Dette dokumentet er et vedlegg til innspill fra Universitets og høgskolerådet INNLEDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette dokumentet er et vedlegg til innspill fra Universitets og høgskolerådet INNLEDNING"

Transkript

1 Innspill fra Dekanmøtet i medisin, Nasjonalt fagråd for helsevitenskap, Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag, Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning, Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning samt Nasjonalt råd for helseog sosialfag til stortingsmelding om forskning. Dette dokumentet er et vedlegg til innspill fra Universitets og høgskolerådet INNLEDNING Forskningen knyttet til de helse og sosialfaglige utdanningsmiljøene har som hovedformål å styrke kunnskapsgrunnlaget for yrkesutøvelsen gjennom at yrkesutdanningene er basert på det fremste av kunnskap innenfor det aktuelle fagområdet. Det er derfor viktig å sikre at Norge og norske forskere bidrar til å adressere problemstillinger knyttet til fagfeltenes vitenskapelig utvikling. Forskerne bør også være premissleverandører til forskningen og ikke begrense seg til å løse samfunnets kortsiktige forskningsbehov. Norge befinner seg i en gunstig økonomisk situasjon sammenliknet med mange andre land. Dette gir gode muligheter til å øke kvaliteten på norsk helse og sosialfaglig forskning ved å rekruttere fra en økende studentmasse og ved i større grad å tiltrekke seg gode forskere fra andre land. Det er viktig at høgskoler og universiteter tilrettelegger praktisk og økonomisk for utenlandske forskere. I følgende innspill tar vi først for oss noen fagspesifikke utfordringer hvor vi mener innsatsen bør konsolideres, gjerne med samarbeid mellom flere forskningsmiljøer (nasjonalt og internasjonalt). Deretter tar vi for oss noen mer generelle aspekter som også vil gjelde for andre forskningsfelt i Universitets og høgskole (UH) sektoren. FAGSPESIFIKKE UTFORDRINGER Norsk forskning styres av både nasjonale og internasjonale kunnskapsbehov. En stor del av forskningen innen helse og sosialfagene er samfunnsinitiert ved at den skal løse spesifikke problemer. I tillegg til samfunnsinitiert forskning er det viktig med midler og rom for forskerinitiert forskning. Forskerinitiert forskning (som også omfatter det som kalles for «grunnforskning») har ofte som formål å utvikle kunnskap uten at det er et spesifikt samfunnsproblem som skal løses. Hvilken kunnskap som skal anvendes, og hvordan den skal anvendes for å løse utfordringer, må ha et robust grunnlag i slik forskning, og det er ønskelig at Stortingsmeldingen preges av behovet for basal kunnskap. Den demografiske og sosioøkonomiske utviklingen i samfunnet krever at Norge bør satse på flere områder som i dag er underprioriterte. De velferdsutfordringene som samfunnet møter, f.eks. en aldrende befolkning, krever nytenking og innovasjon. Et helsevesen tilpasset et multikulturelt samfunn krever ny kunnskap om variasjoner i sykdomsrisiko, respons på behandling og kunnskap om 1

2 hvordan velferdstjenester skal utvikles for å svare på de aktuelle behovene. Andre områder hvor det allerede er etablert satsing vil i årene fremover primært ha behov for konsolidering. I universitet og høgskoler tilbys i dag 20 ulike utdanninger innen helse og sosialfag. Med de endringene som nå gjennomføres i helse og sosialtjenestene, samt forventede utviklingstrekk for helse og sosialfaglig utdanning som skissert i Meld. St. 13 ( ) er det behov for en nasjonal satsing når det gjelder forskning på utdanning og profesjonsutøvelse. Følgende områder betraktes som særlig viktig de kommende årene: Barn og ungdomsforskning: Det er behov for å øke kunnskap om faktorer som tilrettelegger for en positiv utvikling og velfungering både i ungdomstid og voksenliv, og som igjen vil forebygge utvikling av livsstilssykdommer og belastningslidelser som f.eks. muskelskjelettlidelser, psykiske lidelser, oral helse mfl. Aldersforskning: Det er behov for større kunnskap om helse og sosialmessige utfordringer ved en aldrende befolkning. Videre det er behov for mer grunnleggende kunnskap om aldringsprosessene og konsekvenser både for helse og livskvalitet, og hvordan de uheldige konsekvenser av aldring kan begrenses både på individnivå og på samfunnsnivå. Her er det behov for tverrfaglig forskning innen alle helse og sosialfaglige områder. Kulturelle og sosiale faktorer i helse og sykdom: Globalisering og migrasjon representerer utfordringer for både befolkningens helsetilstand og helsetjenester. Det norske helsevesen forholder seg hovedsakelige til norske standarder, mens sykdomsbildet kan variere med etnisitet og kulturell bakgrunn. Det er behov for mer kunnskap som kan bidra til at helse og sosiale tjenester kan tilpasses mangfoldet. Rusforskning: Rusmisbruk er fremdeles en stor belastning for både samfunnet og individer til tross for økt kunnskap om de biologiske, sosiale og psykologiske faktorer som ligger bak. Her er det behov for innovative tilnærminger både i forebygging og behandling. I tillegg er det behov for komparativ forskning om hvilken rolle sosial og velferdspolitikken har for rusproblematikken. Helsetjenesteforskning: Samhandlingsreformen skal bidra til integrerte helse og omsorgstjenester. Dette innebærer samarbeid mellom ulike helse og omsorgsprofesjoner. Det vil være behov for å evaluere konsekvensene av en så stor reform på et tidlig stadium og styrking av tverrfaglig og flerfaglig samhandlingskompetanse. Evaluering av lavterskeltilbud i psykiske helsetjenester. Det bør evalueres om et lavterskeltilbud av psykiske helsetjenester på skolens arena kan forebygge psykiske lidelser i sein ungdoms og voksenalder (særlig for angst og depresjon som viser de første symptomene allerede ved 11 årsalder). Om denne type lidelser kan behandles tidlig, vil det trolig være mulig å forebygge både en stor andel av frafallet i videregående skole og sykefravær og uføretrygding i arbeidslivet, da det er dokumentert sammenheng mellom angst/depresjon og disse utfallsmålene. 2

3 Etikkforskning i lys av ny teknologi: Helseforskning vil i økende grad preges av den teknologiske utviklingen, både innenfor medisinsk teknologi og bioteknologi. Dette vil kunne ha konsekvenser både for behandlingstilbud (f eks høykostnad og livsforlengende behandling, prioritering) og pasientinformasjon (f eks sykdomsrisiko uten behandlingsmuligheter). Innen bioteknologi har det i mange år blitt avsatt en viss prosent av midlene til forskning innen etikk. Det bør sikres at også andre områder som involverer ny teknologi bør ha en viss avsetning til etikkforskning. Forskning om helse og velferd i nordområdet: Med den raske utviklingen i nordområdet (samt utvikling av oljeindustrien i nord) er det flere helse og sosiale utfordringer, f.eks. migrasjon av arbeidsstyrken, helse og sikkerhet i særlig krevende arbeidsmiljøer. Her er det behov for mer kunnskap. Eksperimentell forsking innen sosialvitenskapene: Det er krav til at praksisen innen sosial og helsetjenester skal være kunnskapsbasert for å øke effektiviteten og gi et godt tilbud til befolkningen. Samtidig er det lite kunnskap om hva som virker og hvordan det virker. For å øke kunnskap er det viktig å bruke robuste forskningsmetoder i utvikling og evalueringer av sosial og helsetjenester. Intervensjons og behandlingsforskning: Både innenfor medisinske og psykologiske behandling har det vært stadig utvikling de siste årene, hvor flere behandlingsstrategier og metoder har vært utviklet. Til en stor grad har nye intervensjonsmetoder vært forankret i utenlandske forskning. Det er viktig at nye intervensjoner utprøves også på norske pasientgrupper under kontrollerte betingelser. Traumaforskning: Negative påvirkninger av trauma er ikke entydig. Det er behov for mer kunnskap om hva som kjennetegner individene som har størst sårbarhet for trauma relaterte lidelser, og hvordan tidlig og oppfølgende intervensjoner etter trauma kan forhindre slike lidelser. Nye legemidler /formulering av biologiske legemidler: For at grunnforskning innen for eksempel bioteknologi og mikrobiologi skal kunne bidra til utvikling av nye legemidler, er man avhengig av formulering / drug delivery. Nasjonal satsing vil være en forutsetning for å få til kommersialisering av de gode forskningsbaserte ideene og resultatene fra forskningsmiljøene Betydningen av genetikk og miljø for helse. Flere sykdommer med uklar årsakssammenheng øker i forekomst, og der både (epi)genetiske, miljø og livsstilsfaktorer kan spille en rolle. For noen sykdommer er økning og forekomst spesielt høy i Norge. Dette gjelder f eks noen kreftformer, metabolske sykdommer, nevrodegenerative sykdommer, reproduksjonsforstyrrelser og osteoporose. Studier av sykdomsmekanismer vil være viktig for å stoppe økningen i disse sykdommene. I tillegg kan etniske forskjeller reflekteres både i sykdomsrisiko og behandlingsrespons, og det er behov for kunnskap om genetiske variasjoner i befolkningen for å gi et godt helsetilbud til alle. Prehospital behandling og håndtering av pasienter ved mottak i sykehus. I Norge har pasienter til dels lang transporttid og håndteres i et kaldt klima. Optimalisering av behandling i denne fase kan ha avgjørende betydning for behandlingsresultatet og her er det et behov for større evidensbasert kunnskap. Forskning på utdanning og profesjonsutøvelse. Fokus på forskningsbasert utdanning og profesjonsutøvelse innen helse og sosialfag er ikke tilstrekkelig ivaretatt. Det er behov for å 3

4 øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan vi utdanner personell samt på selve profesjonsutøvelsen. Kunnskapen som produseres vil kunne bidra til bedre og utdanning, bedre profesjonsutøvelse og derigjennom kvalitetsheving av tjenestene. Nevrobiologisk forskning og epidemiologisk forskning. Disse områdene er viktige forutsetninger for å drive behandlingsforskning. En videreføring av satsingen på disse områdene anbefales derfor. GENERELLE UTFORDRINGER I HELSE OG SOSIALFAGLIG FORSKNING I UH SEKTOREN Organisatoriske utfordringer Rekruttering til forskning og karrieremuligheter Til tross for en gunstig økonomisk situasjon i Norge, kan det være en utfordring både å rekruttere nye forskere og tilby karriereveier for mer etablerte forskere. Spesielt er overgangen fra postdoktor til fast stilling en utfordring. Det er dokumentert behov for forskningskompetanse og rekruttering til stipendiatstillinger innenfor medisin og helsefagene 1, samt sosialfagene. For å rekruttere i konkurranse med næringslivet og andre aktører, er det nødvendig å tilby tilfredsstillende lønn og arbeidsbetingelser, samt å synliggjøre karrieremuligheter. Karrieremulighetene etter avlagt doktorgrad er ikke lengre begrenset til akademia. Forskningskompetanse er også etterspurt i næringslivet og den offentlige sektor, og det er viktig at universitetene og høgskolene bidrar til å skape arbeidsarenaer for ph.d. kandidater, i samarbeid med eksterne aktører. Dette kan fremmes ved incentivordninger for samarbeid, økonomisk og ved samarbeid med næringsliv og andre eksterne aktører om ph.d. programmer. Driftsmidler til doktorgradsprosjekter er ofte begrenset og deles ut «flatt», mens det tas lite eller ingen hensyn til de reelle kostnadene. Det bør være en differensiering ved at ekstra driftsmidler tilføres høykostnadsprosjekter. Stipendiater bør i større grad rekrutteres inn i prosjekter som allerede er en del av veileders og forskningsgruppens pågående aktivitet, slik som det ofte er innen de mer naturvitenskapelige områdene. Dette vil kunne bedre gjennomstrømningen og støtte opp om institusjonenes strategi. En utfordring for UH sektoren er å beholde gode postdoktorer utover postdoktorperioden, fordi det ofte ikke er ledig faste stillinger. Muligheten for flere postdoktor perioder ved samme institusjon er for tiden begrenset utfra 4 årsregelen. Tenure track modellen har vært diskutert i fagmiljøene, men har hittil ikke fått stor oppslutning. En mulighet er å fortsette å tillate to postdoktor perioder ved ulike miljøer, eventuelt i utlandet, og i tillegg en periode som uavhengig forsker hvor en selv søker midler om et eget prosjekt, men knyttet opp mot et miljø. Parallelt med det, bør det satses mer midler til unge forskningsgruppeledere. 1 Omtalt i rapporten «Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020» (KD, UHR, januar 2012) 4

5 For å øke kompetansen og styrke rekrutteringen til forskningsledelse foreslås det å satse på program i forskningsledelse for ynge forskere. Flere institusjoner har en aldrende arbeidsstab der opptil % av personalet går av med pensjon innen 10 år. Det er viktig at Universitets og høgskolesektoren klarer å bruke denne overgangen på en strategisk måte i tråd med samfunnets framtidige behov for forskning og utdanning. Den tidligere ordningen med seniorstipend hvor institusjonen eller Norges forskningsråd betalte de siste 3 år av karrieren for å frigjøre midler til å ansette yngre i faste stillinger, bør gjeninnføres men med eksternt finansiert for ikke å belaste institusjonenes økonomi. Vellykket rekruttering til faste vitenskapelige stillinger blir også avhengig av forskningsandel av stillingen. Det er en utfordring særlig for høgskolene og de nye universitetene, hvor den KD finansierte forskningsandelen er 25 %, mens de vurderes etter de samme kriterier som de «etablerte universitetene», som har opp mot 50 % forskningsandel. Selv om de nye forskningsinstitusjonene i større grad tildeler forskningstiden basert på resultater, er det en utfordring å øke forskningsaktiviteten og dermed øke ekstern finansiering, som er en forutsetning for å øke tiden til forskning. Det anbefales at man etablerer programmer for å styrke strategisk forskning ved disse institusjonene og at man stiller høye krav til kvalitet. Ambisjonen på sikt bør være å ha felleskrav til fast tilsetning over hele UH sektoren, d.v.s. ph.d. kompetanse, og tilsvarende lik forskningstid. Dette vil bidra til forskningsbasert undervisning og et løft av forskningskvaliteten i Norge. Videre vil en slik ordning fremme mer utveksling av kompetanse mellom institusjonene. Kvinneandelen blant stipendiater er høy innenfor helse og sosialfagene, men det er fortsatt få kvinner i toppstillinger. Karriereløpet må tilpasses kvinners og småbarnsforeldres behov. For å opprettholde kontinuiteten i forskningen både for kvinnene selv og forskningsgruppene, kan det vurderes teknisk og administrativ støtte til gruppen i permisjonstiden, en undervisningsfri periode etter fødselspermisjon, eller fleksibel bruk av tidskonto ordningen for småbarnsforeldre. Det bør vurderes om det vil være formålstjenlig for kvinnelige stipendiater å få et ekstra halvt års forlengelse av stipendiatperioden etter en barnefødsel. Det kan være ønskelig med økt grad av internasjonal rekruttering, særlig på postdoktornivået og til faste vitenskapelige stillinger. Det bør være krav om at disse stillingene som hovedregel utlyses internasjonalt. Dobbeltkompetanseløp er i dag en realitet innen medisin, psykologi og odontologi. Erfaringene med denne ordningen er positive, og det foreslås en videre satsning på dette. Økonomiske og tidsmessige aspekter Helse og sosialfaglig forskning er heterogen når det gjelder finansieringsbehov og ressursbruk. Tung laboratorieforskning krever store tidsmessige og økonomiske ressurser. Klinisk og laboratoriebasert forskning krever ofte mer tid enn det som er allokert av enten institusjonen eller Norges forskningsråd. Også andre typer av forskning (f.eks. bruk av registerdata, randomiserte studier) kan være svært ressurskrevende. Ved tildelingen av driftsmidler til stipendiater, postdoktorer og høyere nivåer må prosjektenes reelle behov til driftskostnader legges til grunn. Det samme gjelder for tidsrammen til prosjektet. 5

6 Det er viktig at ordninger innen institusjonene er fleksible og muliggjør best mulig bruk av personale så vel internt som mellom enheter i forhold til å bruke vikarer. Nåværende nasjonale restriksjoner mot overtidsbetaling gjør det vanskelig til å skaffe kompetente vikarer i forbindelse med forskningstermin disse vikariatene har vært viktig praksis med tanke på rekruttering. De samme restriksjonene kan være skadelig for forskningsaktivitet ved andre typer av fravær (svangerskapspermisjon, sykefravær). Konsekvensene av disse restriksjonene bør granskes, og om nødvendig, bør regelverket endres til en mer konstruktiv og fleksibel ordning. Strukturelle aspekter Opprettelsen av forskningsgrupper har vært en vellykket satsing hvis publiseringsaktivitet og gjennomføring av doktorgradsprosjekter er brukt som mål. Som poengtert i NFRs 2011 evaluering av fagene, er det ikke nødvendig at en forskningsgruppe befinner seg innenfor et institutt, fakultet eller institusjon som en fast organisatorisk enhet, men kan omfatte lokale, nasjonale og internasjonale grupperinger. Slike konstellasjoner kan føre til en kvalitetsforbedring og bør også kunne konkurrere om forskningsmidler på lik linje med forskere og forskergruppe som er fysisk lokalisert ved en institusjon. Forskerskoler har hovedansvar for opplæringsdelen av forskerutdanning. Flere forskerskole er i dag organisert som nasjonale og internasjonale nettverk. Det bør satses mer for at flere går inn for en slik modell, ut over institusjons og regionale grenser. Finansiering og SAK flere aktører og finansieringskilder Forskning innen helse og sosialfag er primært finansiert av Norges forskningsråd (både programmer og FRIPRO), de regionale helseforetakene, departementene og direktoratene, og i mindre grad av UH institusjonene. FRIPROs bevilgningsprosent er alt for lav (<5 %) og i internasjonal sammenheng uforståelig. Flere har påpekt en ubalanse i Forskningsrådsystemet mellom programfestet forskning og «frie» prosjekter. Selv om årets «fellesløftet» har vært av stor betydning, har Norges forskningsråd gitt signaler om at budsjettnivået for FRIPRO de kommende årene vil gå tilbake til «det normale». Bevilgningsprosenten både i EUs rammeprogram, ERC programmene og ved National Institutes of Health i USA er betydelig høyere. Det bør vurderes om en viss prosent (f. eks. 15 %) av støtteverdige prosjekter bør innvilges. Gjennomgående trengs det større grad av forutsigbarhet i forskningsfinansiering for å bygge gode og sterke forskningsmiljøer. Etablering og opprettholdelse av god forskningsinfrastruktur for klinisk, lab og surveybasert forskning er derfor nødvendig. Det er også viktig at forskere sikres et minimum av driftsmidler fra institusjoner, så lenge de er ansatt for å forske. Søknader til store forskningsmidler er vanligvis en en trinnsprosess som ikke tillater forbedringer. Det bør vurderes om en to trinns prosess vil være mer formålstjenlig og 6

7 ressursbesparende på sikt for noen av forskningsprogrammene. Samtidig vil en slik prosess forutsette større grad av permanens i vurderingsstrukturen og bruken av fagfeller. Det bør settes av midler til mindre prosjekter. Dagens ordning favoriserer store prosjekter, samtidig som det kan siktes til mindre prosjekter som har viste seg å være ganske fruktbare. Små midler er også vesentlig for å drive pilotprosjekter i forkant av søknadsforberedelse til store prosjekter. Nærings PhD modellen kan tenkes utvidet til «Partnerskaps PhD», med samarbeid mellom UHR institusjoner og andre offentlige etater (f. eks. NAV, kompetansesentre mfl.). 2 Drifting av biobanker og helseregistre bør være en nasjonal oppgave, ikke institusjonens. Data fra helseregistre og biobanker bør være lett tilgjengelige til aktuelle forskningsmiljøer. Det bør vurderes om gaveforsterkningsordning bør gjenopprettes. Ordningen har tidligere gitt et verdifullt løft til forskningsfinansiering. Infrastruktur for helse og sosialfaglig forskning En forutsetning for å tiltrekke store midler (enten nasjonalt eller internasjonalt) er at forskere har adgang til en velfungerende infrastruktur som omfatter ikke bare en fysisk struktur (utstyr og fasiliteter), men også en fungerende teknisk administrativ struktur med kompetanse og kontinuitet i teknisk støttepersonale som bidrar i klinisk, lab og surveybasert forskning. Institusjonene selv bør påse at det finnes midlene til å holde laboratoriene gående selv på et lavt nivå («ticking over»), beholde sørvisavtaler på utstyr etc. Det bør bli økning i basisbevilgning til universitets og høgskolesektoren til etablering av god forskningsmessig infrastruktur, som igjen vil gjøre at en bedre kan konkurrere om eksterne forskningsmidler. Forskningsgrupper som skaffer stort dekningsbidrag bør belønnes. Her kan en kanskje se for seg at en god finansieringssirkel kan etableres. Gjennom dekningsbidrag får en ressurser til å bygge den tekniske og personellmessige støttestrukturen. Ved at denne infrastrukturen er på plass, kan de vitenskapelig ansatte bruke mindre tid på teknisk administrative funksjoner og oppgaver, og kan dermed få frigjort tid til å skrive nye søknader og øke publiseringsomfanget. Dermed kan en mer etablert permanens i hva de vitenskapelig ansatte bruker sin tid til gi et bedre og sikrere grunnlag for å skaffe ekstern finansiering som igjen legger økonomisk grunnlag for oppbygging og videreføring av nødvendig infrastruktur. Annen type belønning og bygging av sterke forskningsmiljø kan være at forskningsgruppene får tildelt en stipendiatstilling, II stilling og/eller blir bevilget øremerkede administrative resurser fra institusjonen. Forutsigbarhet og langsiktig forskning Langsiktig forskning er preget av uforutsigbarhet, ressurskrevende søknadsskriving og til dels tilfeldige prosesser og hendelser. Fem års tildelinger bør benyttes i større grad til 2 Omtalt i rapporten «Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020» (KD, UHR, januar 2012) 7

8 forskningsprosjekter hvor økonomisk stabilitet over en lengre periode er vesentlig for gjennomføring. Det bør vurderes om hele sektoren bør går over til en flerårs budsjettmodell for å øke forutsigbarhet, og ikke minst legge til rette for longitudinelle og prospektive studier, som er så viktig for helse og sosialfaglig forskning. Internasjonalisering Noen miljøer innenfor helse og sosialfagene er på topp internasjonalt nivå. Det bør satses på en investering i og økning av kvaliteten også av de «nest beste» miljøene. Internasjonalisering innebærer samarbeid med gode forskningsgrupper i andre land. Stadig nye krav til formelle samarbeidsavtaler i forbindelse med søknadsskriving kan virke hemmende, særlig i oppstartsfasen eller ved pilotprosjekter. Det er viktig å anerkjenne at mye fruktbart samarbeid er uformell, og det bør ikke hindres. Incentiver Det er blandede erfaringer når det gjelder dagens incentivsystem for vitenskapelig publisering og hvordan den er anvendt på institusjonsnivå. I den forbindelsen vises det til UHRs initiativ når det gjelder behovet for evaluering av ordningen. Det er viktig at et fremtidig incentivsystem er i tråd med overordnete forskningspolitiske føringer om samarbeid samt krav til høy kvalitet i norsk forskning og formidling (publisering). Fordelingsmodellen for incentivmidler som tildeles institusjoner ved doktorgrader kan virke urimelig i noen tilfeller og bør evalueres. Dette gjelder særlig fordeling med gradsgivende institusjoner (oftest universiteter) og institusjoner hvor selve doktorgrads arbeid utføres. 8

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Innspill til Forskningsrådets policy 2016-2020: Rekruttering og karriereløp for forskning

Innspill til Forskningsrådets policy 2016-2020: Rekruttering og karriereløp for forskning Akademiet for yngre forskere C/O Det Norske Videnskaps-Akademi Drammensveien 78 0271 Oslo kontakt@akademietforyngreforskere.no Oslo, 10. februar 2016 Norges forskningsråd Avdeling for strategi og analyse

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Rektor Sigmund Grønmo Forskerforbundets forskningspolitiske seminar Oslo 22. november 2011 Handlingsrom for forskning

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Nærings-ph.d. Norsk Biotekforum september 2010

Nærings-ph.d. Norsk Biotekforum september 2010 Nærings-ph.d. Norsk Biotekforum september 2010 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Biologi, medisin og helse: To oppfølgingsutvalg, hhv biologi- og helserettet Siv Mørkved (leder) Per Magnus Jon

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem,

Detaljer

Introduksjon om valgfri fordypning 1 og mastergrad i den reviderte studieplanen i Tromsø

Introduksjon om valgfri fordypning 1 og mastergrad i den reviderte studieplanen i Tromsø Studentseminar - Samisk legeforening Tromsø 13. november 2014 Introduksjon om valgfri fordypning 1 og mastergrad i den reviderte studieplanen i Tromsø Finn Egil Skjeldestad Leder Vitkom Seksjon for utdanningstjenester

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Helsefak 2020: Framtida blir hva vi gjør den til! Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 (Helsefak 2020) formulerer tematiske

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU 1 HOD KD 2 Det integrerte universitetssykehuset? Bygningsmessig

Detaljer

Doktorgraden Springbrett eller blindvei?

Doktorgraden Springbrett eller blindvei? kunnskap gir vekst Doktorgraden Springbrett eller blindvei? Jon Iddeng, fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet www.forskerforbundet.no Min yrkeskarriere ved UiO 1995-2009 Timelærer Konsulent Stipendiat

Detaljer

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF:

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Stein Tore Nilsen Styresak 019/11 B Søknad om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Midlertidig tilsatte sykehusforskere

Midlertidig tilsatte sykehusforskere Forskningspolitisk seminar 2. november 2010 Midlertidig tilsatte sykehusforskere Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Oslo universitetssykehus Disposisjon Forskning i helseforetakene

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5. Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.2013 Hovedprioriteringer i Budsjettforslag 2013 Klimaendringer og sektorutfordringer

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Nærings-ph.d. Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av

Detaljer

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Smuler og brød Forskningsmidler og forskningsinfrastruktur i primærhelsetjenesten ( smuler ) vs. spesialisthelsetjenesten ( brød

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Bioingeniører inn i fremtiden

Bioingeniører inn i fremtiden Bioingeniører inn i fremtiden Nye krav nye roller nye forventninger Patricia Ann Melsom Seniorrådgiver NITO BFI Kort presentasjon av NITO BFI NITO organiserer 78000 ingeniører, bioingeniører og teknologer

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Janne Dugstad Optiker Daglig leder Stipendiat 24.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Utgangspunkt

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Forskningsmeldingen - hva ønsker U&H-sektoren seg?

Forskningsmeldingen - hva ønsker U&H-sektoren seg? 1 Forskningsmeldingen - hva ønsker U&H-sektoren seg? Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU UHRs representantskapsmøte ved UiA - Kristiansand 18.-19. november 2008 2 Satsing på forskning

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Hovedpunkter i Akademikernes forskningspolitikk Forskning

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Søknad om å videreføre betegnelsen "universitetssjukehus" fra Helse Stavanger HF

Søknad om å videreføre betegnelsen universitetssjukehus fra Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Forskningsavdelingen Helse Vest RHF Postboks 303, Forus 4066 Stavanger Vår ref: 2011/1226-8127/2011 Deres ref: Saksbehandler: Dato: Stein Tore Nilsen 03.03.2011

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort om overlegepermisjon Forskningspermisjon

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Et sted mellom student og ansatt hvilke konsekvenser har dette?

Et sted mellom student og ansatt hvilke konsekvenser har dette? Til: Fra: Katrine Olsson Dato: 27.04.09 Sak: Strategidokument Stipendiatene i Tekna Innledning: Tekna organiserer om lag 680 stipendiater, hovedsakelig ansatt i statlig og privat sektor. De fleste befinner

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer