og flerbrukshall Utarbeidet av: Architectopia AS, ved Andrew Holt Sist datert: Innsending til førstegangsbehandling 11. mars 2015

Detaljer

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 Utarbeidet av: Dato: 15.09.2013. Innholdsfortegnelse BAKGRUNN...

Detaljer

Hva kan vi lære av Kongsberg Teknologiparks arbeid med å utvikle miljøvennlige arbeidsreiser?

Hva kan vi lære av Kongsberg Teknologiparks arbeid med å utvikle miljøvennlige arbeidsreiser? Hva kan vi lære av Kongsberg Teknologiparks arbeid med å utvikle miljøvennlige arbeidsreiser? Tom Erik Julsrud, PhD Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Kongsberg: Teknologisk knutepunkt og sykkelby.

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3.

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. februar 2015 Transnova Gi kunnskap om klimaeffekter av forskjellige typer innfartsparkeringstiltak

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 200807065 : E: 140 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer