Den blindes bylandskap Liv Bente Belsnes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den blindes bylandskap Liv Bente Belsnes"

Transkript

1 Den blindes bylandskap Liv Bente Belsnes

2 ILLUSTRASJON 1 Øyelidelser Blinde og svaksynte utgjør en svært uensartet gruppe. Illustrasjonen gir en indikasjon på konsekvensene av de hyppigste øyelidelsene i Norge. En kan oppleve motstridene behov hos grupper som er plaget av blending, og de som av ulike årsaker er ekstra lyskrevende. Et felles trekk er imidlertid at alle ville ha nytte av en ryddigere situasjon og et tydeligere gatebilde.

3 Den blindes bylandskap Har estetikk blitt et begrep som kun gir mening for seende? Vi lever i en tid hvor synssansen definitivt står øverst i hierarkiet. Den står så sterkt også i arkitektprofesjonen, at det bare unnstaksvis er arkitekter som fokuserer på de andre sansene, og samhandlingen mellom dem. Øyets naturgitte og kulturgitte dominans Øyet har en sterk posisjon blant sanseorganene fra naturens side. Med sine nervefibre sørger synsnerven for at vi kan se over 500 grader av lys og mørke, og skille mellom mer enn en million fargekombinasjoner. Mange vil oppleve at dagens kulturelle koder kun aksepterer syn og hørsel til bruk i det sosiale liv, mens andre sanser, som lukt, smak og berøring har en mer privat karakter. Dersom en mangler synet, er disse sansene imidlertid viktige orienteringshjelpemidler. Universell utforming Tilrettelegging for blinde og svaksynte kommer inn under fagfeltet som kalles universell utforming. Her har en delt inn i fem målgrupper: Bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede, barn og eldre. Synshemmede hører inn under gruppen for orienteringshemmede. Universell utforming er lansert som begrep i forbindelse med at tilgjengelighet for alle er satt på den politiske dagsorden. Universell utforming tar utgangspunkt i at det omgivelsenes utforming som avgjør om et menneske blir funksjonshemmet eller ikke. Bevisst utforming av omgivelsene vil hindre at mennesker blir funksjonshemmede. Nedsatt syn i en bysituasjon: Konsekvenser Blinde og svaksynte kjører ikke bil. De er myke trafikkanter. De er avhengige av kollektivtransport samt sikre og praktiske fotgjengersoner. Som normalt seende kan en alltid orientere seg ved hjelp av synet. Som synshemmet må alt læres og ikke minst huskes. En må alltid lære et nytt område å kjenne sammen med en ledsager. Deretter kan en ferdes i innlærte områder på egenhånd ved hjelp av hukommelse og bestemte orienteringspunkter eller -soner. Noen klarer å opparbeide seg et mentalt kart over et større område. Mange har imidlertid nok med å lære seg en bestemt rute. For at blinde og svaksynte skal oppfatte omgivelsene sine som tilgjengelige, må de kunne føle trygghet. Dette handler ikke bare om faren for å bli påkjørt av en bil, men også om tydelighet og forutsigbarhet i bymønsteret. En må føle trygghet på at en ikke plutselig mister tråden og blir stående for eksempel midt på en åpen plass uten å ha oversikt over retninger og lokaliseringer. De synshemmede er ikke alene om å ønske lettfattelige og tydelige byplaner. Det er til fordel for alle som skal orientere seg her ikke minst for tilreisende. Også næringslivet har nytte av tydelighet i sentrumssonene. Utvidet sansebruk gir økt lesbarhet Sansebruk er et viktig stikkord. Hvis en ikke er i stand til å orientere seg ved hjelp av skiltlesing, kan kanskje et lydsignal gi en indikasjon på hvor en er. Det er også viktig å bruke taktile skilt med vanlige bokstaver. Ikke alle blinde og svaksynte kan benytte punktskrift. Mange eksisterende bylyder kan virke retningsgivende. Det kan være for eksempel kirkeklokker eller tog- og biltrafikk. De fleste musikkforretninger spiller også musikk utendørs. Romfølger og proporsjoner kan også godt fornemmes uten synsansen. Det er svært forskjellig akustisk opplevelse i et lukket gaterom i en handlegate, og en stor åpen plass som en busstasjon eller et torg. En by har også ulike lukter å by på.

4 Det er vanskelig å unngå å legge merke til at en går forbi en fiskeforretning, blomsterforretning eller et bakeri. Det samme gjelder både parfymerier, frisører og restauranter. Nærmer en seg havnen, vil også saltvannet kunne kjennes på lukten. Måten en bruker beplantning på betyr mye for blinde og svaksynte. Rent utformingsmessig kan en markere en retning i form av alléer eller hekklignende beplantning. Her bruker en beplantning som et formredskap et materiale. Ved å anvende urter og ulike blomster kan en tilføre en duft. Dette grepet er mye brukt i utforming av hager for blinde. Videre gir ILLUSTRASJON 1: Endelig prosjektplan. Her er hovedgrepet en samlet fotgjengerrute markert med rødt.

5 planter ofte lyd fra seg i vinden. Det er bare fantasien som setter grenser for hva som kunne gjøres for å stimulere et bredt spekter av sanser. Det er imidlertid viktig å påpeke at et kaos av sanseinntrykk lett kan virke mot sin hensikt. Inntrykkene bør innpasses i et helhetlig system. Kulvert Boliger Rådhus Bypark Kulturakse Oppsplitting av kjøpesenter Langgaten Kulvert Prosjektområde Sandnes I min diplomoppgave ved arkitektavdelingen, NTNU, har jeg jobbet med Sandnes sentrum. Her ønsket jeg å utdype hva som kunne gjøres, først og fremst på byplannivå, for å utbedre tilgjengeligheten for blinde og svaksynte. Sandnes ligger sentralt plassert på nordjæren, har ca innbyggere. Med en årlig befolkningsvekst på 2,0 % zpiller byen en viktig rolle i regionen. I løpet av de siste 20 årene har Sandnes hatt meget stor vekst og har utviklet seg til en større by i norsk sammenheng. Det er sannsynlig at denne utviklingen vil vedvare i fremtiden, og det vil være en utfordring å følge opp veksten i befolkningen med en tilsvarende dynamikk i sentrumsutviklingen. Tendensen i tiden er at sentrum omformes. Bolig og næring har historisk sett vært nært knyttet til hverandre, og derfor vært viktige i byens liv. Senere tids utvikling viser en endring der bolig og næring har søkt ut av byen, vi har fått en økt privatbilisme - med de konsekvenser dette får for handlemønster og bruk av tradisjonelle funksjoner i byen. Handelssentrum rundt Langgaten, som den tradisjonelle handlegaten, har endret betydning. Både etableringen av Kvadrat, et stort kjøpesenter med god biltilgjengelighet utenfor sentrum, samt etablering av detaljhandel i det samme området, har ført til kundeflukt fra bykjernen. Dette har imidlertid i neste omgang ført til en fornyet interesse for sentrum. Særlig havneområdet er en attraktiv sone, og planlegges nå utbygd til andre formål. Dette betyr flytting av sentrumskjernen mot øst dvs. bort fra det historiske sentrum og Langgaten. Målsetting Vakre omgivelser virker definitivt positivt inn på psyken og humøret vårt. Jeg har vært nysgjerrig på hva som er vakkert når en ikke ser, eller har sterkt svekket syn. Målet med prosjektet har naturligvis vært å lage en illustrasjon på hvordan tilrette-

6 legging for synshemmede kunne gjøres i dette utvalgte området. Det har likevel også vært viktig å komme frem til løsninger som virker som et positivt tilskudd også for seende. Jeg ønsket å bruke hensynet til blinde og svaksynte som et formingsverktøy til å skape både trygge og stimulerende omgivelser for alle. Det eksisterer en del kunnskap om hvordan detaljløsninger bør utføres for at de skal fungere for blinde og svaksynte. Det er imidlertid, etter hva jeg kjenner til, gjort lite på byplannivå. Prosjektforslag Jeg ønsker å etablere et forenklet system av gangbare traséer i sentrum. (Se illustrasjon 1). Systemet skal være såpass enkelt at det går an å lære og huske det for en blind. Plasseringen av denne ruten legger også føringer for lokalisering av ulike funksjoner. Det er viktig at en kan finne de viktigste sentrumstilbudene i direkte tilknytning til systemet. Dette gjelder både offentlige tjenester, forretninger, kulturtilbud og grøntområder. Systemet skal kjennetegnes ved at det er lesbart ved hjelp av andre sanser enn synssansen. Viktige metoder blir strukturering av belegning, gatemøblering og beplantning. Gangruten må ha en helhetlig sammenheng samtidig som de ulike byrommene en passerer må gis særegne karakterer, slik at de lett kan skilles fra hverandre. Som blind kan en ikke kombinere det å orientere seg med rekreasjon. Det blir viktig å skille gang- /soner fra rekreasjonsmål. Sandnes er en by på jakt etter ny identitet en ny byvisjon. Jeg mener at byen har potensiale til å bli et foregangseksempel på universell tilgjengelighet. Dette både på grunn av at omtrent hele sentrumsområdet har flatt terreng, og fordi endring og nybygging er under prosjektering. Planlegging med tanke på blinde og svaksynte gir flere bonuseffekter, som for eksempel å tvinge frem tydelighet i sentrumsstrukturen. Vei og trafikk Det eksisterer ikke et tilstrekkelig utbygd overordnet trafikksystem omkring Sandnes i dag. Dette fører til at mye av gjennomgangstrafikken går gjennom sentrum. Hovedbelastningen ligger i Elvegaten, med et trafikktall på ÅDT. Gaten skiller østre og vestre del av bykjernen fra hverandre. Blinde og svaksynte For de synshemmede er det tre momenter som blir viktige med tanke på trafikk: Sikkerhet og trygghet i kryssområder Tilgjengelighet. Dvs. orienteringsmulighet i gangveinettet Kollektivknutepunkt med direkte tilknytning til gangveinettet Sikkerhet og trygghet På dette punktet blir Elvegaten hovedproblemet. Stor trafikk gjør området omkring gateløpet til et utrygt sted å oppholde seg. Samtidig vil det som virker som en stor barriere for normalt seende, virke enda vanskeligere for blinde og svaksynte. Et slikt hinder vil føre til at mange ikke krysser gaten, og dermed ikke får tilgang til tilbudene på andre siden. Med et sentrum som flytter seg stadig østover med store utbyggingsplaner i indre Vågen noe som også igjen vil generere mer trafikk i Elvegaten oppstår det en uakseptabel situasjon for de synshemmede. Tilgjengelighet Sandnes har en gågate i Langgaten. Her kan en ferdes forholdsvis trygt, og det er mulig å orientere seg her fordi gaten er rett, flat og ligger i en kvartalsstruktur. En mangler imidlertid trygge fotgjengertraséer som forbinder Langgaten med kollektivknutepunktet, Ruten, og videre til østlige sentrumsområder. Dominerende barrierer her er kjøpesenteret Amfi som strekker seg over mer enn to kvartaler, og, som nevnt, Elvegaten. En trekker gjerne frem jernbanen som en barriere i

7 nord/sør-retning. Denne ligger på en fylling. I og med at fyllingen er perforert i samsvar med den øvrige kvartalsstrukturen, opplever jeg fremkommeligheten som god her, og ser ikke på jernbanen som en sterk barriere for blinde og svaksynte. Den kan tvert imot virke lettende på orienteringen både pga. den markante retningen og livet og lydene den skaper i byen. Det er også en fin kvalitet for seende å kunne ankomme byen med tog når det er hevet seks meter over bakken, og en får oversikt over området. Kollektivknutepunkt Rutenområdet med rutebilstasjonen sentralt plassert, samler tog, buss og drosje. Området ligger i kjernen av sentrum og er et naturlig ankomststed. Dette fungerer bra. Jeg ser likevel behov for å knytte dette knutepunktet til et trygt nettverk av gangveier. Parkering Sandnes sentrum har svært god tilgjengelighet for bil. Gateparkering er mye brukt, og det er mulig å parkere svært nær nesten hvilken som helst butikk. Parkeringsdekningen totalt dekker behovet. Kommunen bruker kampanjer for å øke bruken av parkeringshusene, men det er vanskelig å omvende en befolkning med gamle parkeringsvaner. For å begrense trafikken internt i sentrum, bør det bygges attraktive parkeringshus ved byens ankomstpunkter. Jeg foreslår å ta bort noe gateparkering. Gateparkering er arealkrevende og genererer trafikk som igjen gjør det usikkert for fotgjengere. Sandnes var den første sykkelbyen i Norge, og er nå en av tre. Hvis prosjektet holdes i hevd, kan det medvirke til at en trenger færre parkeringsplasser for bil. Sykkelparkering er imidlertid en viktig element i gatemøbleringen. Det er viktig at denne ikke kommer i konflikt med fotgjengersonene. ILLUSTRASJON 2: Modellbilde av en potensielt farlig trafikksituasjon. Et kryss mellom fotgjengertrasé og bilvei. Her er et stort felt markert med en ruglete overflate. Disse vil jeg bruke ved alle kryss for å gi et sterkt varsel om hva som venter en. Feltet skal også ha en lys farge som står i kontrast til skiferen i gangsonene og asfalten i veien. Overgangen har også nedsenket fortau av hensyn til bevegelseshemmede. Bebyggelsesstruktur og funksjoner Bebyggelsesstrukturen i Sandnes sentrum har svært ulik karakter på hver side av jernbanen. I vest, den eldre delen av sentrum, ser vi en stram kvartalsstruktur bestående av småskala trehus-bebyggelse og et fåtall nyere større bygninger. I dette området finner en overvekt av forretninger og kontorer, men også en god del boliger. Kvartalsstrukturen brytes gradvis opp vestover og glir over i en mer lineær eller punktuell småskala boligbebyggelse. På østsiden av jernbanen finner en rester av gammel industri. Her har bebyggelsesstrukturen preg av store enkeltenheter, som ikke følger kvartalsstrukturen fra vestsiden konsekvent. Her er det også i mye mindre grad fortettet, og en finner forholdsvis store, utflytende rom mellom bebyggelsen. Funksjoner Med tanke på funksjoner er jeg, som nevnt, opptatt av en sterkere konsentrasjon av allmenne mål, og en lettvint tilgang til disse fra den nye fotgjengertraséen.

8 Boliger Det er populært å bosette seg i Sandnes sentrum. Det er stor etterspørsel etter sentrumsleiligheter både fra unge og eldre. Det eksisterer allerede en god del boliger i, og i umiddelbar nærhet av sentrum, og flere er under prosjektering og oppføring. Boliger er positivt for miljøet i sentrum, og skaper aktivitet utover forretningenes åpningstider. Samtidig vil et økt antall boliger gi flere fotgjengere i byen. Det forsterker behovet for trygge fotgjengertraséer. Tilbud om sentrumsbolig, vil naturligvis også øke muligheten en synshemmet har til å benytte byen. Offentlige etater I dag ligger rådhuset utenfor sentrum. Andre offentlige og nyttige funksjoner ligger også svært spredt, og flere av dem utenfor sentrumsområdet. Jeg ser det som et viktig poeng å samle disse i tilknytning til fotgjengerruten. Samlingen av viktige funksjoner betyr mye for blinde og svaksyntes og de fleste andres tilgjengelighet. Kulturakse Jeg foreslår å etablere en kulturakse i den nåværende Elvegaten. Aksen har rådhusplass og kinoplass som endepunkter. Langs aksen ligger allerede kulturhus og bibliotek samt deler av fjorden, med mulighet for en strandpromenade. Det er fattet vedtak om at kinoen skal flytte inn i det som blir sørenden av aksen. Men kultur er også øl og fotball på storskjerm. Jeg foreslår at aksen kan benyttes til å samle utelivet i en kaférekke. Med nærheten til fjorden, har dette området god mulighet til å bli en attraktiv sone å oppholde seg i. Samtidig kommer ikke utelivet i konflikt med boliger langs denne strekningen. Det er et problem enkelte steder i sentrum i dag. Byakse Dette er hovedaksen i øst/vest-retning. Den strekker seg fra kirkeparken i vest til mitt forslag til nytt grøntdrag i øst. Jeg ønsker å åpne Storåna, som ligger i kulvert under bakken, og skape en grønn lunge omkring elvekorridoren. Aksen skal også ha et grønt preg. Jeg ser et behov for i større grad å myke opp flatene i byen, og trekke det grønne gjennom byen. Beplantning kan benyttes som orienteringsmiddel for blinde og svaksynte, det virker forbedrende både miljømessig og visuelt. Den grønne byaksen blir en viktig referansestrekning. Reiser en kollektivt ankommer en byen midt på denne aksen. Ved å splitte kjøpesenteret Amfi, slippes aksen fram i østlig retning fra rutebilstasjonen. Langs byaksen passerer en også kulturaksen, mitt forslag til bypark og Langgaten. Forretninger Langgaten blir den dominerende forretningssonen i tillegg til kjøpesenteret Amfi. Grøntstruktur og rekreasjon Som blind kan en ikke kombinere det å orientere seg med rekreasjon slik vi seende gjerne liker det. Det blir viktig å installere minst mulig fysisk støy i gangbanene, mens rekreasjonsmål, som naturområder og kulturtilbud, ligger i direkte tilknytning til traséen. ILLUSTRASJON 3: Grøntstruktur.

9 Havnepromenade Sandnes Havn skal flyttes ut av indre basseng, og dette gir mulighet til å knytte området omkring gjestehavnen, innerst i fjorden, sammen med en planlagt tursti langs Gandsfjorden. Jeg ser det som et viktig poeng at strandsonene gjøres tilgjengelige for offentligheten. Byaksen Byaksen er en viktig del av grøntstrukturen i øst/vest-retning. Belegning Jeg ønsker å bruke en mørk skifer på alle gangsonene. Et godt alternativ er Mørk Labrador. Skiferen gir et strukturmessig jevnt, men ikke glatt dekke. Det vil derfor ikke gi forstyrrende refleksjoner og blending. Fargen er jevn, og forandrer seg lite når den blir våt. På denne måten oppnår en et stabilt og minst mulig forvirrende uttrykk. Som kontrastbelegning i kryssoner o.l. vil jeg bruke ulike typer granitt. Denne steinen kan behandles på ulike måter, og en kan oppnå en rekke forskjellige fargeog teksturuttrykk. Ved å bruke granitt som er gitt en grov overflate, vil en kjenne god kontrast både gjennom skoen og med en stokk. Inngangspartier Disse inngangspartiene til rutebilstasjonen er svært vanskelige for synshemmede. (Se illustrasjon 5 og 6). Blankt glass gir maksimalt med refleksjoner, og virker svært forvirrende og blendende. En glassdør i en glass-vegg er også svært vanskelig å få øye på. Ved å markere endret belegning foran inngangen og lage et inntrukket inngangsparti med forskjellig farge/valør over og ved siden av døren, vil det bli mye enklere å finne frem. Ved reiselivssenteret har en skilt over døren, men ikke noen taktil informasjon. Ved den andre inngangen finnes det ingen merking eller informasjon. ILLUSTRASJON 4: Byaksen ved rutebilstasjonen. ILLUSTRASJON 5: Inngangsparti reiselivssenter. ILLUSTRASJON 6: Inngangsparti rutebilstasjon. Ledelinjer Jeg foreslår ledelinjer gjennom hele gangrutesystemet. Ledelinjene skal bestå av forhøyede punkter i en lys farge som gir kontrast til den mørke skiferen. Jeg vil også at ledelinjene skal være belyste, slik at de kan være til hjelp for svaksynte i mørket. Hva som er vakkert... Jeg hadde et ønske om å undersøke hvordan omgivelsene burde utformes for

10 ILLUSTRASJON 7: Bildet viser granitt til venstre og skifer til høyre. Bildet er tatt i Bergen. at en blind eller svaksynt skulle oppfatte dem som positive eller vakre. Svaret jeg har kommet frem til, er at utformingen ikke kan bli for enkel og tydelig. For en synshemmet handler alt om orientering. For blinde og svaksynte er det vakkert, det som gir trygghet og mulighet til å ta seg frem selv og dermed kunne ta del i opplevelser i byen. ILLUSTRASJON 8: Modellbilde av krysset mellom byaksen og Langgaten. Som et orienteringspunkt ønsker jeg å bruke en dampskulptur. Damp kan fornemmes av blinde, men virker ikke sjenerende for andre, som høye lyder eller sterke lukter.

11

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Gode råd til en bedre utformet butikk

Gode råd til en bedre utformet butikk Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Gode råd ved utforming av butikk

Gode råd ved utforming av butikk Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13

INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...14 1.1 Betydningen av de fysiske omgivelser for blinde og svaksynte...14 1.2 Blinde og svaksyntes

Detaljer

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen

Detaljer

«Hit eit steg, og dit eit steg»

«Hit eit steg, og dit eit steg» «Hit eit steg, og dit eit steg» Nasjonal konferanse- universell utforming -tilgjenge og likeverd innan 2025 Bybanen i Bergen. En Bybane for alle! (?) Bergen, 27-28 september 2012 Diskriminerings - og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS Fosse Eiendom AS Rapport Skissefase Skisse 5 - illustrasjon ny Kiwi Ulset, Sweco BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi Side 1 av 12 1. SAMMENDRAG... 3 2.

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Universell utforming Transport og knutepunkter

Universell utforming Transport og knutepunkter Universell utforming Transport og knutepunkter Bybanen i Bergen. En Bybane for alle! (?) Universell utforming. Transport og knutepunkter. NAL akademiet - 19.mars 2010 Ingrid Haukeland, Landskapsarkitekt

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

07.06.2016, 15.02 ANNONSE

07.06.2016, 15.02 ANNONSE Hele byhjertet i Sandnes blir bilfritt - Aftenbladet.no "! # ANNONSE % & ' Under sirkelen "Lysning" sett fra nord mot sør, skal det bli masse liv og gjerne handel, til og med torghandel. I sør ses de nye

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Informasjonsmøte 09.02.2015 Kommuneplanens arealdel utsnitt sentrum Sentrumsplanen dekker lysebrunt areal Gjeldende reguleringsplan fra 2008 Sentrumsplanen

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket Nye Skansen kjøpesenter og datert 06.11.2008.

Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket Nye Skansen kjøpesenter og datert 06.11.2008. Nye Skansen kjøpesenter forslag til reguleringsplan REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: 08/1798-7 Planforslag er datert: 06.11.2008 Dato for siste revisjon av plankartet: 14.10.2009 Dato

Detaljer

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Landskonferanse om stedsutvikling 2008: Asker sentrum - en levende småby 15.09.2008 1 v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012 Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell

Detaljer

Råd og tips til universell utforming

Råd og tips til universell utforming Råd og tips til universell utforming Bilde 1 Tilgjengelig for funksjonshemmede Råd og tips til universell utforming i Ringerike Råd og tips til universell ble utarbeidet av rådgivingsgruppen for universell

Detaljer

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Hva kreves av flisfarger og kontraster i ledelinjer i golv og trapper. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen.

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

STEDSANALYSE. FRA HAMMERSLAG TIL TROMMESLAG Transformasjon og vern av industribygninger 1

STEDSANALYSE. FRA HAMMERSLAG TIL TROMMESLAG Transformasjon og vern av industribygninger 1 STEDSANALYSE FRA HAMMERSLAG TIL TROMMESLAG Transformasjon og vern av industribygninger 1 FRA HAMMERSLAG TIL TROMMESLAG Transformasjon og vern av industribygninger Stedsanalyse Masteroppgave i Arkitektur

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Du skal få en dag i mårå Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Velkommen til en kronologisk vandring mot universell utforming av Hamar by s uterom. Torggata ( gågata ) Triangelen Strandgata Veilederen for

Detaljer

Ledefelt viser retning

Ledefelt viser retning 500 Bank for alle 1 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester.

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum Fredrik Barth Jobber I Asplan Viak Koordinator for fagfeltene stedsutvikling og byutvikling Jobber med mulighetsstudier, analyser,

Detaljer

Trafikale forhold ved Kulturhuset Stormen

Trafikale forhold ved Kulturhuset Stormen Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.05.2014 34360/2014 2014/3321 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/120 Formannskapet 03.06.2014 Trafikale forhold ved Kulturhuset Stormen Forslag til

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde:

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde: GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.4 2004 Hindringer stanser blinde: Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen Bli med Gunnar på «hindringstur»!

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås kommune hadde i tidsrommet 14.-16. juni 2012 stand i Ås sentrum, i forbindelse med de årlige Mart n dagene. Målet ved oppføringen av standen var

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk

Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Segalstad bru 2030 2/16 Innhold Segalstad bru 2030 - visjon Historien Sæpreg og identitet Arealbruk og bebyggelse Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Biltrafikk og parkering 3/16 Segalstad bru 2030

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner

Detaljer

Inkluderende byrom i Drammen. Tilgjengelighet for alle status, muligheter og utfordringer

Inkluderende byrom i Drammen. Tilgjengelighet for alle status, muligheter og utfordringer Inkluderende byrom i Drammen Tilgjengelighet for alle status, muligheter og utfordringer Foredrag til Rådet for funksjonshemmede v/ Byutviklingsdirektør Bertil Horvli 02.02.2016 Organisering av byutvikling

Detaljer

Enkle ledsagerteknikker

Enkle ledsagerteknikker Enkle ledsagerteknikker Ledsaging Blinde og svaksynte trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. I slike situasjoner kan usikkerhet oppstå

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Dagali. Hilsen fra Kongsberg

Dagali. Hilsen fra Kongsberg Dagali Hilsen fra Kongsberg Ny giv for Kongsbergs bykjerne i det 21. århundret Byutvikling og strategier for Kongsberg: 1000 nye boliger i sentrum August 2007 Sju strategier for Kongsberg 1. Lågen. Mars

Detaljer

Biltrafikken foran Gladengveien 2 (Rema1000) trafikkfarlig og uakseptabel

Biltrafikken foran Gladengveien 2 (Rema1000) trafikkfarlig og uakseptabel Ellipsen borettslag Org nr 997 523 385 Styret v/styreleder Ove Bengt Berg Gladengveien 6 E 0061 Oslo Oslo kommune v/bymiljøetaten, Postboks 9336 Grønland, 0135 Oslo og Oslo politidistrikt v/trafikkseksjonen,

Detaljer

Stedsutvikling og universell utforming

Stedsutvikling og universell utforming Stedsutvikling og universell utforming Frode Bakken, Statens vegvesen Region øst Scandic, Hamar, 30. november 2010 1985; Barrier Free Environments for Everyone, artikkel av Ron Mace Styringsdokumenter-

Detaljer

John Collets Plass - forening med trikkesløyfa

John Collets Plass - forening med trikkesløyfa John Collets Plass - forening med trikkesløyfa LAA 215 - UMB 2012 Prosjektoppgave: Konseptutvikling og detaljprosjektering av et byrom Student: Christian Grønn Oppsummering av analyse Konsept Illustrasjon

Detaljer

Høringsuttalelse til OUS- Idefase

Høringsuttalelse til OUS- Idefase Paul Hofseth Vestgrensa 11 Oslo0851 Høringsuttalelse til OUS- Idefase Ut fra oversikten i høringsbrevet kan det virke som om utkastet ikke er sendt til lokalmiljøet eller til organisajoner og etater som

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

HAVNESPEILET NYTT SIGNALBYGG I SANDNES! INNTIL 1.200 KVM. KONTORLOKALER TIL LEIE I SANDNES INDRE HAVN. SAMLET ELLER DELT I 700 + 500 KVM.

HAVNESPEILET NYTT SIGNALBYGG I SANDNES! INNTIL 1.200 KVM. KONTORLOKALER TIL LEIE I SANDNES INDRE HAVN. SAMLET ELLER DELT I 700 + 500 KVM. HAVNESPEILET NYTT SIGNALBYGG I SANDNES! INNTIL 1.200 KVM. KONTORLOKALER TIL LEIE I SANDNES INDRE HAVN. SAMLET ELLER DELT I 700 + 500 KVM. Beliggenhet - Havneparken Havneparken i Sandnes Indre havn - i

Detaljer

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Vurderingene bygger på tidligere vurderinger, samt snitt og reviderte alternative skisser/studier i des. 09 og jan. 10.

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse,

Detaljer

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger 10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007. Bybanen i Bergen - Universell utforming

Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007. Bybanen i Bergen - Universell utforming Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007 Bybanen i Bergen - Universell utforming Vedtatt trase- 1. byggetrinn Bybanetraséen Sentrum Nesttun - 9,8 km dobbeltspor - 2 terminaler - 12 holdeplasser

Detaljer

Manglende universell utforming av inngangsparti

Manglende universell utforming av inngangsparti Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE Utbygger Skandsen Bygg A/S Egersund Spinnerigaten 15 4370 Egersund Tlf 40623240 Oversiktskart ikke i målestokk 2 INNHOLD

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer