Dette dokumentet er et vedlegg til innspill fra Universitets og høgskolerådet INNLEDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette dokumentet er et vedlegg til innspill fra Universitets og høgskolerådet INNLEDNING"

Transkript

1 Innspill fra Dekanmøtet i medisin, Nasjonalt fagråd for helsevitenskap, Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag, Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning, Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning samt Nasjonalt råd for helseog sosialfag til stortingsmelding om forskning. Dette dokumentet er et vedlegg til innspill fra Universitets og høgskolerådet INNLEDNING Forskningen knyttet til de helse og sosialfaglige utdanningsmiljøene har som hovedformål å styrke kunnskapsgrunnlaget for yrkesutøvelsen gjennom at yrkesutdanningene er basert på det fremste av kunnskap innenfor det aktuelle fagområdet. Det er derfor viktig å sikre at Norge og norske forskere bidrar til å adressere problemstillinger knyttet til fagfeltenes vitenskapelig utvikling. Forskerne bør også være premissleverandører til forskningen og ikke begrense seg til å løse samfunnets kortsiktige forskningsbehov. Norge befinner seg i en gunstig økonomisk situasjon sammenliknet med mange andre land. Dette gir gode muligheter til å øke kvaliteten på norsk helse og sosialfaglig forskning ved å rekruttere fra en økende studentmasse og ved i større grad å tiltrekke seg gode forskere fra andre land. Det er viktig at høgskoler og universiteter tilrettelegger praktisk og økonomisk for utenlandske forskere. I følgende innspill tar vi først for oss noen fagspesifikke utfordringer hvor vi mener innsatsen bør konsolideres, gjerne med samarbeid mellom flere forskningsmiljøer (nasjonalt og internasjonalt). Deretter tar vi for oss noen mer generelle aspekter som også vil gjelde for andre forskningsfelt i Universitets og høgskole (UH) sektoren. FAGSPESIFIKKE UTFORDRINGER Norsk forskning styres av både nasjonale og internasjonale kunnskapsbehov. En stor del av forskningen innen helse og sosialfagene er samfunnsinitiert ved at den skal løse spesifikke problemer. I tillegg til samfunnsinitiert forskning er det viktig med midler og rom for forskerinitiert forskning. Forskerinitiert forskning (som også omfatter det som kalles for «grunnforskning») har ofte som formål å utvikle kunnskap uten at det er et spesifikt samfunnsproblem som skal løses. Hvilken kunnskap som skal anvendes, og hvordan den skal anvendes for å løse utfordringer, må ha et robust grunnlag i slik forskning, og det er ønskelig at Stortingsmeldingen preges av behovet for basal kunnskap. Den demografiske og sosioøkonomiske utviklingen i samfunnet krever at Norge bør satse på flere områder som i dag er underprioriterte. De velferdsutfordringene som samfunnet møter, f.eks. en aldrende befolkning, krever nytenking og innovasjon. Et helsevesen tilpasset et multikulturelt samfunn krever ny kunnskap om variasjoner i sykdomsrisiko, respons på behandling og kunnskap om 1

2 hvordan velferdstjenester skal utvikles for å svare på de aktuelle behovene. Andre områder hvor det allerede er etablert satsing vil i årene fremover primært ha behov for konsolidering. I universitet og høgskoler tilbys i dag 20 ulike utdanninger innen helse og sosialfag. Med de endringene som nå gjennomføres i helse og sosialtjenestene, samt forventede utviklingstrekk for helse og sosialfaglig utdanning som skissert i Meld. St. 13 ( ) er det behov for en nasjonal satsing når det gjelder forskning på utdanning og profesjonsutøvelse. Følgende områder betraktes som særlig viktig de kommende årene: Barn og ungdomsforskning: Det er behov for å øke kunnskap om faktorer som tilrettelegger for en positiv utvikling og velfungering både i ungdomstid og voksenliv, og som igjen vil forebygge utvikling av livsstilssykdommer og belastningslidelser som f.eks. muskelskjelettlidelser, psykiske lidelser, oral helse mfl. Aldersforskning: Det er behov for større kunnskap om helse og sosialmessige utfordringer ved en aldrende befolkning. Videre det er behov for mer grunnleggende kunnskap om aldringsprosessene og konsekvenser både for helse og livskvalitet, og hvordan de uheldige konsekvenser av aldring kan begrenses både på individnivå og på samfunnsnivå. Her er det behov for tverrfaglig forskning innen alle helse og sosialfaglige områder. Kulturelle og sosiale faktorer i helse og sykdom: Globalisering og migrasjon representerer utfordringer for både befolkningens helsetilstand og helsetjenester. Det norske helsevesen forholder seg hovedsakelige til norske standarder, mens sykdomsbildet kan variere med etnisitet og kulturell bakgrunn. Det er behov for mer kunnskap som kan bidra til at helse og sosiale tjenester kan tilpasses mangfoldet. Rusforskning: Rusmisbruk er fremdeles en stor belastning for både samfunnet og individer til tross for økt kunnskap om de biologiske, sosiale og psykologiske faktorer som ligger bak. Her er det behov for innovative tilnærminger både i forebygging og behandling. I tillegg er det behov for komparativ forskning om hvilken rolle sosial og velferdspolitikken har for rusproblematikken. Helsetjenesteforskning: Samhandlingsreformen skal bidra til integrerte helse og omsorgstjenester. Dette innebærer samarbeid mellom ulike helse og omsorgsprofesjoner. Det vil være behov for å evaluere konsekvensene av en så stor reform på et tidlig stadium og styrking av tverrfaglig og flerfaglig samhandlingskompetanse. Evaluering av lavterskeltilbud i psykiske helsetjenester. Det bør evalueres om et lavterskeltilbud av psykiske helsetjenester på skolens arena kan forebygge psykiske lidelser i sein ungdoms og voksenalder (særlig for angst og depresjon som viser de første symptomene allerede ved 11 årsalder). Om denne type lidelser kan behandles tidlig, vil det trolig være mulig å forebygge både en stor andel av frafallet i videregående skole og sykefravær og uføretrygding i arbeidslivet, da det er dokumentert sammenheng mellom angst/depresjon og disse utfallsmålene. 2

3 Etikkforskning i lys av ny teknologi: Helseforskning vil i økende grad preges av den teknologiske utviklingen, både innenfor medisinsk teknologi og bioteknologi. Dette vil kunne ha konsekvenser både for behandlingstilbud (f eks høykostnad og livsforlengende behandling, prioritering) og pasientinformasjon (f eks sykdomsrisiko uten behandlingsmuligheter). Innen bioteknologi har det i mange år blitt avsatt en viss prosent av midlene til forskning innen etikk. Det bør sikres at også andre områder som involverer ny teknologi bør ha en viss avsetning til etikkforskning. Forskning om helse og velferd i nordområdet: Med den raske utviklingen i nordområdet (samt utvikling av oljeindustrien i nord) er det flere helse og sosiale utfordringer, f.eks. migrasjon av arbeidsstyrken, helse og sikkerhet i særlig krevende arbeidsmiljøer. Her er det behov for mer kunnskap. Eksperimentell forsking innen sosialvitenskapene: Det er krav til at praksisen innen sosial og helsetjenester skal være kunnskapsbasert for å øke effektiviteten og gi et godt tilbud til befolkningen. Samtidig er det lite kunnskap om hva som virker og hvordan det virker. For å øke kunnskap er det viktig å bruke robuste forskningsmetoder i utvikling og evalueringer av sosial og helsetjenester. Intervensjons og behandlingsforskning: Både innenfor medisinske og psykologiske behandling har det vært stadig utvikling de siste årene, hvor flere behandlingsstrategier og metoder har vært utviklet. Til en stor grad har nye intervensjonsmetoder vært forankret i utenlandske forskning. Det er viktig at nye intervensjoner utprøves også på norske pasientgrupper under kontrollerte betingelser. Traumaforskning: Negative påvirkninger av trauma er ikke entydig. Det er behov for mer kunnskap om hva som kjennetegner individene som har størst sårbarhet for trauma relaterte lidelser, og hvordan tidlig og oppfølgende intervensjoner etter trauma kan forhindre slike lidelser. Nye legemidler /formulering av biologiske legemidler: For at grunnforskning innen for eksempel bioteknologi og mikrobiologi skal kunne bidra til utvikling av nye legemidler, er man avhengig av formulering / drug delivery. Nasjonal satsing vil være en forutsetning for å få til kommersialisering av de gode forskningsbaserte ideene og resultatene fra forskningsmiljøene Betydningen av genetikk og miljø for helse. Flere sykdommer med uklar årsakssammenheng øker i forekomst, og der både (epi)genetiske, miljø og livsstilsfaktorer kan spille en rolle. For noen sykdommer er økning og forekomst spesielt høy i Norge. Dette gjelder f eks noen kreftformer, metabolske sykdommer, nevrodegenerative sykdommer, reproduksjonsforstyrrelser og osteoporose. Studier av sykdomsmekanismer vil være viktig for å stoppe økningen i disse sykdommene. I tillegg kan etniske forskjeller reflekteres både i sykdomsrisiko og behandlingsrespons, og det er behov for kunnskap om genetiske variasjoner i befolkningen for å gi et godt helsetilbud til alle. Prehospital behandling og håndtering av pasienter ved mottak i sykehus. I Norge har pasienter til dels lang transporttid og håndteres i et kaldt klima. Optimalisering av behandling i denne fase kan ha avgjørende betydning for behandlingsresultatet og her er det et behov for større evidensbasert kunnskap. Forskning på utdanning og profesjonsutøvelse. Fokus på forskningsbasert utdanning og profesjonsutøvelse innen helse og sosialfag er ikke tilstrekkelig ivaretatt. Det er behov for å 3

4 øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan vi utdanner personell samt på selve profesjonsutøvelsen. Kunnskapen som produseres vil kunne bidra til bedre og utdanning, bedre profesjonsutøvelse og derigjennom kvalitetsheving av tjenestene. Nevrobiologisk forskning og epidemiologisk forskning. Disse områdene er viktige forutsetninger for å drive behandlingsforskning. En videreføring av satsingen på disse områdene anbefales derfor. GENERELLE UTFORDRINGER I HELSE OG SOSIALFAGLIG FORSKNING I UH SEKTOREN Organisatoriske utfordringer Rekruttering til forskning og karrieremuligheter Til tross for en gunstig økonomisk situasjon i Norge, kan det være en utfordring både å rekruttere nye forskere og tilby karriereveier for mer etablerte forskere. Spesielt er overgangen fra postdoktor til fast stilling en utfordring. Det er dokumentert behov for forskningskompetanse og rekruttering til stipendiatstillinger innenfor medisin og helsefagene 1, samt sosialfagene. For å rekruttere i konkurranse med næringslivet og andre aktører, er det nødvendig å tilby tilfredsstillende lønn og arbeidsbetingelser, samt å synliggjøre karrieremuligheter. Karrieremulighetene etter avlagt doktorgrad er ikke lengre begrenset til akademia. Forskningskompetanse er også etterspurt i næringslivet og den offentlige sektor, og det er viktig at universitetene og høgskolene bidrar til å skape arbeidsarenaer for ph.d. kandidater, i samarbeid med eksterne aktører. Dette kan fremmes ved incentivordninger for samarbeid, økonomisk og ved samarbeid med næringsliv og andre eksterne aktører om ph.d. programmer. Driftsmidler til doktorgradsprosjekter er ofte begrenset og deles ut «flatt», mens det tas lite eller ingen hensyn til de reelle kostnadene. Det bør være en differensiering ved at ekstra driftsmidler tilføres høykostnadsprosjekter. Stipendiater bør i større grad rekrutteres inn i prosjekter som allerede er en del av veileders og forskningsgruppens pågående aktivitet, slik som det ofte er innen de mer naturvitenskapelige områdene. Dette vil kunne bedre gjennomstrømningen og støtte opp om institusjonenes strategi. En utfordring for UH sektoren er å beholde gode postdoktorer utover postdoktorperioden, fordi det ofte ikke er ledig faste stillinger. Muligheten for flere postdoktor perioder ved samme institusjon er for tiden begrenset utfra 4 årsregelen. Tenure track modellen har vært diskutert i fagmiljøene, men har hittil ikke fått stor oppslutning. En mulighet er å fortsette å tillate to postdoktor perioder ved ulike miljøer, eventuelt i utlandet, og i tillegg en periode som uavhengig forsker hvor en selv søker midler om et eget prosjekt, men knyttet opp mot et miljø. Parallelt med det, bør det satses mer midler til unge forskningsgruppeledere. 1 Omtalt i rapporten «Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020» (KD, UHR, januar 2012) 4

5 For å øke kompetansen og styrke rekrutteringen til forskningsledelse foreslås det å satse på program i forskningsledelse for ynge forskere. Flere institusjoner har en aldrende arbeidsstab der opptil % av personalet går av med pensjon innen 10 år. Det er viktig at Universitets og høgskolesektoren klarer å bruke denne overgangen på en strategisk måte i tråd med samfunnets framtidige behov for forskning og utdanning. Den tidligere ordningen med seniorstipend hvor institusjonen eller Norges forskningsråd betalte de siste 3 år av karrieren for å frigjøre midler til å ansette yngre i faste stillinger, bør gjeninnføres men med eksternt finansiert for ikke å belaste institusjonenes økonomi. Vellykket rekruttering til faste vitenskapelige stillinger blir også avhengig av forskningsandel av stillingen. Det er en utfordring særlig for høgskolene og de nye universitetene, hvor den KD finansierte forskningsandelen er 25 %, mens de vurderes etter de samme kriterier som de «etablerte universitetene», som har opp mot 50 % forskningsandel. Selv om de nye forskningsinstitusjonene i større grad tildeler forskningstiden basert på resultater, er det en utfordring å øke forskningsaktiviteten og dermed øke ekstern finansiering, som er en forutsetning for å øke tiden til forskning. Det anbefales at man etablerer programmer for å styrke strategisk forskning ved disse institusjonene og at man stiller høye krav til kvalitet. Ambisjonen på sikt bør være å ha felleskrav til fast tilsetning over hele UH sektoren, d.v.s. ph.d. kompetanse, og tilsvarende lik forskningstid. Dette vil bidra til forskningsbasert undervisning og et løft av forskningskvaliteten i Norge. Videre vil en slik ordning fremme mer utveksling av kompetanse mellom institusjonene. Kvinneandelen blant stipendiater er høy innenfor helse og sosialfagene, men det er fortsatt få kvinner i toppstillinger. Karriereløpet må tilpasses kvinners og småbarnsforeldres behov. For å opprettholde kontinuiteten i forskningen både for kvinnene selv og forskningsgruppene, kan det vurderes teknisk og administrativ støtte til gruppen i permisjonstiden, en undervisningsfri periode etter fødselspermisjon, eller fleksibel bruk av tidskonto ordningen for småbarnsforeldre. Det bør vurderes om det vil være formålstjenlig for kvinnelige stipendiater å få et ekstra halvt års forlengelse av stipendiatperioden etter en barnefødsel. Det kan være ønskelig med økt grad av internasjonal rekruttering, særlig på postdoktornivået og til faste vitenskapelige stillinger. Det bør være krav om at disse stillingene som hovedregel utlyses internasjonalt. Dobbeltkompetanseløp er i dag en realitet innen medisin, psykologi og odontologi. Erfaringene med denne ordningen er positive, og det foreslås en videre satsning på dette. Økonomiske og tidsmessige aspekter Helse og sosialfaglig forskning er heterogen når det gjelder finansieringsbehov og ressursbruk. Tung laboratorieforskning krever store tidsmessige og økonomiske ressurser. Klinisk og laboratoriebasert forskning krever ofte mer tid enn det som er allokert av enten institusjonen eller Norges forskningsråd. Også andre typer av forskning (f.eks. bruk av registerdata, randomiserte studier) kan være svært ressurskrevende. Ved tildelingen av driftsmidler til stipendiater, postdoktorer og høyere nivåer må prosjektenes reelle behov til driftskostnader legges til grunn. Det samme gjelder for tidsrammen til prosjektet. 5

6 Det er viktig at ordninger innen institusjonene er fleksible og muliggjør best mulig bruk av personale så vel internt som mellom enheter i forhold til å bruke vikarer. Nåværende nasjonale restriksjoner mot overtidsbetaling gjør det vanskelig til å skaffe kompetente vikarer i forbindelse med forskningstermin disse vikariatene har vært viktig praksis med tanke på rekruttering. De samme restriksjonene kan være skadelig for forskningsaktivitet ved andre typer av fravær (svangerskapspermisjon, sykefravær). Konsekvensene av disse restriksjonene bør granskes, og om nødvendig, bør regelverket endres til en mer konstruktiv og fleksibel ordning. Strukturelle aspekter Opprettelsen av forskningsgrupper har vært en vellykket satsing hvis publiseringsaktivitet og gjennomføring av doktorgradsprosjekter er brukt som mål. Som poengtert i NFRs 2011 evaluering av fagene, er det ikke nødvendig at en forskningsgruppe befinner seg innenfor et institutt, fakultet eller institusjon som en fast organisatorisk enhet, men kan omfatte lokale, nasjonale og internasjonale grupperinger. Slike konstellasjoner kan føre til en kvalitetsforbedring og bør også kunne konkurrere om forskningsmidler på lik linje med forskere og forskergruppe som er fysisk lokalisert ved en institusjon. Forskerskoler har hovedansvar for opplæringsdelen av forskerutdanning. Flere forskerskole er i dag organisert som nasjonale og internasjonale nettverk. Det bør satses mer for at flere går inn for en slik modell, ut over institusjons og regionale grenser. Finansiering og SAK flere aktører og finansieringskilder Forskning innen helse og sosialfag er primært finansiert av Norges forskningsråd (både programmer og FRIPRO), de regionale helseforetakene, departementene og direktoratene, og i mindre grad av UH institusjonene. FRIPROs bevilgningsprosent er alt for lav (<5 %) og i internasjonal sammenheng uforståelig. Flere har påpekt en ubalanse i Forskningsrådsystemet mellom programfestet forskning og «frie» prosjekter. Selv om årets «fellesløftet» har vært av stor betydning, har Norges forskningsråd gitt signaler om at budsjettnivået for FRIPRO de kommende årene vil gå tilbake til «det normale». Bevilgningsprosenten både i EUs rammeprogram, ERC programmene og ved National Institutes of Health i USA er betydelig høyere. Det bør vurderes om en viss prosent (f. eks. 15 %) av støtteverdige prosjekter bør innvilges. Gjennomgående trengs det større grad av forutsigbarhet i forskningsfinansiering for å bygge gode og sterke forskningsmiljøer. Etablering og opprettholdelse av god forskningsinfrastruktur for klinisk, lab og surveybasert forskning er derfor nødvendig. Det er også viktig at forskere sikres et minimum av driftsmidler fra institusjoner, så lenge de er ansatt for å forske. Søknader til store forskningsmidler er vanligvis en en trinnsprosess som ikke tillater forbedringer. Det bør vurderes om en to trinns prosess vil være mer formålstjenlig og 6

7 ressursbesparende på sikt for noen av forskningsprogrammene. Samtidig vil en slik prosess forutsette større grad av permanens i vurderingsstrukturen og bruken av fagfeller. Det bør settes av midler til mindre prosjekter. Dagens ordning favoriserer store prosjekter, samtidig som det kan siktes til mindre prosjekter som har viste seg å være ganske fruktbare. Små midler er også vesentlig for å drive pilotprosjekter i forkant av søknadsforberedelse til store prosjekter. Nærings PhD modellen kan tenkes utvidet til «Partnerskaps PhD», med samarbeid mellom UHR institusjoner og andre offentlige etater (f. eks. NAV, kompetansesentre mfl.). 2 Drifting av biobanker og helseregistre bør være en nasjonal oppgave, ikke institusjonens. Data fra helseregistre og biobanker bør være lett tilgjengelige til aktuelle forskningsmiljøer. Det bør vurderes om gaveforsterkningsordning bør gjenopprettes. Ordningen har tidligere gitt et verdifullt løft til forskningsfinansiering. Infrastruktur for helse og sosialfaglig forskning En forutsetning for å tiltrekke store midler (enten nasjonalt eller internasjonalt) er at forskere har adgang til en velfungerende infrastruktur som omfatter ikke bare en fysisk struktur (utstyr og fasiliteter), men også en fungerende teknisk administrativ struktur med kompetanse og kontinuitet i teknisk støttepersonale som bidrar i klinisk, lab og surveybasert forskning. Institusjonene selv bør påse at det finnes midlene til å holde laboratoriene gående selv på et lavt nivå («ticking over»), beholde sørvisavtaler på utstyr etc. Det bør bli økning i basisbevilgning til universitets og høgskolesektoren til etablering av god forskningsmessig infrastruktur, som igjen vil gjøre at en bedre kan konkurrere om eksterne forskningsmidler. Forskningsgrupper som skaffer stort dekningsbidrag bør belønnes. Her kan en kanskje se for seg at en god finansieringssirkel kan etableres. Gjennom dekningsbidrag får en ressurser til å bygge den tekniske og personellmessige støttestrukturen. Ved at denne infrastrukturen er på plass, kan de vitenskapelig ansatte bruke mindre tid på teknisk administrative funksjoner og oppgaver, og kan dermed få frigjort tid til å skrive nye søknader og øke publiseringsomfanget. Dermed kan en mer etablert permanens i hva de vitenskapelig ansatte bruker sin tid til gi et bedre og sikrere grunnlag for å skaffe ekstern finansiering som igjen legger økonomisk grunnlag for oppbygging og videreføring av nødvendig infrastruktur. Annen type belønning og bygging av sterke forskningsmiljø kan være at forskningsgruppene får tildelt en stipendiatstilling, II stilling og/eller blir bevilget øremerkede administrative resurser fra institusjonen. Forutsigbarhet og langsiktig forskning Langsiktig forskning er preget av uforutsigbarhet, ressurskrevende søknadsskriving og til dels tilfeldige prosesser og hendelser. Fem års tildelinger bør benyttes i større grad til 2 Omtalt i rapporten «Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020» (KD, UHR, januar 2012) 7

8 forskningsprosjekter hvor økonomisk stabilitet over en lengre periode er vesentlig for gjennomføring. Det bør vurderes om hele sektoren bør går over til en flerårs budsjettmodell for å øke forutsigbarhet, og ikke minst legge til rette for longitudinelle og prospektive studier, som er så viktig for helse og sosialfaglig forskning. Internasjonalisering Noen miljøer innenfor helse og sosialfagene er på topp internasjonalt nivå. Det bør satses på en investering i og økning av kvaliteten også av de «nest beste» miljøene. Internasjonalisering innebærer samarbeid med gode forskningsgrupper i andre land. Stadig nye krav til formelle samarbeidsavtaler i forbindelse med søknadsskriving kan virke hemmende, særlig i oppstartsfasen eller ved pilotprosjekter. Det er viktig å anerkjenne at mye fruktbart samarbeid er uformell, og det bør ikke hindres. Incentiver Det er blandede erfaringer når det gjelder dagens incentivsystem for vitenskapelig publisering og hvordan den er anvendt på institusjonsnivå. I den forbindelsen vises det til UHRs initiativ når det gjelder behovet for evaluering av ordningen. Det er viktig at et fremtidig incentivsystem er i tråd med overordnete forskningspolitiske føringer om samarbeid samt krav til høy kvalitet i norsk forskning og formidling (publisering). Fordelingsmodellen for incentivmidler som tildeles institusjoner ved doktorgrader kan virke urimelig i noen tilfeller og bør evalueres. Dette gjelder særlig fordeling med gradsgivende institusjoner (oftest universiteter) og institusjoner hvor selve doktorgrads arbeid utføres. 8

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Handlingsplan for NFE samisk

Handlingsplan for NFE samisk Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen

Detaljer

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Rektor Sigmund Grønmo Forskerforbundets forskningspolitiske seminar Oslo 22. november 2011 Handlingsrom for forskning

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Det er tre sentrale aktører i et Nærings-ph.d.-prosjekt: Bedriften, kandidaten og universitetet som gir graden.

Det er tre sentrale aktører i et Nærings-ph.d.-prosjekt: Bedriften, kandidaten og universitetet som gir graden. 1 Det er tre sentrale aktører i et Nærings-ph.d.-prosjekt: Bedriften, kandidaten og universitetet som gir graden. Bedriften vil: øke sin forskningsbaserte kompetanse og sin fremtidige innovasjonsevne og

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Innspill til Forskningsrådets policy 2016-2020: Rekruttering og karriereløp for forskning

Innspill til Forskningsrådets policy 2016-2020: Rekruttering og karriereløp for forskning Akademiet for yngre forskere C/O Det Norske Videnskaps-Akademi Drammensveien 78 0271 Oslo kontakt@akademietforyngreforskere.no Oslo, 10. februar 2016 Norges forskningsråd Avdeling for strategi og analyse

Detaljer

Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene

Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene 1 Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU KDs innspillkonferanse 8. desember 2008 2 Sats på forskning som en investering i framtidig

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Teknas politikkdokument om helse VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Teknas politikkdokument om helse VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Teknas politikkdokument om helse VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE 23.03.2017 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Politikkdokument om helse Tekna mener at: Norge skal ha en offentlig finansiert helsetjeneste,

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2013/5706 Dato: 29.11.2013 Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Utlysning av støtteform 1 Posisjonering til stor ekstern støtte i løpet av tre år.

Detaljer

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2016-2018 Hovedmål: Det medisinske fakultet skal være et internasjonalt ledende fakultet med en aktiv likestillingspolitikk for kjønnsbalanse

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Nærings-ph.d. Norsk Biotekforum september 2010

Nærings-ph.d. Norsk Biotekforum september 2010 Nærings-ph.d. Norsk Biotekforum september 2010 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres

Detaljer

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 11.2.2013 Jesper W. Simonsen Dialogmøtet 2012 Etableringen av en egen

Detaljer

Flere aktive og sunne år - forskning for sunn aldring. Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, Avdelingsdirektør Mari Nes

Flere aktive og sunne år - forskning for sunn aldring. Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, Avdelingsdirektør Mari Nes Flere aktive og sunne år - forskning for sunn aldring Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, 14.11.2013 Avdelingsdirektør Mari Nes Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Antall årsverk vitenskapelige stillinger 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Private VH Statlige VH

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Hva skal vi snakke om? Utfordringen Forslag til mål og innretning for ny satsing Innspill fra

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

FORSKER- UTDANNINGEN

FORSKER- UTDANNINGEN FORSKER- UTDANNINGEN UiB skal tilby forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet i alle fagmiljøer. Forskerutdanningen skal legge til rette for forskning av høy faglig og etisk standard. UiBs ph.d. kandidater

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Sveinung Skule Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Kampen om talentene. Forskningspolitisk seminar 14. november 2017 Hovedtemaer Behovet for forskerutdannede

Detaljer

Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag Torsdag 8. november kl på Kjeller, rom KC239

Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag Torsdag 8. november kl på Kjeller, rom KC239 Dato: 08.11.2012 Vår ref.: 2012/2484 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: ref. Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag Torsdag 8. november kl. 12-16 på Kjeller, rom KC239

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Utfordringer for og til UH-sektoren. Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010

Utfordringer for og til UH-sektoren. Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010 Utfordringer for og til UH-sektoren Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. november 2010 Politikkutfordringene Strukturutfordringene Styringsutfordringene Ledelsesutfordringene 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Biologi, medisin og helse: To oppfølgingsutvalg, hhv biologi- og helserettet Siv Mørkved (leder) Per Magnus Jon

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU 1 HOD KD 2 Det integrerte universitetssykehuset? Bygningsmessig

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Forskningsrådet dialogmøte med høgskolene 2015 FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for Samfunn og helse Lysaker 10. februar 2015 Har tidligere snakket for

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING

FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING INNSATSOMRÅDER FOR UiBs SATSING PÅ FORSKERUTDANNING 2016 2022 HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Introduksjon om valgfri fordypning 1 og mastergrad i den reviderte studieplanen i Tromsø

Introduksjon om valgfri fordypning 1 og mastergrad i den reviderte studieplanen i Tromsø Studentseminar - Samisk legeforening Tromsø 13. november 2014 Introduksjon om valgfri fordypning 1 og mastergrad i den reviderte studieplanen i Tromsø Finn Egil Skjeldestad Leder Vitkom Seksjon for utdanningstjenester

Detaljer

Arbeidsgruppe: Kostnadsberegning og finansiering av veiledning og opphold ved gradsgivende UH-institusjon Nasjonal arbeidsgruppe oppnevnt av UHR

Arbeidsgruppe: Kostnadsberegning og finansiering av veiledning og opphold ved gradsgivende UH-institusjon Nasjonal arbeidsgruppe oppnevnt av UHR Arbeidsgruppe: Kostnadsberegning og finansiering av veiledning og opphold ved gradsgivende UH-institusjon Nasjonal arbeidsgruppe oppnevnt av UHR Økonomiavdelingen Kirsti R. Aarøen 10/12-2015 AGENDA Bakgrunn,

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsstyret 93/16 25.08.2016 Dato: 08.08.2016 Arkivsaksnr: 2016/5453 Handlingsplan for forskerutdanningen Henvisning til bakgrunnsdokumenter Styresak 5/16, Universitetet i

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB

94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB US-SAK NR: 94/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/913 94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen

Detaljer

Årsplan for UHRs forskningsutvalg 2013

Årsplan for UHRs forskningsutvalg 2013 Årsplan for UHRs forskningsutvalg 2013 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av UHRs styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for UHRs

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER

FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER Godkjent av instituttstyret 05.06.2008 1 Bakgrunn Styret ved Farmasøytisk institutt besluttet i sitt møte 18.10.2007 å oppnevne en komité som fikk

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 17.09.08 Fra: Dekan Saksbehandler: Gunnhild Oftedal Sak: 22/08 Endring av fremtidig satsningsområde Forslag til vedtak:

Detaljer

Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE

Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE Prodekanmøte 13.10.2015 Nye forskningsprogram i Forskningsrådet Hvordan implementere brukermedvirkning, og hva legges i begrepet nytte av forskningen? Litt om kriteriene Avdelingsdirektør Jannikke Ludt

Detaljer

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN 2011-2013 1. Innledning Helseforskning er viktig for å fremskaffe ny kunnskap og bidra til økt kompetanse, slik at helsetjenesten blir mest mulig kunnskapsbasert. Alle

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Helsefak 2020: Framtida blir hva vi gjør den til! Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 (Helsefak 2020) formulerer tematiske

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016 POLICY FOR BRUK AV POSTDOKTORER VED DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer