Kompetanseutvikling i skolen. Grunnskole og videregående skole

Transkript

1 Kompetanseutvikling i skolen Grunnskole og videregående skole

2 Vi vet at læreren kan gjøre en forskjell Vi ønsker å utvikle den gode læreren til å bli enda bedre Vi vil du skal oppleve dyktige fagfolk og positive medarbeidere i møte med BroAschehoug Vi gløder for elevenes skolehverdag og faglige utvikling 15 års erfaring Gjennom et godt og hyggelig samarbeid vil BroAschehoug tilby: - praksisnær kompetanseheving som fremmer elevenes læring - skreddersydde, gode utviklingsløp - god veiledning Ta kontakt med oss: Bente Prøybo Tlf: / bente.proybo@aschehoug.no Fagansvarlig Vera Madsen-Malmo Tlf / vera.madsen-malmo@aschehoug.no Kurskonsulent

3 INNHOLD: Barn som utfordrer oss... 4 Læringsmiljø og læringsledelse... 7 Vurdering Lese- og skriveopplæring Digital kompetanse Muntlige ferdigheter Realfag Engelsk Norsk Fremmedspråk Minoritetsspråklige elever Yrkesfag Assistenter i skolen SFO Skoleledelse Praktisk, utfordrende og relevant ungdomstrinn BRO Aschehoug ditt kompetansemiljø... 57

4 Barn som utfordrer oss Barn som utfordrer oss Utfordrende atferd i skolen Kurset tar for seg ulike former for problematferd i skolen og hvordan vi kan forstå hvordan slike vansker oppstår og utvikler seg. Gjennom kursdagen gis det også en beskrivelse av hvilke tiltak som er nødvendige for å kunne avhjelpe og forebygge denne problematferden. Ulike former for problematferd og årsaker til at barn utvikler slike vansker Betydningen av gode relasjoner i arbeidet med barn som utfordrer sine omgivelser Forebyggende strategier i skolen Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og effektive beskjeder Hvordan håndtere utfordrende atferd gjennom å være en tydelig og forutsigbar voksen Hvordan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak KURSHOLDER: Kjetil Andreas Hansen, Lasse Dahl, Sjur Langeland, Bjørg Borch Psykisk helse i skolen utfordringer for læreren! Kurset tar opp temaet psykisk helse i skolen fra et praktisk ståsted, og har et spesielt fokus på sammenhengen mellom gode relasjoner og god psykisk helse. Vi tar utgangspunkt i lærerens, elevens og skolens hverdag. Psykisk helse som et tema for skolen hva trenger vi å vite Hva kan lærerens rolle være? Om begrensninger og muligheter i en travel og krevende hverdag Hvordan møte elever med psykogene læringsvansker (når følelser står i veien for at elever kan nyttegjøre seg læringssituasjoner) Relasjonskompetanse lærerens kompetanse forstått som et «relasjonelt fenomen» Samarbeid på tvers og tidlig innsats Selvfølelse, selvtillit og egenverd på timeplanen Det vil bli lagt opp til samtale og diskusjon omkring de ulike temaene, samt ulike dilemmaer og utfordringer som oppstår i møtet mellom teori og praksis. KURSHOLDER: Sjur Langeland 4

5 Barn som utfordrer oss Spesialundervisning og læringsmiljøets betydning for barn med problematferd Målgruppe: lærere og ledere Behovet for spesialundervisning varierer fra skole til skole avhengig av hvilke utfordringer skolen løser innenfor rammen av tilpasset opplæring og hvilke utfordringer som defineres som spesial undervisning. Denne kursdagen ser på hvordan vi kan trygge opplæringen av de barna som strever på skolen og ikke har utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Hvordan lykkes med spesialundervisning generelt og i forhold til barn med problematferd spesielt Hvilken type spesialundervisning har elever med problematferd utbytte av Hvordan skape trygghet, motivasjon og lærelyst for elever som strever på skolen Hva kan de voksne på skolen gjøre for å skape en kultur for læring Godt skole-hjem samarbeid i forhold til barn som strever på skolen KURSHOLDER: Bjørg Borch Skolevegring Skolevegring er en utfordring for både læreren, skolen og kommunen. Kurset ser på hva skolevegring er, og hvordan skolen og læreren kan bistå en skolevegrer. Skolevegring erfaringer og lærdom fra arbeid med lærere, elever og familiene deres Teoretiske perspektiver hva trenger læreren og skolen å vite Hvem er skolevegreren Hva er skolens og lærerens ansvar og hva er det ikke Veien tilbake til skolen og fellesskapet Kommunale planer handlingsplaner og rutiner for samarbeid Forebyggende perspektiver: skolen som et sted for fellesskap og tilhørighet KURSHOLDER: Sjur Langeland 5

6 Barn som utfordrer oss Likeverdig opplæring i et vurderingsperspektiv når tilpasset opplæring ikke er nok Likeverdig opplæring skal gi alle like muligheter, uavhengig av den enkeltes evner og anlegg, alder, kjønn, hudfarge, seksuell orientering, sosial bakgrunn, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning, eller hjemmets økonomi. Dette gir lærere og assistenter en stor utfordring i opplæring- og vurderingsarbeidet. Hvordan kan de sammen løse disse utfordringene? Hvordan gi tilpasset og likeverdig opplæring i et læringsfellesskap Hvordan støtte alle elevers læring når læring må foregå utenfor klassens fellesskap å skape sammenheng mellom felles mål og individuelle mål Å komme på sporet hvordan lage mål der alle føler mestring i læringsprosessen Hvordan gi gode fremovermeldinger som motiverer til videre arbeid, selv om felles mål synes langt borte Hvordan tilrettelegge for utvikling i grunnleggende ferdigheter for alle Hva gjør en når alle opplæringsplaner synes umulig å gjennomføre; opplæring eller omsorg KURSHOLDER: Raila Langhelle Barn, ungdom og angst Frykt og angst er normale reaksjoner, men hos noen utvikler redselen seg slik at barnet eller ungdommen får problemer i hverdagen. Som lærer og skoleansatt er du en person som kan fange opp og kanskje hjelpe barnet ut av angsten. Hva er angst ulike typer angst Personlighetsutviklingen og selvbildet Årsak konsekvenser reaksjonsmønster Hva ser vi etter og hva kan gjøres Angstsirkelen jobbe seg gjennom Skolevegring og vegring fra andre fellesskap Er angst en medvirkende årsak til frafall i skolen Systemisk og tverrfaglig arbeid Personlige erfaringer utdrag fra kursholders egen historie KURSHOLDER: Magne Berg 6

7 Læringsmiljø og læringsledelse Læringsmiljø og læringsledelse Hvordan motivere til læring om det å inspirere elever til å sette riktige mål, som egenmotivasjon for læring Å sette mål er viktig for barn fordi det å ha noe meningsfullt og verdifullt å jobbe mot øker selvfølelse og selvtillit. Å ha et mål gjør det lettere å ta gode beslutninger, øker egenmotivasjon, tro på mestring, og gir energi til å holde det gående underveis. Hvordan kan vi som lærere inspirere våre elever til å sette seg mål og på den måten motivere dem for læring? Kursholder tar oss med gjennom ulike faser av det å sette seg mål, ta beslutninger, og få med både hjerte og hjerne i prosessen. Vi samtaler om hvordan dette kan forsterke læringsprosessen og bygge opp under barns selvtillit og trygghet. Egenkraft / bærekraft hvordan få det beste ut av meg (Train the brain) Hvordan gjøre smarte tanker sterke tanker og følelser; mine valg, mitt ansvar hva skjer i kroppen min når jeg tenker Identitet og tro på mestring hva sier jeg til meg selv om meg selv, og hva skjer da å velge gode tanker og vite at jeg er god nok Hvordan kan det bli lett å ta en beslutning den sterkeste av mine ressurser er følelsene mine. Følelsene styrer beslutningene, men hvordan styre følelsene mine 3 viktigste beslutninger Hvordan sette gode mål på en riktig måte «hjertemål og hjernemål» mine 3 viktigste mål i livet Eksempel på målkart med handlingsplaner for måloppnåelse KURSHOLDER: Torunn Ødegård 7

8 Læringsmiljø og læringsledelse Utviklende læringsmiljøer et felles anliggende Oppgaven med å skape utviklende læringsmiljøer for alle, er kompleks, utfordrende og utviklende. Vi lykkes, når vi ser utvikling og berikelse for alle: elever, lærere, foreldre og andre aktører. Det finnes i skolen en stor diversitet av elever, som fordrer en samtenkning av allmen- og spesialpedagogikk, og en utviklingsorientert faglighet, som forbinder det nåværende med mulighetene for det vi ikke har sett ennå. Kursdagen gir forskningsbaserte, teoretiske og praktiske eksempler på metoder som skaper utviklende læringsmiljøer for alle. Hva kjennetegner utviklende læringsmiljøer Hva vet vi om virksomme metoder for å skape et utviklende læringsmiljø Hva er problematferd, og hvordan besvarer vi barns invitasjoner Utvikling med bakgrunn i nye erfaringer ikke med bakgrunn i omplassering, nye støttefunksjoner eller annen kompensasjon Samarbeid som grunnlag for innovasjon og kreativitet Betydningen av barnefellesskap og utvikling av en «we-dentity» KURSHOLDER: Jørn Nielsen (kursholder snakker dansk) Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse Kurset tar for seg læringsmiljøets betydning for elevers læring og atferd på skolen, og vil gi en rekke konkrete verktøy til hvordan bli en tydeligere lærer i klasserommet, og hvordan jobbe målrettet og systematisk for å etablere og vedlikeholde et positivt læringsmiljø. Kjennetegn ved gode læringsmiljøer Gode relasjoner og positiv kommunikasjon Hvordan være tydelig og støttende i formidlingen av forventninger til elevgruppen Håndtering av problematferd praktiske tiltak læreren kan igangsette dersom hun møter problemer og mister kontrollen Bruk av regler, rutiner og effektive beskjeder for å støtte elevene i å ta gode valg Hvordan motivere elever til faglig og sosial innsats Korrigering hva gjør vi når elever tar dårlige valg Motivasjon og selvregulering hos elevene KURSHOLDER: Inger Bergkastet, Lasse Dahl, Tone Skyseth Westvig 8

9 Læringsmiljø og læringsledelse Klasseledelse God klasseledelse er nøkkelen til suksess i læringsarbeidet. Dagens ungdom lever i et samfunn som gjennomgår store endringer. Hva kjennetegner dagens ungdom og hvordan kan læreren utøve ledelse for å håndtere dagens utfordringer? Læreren som leder hvilke verktøy kan brukes Gjennomgang av 6 forskjellige lederstiler og hvordan de kan brukes for å oppnå ønsket effekt Hva kjennetegner et godt læringsklima Etablering av et ønsket læringsklima gjennom metodikk og kommunikasjon Planlegging av klasseledelse for utvikling av et velfungerende læringsklima Hvordan etablere gode relasjoner til elevene, spesielt utfordrende elever Elevsamtaler som virkemiddel Hvordan håndtere krevende situasjoner som oppstår i klasserommet KURSHOLDER: Frank Westby Samarbeidslæring Samarbeidslæring tar utgangspunkt i at elever lærer best ved å løse oppgaver sammen. Ved strukturert organisering av læringsarbeidet i grupper, har læreren et godt verktøy for økt læringseffekt, tilpasset opplæring og utvikling av gode relasjoner. Teoretisk gjennomgang av samarbeidslæring Hvilke prinsipper ligger til grunn for metodikken Fokus på lærerrollen i ledelsen av samarbeidslæring Praktisk gjennomgang av forskjellige undervisningsopplegg basert på samarbeidslæring Utvikling av relasjoner gjennom bruk av samarbeidslæring Hvordan sikre tilpasset opplæring for alle elevene Tips til bruk av metodikken i de forskjellige delene av en undervisningsøkt KURSHOLDER: Frank Westby 9

10 Læringsmiljø og læringsledelse Relasjonskompetanse Nyere skoleforskning peker på viktigheten av relasjonskompetanse i skolen, og hvordan dette kan påvirke elevenes læring. Forskerne sier lite om hvordan disse relasjonene skal bygges. Dette kurset handler om hvilke ferdigheter og kompetanser du trenger for å bygge gode relasjoner til dine elever og deres foresatte, og hvordan du praktisk kan gjøre dette. Betydningen av relasjoner Relasjonspedagogikk relasjonskompetanse overført til den pedagogiske arena Elevens flytsone tilpasset opplæring Bygge opp selvbildet Støtte og ros Relasjonelle normer Pedagogens ansvar for relasjonens kvalitet Hjul for relasjonskompetanse verktøy som hjelper deg å holde fokus på relasjonen KURSHOLDER: Inger-Helen Kallestad Foreldresamarbeid Relasjoner er blitt et gjennomgangsord i norske skoler. Samarbeid med hjemmet er et nøkkelord i relasjonspedagogikk. Forskning viser at foreldrenes engasjement og interesse er avgjørende for barnets læringsutbytte og hvordan han eller hun greier skolehverdagen. Dette kurset gir gode råd og eksempler på hvordan du kan bruke din relasjonskompetanse i samarbeid med dine elevers foresatte. Hvorfor er foreldresamarbeid viktig Hvordan møte foreldre for første gang Krevende foreldregrupper Kommunikasjon et nøkkelord Den vanskelige samtalen Enkle og velprøvde tips til foreldresamarbeid KURSHOLDER: Inger-Helen Kallestad 10

11 Læringsmiljø og læringsledelse God undervisning Internasjonale undersøkelser har de siste årene skapt større fokus på hvordan skolen skal kunne løfte alle elever opp på et høyere faglig nivå. For å klare dette, må kvaliteten på undervisningen styrkes og læringstrykket økes. Men hva er god undervisning? Nasjonal og internasjonal forskning hevder at god undervisning handler om møtet mellom lærer og elev og lærerens relasjonelle kompetanse, didaktiske kompetanse og ledelseskompetanse. På dette kurset ser vi på hvordan læreren kan omsette viten om god undervisning til praksis i klasserommet. Relasjonell kompetanse Å kjenne sine elever Anerkjennende kommunikasjon og samhandling De ulike læringssamtalene Klasseledelse Hvordan skape en tydelig og effektiv struktur på undervisningen Hvordan tilrettelegge for og lede gode læringsprosesser Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsformer Underveisvurdering Regelmessig bruk av tilbakemelding Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter Klare forventninger til elevenes prestasjoner og kontroll av disse KURSHOLDER: Grete Sevje, Anne Gro Skibenes Tilpasset opplæring De individuelle forskjellene hos elevene og de ulike rammevilkårene i skolen er blant utfordringene vi møter. Hvordan kan vi i større grad se den enkelte og tilrettelegge undervisningen slik at den motiverer, utfordrer og gir elevene en opplevelse av mestring? Kurset vil gi ulike konkrete innfallsvinkler på tilpasset opplæring. Hva er tilpasset opplæring Relasjonen til eleven med sine evner og forutsetninger, talenter og ressurser Ulike rammevilkår mange muligheter Variasjon i arbeidsmåter og metoder Læringsstrategier «lære å lære» Vurdering som grunnlag for tilpasset opplæring KURSHOLDER: Tore Haugen, Gunhild Solem 11

12 Læringsmiljø og læringsledelse Læringsstrategier lære å lære Formålet med denne kursdagen er å skape forståelse for læringsstrategienes plass i LK 06 og vise hvordan det kan jobbes systematisk med å utvikle elevenes læringsstrategier. Kurset vil gi lærerne konkrete verktøy i arbeidet med å skape selvregulerte elever og vise hvordan vi kan utfordre elevenes vanetenking rundt strategibruk og studievaner. Læringsstrategier og motivasjon for læring Læringssamtalen som verktøy for å utvikle elevenes læringsstrategier Læringsstrategier som hjelp for elevene til å organisere eget læringsarbeid, huske bedre, utdype og kontrollere egen læring Hvordan kan vi arbeide med elevene slik at de blir bedre til å planlegge, gjennomføre, og vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Praktiske konsekvenser og eksempler på systematiske, elevaktive strategier for å hente fram førkunnskap, bevisstgjøre seg mål, utdype egen begrepsforståelse, analysere og systematisere fagstoff og drøfte og løse problemer KURSHOLDER: Hilde Schjerven Den gode time Kursdagen presenterer en rekke konkrete ideer, verktøy og henvisninger til hvordan læreren i praksis kan strukturere den gode time. Disse verktøyene er fundert på nyeste forskning, og kan benyttes i alle fag og på alle trinn i skolen. Kursdagen vil gi læreren inspirasjon og konkrete verktøy som et utgangspunkt for å utvikle egen praksis. Hva er en god time Hvilke forutsetninger må være tilstede Oppstart av timen Underveis i timen Avslutning av timen Klasseledelse og vurdering KURSHOLDER: Lene Heckmann, Nikolaj Trautner (kursholderne snakker dansk) og Anne Gro Skibenes 12

13 Læringsmiljø og læringsledelse Når kaos skaper læring og motivasjon Hva skaper egentlig motivasjon? Der er mange forhold som styrker motivasjonen, men en vesentlig premiss, er at det vi gjør og arbeider med gir mening ikke bare for læreren, men også for eleven. Noe av det som også pirrer vår nysgjerrighet og motivasjon, er når rammene, innholdet og metoden ikke alltid er gitt på forhånd når vi blir utfordret, og hvor svaret ikke er gitt. Dette kurset setter fokus på hvordan man som lærer kan arbeide med kaos, så både motivasjonen og læringen styrkes. Kaos i en kontrollert og inspirerende form, hvor både elever og lærer opplever glede og variasjon. Kaos er naturligvis ikke målet, men derimot en metode, som fint kan være både planlagt og kontrollert, for å nå frem til de egentlige læringsmål og en styrket motivasjon. Hvordan arbeider man praktisk med å bryte de vante rammer og dermed styrke både motivasjonen og nysgjerrigheten Forskjellen mellom indre og ytre styring hos elevene Hvordan kan vi ta inn bevegelse og lek i undervisningen også hos de eldste elevene Tydelig struktur og synlige mål KURSHOLDER: Nikolaj Trautner (kursholder snakker dansk) Konflikthåndtering og skolemegling Skolemegling (Trygg Læring) som metode og verktøy for forebyggende konfliktarbeid Kurset ser på skolemegling som et systemtiltak for å skape et godt fellesskap og læringsmiljø for alle på skolen gjennom å styrke elevenes og de voksnes kommunikasjon. Systemet består både av en forebyggende og en reparerende del. Kurset demonstrerer verktøy som stimulerer utvikling av empati, samarbeidsferdigheter, evne til selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Kursholder viser hvordan metodikken kan overføres til alle fag. Hun modellerer hvordan øvelsene kan brukes for å få en variert og relasjonsfokusert undervisning. Innføring i sirkelmetodikk Samtalestrategier og positiv kommunikasjon Trening i konflikthåndtering Gruppekonflikter / hendelser som berører flere parter Meglingsmetodikk et verktøy for læreren som klasseleder og fagformidler KURSHOLDER: Gunhild Solem 13

14 Læringsmiljø og læringsledelse Læring gjennom fysisk aktivitet Fysisk aktivitet kan styrke både motivasjon og glede ved å gå på skolen. Internasjonale undersøkelser har påvist hvor avgjørende fysisk aktivitet er for å styrke elevers evne til å lære. Men hvordan kan vi trekke fysisk aktivitet og bevegelse inn i undervisningen i praksis? Hva skal elevene lære, og hvordan? Med utgangspunkt i «Bevegelseskompasset» setter kurset fokus på hvordan man som lærer kan ta inn fysisk aktivitet som et gjennomgående element i skolen. Hva vet vi om fysisk aktivitet og læring Hvordan sikrer vi at elevene lærer det de skal læringsmål og vurdering Konkrete verktøyer til arbeidet med læringsstrategier Leker, øvelser og metoder «Bevegelseskompasset» hvordan fysisk aktivitet kan tenkes inn i læring og elevenes hverdag «Hva gjør jeg når jeg ikke er utdannet kroppsøvingslærerlærer?» Hva kan gjøres med få økonomiske midler Hvordan styrke den røde tråd i undervisningen og skolen KURSHOLDER: Nikolaj Trautner (kursholder snakker dansk) 14

15 Vurdering Vurdering BroAschehoug har gjennom mange år samarbeidet tett med skoler og kommuner over hele landet som ønsker å utvikle en bedre vurderingspraksis og en felles vurderingskultur. Vi tilpasser et opplegg som enkeltkursdager eller som større utviklingsprosjekter med oppfølging og veiledning over tid. Her er noen eksempler på temaer innen vurdering: Mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse For at vurdering skal bidra til å støtte elevenes læringsarbeid, er det viktig både for lærere og elever at det er tydelig hva det legges vekt på i vurderingen av elevenes kompetanse. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn, mens kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kurset vil øke lærerens bevissthet og refleksjon rundt bruken av mål og kjennetegn på måloppnåelse i elevenes læring. Læreplananalyse og kompetansebegrepet hva skal vurderes Formulering av læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse Vurdering for læring i praksis motivasjon og mestring Underveisvurdering av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier Sammenhengen mellom løpende underveisvurdering, halvårsvurdering og sluttvurdering Dokumentasjon KURSHOLDER: Grete Sevje, Raila Langhelle, Anne Gro Skibenes, Trine Gustafson Tilbakemelding de ulike læringssamtalene I læringssamtalene åpner vi for at muntlige tilbakemeldinger blir støttende for elevens videre læring, både faglig og sosialt. Samtalen legger til rette for den aktive og deltakende elev hvor fokus er på hva eleven har lært, hva eleven skal lære og hvordan eleven lærer. Fra små samtaler i klasserommet til elev- og foreldresamtalen Anerkjennende kommunikasjon relasjonen elev-lærer Hva kjennetegner en læringssamtale som fremmer læring Læringssamtalen som dokumentasjon av elevenes læring og utvikling KURSHOLDER: Grete Sevje, Raila Langhelle, Anne Gro Skibenes, Trine Gustafson 15

16 Vurdering Elevmedvirkning og egenvurdering Elevmedvirkning innebærer at elevene kan reflektere over egen læring, er med på å formulere mål for det som skal læres, at de kan velge mål som er tilpasset eget nivå, forutsetninger og interesser, og at de har mulighet til å velge hensiktsmessige arbeidsmåter for å nå målene. Hva er elevmedvirkning og egenvurdering hva kan elever bidra med og ta ansvar for Hvordan lærer eleven best læringsstrategier som kan bidra til å øke elevenes læring og bevissthet om egen læring Sammenhengen mellom egenvurdering og læring Elevmedvirkning, egenvurdering og kameratvurdering i praksis der målet er å motivere elevene til: Å formulere egne mål Å velge hensiktsmessige strategier for å nå målene Å reflektere over egen læring og utvikling KURSHOLDER: Grete Sevje, Raila Langhelle, Anne Gro Skibenes, Trine Gustafson Fra A til Å underveisvurdering i praksis Denne kursdagen tar vurderingskompetansen inn i klasserommet. Kursholder tar deg med fra A til Å i planlegging, gjennomføring og oppsummering av undervisning, og gir deg mange gode praktiske tips og ideer. Planlegging av undervisning hva elevene skal lære: Fra kompetansemål til læringsmål til kjennetegn på måloppnåelse Gjennomføring av undervisning Aktivisering av elevenes bakgrunnskunnskap Elevmedvirkning, samtale med elevene om mål og arbeidsmåter Lærerens modellering og undervisning Lærerens veiledning og oppfølging av elevenes læring Oppsummering av læringsøkta og elevenes egenvurdering Lekser Oppsummering av undervisning Dokumentasjon av elevenes læring Evaluering av egen undervisning KURSHOLDER: Raila Langhelle 16

17 Vurdering Færre rettebunker mer muntlig underveisvurdering Fagsamtaler og læringssamtaler Fagsamtalene foregår mellom elever og lærer eller bare mellom elever. Disse samtalene er en arbeidsmåte og vurderingsmåte innenfor et emne på samme måte som innleveringer og prøver. I læringssamtalene snakker lærer og elever sammen om læringsprosesser og læringsutvikling. Samtalene gjennomføres i den enkelte timen, etter en viss periode og som en del av halvårsvurderingen. Vi drøfter forutsetninger for de gode samtalene relasjoner, spørsmål, samtaleteknikker læreren og elevenes roller i de ulike samtalene hvordan samtalene kan planlegges, organiseres og vurderes praktiske eksempler på mål og innhold i de ulike samtalene KURSHOLDER: Grete Sevje, Anne Kristin Dahl Lokalt gitt muntlig eksamen Målet med dette kurset er å vise hvordan den gode eksamensoppgaven, en godt planlagt eksamens samtale og kjennetegn på måloppnåelse gjør det mulig for intern og ekstern sensor å vurdere elevens kompetanse i faget på en rettferdig måte. Kursholder ser også på hvilke konsekvenser dette har for undervisningen frem mot muntlig eksamen. Hvordan jobbe med muntlig som grunnleggende ferdighet, slik at elevene får trent opp en god kompetanse med henblikk på muntlig eksamen Hva er hensiktsmessig bruk av forberedelsestid Den gode eksamensoppgaven: fagsamtalen som muntlig sjanger i alle fag Den gode eksamenssamtalen: samtaleteknikker, gode spørsmål som fremmer dialog og bruk av taksonomisk tenkning i spørsmålsstillingen Rettferdig vurdering: kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse til det faglige innholdet i oppgaven og til samtalen KURSHOLDER: Grete Sevje, Anne Kristin Dahl 17

18 Vurdering Vurdering, mestring og motivasjon i praktisk-estetiske fag for lærere i musikk og kunst & håndverk Gode oppgaver og vurderingskriterier i estetiske fag For at elevene skal kunne: oppnå høy kvalitet på arbeidene sine bli bevisst kvalitetskriteriene som ligger til grunn for oppgaven lage utstillinger med høy estetisk kvalitet, der gjennomtenkte oppgaver og kriterier skal komme tydelig fram Eksempler på oppgaver og kriterier Egenvurdering, kameratvurdering og lærerens vurdering rettferdig og riktig vurdering der elevene oppnår forståelse for at vurderingen skiller sak og person eksempler på vurderingsarbeid Hvordan kan de estetiske fagene være brobyggere til mestring og motivasjon i teorifagene? positiv og inkluderende læringsarena god klasseledelse og relasjonsbygging raushet for andres eksperimentering verdsetting av faget tenke litt utenfor boksen Estetiske fag og minoritetsspråklige elever er det mulig å overføre og løfte fram kunnskaper, ferdigheter, faglig stolthet og kulturforståelse fra minoritetsspråklige elevers hjemmemiljø LinderudFestiDalen og andre tverrfaglige prosjekter med estetiske fag i fokus KURSHOLDERE: Cathrine Thingnes og Mette Refsnes 18

19 Lese- og skriveopplæring Lese- og skriveopplæring Tidlig innsats i leseopplæringen Denne kursdagen handler om hvordan man kan forebygge lesevansker gjennom god kvalitet på klasseromsundervisning. I tillegg ser vi på hvordan man kan se, oppdage, forebygge og sette inn riktige tiltak i læringsforløpet når elevene ikke oppnår ønskelig læringsutbytte i leseopplæringen. Hva er god lesestart Leseutvikling de første skoleårene Observasjon og kartlegging hva skal vi se etter Tiltak og metoder Materiell og organiseringsformer Leselyst og leseglede Tilpasset leseopplæring i begynneropplæringen KURSHOLDER: Liv Gjertrud Koløen 19

20 Lese- og skriveopplæring Lesing i alle fag Denne kursdagen handler om lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag, samt hvordan både elev og lærer kan vurdere elevens lesekompetanse. Alle lærere, uavhengig av fag, trinn og hvilke førkunnskaper de har om lesing, kan bruke dette i sin undervisning. Førlesing, under lesing og etterlesing Lesestrategier Aktiviteter og oppgaver knyttet til arbeidet med utvikling av elevenes lese- og læringsstrategier Vurdering av lesing KURSHOLDER: Bjørg Gilleberg Løkken, Inger S. Møllerløkken og Cathrine H. Zandjani Skriving i alle fag Denne kursdagen handler om skriving som grunnleggende ferdigheter knyttet til kompetansemål, læringsstrategier, sjangerskriving og undervisningsmetoder i alle fag, samt til hvordan både elev og lærer kan vurdere elevens kompetanse innenfor de ulike ferdighetene. Alle lærere, uavhengig av fag og trinn og hvilke førkunnskaper de har om skriving, kan bruke dette i sin undervisning. Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet Å skrive for å lære Å skrive ulike typer tekster Skriveopplæring ved hjelp av eksempeltekster og skriverammer Vurdering for læring i skriving tilbakemelding og fremovermelding egenvurdering og kameratvurdering KURSHOLDER: Bjørg Gilleberg Løkken, Inger S. Møllerløkken, Cathrine H. Zandjani 20

21 Lese- og skriveopplæring Hvordan hjelpe elevene å bli gode fagskrivere et system for fagskriving i alle fag Alle lærere vet hva som er en god tekst. Kunsten er å hjelpe elevene fram til samme kunnskapen. I den forbindelse trenger vi varierte verktøy i undervisningen. Kurset tar for seg flere metoder, øvelser og klasseromsnære eksempler, og setter dette inn i et helhetlig system for skriveopplæring og vurdering. Hvordan utvikle elevene til å bli gode fagskrivere Lese- og skrivestrategier Helhetlig tenkning i skriveopplæringen Modelltekster Tilbakemeldinger som gir retning i videre arbeid Hvordan gi eleven vurdering i prosessen Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring KURSHOLDERE: Inger S. Møllerløkken og Cathrine H. Zandjani Helhetlig lese- og skriveopplæring med erfaringer fra New Zealand og Australia Kurset gir en innføring i hvordan du kan jobbe praktisk med veiledet lesing og skriving og tydelig modellering av lese- og skriveferdigheter. Guided Reading Felleslesing (Shared Reading) og veiledet lesing (Guided Reading), med læreren som tydelig lesemodell, gir elevene en tilpasset og strukturert leseopplæring hvor de bruker lesestrategier selvstendig, slik at de klarer å møte og lese nye tekster og respondere på dem kritisk. Guided Writing Modellering av sjangertrekk i tekst, og veiledet skriving (Guided Writing) er metoder som benyttes på skolene i New Zealand og Australia. Betydningen av en helhetlig lese- og skriveopplæring En innføring i metoden veiledet lesing og felleslesing Å variere organiseringen av undervisningen slik at den tilpasses elevgruppen Å motivere for skriveglede og skrivelyst Å modellere og gi veiledning innen sjangerkjennetegn og tekstkompetanse KURSHOLDER: Kathrine Wegge Se også kurset «Skriving som grunnleggende ferdighet på yrkesfag» på side 42 og «Skriving og skrivestrategier i norskfaget» på side 36 21

22 Digital kompetanse Digital kompetanse Hvordan utnytte det digitale rommet til læring Teknologi spiller en viktig rolle i samfunnsendringen og bidrar til å endre våre vaner, praksis og behov for kompetanse. Hva betyr disse endringene for skolen og læring? Skolen har som oppdrag å sørge for at elevene kan delta aktivt i samfunnet og må forberede dem på et samfunn og næringsliv i endring. Det betyr at lærerne i større grad enn i dag må utnytte de muligheter som ligger i det digitale rommet, sørge for at elevene lærer mest mulig og at de har hensiktsmessige strategier for å tilegne seg kunnskap og kompetanse. Hvilken kompetanse trenger elevene Hvordan oppnår de denne kompetansen Google Drive som en ressurs for læring Flipped classroom Sosiale medier og læring Hvordan gjøre nytte av åpne digitale ressurser til læring Kursholder viser ulike verktøy og ser på nytten av disse i opplæringen KURSHOLDER: Nina Fjeldheim Digitale læringsstrategier Hva skjer når vi lærer og hva skal til for at vi husker? Kan vi lære å huske? Kurset fokuserer på hvordan variasjon og effektivitet kan bringes inn i skolehverdagen gjennom læringsstrategier og bruk av ulike digitale verktøy med lav terskel (og pris) for bruker. De ulike verktøyene kan kombineres på mange ulike måter, og kan tilrettelegges for at lærerens undervisningsteknikk kan smitte over på elevenes studieteknikk. Det legges opp til praktiske økter hvor deltakerne selv får lære ulike teknikker for å huske vanskelig stoff på en enkel måte. Hva er læring og hukommelse Getting Things Done en metode for økt effektivitet i skolehverdagen Bruk av videosnutter i undervisningen Podcast som introduksjon og repetisjonsverktøy Produksjon av tankekart og tidslinjer Digital kildekritikk for økt refleksjon Blogging som diskusjon mellom elever OneNote til distribusjon av tekster, samarbeid og struktur Kurset forutsetter egen PC og installert Microsoft OneNote. KURSHOLDER: Wilhelm Egeland 22

23 Digital kompetanse Digitale verktøy som motiverer og fremmer læring Lærerens digitale kompetanse fremmer elevens læring. Lær deg nye digitale verktøy som du kan ta i bruk i egen undervisningssituasjon for å skape variasjon og motivasjon. 1. Lær å lage og bruke dataspillet «Kodu» i elevenes læring Det å utvikle et dataspill kan inngå i en rekke fag i skolen med tanke på å dekke grunnleggende ferdigheter og flere læreplanmål. Før selve spillet programmeres må det utarbeides historier, karakterer og verdener må beskrives og dialoger forfattes. Skisser av karakterer/verdener kan utarbeides i forkant, evt. inngå som en del av en dokumentasjonsoppgave. En logisk sammenheng mellom hendelse og konsekvens må bestemmes, og regler for poengberegning beskrives. Fokus på teknologi og det å trekke spillverdenen inn i klasserommet gir variasjon og økt motivasjon for svært mange elever. Du vil i løpet av kurset lære deg verktøyet Kodu, et gratis verktøy fra Microsoft. 2. Digitale støtteverktøy Kurset gir deg innblikk i en rekke ulike digitale verktøy som dekker områder som lagring og deling av informasjon, samt verktøy for presentasjon, samskriving, samarbeide og planlegging. Eksempel på verktøy: Dropbox Google Disk Evernote Glogster/Padlet KURSHOLDER: Eva Merete Hornnes Photoshop Bruk av bilder inngår i en rekke fag, som selvstendig produkt og som en del av en presentasjon/ kommunikasjon. Photoshop er et verktøy med utallige muligheter for både bilderedigering og produksjon av egne bilder. Dersom du har installert Photoshop på egen PC (kursholder har versjon CS6) kan vi tilby følgende dagskurs: Gjennomgang av ulike innstillinger, verktøykassen og ulike panel Komprimering og ulike filformat Vi tar for oss lagpanelet, merking, masker, bruk av tekst, filter og bildebehandling (beskjæring, fargejustering, kloning og bruk av content aware) Dette er et praktisk kurs hvor kursdeltaker dels følger instrukser fra kursholder og dels utfører oppgaver knyttet til gjennomgått stoff. KURSHOLDER: Eva Merete Hornnes 23

24 Digital kompetanse Klasseledelse i det digitale klasserom Dette kurset handler om hvordan lærere kan håndtere en skolehverdag der IKT er en integrert del av undervisningen. Planlegging og organisering av elevenes læring Overvåking av læringsprosessen Rammer og forpliktelser, retningslinjer for bruk av IKT Ulike oppgavetyper i det digitale klasserommet eksempler på undervisningsopplegg og oppgaver Lenkesamlinger Kildebruk og kildekritikk Hvordan kan vi avsløre ulovlig kopiering og fusk Egenvurdering Logg og blogg KURSHOLDER: Eva Bratvold 24

25 Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter i alle fag For den grunnleggende ferdigheten «å kunne uttrykke seg muntlig» har fag planene i ulike fag listet opp forskjellige ferdigheter elevene skal kunne. Generelt gjelder det at elevene blant annet skal kunne lytte, samtale, beskrive, presentere, reflektere og drøfte. Dette er et ansvar for lærere i alle fag. Muntlig som grunnleggende ferdighet i alle fag Læringsaktiviteter og læringsstrategier som stimulerer elevene til å bruke språket aktivt og allsidig Lytte, samtale, beskrive, presentere, reflektere og drøfte Dokumentasjon av muntlig kompetanse Hvordan få elevene til reflektere ved å stille «riktige» spørsmål KURSHOLDER: Grete Sevje, Anne Kristin Dahl Lokalt gitt muntlig eksamen Målet med dette kurset er å vise hvordan den gode eksamensoppgaven, en godt planlagt eksamenssamtale og kjennetegn på måloppnåelse gjør det mulig for intern og ekstern sensor å vurdere elevens kompetanse i faget på en rettferdig måte. Kursholder ser også på hvilke konsekvenser dette har for undervisningen frem mot muntlig eksamen. Hvordan jobbe med muntlig som grunnleggende ferdighet, slik at elevene får trent opp en god kompetanse med henblikk på muntlig eksamen Hva er hensiktsmessig bruk av forberedelsestid Den gode eksamensoppgaven: fagsamtalen som muntlig sjanger i alle fag Den gode eksamenssamtalen: samtaleteknikker, gode spørsmål som fremmer dialog og bruk av taksonomisk tenkning i spørsmålsstillingen Rettferdig vurdering: kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse til det faglige innholdet i oppgaven og til samtalen KURSHOLDER: Grete Sevje, Anne Kristin Dahl 25

26 Realfag Realfag Sett matematikken i bevegelse! matematikk i begynneropplæringen Hvordan støtte og utfordre de yngste elevenes matematiske språk og matematiske forståelse? Hvordan gjøre matematikkundervisningen praktisk og motiverende for ALLE elevene, så den enkelte elevs foretrukne måte å lære og forstå på blir tilgodesett? Kursholder vil reflektere rundt og vise ulike fremgangsmåter til begynneropplæringen i matematikk, hvor kontinuitet og progresjon i opplæringen også er i fokus. Barns ulike måter å lære matematikk på Hvordan benytte ulike læringsstiler og verkstedpedagogikk Hva er god planlegging, gjennomføring og vurdering av matematikundervisning Hvordan understøtter vi barnas matematiske språk Hvordan kan vi bruke leken som utgangspunkt for å lære matematikk Hvordan kan vi bevare barnas lyst til læring og gi dem suksess KURSHOLDER: Alice Darville (kursholder snakker dansk) Å forstå og regne med brøk Kurset tar for seg brøkforståelse, regning med brøk og sammenhengen mellom brøk, prosent og desimaltall. Gjennom et stort antall praktiske oppgaver viser kursholder hvordan man kan jobbe med brøk på en strukturert og målrettet måte, hvordan man enkelt kan individuelt tilpasse stoffet, og konkrete verktøy man kan bruke. Hvorfor brøk er vanskelig Hvordan knekke brøkkoden Brøk av en Brøk av en mengde elementer Hva er en hel Brøk, prosent og desimaltall KURSHOLDER: Nina Pettersen 26

27 Realfag Tallforståelse og tallferdigheter Å bygge opp tallforståelse og tallferdigheter tidlig hos barn er viktig for senere matematikkforståelse. Denne kursrekken gir kunnskap, verktøy og inspirasjon til hvordan man kan jobbe med dette i undervisningen. Kursholder er nær praksis og viser til aktiviteter, strategier og praktiske oppgaver i de ulike temaene som lærerne kan knytte direkte til egen undervisning. Deltakerne får oppgaver mellom samlingene knyttet til kursinnholdet og egen undervisning, og det settes av noe tid til erfaringsdeling på dag 2 og 3. Dag 1 Tall- og mengdebegreper Hva er tall Antallsoppfatning, tallstørrelser og begrepsdanning Kompetansemål i læreplanen knyttet til forståelse, ferdigheter og anvendelse Tallinjen og tallmønster Tallinjer på ulike måter, praktiske eksempler Ulike egenskaper ved tall og tallmønster Posisjonssystemet Posisjonssystemet, en grunnleggende egenskap ved vårt tallsystem Ulike måter å arbeide med posisjonssystemet Regnestrategier Ulike strategier og regnemåter i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon Språkets betydning for utvikling av regnestrategier Retningslinjer for opplæringen i matematikk Dag 2 Addisjon, subtraksjon og problemløsning Erfaringsdeling på arbeid mellom samlingene Addisjon og subtraksjon ulike måter å tenke på, og ulike strategier Addisjon og subtraksjon som motsatte regnearter Strategier for problemløsing i matematikk Dag 3 Multiplikasjon, divisjon og brøk Erfaringsdeling på arbeid mellom samlingene Multiplikasjon og divisjon utvikling av forståelse og ferdigheter, og ulike strategier. Hvordan bygge opp forståelse for brøk på småskoletrinnene KURSHOLDER: Anne Kari Sælensminde 27

28 Realfag Praksisrettet matematikk Matematikken etterspør ikke lenger kun ferdigheter i faget, nå er det kompetanse elevene trenger for å bli godt rustet til å være deltaker i vårt nye komplekse samfunn, som er grunnlaget. Matematikkens kompetansemål Hvordan kan de nye målene «oversettes» slik at de kan brukes i skolehverdagen Gjennomgang av kompetansemål i «Tall og algebra». Kursholder viser praksisnære oppgaver til bruk i klasserommet Arbeid med konkreter Hvilke konkreter kan brukes på ulike klassetrinn Ideer til praktisk gjennomføring av oppgaver som krever bruk av konkreter Gjennomgang av kompetansemål i «Geometri» og «Måling» Egenaktivitet kursdeltakerne gjennomfører mange av aktivitetene Tekstoppgaver Hvordan hjelpe elevene til å løse tekstoppgaver Gjennomgang av kompetansemål i «Statistikk og sannsynlighet» Hvordan kan elevenes matematiske erfaringer utenfor klasserommet brukes til å øke deres matematikkinnsikt KURSHOLDER: Anne-Britt Hanssen Regning i alle fag Denne grunnleggende ferdigheten skal integreres i alle fag, men på fagenes egne premisser. Her knyttes regningen til grunnleggende ferdigheter, og til regning i andre fag enn matematikk. Hva handler regning i alle fag egentlig om og hva er tanken bak Hva skiller matematikk fra å kunne regne Praktiske eksempler på læringsaktiviteter Hvilke læringsmuligheter gir det å arbeide praktisk KURSHOLDER: Hugo Christensen og Svend Kristian Eidsten 28

29 Realfag Matematikk gjennom fysisk aktivitet I Kunnskapsløftets «Prinsipper for opplæringen» kan vi lese at «Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring». Kurset kobler sammen potensialet som ligger skjæringspunktet mellom barns naturlige motivasjon for bevegelse og læring av matematiske begreper og regneferdigheter. Hva er gevinsten ved å kombinere fysisk aktivitet og læring Prinsipper for læring gjennom fysisk aktivitet Praktiske eksempler på læringsaktiviteter (ute og inne) Hvordan skape aktiv læring for kropp og hjerne KURSHOLDER: Svend Kristian Eidsten Aktiv, engasjerende og undersøkende matematikkundervisning Arbeidsmåtene i matematikkfaget skal veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening. Kurset gir praktiske eksempler på ulike arbeidsmåter i hovedområdene tall og algebra, måling og statistikk, med vekt på begrepsforståelse, læringssamtale og problemløsing. Hva er ferdigheter, forståelse og anvendelse av matematikk Arbeidsmåter som skaper undring og irritasjon Hvordan stille spørsmål som fremmer undring og læring Hvilke læringsmuligheter gir spill, lek og problemløsing Praktiske eksempler på læringsaktiviteter KURSHOLDER: Svend Kristian Eidsten Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk Kurset tar for seg lesing i matematikk, med fokus på å lese og løse tekstoppgaver. Gjennom et mange praktiske eksempler vises det hvordan man med små endringer kan gjøre elevene bedre til å lese i matematikk. Hva vil det si å kunne lese i matematikk Hvorfor er tekstoppgaver vanskelige å løse Hvordan forbedrer vi elevenes håndtering av tekstoppgaver Betydningen av problemløsning i matematikk og lesing Mange praktiske eksempler på oppgaver, undervisningsopplegg og struktur KURSHOLDER: Nina Pettersen 29

30 Realfag Dialog, forståelse og teknologi i matematikk Her presenteres konkrete tips til tilpasset og motiverende undervisning. Kurset fokuserer på dialog, forståelse og teknologi i matematikkundervisningen. Deltakerne vil få innblikk i ulike undervisningsmetoder der elevens læring står i sentrum. Flipped classroom bruk av video i undervisningen Muntlig matematikk hvordan diskutere og sett ord på matematikken Vurdering i matematikk alternativer til den klassiske prøven på papiret Stasjonsundervisning gir muligheter for varierte og differensierte undervisningsøkter der lærerens veilederrolle blir sentral Digitale verktøy som fremmer læring KURSHOLDERE: Vilde Kaasen Krogsrud og Anne Cathrine Strande Straube Praktisk og problemløsende matematikk veien til teoretisk forståelse og en måte å utvikle elevens oppmerksomhetsregister Praktiske aktiviteter skal ha en større plass i fagene. Når skolene gjør noe praktisk, er vi bevisst på den problemløsende og teoretiske læringen? Dette kurset dreier seg om hvordan vi kan skape et læringsmiljø med fokus på læringsmål og læringsressurser mer enn formler, oppgavemengde og rett eller galt svar. Kurset tar utgangspunkt i praktiske aktiviteter hvor sluttproduktet er teoretisk læring. Kurset tar hensyn til elevenes ulike læringsstiler. Ulike praktiske læringsaktiviteter Teori rundt det å arbeide praktisk og problemløsende Vi ser på hvilke læringsmuligheter det gir å arbeide praktisk Feller vi kan havne i Fra det konkrete, via et billedlig uttrykk, anvendelse og kommunikasjon og videre til det generelle, teoretiske, vurdering og refleksjon KURSHOLDER: Hugo Christensen 30

31 Realfag En mer praktisk og motiverende matematikkundervisning Hvordan drive en undervisning som motiverer elevene til å ville lære mer om emnene, der vi forklarer elevene hvor og hvordan de får brukt for de ulike emnene i hverdagen og i fremtiden og gir elevene noen praktiske utfordringer i forbindelse emnene som gjennomgås. Kursholder viser hvordan hun: introduserer ulike emner innenfor matematikken, ved å bruke praktisk tilnærming, og knytte emnene til hverdagen og fremtiden. («Dette får du brukt for når.») bruker det elevene lærte under den praktiske øvelsen/leken/spillet til å lære dem algoritmen til emnet bryter av oppgaveløsningen med øvelser/spill/lek der elevene jobber mer med emnet, men også noen ganger bare noe helt annet hvordan ha en hel mattetime med kun gruppearbeid, der gruppene rullerer på 3 ulike poster exit og entry oppgaver bruk av skjemaer til bruk i vurdering og tilbakemelding til elev bruker «show me Boards» KURSHOLDER: Turid Johannessen Talentmatematikk Hvordan kan man utvikle de skoleflinke og de ekstra begavede slik at de når sitt fulle potensiale i matematikk? Kurset tar for seg utfordringene knyttet til de flinkeste og mest begavede elevene, viser hvordan man med enkle grep kan utfordre og utvikle uten å forsere pensum og viser hvordan ulike nivåer i en gruppe kan bli en styrke for alle elevene. To fundamentale ferdigheter i matematikk generalisering å se løsningsstegene i en oppgave Skoleflinke barn Begavede barn Problembasert undervisning Enkel differensiering med samlet klasse Mange praktiske eksempler KURSHOLDER: Nina Pettersen, Elisabet Brun 31

32 Realfag Tilrettelagt matematikk yrkesfag Hvordan kan vi gjennomføre en tilrettelagt opplæring i matematikk slik at elevene opplever en større relevans, motivasjon og mestring i faget? Kurset viser ulike konkrete tiltak, metoder og verktøy som kan være til hjelp for læreren i dette arbeidet. Læring ute og inne. Hvordan tilrettelegge for tilpassede aktiviteter for ulike typer elever gjennom en variert og motiverende undervisning, der vi blant annet tar i bruk uteområdet og en praktisk tilnærming til læring med utgangspunkt i kompetansemålene Bruken av spill i tilrettelagt matematikkundervisning. Spill som metode og verktøy for læring Hvordan gjøre matematikkundervisningen mer praktisk-, yrkes- og hverdagsrettet Ideer til digitale verktøy for bedre tilrettelagt læring i matematikk KURSHOLDER: Dag Knudsen Læringsstrategier i matematikk Det eneste som er viktigere enn å lære, er å lære hvordan man lærer! Matteoppgaven kommer ofte servert på sølvfat, likevel gjetter eleven på løsningsmetoden: «Skal vi gange, skal vi dele, skal vi». Vi må lære elevene strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid. Først da blir matematikken et verktøy for livet. Hva er gode læringsstrategier i matematikk Hvordan kan læreren modellere for å utruste elevene til å kunne løse nye oppgaver Vet vi hvordan elevene tenker «Google-generasjonen» Bruk av læringsstrategier i møte med dagsaktuelle og klasseromsnære problemstillinger Hvordan engasjere og motivere elevene Konkrete undervisningsopplegg KURSHOLDER: Sven Kjetil Nilsen Se også «Matematikk på yrkesfag» på side 43 32

33 Realfag Læring, nysgjerrighet og glede for realfag Dette er et mikskurs i realfag der deltakerne vil få innblikk i varierte og motiverende undervisningsmetoder i naturfag og matematikk. Kursholderne presenterer konkrete tips til hvordan man kan gjøre fagene relevant og spennende. Målet er bedre læring, nysgjerrighet og glede for realfag. Flipped classroom Varierte arbeidsmetoder tilpassede oppgaver samarbeidslæring minipresentasjoner stasjonsundervisning samarbeid med næringslivet Realfagssnacks gruble- og undringsoppgaver til diskusjon miniforsøk Digitale verktøy som fremmer læring KURSHOLDERE: Vilde Kaasen Krogsrud og Anne Cathrine Strande Straube Variert og relevant undervisning i naturfag Dette er et kurs der deltakerne vil få innblikk i varierte undervisningsmetoder i naturfag. Kursholderne kommer med konkrete tips til hvordan man kan gjøre faget relevant og spennende. Målet er bedre læring, nysgjerrighet og glede for naturfag. Flippet classroom Digitale verktøy som fremmer læring Varierte undervisningsmetoder minipresentasjoner tilpassede oppgaver stasjonsundervisning samarbeid med næringslivet Enkle elevforsøk KURSHOLDERE: Vilde Kaasen Krogsrud og Anne Cathrine Strande Straube 33

34 Engelsk Engelsk Begynneropplæringen Som lærer på småskoletrinnet må vi har fokus på å motivere og invitere elevene våre inn i det nye språket. Gjennom bruk av blant annet lek og sang kan elevene lære å kommunisere gjennom muntlige og skriftlige aktiviteter. Den revurderte læreplanen (2013) krever nå at elevene skal kunne engelske språklyder, lydere og kjenne til engelske stavemønstre. Våre dyktige kursholdere viser til aktiviteter, mange praktiske eksempler og tips til bruk i begynneropplæringen for å nå målene i læreplanen. Aktuelle temaer for kurs: Muntlig kommunikasjon, språk og språklæring Hva vil det si å lære et fremmedspråk Bruk av lek og sang i språklæringen Formidling og bruk av eventyr Barnekultur, barnelitteratur og kulturkunnskap hvordan finne og hvordan formidle Lydinnlæring og lese- og skriveopplæring Språklyd- og bokstavinnlæring med lek og sang Tidlig leseopplæring høytlesing, felleslesing, veiledet lesing og selvstendig lesing Progresjon i leseopplæringen og viktige lesestrategier Begynnende skriveopplæring i engelsk hva og hvordan Nyttige nettressurser og apper for ipad Vurdering for læring Underveisvurdering og egenvurdering Kartleggingstester hvordan kan vi forberede oss KURSHOLDER: Pat Pritchard, Tormod Lien 34

35 Engelsk De grunnleggende ferdighetene Disse kursdagene har fokus på aktiviteter som fremmer arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i engelskundervisningen på mellomtrinnet. Kursholder vil vise til hvordan læreren kan jobbe for å motivere til og øve opp elevens evne til å kommunisere på engelsk på flere arenaer. Dag 1 Å kunne uttrykke seg muntlig Hvordan stimulere til muntlig aktivitet i klasserommet Bruk av sanger, dikt, klassesamtaler og morsomme aktiviteter som garanterer språkproduksjon på ulike nivåer Hvordan vurdere den muntlige produksjonen metoder som gir læreren enkle redskaper til å vurdere elevenes språkproduksjon Å kunne regne Hvordan stimulere til arbeidet med mål, vekt og valuta, matematiske uttrykk og tallforståelse Å kunne bruke digitale verktøy Digitale verktøy i grammatikkundervisningen YouTube, musikk, video, nyheter etc. i undervisningen Hvordan utnytte engelske digitale resurser på tvers av undervisningen Dag 2 Å kunne lese Hvordan ha større fokus på lesing og lesestrategier i timen forslag til aktiviteter både før, under og etter lesingen Enkle aktiviteter som varierer elevenes leseopplevelser Hvordan gjennomføre og organisere Guided reading og leseprosjekter Hvordan legge til rette for systematisk lesetrening som ivaretar tilpasset opplæring og differensiering Hvordan vurdere elevenes lesekompetanse Å kunne uttrykke seg skriftlig Presentasjon av enkle modeller som oppmuntrer til skriveglede og mestring på ulike nivåer Aktiviteter og metoder som sikrer at elever skriver jevnlig Hvordan vurdere elevenes skrivekompetanse KURSHOLDER: Kumi Tømmerbakke 35