Den blindes bylandskap Liv Bente Belsnes

Transkript

1 Den blindes bylandskap Liv Bente Belsnes

2 ILLUSTRASJON 1 Øyelidelser Blinde og svaksynte utgjør en svært uensartet gruppe. Illustrasjonen gir en indikasjon på konsekvensene av de hyppigste øyelidelsene i Norge. En kan oppleve motstridene behov hos grupper som er plaget av blending, og de som av ulike årsaker er ekstra lyskrevende. Et felles trekk er imidlertid at alle ville ha nytte av en ryddigere situasjon og et tydeligere gatebilde.

3 Den blindes bylandskap Har estetikk blitt et begrep som kun gir mening for seende? Vi lever i en tid hvor synssansen definitivt står øverst i hierarkiet. Den står så sterkt også i arkitektprofesjonen, at det bare unnstaksvis er arkitekter som fokuserer på de andre sansene, og samhandlingen mellom dem. Øyets naturgitte og kulturgitte dominans Øyet har en sterk posisjon blant sanseorganene fra naturens side. Med sine nervefibre sørger synsnerven for at vi kan se over 500 grader av lys og mørke, og skille mellom mer enn en million fargekombinasjoner. Mange vil oppleve at dagens kulturelle koder kun aksepterer syn og hørsel til bruk i det sosiale liv, mens andre sanser, som lukt, smak og berøring har en mer privat karakter. Dersom en mangler synet, er disse sansene imidlertid viktige orienteringshjelpemidler. Universell utforming Tilrettelegging for blinde og svaksynte kommer inn under fagfeltet som kalles universell utforming. Her har en delt inn i fem målgrupper: Bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede, barn og eldre. Synshemmede hører inn under gruppen for orienteringshemmede. Universell utforming er lansert som begrep i forbindelse med at tilgjengelighet for alle er satt på den politiske dagsorden. Universell utforming tar utgangspunkt i at det omgivelsenes utforming som avgjør om et menneske blir funksjonshemmet eller ikke. Bevisst utforming av omgivelsene vil hindre at mennesker blir funksjonshemmede. Nedsatt syn i en bysituasjon: Konsekvenser Blinde og svaksynte kjører ikke bil. De er myke trafikkanter. De er avhengige av kollektivtransport samt sikre og praktiske fotgjengersoner. Som normalt seende kan en alltid orientere seg ved hjelp av synet. Som synshemmet må alt læres og ikke minst huskes. En må alltid lære et nytt område å kjenne sammen med en ledsager. Deretter kan en ferdes i innlærte områder på egenhånd ved hjelp av hukommelse og bestemte orienteringspunkter eller -soner. Noen klarer å opparbeide seg et mentalt kart over et større område. Mange har imidlertid nok med å lære seg en bestemt rute. For at blinde og svaksynte skal oppfatte omgivelsene sine som tilgjengelige, må de kunne føle trygghet. Dette handler ikke bare om faren for å bli påkjørt av en bil, men også om tydelighet og forutsigbarhet i bymønsteret. En må føle trygghet på at en ikke plutselig mister tråden og blir stående for eksempel midt på en åpen plass uten å ha oversikt over retninger og lokaliseringer. De synshemmede er ikke alene om å ønske lettfattelige og tydelige byplaner. Det er til fordel for alle som skal orientere seg her ikke minst for tilreisende. Også næringslivet har nytte av tydelighet i sentrumssonene. Utvidet sansebruk gir økt lesbarhet Sansebruk er et viktig stikkord. Hvis en ikke er i stand til å orientere seg ved hjelp av skiltlesing, kan kanskje et lydsignal gi en indikasjon på hvor en er. Det er også viktig å bruke taktile skilt med vanlige bokstaver. Ikke alle blinde og svaksynte kan benytte punktskrift. Mange eksisterende bylyder kan virke retningsgivende. Det kan være for eksempel kirkeklokker eller tog- og biltrafikk. De fleste musikkforretninger spiller også musikk utendørs. Romfølger og proporsjoner kan også godt fornemmes uten synsansen. Det er svært forskjellig akustisk opplevelse i et lukket gaterom i en handlegate, og en stor åpen plass som en busstasjon eller et torg. En by har også ulike lukter å by på.

4 Det er vanskelig å unngå å legge merke til at en går forbi en fiskeforretning, blomsterforretning eller et bakeri. Det samme gjelder både parfymerier, frisører og restauranter. Nærmer en seg havnen, vil også saltvannet kunne kjennes på lukten. Måten en bruker beplantning på betyr mye for blinde og svaksynte. Rent utformingsmessig kan en markere en retning i form av alléer eller hekklignende beplantning. Her bruker en beplantning som et formredskap et materiale. Ved å anvende urter og ulike blomster kan en tilføre en duft. Dette grepet er mye brukt i utforming av hager for blinde. Videre gir ILLUSTRASJON 1: Endelig prosjektplan. Her er hovedgrepet en samlet fotgjengerrute markert med rødt.

5 planter ofte lyd fra seg i vinden. Det er bare fantasien som setter grenser for hva som kunne gjøres for å stimulere et bredt spekter av sanser. Det er imidlertid viktig å påpeke at et kaos av sanseinntrykk lett kan virke mot sin hensikt. Inntrykkene bør innpasses i et helhetlig system. Kulvert Boliger Rådhus Bypark Kulturakse Oppsplitting av kjøpesenter Langgaten Kulvert Prosjektområde Sandnes I min diplomoppgave ved arkitektavdelingen, NTNU, har jeg jobbet med Sandnes sentrum. Her ønsket jeg å utdype hva som kunne gjøres, først og fremst på byplannivå, for å utbedre tilgjengeligheten for blinde og svaksynte. Sandnes ligger sentralt plassert på nordjæren, har ca innbyggere. Med en årlig befolkningsvekst på 2,0 % zpiller byen en viktig rolle i regionen. I løpet av de siste 20 årene har Sandnes hatt meget stor vekst og har utviklet seg til en større by i norsk sammenheng. Det er sannsynlig at denne utviklingen vil vedvare i fremtiden, og det vil være en utfordring å følge opp veksten i befolkningen med en tilsvarende dynamikk i sentrumsutviklingen. Tendensen i tiden er at sentrum omformes. Bolig og næring har historisk sett vært nært knyttet til hverandre, og derfor vært viktige i byens liv. Senere tids utvikling viser en endring der bolig og næring har søkt ut av byen, vi har fått en økt privatbilisme - med de konsekvenser dette får for handlemønster og bruk av tradisjonelle funksjoner i byen. Handelssentrum rundt Langgaten, som den tradisjonelle handlegaten, har endret betydning. Både etableringen av Kvadrat, et stort kjøpesenter med god biltilgjengelighet utenfor sentrum, samt etablering av detaljhandel i det samme området, har ført til kundeflukt fra bykjernen. Dette har imidlertid i neste omgang ført til en fornyet interesse for sentrum. Særlig havneområdet er en attraktiv sone, og planlegges nå utbygd til andre formål. Dette betyr flytting av sentrumskjernen mot øst dvs. bort fra det historiske sentrum og Langgaten. Målsetting Vakre omgivelser virker definitivt positivt inn på psyken og humøret vårt. Jeg har vært nysgjerrig på hva som er vakkert når en ikke ser, eller har sterkt svekket syn. Målet med prosjektet har naturligvis vært å lage en illustrasjon på hvordan tilrette-

6 legging for synshemmede kunne gjøres i dette utvalgte området. Det har likevel også vært viktig å komme frem til løsninger som virker som et positivt tilskudd også for seende. Jeg ønsket å bruke hensynet til blinde og svaksynte som et formingsverktøy til å skape både trygge og stimulerende omgivelser for alle. Det eksisterer en del kunnskap om hvordan detaljløsninger bør utføres for at de skal fungere for blinde og svaksynte. Det er imidlertid, etter hva jeg kjenner til, gjort lite på byplannivå. Prosjektforslag Jeg ønsker å etablere et forenklet system av gangbare traséer i sentrum. (Se illustrasjon 1). Systemet skal være såpass enkelt at det går an å lære og huske det for en blind. Plasseringen av denne ruten legger også føringer for lokalisering av ulike funksjoner. Det er viktig at en kan finne de viktigste sentrumstilbudene i direkte tilknytning til systemet. Dette gjelder både offentlige tjenester, forretninger, kulturtilbud og grøntområder. Systemet skal kjennetegnes ved at det er lesbart ved hjelp av andre sanser enn synssansen. Viktige metoder blir strukturering av belegning, gatemøblering og beplantning. Gangruten må ha en helhetlig sammenheng samtidig som de ulike byrommene en passerer må gis særegne karakterer, slik at de lett kan skilles fra hverandre. Som blind kan en ikke kombinere det å orientere seg med rekreasjon. Det blir viktig å skille gang- /soner fra rekreasjonsmål. Sandnes er en by på jakt etter ny identitet en ny byvisjon. Jeg mener at byen har potensiale til å bli et foregangseksempel på universell tilgjengelighet. Dette både på grunn av at omtrent hele sentrumsområdet har flatt terreng, og fordi endring og nybygging er under prosjektering. Planlegging med tanke på blinde og svaksynte gir flere bonuseffekter, som for eksempel å tvinge frem tydelighet i sentrumsstrukturen. Vei og trafikk Det eksisterer ikke et tilstrekkelig utbygd overordnet trafikksystem omkring Sandnes i dag. Dette fører til at mye av gjennomgangstrafikken går gjennom sentrum. Hovedbelastningen ligger i Elvegaten, med et trafikktall på ÅDT. Gaten skiller østre og vestre del av bykjernen fra hverandre. Blinde og svaksynte For de synshemmede er det tre momenter som blir viktige med tanke på trafikk: Sikkerhet og trygghet i kryssområder Tilgjengelighet. Dvs. orienteringsmulighet i gangveinettet Kollektivknutepunkt med direkte tilknytning til gangveinettet Sikkerhet og trygghet På dette punktet blir Elvegaten hovedproblemet. Stor trafikk gjør området omkring gateløpet til et utrygt sted å oppholde seg. Samtidig vil det som virker som en stor barriere for normalt seende, virke enda vanskeligere for blinde og svaksynte. Et slikt hinder vil føre til at mange ikke krysser gaten, og dermed ikke får tilgang til tilbudene på andre siden. Med et sentrum som flytter seg stadig østover med store utbyggingsplaner i indre Vågen noe som også igjen vil generere mer trafikk i Elvegaten oppstår det en uakseptabel situasjon for de synshemmede. Tilgjengelighet Sandnes har en gågate i Langgaten. Her kan en ferdes forholdsvis trygt, og det er mulig å orientere seg her fordi gaten er rett, flat og ligger i en kvartalsstruktur. En mangler imidlertid trygge fotgjengertraséer som forbinder Langgaten med kollektivknutepunktet, Ruten, og videre til østlige sentrumsområder. Dominerende barrierer her er kjøpesenteret Amfi som strekker seg over mer enn to kvartaler, og, som nevnt, Elvegaten. En trekker gjerne frem jernbanen som en barriere i

7 nord/sør-retning. Denne ligger på en fylling. I og med at fyllingen er perforert i samsvar med den øvrige kvartalsstrukturen, opplever jeg fremkommeligheten som god her, og ser ikke på jernbanen som en sterk barriere for blinde og svaksynte. Den kan tvert imot virke lettende på orienteringen både pga. den markante retningen og livet og lydene den skaper i byen. Det er også en fin kvalitet for seende å kunne ankomme byen med tog når det er hevet seks meter over bakken, og en får oversikt over området. Kollektivknutepunkt Rutenområdet med rutebilstasjonen sentralt plassert, samler tog, buss og drosje. Området ligger i kjernen av sentrum og er et naturlig ankomststed. Dette fungerer bra. Jeg ser likevel behov for å knytte dette knutepunktet til et trygt nettverk av gangveier. Parkering Sandnes sentrum har svært god tilgjengelighet for bil. Gateparkering er mye brukt, og det er mulig å parkere svært nær nesten hvilken som helst butikk. Parkeringsdekningen totalt dekker behovet. Kommunen bruker kampanjer for å øke bruken av parkeringshusene, men det er vanskelig å omvende en befolkning med gamle parkeringsvaner. For å begrense trafikken internt i sentrum, bør det bygges attraktive parkeringshus ved byens ankomstpunkter. Jeg foreslår å ta bort noe gateparkering. Gateparkering er arealkrevende og genererer trafikk som igjen gjør det usikkert for fotgjengere. Sandnes var den første sykkelbyen i Norge, og er nå en av tre. Hvis prosjektet holdes i hevd, kan det medvirke til at en trenger færre parkeringsplasser for bil. Sykkelparkering er imidlertid en viktig element i gatemøbleringen. Det er viktig at denne ikke kommer i konflikt med fotgjengersonene. ILLUSTRASJON 2: Modellbilde av en potensielt farlig trafikksituasjon. Et kryss mellom fotgjengertrasé og bilvei. Her er et stort felt markert med en ruglete overflate. Disse vil jeg bruke ved alle kryss for å gi et sterkt varsel om hva som venter en. Feltet skal også ha en lys farge som står i kontrast til skiferen i gangsonene og asfalten i veien. Overgangen har også nedsenket fortau av hensyn til bevegelseshemmede. Bebyggelsesstruktur og funksjoner Bebyggelsesstrukturen i Sandnes sentrum har svært ulik karakter på hver side av jernbanen. I vest, den eldre delen av sentrum, ser vi en stram kvartalsstruktur bestående av småskala trehus-bebyggelse og et fåtall nyere større bygninger. I dette området finner en overvekt av forretninger og kontorer, men også en god del boliger. Kvartalsstrukturen brytes gradvis opp vestover og glir over i en mer lineær eller punktuell småskala boligbebyggelse. På østsiden av jernbanen finner en rester av gammel industri. Her har bebyggelsesstrukturen preg av store enkeltenheter, som ikke følger kvartalsstrukturen fra vestsiden konsekvent. Her er det også i mye mindre grad fortettet, og en finner forholdsvis store, utflytende rom mellom bebyggelsen. Funksjoner Med tanke på funksjoner er jeg, som nevnt, opptatt av en sterkere konsentrasjon av allmenne mål, og en lettvint tilgang til disse fra den nye fotgjengertraséen.

8 Boliger Det er populært å bosette seg i Sandnes sentrum. Det er stor etterspørsel etter sentrumsleiligheter både fra unge og eldre. Det eksisterer allerede en god del boliger i, og i umiddelbar nærhet av sentrum, og flere er under prosjektering og oppføring. Boliger er positivt for miljøet i sentrum, og skaper aktivitet utover forretningenes åpningstider. Samtidig vil et økt antall boliger gi flere fotgjengere i byen. Det forsterker behovet for trygge fotgjengertraséer. Tilbud om sentrumsbolig, vil naturligvis også øke muligheten en synshemmet har til å benytte byen. Offentlige etater I dag ligger rådhuset utenfor sentrum. Andre offentlige og nyttige funksjoner ligger også svært spredt, og flere av dem utenfor sentrumsområdet. Jeg ser det som et viktig poeng å samle disse i tilknytning til fotgjengerruten. Samlingen av viktige funksjoner betyr mye for blinde og svaksyntes og de fleste andres tilgjengelighet. Kulturakse Jeg foreslår å etablere en kulturakse i den nåværende Elvegaten. Aksen har rådhusplass og kinoplass som endepunkter. Langs aksen ligger allerede kulturhus og bibliotek samt deler av fjorden, med mulighet for en strandpromenade. Det er fattet vedtak om at kinoen skal flytte inn i det som blir sørenden av aksen. Men kultur er også øl og fotball på storskjerm. Jeg foreslår at aksen kan benyttes til å samle utelivet i en kaférekke. Med nærheten til fjorden, har dette området god mulighet til å bli en attraktiv sone å oppholde seg i. Samtidig kommer ikke utelivet i konflikt med boliger langs denne strekningen. Det er et problem enkelte steder i sentrum i dag. Byakse Dette er hovedaksen i øst/vest-retning. Den strekker seg fra kirkeparken i vest til mitt forslag til nytt grøntdrag i øst. Jeg ønsker å åpne Storåna, som ligger i kulvert under bakken, og skape en grønn lunge omkring elvekorridoren. Aksen skal også ha et grønt preg. Jeg ser et behov for i større grad å myke opp flatene i byen, og trekke det grønne gjennom byen. Beplantning kan benyttes som orienteringsmiddel for blinde og svaksynte, det virker forbedrende både miljømessig og visuelt. Den grønne byaksen blir en viktig referansestrekning. Reiser en kollektivt ankommer en byen midt på denne aksen. Ved å splitte kjøpesenteret Amfi, slippes aksen fram i østlig retning fra rutebilstasjonen. Langs byaksen passerer en også kulturaksen, mitt forslag til bypark og Langgaten. Forretninger Langgaten blir den dominerende forretningssonen i tillegg til kjøpesenteret Amfi. Grøntstruktur og rekreasjon Som blind kan en ikke kombinere det å orientere seg med rekreasjon slik vi seende gjerne liker det. Det blir viktig å installere minst mulig fysisk støy i gangbanene, mens rekreasjonsmål, som naturområder og kulturtilbud, ligger i direkte tilknytning til traséen. ILLUSTRASJON 3: Grøntstruktur.

9 Havnepromenade Sandnes Havn skal flyttes ut av indre basseng, og dette gir mulighet til å knytte området omkring gjestehavnen, innerst i fjorden, sammen med en planlagt tursti langs Gandsfjorden. Jeg ser det som et viktig poeng at strandsonene gjøres tilgjengelige for offentligheten. Byaksen Byaksen er en viktig del av grøntstrukturen i øst/vest-retning. Belegning Jeg ønsker å bruke en mørk skifer på alle gangsonene. Et godt alternativ er Mørk Labrador. Skiferen gir et strukturmessig jevnt, men ikke glatt dekke. Det vil derfor ikke gi forstyrrende refleksjoner og blending. Fargen er jevn, og forandrer seg lite når den blir våt. På denne måten oppnår en et stabilt og minst mulig forvirrende uttrykk. Som kontrastbelegning i kryssoner o.l. vil jeg bruke ulike typer granitt. Denne steinen kan behandles på ulike måter, og en kan oppnå en rekke forskjellige fargeog teksturuttrykk. Ved å bruke granitt som er gitt en grov overflate, vil en kjenne god kontrast både gjennom skoen og med en stokk. Inngangspartier Disse inngangspartiene til rutebilstasjonen er svært vanskelige for synshemmede. (Se illustrasjon 5 og 6). Blankt glass gir maksimalt med refleksjoner, og virker svært forvirrende og blendende. En glassdør i en glass-vegg er også svært vanskelig å få øye på. Ved å markere endret belegning foran inngangen og lage et inntrukket inngangsparti med forskjellig farge/valør over og ved siden av døren, vil det bli mye enklere å finne frem. Ved reiselivssenteret har en skilt over døren, men ikke noen taktil informasjon. Ved den andre inngangen finnes det ingen merking eller informasjon. ILLUSTRASJON 4: Byaksen ved rutebilstasjonen. ILLUSTRASJON 5: Inngangsparti reiselivssenter. ILLUSTRASJON 6: Inngangsparti rutebilstasjon. Ledelinjer Jeg foreslår ledelinjer gjennom hele gangrutesystemet. Ledelinjene skal bestå av forhøyede punkter i en lys farge som gir kontrast til den mørke skiferen. Jeg vil også at ledelinjene skal være belyste, slik at de kan være til hjelp for svaksynte i mørket. Hva som er vakkert... Jeg hadde et ønske om å undersøke hvordan omgivelsene burde utformes for

10 ILLUSTRASJON 7: Bildet viser granitt til venstre og skifer til høyre. Bildet er tatt i Bergen. at en blind eller svaksynt skulle oppfatte dem som positive eller vakre. Svaret jeg har kommet frem til, er at utformingen ikke kan bli for enkel og tydelig. For en synshemmet handler alt om orientering. For blinde og svaksynte er det vakkert, det som gir trygghet og mulighet til å ta seg frem selv og dermed kunne ta del i opplevelser i byen. ILLUSTRASJON 8: Modellbilde av krysset mellom byaksen og Langgaten. Som et orienteringspunkt ønsker jeg å bruke en dampskulptur. Damp kan fornemmes av blinde, men virker ikke sjenerende for andre, som høye lyder eller sterke lukter.

11